Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd ...Hele bilaget er en annonse utgitt av...

HAVBYEN BERGEN

MED SJØMAT PÅ MENYENSIDE 16

BYRÅDSLEDER- KANDIDATENE: VIL SATSE PÅ HAVETSIDE 8

BLI MED STATSRAADEN PÅ JORDOMSEILINGSIDE 10

Med kurs for fremtiden

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd

prosjektleder og salg: Torgeir Dahl, [email protected] tekst: Kjell Jørgen Holbye

grafisk form: Jessica Nystrøm

omslagsfoto: Eirik Sørstrømmen

trykk: Polaris Trykk

repro: Stibo Media, Sverige

Hundskinnveien 96 | 1711 Sarpsborgwww.markedsmedia.no

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Bent Mattis Omdal, tlf.: 412 89 777

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til:

Næringspolitisk sjef Atle [email protected].: +47 995 16 511www.bergen-chamber.no

2

Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv i august 2019.

- makes you visible

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

jømat, shipping og offshore energi er norske næringsklynger i verdensklasse, og Bergen er det eneste stedet hvor alle disse er tungt representert. Det gjør Ber-gen til havbyen. Samlet utgjør

disse blå klyngene en «Ocean Industry» - en superklynge som genererer enestående kunnskap og innovasjon. Det betyr mye for byen og regionen, og det betyr mye for en hel verden som er avhengig av at havet høstes på en bærekraftig måte. Statsminis-ter Erna Solberg valgte da også Bergen da startskuddet gikk for regjeringens inter-nasjonale havstrategi.

Havbyen Bergen inkluderer også sterke be-drifter og fagmiljøer i nære kystkommuner. Regionens sammensatte kompetanse gir unike fortrinn i det grønne skiftet på veien mot fornybarsamfunnet. Innovative løsnin-ger innen havbruk, elektrifisering av skip og offshoreinstallasjoner vil være avgjø-rende bidrag fra Bergen og Vestlandet. Her har vi også naturgitte forutsetninger for å bli best i verden på havvind, i pakt med den globale omstillingen til bærekraftig energi.

Flere av verdens største og ledende selska-per innen akvakultur har sine hovedkonto-rer i Bergen. Sjømatklyngen i bergensregio-nen representerer 18000 ansatte. Mer enn 1000 havforskere gjør dessuten Bergen til et av klodens ledende marine kompetanse-miljøer. Bergen har også noen av verdens sterkeste marine forvaltningsmiljøer. Rundt alle disse vokser små og store selskaper frem, preget av gründerånd, innovasjons-lyst og høyteknologisk kunnskap.

Norge ligger helt i teten når det gjelder bæ-rekraftige metoder for dyrking av havet. Sjømatnæringen har sine utfordringer, som lakselus og rømt oppdrettsfisk. Nettopp derfor er våre forskningsmiljøer så viktige. Og nettopp derfor er det så viktig at vår tek-nologikunnskap fra shipping og olje og gass tas i bruk for å finne nye løsninger. Dette krever tett samspill mellom næringen, forskings- og forvaltningsorganene og poli-tiske myndigheter.

Utenfor kysten av Vestlandet har vi Europas beste vindressurser. Det kan gi oss bære-kraftig energi som produserer 100 ganger

mer enn det norsk vannkraft gjør i dag. Det vil også skape betydelig flere arbeidsplasser for norske aktører enn vindmøller på land gjør. Norge er allerede blant de beste på produksjon av offshore understell som også kan benyttes til vind, og vi har shipping-kompetanse til å betjene anlegg i Nordsjø-en. Derfor bør våre myndigheter ta inves-teringen med et demoanlegg for havvind langs norskekysten i samarbeid med et av de store selskapene som allerede produserer havvind, som Aker Solutions eller Equinor.

Folk flest vet for lite om havets betydning for vår fremtid. Vi håper dette magasinet kan få frem resultater og muligheter i våre blå næringer. Vi har plass til flere på laget som utgjør havbyen!

DERFOR ER BERGEN HAVBYEN

S Norge bør ta investeringen med et demoanlegg for havvind.

Marit WarnckeAdministrerende direktørBergen Næringsråd

2


– Målet er å hindre plast på avveie og finne måter vi kan utnytte plasten bedre på innenfor en sirkulær økonomi, sier di-rektør Kjetil Smørås.

– Vi har gjennomgått vår bruk av plast og gjort endringer for å belaste miljøet mindre, forteller han.

Blant annet har gruppens hoteller byttet ut all engangsemballasje til såpeproduk-ter med glassflasker. Ikke nok med det, men, den nye såpen kommer fra Fitjar Så-pekokeri, og representerer både kortreist kvalitet og regionalt næringsliv.

– Gjestene er fornøyde med et lokalt kvalitetsprodukt, og vi selger også såpen i hotellresepsjonen. Det er blitt et populært tilbud, sier Smørås. Men miljøengasje-mentet stanser ikke der.

– En av de mest spennende endringene vi har gjort, er å erstatte kraftige rengjø-ringsmidler med ozonvann, sier Smørås.

– Ozonvann er vann tilsatt gassen ozon. Dette er minst like effektivt til ren-gjøring som tradisjonelle rengjøringsmid-ler, men påvirker ikke miljøet. Det er bra for omgivelsene, gjestene våre og, ikke minst, rengjøringspersonalet som har fått en helt ny hverdag, sier han.

– Dessuten er vi opptatt av kortreiste råvarer i våre restauranter og spisesteder og dyrker blant annet bær, grønnsaker og urter i hagen ved Villa Terminus.

Den tradisjonsrike hotellbedriften feirer hundreårsjubileum senere i år. Det som begynte med det hyggelige familiehotellet Augustin, er blitt til fem hoteller – alle

med unik profil og sin egen historie: Nye Grand Terminus, Augustin, Villa Termi-nus, Zander K og Bergen Børs.

– Det var min oldefar som startet med hotelldrift i Bergen, så jeg representerer fjerde generasjon, sier Kjetil Smørås stolt. Siste skudd på stammen er Bergen Børs som også er bedriftens mest eksklusive overnattingssted på det tradisjonsrike Fisketorget.

– Bergen Børs har Bergens beste belig-genhet og er en juvel av et designhotell huset i en gammel og tradisjonsrik byg-ning. Det passer De Bergenske godt, sier Smørås.

I anledning hundreårsjubileet er også tradisjonsrike Grand Hotell Terminus gjenåpnet som Nye Grand Hotel Termi-

nus. Hele hotellet har vært gjennom en omfattende renovasjon, og innredning og bad er skiftet i hele bygningen. Hotellet gjenåpnet i mai, og gjestene liker det de ser.

– Grand Hotel Terminus er Bergens egne, klassiske hotell og har en historie ulik andre hoteller i Bergen. Nå kan vi til-by et oppgradert hotell med topp moderne standard i kombinasjon med tradisjonen som sitter i veggene. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å feire hundreårsjubi-leum på, sier en fornøyd direktør.

Hundreåring med miljøengasjement

Med fem av Bergens mest unike hoteller er De Bergenske en familieeid hotellfamilie. Nå er hundreårsjubilanten med på å bekjempe plastforsøplingen gjennom prosjektet Plastsmart.

De Bergenske ivaretar miljøet – blant annet med egen byhage og egne bikuber med 120 000 bier som produserer årsforbruket av honning til hele hotell- og serveringsfamilien.

3


issel Rogne holdt sin første års-tale i juni i år. På samme måte som sentralbanksjef Øystein Ol-sen analyserer de økonomiske perspektivene i sin årstale, tar Sissel Rogne for seg utviklings-

trekk, konflikter og faremomenter relatert til havet, i sin.

Gjennom denne talen ønsker hun å starte en samtale om konsekvensene av det vi mennesker holder på med til lands og vanns,

som har stor betydning for havets mange viktige roller. Havforskningsdirektøren me-ner bærekraftig forvaltning vil bety at vi må ta noen grep for omstilling som kommer til å gjøre «vondt» om vi skal greie å nå målene vi har satt.

– Havet er ikke bare et oljefat og et mat-fat. Havet spiller en svært viktig rolle for klimaet og miljøet vårt. Havet er som den en av klodens lungelapper. Ikke bare skjer halvparten av verdens oksygenproduksjon

MELLOM OLJEFAT OG MATFAT UTPÅ HAVET

– Skal vi ta bærekraft på alvor, kan vi ikke fortsette som før, mener havfors-kningsdirektør Sissel Rogne. Hun vil øke folks bevissthet om havets tilstand.

Ett av grepene er en årstale som setter utviklingen i havet i perspektiv.

Si havet, havet er også jordens termostat og har tatt opp i seg brorparten av den siste tids oppvarming, sa Rogne i årstalen.

Helhetlig – også om oljeMålet er å bruke Havforskningsinstituttets enorme kunnskapsbase om hav og kyst til å gi en tydeligere stemme i formidling av kunnskap og råd om havforvaltning. Det gjelder også i kontroversielle saker som norsk olje- og gassvirksomhet i sårbare områder der konsekvensene kan bli store eller langvarige. Et av grepene er en helhet-lig gjennomgang av alle effektene av norsk petroleumsvirksomhet på økosystemene i havet.

– I motsetning til tidligere uttalelser, ser vi ikke bare på den mulige lokale ef-fekten av tillatelsene, men påpeker at pe-troleumsaktiviteten på norsk sokkel har konsekvenser for det globale klimaet, sa Rogne i talen.

Hun mener vi bør kunne gjøre noe med det som er menneskeskapt av klimaendrin-ger. For å få en god omstillingsprosess for samfunnet vårt, er det vesentlig at vi får mer tid til omstillingen med trygge økono-miske rammer.

Fare for varig endringFor endringene skjer fort og gir seg store ut-slag i nordområdene.

– I Barentshavet spesielt, men også i Norskehavet og i Nordsjøen, ser vi at ha-vet forandrer seg – vi er i en risikosone – og klimaet endres raskere på vår halvdel av kloden. Dette kan gi store økonomiske konsekvenser. Det er dramatisk når varme økosystemer har krabbet nordover på få år og med en fire ganger høyere hastighet enn forutsatt. Klimamodellene våre viser at det ikke er sikkert at vi fortsatt får vinteris i Barentshavet. Gleden over den store torske-bestanden kan bli kortvarig, fortsatte hun i årstalen.

Om det ikke lenger dannes vinteris i Pol-havet, kan det bli en betydelig og varig end-ring som ikke nødvendigvis er reversibel.

– Det kan gi virkelig store klimaendrin-ger, noe som vi ikke har opplevd før. Dette er det berømte «tippepunktet» i Artkis, sa Rogne.

Mer kyst og oppdrettSelv om havområdene var tema for den første årstalen, betyr ikke det at kysten og hvordan den påvirkes av oppdrett, gruve-drift og andre aktiviteter er uviktig.

– Utfordringene er store – også her, sa havforskningsdirektøren.

Men blant alt som haster, er det noe som haster mer. Derfor ble det hav og grunnla-get for god havforvaltning som ble fokus i den første havtalen.

Havforsknings- instituttetEt av de største marine forskningsinsti-tuttene i Europa med ca. 1000 ansatte.

Landsdekkende med hovedkontor i Bergen, forskningsstasjoner i Tromsø, Flødevigen, Austevoll og Matre og feltstasjoner i Porsanger, Rosendal og Etne.

Undersøker livet i havet ved hjelp av sju forskningsfartøyer, en rekke innleide fiskebåter og utstrakt jobbing i felt langs hele kysten.

Gir råd om høsting av ca. 80 fiskebe-stander.

Undersøker ca. 13 000 oppdrettsfisk for ulovlige og uønskede stoffer årlig.

SAMTALE: Havforskningsdirektør Sissel Rogne vil starte en samtale om konsekvensene av det vi mennesker holder på med til lands og til vanns.

