Heidi Beate Eggesbø inviterer til: Den første ESHNR- · 9/8/2007 · hvor enheter kan legges ned...

- Dette er første gang det arrangeres en ESHNR-kongress i Skandinavia og jeg oppfordrer alleradiologer som er interessert i "Head&Neck" til åmelde seg på, sier dr med Heidi Beate Eggesbøsom har lagt ned utrolig mye energi og godt stå-på-humør for å få til en interessant og minnerik

kongress i Oslo fra den 8. til den 9. september. Prekongress-turen er for lengst booket, men detgår fortsatt an å melde seg på til selve kongressenpå Hotell Bristol. Heidi lover interessante fore-lesninger med både utenlandske og norske topp-eksperter på programmet. Se side 6

Heidi Beate Eggesbø inviterer til:

Den første ESHNR-kongress i Oslo 6.-8.9

NORAFORUMNORSK RADIOLOGISK FORUM

NORAFORUMTidsskrift for Norsk radiologisk forening — Nr. 2 årg. 15 — juni 2007

NORAFORUM — Tidsskrift for radiologi nr. 2/2007 3

Innhold

Leder ................................................ 4Lederens hjørne ................................ 5

NyheterFørste ESHNR-kongress i Skandinavia .................................... 6

Program for ESHNR i Oslo................ 7RadForsk henter inspirasjon fra EIBIR............................................10

Vitenskapelige publikasjoner ............12RTF-president i to år ........................13

Flott meg eget forskningsinstitutt ......14Rapport om spesialistutdanningen ....15

Strategiseminar i Sopron ..................17Arbeidsulykke i EU-systemet? ..........18

AbstractsMagnetisk resonanstomografiav tynntarm........................................21Implementing teleradiology solutions ............................................23Reducing doses from CT ..................24Demonstration of pancreatic liptomatosis ......................................25Controversies in mammographic screening ..........................................25Mobilt digitalt radiografi-prosjekt........27The European Directiveon MR safety ....................................29

Redaksjonen avsluttet:5. mai 2007

NORAFORUMNorsk radiologisk forum

Tidsskrift for Norsk radiologisk forening

ISSN: 0804-4937

Ansvarlig redaktørFinn G. Lilleås

Tromsø MR-senter (TMRS)Sjøgt. 31, 9008 Tromsø

T: 77 66 86 00F: 77 66 86 01

Mobil: 95 92 41 95Epost: [email protected]

RedaksjonssjefAnne Beth Moslet

P.B. 1045 Sentrum, 0104 OsloT: 24 10 12 40F: 24 10 12 21

Epost: [email protected]

AnnonserAnne Beth Moslet

P.B. 1045 Sentrum, 0104 OsloT: 24 10 12 40F: 24 10 12 21

ÅRLIG UTGIVELSESPLANNr Matrialfrist Utgivelsesdato1 5. febr. mars2 5. mai juni3 5. aug. sept.4 5. nov. des.

ANNONSEPRISERside sort/hvit 4 farger1/1 3 600 7 3001/2 2 400 5 3001/4 1 800 3 600

Abonnementspris: kr 250 pr. år

Grafisk produksjon:EKO-Trykk AS

Boks 134, 6801 Førdetlf. 57 82 92 90/950 63 383E-mail: [email protected]

4 NORAFORUM — Tidsskrift for radiologi nr. 2/2007

Leder

De sterkeste profesjonene, på sam-me måten som de sterkeste nasjo-nene, finner vi hos dem som har entradisjonsrik historie, og som vet å tavare på den, men samtidig harevnen til kontinuerlig å jakte etter nykunnskap og organisering. Det erganske trist å se hvordan noen heltneglisjerer og overser historien i jak-ten etter sistnevnte.

De store fremskrittene og ønsketeffektivisering lykkes neppe uten atalle de involverte jobber sammenmed entusiasme og felles forståelsefor hvor veien bør gå. Ansvarligeledere har en hovedoppgave i å fåde ansatte med seg. Det forutsetterat de ansatte får en forståelse for atveien fremover virker fornuftig, og atde på si side fullt og helt er med.

Når nye organisasjonskart og nyerutiner innføres er dette svært kost-bart, både i kroner og øre og ved atmange ansatte mentalt flytter fokusfra primæroppgavene sine til tidkre-vende andre gjøremål. Har vi forres-ten noen gang blitt presentert forhvor mye disse omorganiseringene iseg selv virkelig koster? Etter en tidmå så det nye evalueres og eventu-elle justeringer bli foretatt.

Sånn synes det ikke å være inorsk helsevesen i dag, radiologieninkludert.

Vår radiologiske historie synesuinteressant. Mange av dagens spe-sialister i radiologi har ikke hørt omPer Amundsen og Johan FrimannDahl for å nevne et par, to radiologersom var pionerer innen vårt fag, ikkebare nasjonalt, men de var interna-sjonale stjerner.

Hvert år skal det rasjonaliseres ogeffektiviseres. Helt nye koster kom-mer inn uten respekt for det som varog er. Avdelinger, geografisk langtfra hverandre, slåes sammen undersamme administrasjon. Det er møterpå møter. Det manes til samarbeidog entusiasme. Dette skjer igjen ogigjen. Mange fagpersoner er med,og de forsøker med stor innsats ogentusiasme å få det nye til å bli vel-lykket. Så vet de at til neste år kom-mer det nye koster og nye strategierigjen. Ingen får noen form for takkfor at de forsøkte. Historien har lærtoss dette nå.

Men er det noen som kjenner til atalle omorganiseringene og tiltakenetil effektivisering vi har vært igjennom de siste årene er blitt grun-dig evaluert, og at resultatene avevalueringene er blitt lagt til grunnfor justeringer og forbedringer?

Vi er ikke en produksjonsbedrifthvor enheter kan legges ned ellerdeler av produksjonen legges ned

når den ikke er lønnsom. I helseve-senet må vi ta oss av alle som treng-er hjelp, uansett om det koster myeeller lite. Og våre rutiner er utvikletover mange år. De kan ikke endresover natta, og i alle fall ikke av ikke-faglærte med kontorpult. Vi er ogsåforskjellige fra mange bedrifter vedat arbeiderne er de som har lengstutdannelse og størst faglig kompe-tanse. De er svært kunnskapsrike ogreflekterende.

