Hele bilaget er en annonse fra Value PublisHing fremtidens ...Hele bilaget er en annonse fra Value...

Hele bilaget er en annonse fra Value PublisHing

fremtidens byggenæring

nekter å gi slipp på polakkene: gjestearbeiderne beholder jobbene sine Les mer side 20

Kan kutte strømforbruket med 27 prosent:

Passivhus mot miljøtrusselen

3d-modellering i medvind:

bim forandrer måten hele byggnæringen jobber på

skrikende kompetansebehov:

boom innen rehabilitering krever flere takstmenn

Lavenergiprogrammet fikk 3 mill:

skal spre kunnskap om de nye kravene i forskriften

1 milliard i økt bostøttet:

fattige vil i fremtiden bo bedre

Les mer side 17 Les mer side 4 Les mer side 13

Les mer side 14

Hele bilaget er en annonse fra Value PublisHing2

fremtidens byggenæring | 2. utgave fra value Publishing

Prosjektleder: ali shojaei e-post: [email protected] Adm.dir: ali shojaeiProduksjonsleder: sarvnaz shojaeiTekst: morten iversen Grafisk Form: value Publishing

value Publishing utvikler, finansiere og publiserer temaorienterte bilag som distribueres med markeds-ledende aviser i nordisk presse. value Publishings temaaviser skaper gjennom det redaksjonelle fokuset i avisen økt kjennskap til ditt varemerke ved å profilere deres produkter og tjenester i riktig kontekst, dette gir en synergieffekt mellom artikkelen og annonsen som skaper i sin tur merverdi for deg som annonsør. value Publishing er et innovativt selskap med målsetning å bli den ledende produsent av temaorienterte bilag med høy redaksjonell kvalitet i nordisk presse.

For informasjon ta kontakt value Publishing telefon: 37 00 10 [email protected] redaksjon: [email protected]

i det siste decenniet har bl.a. norske forsknings- og iKt-miljøer gjort mye utviklings-

og nyskapingsarbeid for å legge grunnlag for at byggenæringen kan ta i bruk moderne teknologi i sine arbeidsprosesser. likeledes har det i standardiseringsmiljøene – nasjonalt som internasjonalt, vært stor aktivitet i samme lei. for det meste har det vært entusiaster med kompetanse og kullsviertro på at deres innsats en dag vil betale seg, som har vært i gang.

det har ført frem til det vi i dag kjenner som buildings-mart-teknologien eller bygningsinformasjonsmodellering (bim). det samlende punkt for iKt-miljøer og for standardi-seringskompetansen i denne prosessen har vært norges buildingsmart-prosjekt, delvis finansiert gjennom innovasjon norge og det offent-lige byggekostnadsprogrammet. Prosjektet har skapt en arena for utveksling av erfaringer, teorier, illustrasjoner og grunnlag for dyp problemforståelse.

teknologien som nå ligger der, er klar til bruk og den er internasjo-nal. rett nok trengs en periode med prøving og feiling – med etterfølgende forbedringer, i prak-sis. men store og dominerende byggherrer som forsvarsbygg og statsbygg har tatt kostnadene ved å være piloter. de ser betydningen av innovasjon og nytenkning for å få til en moderne byggebran-sje. deres tro på hva de ser, er betydningsfull, og med deres rolle i markedet er det få som er i tvil om at industrialiseringen av næringen nå er i gang. statsbygg har en strategi for digitalisering av byggeprosessen fra design til drift og forvaltning. i løpet av 2010 skal bim benyttes som hovedregel i alle statsbyggs bygg og byg-geprosesser. toget er med andre ord på vei ut fra perrongen.

bim eller buildingsmart er samhandling basert på åpne kommunikasjonsstandarder. vi regner med å se proprietære løsninger med samme etikett påklebet, men det verken er eller

fyller den rollen som den aktu-elle teknologi er tiltenkt. derfor er det viktig at man forsikrer seg i sine anskaffelser om at det er buildingsmart basert på åpne standarder man får.

arbeidsprosessene som endrer seg ved å ta denne moderne teknologien i bruk, er mange og gjennomgripende fra start til mål i et byggs levetid. lenge har næringen arbeidet med 2d-papirtegninger og 3d-modeller. Og har man benyt-tet teknologi, har det gjerne vært programvare som svært få eller ingen andre ledd i byggekjeden har benyttet. det har ført til at samme informasjon er blitt lagt inn gang på gang, med tilhø-rende fare for feil og misforståel-ser, som årlig koster mellom 15 og 20 milliarder kroner. den nye teknologien gir mulighet for å hente informasjonene fra samme kilde, uaktet hva slags program-vare som benyttes.

fremover må man i mye større grad bygge digitale prototyper før man bygger bygningen i skala 1:1 og til full kostnad. har man en digital datamodell av bygget, gir buildingsmart-teknologien bl.a. muligheter for såkalt kollisjons-sjekk. det betyr at man allerede på planleggings- og prosjekte-ringsstadiet kan oppdage feil, mangler og mulige kollisjoner mellom ulike fagområder, som for eksempel en ventilasjonskanal som går rett gjennom en dør. at det er mye enklere å rette opp feil og mangler i et tidlig stadium enn senere i prosessen, er åpenbart.

hvert enkelt element i bygget får sin egen generiske identifikasjon ”påklistret”, slik at man senere i prosessen kan finne igjen denne informasjonen. et slikt fødsels-nummer er ikke bare av verdi for de faggruppene som i tur og orden kommer inn i byggeproses-sen, men det har stor betydning for drift, forvaltning og vedlike-hold av det ferdige bygg. man kan tenke seg hva kunnskap om byg-gets originale enheter i generisk forstand vil bety for for eksempel verdiansettelse, erstatning når noe

fremtidens byggenæring er buildingsmArt

må fornyes, brann, forsikring, etc. Opplysningene finnes i byggets bibliotek i datamaskinen, man behøver ikke lete i regnskapene etter fakturaer som forteller hvor dette eller hint ble kjøpt.

dette leder hen til fordeler som også byggevarehandelen og – pro-dusentene allerede har sett. der fins produktdatabaser, som viser hva som for tiden er på markedet av ulike produkter. ved å benytte seg av e-handel kan man bestille sine varer på nett. en tydelig ver-diøkning kommer når det enkelte byggs generiske informasjoner koples opp mot produktdataba-sene. et slikt arbeid er allerede i gang. ved veis ende får man da muligheter til å bestille automa-tisk det man trenger til nybygg eller vedlikehold, og man er sikret at for eksempel de generisk beskrevne matcher til enhver tid eksisterende produkter.

det fins anslag og beregninger over hva man i en bransje kan spare ved bruk av e-handel. tallene er ikke beskjedne. Koplingen mellom produktdata-baser og ”byggets bibliotek” øker selvfølgelig attraktiviteten ved å benytte seg av e-handel. at det også i selve bygglogistikken er effektiviseringsmuligheter som følge av økt bruk av teknologi, er ingen overdrivelse. næringen er heller ikke der kjent for å være kommet til veis ende i utviklingen og forbedringene.

den programvaren som er nød-vendig, er samtidig en forret-ningsidé for iKt-miljøene. etter hvert som bruken av den nye tek-nologien øker, utvider markedet seg og mulighetene kommer for å få igjen utviklingskostnadene og til og med gjøre en fortjent og god forretning. vi må ha in mente at det dreier seg om en svært stor næring internasjonalt, og hele buildingsmart-konseptet er internasjonalt.

ny teknologi har gjort det mulig for næring etter næring å gjen-nomgå en industrialisering. dette er en prosess som foregår uansett konjunkturenes gang. de

teknologiske mulighetene har likeledes bidratt til en mye mer effektiv, gjerne global forsy-ningskjede. buildingsmart-teknologien er ikke ved veis ende i sin nåværende tilstand, med andre ord ikke ferdig utprøvd. men det er liten tvil om at denne teknologien gir muligheter til en langt mer effektiv byggebransje i dag. det innebærer endrede arbeids- og forretningsprosesser, og det kan fordre strukturelle og kulturelle endringer – og det fører med seg økt kvalitet. visst er det utfordringer, men de som ønsker å bli i markedet og bli best der, er allerede godt i gang med å skaffe seg erfaring med verktøyene, med de nye arbeidsprosessene og med å tilegne seg nødvendig kompe-tanse for å utnytte det nye mest mulig effektivt.

den samfunnsmessige effekt av dette blir betydelig større enn bare de milliardene man kan spare ved å oppdage og rette opp feil og misforståelser tidligst mulig i byggeprosessen. man kan mene hva man vil om teknologien og dens velsignelser av ulikt slag, og kan man drøfte hvorfor den store byggenæringen er sent ute med sin industrialisering, men nå er den i gang. Og når en kjempe er i gang, bør man ikke prøve å stoppe den!

Jøns SjøgrenFormann buildingSMART Nordicwww.buildingsmart.no

Arbeidsprosessene som endrer seg ved å ta denne moderne teknologien i bruk, er mange og gjennomgripende fra start til mål i et byggs levetid.

”formann buildingsmart nordic, Jøns sjøgren.

byggenæringen er på vei ned i en av sine dype daler. Hvor dypt det til slutt blir, er uvisst. Umiddelbart er det vanskelig å få øye på lyspunkter. men situasjonen kaller på omstilling. som en av de siste næringene kan industrialiseringen av byggenæringen nå virkelig skyte fart.

Hele bilaget er en annonse fra Value PublisHing 3

Revit® programvare, som er spesial-utviklet for bygningsinformasjons-

modellering sammen med ledende analysepartnere, gir designere mulig-

heten til å forutse en bygnings miljø-påvirkning – inkludert dens forbruk

og overforbruk av energi – slik at de kan konstruere løsninger for redusert

energibruk.

Autodesk og Revit er enten registrerte varemerker eller varemerker som tilhører Autodesk Inc., i USA og/eller andre land. Alle andre merkenavn, produktnavn, eller varemerker tilhører respektive eiere. Autodesk forbeholder seg retten til å endre produkttilbud og spesifi kasjoner til enhver tid og uten forutgående varsel. Autodesk påtar seg ikke noe ansvar for typografi ske eller grafi ske feil som kan forekomme i dette dokument. © 2007 Autodesk Inc. All rights reserved.

Ekspertberegninger viser at 60% av verdens CO2-utslipp,

som øker den globale opp-varmingen, kommer fra våre

bygninger.

Ved å arbeide ut fra en digital modell, kan designere få

tilgang til modellens miljø-påvirkning allerede før det

første spadetaket er tatt. Les mer om BIM (bygnings-

informasjonsmodellering) på www.autodesk.no/bim

HVORDAN BIM KAN BIDRA TIL Å REDUSERE DENNE BYGNINGENS CO2-UTSLIPP – FØR DEN I DET HELE TATT ER PÅBEGYNT.

www.ntinestor.no www.cad-q.no www.ndi.no www.focus.no


Videreutdanning:

stadig mer ettertraktede takstmennbyggeboomen er over. nå banker prisen for hastverksarbeid og hanglende vedlikehold på. for å anslå skadene, og forbygge at de oppstår på nytt, trengs det takstmenn og eiendomsforvaltere. det har mange oppdaget, skolebenkene er i ferd med å fylles opp.

teKst: mOrten iversen

–i krisetider kan det være et smart trekk å satse på kompetanse og vide-

reutdanning, sier administrerende direktør henning møllerløkken ved norges eiendomsakademi.

han tror at kompetanseutvik-ling kan gi etterlengtede konkur-ransefortrinn når knivingen om oppdragene drar seg til. høy kompetanse skiller seg alltid ut.