4

Design: Kom

munikasjonsavdelingen, U

iB / Foto: Jeffrey Ham

ilton, Unsplash

Havet har alltid vært viktig for Vestlandet og Norge.Nå er det vi som er viktige for havet. Universitetet i Bergen er stolte av at vår marine forskning er med på å skape en mer bærekraftig fremtid. uib.no

Kunnskap som former samfunnet

Maritime Bergen, med samarbeidspartnere, inviterer til en innholdsrik uke på Statsraad Lehmkuhl. Vi byr på frokostmøter, seminar, debatter, quiz og kveldsarrangement! Sea loungen er åpen hele uken med muligheter for forfriskninger.

Dørene åpner 30 minutter før arrangement med enkel servering – ikke gå glipp av noe!

MANDAG 12. AUGUST

12.00–13.00DET ER DEJLIG Å VÆRE VINDMØLLE I DANMARK Arr. Bjerkenssenteret/UiB og Nansensenteret

14.00–15.00 PLASTSMART – HVORDAN STANSE PLAST PÅ AVVEIEArr. Bergen Næringsråd og British Embassy in Oslo

15.00–16.00 HVA KAN VI SKAPE I HAVET I FREMTIDEN? Arr. Bergen Næringsråd

19.30–20.30 UNGDOMSPARTILEDERNE VARMER OPP TIL DEBATT

21.20–23.00 HOVEDPARTILEDERDEBATTEN VISES PÅ STORDEKK

TIRSDAG 13. AUGUST

08.30–09.30HURTIGBÅTARMILJØTEKNOLOGI I NYE ANBOD Arr. NCE Maritime CleanTech

08.30–10.30VEIUTBYGGING I ET BÆREKRAFTIG PERSPEKTIV Arr. Telenor Maritime, GCE NODE, Nye Veier, NTSC

09.00–10.30REGIONER I OMSTILLING:HVORDAN JOBBE SAMMEN FOR ENDRING OG INNOVASJON?Arr. Agder Fylkeskommune, NHH og PwC

10.30–12.00LOKAL VERDISKAPNING OG SAMARBEID. HVILKE MULIGHETER GIR VEKSTEN I CRUISETRAFIKKEN?Arr. Carnival corp

11.00–12.00HVA ER POTENSIALET I FLYTENDE HAVVIND? Arr. Bergen Næringsråd og PwC

11.00–13.30NORSK HAVBRUK MOT 2050 Arr. Tryg og PwC

13.00–14.30HVORDAN SKAPE INNOVASJON I REISELIVSNÆRINGEN? Arr. Eid kommune, Selje kommune og PwC

13.30–14.30MER MAT FRA HAVET TIL VERDENS VOKSENDE BEFOLKNING?Arr. Universitetet i Bergen

14.00–16.00ELEKTRIFISERING OG AUTOMATI-SERING AV OFFSHORENÆRING Arr. Telenor Maritime, GCE NODE og NTNU

15.00–16.30GRØNN KONKURRANSEKRAFT – HVOR STÅR NORGE? HVOR GÅR VI? Arr. Norge 203040

16.30–17.30FLEIP ELLER FAKTA I SJØMATBRANSJENArr. Bergen Næringsråd

16.30–18.00GRØNARE CRUISEFARTI ALLE NORSKE FJORDARArr. NCE Maritime CleanTech

17.00–18.30FRA ROBÅT TIL ROBOT – MARITIM KARRIERE OG KOMPETANSE I EN DIGITAL FREMTID Arr. Norsk Sjøoffisers Forbund og Norges Rederiforbund

18.40–19.30PODCAST MED LAHLUM & LYSBAKKEN

19.30–01.00STUDENTKVELD PÅ STATSRAAD LEHMKUHL Arr. NSO og ANSA

ONSDAG 14. AUGUST

08.30–10.00HYDROGEN OG INFRA-STRUKTUR LANGS KYSTEN Arr. NCE Maritime CleanTech

09.00–10.00UIB FROKOSTDET FLERSPRÅKLIGE GULLETArr. UiB og Fargespill

09.00–10.30HVORDAN UTVIKLE INNBYGGER-TJENESTER SOM FAKTISK FUNKER?Arr. Stad kommune og PwC

10.30–12.30HAVVIND – BEHOV FOR EN NASJONAL STRATEGI FOR Å UTVIKLE EN EKSPORTRETTET LEVERANDØRINDUSTRIArr. Telenor Maritime, GCE NODE

11.00–12.00FORNYBAR ENERGI OG MILJØ. GLOBAL GEVINST – LOKAL BELASTNING? Arr. BKK og WWF

11.30–12.30KAN TEKNOLOGIEN LØSE VERDENS BEHOV FOR OMSTILLING? Arr. Universitetet i Bergen

13.30–15.30BÆREKRAFT OG CRUISE– ET FELLES ANSVAR FOR SKIP OG LAND Arr. Carnival og Bellona

14.00–16.00DIGITALISERING OG BÆREKRAFT– NÆRINGSLIVETS STØRSTE MULIGHETER OG UTFORDRINGER. HVORDAN LØSE DE? Arr. Telenor Maritime, GCE NODE

15.00–15.40SIKKERHET TIL HAVS - HVA GJØR VI NESTE GANG ET CRUISESKIP ER I HAVSNØD?Arr. Høgskulen på VestlandetDebattleder: Ola M. Rydje, Dagbladet

15.50–16.30POLITIKERE BØR SNAKKE MER ÆRLIG OM BÆREKRAFTArr. Høgskulen på VestlandetDebattleder: Ola M. Rydje, Dagbladet

16.00–18.00DEBATT OM REGJERINGENS HANDLINGSPLAN FOR GRØNN SKIPSFART - POLITISK OG NÆRINGSLIVSDELTAKELSE Arr. Grønt Skipsfartsprogram, Norges Rederiforbund, Kystrederiene, Norske Havner, Norsk Industri og Energi Norge

21.00–22.00 RETORIKKBINGO Arr. UiB

TORSDAG 15. AUGUST

09.30–10.30HVORDAN BEKJEMPE DATASKURKENE? ALLE FRYKTER DATAKRIMINALITET, MEN HVORDAN KAN VI HOLDE CYBERKRIMINELLE UNNA? Debatt med Tryg, NITO og NORSIS

10.00–12.00ÅPENT SKIP: TRYG INVITERER TIL DEMONSTRASJON AV LIVBØYEN, KONKURRANSER OG PREMIER.

12.00–13.30EL-VANNBUSS I BYBASSENGA- BRUK SJØVEGENArr. NCE Maritime CleanTech

13.00–14.30FYLL OG FART DREPER PÅ SJØEN – TILTAK NÅ! INNLEDNING OG DEBATT Arr. Tryg

6


Har du ein idé?

Er du på jakt etter ein stad der ideen din kan vekse og trivast?

Komande Bjørnafjorden kommune er ein ja-kommune med mangfaldig næringsliv, aktiv gründerpark, veksande innovasjonsmiljø og ledig næringsareal. Om kort tid står nye E39 ferdig, og gir reisetid på berre 15 minutt til Bergen sentrum.

INTERESSERT?Ta kontakt med næringssjef Elin Bryn Thorsen på tlf 99 34 51 08, eller send ein e-post til [email protected].

→ bjornafjordenkommune.no → lyseparken.no→ bjornafjordennaringsrad.no→ visitbjornefjord.no

Bjørnafjorden kommune

Har du ein idé?

Er du på jakt etter ein stad der ideen din kan vekse og trivast?

Komande Bjørnafjorden kommune er ein ja-kommune med mangfaldig næringsliv, aktiv gründerpark, veksande innovasjonsmiljø og ledig næringsareal. Om kort tid står nye E39 ferdig, og gir reisetid på berre 15 minutt til Bergen sentrum.

INTERESSERT?Ta kontakt med næringssjef Elin Bryn Thorsen på tlf 99 34 51 08, eller send ein e-post til [email protected].

→ bjornafjordenkommune.no → lyseparken.no→ bjornafjordennaringsrad.no→ visitbjornefjord.no

Bjørnafjorden kommune

Hva gjør Bergen til Norges havby nummer én?

Bergen er Bergen på grunn av havet. Det historiske Bergen er omkranset av fjell, og opp gjennom historien er det sjøen og havet som har knyttet oss til omverdenen – både nord- og vestover. Det har skapt en særegen kultur som gjør at næringslivet her lykkes – med et internasjonalt vidsyn og en evne til å se og gripe mulighetene. I dag har vi en unik miks av bedrifter, gründere og fors-knings-, utdannings-, og forvaltningsmil-jøer innenfor hav, sjømat, skipsfart, verft og leverandørindustri. Alt dette gjør i sum Bergen til Norges havby nummer én!

Hvilken rolle vil marine næringer spille for Bergen i fremtiden?

Marine næringer har et enormt potensial, og jeg vil spesielt trekke frem sjømat. 70

prosent av jordoverflaten er dekket av hav, men bare 2 prosent av det vi spiser, kommer fra havet. Sjømatnæringen vår er allerede verdensledende, og verdens største sjømat-selskaper har hovedkontor i Bergen.

Vår region har både kompetansen og menneskene som skal til for å øke bærekraf-ten, verdiskapingen, skape flere arbeids-plasser og ikke minst løse miljøutfordringe-ne i de marine næringene. Kombinasjonen av verdensledende næringsaktører og ver-densledende forskningsmiljøer er nøkkelen som vil sikre at vi lykkes med å utvikle hav-byen Bergen og Norge som marin stormakt.

Hva vil et byråd ledet av Ap gjøre for å stimulere utviklin-

gen av den maritime sektoren?Det er staten som sitter på de største og

viktigste virkemidlene, og i dag har vi enregjering som sitter passiv og lar mulighe-tene fare forbi, som med havvind. Lokalt sitter vi ikke på den kapitalen som skal til for å utvikle industrien, men jeg har tatt til orde for etableringen av et statlig selskap for havvind med hovedsete i Bergen.

Lokalt kan vi stimulere og legge forhol-dene til rette for utvikling gjennom for ek-sempel å stille krav til nullutslipp i fergesek-toren. Verftene på Vestlandet har allerede levert nullutslippsskip for persontransport, og vi mener at vi nå må stille krav om lavut-slippsteknologi i flere typer skip.

Som kommune ønsker vi å bidra til at klyngene lykkes – ikke minst de marine og maritime klyngene. Dette byrådet har ryd-det opp i en langvarig konflikt rundt Bergen Havn, og vi legger nå til rette for en flytting av havnen. Samlokalisering av den marine

Byrådsleder i Bergen og Aps byrådslederkandidat til kommunevalget 2019.

ROGER VALHAMMER (AP)

klyngen i et pulserende miljø midt i byen vil skape synergier. Vi legger til rette for at kunnskapsmiljøene blir samlokalisert, og det vil styrke miljøet for fremtiden.

Hvilke muligheter peker seg ut som spesielt viktige i Bergen

som havby?Bergen er havets Silicon Valley, der ver-densledende forsknings-, utdannings- og forvaltningsmiljøer samspiller med næ-ringslivet. Byen er stor nok til å romme vir-kelig store bedrifter og fremragende kom-petansemiljøer, men samtidig liten nok til å skape tette og sterke miljøer. En perfekt størrelse.

Med den viktige rollen havet ser ut til å få i tiårene som kommer, tror jeg mulighe-tene for en havby som Bergen er uante. Vi skal utnytte og bygge videre på de sterke miljøene og næringene vi har, samtidig som vi må bygge nye næringer på toppen. Her vil jeg særlig peke på flytende havvind, der mulighetene ligger til rette for å skape et nytt industrieventyr i Norge. Skal vi lyk-kes med dette, trenger vi en aktiv stat som går foran og tar risiko og bidrar til en mod-ning av industrien, slik at kostnadene ved denne typen teknologi blir redusert, og vi kan begynne å produsere fornybar energi i stor skala. Dette er en mulighet vi bare ikke kan la gå fra oss.