Det kan virke som om altformange gode kollegaer nå har gåttlei. Entusiasmen er borte, alvorligesignaler dette. Møter, papirer, kravom nytenking og effektiviseringdominerer. Det tar aldri slutt. Nok ernok.

Vi vil ha respekt for vår tradisjons-rike historie. Vi vil ha respekt for vårtarbeid og forståelse for at våre ruti-ner ikke uten videre lar seg endreover natta. Vi vil ha forklaring påhvorfor forrige omorgansiering ikkefungerte og ha den evaluert. Vi vil hatakk for at vi prøvde – og vi gidderikke være med på noe nytt dersomdette ikke er forståelig begrunnet.

Finn G. LilleåsAnsvarlig redaktør

Vår historie Ansvarlig redaktørFinn G. Lilleås


Lederens hjørne

Det har kommet en debatt om lokalsy-kehus- versus regionsykehusfunksjo-ner, samhandling og organisatoriskeendringer. Noen regionale helseforetakønsker å sentralisere vaktordninger forbildediagnostikk. "Night-hawking", derbilder tatt natt-tid i USA beskrives on-line på dag tid i Australia, Sveits ellerIndia, er i ferd med å bli et betydelig for-retningsområde. Out-sourcing av bilde-tolkning er i mindre skala allerede tatt ibruk av norske helseforetak med lokalebemanningsproblemer.

Foreløpig er det visse problemer medå sende relevante bilder på digitalt hel-senett mellom foretakene, men så vidtjeg kan se er det nå økende vilje ogbevissthet tilstede for å løse problemerrundt kompatibilitet, datasikkerhet ogpersonvern. Rent teknisk er det høystoverkommelig å sørge for digital flyt avbilder og dokumenter imellom helse-foretakene når dette er i pasientensinteresse og av diagnostisk/behand-lingsmessig betydning. Riktig organi-sert kan f.eks. sentralisert vakttjenestebety økt kompetansetilgang for lokalsy-kehusene og bedre arbeidsforhold forde lokale radiologene. Men det kanogså virke truende på dem. Og på desentrale institusjonene kan det kanskje

føles som en økt og uønsket vaktbe-lastning.

Det har blitt investert enormt for åinnføre PACS og digitalisere norskerøntgenavdelinger de senere årene.Det er forståelig at en sykehuseier for-venter mer av det enn et digitalt arkivog distribusjon av bilder internt i syke-huset. Men når det brukes ord somgevinstrealisering og effektiviseringgjennom omorganisering, kan forvent-ningene fort virke truende på arbeidsta-kerne. Man kan komme inn i en "top-down" prosess der radiologene føleroverstyring og usikkerhet i forhold til,arbeidssituasjon, faglige interesser ogøkonomi.

Jeg tror mange radiologer lenge harinnsett at vi står overfor betydeligeomstillinger. Vi har på få år fått mangenye modaliteter og undersøkelsestek-nikker. Og det er ingen tegn til at denutviklingen stopper opp. Vi må nokogså innse at vi vil få organisatoriskeendringer, ellers vil alle "nye stein tilbøra" etter hvert bli umulige å bære utei avdelingene. Kanskje bør radiologenesom gruppe bli flinkere til å forutsekonsekvenser av utviklingstrendene, såvi kan ligge i forkant av sykehuseierne iå foreslå endringer i arbeidsdeling og

funksjonsfordeling slik det er best i etrasjonelt system for pasientene. Da kanvi agere som premissleverandører påradiologiens og pasientenes vegne,snarere enn at vi blir liggende i bakkantav en utvikling som begrenser oss tiloppsettende virkning på beslutningertatt av helseadministratorer ovenfra.

Radiologforeningen har en oppgave iå vurdere sin egen rolle som radikaltdebattforum og katalysator for forslag tilfaglig/organistoriske endringer forradiologi i vårt helsevesen. Konfliktersom involverer radiologi og radiologermed helseforetak og andre sykehu-seiere kan vi nok ikke unngå for det.Men Foreningen bør kunne bidra til åføre medlemmene sammen og utviklemomentum og dynamikk, med dristig-het i forhold til både faget og oss selvsom radiologer. Kanskje vi da kan opp-leve flere "bottom-up" prosesser i orga-niseringen av våre tjenester?

Frode LærumLeder i Norsk

radiologisk forening

Frode LærumLeder i Norsk

radiologisk forening

Digitalisering, kommunikasjon ogorganisatoriske konsekvenser


– Det er også førstegang European Societyof Head and NeckRadiology arrangereren prekongresstur.Turen går fra Oslo viaFlåmsbana og Gud-vangen til Bergen hvorvi blant annet besøkerTrollhaugen og Lepra-museet. Videre medHurtigruten til Trond-heim og fly tilbake tilOslo.

– Denne prekongres-sturen ble fulltegnetallerede i januar. Vihadde bestilt 50 plasserpå Hurtigruten men fikkutvidet til 60. Med påturen er radiologer frabåde Australia, Sør Afri-ka, Asia og USA. Norgeblir oppfattet som et eksotisk land og vihåper dette vil trekke mange til kon-gressen.

– Hvor mange regner du med?– Jeg håper på mellom 300 til 400

deltagere fra fjern og nær. Vanligvis erdet ikke mer enn et par hundre delta-gere på ESHNR-kongressene. Men vihar lagt opp til et noe bredere programog håper å tiltrekke oss spesialisterogså utenfor våre egne rekker. Når detgjelder programmet har vi samarbeidetbåde med øre-nese-hals spesialisterog tannleger.

– Det er mye som overlapper og somkan utvide den enkeltes faglige per-spektiv. Særlig gjelder dette klinikeresom skal operere kreft. Kirurgene vilgjerne se bildene samtidig som radiolo-gene må vite hva klinikerne legger vektpå.

– Jeg kan også nevne at vi har lagtopp til parallellforelesninger hvor radio-loger diskuterer med klinikere. Det erikke vanlig med slike forelesninger.

Men vi ønsker å gjøre dette interessantfor flere grupper.