– ikke minst bør vi som samfunn benytte denne konjunk-turnedgangen til å sette fokus på vedvarende, sviktende vedlike-hold i det offentlige. det er også viktig å se på, og bedre, forvalt-ningsvilkårene, sier møllerløkken.

Stigende nytteÅ øke sin kompetanse, kunnskap og virkefelt i en kunnskapsorien-tert virkelighet, ser han på som et aktivt motstrømtiltak. den som imøtekommer fremtidens krav,

både myndighetenes og marke-dets, vil lykkes også i morgen.

– behovet for takstmenn og eiendomsforvaltere vil øke i takt med behovet for kyndige fagfolk med skolering innen miljøas-pektene og håndtering av den samlede norske bygningsmassen, den største investeringen som noen gang er gjort her til lands, sier møllerløkken.

Høgskolenivågjennom samarbeid med høgskolen i Østfold tilbys studiepoeng for alle linjene på takstmannsstudiet. de øvrige linjene er under vurdering av høgskolesystemet. i høst sitter det 1 500 deltidsstudenter på skole-benken hos akademiet.

– for den sultne medarbeider - eller den offensive virksomheten med et hode eller to å avse - er det nå store muligheter for å kombinere jobb og utdanning og samtidig sikre seg en fremtid

i en bransje som vil bli stadig mer kompetansetrengende, sier møllerløkken.

møllerløkken forteller at de er tilknyttet Kobe prosjektet. en nettverksgruppe med blant andre ntnu og universitetet på aas. Kobe – eller; kompetanse for bedre eiendomsforvaltning - er et flerårig kompetanseprogram under vingene til statens byg-ningstekniske etat for eiendoms-forvaltningen i kommunene.

– våre linjer sikrer faglig oppdatering og påfyll av kunn-skap innenfor forskjellige grener av eiendomsbransjen. Pågangen fra ulike fagmiljøer som ønsker seg kompetanseheving er stor, sier møllerløkken.

Grønn kompetanseKompetente eiere og forvaltere er en viktig forutsetning for at kommunene skal kunne eie og drive sine bygninger og sin eien-domsforvaltning på en effektiv

og bærekraftig måte. – Kompliserte eiendommer og

uoversiktlige forhold krever proffe forvaltere. det er mange fag som skal beherskes. Juss, økonomi, teknikk og miljø, er høyaktuelle linjer med mange søkere.

ikke minst er interessen for miljø og energieffektivisering i kraftig medvind. møllerløkken tror dette skyldes de voksne

kravene som i nær fremtid vil bli stilt av myndigheter og brukere. – svært mange vil tilegne seg ”grønn kunnskap” nå. Og med det skyves også takstmenns fokus i sterkere grad over på drift-tekniske spørsmål og kostnads-problematikk, noe som er helt avgjørende for at vi skal gå en bærekraftig fremtid i møte, avslutter møllerløkken. o

– ikke minst bør vi som samfunn benytte denne konjunkturnedgangen til å sette fokus på vedvarende, sviktende vedlikehold i det offentlige, sier administrerende direktør henning møllerløkken ved norges eiendomsakademi.

Mer isolasjon i nybygg og tilleggsisolering ved rehabilitering er gunstig for både lommebok og klima.

Kristian Karlsen, Markedssjef Sundolitt ®

www.sundolitt.no

HA

VN

EVIK

F

OTO

: FR

ED J

ON

NY

HA

MM

ERØ


mye å spare på gjennomtenkt ventileringVi tilbringer 90 prosent av livene våre innendørs. for å blomstre og vokse trenger vi derfor brukbar luftkvalitet, tålelig med lys og en behagelig jevn temperatur. Ved å tenke gjennom klimaproblematikk og ventilering på et tidlig tidspunkt er det penger å spare.


–Å klimatisere et bygg setter store krav til design og ytterkon-

struksjoner. i tidligere tider lå foku-set gjerne på å bruke minst mulig materialer. i dag skyves dette fokuset i stadig større grad over på drift i et livssyklusperspektiv, sier Odd brage, teknologisjef i yit.

Helheten i siktebrage er opptatt av at man må se på helheten fra tegnebrettet av. forhold som varmeisolasjon, byggets tetthet, dagslysutnyttelse og passiv solvarme må for eksempel sees i sammenheng med vidtrekkende faktorer som

vindusareal, antall brukere, type virksomhet og solskjerming.

– en kvadratisk utførelse begren-ser ytterveggene - og varmetapet - i forhold til det samlede gulvarealet og senker oppvarmingsbehovet. god arkitektur og design vil i fremtiden få større prestisje og betydning. løsninger som utvikles skal ikke bare være kostnads og energief-fektive. form, estetisk uttrykk, funksjon og brukervennlighet må også vektlegges. bygg som krever lite vedlikehold og har lave driftskost-nader vil jo alltid være ettertraktet i markedet, sier brage.

Krever spesialtilpassningen tung betongbygning virker som et reservoar for energien

som kommer utenifra og det som skapes av overskuddsvarme inne i bygningen. hvor gode termiske egenskaper et bygg har avgjøres i hovedsak av evnene det har til å holde på og lede varmen, samt hvordan disse faktorene har-monerer med utetemperaturens svingninger gjennom døgnet. naturlig ventilasjon kan ofte være godt egnet fordi man da oppnår store utskiftninger uten bruk av vifter. dette krever imidlertid lave trykktap i føringsveiene, noe som igjen gjerne krever spesialtilpass-ning og skaper bygningsmessige utfordringer.

– en viktig forutsetning for å få til passiv kjøling uten bruk mekaniske vifter er å få

transport vekk blant annet den akkumulerte overskuddsvarmen fra mennesker, utstyr, elektrisk belysning og solen. Problemet er at lekkasjen da også blir stor. det er fryktelig vanskelig å finne en ”oppskrift” det går an å gjenta. alt som må finnes opp på nytt ved hver korsvei, må nødvendigvis også bli dyrt, sier teknologisjefen.

Hybridsystemerhan er av den oppfatning at den beste løsningen derfor er en kombinasjon av aktive og passive klimatiske tiltak. tiltak man av erfaring vet fungerer. Og da gjerne basert på de faktiske brukerbehovene, hvordan bygget er utformet, de ytre klimatiske

forholdene og beliggenhet. et lavt luftinntak – som man er avhengig av ved et helt passivt ventilerings-system - vil for eksempel ikke være særlig gunstig der rushtra-fikken snegler seg forurensende forbi fire timer daglig.

– det viktigste man gjør er å lage systemer som fungerer og som i minst mulig grad overlater energivalg til enkeltindivider og manuelle prosesser. det handler i bunn og grunn om å ta hensyn til integrasjonen mellom de ulike løs-ningene. altså mellom passive og aktive tiltak, og styringssystemene for samkjøring og behovsstyring, avslutter teknologisjef brage. o

– det viktigste man gjør er å lage systemer som fungerer og som i minst mulig grad overlater energivalg til enkeltindivider og manuelle prosesser.

”


den glemte fasaden:

få bekymrer seg for taket før det lekkerOg da har skaden som regel allerede skjedd. derfor er det lurt med en jevnlig takinspeksjon som kan avsløre lekkasjer før de blir til omfattende og dyre fuktskader. et godt vedlikeholdt tak kan leve nesten dobbelt så lenge som andre tak.


mange har en tendens til å glemme den femte fasa-den. den som bokstave-

lig talt skiller deg fra sludd og regn. når høststormene har blitt mange og snøen årvisst har tørnet seg opp på taket ditt, vil den samlede slita-sjen til slutt føre til at vedlikehold

blir nødvendig. Jo eldre taket er, desto større blir sannsynligheten for påkrevd reparasjon for hvert år som går uten tilsyn og pleie.

– som med alt annet vedli-kehold lønner det seg å ha en plan og en strategi for jobben som uansett må gjøres, sier bjørn nordseth fremtredende medlem i rehab-gruppen. en idealistisk

sammenslutning fagpersoner som gjennom fagseminarer forsøker å øke den samlede bransjekunn-skapen innen rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

Som nedgravde synder om vårennordseth ser ofte hvordan tidens skiftende krav resulterer i svek-kelse av tak- og takbelegg. man tar ikke hensyn til eller planleg-ger ikke for takets levetid. det

hjelper ikke å ha et splitter nytt tak dersom man ikke har riktig dimensjonerte, eller riktig plasserte sluk. Overvannsproblematikk vil det alltid være i et land hvor store nedbør- og snømengder er regelen, ikke unntaket.

– ballastbaserte tak – et singe-latk for eksempel - er et branntek-nisk ypperlig og en estetisk god løsning, men lar seg vanskelig etterse og vedlikeholde. Ofte er takene ”horisontale” og det kan stå mye vann over takflaten, sier nordseth.

Husk regelverketfør en rehabilitering må en se på hvilke løsninger og produkter som finnes for flate tak, og bruk av isolasjon til varme og fallfor-bedringer. søknadspliktige tiltak på tak kan for eksempel være krav om brannteknisk oppgradering når singel fra tak fjernes, – mineralull skal erstatte singel som fjernes før nytt takbelegg legges. videre er det krav til at det ikke benyttes åpen flamme på

tidligere tekkede tak dersom kon-struksjonen inneholder brennbare materialer. det skal benyttes varm-luft eller såkalt kapslet flamme ved rehabilitering. det er tre unntak: lag to i en to-lags løsning, at det er en helt ubrennbar kon-struksjon, og tining av is – ikke tørking, sier nordseth.

Varmt skal det værei tilegg til ovennevnte problema-tikk kommer økte krav til energief-fektivisering og isolasjonstykkelse. enda en faktor det etter nordseths skjønn vil være fint å få inn i det totale regnestykket. Kanskje ikke så rart når vi vet at godt isolert bygg kan redusere energiforbruket med opp mot 60 prosent.– de kronene som ikke lenger forsvinner gjennom taket, sparer inn etterisoleringen i løpet av noen få år. det går som regel 25 vintre mellom hver gang du må retekke taket ditt. tar du etterisoleringen samtidig blir dette over tid nesten kostnadsfritt, avslutter nordseth. o

Tre gode grunner til å la en proff sjekke taket ditt:

• du får en fagmessig utført rapport av en fagmann som kjenner til utfordringene og har reparert et tak før. takreperasjoner er ikke en byggevare som kan kjøpes på boks. • Dufårgodeogriktigetekkematerialerfornettoppditt,uniketak.• Ikkeallevarianteregnerseglikegodtoveralt.Determangekriterier som bør ligge til grunn for valg av takbelegg. sintef godkjente produkter er ”testet” i nordisk klima. • Sombyggherrefårduoversiktovertaketsbeskaffenhetogdu kan tidlig i prosessen planlegge en god og varig løsning i forbindelse rehabilitering av taket. drammenshallen før og etter renova-

sjon av taket.

de kronene som ikke lenger forsvinner gjennom taket, sparer inn etterisoleringen i løpet av tre til fem år.”

BYGG OG EIENDOM · INDUSTRI · OLJE OG GASS · SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR · ENERGI · MILJØ OG NATURRESSURSER

MULTICONSULTs forretningsområder:www.multiconsult.no

desig

n w

alm

ann · F

oto

: Jo M

ichael

Bedre samhandling med BIM– For å lykkes med bygningsinformasjonsmodellering (BIM) må man ha en helhetlig strategi

og metode i tillegg til en partner som er villig til å satse, sier Thor Ørjan Holt i Multiconsult.