Hvordan er Bergen som maritim by rustet for det grønne skif-

tet?Paris-avtalen setter rammene. Norges og Bergens kompetanse innen olje og gass gir oss en veldig sterk posisjon når det gjelder utviklingen av nye industrier og ny tekno-logi, spesielt flytende havvind. På samme måte som med vannkraften og oljen, kan det bli et nytt energieventyr, og det vil sam-tidig stå helt sentralt i oppnåelsen av kli-mamålene.

I tillegg til det jeg har nevnt, skal utslip-pene fra skipsfarten kuttes med 50 prosent innen 2050. Det betyr at gamle lasteskip skal byttes ut, og de nye skipene skal byg-ges. Grønn skipsfart vil skape mange spen-nende arbeidsplasser i årene som kommer. Det er viktig å se mulighetene i det grønne skiftet – de er større en begrensningene. Bergen skal ha den beste kompetansen og teknologien på dette feltet i årene som kom-mer.

I mindre skala har Arbeiderpartiet tatt til orde for en blå bybane til sjøs, som nå blir utredet. Vi vil flytte persontransport fra øyene utenfor byen fra bil til utslippsfrie hurtigbåter. Det vil bidra til mindre veitra-fikk og passer godt for bergensernes tette forhold til hav og sjø.

1

2 3

5

4

RIVALER MED FELLES TRO PÅ HAVBYEN

8


Hva gjør Bergen til Norges havby nummer én?

Bergen har en nesten tusen år lang sjøfarts-historie, som knutepunkt for Norges handel med kontinentet. Dette har skapt en kultur av driftighet og omstillingsevne som lover vel-dig godt for fremtiden. Bergens-rederne var for eksempel de første til å gå fra seil til motor, lenge før de tenkte det samme i Arendal.

Rederne er ryggraden i den maritime næringen. Skal man jobbe på havet, tren-ger man skip, enten det er for olje og gass, transport, subsea mining eller havvind. I dag er 40 prosent av den norskeide handels-flåten kontrollert av Bergens 25 rederier, det gjør byen til en global stormakt på havet.

Hvilken rolle vil marine nærin-ger spille for Bergen i fremti-

den?Jeg tror den vil få enda større betydning

enn den har hatt til nå, fordi en voksende befolkning vil trenger mer mat. Store deler vil komme fra havet, også fra større dyp enn vi jobber på i dag. Her i Bergen har vi lokale leverandører som utvikler nye pro-dukter basert på alger og plankton, og den eksisterende oppdrettsnæringen har en lys fremtid når luseproblemene blir løst.

Andre felt, som subsea mining, er på be-gynnerstadiet, men vil få enorm betydning. Sjeldne jordmetaller som er helt essensielle komponenter i for eksempel mobiltelefoner, finnes i ekstremt begrensede forekomster på landjorda, men Universitetet i Bergen har kartlagt at det finnes i større mengder på havbunnen. Det må være vår ambisjon å gjøre dette til et globalt teknologieventyr. Inntjeningen kan til og med bli stor nok til å bidra substansielt til å erstatte inntektene fra olje og gass, selv om gass vil være i bruk i mange år fremover.

Hva vil et byråd ledet av Høyre gjøre for å stimulere utviklin-

gen av den maritime sektoren?Aller først vil vi stille krav til cruisenærin-gen om grønn, utslippsfri teknologi. Vi sier ikke nei til cruise, og tar gjerne imot gjes-tene, men det må skje uten forurensning. Ja til cruise – men landstrøm og utslippsfri havn som ambisjon.

Den nye havnen i Ågotnes vil også være et viktig bidrag for å legge til rette for smar-te og autonome skip. Med en topp moderne havn og stadig økende godsmengde vil vi kunne flytte mer gods over på utslippsfri skipstransport. Generelt sett er vi opptatt av å legge forholdene til rette for etablering og ikke minst boliger og utdanningstilbud. Vi skal også sørge for at Bergensskolen er en skole som gir elevene det kunnskapsgrunn-laget de trenger for å utvikle ny, grønn tek-nologi som vi skal leve av i fremtiden.

Høyres byrådslederkandidat til kommunevalget 2019.

HARALD VICTOR HOVE (H)

Hvilke muligheter peker seg ut som spesielt viktige i Bergen

som havby?Her vil jeg igjen si subsea mining. Vi har et kompetansemiljø på et havuniversitet i ver-densklasse – og har rederier som er i stand til å hente ut verdiene. Jeg er også glad for at Utsira er blitt konsesjonsområde for hav-vind. Gjennom BKK skal vi utvikle en helt ny infrastruktur for kraft produsert i havet – og den kraften vil i seg selv bli en motor for grønn utvikling, en viktig inntektskilde og jobbskaper. Her må kommunen ta et tyngre ansvar enn den har gjort til nå.

Hvordan er Bergen som maritim by rustet for det grønne skif-

tet?Vi har elektrifisert fergene, og sjøtransport bør være det neste. Tusenvis av skip i nær-trafikk langs norskekysten er modne for utskiftning, og vi har teknologi som gjør at de kan elektrifiseres eller få hybridløs-ninger. Jeg etterlyser statlige virkemidler som kan stimulere denne utviklingen på samme måte som elbiler. Her har vi den lavest hengende frukten vi kan plukke i miljøsammenheng, og vi vet at det lar seg gjøre. Men vi må få elbilfordeler til havs. Utslippene i skipsfarten skal halveres innen 2050, og dette er et tiltak Norge kan stille seg bak. Det vi vet, er at vi blir lyttet til in-ternasjonalt.

Generelt sett må jeg si at det er grunn til stor optimisme. Vi er en havnasjon, og havet er nøkkelen til å løse de globale ut-fordringene. Med resten av Vestlandet i ryggen, står Bergen bak roret med mange av Norges løsninger til de globale utfordrin-gene. Og er det én ting Norge kan, er det hav – fra overflate til bunn.

1

2

3

5

4

Generelt sett må jeg si at det er grunn til stor optimisme. Vi er en havnasjon, og havet er nøkkelen til å løse de globale utfordringene.

RIVALER MED FELLES TRO PÅ HAVBYEN

9


Seilskip representerer en bærekraftig teknologi for fortid, nåtid og fremtid.

10

rosjektet har fått navnet One Ocean, og med på laget har Vatle og stiftelsen en rekke samarbeidspartnere – bl.a. UD, Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, Bjerk-

nessenteret, Høgskolen Vestlandet, Mowi og Bergen Næringsråd. Med toktet ønsker havnasjonen Norge å sette fokus på den helt sentrale rollen havet spiller i en global bæ-rekraftig utvikling, forteller Vatle.

– Navnet One Ocean spiller nettopp på at vi alle deler havet. De syv verdenshav er jo i realiteten et sammenhengende hav. Med denne turen vil vi skape oppmerksomhet rundt den unike rollen havet spiller i alle menneskers liv, og i tillegg vil det bli utført forskning under toktet. Vi skal innom hav-områder der det ikke er mye skipstrafikk til vanlig, og vi vil både samle prøver og utføre annen forskning undervis, sier han.

Toktet faller sammen med FNs havtiår, og teamet bak vil være med på å bygge opp under FN-initiativet og både skape og spre kunnskap om havet. Under landligge i store havner som New York og Tokyo vil skuten bli benyttet til arrangementer, foredrag og konferanser.

– Vi ønsker at Statsraaden skal være en viktig møteplass, der ungdom, politikere, næringsliv og andre kan treffes og utveksle kunnskap og synspunkter, sier Vatle.

Alle kan være medSkuteentusiasten mener livet om bord på en seilskute er ideelt for å skape fellesskap og samhold. Både den norske og nederlandske marinen benytter skuten til lederutvikling. Noe av hemmeligheten er det enkle og tette

hverdagslivet om bord, der alle må ta sin tørn, og det ikke er enkelt å gjemme seg bort.

– På Statsraaden har vi fremdeles hen-gekøyer. Folk sover og lever tett på hveran-dre om bord, og det skaper et helt unikt fel-lesskap som på mange måter symboliserer at vi alle er i samme båt. Vi kommer til å skifte mannskap underveis på seilasen, og noen av etappene vil være åpne for alle å delta på. Bookinginformasjon finnes på våre hjemmesider, og jeg kan garantere en opplevelse for livet, sier Vatle entusiastisk.

Selv ønsker direktøren å være med på årunde Kapp Horn og å krysse stillehavet.

– Det er en drøm, og jeg har allerede be-gynt å glede meg vilt, sier han.

Knytter fortid til fremtidBærekraft er selve essensen i toktet, og her er seilskipet den kanskje aller beste løsnin-gen som finnes, mener Vatle.

– Seilskip representerer en bærekraftig teknologi for fortid, nåtid og fremtid. Hva er mer skånsomt enn å ferdes på havet med naturens egne fornybare energi som frem-driftsmiddel? spør han retorisk.

Hensynet til miljø og bærekraft preger planlegging av turen ned til minste detalj. Ruteplanleggerne har lagt vekt på mest mu-lig tid under seil, i medvind, og minst mulig bruk av motor. I løpet av 2019 blir skipet dessuten utstyrt for batteridrift og kan da kalle seg verdens mest miljøvennlige seil-skip i sin klasse.

– Vi skal ikke stå for unødige utslipp, og vi skal ikke forurense luften for mennes-kene vi besøker, sier han. Dessuten har vi lagt opp til relativt lav snittfart på 4,9 knop.

Turen skal gi rom for langsom tenkning og refleksjon, og ikke minst rom til å takle uforutsette hendelser som uvær, uten at det skal gå ut over gjennomføringen, sier han.

Planlagt avslutning av toktet er april 2023. Da planlegges en større havkonferan-se i Bergen som ramme rundt hjemkomsten etter 447 dager i sjøen.

– Da blir det godt å få skuten hjem igjen, avslutter Vatle med et smil.

STATSRAAD LEHMKUHL

– Målet vårt er å være en flytende ambassadør for havnasjonen Norge, sier administrerende direktør Haakon Vatle i Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl. Går alt etter planen, legger den ærverdige tremasteren fra kai i september 2021 med kurs for Den Helder

i Nederland – første etappe i seilasen som vil bringe skip og mannskap til 35 havner over hele verden.

PÅ SIN FØRSTE JORDOMSEILING

P Vi ønsker at Statsraaden skal være en viktig møte-plass, der ungdom, politikere, nærings- liv og andre kan treffes og utveksle kunnskap og synspunkter.

Høsten 2021 legger Statsraad Lehmkuhl ut på sin første jordomseiling.

11


lastforurensning er en trussel mot livet i havet og kan ødeleg-ge økosystemet. På Vestlandet er verdiskapningen i havnæ-ringene stor, og i næringsliv og i utdannings- og forskningsin-

stitusjonene er det verdensledende kompe-tanse. I Plastsmart går aktørene nå sammen for å skape fremtidige forretningsmuligheter og sikre bedre ressursutnyttelse.

– Dette handler både om å hindre plast på avveie og å skape lønnsom og bærekraf-tig forretningsutvikling, sier Geir Mikalsen i styringsgruppen for Plastsmart.

Det første tiltaket er allerede i gang. Be-driftene i regionen kartlegger verdikjeden for å redusere plastforbruket og sikre at plasten gjenbrukes, resirkuleres eller kom-posteres, for deretter å tilrettelegge for en overgang til sirkulær økonomi.

– Vi skal lære av hverandre, sikre at til-takene akselerer og samtidig utvikle nye løsninger, sier Mikalsen.

I Plastsmart skal det jobbes systema-tisk og kunnskapsbasert for å utvikle nye konsepter, systemer og metoder. I tillegg skal tiltak iverksettes med konkrete mål-bare resultater. Tiltakene skal være tilret-telagt for at de kan oppskaleres og overføres nasjonalt og globalt.