– Det blir selvsagt flest radiologer påkongressen, men vi har allerede fått endel påmeldinger fra radiografer, odon-tologer og ØNH-leger her hjemme. Vihåper på flere og vi håper spesielt pågod oppslutning innen egne rekker,sier Heidi Beate Eggesbø som har lagtmye arbeid med både det faglige ogsosial programmet til denne kongres-sen.

– Kan du nevne noen "high-lights"?– Ja, for å ta den faglige delen først

kan jeg nevne at vi har med hele 35renommerte foredragsholdere. Vi harblant annet med den verdenskjenteprofessor innen radiologi Suresh Muk-herji fra universitetet i Ann Arbor iMichigan og andre kjente professorersom Vincent Chong fra Singapore, JanCasselman fra Belgia og Minerva Bec-ker fra Sveits.

– Jeg vil også ta med noen av våreegne radiologer som skal holde spen-

nende foredrag. Det erTore A. Larheim, Andre-as Abildgaard, TerjeOsnes og Trond Bogs-rud. Disse er alleredevelkjent i internasjonalsammenheng på hvertsitt spesialfelt. Detvitenskapelige program-met avsluttes med etrefresherkurs på lørdagettermiddag.

– Når det gjelder densosiale delen av arran-gementet i Oslo startervi første dagen med en"get-together" i Nord-marka og avslutter på"Sporten" ved Frogner-seteren. Siste kveld blirdet gallamiddag påEkeberg restauranten.

– Vi fokuserer mye påMR, CT og PET-CT. Det er også enseksjon om IMRT (Image MediatedRadio Therapy) hvor vi legger vekt på åfå frem viktigheten av et godt samar-beid mellom radiologer og de som skalstrålebehandle pasientene.

– Det har vel tatt noe tid å få helekongressen på plass?

– Ja, det er klart det har tatt tid. Mendet har vært lett å rekruttere foredrags-holdere. Jeg har dessuten hatt godhjelp til å få på plass prekongressturenog det sosiale programmet av GiselaWiese-Hansen, som har lang jobberfa-ring med slike arrangementer.

Så langt har vi fått påmeldinger fraRussland, Korea, India, Australia, Sør-Afrika, California i tillegg til Europa ogNorge så vi tror at markedsføringen avkongressen har vært god nok,

– Selv om det til tider har vært slit-somt, så er det har jeg fått god støtteogså fra styret i ESHNR hvor jeg harvært medlem siden 1998 og kasserersiden 2003, sier Heidi Beate Eggesbø

Velkommen til ESHNR-kongress i Oslo- Dette er første gang det arrangeres en ESHNR-kongress i Skandinavia og jeg håper på godoppslutning, sier kongresspresident og overlege ved Aker Universitetssykehus dr med Heidi Beate Eggesbø som har planlagt dette arrangementet helt siden hun fikk oppdraget i 2004.

AV: ANNE BETH MOSLET

Nyheter

ESHNR-COMMITTEE: (f.v.) Robert Hermans (Leuven, Belgia), PresidentStephen Golding (Oxford, England), Herwig Imhof (Wien, Østerrike), HeidiBeate Eggesbø (Oslo), Martin Mack (Frankfurt, Tyskland), Roberto Maroldi(Brescia, Italia) og Jonas Castelijns (Amsterdam, Nederland). Ikke tilstede:Minerva Becker (Geneve, Sveits) og Francis Veillon (Strasbourg, Frankrike).


THURSDAY 6 SEPTEMBERPrecongress course 8:30-12:00

Practical course in ultrasonography of the neck for ENTsurgeons and general and maxillofacial radiologistsLimited to 2 groups of 15 personsJonas Castelijns, Amsterdam1. Clinical aspects of the neck in patients with H&N carci-noma2. US (FNAC) of the neck in patients with H&N cancerJackie Brown, London: Title to be announcedKnut Brabrand, Oslo /Terje Osnes, OsloCase discussion: Hands-on-exercises with final summary

13:30 Opening Ceremony Bristol Hotel

New Horizons in H&N imaging14:00-14:30 Jan Casselman, Brugge: New applications on

CT14:30-15:00 Tore A. Larheim, Oslo: Temporomandibular joint15:00-15:30 Minerva Becker, Zurich: Osteomyelitis of the

H&N 15:30-16:00 Coffee break and Exhibition with Quiz16:00-16:30 Bert de Foer, Antwerpen / Jan Casselmann,

Brugge: State of the art: MRI of cholesteatoma16:30.17:00 To be announced

Solve the case of the month17:00-17:30 Andreas Abildgaard, Oslo: Solve the case of the

month-Case 1-618:00 Buses to Get- together22:00 Buses home from Get-together

FRIDAY 7 SEPTEMBERPARALLEL SESSION IUpdates in H & N Imaging8:30-8:50 Jan Casselman, Brugge: MR imaging in H&N:

tips and tricks8:50-9:10 Suresh Mukherji, Michigan: 3T MRI of the H&N9:10-9:30 Mogens Aaløkken, Oslo: Ten ways to ruin a CT

examination of the neck

9:30-10:00 Abstracts (8 + 2 minutes)10.00-10:30 Coffee break and Exhibition with Quiz

Diagnostical aspects of meningeal diseases10:30-10:50 Vincent Chong, Singapore: The meninges in

H&N imaging10:50-11:10 Alexandra Reis Borges, Lisbon: Meningeal

invasion by head and neck tumours: Predictivevalue of meningeal enhancement

11:10-11:30 Nicole Freling, Amsterdam: Optical schwannomaand meningeoma, sphenoid meningeoma

11:30-12:00 Abstracts (8 + 2 minutes)12:00-13.00 Lunch and Exhibition

Lymph node disease in the neck13:00-13:20 Martin Mack, Frankfurt: Lymph node disease in

the neck13:20-13:40 Bert-Jan de Bondt, Maastricht: MR techniques in

detection of cervical lymph node pathology13:40-14:00 Alexandra Reis Borges, Lisbon: Infectious,

inflammatory and other non-metastaticdisease of cervical lymph nodes

Nyheter

PRELIMINARY PROGRAM ESHNR 2007, 6-8 SEPTEMBER OSLO NORWAY

som benytter sjansen til å takke denvitenskapelige komiteen hvor hun harhatt med seg Alf Kolbenstvedt, Andre-as Abildgaard, Tore A. Larheim og Ter-je Osnes. I tillegg benytter hun anled-

ningen til å takke sponsorene sombidrar til gjøre det mulig å gjennomføreet slik arrangement i Norge. Disse erGE Healthcare, Bayer Healthcare,Medirad Scandinavia, Nordic Neurolab,

Cook Medical, Siemens Medical, MebiAS, Initios Medical AB, og ikke minstradiologisk avdeling ved Aker universi-tetssykehus HF. Mer informasjonfinner dere på www.eshnr2007.org.