BIM bidrar til en virkelighetsoppfatning av byggetfør det er bygd og bedrer kommunikasjonen. – IMulticonsult er BIM betegnelsen på en gjennom-føringsmetode, sier Holt. – 3D-modellen er verktøyet.For at verktøyet skal fungere, må vi ha en metodefor styring av informasjon, kvalitet, tid og leveranser.Dette definerer vi i Multiconsult som 4D.

STRATEGI, METODE OG TEKNOLOGI

Holt er opptatt av at BIM resulterer i nye måter åsamhandle på. Det er måten man bruker BIM-teknologien på, som vil gi effekt i prosjekterings-fasen, ikke teknologien i seg selv.

– Implementering av BIM i et byggeprosjekt kreverny kompetanse, men også en ny måte å tenke påbåde hos byggherren, arkitekten og ingeniøren. Alleer like viktige for å oppnå best mulig resultat.

FORPLIKTENDE SAMARBEID

Multiconsult har i 2008 hatt stor suksess med åinvestere tid og ressurser i prosjekter sammen medkundene sine. – Dette har gitt oss verdifull innsiktog erfaring, forteller Thor Ørjan Holt.

– Det er et poeng for oss å gå opp de nye stienesammen med kundene. Stikkordene er testing ogutvikling. Sammen med kundene utarbeider vi spe-sifikke og detaljerte behovsbeskrivelser, og sammenfinner vi de beste løsningene for alle parter.


Norge Bygges AS:

- Vi vet hvem dine fremtidige kunder erMange opplever at oppdragsinngangen daler og ordrebøkene sakte men sikkert tømmes. For å sikre sysselsetting og velstand er det derfor helt avgjørende å finne nye, godt betalte jobber. Heldigvis vet Norge Bygges AS nøyaktig hvor du finner dine fremtidige og mest lukrative kunder.

Norge Bygges AS inngår i Bisnode konsernet, en av Europas ledende

virksomheter innen digital forretningsinformasjon.

– Vil du øke trykket ut i markedet, få bedre oversikt over nye oppdrag, finne nye potensielle samarbeidspartnere og holde et årvåkent øye på hva dine konkur-renter driver med, da skal du benytte vår informasjonstjeneste, sier daglig leder Thron Alm i Norge Bygges.

Gylne prospekterSelskapet har spesialisert seg på å samle inn informasjon fra en rekke etterrettelige kilder og foredle dataene til gullkantede salgstips.

Gjennom en webbasert onlinetje-neste kan proffmarkedet på denne måten få en komplett oversikt over prosjektinformasjon og effektiv anbudsovervåkning innen den private og offentlige sektor.

– Databasen og dens innehold er ment å fremskaffe informasjon om planlagte investeringer og byggeak-tiviteter i ditt spesifikke, geografiske nedslagsfelt. Et skarpt verktøy for å kunne planlegge mer langsiktig, iverksette hensiktsmessige tiltak og bearbeide de viktige relasjonene, sier Alm.

Presis behovstilpasningI denne sammenhengen er det ifølge Alm essensielt å fange opp hvilke prosjekttyper som finnes på

markedet og tilpasse disse de respek-tive bedriftenes satsningsområder.

– Dette gir hver enkelt virksom-het muligheten til å differensiere salgsinnsatsen og fokusere tyngst på de mest lønnsomme prosjektene til en hver tid, sier Alm.

Han tror at de som gjør en grunnleggende innsats nå, vil stå bedre rustet når pendelen atter svinger oppover.

– Vår database er et godt hjelpe-middel for virksomheter som ønsker å ta større markedsandeler. Basen hjelper deg å finne helt nye kunde-grupper og gi deg som har kraft og mot til å satse selv i en periode med lavkonjunktur, et langsiktig konkur-ransefortrinn, avslutter Alm. o Daglig leder Thron

Alm i Norge Bygges.

redaKsJOnell annOnse

Sammen vet vi bestFor at vi skal få korrekt informasjon er vi avhengig av en dialog med den person som har mest kunnskap og oversikt i de enkelte fasene av hvert enkelt prosjekt. Helst gjennom prosjektets gang, fra ide og planlegging til anbudsrunde og innflyting.

De som ofte er i kontakt med oss har antagelig det til felles at de vet ”best og mest”. Vi legger stor vekt på kvalitetskon-trollen av de opplysninger vi formidler. Når vi har riktig prosjektinformasjon blir kon-takten mellom de involverte i et prosjekt mye enklere – noe alle vinner på!

Fakta om Norge Bygges AS:• Viskalværedenledendetjenestebedriftennårdetgjelderutvikling og leveranser av prosjektinformasjon og markedsføringstjenester i forbindelse med bygg- og anleggsprosjekter.• Visamlerinninformasjonogproduserersalgstipstilallebedrifter med en kobling til bygg- og anleggsbransjen. • Vitarfremopplysningerombedrifterog personer som akkurat nå har et aktuelt byggeprosjekt samt navn på ulike beslutningstakere som er involvert i det aktuelle prosjektet. • Vitilbyrproffmarkedetenkomplettonline- tjeneste med prosjektinformasjon, nyheter og anbudsovervåkning.


det finnes modeller for så å si alle aspekter ved byggingen, livsløpet og til slutt resirkuleringen.


den våkne byggherre og oppdragsgiver, kan dra stor nytte av bygnings-

informasjonsmodellering på langt flere områder enn tegning, optimalisering og planlegging ved reisning av nye bygg. Og bidragene er langt større enn den regnskogen man sparer på å kommunisere elektronisk med myndigheter og offentlige instan-ser uten å dra i gang papirmølla.

– med dagens simulerings-verktøy er det store gevinster å hente både økonomisk og miljømessig. det finnes model-ler for så å si alle aspekter ved byggingen, livsløpet og til slutt resirkuleringen. faktorer som kan kartlegges og planlegges. slik

at de ulike fasene kan utføres på den mest hensiktsmessige måten, sier harald gunnerød, business manager i betechdata.

En maurtue av faktorerdatamodeller som simulerer alt fra grunnforhold og byg-getekniske detaljer til optimal romplanlegging og dedikering av funksjoner i det ferdige bygget, er ytterst mangesidige, og er i dat i stand til å beskrive kompleksi-teten gjennom hele livsløpet. et livsløp som kanskje strekker seg over hundre år, krever nøyaktige verktøy og friksjonsfri informa-sjonsflyt fra grunnen av.

– Å se på byggekostnadene isolert, er en fallgruve mange går i. hvis man ikke passer seg, driver material- og løsningsvalg raskt opp prisen på driften, noe som straffer seg gjennom resten av byggets levetid.

i innledningen av et prosjekt er det derfor ifølge gunnerød viktig å benytte seg av verk-tøy som er dimensjonert for å håndtere - og ta høyde for - alle faktorene som er inne i bildet.

– det er vel og bra å bruke bim helt fra den tidlige, kon-septuelle fasen, via prosjektering og til selve byggingen, men det er først etter en simulering av energiforbruk i drift, avveid i forhold til materialvalg, bygge-metode og egenskaper gjennom livsløpet, det faktisk er mulig å si

noe om pris og miljøvennlighet, sier gunnerød.

Åpner for bred deltagelseat modellene gjør det lettere å integrere og spre komplekse prosjektbeskrivelser og tegninger i større, tverrfaglige grupper, uavhengig av reising og geografi forøvrig, anser gunnerød også som en stor fordel for miljøet.

– Jo flere faktorer man har kontroll på, kan forutse og dokumentere, desto lettere glir samarbeidet på alle plan. innkjøpene blir mer nøyak-tige, prosessene mer presise og bygget reiser seg raskere. resultatet blir optimalt energief-fektivt i forhold til de standar-dene og faktorene man har valgt å vektlegge, sier gunnerød.

Kjenn din besøkelsestidhan er av den oppfatning at regler og krav til felles, nasjonale standarder for energiutnyttelse, vil foreligge i temmelig nær fremtid. men han tror samtidig at det fortsatt er et stykke frem til bransjen utnytter potensialet simuleringsverktøyene åpner for optimalt og i bred skala.

– det er fort gjort å hele tiden ta minste motstands vei. ikke følge med i timen. med de leie konsekvenser det får i form av tapt, fremtidig prosjekteringsun-derlag og gradvis oppbygd erfa-ring, avslutter gunnerød. o

bim (building information modell):

godt for miljøet - klokt av degtidens krav til optimal og bærekraftig ressursbruk - også i driftsfasen - krever verktøy for simulering og analyse av et gitt byggs ytelse gjennom hele livsløpet. dagens verktøy for 3d-datamodellering kan gjøre dette, og mye mer.

OCTAGA™ fOr bim

Gir tilgang til hele bygnings-

informasjonsmodellen

Bevarer alle egenskapsdata

Navigerbar 3D-modell

Intuitivt brukergrensesnitt

Kan kjøres som selvstendig

applikasjon, i en nettside

eller integrert med

EDMmodelServer™, Nosyko

dRofus, Rambøll Rambyg og

Asite cBIM

eGenskAper

WWW.OCTAGA.COmfOr mer infO, kOnTAkT: [email protected] - WWW.OCTAGA.COm - Tlf: 99 300 333

Last ned demo fra

bilder: statsbygg benytter Octaga modeller i bim-prosjekt Høyskolen i Tromsø

TilGJenGeliGJØr infOrmAsJOn frA Alle bim-kOmpATible leVerAnDØrer i en sAmleT inTerAkTiV mODell

BIM Annonse skisse3.indd 1 11-12-08 15:16:41


z gjesteArtiKKeL

teKst: lars bJØrKhaug, hÅvard bell Og Ole JØrgen Karud, sintef byggforsk

der andre bransjer er tvunget til å dra med seg standarder bygget på

gammel teknologi for å sikre store datamengder, har bae-næringen hatt mulighet til å ta et steg videre. som en følge av dette har byg-genæringen i dag tilgang på stan-darder som er vesentlige kraftigere og enklere å implementere og ta i bruk enn hva som er tilfellet for mange andre industrier. disse standardene er nå i ferd med å få fotfeste i byggenæringen og dette representerer en unik mulighet for effektiviseringsgevinster i hele verdikjeden. ikke bare teknologisk, men gjennom adferdsendring og endrede forretningsprosesser.

bærekraftig utvikling med spesiell vekt på reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp står i fokus både for norge og eu. en rekke virkemidler må tas i bruk, her-under bruk av iKt som muliggjø-rer for å forbedre energi effektivitet i hele økonomien.

den helt ferske stortingsmelding nummer 7, 2008-2009, ”et nyska-pende og bærekraftig norge”, er klar på at ”offentlig sektor skal går foran som krevende kunde” og buildingsmart er mulig-gjøreren som offentlige aktører kan bruke for å gjøre norge bærekraftig. sintef gjennom sintef byggforsk, har vært en av de ledende kompetansesentrene på buildingsmart og leder an i utviklingen for fremtidens renere byggenæring.

buildingsmart er et sett med åpne internasjonale standarder og en måte å samhandle på gjennom bruk av bygningsinformasjons-modeller (bim). ved å modellere bygg elektronisk, nærmest ”bygge” byggene virtuelt først, kan man på enkle og billige måter gjøre byg-gene bærekraftige og miljøvenn-lige. ved hjelp av internasjonale åpne standarder kan dette gjøres uavhengig av de verktøy som aktører bruker i forskjellige faser av byggingen. akkurat tilsvarende som alle kan ringe til hverandre,