I tillegg til næringsutvikling, er fors-kning en viktig del av Plastsmart. Sterke forskningsmiljøer i Bergen har allerede i

lang tid forsket på plast, og et nytt prosjekt om virkningene nanoplast har på dyr og mennesker igangsettes nå. Et internasjonalt samarbeid skal gi ny kunnskap.

I Bergen kommune er en plaststrategi klar til å rulles ut, og Helse Bergen har tatt en ledende posisjon for å redusere plastfor-bruk i helsesektoren. De store aktørene i sjømatbransjen er allerede godt i gang med å redusere plastforbruket, og bedrifter fra andre bransjer gjør det samme.

– Det er et stort engasjement verden over for å redusere plast på avveie. Vi skal ta vårt ansvar og bidra globalt. Den kompetansen vi har opparbeidet på Vestlandet innen energi, marin og maritime miljøer gjør at vi har forutsetninger og kompetanse til å finne løsninger, sier Mikalsen.

VIL BLI PLASTSMARTNæringslivet i Bergensregionen vil gå i front for å hindre plast på

avveie. Et bredt samarbeid er startet i prosjektet Plastsmart.

P

Plastsmart• Plastsmart er et initiativ fra toppledertenketanken Progressio i regi av Bergen Næringsråd. • Plastsmart er forankret i FNs bærekraftsmål der mål 14 «Liv under vann», mål 12 «Ansvarlig

forbruk og produksjon» og mål 17 «Samarbeid for å nå målene» er særlig relevante.• Følgende virksomheter har deltatt i etableringen av Plastsmart: Aker Solutions, Akvariet

i Bergen, Avinor, Atea, Bergen kommune, BiR, BKK, De Bergenske, DNB, EGD, Equinor, Fana Sparebank, Fjordkraft, Frydenbø Gruppen, GC Rieber, Geelmuyden Kiese, Grieg Seafood, Havforskningsinstituttet, Helse Bergen, Hordaland Fylkeskommune, Høgskulen på Vestlandet, Kavli Mowi, Norce, Norges Handelshøyskole, Norwegian Hull Club, Opus, PWC, Sparebanken Vest, Statsraad Lehmkuhl, Tripod Collective Partners, Universitetet i Bergen og Vizrt.

STRANDHOGG: Bergen Næringsråd inviterte bedriftsledere på strandhogg og opprydding i skjærgården utenfor Bergen. Dette markerte starten på prosjektet Plastsmart. Foto: Ole Reinert Berg-Olsen, Bergen Næringsråd

Grieg Seafood har satt i verk en rekke tiltak for å hindre plastforurensning. Per Grieg jr. er styreleder i Grieg Seafood og

styremedlem i Bergen Næringsråd.Foto: Morten Wanvik

Paul Chr. Rieber er en av initiativtakerne til Plastsmart. Konsernsjefen i GC

Rieber bidrar aktivt i det videre arbeidet som medlem i styringsgruppen.

Foto: Camilla Waage

Dette handler både om å hindre plast på avveie og å skape lønnsom og bærekraftig forret-ningsutvikling

12

Pop eller perspektiv?

Ja takk, begge deler. Grieghallen har fleksible lokaler som passer til alt fra konserter og festarrangement til konferanser og messer. Sammen skaper vi unike opplevelser i hjertet av Bergen. Les mer på grieghallen.no

13


Med 270 000 ansatte i 158 land er PwC en internasjonal gigant. Selskapet har bygd opp tung kompetanse innen havnærin-gene, med shipping, marine næringer, akvakultur og bærekraftig energi i form av vindkraft som fokusområder. Leif Arne Jensen har et tungt team bak seg når han inviterer til samarbeid for å lykkes med å bringe virksomheter suksessfullt inn i fremtiden.

Konkurransefortrinn

– PwCs internasjonale tilstedeværelse gjør oss i stand til å følge internasjonale trender tett, og slik vi ser det, represente-rer havnæringene Norges fremste natur-gitte konkurransefortrinn. I Bergen har vi sterke klynger med havet som fellesnev-ner, som har gode muligheter til å lykkes i global målestokk. Men det krever knall-hard satsing på utvikling lokalt langs hele kysten av Vestlandet, sier Jensen. Han tror at utfordringen fremover kan bli å holde på de gode hodene.

– Verden – og Norge – ser en megatrend i retning av sterk urbanisering. Allerede lever over 50 prosent av verdens befolk-ning i store byer, og det tallet er forventet å stige til nærmere 70 prosent innen 2050. Dette rammer også Norge, og Vestlands-meldingen, som vi var sentrale i utarbei-delsen av, viser at kysten på Vestlandet er utsatt for økt aldrende befolkning. Dette er en trend som kan true havnæringene som er avhengig av kompetanse og innovasjon for å lykkes, sier han.

– Det er avgjørende å beholde kompe-tansen der utviklingen skjer, sier Hallvard Aarø, partner i PwC med tilholdssted i Bergen og leder for region Vest i PwC.

– Det er en av grunnene til at PwC sat-ser sterkt på å bygge opp kompetansemil-jøer i alle relevante knutepunkter, inklu-dert Bergen. Her har vi 250 engasjerte og dyktige medarbeidere – advokater, konsu-lenter med forskjellig bakgrunn og kompe-tanse, revisorer, transaksjonsrådgivere og regnskapsførere som vil litt mer. Vi har et

stort tverrfaglig miljø her i Bergen og job-ber med alle de store virksomhetene på Vestlandet.

Samarbeid for global suksessBlant de viktigste suksesskriteriene er evne og vilje til samarbeid – på tvers av bransjer, og mellom næringsliv, utdan-nings- og forskninginstitusjoner og offent-lige instanser fra kommune til statlig nivå. Aarø knytter dette til FNs bærekraftsmål nummer 17 – Partnerships for solutions.

– Samarbeid gjør alle sterkere, og det er i krysningspunktene mellom bransjer og næringer at den virkelige innovasjonen og omstillingen finner sted, sier han.

– En av våre oppgaver er å legge til rette for at dyktige folk migrerer fra de store miljøene til litt mindre steder. Det ser vi som en del av vårt samfunnsansvar, leg-ger Jensen til.

– Vi ønsker å være en katalysator for et nasjonalt konkurransefortrinn som har potensial til å ta Norge inn i en fremtid

med mindre avhengighet av olje og gass, hvor vi vil bidra til å skape møteplasser og kompetansemiljøer som gjør oss rustet til å lykkes i fremtiden.

Vi mener å ha en unik kapasitet til å være en brobygger mellom lokal kompe-tanse og entreprenørskap og skalere dette på globalt nivå! For å lykkes med dette er vi avhengige av å ha tett kontakt med lokale miljøer – fra gründere til de store aktørene, sier han.

Norges fremtid ligger i havetHavnæringene har potensial til å bli Norges sterkeste eksportnæring, mener PwC-sjef Leif Arne

Jensen, som gjerne byr på selskapets kompetanse og utstrakte internasjonale nettverk.

Leif Arne Jensen er administrerende direktør i PwC Norge.

14


Det moderne kulturhuset er utstyrt med alle fasiliteter som skal til for å skape en funksjonell og inspirerende ramme rundt et hvert arrangement. Gode og store saler, intime møterom, topp moderne teknisk utstyr og ikke minst en førsteklasses re-staurant gjør Oseana til en perfekt arena for alt fra bryllup til kongresser.

Oseana inneholder en egen kunstavde-ling – Griegsamlingen som omfatter den private samlingen til skipsreder Per Grieg sr, samt temporære salgsutstillinger i ut-stillingslokalet Galleri Hvelvet.

Griegsamlingen:«Kunst er noe som trenger inn gjennom ditt mottakerapparat til din sjel og gir deg

en ekstraordinær opplevelse» Per Grieg sr

Her kan man nyte god billedkunst sammen med naturopplevelser enten man har en stille stund for seg selv, eller kombinerer det med selskapeligheter el-ler lederutvikling i kunstgalleriet. Dessu-ten er Oseana perfekt for konserter, dan-seoppvisninger og andre innslag som kan berike ditt arrangement. Matopplevelser hører selvsagt med.

– Vi kan dekke til alt fra to til fem hun-dre personer, og tilbyr tilpassede menyer basert på lokale råvarer, forteller restau-rantsjef Roald Mjelstad, som tidligere har drevet cateringvirksomheten i Grieghal-

len, Brann stadion og Hansaparken.

Storslått naturOseana ligger en liten busstur fra Bergen og bare 28 kilometer fra Flesland. Direk-tør Lindeberg håper flere vil få øynene opp for mulighetene det åpner.

– Her hos oss kan gjestene tilbringe en dag i den flotteste vestlandsnaturen som finnes – og enkelt komme tilbake til hotellrommet i Os eller Bergen. Jeg kan vanskelig tenke meg mer inspirerende omgivelser – og det bekreftes av tilbake-meldingene vi får, legger han til.

Bærekraftig destinasjonBærekraft og miljøprofil har stått sentralt

siden huset sto ferdig i 2011. 540 m2 sol-cellepanel forsyner Oseana med kortreist strøm, og varmepumper i Bjørnefjorden reduserer energiforbruket ytterligere.

– Dette er et hus det er godt å være i, og vi samarbeider godt med andre aktø-rer. Solstrand Hotell og bad ligger i gang-avstand fra Oseana. Stedene har et godt samarbeid og gjensidig glede av hveran-dre, sier Lindeberg.

– Velkommen til Oseana!

Oseana – den perfekte møteplassen

I vannkanten i Os sentrum, med spektakulær utsikt til Folgefonna, ligger Oseana Kunst- og Kultursenter. – Vi satser på kurs, konferanser og møter og ønsker næringslivet hjertelig velkommen til oss, sier direktør Ole Tobias Lindeberg.

Våre fasiliteter – kort oppsummert:

• Oseanasalen – vår storstue på 19 x 37 meter, ca. 700 m2 – 490 sitteplasser i rullende amfi, opptil 1100 personer på flatt gulv. Velutrustet med lys- og lydutstyr.

• Vargasalen – 15 x 15 meter. Salen kan deles i to mindre rom med mobilvegg. Parkettgulv og lyddempende plater i himling og vegger.

• Foajeen – 400 m2 – glassveg-ger i fasadegavler og skifergulv. Godt egnet for mottakelser, intimkonserter og lignende.

• Restaurant – 300 m2 – storslått utsikt i 180° glassfasade der en kan se blant annet Bjørnefjor-den, Melderskin og Folgefonna.

• Griegsamlingen – 600 m2 – galleriet rommer den private samlingen til Per Grieg sr.

• Hvelvet – 110 m2 – i tilknyt-ning til Griegsamlingen ligger Hvelvet, vårt temporære utstil-lingslokale.

I tillegg har vi en rekke møte- og grupperom. Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

«Alt i alt en fantastisk kveld som vi kommer til å huske resten av livet. Anne Rita og Roald, var profesjonelle, konstruktive og lette å kommunisere med fra først

planleggingsmøte – et utrolig vertskap som kan anbefales på det varmeste!»Lise og Bernt Skeie

«Vi hadde en perfekt bryllupsfeiring i Oseana Kafé og Restaurant.»Sverre Lunde Pedersen og Ingunn Trædal

Foto: ERCO v/Thomas Meyer/Johan Elm

15


LYSVERKET SERVERER

HAVETS BESTE

- Vi ønsker å severe den beste maten fra Vestlandet, og den kommer fra sjøen. Her har vi råvarer i verdens-klasse, sier Christopher Haatuft, kokk og innehaver av Lysverket restaurant.