Nyheter

14:00-14:30 Martin Mack, Frankfurt: Film reading session14:30-15:00 Coffee break and Exhibition with Quiz

Laryngeal cancer15:00-15:30 Roberto Maroldi, Brescia: Pre-operative assess-

ment of local extent in laryngeal cancer. Whichis the present role of Imaging?

Head and Neck cancer15:30-16:00 Robert Hermans, Leuven: How imaging predicts

outcome16:00-16:30 Vincent Chong, Singapore: Post radiation

therapy complications

Solve the case of the month16:30.17:00 Andreas Abildgaard, Oslo: Solve the case of the

month-Case 7-12

FRIDAY 7 SEPTEMBERPARALLEL SESSION IIMandible and Maxilla8:30-8:50 Tore A. Larheim, Oslo: Tumours and tumour-

mimics in mandible and maxilla8:50-9:10 Tore Bjørnland, Oslo: Osteomyelitis and

osteonecrosis of the mandible and maxilla9:10-9:30 Olav Jetlund, Oslo: Surgical management of

tumours in the maxilla9:30-10:00 Leon van Rensburg, Cape Town: Ameloblasto-

mas: Correlative imaging applications10.00-10:30 Coffee break and Exhibition with Quiz

PET-CT10:30-10:50 Speaker to be announced: The unknown

primary10:50-11:10 Trond Bogsrud, Oslo: The thyroid11:10-11:30 Val Lov, Rochester: Title to be announced11:30-12:00 Abstracts (8 + 2 minutes)12:00-13.00 Lunch and Exhibition

Clinical - surgical conference13:00-13:40 Trine Bjøro / Arne Heilo / Terje Osnes, Oslo:

Thyroid board13:40-14:20 Andreas Abildgaard / Terje Osnes, Oslo: Practi-

cal-clinical management of H&N cancers14:30-15:00 Coffee break and Exhibition with Quiz18:30 Buses to Gala Dinner

SATURDAY 8 SEPTEMBERPARALLEL SESSION ITumours of the nose and paranasal sinuses8:30-8:50 Martin Mack, Frankfurt: Tumours of the nose

and paranasal sinuses8:50-9:10 Roberto Maroldi, Brescia: Are there patterns in

sinonasal recurrent tumours beyond theendoscopic field of view

Image guided surgery9:10-9:35 To be announced: Paranasal sinuses: 3D com-

puter-assisted navigation9:35-10:00 Torstein Meling, Oslo: Scull-base: 3D computer-

assisted navigation10.00-10:30 Coffee break and Exhibition with Quiz

Inner ear imaging10:30-10:50 Francis Veillon, Strasbourg: Fistulas of inner

ear: Imaging of traumatic fistulas of the innerear without fracture

10:50-11:10 Einar Hopp, Oslo: Imaging osteomastoiditis11:10-11:30 Suresh Mukherji, Michigan: Title to be announ-

ced11:30-12:00 Abstracts (8 + 2 minutes)12:00-13:00 Lunch and Exhibition

SATURDAY 8 SEPTEMBERPARALLEL SESSION IIOral, pharyngeal and parapharyngeal regions8:30-8:50 Steinar Aasen, Oslo: Cine-radiography of the

swallowing process a) normal pattern8:50-9:10 Steinar Aasen, Oslo: Cine-radiography of the

swallowing process b) some abnormal hypop-haryngeal and oesophageal patterns

9:10-9:30 Herwig Imhof, Vienna: Parapharyngeal andretropharyngeal masses

9:30-10:00 Minerva Becker, Geneva: Coexistent chronicrecurrent sialadenitis and salivary glandtumours: a diagnostic challenge

10.00-10:30 Coffee break and Exhibition with Quiz

Clinical - surgical conference10:30-11:15 To be announced: Intensity Modulated

Radiation Therapy (IMRT)11:15-12:00 To be announced: Use of modern radiology

imaging in radiation therapy12:00-13.00 Lunch and Exhibition

ESHNR REFRESHER COURSE13:00-13:30 Sabrina Kösling, Halle: Anterior and middle

skull base anatomy13:30-14:00 Jan Casselman, Brugge: Cranial nerves:

anatomy, imaging techniques and pathologicconditions

14:00-14:30 Christian Czerny, Vienna: Temporal bone:anatomy, imaging techniques, and pathologicconditions

14:30-15:00 Coffee break15:00-15:30 Herwig Imhof, Vienna: The masticator space:

anatomy, imaging techniques, and pathologicconditions

15:30-16:00 Stephen Golding, Oxford: Oral cavity: anatomy,imaging techniques, and pathologic con-ditions

– RadForsk er på mangemåter vårt nasjonale svarpå EIBIR, sier lederen forRadForsk, Jarle Rørvik,og viser til at vedtektenetil Radiologisk Forsk-ningsinstitutt (RadForsk)er en slags variant av ved-tektene til European Insti-tute for Biomedical Ima-ging Research (EIBIR).

– De ønsker i likhet medoss blant annet å byggeopp et stipendiatnettverk,veiledernettverk og pro-fessornettverk. Det villevære meget interessant åfå en av de sentrale per-soner i EIBIR som fore-dragsholder på et forsk-ningsseminar vi vil holde itilknytning til radiologfor-eningens høstmøte.

– Kan du fortelle litt omEIBIR?

– EIBIR ble etablertsom en non-profit organi-sasjon i januar 2006. Denvisjonære ideen til ESR-president, NicholasGourtsoyiannis, har fåttbred støtte fra medlems-landene i ESR. EIBIR fårsin finansielle støtte fra ESR som fore-løpig er den eneste aksjonær i EIBIR.

– Et legalt rammeverk vil åpne for atandre europeiske organisasjoner somer engasjert i "biomedical imagingresearch" kan slutte seg til EIBIR.Målet er å skape en multidisiplinær ser-viceorganisasjon som kan støtte oppom biomedisinsk bildeorientert forsk-ning i Europa.