SINTEF Byggforsk har arbeidet med å etablere åpne internasjonale kommunikasjonsstandarder for byggenæringen i over 10 år. motivasjonen har vært den muligheten som kunnskapsapplikasjoner basert på byggforsk kunnskapssystemer (bKs) gir sintef byggforsk når bae-næringen tar i bruk åpen informasjonsutveksling. disse åpne standardene er i dag kjent som buildingsmart. første skritt var å etablere et standardisert referansebibliotek. vi er derfor en sentral aktør i ifd library, tidligere barbi, og i utviklingen av ifC standarden.

et nyskapende og bærekraftig norge - med buildingsmArtmens andre industrier har støttet seg på informasjonsmodeller for prosjektering og produksjon i en årrekke, så er bygg- og anleggsnæringen kjent for å være konservativ i å ta i bruk ny iKt teknologi. den konservative holdingen har imidlertid en fordel.

selv om de har forskjellige telefoner, mobiler, fast linje eller iP-telefon. dette er nytt for bygge-næringen og åpner nå for store og nye muligheter som bør komme alle til gode.

sintef byggforsk har de siste årene utviklet en ny søketeknologi, basert på disse åpne internasjonale standardene, som gjøre det mulig, raskere og enklere, å finne relevant informasjon i kunnskapsdatabaser. byggforsk kunnskapssystemer (bKs) er norges største samling av byggekunnskap, samlet gjennom 50 år, og basert på den beste kunn-skapen til enhver tid tilgjengelig. den nye søketeknologien som lar aktører som bruker standardiserte bimer lett finne frem til klare og gode figurer om hvordan detaljene skal løses på byggeplass, for å sikre god kvalitet på byggene over lang tid.

teknologien tar utgangspunkt i ifd library, et internasjonalt referansebibliotek, som norge er en sentral aktør i. ifd library er basert på norsk utviklet teknologi. det teoretiske og konseptuelle grunnlaget samt software, er delvis utviklet hos sintef byggforsk og databaseløsningen er utviklet hos Jotne ePm technology.

referansebiblioteket har kunn-skap om sammenhenger mellom forskjellige konsepter, som for eksempel hvordan konseptet ”dør” henger sammen med konseptet ”branndør”, eller at ”aluminiums-vindu” består av ”vindushåndtak”. søketeknologien utnytter denne iboende kunnskapen, og hjelper brukeren med å finne frem til detaljert informasjon om hvordan man best setter inn et alumini-umsvindu i en murvegg, for å unngå eksempelvis fuktskader og varmetap.

denne nye søketeknologien kan benyttes internt i bedrifter for å øke gjenbruken av erfaringer og intern kunnskap bedriften bygger opp. teknologien er uavhengig av språk, fordi ifd library også er en oversettelsesmaskin for bae-næringen internasjonalt. etterhvert som den internasjo-nale grupperingen rundt ifd library stadig forbedrer og beriker

innholdet, vil søketeknologien automatisk bli bedre og bedre. dette kan gi spennende mulig-heter på et enormt internasjonalt byggemarked for norske aktører.

buildingsmart miljøet i norge

avansert søketeknologi basert på buildingsmart.

Hva er buildingsmArtbruk av digitale informasjons-modeller medfører en digitalise-ring av planleggings-, bygge- og driftsprosessene for byggverk, som gjør at informasjoneni prosjektene kan databehandles effektivt. all informasjon vil være samlet og tilgjengelig på ett sted, og man trenger ikke lenger sitte med et utall tegninger i den ene hånden og spesifikasjonene i den andre. nå blir det digitalt samspill der alle fagfelt jobber med samme informasjon samlet i én modell samtidig. informasjonen visualise-res i oversiktlige tre-dimensjonale uttrykk. dette bidrar til at man lettere kan forebygge feiltolknin-ger og konflikter i byggesaker og bidra til at feil oppdages før utførelsen. gevinsten er billigere, mer klimavennlige og bedre bygg. buildingsmart base-rer seg på åpne internasjonale

kommunikasjonsstandarder, tilsvarende hva man startet med i oljebransjen for 10–15 år siden. det gjør at alle dataprogrammene kan kommunisere med hverandre på et åpent, uavhengig format, og alle som ønsker det, kan bruke det. statsbygg og forsvarsbygg har som mål å bruk digitale bygnings-informasjonsmodeller (bim) i hele livsløpet av sine bygg, og er operative i dag i form av pågående pilotprosjekter. Organisasjonen buildingsmart international, der norge og usa er toneangivende, er et verdensomspennende nett-verk med mer enn 800 medlem-mer i 40 land. Organisasjonens hovedmål er å legge til rette for å automatisere den elektroniske overføringen av informasjon mellom alle ledd i verdikjeden. det vil gi en mer effektiv byg-geprosess. norge har sikret seg

en unik posisjon på dette områ-det hvor både softwareutviklere, næringsliv og myndigheter har sett potensialet og grepet det. norges ledende stilling skyldes at både statsbygg, forsvarsbygg, standard norge, sintef og statens byg-ningstekniske har bidratt aktivt i utviklingen. norges kompetanse på buildingsmart vil kunne ha betydelig kommersielt potensial internasjonalt. den videre utvik-lingen er imidlertid avhengig av at det offentlige, blant annet som innkjøper, bidrar til at disse åpne standardene forblir et fundament for utviklingen i byggenæringen. store muligheter kan åpne seg på eksportmarkedet når norsk bygg-næring og programvareindustri er tidlig ute med å implementere internasjonale standarder for vareinformasjon og utvikle stan-dardiserte forretningsprosesser.

ruster seg nå for den raskt voksende interessen for bim og buildingsmart basert teknologi, samtidig som sintef byggforsk viderefører sin satsing på området. norge er et av de ledende landene i verden på feltet, og har mulighet

til å posisjonere seg internasjonalt med sin brede ekspertise. det er imidlertid avhengig av sterk felles innsats fra hele byggenæringen, slik at norge kan løfte seg samlet og høste av dette voksende marke-det og potensialet. o

lars bjørkhaug, håvard bell og Ole Jørgen Karud fra sintef byggforsk.


energieffektivisering

avslørt i sin rette farge

Sammen med våre strategiske partnere, lanserer vi et nytt produktkonsept som vil gjøre det enklere for deg å møte dine kunders økende krav til energieffektivisering. Vi kaller det Blue Energy. Om det gjelder nybygging eller renovering, Blue Energy har de beste produkter og løsninger - designet til fordel for miljøet, dine kunder og din virksomhet.Blue Energy - gjør energieffektivisering til din business

Les mer på www.solarnorge.no/blueenergy

Solar Norge AS er en ledende grossist innen elektrokomponenter med 25 Drive-In senter i hele landet



stadig mer raffinerte appli-kasjoner for modellering og simulering av byggepro-

sjekter har allerede revolusjonert hverdagen for mange arkitekter, håndverkere, entreprenører og konsulenter, bare for å nevne noen av de mange yrkesgruppene som har lært seg å dra nytte av morgendagens teknologi.

– den beste tiden til å forberede seg på oppgangsti-der, er nedgangstider. de som nå gjennomfører nødvendige endringer i egen struktur, metode og kompetanse, vil komme styrket ut av den tunge fasen vi er på vei inn i. moderne 3d-modelleringsverktøy åpner dessuten for langt bedre ressurs-utnyttelse på alle plan fra første stund, sier daglig leder halvor sandbu i graphisoft norge.

Lære gjennom å gjørehan er av den oppfatning at i det i en nedgangsperiode vil være lettere å skaffe seg boltringsplass for god gammeldags, prosessori-entert læring. gjennom forskjel-lige 3d modelleringsverktøy har det blitt stadig enklere å teste ut nye ideer, forbedre samspill og teste ut løsninger allerede på tegnebordet. dette bidrar, ifølge sandu, til færre feil, raskerepro-sjektering og derigjennom store innsparinger i prosjekter av alle størrelser.

– effektiviteten og intensiteten innen prosjektering er dratt opp vesentlige hakk. sammen med

i krisetider er det best å sutte på labben og sko seg for framtiden

bim: med sjumilsstøvler inn i fremtiden

bilde nr 1. man trenger ikke reise til dubai for å beskue spektakulære bygg. bygget skal huse sr bank i stavanger og er tegnet som et bim-prosjekt av brandsberg-dahls arkitekter.

bilde nr 2: Kjernen i det norske vinnerlaget samlet i minglerommet hos graphisoft norge, Oslo.

bilde nr 3: bim viking`s skisse med bygningsvolumer i tidlig fase av prosjektet.

bilde nr 4: bim vikings marsipankake...

de seneste årenes teknologiske utvikling, verktøyenes stadig enklere brukergrensesnitt og den oppdaterte detaljrikdommen, skapes engasjement og involve-ring på alle plan. noe som igjen gir en transparent, etterprøvbar og konsistent virkelighet.

Involvering og delingdette forutsetter ifølge sandbu at alle faggrupper involveres på et så tidlig stadium som mulig. målet er ikke bare læring, det er også et vesentlig poeng å dra så mange synergieffekter ut av den tverrfaglige gruppen som mulig.

– våre skarpe bim-verktøy rydder veien for langt mer gjen-nomtenkte og intrikate samhand-lingsmønstre. ikke bare for hvert enkelt individ og hver aktør som inngår i byggeprosessen, men også for den eller de som til slutt skal bruke bygget. den sosiolo-giske gevinsten på byggeplassen er mer tilfredse medarbeidere fordi de motiveres til å mestre på et høyerer nivå. motiverte ansatte er stabile ansatte.

det er derfor ifølge sandbu viktig at de som skal benytte denne beslutningsstøtten ute i felten, har tatt del i - og føler eierskap - til helheten. via PC’er eller håndholdte kommunika-sjonsenheter kan ”alle” vri og vende på 3d-modellene. På den måten flyter infoen fritt og kommer akkurat dit den skal.

– med dagens teknologi kan utøvende håndverkere på byg-geplassen få oppdatert sanntids-informasjon om endringer og

utbedringer som direkte, eller indirekte, påvirker eget arbeid. mindre friksjon i informasjons-flyten gir klarere kommando-linjer, økt gjenbruk av data, redusert ressursbruk og en mer hensiktsmessig oppgavefordeling, sier sandbu.

Felles, åpen standard integrering på tvers av platt-former og programvare er heller ikke noe problem lenger. gjennom det åpne formatet .ifc, kan alle deltagende være trygge på at kartet stemmer med ter-renget, at de ulike objektene er konsistente og etterrettelige.

– Jeg har stor tro på en felles standard, uansett hvilken man til slutt lander på. fordelene når det kommer til gjenbruk, distribu-sjon og felles nytte, er uvurder-lige. tenk deg bare den langt enklere søknads og behandlings-prosessen for byggesaker.

gjennom prosjektet ”byggsøk regulering” har myndighe-tene forsøkt å legge til rette for elektronisk behandling av alle reguleringsplaner. Om ikke alt for lenge vil det meste av kom-munikasjonen foregå uten papir, og en bim vil være påkrevd for alle byggeprosjekter.