Sjømatrestauranten Lysverket ble åpnet i 2013, og er kanskje Bergens mest kjente restaurant. Foto: Bonjwing Lee

16

idt i hjertet av Bergen, ved Lille Lungegårdsvannet og i passe gåavstand til både Bryggen og Fløyen, ligger Lysverket. Opp-merksomheten om sjø-

matrestauranten som åpnet i 2013 har vært stor, og nå står den også i Michelin guiden: «Large, stylish restaurant located in a 1930s art museum overlooking a park and lake. The modern dishes come with a pleasing simplicity, with the focus on fish and sea-food», skriver de i sin omtale.

Kommer rett fra havetChristopher Haatuft, innehaveren selv, har nettopp vært ute og hentet skalldyr fra So-tra. Han holder fram et fat med kamskjell og smiler som om det skulle være en sjelden skatt.

– En halvtimes kjøring, og så er en ved det store, åpne havet, det er fantastisk. Når jeg har mulighet til det, reiser jeg ut selv for å kjøpe fisk og skalldyr.

Hvilken matopplevelse ønsker du å gi gjestene dine?

– Jeg vil at gjestene skal få smake ting som er stedstypiske og tradisjonelle, men som er servert på en måte de ikke har sett før.

Som for eksempel klippfisk og røyket torsk. Eller den lille porsjonen med Bergens fiskesuppe som en, ikke uvanlig, kan få som forrett. Tradisjonelt med moderne vri og null snobberiFine dining er på moten, og med det også ord som forsøker å beskrive matopplevelser og trender. The New York times kaller ma-ten på Lysverket «Neofjordic».

Nyfjordisk eller ikke, Haatufts visjon for Lysverket er enkel:

– Vi har lyst til å servere det beste fra sjøen. Det er andre steder i verden som har like god sjømat som oss, men ingen steder som har bedre. En stor fordel er at vi har masse rent vann.

Så er han allergisk mot snobberi. – Det verste jeg hører, er folk som sier at

«dette var interessant». Mat skal jo først og fremst smake godt!

– Enda verre er det om folk ikke blir met-te av en hovedrett, da har en feilet enormt, legger han til. Kjenner til leverandøreneHan setter stor pris på den satsingen som Bergen for tiden har på sjømat, og er også utrolig takknemlig for all forskningen på hav og sjømat i byen.

– En kveld tok Havforskningsinstituttet over Lysverket, vi serverte spennende råva-rer som de hadde funnet på tokt, for eksem-pel panserreker, sjøpølser og rognlodde. Og til og med tørket glassmanet, sier Haatoft, som innrømmer at det siste ikke var hans favoritt.

– Det var helt fantastisk. Jeg har enorm respekt for kunnskapen deres, og forskerne er jo like lidenskapelig opptatt av sjømat som jeg. Lærte å jobbe i New YorkHaatuft har jobbet på en av New Yorks beste restauranter, Michelin-restauranten Per Se.

– Det var et utrolig stressende arbeids-miljø hvor en kunne bli sagt opp på dagen. Men hadde det ikke vært for den erfaringen, ville ikke Lysverket blitt noe av. Der lærte jeg virkelig hva det vil si å jobbe, sier Haa-tuft.

M

Vi har lyst til å servere det beste fra sjøen. Det er andre steder i verden som har like god sjømat som oss, men ingen steder som har bedre. En stor fordel er at vi har masse rent vann.

Christopher Haatuft har jobbet på en av New Yorks beste restauranter. Det var både spen-nende og utrolig stressende, men erfaringen inspirerte han til å starte sin egen restaurant. Foto: Lisbet Jære

Innehaver Christopher Haatuft vil at gjestene skal få smake stedstypisk og tradisjonell mat, men som er servert på en måte de ikke har sett før. Ikke uvanlig serveres en liten porsjon Bergens fiskesuppe til forrett.

Foto

:

17


km utenfor den nord-østlige kysten av Skottland står det seks enorme hav-vindturbiner som balanserer på bøl-

gene. Diameteren er 154 meter og høyden 253 meter. Siden oktober 2017 har de jobbet seg gjennom vind og bølger for å gi energi til 22 000 husstander. Equinor og Masdar står bak Hywind Scotland, verdens første anlegg for havvind.

– Flott, men på tide, synes Finn Gunnar Nielsen, professor i geofysikk ved Universi-tet i Bergen og faglig leder ved havvindsen-teret i Bergen, Bergen Offshore Wind Cen-tre. Han var med på å klekke ut den gode ideen om det å kunne benytte seg av flyten-de vindturbiner til havs til energiproduk-sjon allerede da han jobbet i Hydro i 2002. Har Europas beste havressurserFørst var ideen at havvind kunne brukes som strømforsyning til olje- og gassplatt-former. Men etter hvert så Nielsen og hans kollegaer at potensialet var større enn det. Nå er han opptatt av at havvind kan være en løsning for å gjøre store kutt i klimagass-utslippene. Han minner om at det arbeides for at Europa skal bli karbonnøytralt innen 2050.

– Norge er et av få land i Europa hvor CO2-utslippene går oppover. Vi må kort og

godt gjøre noe, vi må kutte. Vi har Europas beste havressurser, dem kan vi bruke til å redusere egne utslipp, og målet må være å eksportere energi fra havvind til Europa.

Han snakker om et stort ressursgrunnlag, det skal være mulig å produsere 100 ganger mer enn det norsk vannkraft gjør. For å pro-dusere like mye energi som vannkraft gjør i løpet av ett år, trengs det et område på ca 80 km ganger 80 km til havs.

Trenger insentiver for å utvikle industrienDa han dro til Brüssel for å snakke om ener-gi fra flytende vindturbiner på begynnelsen av 2000-tallet var holdningen litt sånn «you crazy Norwegians». I 2009 sto den første de-monstrasjonsmodellen klar, Hywind demo, utenfor Karmøy der den fortsatt står og går. Grunnen til at den var flytende, er at det er en enklere og billigere løsning på havdyp som er typiske i store deler av verden.

I dag trengs det økonomiske insentiver om produksjonen skal utvikles.

– Dette er litt som høna og egget. Pris er knyttet til volum, og en får ikke opp volu-met før en får ned prisen. Til tross for at olje og gass skal fases ut, så får næringen lete-refusjoner slik at staten nesten dekker alle kostnadene, sier Nielsen. Kan skape et nytt industrieventyrNielsen ser store muligheter for norsk in-

dustri. Alle installasjoner for landvind er produsert i utlandet. Men med utviklingen av flytende havvind kan Norge bygge vi-dere på den infrastrukturen, kunnskapen og industrien vi har utviklet fra olje- og gassvirksomhet, og skape flere tusen nye arbeidsplasser.

– Det finnes ingen gode ordninger for å stimulere til dette, og det må gjøres noe ak-tivt for å få ballen til å rulle. Dersom vi ikke kaster oss rundt, vil nok land som Frank-rike eller Japan ta over markedet.

Havvind kan både bli et nytt norsk in-dustrieventyr, og være Norges fortrinn til å bli et nullutslippssamfunn, konkluderer Nielsen.

FLYTENDE HAVVIND – NY BØLGE AV FORNYBAR ENERGI

Mens diskusjonen går om vindmølleparker på land, har flytende havvind kommet mer i vinden. Ute i havet kommer vindmøllene mindre i konflikt med andre interesser, samtidig som de produserer ren energi.

30 Equinor har tro på havvindEquinor estimerer at i 2030 vil flytende havvind forsyne 12 millioner hjem med energi og at den flytende havvinden vil utgjøre 10 prosent av hele vindmarkedet.

De tror at teknologiutviklingen har nådd et tippepunkt i modenhet, og har tror på en stor vekst. Ambisjonen er at allerede i 2023 vil kostnaden for havvind være halvert sammenlignet med kostnadene for byggingen av Hywind Scotland, verdens første hav-vindanlegg som sto ferdig i 2017. Nå utreder Equinor muligheten for å forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene med strøm fra flytende havvind. Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp per år, noe som tilsvarer utslippene fra 100 000 personbiler. Kilde: Equinor

- Havvind kan både bli et nytt norsk industrieventyr, og være Norges fortrinn til å bli et nullutslippssamfunn, sier Finn Gunnar Nielsen. Han kalles havvindens far, og snakket varmt om havvind allerede på begynnelsen av 2000-tallet. Foto: Xxx

Den første demonstrasjonsmodellen for flytende havvind sto klar i 2009. Den kalles Hywind demo og er fortsatt i drift utenfor Karmøy. Foto: Øyvind Hagen/Equinor

18

Advokatfirmaet Thommessen ASOSLO | BERGEN | STAVANGER | LONDON

Fremtidens næringslivI mer enn 160 år har vi jobbet i skjæringspunktet mellom næringsliv, juss og politikk. Sammen med våre klienter tenker vi nytt for å forme fremtidens næringsliv.

Møt oss på Arendalsuka

Profilannonse Arendalsuka helside folio 260x360mm 7-19.indd 1 04.07.2019 14:59:25

– Hvis alle bidrar litt til å nå alle bære-kraftmålene, kan vi oppnå mye. Her i ban-ken har vi et aktivt forhold til bærekraft og samfunnsansvar og vil etterlate oss gode avtrykk i det vi gjør, sier Nærø. Tidligere i år samlet hun alle ansatte til workshops, der fokus var på hva banken kan gjøre i forhold til å nå bærekraftmålene.

– Som frittstående bank og en del av fi-nansnæringen legger vi nå til rette for grøn-ne produkter som lån og obligasjoner. Vi lanserte Grønne innskudd for tre år siden, og kan med det tilby innskytere en garanti for at deres midler brukes i grønne virksom-heter, forteller hun. – Ordningen blir serti-fisert av Veritas, så her kan kundene være sikre på at de får det de etterspør, under-streker hun.

Fana Sparebank har vært en miljøserti-fisert bedrift siden 2015 og har som mål å bli helt karbonnøytrale i løpet av 2019. Alle ansatte får støtte til å benytte bysykkelord-ningen. Det heleide eiendomsmeglerfirmaet Himla er heldigitalt, og banken snur hver stein i jakten på gode og bærekraftige løs-ninger. Men det handler også om å stimu-lere omgivelsene.

– I 2018 delte vi ut den første Bærekrafts-prisen sammen med Bergen Næringsråd, den gikk til Grieg Gruppen. Sir David At-

tenborough mottok ærespris. Dessuten er vi med og finansierer Raftoprisen, og vi er ak-tive sponsorer og samarbeidspartnere med Kirkens Bymisjon og Bergens kunnskaps-senter for barn og unge, VilVite, forteller den engasjerte banksjefen.

Store støttemidler deles også ut årlig til en rekke lag og foreninger for barn og ung-dom, både innen idrett, kultur og musikk. I 2018 var det nærmere ett tusen mottakere av støtte fra banken.

– En frittstående lokalbank har et ansvar for omgivelsene, og vi er opptatt av å være en aktiv støttespiller i lokalsamfunnet. Det å sørge for et bredt og godt aktivitetstilbud til barn og ungdom i byen vår, er noe av det viktigste vi kan gjøre for å sikre en bære-kraftig fremtid, mener Nærø.

Men engasjementet stanser ikke ved barn og unge. Nærø er opptatt av at alle skal nyte godt av bankens tjenester, og har funnet en enkel løsning på det som kan være et stort problem for noen.

– Vi er en bank som satser sterkt på di-gitalisering. Samtidig ser vi at det kan medføre at særlig eldre bankkunder blir diskriminert. Vi løser det ved å kjøre hjem til kundene med en lap top. Så løser vi be-hovene der.

En annerledes sparebankHun brenner for bærekraft, administrerende direktør Lisbet Nærø i Fana Sparebank. Sammen med

vel hundre medarbeidere jobber hun for å gjøre en forskjell – for kundene og nærmiljøet i Bergen.

Lisbet Nærø leder Bergens eneste frittstående lokalbank.