– Den nye forskningstrenden startet iUSA for syv år siden med etableringenav "National Institute for BiomedicalImaging". Så Europa er seks år etter

USA. Bakgrunnen for den nye forsker-fokusen er et det vi kan kalle et para-digmeskifte i forståelsen av hva syk-dom er.

– Tidligere snakket man om nøkkel-faktorer i forståelse av sykdom. I dagsnakker vi mer om multifaktorell cellu-lære prosesser som årsak til sykdom.Mye av den radiologiske forskningen errettet mot en avbildning av disse cellulæ-re prosessene, f.eks ved spektroskopiskavbildning av ulike typer kreft. Dette eren svært kompleks tilnærming til syk-dom hvor det er viktig å kunne fremstil-

le dynamiske prosesserog funksjoner i cellene. Vigår med andre ord framorfologi til funksjon.

– Kan du gi et eksem-pel?

– Med vanlig MR avnyrer er man opptatt av åfremstille størrelse, formog strukturer i nyrene.Med en type cellulær MRnyrer vil man fremstilleceller / prober som er spe-sifikke for sykdommer inyrene, f.eks merketemakrofager ved inflamma-toriske tilstander. Etterhvert vil alle modaliteter blibrukt i molekulær avbild-ning. Dette betyr at allemå tenke annerledes.PET / CT er bare eteksempel på hvordan mankan avbilde molekulæreprosesser.

– Da vi var på ECR iWien i mars d.å. fikk viopplyst at EIBIR alleredehar 173 medlemmer. Det-te omfatter forskningsinsti-tutter / avdelinger ved uni-versitetssykehus i mangeland. Norge har foreløpig

to medlemmer tilsluttet EIBIR – det erradiologisk avdeling ved Rikshospitaletog Haukeland Universitetssykehus.

– EIBIR ønsker blant annet å få enoversikt over hva medlemmene har avutstyr, hvor mange som har forsknings-kompetanse og hovedforskningsfelter.På denne måten kan vi eksempelviskontakte andre som driver innen sam-me forskningsområde som oss, sierJarle Rørvik som er meget opptatt av åsette fokus på de fremtidige utfordring-ene innen radiologisk forskning på bredbasis.

RadForsk henter inspirasjon fra EIBIR- Paradigmeskifte i forståelse og diagnostisering av sykdom er en av hovedårsakene

til at vi nå må sette alle krefter inn på forskningsfronten, sier RadForsk-leder, Jarle Rørvik, som vil hente ideer fra ESRs nye forskningsinstitutt EIBIR.



Nyheter

EIBIR: RadForsk-lederen Jarle Rørvik og lederen i Norsk radiologiskforening, Frode Lærum på EIBIRs stand på ECR i Wien i mars.


Nyheter

– Promote networking activitiesamong Europe’s biomedical ima-ging research institutions and ensu-re the pooling of resources amongmembers to promote a culture ofcooperation between them.

– Build an imaging research networkthroughout Europe.

– Foster exchange in basic clinicalimaging research as well as goodpractice.

– Development of a coordinatedresearch plan for EU funding pro-grammes.

– Lobbying and informational activiti-es to ensure recognition of theimportance of biomedical imagingin technological development, inn-ovation and research.

– Definition and management of jointor common initiatives.

– Exchanges of personell and rese-arch education (MSc; PhD).

– Creation of databases on technicalinfrastructures, scientific expertises,activities etc.

– Coordination of multi-centre trials.– Organisation of conferences, mee-

tings, training courses.EIBIR established in January 2006.Over 170 European research institu-tes have so far joined EIBIR as mem-bers. In total more than 2 900 resear-ches, a total research budget ofapprox. 165 billion Euro and an out-put of more than 2 700 peer-reviewedpapers pr year.

EIBIR GOALSwww.eibir.orgAll information on EIBIR is nowaccessible 24 hours a day. Visitour website, containing informationon the aims, background and orga-nisational structyre of EIBIR. Thenewsection will keep you up to dateon recent developments andadvances of many ambitious pro-jects.

We are currently organising thefirst EIBIR workshop on cellimaging. All interested professio-nals, please send an email to [email protected] and we willprovide you with more informationon the program.

Nyheter

Artikler1. Bakke SJ, Lindegaard K-F. Sub-

araknoidalblødning – diagnostikk ogbehandling. Tidskr Nor Lægeforen 8(2007): 1074-101078

2. Helland CA, Kråkenes J, Moen G,Wester K. A population-based studyof neurosurgical and endovasculartreatment of ruptured intracranialaneurysms in a small neurosurgicalunit. Neurosurg 59 (2006): 1168-1174

3. Hellund JC, Skattum J, Buanes T,Geitung JT. Secretin-stimulatedmagnetic resonance cholangiopanc-

reatography of patients with uncleardisease in the pnacreatobiliary tract.Acta Radiol 2 (2007):135-141

4. Johnsen H-J, Vorhaug A, KvistadKA. Cerebral venetrombose – diag-nostikk og behandling. Tidskr NorLægeforen 2 (2007): 1069-1073

5. Kråkenes J, Kaale BR,. MRI asess-ment of craniocervical ligaments andmembranes after whiplash trauma. Spi-ne 31 (2006): 2820-28266. Krogh-Sørensen K, Bakke SJ, RusselD. Operativ og endovascular behandlingav carotisstensose – når er det aktuelt?Tidskr Nor Lægeforen 7 (2007):903-907

Bokanmeldelser1. Dormagen JB. Interpreting trauma

radiographs. Mc Connell, Eyres R ogNightingale J. Acta Radiol 8 (2006): 266

Vennligst send informasjon om publika-sjoner til prof. dr. med Per Hj. Nakstad

Vitenskapelige publikasjoner av norske radiologer(Februar – mai 2007)

AV. PROFESSOR DR. MED. PER HJ. NAKSTAD. NEVRORADIOLOGISK AVDELING, MEDISINSK SERVICE DIVISJONULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS, 0407 OSLO



Nyheter

– Dette har værtutrolig gøy og veldiglærerikt, sier radiologved Haukeland Uni-versitetssykehus,Anagha P. Parkar,som de to sisteårene har vært chair-person for RadiologyTrainee Forum(RTF) - tidligereJunior RadiologistForum (JRF).