– lavkonjonkturen vi nå er på vei inn i er for mange en etter-lengtet tidsgave som gir rom for å tenke over nåværende platt-form og stake ut en ny og bedre kurs. verktøyene ligger klare til bruk – nå gjelder det å lære dem å kjenne og ta dem i bruk, avslut-ter sandbu. o

Lavkonjunktur er gode tider for endring og nytenking. det er nå det åpner seg muligheter for kompetanseøkning og bedre ressursutnyttelse. i fremtidens byggenæring vil bim (building information modell) få en langt større rolle. På tide å lære seg noe nytt?

build london live er en 48 timers konkurranse hvor prosjektgrupper fra

hele verden skulle lage en virituell 3d-modell av den gitte oppgaven, i år en bydel i london. Over 300 per-soner fra fem verdensdeler deltok i konkurransen. Årets vm var det fjerde i rekken og temaet denne gangen var 3d modellering, åpne

standarder og samhandling. Kampen ble utført 100 prosent

digitalt. alt ble laget i 3d-modeller, hvor selv den minste detaljs gene-riske egenskaper ble inkorporert i 3d-versjonen av konstruksjonen. selv om oppgaven var fiktiv, og aldri ment å settes ut i livet, ga den et godt bilde av hvor utrolig raskt og presist man Kan jobbe i - og

bim Vikings fra norge vant Vm i 3d-modelleringtidligere i år tok det norske laget bim Vikings den prestisjetunge førsteplassen i arrangementet bim-storm - build London Live.

bim viking`s skisse med bygningsvolumer i tidlig fase av prosjektet.


i krisetider er det best å sutte på labben og sko seg for framtiden

bim: med sjumilsstøvler inn i fremtiden

bilde nr 1. man trenger ikke reise til dubai for å beskue spektakulære bygg. bygget skal huse sr bank i stavanger og er tegnet som et bim-prosjekt av brandsberg-dahls arkitekter.

bilde nr 2: Kjernen i det norske vinnerlaget samlet i minglerommet hos graphisoft norge, Oslo.

bilde nr 3: bim viking`s skisse med bygningsvolumer i tidlig fase av prosjektet.

bilde nr 4: bim vikings marsipankake... rehabilitering av eldre bygningsmasse til passivhusstandard kan redusere energibehovet for oppvarming radikalt. innen 2035 er det mulig å senke midt-norges samlede strømforbruk med hele 27 prosent.

ifølge statnett er trøndernes største kraftutfordring i tiden framover den betyde-

lige forbruksøkningen i midt-norge fremover. to vesentlige grunner til veksten er fortsatt høy aktivitet i bygningssekto-ren og mange store kommende

industriprosjekter i regionen. for å møte utfordringen skal pas-sivhustankegangen brukes til å redusere strømforbruket.

dette kommer fram i poten-sialstudieen ”midt-norge som pilotregion for passivhus satsing,” som ble lagt frem 20. novem-ber i år. det er forskerne bjørn Jenssen Wachenfeldt ved sintef byggforsk og igor sartori ved ntnus institutt for byggekunst, som har skrevet studien.

spesielt passivhussatsnin-gen blir trukket fram som et enkeltstånde tiltak som kan gi stor og varig effekt. Å gå over til mer bruk av termiske ener-gibærere til oppvarming vil også kunne gi besparelser i det samlede elektrisitetsforbruket. samtidig vil dette øke det sam-lede energiforbruket på grunn

med - fremtidens bim-verktøy. i juryens begrunnelsen for

kåringen av det norske vinnerbi-draget heter det blant annet: “for involving the clients and for the breadth and depth of their design and collaboration”.

The bim vikings team var satt sammen av fagmennesker fra en rekke forskjellige miljøer og virk-somheter. blant andre finner vi følgende virksomheter på laglista; data design system, graphisoft norge, Powel, holte byggsafe, norsk technology, Octaga, sintef,

norconsult informasjonssyste-mer, heggelund & Koxvold og statsbygg. o

bim Vikings fra norge vant Vm i 3d-modellering

av dårligere effektutnyttelse i oppvarmingssystemene.

– forskning på energigjerrige bygninger har stort sett dreid seg om nybygg. men de fleste husene som vi vil bo i de neste tiårene, er allerede bygd. det er derfor trolig mer å hente på rehabilitering enn på nybygg, har sintef-forsker sartori tidligere sagt til nettstedet arkitektur & miljøteknologi.

de to forskerne tror at rehabi-litering av eldre bygningsmasse til passivhusstandard, kan redusere behovet for oppvarming radikalt. gjennom å satse på passivhus teknologi og benytte andre energibærere enn elektrisitet til oppvarming, kan det samlede for-bruket av elektrisitet i trønderske boliger reduseres fra 3,75 tWh i år 2000 til 2,74 tWh i år 2035. en reduksjon på 27 prosent. o

trønderske passivhus reduserer energibruken drastisk

bim viking`s skisse med bygningsvolumer i tidlig fase av prosjektet.

Kjernen i det norske vinnerlaget samlet i minglerommet hos graphisoft norge, Oslo.

– forskning på energigjerrige bygninger har stort sett dreid seg om nybygg. men de fleste husene som vi vil bo i de neste tiårene, er allerede bygd. det er derfor trolig mer å hente på rehabilitering enn på nybygg,

Har du verdens beste BIM-verktøy - men ønsker råd om hvordan du utnytter det i prosjekteringen?

Les mer på www.isy.no - eller kontakt Lars Idar Vegsund, 454 04 686, [email protected]

Mer enn 10.000 brukere innen bygg & anlegg

De fleste prosjekterende har i dag topp moderne BIM-verktøy til rådighet. Likevel drar man ikke full nytte av dette i prosjekteringen. Nå er tiden moden for å utløse potensialet for bedre samarbeid, større effektivitet, høyere kvalitet og færre feil.

Vi kan hjelpe deg videre. Her er noen eksempler på fordeler du kan oppnå ved et bevisst forhold til anvendelse av BIM:

Kollisjonssjekk: treffer ventilasjonsrørene vegger og bæresystem?•Kalkyle rett mot modellen: det er enklere å holde en tidligfase kalkyle •oppdatert i skisse, forprosjekt og ved andre viktige milepæler (ISY Calcus)Klimagassutslipp: kommer som en tilleggsverdi av kalkylen (ISY Calcus)•Byggetekniske beregninger: med en BIM som underlag gjøres dette •raskere, enklere og med færre feilkilderOverlevering og FDV: en god BIM har høy verdi ved overlevering•

ISY CAD er en serie tjenester og produkter knyttet til bedre utnyttelse av BIM og CAD i praksis.

ISY Calcus er Norges mest utbredte kalkyleverktøy under prosjekteringen og er i bruk hos landets dyktigste byggherrer, rådgivere, arkitekter og entreprenører. Kalkyler for 70-100 mrd. kroner utføres årlig med ISY Calcus. ISY Calcus er klart for BIM-kalkyle - rett mot modellen.

ISY G-prog er markedsledende løsninger for byggebeskrivelse og byggeteknikk. ISY G-Prog drar stor fordel av BIM-prosjektering og kan hente ut objekter, typer og mengder fra en bygningsmodell.

Norconsult Informasjonssystemer AS utvikler og markedsfører helhetlige IT-løsninger for prosjektering, bygging og forvaltning.


Kraftig styrking av bostøtten:

nå får de fattigste mer penger til å boregjeringen øker bostøtten med en milliard kroner i 2009. dette medfører at 50 000 nye husstander kan komme inn under ordningen. for byggenæringen betyr satsningen at det må lages flere billige, slitesterke og energigjerrige boliger i årene fremover.


–denne satsningen er et stort løft i kampen mot

fattigdom, sa en alvorstynget kommunal- og regionalminister, magnhild meltveit Kleppa, i forbindelse med det politiske ledermøtet om boligsosiale utfor-dringer i Kristiansand 17. oktober.

i forslaget til statsbudsjet-tet foreslår ministeren å utvide bostøtteordningen. bakgrunnen er, ifølge meltveit Kleppa, at mange vanskeligstilte i dag faller utenfor ordningen.

–styrkingen vil være til stor hjelp for unge og folk med dårlig økonomi slik at de kan etablere seg i egen bolig. mange som sliter med høye husleier og dyre lån, vil også kunne gå en lysere tid i møte. alle har krav på en trygg og god bopel, sa Kleppa.

Bedre boligeren konsekvens av regjerin-gens satsning er at fremtidens boliger bygges med et vesentlig lavere energibehov, og dermed rimeligere i drift. samtidig er det etter hvert konsensus om at miljøbelastning må være langt lavere enn i dagens boliger. husbanken og kommuner i midt-norge har sammen sett på mulighetene for å bygge kvali-tetsboliger for vanskeligstilte, tilpasset fremtidens miljøkrav.

– vi har ett prosjekt hvor vi ser på hvordan man kan bygge kvalitet samtidig som man holder kostnadene nede, sier inger marie holst i husbanken.

Lavere energiforbrukPå utbyggersiden har hus-banken og kommunene fått med seg structura. et sel-skap som fra før har bygget

et boligkompleks på Kulsås i trondheim. et prosjekt som i 2007 vant trondheim Kommunes energisparepris.

– vi vil lage boliger med høyere bygningsmessig kvalitet, halverte oppvarmingskostna-der, ett mer levelig inneklima og langt lavere vedlikeholdsut-gifter, sier Prosjektleder robert nøsen i structura

nøsen tror mye av mål-setningen om energigjerrige boliger kan oppnås med enkle tiltak som tykkere isolasjon, bedre vinduer, mindre luftlek-kasjer, balansert ventilasjon og fornybare energikilder

– vi går opp grensene for fremtidens passivhus nå. vanskeligstilte må få mer ut av hver eneste krone, mini-male strømregninger er et godt bidrag i den sammenhengen, sier prosjektlederen.

Samarbeid og samholdi fremtiden må alle involverte instanser og assosierte bli flinkere til å sette krav til hverandre for å finne de beste løsningene og utvikle dem i samarbeid.

– sammen med ny teknologi og uvante koalisjoner i utviklings-fasen, vil man kunne løse mange spesifikke problemer på mange plan, også de samfunnsmessige, sier nøsen.

han forteller at prosjektet har et vedvarende fokus på trivsel og

bomiljø. harmoniske omgivelser og trygge uteforhold er viktige fak-torer for å skape en verdig ramme rundt livet. at boliger for vanske-ligstilte må være spesielt slitesterke fnyser prosjektlederen av.

- når boligen du er tvunget til å bo i er ”det dårligste av det dårligere,” er det ikke enkelt å uten midler skape seg et møblert hjem. blir de derimot tilbudt ”norsk standard,” viser all erfa-ring at de tar meget godt vare på boligen sin. o

boligkomplekset på Kulsås i trondheim vant i 2007 trondheim Kommunes energisparepris.


Statsbygg har bestemt seg for å innføre bruk av dRofus og TIDA som standard i alle sine

byggeprosjekter fra høsten 2008. Beslutningen har sammenheng med den offentlige forsknings- og utviklingskontrakten (OFU) som er inngått mellom Statsbygg, Nosyko og Innovasjon Norge.

– OFU-kontrakten innebærer også at dRofus videreutvikles til et komplett IFC-basert kravsystem for byggeprosjekter, samt et system for oppdatering av bygningsinformasjonsmodeller (BIM) i hele bygningens levetid, sier Rolf Jerving, daglig leder i Nosyko AS.

OFU-kontrakten med Nosyko var første milepæl i Statsbyggs arbeid med å innføre BIM som standard informasjonsbærer i alle deler av en bygge- og driftsfase, basert på den åpne internasjonale standarden IFC. Gjennom dette følges også regjeringens IKT-strategi om utvikling av åpne standarder opp.

arkitektfirmaet Cf møller med gode erfaringer

– dRofus gjør det enklere for oss å drive kvalitetskontroll både i prosjekteringsfasen og av det ferdige byggverket. Med moderne dataverktøy er det mulig å drive automatiske kontroller, sier prosjektgruppeleder i CF Møller og leder for IAI Norge, Kjell Ivar Bakkmoen.