Bærekraftengasjementet gir også noen hyggelige bieffekter, kan Nærø fortelle.

– I mars fikk vi en spesialpris for sam-funnsansvar fra Great Place to Work, og tok tiendeplassen blant Norges beste arbeids-plasser. Det viser at det vi gjør, blir lagt merke til, og det er selvsagt veldig gøy, sier Lisbet Nærø.

Sammen med Bergen Næringsråd tok Fana Sparebank initiativ til den første Nattevandringen i Bergen. Over 5000 deltok og var med å gikk for FNs Bærekraftsmål.

20


Verdens ledende marine klynge

Her er det etablert en infrastruktur med mer enn 20 våt- og tørrlabora-torier, sjøvannsforsyning fra 100-meters dyp, vannforsyning med mer enn 120 ulike kvaliteter, RAS-anlegg, studentlab og forskerlab – for å nevne noe.

I tillegg finner du et sjeldent pulserende innovasjonsmiljø der nyskapere kobles med mennesker fra forskningsmiljøer, næringsliv, finans og offentlige aktører.

Velkommen på laget!

Følg miljøet på marineholmen.com og/eller facebook.com/marinklynge/

På Marineholmen – like utenfor sentrumskjernen i Bergen – finner du en unik klynge bestående av globalt ledende marine forskningsmiljøer og næringsaktører.

21


onscious consumer», «Back to Basics» og «fra Fomo to Jomo». Disse forbrukertrendene på-virker reiselivet. Også den de-len av reiselivet som handler om firmareiser, møter, konfe-

ranser og kundearrangementer. – Conscious consumer-trenden betyr at

folk i mye større grad enn tidligere har et bevisst forhold til hva de forbruker. I år vel-ger nordmenn for første gang Norge som fe-riemål i større grad enn utlandet. Vi merker godt at også norske bedrifter i større grad velger Norge for sine møter, arrangementer og kundeturer, sier salgsdirektør Rønnaug Nymark i Visit Bergen.

Hun legger til at konferanser, seminarer og insentivreiser tradisjonelt har handlet om å reise langt, gjerne til utlandet.

– Nå ser vi en dreining der flere og flere bedrifter velger kortere og mer autentiske opplevelser. Det kan Bergen tilby, sier hun.

Den kompakte opplevelsesbyen Bergen legger til rette for bærekraftige kurs, møter og bedriftsarrangementer. Her kan man lett forflytte seg kollektivt eller til fots mellom hoteller og konferansefasiliteter.

– Og byen tilbyr en kombinasjon av kul-tur- og naturopplevelser som gir hver enkelt bedrift stor valgfrihet når det gjelder hva de ønsker å tilby sine ansatte eller kunder på en bedrifts- eller kundetur til Bergen, sier Nymark.

Autentisitet og grunnleggende verdier er stikkord for Back to Basic-trenden. Den moderne og bevisste forretningsreisende

ønsker enkelhet, kvalitet og individua-litet. Med sin plassering som hovedstad på Vestlandet, med mange hundre års historie, har Bergen et særpreg som passer som hånd i hanske for mange virksomhe-ter som ønsker å reise på tur med kunder eller ansatte.

– Alt fra lokale mattradisjoner og sjømat i verdensklasse til håndverk og andre kul-turuttrykk gjør Bergen til en unik destina-sjon. Både byen og omegnen tilbyr et vell av autentiske opplevelser, fra hav og skjærgård til fjell og innland – i tillegg til byen selv, sier Nymark. Hun er opptatt av at norske bedrifter har mye å hente ved å legge sine møter og arrangement til Bergen.

Fra «Fear of Missing Out» – redselen for å glipp av det som skjer, er moderne men-nesker som reiser på arrangementer med arbeidsgiver eller forretningsforbindelser opptatt av «Jomo» – The Joy of Missing Out. Så mye arbeidstid tilbringes foran skjermer at flere og flere ser verdien av å prioritere fellesskap på arbeidsrelaterte reiser.

– Vi ser en økende interesse for natur-opplevelser og de sterke, ekte opplevelsene sammen med andre mennesker. I Bergen og regionen rundt er forholdene lagt til rette nettopp for denne typen opplevelser. Vi i Visit Bergen hjelper mer enn gjerne med å finne de aktivitetene som passer hver en-kelt bedrift som ønsker å reise til vår region med kunder, forretningsforbindelser eller ansatte, sier Nymark.

– Det er derfor vi er her.

NYE TRENDER PREGER REISELIVET

– Moderne forretningsreisende vil ha nye typer opplevelser, sier salgsdirektør Rønnaug Nymark i Visit Bergen. Heldigvis

har Bergen alle forutsetninger som skal til.

BergenBergen har et unikt tilbud til bedrifter fra både inn- og utland. Vi laget noen forslag til aktiviteter du kan oppleve på et døgn med kunder eller ansatte – med Bergen som base. Formiddag: Skitog til Voss eller MyrkdalenEttermiddag: Gastronomiske og kulturelle opplevelser i Bergen sentrum_

Formiddag: Sommerski eller bretur på FolgefonnaBad i HardangerfjordenEttermiddag: Sidersmaking og middag på Aga-tunet_

Formiddag: Teambuilding på toppen av Ulriken eller FløyenEttermiddag: Gastronomiske og kulturelle opplevelser i Bergen sentrum_ Formiddag: Seilas med Statsraad Lehmkuhl – en av verdens første hybride seilskuterEttermiddag: Kokkekurs og lokale matopplevelser hos Bocuse d`Or vinner Ørjan Johannsen, Bekkjarvik Gjestgiveri i Austevoll

C

Vi ser en økende interesse for naturopplevelser, og for de sterke, ekte opplevelsene sammen med andre mennesker.

Visit Bergen hjelper deg med å finne akkurat den aktiviteten du ønsker til ditt bedrifts- eller kundearrangement. Foto: Magnus Furuset / FjordNorway.

Bergen Fjord Adventures er et av selskapene som tilbyr nye unike opplevelser forfirmaer og forretningsreisende. Foto: Visit Bergen

22

et sier Anders Nyland, innflyt-tet bergenser og reiselivsdi-rektør i byen mellom de syv fjell. Han er opptatt av hvilke verdier næringen skaper – for både tilreisende og fastbo-

ende. – Reiselivsnæringen sysselsetter 11 000

personer i Bergen, som genererer 300 mil-lioner årlig i kommunale skatteinntekter. De ansatte i reiselivet i Bergen betaler mer enn dobbelt så mye personskatt til kom-munen som de ansatte i sjømatnæringen og prosessindustrien til sammen, sier Nyland.

– Derfor er reiselivet helt vesentlig for finansiering av kommunale tjenester som alle nyter godt av, påpeker han.

Inngangsport til arbeidslivetMen samfunnsnytten stanser ikke der. I til-legg til å være en stor arbeidsgiver, repre-senterer reiselivet også en inngangsport til arbeidslivet for store grupper som ellers kan støte på barrierer.

– Et utdanningsløp med høyere akade-misk utdanning passer ikke for alle. I vår næring er det plass til folk med annen kompetanse, og mange av dem sluses inn i arbeidslivet via reiselivet, sier han. Det gjelder også mennesker med annen etnisk bakgrunn enn norsk.

– Fire av ti ansatte i reiselivsnæringen har ikke-norsk bakgrunn, og tre av ti er un-der 24 år. Reiselivet er en vesentlig arbeids-plass for mange grupper, sier Nyland.

Stor aktivitetHvert år finner mellom tre og tre og en halv millioner mennesker veien til Bergen, og tallet er forventet å øke i årene som kom-mer. Nyland tror stikkord som «rent» og «trygt» er med på å forklare de høye besøks-tallene, og han mener ytterligere satsing på reiseliv bør være en selvsagt del av strate-gien for fremtidens næringsgrunnlag.

– I mange år har vi spurt oss selv om hva vi skal leve av etter oljen. Havet er én ting, men reiseliv vil også være en sentral del av

denne miksen, sier Nyland. Han peker på at næringen også har store og positive ring-virkninger for byens innbyggere, ut over økonomiske inntekter.

– En god by å bo i er en god by å besøke. En rekke tilbud og attraksjoner vi bergen-sere nyter godt av hele året, henter sine hovedinntekter i turistsesongen, men er i stand til å ha et tilbud til byens befolkning også resten av året nettopp på grunn av de

pengene turistene legger igjen. Besøkende er en motor i bysamfunnet, som kommer alle til gode, også utenfor sesong, påpeker han.

Mer enn turisterMed ryggen mot fjellene og ansiktet vendt mot havet og utenverdenen har Bergen vært utadvendt helt siden middelalderen. Det passer godt for en reiselivsdirektør som øn-sker seg enda flere besøkende – fra Norge og resten av verden.

– Reiseliv er mer enn turisme, og skal vi lykkes i virkelig stor skala, må Bergen vide-reføre sin rolle som internasjonalt møtested for forretninger og næringsliv, som faktisk har preget byen siden middelalderen, sier Nyland.

– Bergen er en liten og kompakt by som likevel har alle fasiliteter som kreves av et kresent næringsliv. 97 prosent av alle ho-tellrom i Bergen er miljøsertifisert, og infra-strukturen er moderne – med blant annet en helt ny og moderne flyplass. Bergen har

REISELIVET ER EN FREMTIDSNÆRING

– Reiseliv er verdens raskest voksende næring. Bergen er Norges viktigste reiselivsdestinasjon, og næringen

vil bare bli enda viktigere i fremtiden.

D Bergen er en liten og kompakt by som likevel har alle fasiliteter som kreves av et kre-sent næringsliv.

Rønnaug Nymark og Anders Nyland i Vist Bergen foran byens stolthet – Bryggen. Foto: Kjell Jørgen Holbye

23

terke regioner kjennetegnes av vekst, tilgang på kompetent ar-beidskraft, og at talenter ønsker å bo og jobbe der.

– Trainee Vest startet vi opp for å beholde og tiltrekke oss ta-

lentene til regionen, sier prosjektleder Stine Fjeldstad i Bergen Næringsråd.

– Når mange aktører går sammen om å tilby en rekke attraktive stillinger for nyut-dannede, virker det som trekkpapir på kom-petente ungdommer.

Hypotesen har vist seg å stemme. Allere-de første året mottok Trainee Vest 833 søk-nader, året etter økte antallet til over 1200 søknader. Etter nøye utvelgelser startet 29 traineer i det ettårige traineeprogrammet høsten 2018.

– Vår styrke er et tverrfaglig program på tvers av bransjer og fagområder, der vi fore-ner nyutdannede med ulik utdanningsbak-grunn. Dermed opparbeider de seg et unikt nettverk fra første dag i ny jobb, ny bransje og ny by. Og det gir tverrfaglig kompetanse når shipping, sjømat, transport og forsik-ring møter offentlige sektorer som kom-mune, helse og utdanning.

– Nettverket skal også gi nye forretnings-muligheter for bedriftene, i tillegg til å være svært verdifullt for den enkelte. Det er flere

talenter som har flyttet til Bergen som følge av at vi startet Trainee Vest. Programmet skaper et miljø og et samhold som gjør det lettere å ta valget om stilling i en ny by, sier Fjeldstad.

BærekraftsambassadørerVed siden av full jobb følger alle traineene et utviklingsprogram i regi av Bergen Næ-ringsråd med ledelse, innovasjon, medie-trening, forhandlingsteknikk og bærekraft som tema.

– FNs bærekraftsmål har vært en rød tråd gjennom hele programmet, der vi helt fra starten har hatt god støtte fra Bjørn Haugland i Norge 203040. Flere av traine-ene er svært opptatt av hvordan de kan øke fokuset på bærekraft hos arbeidsgiver. Vi er stolte av at Trainee Vest på sikt kan bidra til at fremtidige ledere i Bergensregionen også er ambassadører for et mer bærekraftig næ-ringsliv. Det skal i alle fall ikke stå på man-glende kompetanse, smiler prosjektlederen.