– Jeg ble medlem istyret i 2003 og pre-sident i 2005. Jeghar brukt litt fritid påå jobbe i dette inter-nasjonale forumetfor yngre radiologer,men ikke mer ennhva andre kollegerkanskje bruker påfamilien. Det harvært helt fantastisk åbli kjent med så mange kolleger fraandre europeiske land.

– Vi får ikke bare et flott kontaktnett,men vi får også trening i å arrangeresymposium. RTF har et faglig programpå hver ECR-kongress. Det betyr at vimå finne temaer og foredragsholdere.Dette gir oss god erfaring, sier Anaghasom i år var moderator sammen medsin visepresident, Christiane Nyhsenfra Tyskland (nå bosatt i England).

– For å velge temaer sender vi utspørreskjemaer til nasjonale RTFrepresentanter i alle medlemslandene.Ofte ønsker de temaer innen akuttme-disin. I år hadde vi valgt ut MR ogPet/CT. Titlene på forelesningene var"20 years of Clinical MR1" og "Pet/CT:Has it kept its promises?"

– Vi har medlemmer fra 36 land ogdet var rundt hundre delegater på fore-

dragene. Dette er vi veldig godt for-nøyd med.

– Hva er det som er mest viktig medå være med i RTF?

– Det aller viktigste er at du får meddeg det som skjer i andre land. Vi kansammenligne med hva vi gjør i vårteget land og høste erfaringer og fågode ideer fra andre. Vi har masse braved avdelingene hjemme, men det ermye vi kan forbedre både på det fagli-ge og organisatoriske plan. Ikke minstkan vi lære av hvordan andre strukture-rer spesialistutdanningen.

– I 2003 og 2004 var jeg med å lageen oversikt over utdanningsprogram-mene i de ulike land. Dette presentertejeg på vår generalforsamling i 2004hvor formann av "Educational Commit-tee" for EAR (nå ESR) var til stede.Han syntes dette var meget interessant

og vi gorde da en nyutvidet undersøkelseom opplæringen ialle medlemslan-dene.

– Resultatet var atdet ble publisert. Dukan finne det her påESR websidenunder "publications".Publikasjonen heter"Radiological Trai-ning Programmes inEurope. EAR Edu-cation Survey – Ana-lysis of Results –EAR EducationCommittee".

– Kan du nevneeksempler på for-skjell på utdanning-en i ulike land?

– Ja, vi kaneksempelvis ta hvor-dan man evaluerer

assistentleger. I noen land har assis-tentlegene aldri møter med sine"tutors" i andre er det sjelden slikemøter. Her hjemme skal man ha veile-dersamtaler hvert halvår, men vi måikke lage en skriftlig oversikt over antallundersøkelser vi gjør på hver modalitetslik de gjør i Storbritannia.

– I Storbritannia må assistentlegeneskrive opp antall undersøkelser de gjørpå hver modalitet. I Norge er kravet atdu skal ha kjennskap til eller kunnska-per om undersøkelser på de ulikemodalitetene.

– I Storbritania har de også et systemmed tilbakemelding fra assistentleger iradiologi til Royal College of Radiolo-gists to ganger årlig. Her kan man blantannet diskutere problemer og utfordring-er. Det får meg til tenke på hvordan vikan forbedre spesialistutdanningen her

RTF-president i to år- Jeg vil oppmuntre både yngre og eldre kolleger om å engasjere seg i internasjonale fora, sier

Anagha P. Parkar som var ferdig radiolog ved Haukeland Universitetssykehus i januar. Selv var hun primus motor for oppstart av Yngre Radiologers Forum i Norge, har vært

medlem av styret i Norsk Radiologisk Forening og avsluttet sitt internasjonale engasjement som RTF-chairperson på årets ECR-kongress.


MODERATOR: RTF-chair Anagha P.Parkar (t.v.) og RTF-vice chair ChristianeNyhsen ledet symposiet for assistenlegene på ECR i Wien 2007.


hjemme. Kanskje vi bør ha ett sterkerenettverk blant utdanningenskandidatenefor å diskutere kun faglige temaer. YRFer jo en sterk organisasjon, men der erikke plass for å utdype problemer i sinegen spesialitet.

– Hvordan kom du med i dette inter-nasjonale arbeidet?

– Jeg kom inn i dette internasjonalearbeidet etter at jeg ble oppnenvt norskrepresentant til JRF etter Jan Frantzeni Tromsø i 2002. Min etterfølger der er

Tone Meyer ved Ullevål Universitetssy-kehus, sier Anagha Parkar som menerdet er veldig viktig at norske radiologerengasjerer seg i internasjonale fora.

Nyheter

– Jeg tror jeg kan ha god nytte avRadiologforeningens Forskningsinstitutt(RadForsk) dersom jeg velger å satsepå å skrive flere artikler eller gå inn for åbygge opp til en doktorgrad etterhvert. inukleærmedisin, sier overlege vedradiologisk avdeling på Universitetssy-kehuset i Stavanger, Kari Ersland, somnå er i gang med sin første artikkel.

– På vår avdeling ved det nye univer-sitetssykehuset i Stavanger er det fore-løpig lite fokus på forskning. I prinsippethar vi to leger med doktorgrad, men denene er nukleærmedisiner. Men ingen avde har tatt doktorgraden her. Tre legerved vår avdeling holder på med doktor-graden nå og første disputas er forven-tet til høsten.

– I tillegg har vi to radiologer som hol-der på med et delprosjekt slik som jeg.Men dette er mindre prosjekter. Mittprosjekt er å skrive en artikkel eller utar-beide en kvalitetsstudie som jeg har kalt"Multidetektor CT av tynntarm – evalue-ring av en ny metode".

– Det er to ting som har gjort dettemulig. For det første har ledelsen gittmeg tid. Jeg vil si at ledelsen ved vårnye universitetsavdeling har en forbil-ledlig visjon. Den bestemte i fjor høst atminst ett årsverk skal frigjøres til forsk-ning.