Arkitektfirmaet CFMøller har benyttet dRofus i flere byggeprosjekter, herunder Nye Ahus, nytt laboratoriebygg i Bergen og UMAS-prosjektet i Malmö. I det nye, store danske sykehusprosjektet i Skejby, Århus, (400.000 kvm) der CF Møller deltar i konsortiet, er også dRofus og TIDA planlagt benyttet.

– Hvis prosjektorganisasjonen bruker dRofus, er vi alltid sikre på at alle aktørene forholder seg til det samme, ajourførte byggeprogrammet. Vi slipper alle de utallige regnearkvariantene som sirkulerer i forskjellige sammenhenger, med den faren for misforståelser og feil som da lett oppstår, sier Bakkemoen.

lett å bruke

Hva er din erfaring med brukervennligheten i dRofus for nye medarbeidere som tar verktøyet i bruk ?

– Intensjonen med dRofus er jo at det benyttes helt fra romprogrammet etableres. Det vil si at det tas i bruk gradvis fra tidlig i prosjekteringsprosessen. Først med romlister og arealer, deretter med detaljerte funksjoner, utstyr og inventar i rommene. Det betyr at det blir introdusert gradvis for medarbeiderne, først med enkle funksjoner og deretter med de mer avanserte. Vi har ikke opplevd noen problemer med å ta programmet i bruk, sier Bakkemoen.

nye ahus

I det nylig ferdigstilte prosjektet Nye Akershus Universitetshospital, på ca. 130.000 kvadratmeter, ble både dRofus og TIDA benyttet med stor suksess. Mer enn 350 brukere hadde tilgang til databasene i prosjektperioden. Vi spurte prosjektdirektør Bjørn Sund om erfaringene med bruk av de avanserte verktøyene.

–Rom-og utstyrsdatabasen dRofus har gitt prosjektet en meget god kontinuitet, sier Sund. Romfunksjonskravene og utstyrslistene er her samlet i en database, og oppdaterte data har vært tilgjengelig for alle involverte.

- På Nye Ahus ble for første gang i Norge alle tekniske systemer og komponenter planlagt i en database, TIDA, og utførelsemangler på byggeplass ble registrert i mangelsystemet over web. Dette har muliggjort en helt ny og strukturert oversikt over alle elementer som inngår i bygget, og dette har vært viktig for prosjektet.

- Jeg vil absolutt anbefale andre å ta dRofus og TIDA i bruk. I Advansia vil vi innføre disse verktøyene som standard i alle større prosjekter i tiden som kommer, avslutter Bjørn Sund.

På tide å innføre dRofus og TIDA som verktøy i alle byggeprosjekter:

PlanleggSMART NÅ Stadig flere byggherrer, entreprenører,

arkitekt- og prosjekteringsfirmaer tar i bruk

planleggingsverktøyene dRofus og TIDA.

Programmene er i ferd med å etablere seg som en

standard i norsk byggebransje på hvert sitt område.

hva er drofus?dRofus er et dataverktøy som støtter flere av de sentrale arbeidsprosessene i et byggeprosjekt:

Holde oversikt over arealer og rom gjennom prosjektet•Romfunksjonsprogrammering•Utstyrsplanlegging og innkjøp av utstyr •Sjekk av samsvar mellom program og modell via IFC•dRofus kan benyttes på alle typer bygg, og kan kjøres fra •enhver PC tilknyttet internett. Alle arbeider dermed på oppdaterte data i en og samme database. dRofus har vært i bruk i mange vellykkede prosjekter de siste •10 årene.

hva er tida?Teknisk informasjonsdatabase TIDA er et dataverktøy som:

Gir en samlet oversikt over tekniske systemer og komponenter •i byggetTildeler alle komponenter korrekt kode ihht. TverrFaglig •MerkesystemSamler all elektronisk dokumentasjon for bygget i en søkbar •databaseInneholder et system for registrering og administrasjon av alle •utførelsefeil på byggeplass.

Også TIDA kjøres fra PC’er tilknyttet internett der alle arbeider mot èn database med data som til enhver tid er oppdaterte.

Nosyko ASRådhusgt. 170158 Oslo+47 22 33 15 70

www.drofus.no www.nosyko.noe-post: [email protected]


Energisparing i bygninger står sentralt i klimadebatten.Beregninger og rapporter konkluderer med bedre isolerteboliger som den raskeste, mest økonomiske og sikresteveien til redusert forbruk av energi.Som huseier kan du bidra positivt for miljøet og til fordelfor egen økonomi. Da må du påse at huset ditt ikke har unødvendig tap av energi gjennom bygningskroppen.

Bruk mer isolasjon for å bruke mindre energi.

Ta CO2 kutteti huset dittDet lønner seg for den enkelte og miljøet

www.glava.no

ta_co2_kuttet_246x365:Layout 1 05-03-08 07:50 Side 1


PCb er helsefarlig for men-nesker og dyr og kan føre til skader på hud, lever og

nervesystem. stoffet er også knyt-tet til nedsatt forplantningsevne, deformerte fostre og har ry for å fremkalle kreft. PCb akkumuleres i næringskjeden. i denne kjeden troner mennesket på toppen. dette betyr at det er vi som får de største dosene til slutt.

– PCb brytes langsomt ned i naturen. myndighetene har derfor lagt ned store ressurser i å sørge for å samle inn PCb og få det for-svarlig destruert, sier daglig leder barbro sørlid engh i ruteretur, returordningen for kasserte PCb-

statsbudsjettet ’09:

Lavenergiprogrammet lever videre

holdige isolerglassruter. PCb ble brukt helt frem til

åttitallet. blant annet på grunn av kjemisk stabilitet, lav lednings-evne, god smøreevne og laber brennbarhet. alle egenskaper som er høyt skattet innenfor produksjon av bygningsmate-rialer, elektrisk utstyr og altså isolerglassruter.

– det er imidlertid ingen grunn til engstelse. PCb-holdige ruter utgjør liten risiko så lenge de er hele og i bruk. når de skal kasseres er det dog helt essensi-elt at de blir håndtert riktig og avhendet på en forsvarlig måte, avslutter engh.

–vi skal jobbe videre med kompetanse-heving mot hele

byggenæring innen energieffek-tivisering og energiomlegging, sier daglig leder for programmet,

regjeringen tilgodeser Lavenergiprogrammet med tre millioner på neste års statsbudsjettet. Pengene skal gå til drift av programmet. i første omgang er det kunnskap om de nye energikravene i teknisk forskrift og etablering av forbildeprosjekter som prioriteres.

utvikle kompetanse på området energieffektivisering i brede lag av byggenæringen.

– det er veldig gledelig at regjeringen nå har bevilget penger til programmet, og dette er et viktig første skritt. regjeringen sender et signal om at de må legge om og trappe opp innsatsen på energieffektivisering og energiom-legging i bygg, sier hauge.

Nye, strenge kravdet første hauge har grepet fatt i er opplæring i de nye kravene i teknisk forskrift som må oppfylles innen 1. august ’09.

– det er viktig at vi får satt fokus på de relativt store endrin-gene mange aktører i byggenæ-ringen nå må igjennom som følge av skjerpelsene i forskriften. det første vi derfor setter i gang med er å bidra til at byggenæringen har kunnskap nok til å bygge etter de nye energikravene, sier hauge.

selv om endringene er store, ønsker hauge dem velkommen. det er et stort potensial for ener-gieffektivisering i norske bygg.

– 40 prosent av all stasjonær energi fyres av i vår sektor. skal vi henge med på eu’s ambisjonsnivå må energiforbruket kuttes med 20

prosent innen 2020 sier hauge.

Stor besparelseet kutt i denne størrelsen betyr i praksis en årlig besparelse til-svarende 15 årsproduksjoner ved altakraftverket.

– vår hovedoppgave også i fremtiden vil være å implemen-tere kunnskap på en systematisk måte i hele næringen og de underliggende institusjonene for utdanning og opplæring. samtidig skal vi stimulere til at det settes i gang forbildeprosjekter som kan vise hvordan vi bør bygge på litt lengre sikt, avslutter hauge. o

guro hauge.lavenergiprogrammet var i

sin tid en del av klimaforliket. et forlik hvor stortinget ble enige om at det skulle settes av tilstrekkelige midler til å få fram kunnskap og

slik går du frem for å avhende dine isolerglassruter

seks skritt på veien til å bli kvitt svineriet:

rehabilitere fasaden og skifte ruter?

eldre isolerglassruter fulle av miljøgiften PCbPCb er en seriøs og skummel miljøgift. i tilårskomne isolerglassruter er det ofte benyttet PCb-holdig forseglingslim. Vi har sett på hvordan du skal håndtere og kvitte deg med rutene på en hensiktsmessig måte.


•Brukforsvarligoggodkjentverneutstyr for unngå innånding og hudkontakt med PCb. som et minimum bør du ha hansker og vernemaske.•Værforsiktignårdutarutvinduene. PCb-holdig lim og fugemasse kan være brukt både i selve forseglingen mellom glas-sene i ruten og mellom vinduet og rammen. •Forditreverkharentendenstil å trekke til seg PCb, kan det være lurt å la vinduet bli stående i rammen.

•Ikkeforsøkåbrennefugelimetog treet rundt vinduene, ved varme kan PCb-holdige mate-rialer utvikle seg til svært giftige gasser. •Vedtransportbørvinduenestå.dette for å unngå at de knuses eller sprekker. Pass på at de står støtt. •Vindusruteneskalikkeblandesmed annet avfall eller dumpes i en container. for forsvarlig avhending er det essensielt at de leveres i ramme til et mottak for farlig avfall. o


id-kort påkrevd:

Høye sikkerhetskrav til byggeplassenetidligere i år trådte forskriften om sikkerhet og id-kort i kraft. så langt har ikke mange blitt straffet for unnasluntring. Overgangsfasen er nå imidlertid over. fra nå av vil byggeherreforskriften bli håndhevet til punkt og prikke.


under paragraf åtte i byggherreforskriftene heter det blant annet ”…

det skal treffes nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggs-plassen. Bestemmelsen tar sikte på å verne arbeidstakerne på bygge eller anleggsplassen mot farer som kan oppstå fordi uvedkom-mende er, eller har vært til stede på plassen.”

for å møte myndighetens krav har selskapene vaktservice og rosings gått sammen om et felles system. sammen kan de nå tilby en pakke som holder et godkjent nivå.

– Å bare skulle gjære inn en bygeplass hadde vært forholdsvis greit. utfordringen med de nye forskriftene er at byggherre, eller

hans stedfortreder entreprenøren, til enhever tid skal vite hvem som er inne på området, hvem ved-kommende jobber for og om han har papirene i orden, sier frode rastad, teknisk sjef i rosings.

Raskt og presistsamarbeidspartnerne har derfor laget et system basert på rfid teknologien. rfid står for radio frequency identification og hand-ler i korte trekk om identifisering via radiobølger. rfid-brikken sender ut sitt unike identifise-ringssignal som plukkes opp av en leser som henter ut informasjo-nen brikken bærer på. ytterligere informasjon om personen kan lagres og hentes i en ekstern data-base som leseren kobler seg opp mot via et nettverk ved behov.