Får lederansvarJørgen Austvik og Linn Hauan er raineeer i renovasjonsselskapet BIR. De er storfor-nøyde med trainee-oppholdet.

– Jeg har fått varierte arbeidsoppgaver og prøvd ulike stillinger for å se hvilken

vei jeg bør følge videre; leder, spesialist el-ler jobbe med prosjekter, forteller Austvik. Han har allerede fått lederansvar og plass i ledergruppen.

– Fra første stund ble jeg tatt med i store innovasjonsprosjekter, og jeg kommer til å ha en rolle i flere av disse fremover, sier Austvik.

Kompetanse og nettverk er gull verdt for karrieren

– Jeg har vært veldig heldig som har fått starte HR-karrieren i en fremoverlent miljø-bedrift som BIR, sier Hauan.

– Gjennom traineeåret har hun blant an-net fått kunnskap om digital markedsfø-ring, tjenesteinnovasjon, design thinking, bærekraftige forretningsmodeller og sirku-lærøkonomi. I tillegg har jeg blitt kjent med veldig mange flotte folk både i Trainee Vest og i BIR.

Har dere tips til hvordan folk kan bli mer bærekraftig i hverdagen?

– Mitt beste tips for å leve mer bærekraf-tig er å kutte ned på kjøtt og animalske pro-dukter. Det er et relativt enkelt tiltak som utgjør utrolig stor forskjell. Kildesortering er også et viktig tips, men det aller beste er å kjøpe færre nye varer som senere blir til søppel. I stedet kan vi handle brukt og

dyrke vår egen mat. Det er både bærekraftig og gøy, sier Hauan entusiastisk.

Austvik tar ofte sykkelen til arbeidsste-det; – Kutt ned på syden- og jobbreisene, og prøv å sykle til jobben.

NORGES STØRSTE TRAINEEKULL40 arbeidsgivere i Bergensregionen gikk sammen for å gjøre

seg attraktive og skape jobber for nyutdannede. Det ga 1200 søkere, 29 ansettelser og Norges største traineekull.

S Visste du at• Bergen Næringsråds traineepro-

gram har som mål å tiltrekke de beste nyutdannede talentene til regionens næringsliv.

• 40 bedrifter er medlemmer i pro-grammet

• 90% av traineene får fast jobb etter traineeåret

• I 2019 fikk programmet over 1200 søknader

• I løpet av to år har Trainee Vest og partnerbedriftene tilbudt 51 nyut-dannede gode jobb- og utviklings-muligheter i regionen.

• Det tredje kullet i Bergen Nærings-råd sitt traineeprogram starter høsten 2019

UTVIKLING: Ved siden av full jobb følger alle traineene et utviklingsprogram i regi av Bergen Næringsråd med ledelse, innovasjon, medietrening, forhandlingsteknikk og bærekraft som tema. Foto: Ole Reinert Berg-Olsen, Bergen Næringsråd

24

NORGESSILDESALGSLAG

HVERT ÅR FISKES DETSILD & MAKRELL FOR

MILLIARDERAV KRONER!

FRI KONKURRANSE GARANTERERHØY VERDISKAPNING FOR DENNE FISKEN

NORGES SILDESALGSLAGS MARKEDSPLASS SIKRER VERDISKAPNINGENNORGES SILDESALGSLAGS MARKEDSPLASS SIKRER VERDISKAPNINGEN

Foto

: Fro

de F

uglse

th

25


Derfor har BIR gått sammen med forskningsmiljøer og gründerbedrifter for å finne frem til alternativ utnyttelse av næringsstoffene i matavfallet. Produk-sjon av melbillelarver og mikroalger er to alternati-ver som peker seg ut.

– Vi jobber sammen med Invertapro på Voss og NORCE Norwegian Research Centre AS i Bergen, og resultatene er lovende, sier Igesund.

Larver på VossPå Voss er daglig leder Alexander Solstad Ring-heim i Invertapro Norge AS i full sving med å dyrke melbillelarver med næringsavfall fra Bergen som råstoff. Bedriften har allerede startet prøveproduk-sjon av larvene som for en stor del ender som et proteinrikt mel som kan brukes til både menneske- og dyrefôr.

– Larvene fra melbiller består av opptil 60 pro-sent protein med en veldig god sammensetning av aminosyrer, i tillegg til en rekke mineraler. Dette melet kan brukes som tilsetning til både mat og fôr, sier Ringheim.

– Vi har allerede produsert brød i samarbeid med Meny og Bakehuset, som er solgt over hele Oslo. Til-bakemeldingene har vært veldig gode, forteller han.

Bedriften er i oppstartsfasen, men Ringheim og medarbeiderne hans har planene klare for ekspan-sjon.

– Vi planlegger byggingen av et fabrikkanlegg i 2021 som vil nå et produksjonsvolum på 760 tonn

tørkede larver årlig i 2023. Dette er en innovativ måte å benytte verdifullt avfall på – og vi tror det vil bli et viktig råstoff for fôr til oppdrettsnæringen når vi får opp volumene, sier han.

Mikroalger i BergenI Bergen forsker Dorinde Kleinegris på mikroalger til det samme formålet. De fototrofe algene vokser i saltvann, og omdanner lys, CO2 og næringsstoffer fra matavfall til protein og fettstoffer. Produksjonen foregår i klare glassrør og henter CO2 fra fangstan-legget på Mongstad. Målet på sikt er å tilby en er-statning for fiskeolje i fiskefôr.

– Med den veksten som er ventet og ønsket i opp-drettsnæringen, vil det være svært viktig å finne gode erstatninger for fiskeolje som det ikke vil være nok av. Mikroalger vil kunne bli en fullgod erstat-ning, sier Kleinegris. Likevel er det et stykke frem.

– Vi må få ned kostnadene for at produktet skal bli konkurransedyktig. Per i dag handler det først og fremst om å frigjøre mer av næringsstoffene i av-fallet og dessuten også krysse frem mikroalger med optimalisert næringsopptak og økt produktivitet. Vi er kommet langt på kort tid, og jeg tror dette vil la seg løse, sier Kleinegris.

Toralf Igesund er enig.– Vårt mål er å nyttiggjøre oss de ressursene som

ligger i avfall på en måte som er tilpasset forholdene her på Vestlandet. Da må vi vende oss til havet, slik folk i denne regionen alltid har gjort, avslutter han.

Vil gjøre matavfall til fiskefôrMens matavfall tradisjonelt benyttes til produksjon av biogass og gjødsel, går BIR nye veier. – Landbruket på Vestlandet har ikke behov for gjødsel, så derfor ser vi

til havbruk, sier Toralf Igesund, sjef for forskning og utvikling i BIR AS.

Forsker Dorinde Kleinegris viser glassrørene der mikroalgene blir dyrket, til nysgjerrige tilhørere.

Melbillelarver blir til proteinmel hos Invertapro på Voss.

26


harris.no/miljo

I medvind og motvind Klimavennlige tiltak kan krasje med lokale miljøhensyn, for eksempel i form av støy, visuell forurensing eller lokale utslipp. Solid juridisk og strategisk bistand gir trygghet helt fra skissestadiet til en eventuell realisering.Vi har gjennom 95 år utviklet fagkunnskap som skaper trygghet i medvind og motvind.

TADA

.no

Hovedsamarbeidspartner:

Ledige næringsområde i Austrheim – frå oljeservice til havbruk

Austrheim kommune ligg i Nordhordland, midt i det nye Vest-land fylke. Kommunen er vertskap for deler av Equinor sitt an-legg på Mongstad, og har elles eit variert næringsliv med alt frå serviceindustri opp mot olje og gass, til lokalitetar for oppdrett av laks.

Like ved Mongstad-anlegget har kommunen sett i gang med detaljregulering av eit større næringsareal, der det no blir regu-lert over 300 mål for industri/næring. Her er det også mogleg å sjå dei aktuelle tomtene saman med næringsområde som er eigd av andre aktørar.

I den nyleg vedtekne kommuneplanen er eit større areal i Øksnesmarka, om lag 550 mål, sett av til næring. Dette arealet grensar til sjø, og det er mogleg med djupvasskai. Arealet kan til dømes brukast til landbasert fiskeoppdrett.

Austrheim ligg ein dryg times biltur frå Bergen, og har også eigen stoppestad for hurtigbåtane som går mellom Bergen og ulike mål i Sogn og Fjordane, det som skal bli nordre delen av Vestland. Like ved kommunesenteret ligg Austrheim vidaregå-ande, som har elevar frå begge fylka i det kommande Vestland. Kommunen har i dag 2.900 innbyggarar, og håpar sjølvsagt på at fleire vil bu og jobba i den flotte kommunen vår.

Når du ikkje er på jobb kan du utforska den flotte naturen her, og du vil raskt oppdaga kvifor øyene her var bustad for folk heilt tilbake til steinalderen. Med i alt 489 øyar, holmar og skjer er det mange flotte plassar, anten du brukar kajakk eller båt. Me kan også skryta av å ha landets vestlegaste fastlandspunkt – Vardetangen.

Austrheim ligg ein dryg times biltur frå Bergen, og har også eigen stoppestad for hurtigbåtane som går mellom Bergen og ulike mål i

Sogn og Fjordane, det som skal bli nordre delen av Vestland.

Kontakt oss i dag: Austrheim kommune • Sætremarka 2, 5943 Austrheim • Telefon 56 16 20 00 • [email protected]

27


Slik som havet alltid har vært viktig for Vestlandet og Bergen, skal Universitetet i Bergen (UiB) også være viktig for havet. FN har tildelt

UiB en ledende rolle i arbeidet med bærekraftsmål 14, Liv under vann.

Universitetet i Bergen er Nor-ges største marine universi-tet. For å styrke havsatsnin-gen har UiB også nylig ansatt en marin dekan og direktør.

– Jeg skal begeistret dytte universitetet i en enda mer marin retning og sørge for at alle fagområder er med. Målet er å få større volum på havforskning, flere marine utdanninger og styrke samarbei-det med næringslivet, sier marin direktør Amund Måge, om jobben sin som han har hatt siden mars 2017.

Når det gjelder samarbeidet med næ-ringslivet trekker han fram aktivitetene ved Marineholmen forskningspark like ved foten av Nygårdsparken. Her samles bane-brytende miljøer innen marin forskning og næring.

– Universitetet har fått en fjerde hoved-oppgave i tillegg til undervisning, fors-kning og formidling, som er innovasjon og nyskapning. På Marineholmen, med sine 150 virksomheter er det et unikt samspill mellom forskere, studenter, gründere og næringsliv.

Fant plast i mage på hvalMåge tar oss med til Naturhistorisk museum

for å vise fram utstillingen «Plasthvalen».I januar 2017 strandet en 6 meter lang

gåsenebbhval på Sotra. Forskere ved UiB bestemte seg for å undersøke dette nær-mere, og marinbiolog Christoph Noever ble nysgjerrig på hva denne arten, som for før-ste gang ble observert i Norge, hadde spist. Men da han åpnet magen fant han ikke fisk og blekksprut som forventet.

– Hele magen hans var som en søppel-sekk for plastavfall. Vi tenkte at det er vik-tig at bildene kom ut så folk ble oppmerk-somme på hvor alvorlig problemet med plastforsøpling er. Etter noen dager var det kjent i internasjonale media, sier Noever.

I etterkant er han utrolig glad for at de åpnet magen til hvalen, det har ført til at problemet med plastforurensning er blitt satt på kartet. Utstillingen blir for eksempel hyppig besøkt av skoleklasser. Plasthvalen - et viktig symbol på plastproblemetNå henger plasten som Noever trakk ut av magen på hvalen fra taket over et bilde av den oppskårne magen i Naturhistorisk mu-seum. Selv om han har sett det før, blir også Måge betenkt og alvorlig av synet. UiBs svar er å intensivere forskningen på plast.