– De begynte å frigjøre noe tid i fjor,men i år er det satt av et helt årsverk

som kan fordeles på flere av oss. Jeghar fått frigjort to dager i uken i et halvtår. Jeg regner med å være ferdig medmin artikkel før sommeren

– Det andre som har gjort dette mulig,

er at jeg har fått en veileder fra et annetuniversitetssykehus. Overlege i radiolo-gi ved Haukeland Universitetssykehus,Ansgar Espeland, har gitt meg uvurder-lig assistanse til min aller første artikkel.

– Her er det snakk om å lære seg enhelt ny måte å tenke på. For å unngåalle fallgruvene, er en god veileder utro-lig viktig. Mitt råd til kolleger som ikkefinner noen veileder ved egen avdelingeller eget sykehus, er å se til andresykehus.

– Hvordan ser du på mulighetene til åfå hjelp gjennom Radiologforeningensforskningsinstitutt?

– Det er et helt fantastisk verktøy.Det kan det hjelpe assistentleger ogradiologer som ønsker å sette i gangmed forskning. Forskningsinstituttethar allerede tilknyttet seg en "medicalwriter" som kan hjelpe med å skrivesøknader om forskningsmidler. I tilleggskal det etableres et nettverk av veile-dere.

– Jeg var så heldig å finne en veldigflink veileder ved Haukeland Universi-tetssykehus. Men det er mange i minsituasjon som kanskje ikke er like hel-dige. De kan nå henvende seg tilradiologforeningens eget forskningsin-stitutt for å komme videre, sier KariErsland, som kanskje selv vil benytteseg av dette når hun er ferdig med sinførste artikkel.

Flott med eget forskningsinstitutt- Jeg synes det er helt fantastisk at radiologforeningen har etablert et eget forsknings-institutt,

sier overlege Kari Ersland som er i gang med sin første artikkel. Hun var så heldig å finne en veileder ved et annet universitetssykehus. Men dersom hun går videre vet hun at

hun kan henvende seg til RadForsk.


FLOTT TILTAK: Overlege Kari Erslandved USS SUS er veldig glad for radio-logforeningens satsing på et eget forsk-ningsinstitutt.


Rapport om spesialistutdanningenHva skjer med spesialistutdanningen i fremtiden? Hvordan skal den tilpasses en ny tid?

En prosjektgruppe i Legeforeningen skal ha svarene klare og legge frem sin rapport innenutgangen av året. Prosjektplanen ble presentert på Legeforeningens lederseminar i mars.

Radiologforeningen har med to medlemmer; Oddbjørg Lundbo og Lars Fjetland.


Nyheter

– Dette er en historisk lederkonferanse.Det er første gang vi har med lederne ide nye fagmedisinske foreningene. Vihar fått en stor lederkonferanse somsnart begynner å matche landsstyret,sa Legeforeningens president, TorunnJanbu, da hun holdt sitt innlednings-foredrag om "Legeforeningen i tiden"på årets lederkonferanse i Oslo den 7.– 8. mars. Etter presidentens innled-ning, ga hun ordet til lederen for Lege-foreningens spesialitetsråd, Frank R.Andersen, som presenterte forening-ens nye prosjektarbeid om spesialistut-danningen.

- Vi vil være i fronten av utviklingen ogse fremover hvor vi vil være om ti år, saprosjektleder og assisterende kommu-nelege, Frank R. Andersen og presen-terte mandatet og prosjektplanene forarbeidet med en rapport som skal ta forseg utfordringene i spesialistutdanning-en.

– Prosjektgruppen har fått et omfat-tende mandat og vårt arbeid skal væreferdig innen årets utgang. Dette er enkjempejobb og vi trenger at alle godekrefter står sammen. Det er mange vik-tige problemstillinger og vi trenger inn-spill fra alle de nye fagmedisinskeforeningene, sa Andersen som talte til92 deltagere på årets lederseminar somomfatter sentralstyret, lederne i yrkes-foreningene, lokalforeningene, fagmedi-sinske foreninger, FAME-gruppen,yrkesforeningene og sekretariatet.Mandatet for arbeidet ble fastsatt avsentralstyret 8.12.2006. Prosjektgrup-pen ble nedsatt av sentralstyret18.1.2007 og rapporten skal være ferdiginnen utgangen av året.

Mandat– Det skal utarbeides en rapport som

beskriver dagens spesialistutdanningav leger.

– Det bør redegjøres for det formellegrunnlag, ansvarsforholdene og rolle-fordelingen mellom de forskjelligeaktørene med beskrivelse av devesentlige elementene i utdanningen.Som ledd i dette må det fremgå hvil-ket arbeid som gjøres av Legefor-

eningens faglige organer og Legefor-eningens engasjement med drift,utvikling og kvalitetssikring av utdan-ningens innhold. Dette må sees i etoverordnet perspektiv og vurderes iforhold til helsevesenets behov forspesialister.

– Det må beskrives hvilke utfordringerman står overfor i spesialistutdanning-en relatert til helsevesenets utviklingog det bør fremlegges konkrete for-slag til forbedringer og styrking avutdanningen.

– Basert på innspill fra de fagmedisin-ske foreningene bør rapporten ogsåinneholde en oversikt over de fagligeutfordringer man står overfor i denenkelte spesialitet, en vurdering avbehovet for spesialister og fremtidigantatt utvikling og sett i en internasjo-nal sammenheng.

– Spesialiststrukturen bes vurdert i for-hold til særskilte norske forhold ognorsk sykehusstruktur, samt i forholdtil internasjonal utvikling.

– Spesialitetsgrenser bes vurdert oglikeledes avgrensninger mot andrefaggrupper.

ProsjektgruppenProsjektgruppen ble oppnevnt medrepresentasjon fra Overlegeforeningen(Of), Yngre legers forening (Ylf), Forsk-ningsutvalget, Spesialitetsrådet og firefagmedisinske foreninger (en generellspesialitet, en høyspesialisert, en labo-ratoriespesialitet og allmennmedisin).Prosjektgruppen består av: Frank R.Andersen (prosjektleder), Arild Eggen,Trond Egil Hansen, Jana Midelfart Hoff,

UTFORDRING: Prosjektleder for Lege-foreningens arbeid med fremtidens spe-sialistutdanning, Frank R. Andersen,sammen med nestleder i Radiologfor-eningen, Else-Berit Velken på Legefor-eningens lederkonferanse i mars.