– for å senke terskelen for bruk av våre systemer har vi i

tillegg lagt styrin-gen til et intuitivt, webbasert grense-snitt. alt du med andre ord trenger av grunninvesteringer er en PC som er på nett, sier rastad.

via webgrensesnitt kan data i henhold til det nye norsik kortet legges inn for hver enkelt bruker. disse dataene kan være alt fra selskapstilknytning, skattepa-pirer, sertifiseringer og andre godkjenninger knyttet til en gitt person.

– På sikt er det ikke vanske-lig å se for seg at langt flere variabler og registreringer vil bli knyttet til kortene. timelister, avregninger og lønnsystem er blant de tingene vi rimelig snart vil se blir en del av slike syste-mer, hevder rastad.

Sikring i tilleggdet hjelper imidlertid ikke å ha verdens mest sofistikerte registre-ringssystem dersom hvem som helst kan gå utenom leserne. i byggeherreforskriftene skjerpes derfor også kravene til avsteng-ning. systemet kan lett tilpas-ses dette. med gjerder og andre fysiske hindringer kan adgangs-kontrollen håndheves og forskrif-ten følges. dersom også vil ha et kameraovervåkningssystem, er

dette også i dag enkelt å rigge opp via weben.

– det er flott med kontroll, men det kan raskt gå for langt og føre til at sikkerheten blir en hemsko. av den grunn er det essensielt at man tilrettelegger bilporter, byggegjærer og rota-sjonsgrinder for personer som er effektive og ikke til hinder, det er jo tross alt en jobb som skal gjøres, avslutter rastad. o

– På sikt er det ikke vanskelig å se for seg at langt flere variabler og registreringer vil bli knyttet til kortene. timelister, avregninger og lønnsystem er blant de tingene vi rimelig snart vil se blir en del av slike systemer, sier frode rastad, teknisk sjef i rosings.


bedre isolering av bygg:

Kan redusere energibruken med tre fjerdedelerreduksjon av CO2-utslipp er selve nøkkelen til å vinne kampen mot global oppvarming. 40 prosent av alt energiforbruk i europa er i dag knyttet til bygg. dette gjør sektoren til en større klimasynder enn transportnæringen. bedre isolering kan bøte på dette.


flere analyser og undersø-kelser peker på at høyere krav til bruk av byggisola-

sjon vil være det samfunnsø-konomisk mest lønnsomme miljøtiltaket som kan gjennomfø-res. ikke minst fordi besparelsen er varig. gjennom redusert ener-giforbruk i hele byggets levetid, overstiger energikostnadene raskt engangsutgiften ved å isolere en gang for alle.

– Klok og fremtidsrettet byg-gisolering er antagelig det beste, enkleste og mest nærliggende våpnet vi har i kampen mot global oppvarming per i dag, sier Kristian Karlsen i brødrene sunde.

Strømregning?i følge en undersøkelse utført av norstat er 8 av 10 nordmenn

av den oppfatning at de bor i velisolerte hus. Paradoksalt nok er bare halvparten av de spurte klar over hvor stor strømregning de faktisk har.

– etter hvert som strømprisen gradvis øker, vil bevisstheten og kunnskapen om hvor energien renner ut, stige betraktelig. i og med at det fortsatt er langt frem til et virkelig energieffektivt hus, vil det mest nærliggende for så å si alle være å isolere bedre for å senke driftskost-nadene på sikt, sier Karlsen.

Økte krav kommermyndigheter rundt om i europa har så smått begynt å ta konse-kvensene av mulige energibespa-relser på alvor og økt kravene til tykkelse på isoleringen som skal brukes. aller lengst fremme er danmark. for to år siden endret de det nasjonale kravet til isole-ringen av gulv fra 20 til 30 cm. fra 2010 planlegger danskene å øke kravet til isolasjonstykkelsen med enda 25 prosent.

– ved å øke isolasjonstykkelsen med 5 cm kan du senke energifor-bruket til oppvarming med opptil 60 prosent. Øker du tykkelsen med 15 cm kan du redusere forbruket med hele 75 prosent, sier Karlsen.

Bygg lever lenge80 prosent av byggene vi skal bo i og bruke om tyve år, er allerde

oppført. av den grunn er det helt avgjørende at vi gjør noe også med dagens boliger. ved å legge 10 cm mer i gamle hus, kan man oppnå en reduksjon på mellom 2/3 og 3/4 av dagens driftskostna-der knyttet til energi.

– Kostnaden ved å nyisolere er marginale. de fleste opplever at hele investeringen har betalt seg over strømregningen i løpet av tre til fem år. ikke dårlig for bygg som skal huse mennesker i femti, ja kanskje i hundre år, sier Karlsen.

Gigantinnsparingda man i sverige bygde ”folkhem-met” på femti og sekstitallet, reiste man 850 000 boliger på to fattige tiår, 650 000 av disse er fortsatt i bruk. etter å ha oppgradert dem til 30 cm isolasjonstykkelse, bruker disse nå 60 prosent mindre energi til oppvarming. ganget med 650 000 boliger blir dette en reduksjon på vanvittige 1,3 tWh, noe som tilsvarer to årsproduk-sjoner ved altakraftverket, eller halvparten av årsproduksjonen ved naturkrafts gassverk på Kårstø.

– det er en betydelig sam-funnsmessig gevinst ved å isolere gamle bygg, man kan senke det totale energiforbruket og de sam-lede CO2-utslippene kraftig uten å løfte en finger, utover å isolere bedre, avslutter Karlsen. o

det beste, enkleste og mest nærliggende våpenet vi har i kampen mot global oppvarming...

”

– ved å øke isolasjonstykkelsen med 5 cm kan du senke energiforbruket til oppvarming med opptil 60 prosent. Øker du tykkelsen med 15 cm kan du redusere forbruket med hele 75 prosent, sier Karlsen.

VIDEREUTDANNING I INTELLIGENT MODELLERING (buildingSMART)

Studiet som er nettbasert er bygd opp for å fylle næringslivets behov for praktisk buildingSMART-kompetanse. Studiet er lagt opp som en nettbasert videreutdanning. Teorien som gis i begynnelsen av studiet er av generell karakter, mens størstedelen av kurset fokuserer på rele-vante øvelser og casestudier knyttet til BA-bransjen.

STUDIETS INNHOLDGrunnleggende modellering (10 sp)- ModelleringsteoriDigitale tegningsprinsipper (10 sp) -TegningsteoriModellkontroll/kvalitetsikring -DataflytstandarderPraktisk modellering (20 sp) -Modelleringsoppgaver med veiledning -Serverbasert modelleringModelleringscase (20 sp) -Praktisk ”case” modellering av eksi-sterende bygningsmasse

Studiet er et deltidsstudium og normert studietid er 2 år. Dette inne-bærer en studieprogresjon på 50% av tilsvarende studiesituasjon for hel-tidsstudenter.

VeiledningVeiledning blir tilbudt gjennom forskjel-lige metoder. Dette kan være både syn-kron og asynkron, ved teknologier som diskusjonsforum, prat (chat), webkon-feranse etc.

SamlingerEn del av læringen foregår ved hjelp av samlinger.

FAKTA:Studielengde: 2 år, deltidStudiepoeng: 60Opptakskrav: Generell studiekompetanse og min. ett års høyere utdanningOppstart: Høst 2009Målgruppe: Aktører i BA-bransjenLes mer: www.hig.no/bim www.hig.no

Skråbilde fra www.gulesider.no

Modell laget av landmålingsstudenter

Modell laget av landmålingsstudenter


rekruttering:

gjestearbeiderne blirKompetanse, pris og arbeidsvilje fortsatt avgjørende for rekrutteringsvalget.


det er en sterk økning i arbeidsledigheten innen-for bygg- og anlegg. med

en økning på hele 73 prosent er ledighetsnivået nå oppe i 2,7 prosent. tall fra nav kan tyde på gjestearbeiderne beholder jobben lengst.

til sammen 162 borgere fra de andre nye eØs-landene var arbeidsledige i mars 2008, en økning på 37 personer sam-menlignet med mars i fjor. en forklaring er at ledigheten økte mer blant polakker er at de i større grad enn andre arbeidsinn-vandrere jobber i konjunkturføl-somme yrker.

Lavt ledighetsnivå– Økningen i ledigheten blant polakker må sees i sammenheng med den betydelige veksten i arbeidsinnvandringen fra Polen det siste året. ledighetsnivået

er fortsatt lavt blant polakker i norge, sier direktør for arbeid og aktivitet erik Oftedal på navs hjemmesider.

ved utgangen av mars var det registrert 576 arbeidsledige polakker hos nav, noe som var 275 personer flere enn samme måned i 2007. Økningen i arbeidsledigheten blant borgere fra de tidligre østblokklandene var betydelig mindre.

Slett ikke dødtlars garder i Proffmann bekrefter at østeuropeere fortsatt er ettertraktet arbeidskraft. virksomheten har i flere år hatt et nært samarbeid med søs-terselskap i sverige, england, italia, Polen og romania. en av grunnene til at markedet fortsatt er i etterspørselsmodus, er at kostnadsnivået med variable kostnader og derigjennom lavere risiko, er vesentlig faktor i enda sterkere grad enn tidligere.

– det er en viss nedgang, men vi leier daglig ut medarbeidere fra andre land. Jeg tror det i bunn og grunn handler om å ha høyt kvalifisert personell til riktig tid og til riktig pris. På den måten gir

vi våre kunder en gylden mulig-het til å styrke konkurranseevnen ved å ha en optimal bemanning til enhver tid, sier garder.

han tror at kvalifiserte og engasjerte medarbeidere alltid vil være ettertraktet. ved å være organisert i en flat struktur som muliggjør en daglig og person-lige kontakt mellom kunde og medarbeider, skaper en varig og solid tillit. dessuten blir jobben – og hverdagen - for alle parter mer forutsigbar.

– tett oppfølging og fokus på integrering har lagt forholdene godt til rette for trivsel og inklu-dering. mange klarer seg rett og slett ikke lenger uten de ressur-sene gjestearbeiderne i dag utgjør, avslutter lars garder. o

det er en viss nedgang, men vi leier daglig ut medarbeidere fra andre land.

”

ved utgangen av mars var det registrert 576 arbeidsledige polakker hos nav, noe som var 275 personer flere enn samme måned i 2007.


Vi våger påstanden – BeWi

Byggesystem er fremtidens

byggesystem. Systemet

er miljøvennlig, energi-

besparende og svært

fl eksibelt – og kan benyttes

til fundament, grunnmur

og vegger i så vel bolighus

som industrilokaler

og landbruksbygg.

BeWi Byggesystem består av lette elementer i EPS som settes sammen ved hjelp av plastbroer. Resultatet er et unikt isolerende forskalingssystem som bygges etter “Lego-prinsippet”.

Du sparer tid og penger

For et standard bolighus med grunn� ate på 100 m2, betyr det at to til tre mann kan sette opp hele forskalingen for én etasje på bare to dager – det betyr inntil 40% kortere byggetid. At det kan bety atskillig lavere kostnader på dine byggeprosjekter, er lett å tenke seg.

Bygg hva du vil

• Fundament• Såleforskaling• Ringmur• Grunnmur• Veggkonstruksjoner• Knasteplate• Standardprodukter• Drensplate• Fasadeisoleringssystem• Godkjent for fi berarmert betong• Ferdigpusset fasade

BeWi Byggesystem.Nøkkelen til 40% raskere byggetid.

Slik skal fremtiden bygges

Les mer på bewi.com BeWi Produkter AS tlf: 72 44 88 88 • epost: [email protected]

H*K

Rek

lam

ebyr

å

Fo

to:

Ari

ld J

uu

l


Bli med i det gode selskapBA-nettverket er en betydelig arena for bygg- og anleggsbransjen. Målet er bedre prosjektstyring og kostnadseffektivitet.