– Plasten dumpes i havet, men problemet må løses på land. Det er et problem som spenner over mange fagområder, og det trengs mer kunnskap. Som for eksempel ju-ridisk kunnskap, for å kunne ansvarliggjøre forurenserne, og medisinsk kunnskap for å vite hvordan forurensningen påvirker men-nesker, sier Måge.

Han forteller at de har utlyst tre nye stipendiatstillinger og tre bistillinger på temaet. Problematikken plasthvalen sym-boliserer går rett inn i UiBs tre hovedsat-singsområder for perioden 2016 fram til 2022, som er marin forskning, klima og energiendring og globale samfunnsutfor-dringer.

Fra klimaforskning til dyphavsforskningTilbake på kontoret fortsetter Måge å snak-ke om UiBs marine satsing som favner bredt.

En viktig oppgave for UiB er å finne bære-kraftige måter å bruke havet på. Både fordi det er viktig for det store bildet og utviklin-gen i verdenshavene, for norsk næringsliv som må finne andre måter å leve på etter oljen, for klima og miljø, og for hvordan vi skal brødfø menneskene på kloden.

Måge viser til at havet gir oss 0,1 mil-liarder tonn mat hvert år, mens landjorda gir oss 7 milliarder. Her er det altså store muligheter.

UiB er den største bidragsyteren i Bjerk-nessenteret, et senter for klimaforskning som er et av Europas største naturvitenska-pelige klimaforskningssentre med 195 for-skere. Flere av Bjerknessenterets forskere er med i FNs klimapanel.

– Direktøren for Bjerknessenteret er i til-legg vår klimadirektør her ved UiB, opply-ser Måge.

Noe annet som har vært med på å sette UiBs marine satsing på kartet, er dyphavs-forskningen. Måge viser en video av den fjernstyrte miniubåten Ægir 6000 på tokt, den kan skaffe forskerne prøver, bilder og video fra verdens dypeste hav. Den heter 6000 nettopp fordi den kan gå hele 6000 meter ned under havoverflaten. UiB tungt inne med FNs 17 bærekraftsmålUiB markerer seg ikke bare som et ledende marint universitet nasjonalt, men også in-ternasjonalt. De er tildelt en ledende rolle i arbeidet med bærekraftsmål 14, Liv under vann, av FN-organisasjonen United Nations

UNIVERSITETET I BERGEN

– Norges marine universitet

Havet vil være sentralt for Universitetet i Bergen i årene som kommer. Foto: Eivind Senneset

28

Academic Impact. UiB skal inspirere, moti-vere og gi råd til partnere globalt i arbeidet for kunnskap om et bærekraftig hav.

UiB er det første universitetet i Norge som har institusjonalisert arbeidet med FNs 17 bærekraftsmål. Dette har de gjort gjennom å danne initiativet SDG Bergen (Sustaina-ble Development Goals) og senteret Ocean Sustainability Bergen (OSB) som ble oppret-tet i januar 2018.

– Det er en ære for UiB å bli utnevnt til å ha ansvar for FNs bærekraftsmål på hav, altså det som heter Liv under vann, sier Lise Øvreås. Professoren i geomikrobiologi er leder for Ocean nyl ny generasjon ledere og forskere som må ta bærekraftmålene på alvor, sier Øvreås.

Hun innrømmer at oppgaven er stor. Iføl-ge geografikunnskapene fra barneskolen, utgjør havet altså hele 70 prosent av jordas overflate. Temaet krever samarbeid på tvers av fag, næringer og land. Og det er mange spørsmål som må besvares, som for eksem-pel hvem har retten på biologisk mangfold i havet? Når havisen smelter, åpner det for skipstrafikk i Nordområdene. Hvilke regler bør gjelde da?

Havet produserer halvparten av oksygenetÅ være rådgiver for FN, UD og andre be-slutningstakere er en av hovedoppgavene til OSB.

– Det er sprikende informasjon i fors-kningen, og mange er usikre på hvilken informasjon de kan stole på. Noe mange for eksempel lurer på er; er det helsebringende å spise oppdrettslaks? Det er ikke rart at både mannen i gata og beslutningstakerne kan bli forvirret. Vi skal ikke fortelle politi-kerne hva de skal beslutte, men jobben vår er å legge fram forskningsbasert kunnskap slik at de kan gjøre sine valg på grunnlag av riktige fakta.

Så langt har OSB fått svært gode tilbake-meldinger fra FN.

– Vi ser et engasjement blant de unge. Vi ser engasjement fra små og mellomstore bedrifter, fra kommuner og politikere. Dette arbeidet går langt utover tradisjonelt akade-misk arbeid, vi ønsker å legge rette til for at vi kan gå inn i framtiden på en bedre måte, sier Øvreås og legger til:

– 50 prosent av oksygenet som vi puster inn er produsert i havet. Det er utrolig viktig at vi er i stand til å ivareta havet på en god måte.

Marinbiolog Christoph Noever var blant forskerne ved UiB som mente det var viktig å åpne magesekken til den strandede hvalen for å finne ut hva den hadde spist. Da fant store meng-der plast, og skjønte at grunnen til at døde var at magen var forstoppet av plast. Foto: UiB

UiB har mange spennende marine utdanninger. Her mastergradsstudenter på tokt med forskningsskipet SARS. Foto: UiB

Studenter ved senter for geobiologi undersøker funn fra havbunnen som er samlet inn av den fjernstyrte undervannsbåten Ægir. Foto: UiB

ÆGIR: Den fjernstyrte miniubåten, eller ROV-en Ægir kan utforske dyphavet ned til 6000 meter. Den tar bilder og samler inn prøver som brukes i forskning. Ægir er skreddersydd for norske forskningsfartøy.

Universitetet har fått en fjerde hovedoppgave i tillegg til under-visning, forskning og formidling som er innovasjon og nyskaping.

Amund Måge

29


edlemsforeningen som ble startet på initiativ fraØystein Meland og BergeGertdt-Larsen, omfavner det mangfoldige mari-time miljøet som samlet

utgjør en komplett maritim klynge. Og den er ikke liten.

– Våre medlemmer representerer hele den maritime verdikjeden i Bergensregio-nen, per i dag over 170 bedrifter og organi-sasjoner som spenner fra rederier, advokat-kontorer og fagorganisasjoner, til akademia og utstyrsleverandører, forteller Remøy-Vangen.

– Bergen har en lang historie som et sen-ter for norsk skipsfart, og som paraplyorga-nisasjon for hele næringen er vi opptatt av videreutvikling og styrking av den mari-time klyngen, sier hun.

Sentralt i arbeidet står rekruttering og kunnskapsarbeid, nettverksbygging, myn-dighetskontakt samt kommunikasjon og profilering av en næring som på mange måter utgjør ryggraden i det bergenske næ-ringslivet.

– I Bergen har vi alltid vendt blikket ut-over – kanskje fordi byen er omgitt av fjell

på alle kanter? Verdensmarkedet har vært Bergens marked i hele vår historie, og nå er også turismen en del av dette bildet, sier Remøy-Vangen.

Sentralt i Bergens maritime historie står rederne, som var tidlig ute med å gå fra seil til motor rundt århundreskiftet. I dag er Bergens ca. 30 rederier fortsatt navet som holder næringen sammen, forteller Remøy-Vangen. Hun tror årsaken til bergensreder-nes fremsynthet har med næringsgrunnla-get å gjøre.

– Når bergensrederne var tidlig ute med motor, hadde det antakelig noe å gjøre med at de stort sett fraktet spesialprodukter som korn – varer som måtte raskere frem til sluttbrukeren enn tømmeret som dannet grunnlaget for skipsfarten på Østlandet, sier hun.

– Det var nok en viktig årsak til at Bergen rykket fra andre norske skipsfartsbyer – og dette forspranget er vi opptatt av å beholde, sier hun med et smil.

I dag spenner Bergens rederier over hele spekteret, fra nærlast til våt- og tørrbulk, kjemikalietankere og andre typer spesiali-serte frakteskip. Sentrale aktører som Grieg

Gruppen, Westfal-Larsen, Odfjell Tankers, Gearbulk, Wilson, Seatrans og Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi baner veien for en rekke mindre rederier, og aktiviteten i næringen er stor, forteller Remøy-Vangen.

– Etter noen vanskelige år i kjølvannet av finanskrisen, etterfulgt av oljeprisfallet i 2014, der særlig utstyrsleverandørene til off-shore slet tungt, ser vi heldigvis at optimis-men begynner å rå. Aktiviteten er økende – det merker også vi i form av tilsig av nye medlemmer, sier hun.

Likevel er horisonten full av utfordringer, i form av mørke skyer på den internasjo-nale handelshimmelen, klimakrise og grønt skifte. Ny teknologi som skal redusere ut-slipp i skipsfarten er i rask utvikling, men for å realisere prosjekter som skal redusere utslippene kreves, det kapital og fornuftig finansieringsplaner, sier Remøy-Vangen.

– Det vi ser, er at markedet fortsatt ikke er villig til å betale for de grønne løsningene. Elektrifisering av ferger, havner og hurtig-båter viser vei mot en hybride løsninger el-ler elektrifisering av nærskipsfarten i første omgang, men lasteierne må også være villig til å ta sin del av kostnaden dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet, sier hun.

– Når det er sagt, er det grønne skiftet også en stor mulighet for shippingbyen Ber-gen. Den maritime klyngen er dynamisk og framoverlent, og vi skal sørge for å gripe de mulighetene det grønne skiftet represente-rer i forhold til teknologiutvikling og nye forretningsmuligheter, sier Remøy-Vangen.

– Vi har tross alt gjort det før.

NORGES SHIPPING-HOVEDSTADMed rederier, klasseselskaper, akademia, havn, skipsmegling, forsikring,

skipsfinansiering og leverandørindustri er Bergen Norges shippingby nummer én. Dette kan måles både i antall skip, men også i brutto tonnasje,

sier Siv Remøy-Vangen. Hun leder Maritime Bergen, som har vært en samlende kraft i byens maritime næringer de siste 25 årene.

M

Siv Remøy-Vangen Daglig Leder Maritime Bergen

Line AndersenProsjektleder

Kompetansebygging

Kjersti Soldal MeredetithProsjektleder, store prosjekter

Administrasjonsansvarlig

Petter Haraldsen HauglandNæringspolitisk rådgiver

Bergen har en lang historie som et senter for norsk skipsfart, og som paraply- organisasjon for hele næringen er vi opptatt av videreutvikling og styrking av den maritime klyngen.

30

Det var i 2013 at selskapet gikk sammen med de tre oljeselskapene i et Joint In-dustry Program verdt 100 millioner USD for å utvikle neste generasjons kraftfor-syningssystemer for store havdyp, fortel-ler Head of Project Delivery Subsea and New Energy Knut Rongve i ABB.

– Nå er vi på testdriftstadiet, og skal sette anlegget i drift i en testperiode på tre tusen timer ved vårt testanlegg i Fin-land, sier Rongve.

Den nye teknologien som vil kunne le-vere 100 MW elektrisk kraft over avstan-der opp til 600 km og ned til 3000 me-ters dyp, vil gi petroleumsindustrien nye muligheter til å redusere CO2-utslipp og vil medføre sterkt reduserte kostnader i både investeringer og drift.

– Dette er nøkkelteknologi i arbeidet med elektrifisering av norsk sokkel, og

kan til og med gjøre det mulig å unngå å bygge plattformer i forbindelse med igangsetting av produksjon på nye funn, sier Rongve.

– K

Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd ...Hele bilaget er en annonse utgitt av...

Documents

Transcript of Hele bilaget er en annonse utgitt av Bergen Næringsråd ...Hele bilaget er en annonse utgitt av...