Vi - bedrer dataflyten og det faglige samspillet mellom alle aktørene i prosjektene Vi - jobber for å bruke felles digitale data (3D, BIM) i hele byggeprosessen, slik at alle som benytter prosjekteringsmaterialet til enhver tid har samme informasjon tilgjengelig Vi - er pådrivere overfor offentlige myndigheter og alle aktører i bransjen

BA-nettverket er en inkluderende og lærerik arena, der også din bedrift kan bli medlem. Se hva som skjer: www.ba-nettverket.no

I år har BA-nettverket 5-års jubileum!

www.ba-nettverket.no

Takk til våre 30 medlemsbedrifter for positivt engasjement: Statens vegvesen, Skanska, Veidekke, NCC, AF, Mesta, Reinertsen, SWECO, Vianova, Rambøll, Norconsult, Dr.Ing. Aas-Jakobsen, MULTICONSULT, Norsk Eiendomsinformasjon, Asplan Viak, Powel, Norkart, Sima Software, Geoplan Øst, Bangs Oppmåling, Scan Survey, Nestor, myVR Software, Octaga, Joint Collaboration, Focus Software, Graphisoft, PROTAN, EDR, First Interactive, COWI, Cad-Q, NTI Nestor Også støttet av: Norges Forskningsråd, Byggekostnadsprogrammet

av JOstein sKree, adm. direktør i norsk teknologi, en landsforening i nhO

energiforbruket her i landet og i verden er i vekst og det vil bli stadig vanskeligere å

dekke etterspørselen etter energi. samtidig står vi overfor en utfor-dring i forhold til å redusere de globale klimagassutslippene som i følge fn’s klimapanel må redu-seres med 50-80 prosent innen 2050. et av de viktigste bidragene for å møte de globale energi- og klimautfordringene vil være å fokusere på effektiv energibruk, ikke minst i bygninger. redusert bruk av energi medfører redusert utslipp av fossil energi og dermed også reduserte klimautslipp.

God lønnsomhetenergibruken i bygninger står for ca 40 prosent av det totale energi-forbruket i norge. hele verdikje-den, inkludert eiere og brukere av bygg, kan ved å installere og ta i bruk ny teknologi redusere ener-gibruken betraktelig. Potensialet for energieffektivisering er stort og lønnsomheten er god for den som betaler energiregningen. Kan vi samlet kutte 20 % av energibruken i bygninger utgjør dette 16 tWh i norge. samfunnet vil være tjent med betydelige investeringer for å oppnå dette, og en slik satsning representerer et stort forretnings-grunnlag for norsk næringsliv.

Omfattende potensialifølge statistikk fra eu har ener-gieffektivisering gitt et dobbelt så stort bidrag til forsyningssik-kerheten som utbygging av ny

miljøvennlig kraftproduksjon i perioden 1970 til 2005. betydelige klimagevinster er oppnådd på en kostnadseffektiv måte.

Og eu stopper ikke med dette. Oppdaterte analyser viser et fort-satt betydelig potensial for energi-effektivisering. eu har derfor også satt en målsetning om 20 prosent reduksjon i energiforbruket, sammenlignet med hva forbruket ellers ville være, innen 2020.

i norge mangler det foreløpig konkrete mål for energieffekti-visering. etter min mening må norge som minimum ha samme ambisjon som eu, 20 prosent reduksjon i energiforbruket. Jeg er helt sikker på at potensialet for samfunns- og brukerøkonomisk energieffektivisering er minst like stort i norge som i eu.

Fokus på forvaltning av energihistorisk har løsningen for ener-gieffektivisering ofte vært å isolere bygninger best mulig. dette er selvsagt viktig, og klimaskjermen i fremtidens bygg vil bli enda bedre. samtidig er det nødvendig også å rette innsatsen mot de bruksområdene hvor energifor-bruket øker, til drift av belysning, kjøling, apparater og it-utstyr. vårt moderne levesett og arbeidsliv tilsier et behov for økt funksjonalitet i bygningene. ny teknologi for å styre, regulere og overvåke den totale energibruken kan bidra til mest mulig effektiv bruk av energi.

Energimerkeordningetableringen av energimerke-ordningen er et positivt og viktig skritt i riktig retning for å oppnå

mer effektiv energibruk i bygg-sektoren. Ordningen er sterkt for-sinket, men ventes gjennomført i 2009. i følge eus bygningsener-gidirektiv skal det fremlegges en energiattest når bygninger bygges, selges eller leies ut. energiattesten skal gi eiere og brukere mulig-het til å sammenligne og vurdere ulike bygningers energieffektivitet. målet er at aktørene i eiendoms-markedet med energimerkeord-ningen kan inkludere energi og energikostnader som en del av beslutningsgrunnlaget ved kjøp eller leie.

Endrede avskrivningsregleri forslaget til statsbudsjett for 2009 foreslår regjeringen å skille ut faste tekniske instal-lasjoner i næringsbygg som en egen saldogruppe for separat avskrivning med en avskriv-ningssats på 10 prosent. faste tekniske installasjoner i næringsbygg avskrives i dag sammen med bygget med en sats på to prosent for forretnings-bygg og fire prosent for øvrige næringsbygg. det blir dermed mer lønnsomt å investere i nye og mer energieffektive løsninger ved utskifting av faste tekniske installasjoner. dette vil realisere en rekke miljømessige gevinster og gi lavere energiforbruk.

det er et betydelig potensial for energieffektivisering, og vi må snarest her i landet sette oss et konkret mål som bør være minst like ambisiøst som i eu- landene. for å nå disse målene må vi alle bli flinkere til å ta i bruk ny teknologi. o

energieffektivisering med ny teknologi

z gjesteArtiKKeL

Jostein skree, adm. direktør i norsk teknologi, en landsforening i nhO

energibruken i bygninger står for ca 40 prosent av det totale energiforbruket i norge. Hele verdikjeden, inkludert eiere og brukere av bygg, kan ved å installere og ta i bruk ny teknologi redusere energibruken betraktelig.

”


Å se levetidskostnadene i sam-menheng med de valgene som gjøres er avgjørende for å falle

ned på en løsning som både er res-sursbesparende, bærekraftig og kost-nadseffektiv.

– Gjennom digitale informasjons-modeller og buildingSMART-tekno-logi sikrer man lettere tilgang på og gjenbruk av data fra de ulike aktø-rene og prosessene . Data man tidli-gere har måttet hente ut og behandle manuelt, sier Frode Eek senior kon-sulent hos Holte Byggsafe.

Støtte til avgjørelserMed denne data- og detaljrikdom-

men har det blitt mulig for støttepro-grammene til den digitale modellen å utføre gode simuleringer av hvordan alternative valg vil slå ut på helheten. En type simuleringer som gir verdi-full substans til alle kritiske beslut-ningsprosesser.

– Holte Byggsafe har gjennom f le-re tiår bygget opp og vedlikeholdt en prisbank og en forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsdatabase for bygg og anlegg. Simuleringer gjennom Ver-sus, kombinert med kostnadsdata basert på disse kalkulasjonsnøklene, åpner derfor døren for solid og etter-prøvbar beslutningstøtte.

Godt funderte valgEek mener at Versus på denne måten fremmer langsiktig tenkning og bæ-rekraftige valg. Alternativanalysene vil for eksempel kunne vise kostna-dene ved å benytte tradisjonelle pro-dukter med kortere levetid i forhold til å velge moderne, slitesterke og miljøvennlige materialer.

– Gjennom å operasjonalisere se-nere års forskning og utvikling rundt dette samt tilgjengeliggjøre program-vare som støtte til arbeids- og beslut-ningsprosessene, kan vi vurdere og vektlegge bærekraftige og energiø-konomiske løsninger knyttet til alle konkrete prosjekter, avslutter Eek.

Med Holte Byggsafes Versus kan du:

Dokumentere og •eksemplifisere nåverdien av ulike alternativerFlytte fokus fra •investeringskostnader til levetidskostnader og driftRedusere vedlikeholds- og •driftskostnader forbundet med å eie et byggFinne riktig investeringsnivå •for en bærekraftig beslutningSynliggjøre energieffektiv •løsninger som senker driftskostnaderGjøre analyser for komplette •bygg, enkelte bygningsdeler eller installasjonerBenytte standardiserte •kostnadskategorierDefinere kostnader på ulike •detaljnivå

Beslutningstøtte inn i fremtiden Planlegging og prosjektering innebærer en rekke valg mellom alternativer og løsninger som slår ulikt ut på resultatet både på kort og lang sikt. En utfordring har for eksempel vært å få de samlede kostnadene sett i ett livsløpsperspektiv på bakgrunn av de valg som gjøres. I 2009 slipper Holte Byggsafe programmet Versus, - et verktøy som gjør dette mulig.

Det har i lengre tid vært ytret ønske fra boligprodusentene om å kunne utnytte arbeidet

og informasjonen som blir lagt inn i BIM-modellene, videre i prosjek-tet. Holte Byggsafe vil derfor i løpet av 2009 lansere et verktøy for byg-gebransjen som er i stand til å hente informasjon fra bygningsmodellen og

Versus sjonglerer alle variablene elegant:

utnytte denne hele veien til innflyt-ting og drift.

Enkelt og etterrettelig– Med det nye verktøyet vil det være enkelt å hente mengder og byggeme-tode rett ut av 3D-modellen, sier sier avdelingsleder for kompetanse i Holte Byggsafe, Harald Rosingaunet.

I samarbeid med boligleverandøren BoligPartner og tegneverktøyleveran-døren DDS, har Holte Byggsafe laget et verktøy for å benytte buildingS-MART teknologien på en effektiv og hensiktsmessig måte.

– I første omgang vil verktøyet være tilpasset boligprodusenter, men tekno-logien og tolking av utvekslingsforma-tet som ligger til grunn, vil gjøre det mulig for oss å bearbeide BIM-model-ler fra mange ulike tegneverktøy og for alle typer bygg, sier Rosingaunet.

Drar veksler på historienHolte Byggsafe har i snart 30 år sam-

let og vedlikeholdt en prisbank for alle typer bygg. Dette gjør at selskapet sitter på et unikt informasjonsgrunn-lag. Med det nye verktøyet blir disse erfaringstallene tilgjengelig i BIM-modellen.

– Det er vårt mål at boligprodusen-ter skal kunne benytte samme arbeids-form som i dag og allikevel nyttiggjøre seg den jobben de har gjort i tegne-prosessen. Dette vil gi en voksen mer-verdi innen kalkulering, bestilling og oppfølging. Løsningen vil være ”hyl-levare” og kan implementeres direkte inn i ditt eksisterende verktøy, avslut-ter Rosingaunet.

Versus vil revolusjonere arbeidsmetodene:

lar deg gjenbruke all informasjon gjennom hele prosjektet

[email protected] www.holtebyggsafe.no

Det legges mye arbeid i dagens digitale 3D-modeller. Stadig flere har

drømt om å utnytte den rike informasjonsstrømmen og de detaljerte

dataene som genereres gjennom hele prosjektet. Med Holte Byggsafes

kommende kalkulasjonsverktøy blir drømmen nå virkelighet.


Tlf. 09110 - www.thermax.no

Hele bilaget er en annonse fra Value PublisHing fremtidens ...Hele bilaget er en annonse fra Value...

Documents

Transcript of Hele bilaget er en annonse fra Value PublisHing fremtidens ...Hele bilaget er en annonse fra Value...