Helge Sigurd Haarstad, Einar KlæboeKristoffersen, Siv Kvernmo, HelgeBjørnstad Petersen, Christian Rike ogMads Sabel.

I tillegg er det oppnevnt fem utvalgs-grupper:1. Lokalsykehus.

Frank R. Andersen, Bjørn Backe,Oddbjørg Lundbo. I tillegg er føl-gende medisinske foreninger inviterttil å delta i utvalget; Norsk indremedi-sinsk forening, Norsk anestisiologiskforening og Norsk kirurgisk forening.

2. Sykehusenes organisering og funk-sjonsfordeling. Mads Sabel, Helge S. Haarstad ogJørgen J. Jørgensen. I tillegg erNorsk kirurgisk forening og Yngrelegers forening invitert til å delta.

3. Medisinsk teknologisk utvikling.Arild Egge, Einar Klæbo Kristoffer-sen, Karsten Kehlet, Snorre Sollid,representant fra Norsk radiologiskforening Lars Fjetland. I tillegg:Norsk forening for gastroenterologiskkirurgi, Norsk thoraxkirurgisk for-

ening, Norsk kirurgisk forening.4. "Eldrebølgen" – konsekvenser for

spesialistutdanningen.Trond Egil Hansen, Helge BjørnstadPettersen, Ole Morten Rønning, ErikSæthre. I tillegg Norsk idrettsmed-isinsk forening og Norsk onkologiskforening.

5. Definering av generell kirurgi.Christina Rike, Torgeir Løvig, MariusL. Dalin, Alf Frimand Rosenlund,Tom Glomsaker, Jon-HelgeAngelsen og Bård Røsok.

Nyheter

KURS 2007ARRANGERT AV SPESIALFORENINGENE

Tittel BarneradiologiTidspunkt 5 – 8 november 2007Kurssted Ullevål universitetssykehus, Auditoriet, Kreft- og Isolasjonssenteret (KIS), Oslo

Arrangør Norsk Forening for Pediatrisk Radiologi v/Anne-Cath Vestlys avdeling, barneradiologiUllevål universitetssykehusKirkeveien 166, 0407 Oslo

Kursledelse Overlege Tor ReiseterOverlege Mona KragerOverlege Kirsti TryOverlege Behzad KhoshnewiszadehSekretær Torunn Vernli Hansen

Målgruppe Radiologer under spesialistutdanning.Pediatere og andre interesserte leger.

Faglig innhold Kurset vil presentere bildediagnostikk fra et bredt pediatrisk sykdomspanorama innenforthorax/hjerte, abdominal/urogenital, muskel/skjelett og nevroradiologi. Det vil fokuseres på kliniskrelevante problemstillinger. Kurset avsluttes med kursprøve.

Antall deltakere 90

Påmelding til Kontor for legers videre- og etterutdanning (Oslo), Den norske lægeforening, Postboks 1152, Sentrum, 0107 Oslo. Påmelding E-post [email protected]

Frist 13. september 2007

Kursavgift leger Kr 3400.-

Antall kurstismer 24


– Vi må konsolidere forskningssats-ningen til Radiologforeningen gjennomforeningens eget forskningsinstitutt ogsørge for at norsk radiologisk forskningfår den rolle den er tiltenkt både nasjo-nalt og internasjonalt, sier avtroppendeleder for Norsk radiologisk forening,Frode Lærum, som på årsmøtet i okto-ber frasier seg gjenvalg.

– Det har vært fantastisk givende åha fått lede radiologforeningen i to årog jeg har hatt et meget dyktig styremed meg. Men jeg velger nå å overla-te stafettpinnen til andre og håper valg-komiteen vil finne frem til en god kandi-dat til å drive foreningen videre.

– Det er viktig at radiologene enga-sjerer seg i tillitsapparatet både i egenforening og i Legeforeningens organer.Det er mange viktige saker fremover ibegge fora. Vi representerer et stort ogviktig fagfelt og vi bør være godt repre-sentert, sier Frode Lærum og peker på

noen av de saker styret har drøftet påsitt andre strategimøte.

– Vi har mange store og viktige sakerforan oss. Jeg tenker ikke minst på allede endringer som følger av ny teknolo-gi hvor teleradiologien nå vil komme forfullt. Dersom radiologene ikke er medpå endringene her, vil vi kunne få denye løsningene om samhandlingmellom avdelingene og sykehusenetredd ned over hodene våre.

– Vi har også faglige utfordringer nårdet gjelder generelle krav til økt tverr-faglighet som følge av nye metoder ogøkt fokus på funksjoner og morfologi.Videre har vi kapasitetsproblemerinnen vårt fag. Skal vi endre fagligfokus fortløpende i takt med økendekapasitetsproblemer, må vi reduserenoe av arbeidstrykket til radiologene. Ilys av dette er diskusjonen om bruk avteleradiolog helt sentral.

– Men vi må også ta diskusjonen om

andre utfordringer som vil prege vårtfag og radiologenes arbeidsdag i frem-tiden. Et eksempel på utfordringer ivårt fag, er andre arbeidsgruppers inn-treden. Det siste innen dette feltet erutdanningen av sonografer som nå harstartet på Høgsskolen i Gjøvik.

– Styret i Radiologforeningen harreagert på at vi ikke har vært orientertom at man nå utdanner radiografer tilsonografer på Høgsskolen i Gjøvik. Vihar blitt fortalt at dette er et prøvepro-sjekt, men det at verken Legeforening-en eller radiologforeningen visste noe

Styret drøftet strategi i SopronRadiologforeningens leder Frode Lærum inviterte sitt nye styret til strategimøte rett etter at det

ble valgt for halvannet år siden. Det var på Voss i januar 2006. I mars i år hadde styret sitt andrestratgimøte i Sopron i Ungarn i forbindelse med ECR i Wien.


Nyheter

STRATEGI-MØTE: F.v.: Frode Lærum(leder), Eric Dorenberg, Kristian Søvik,Else-Berit Velken, Carsten Brocker, Ing-er-Frid Kjosavik, Jarle Rørvik (leder iRadForsk), Roar Pedersen (nettredak-tør) og Einar Hopp.


om at dette var på gang, er meget opp-siktsvekkende.

– Hvilke betenkeligheter har deresatt fokus på?

– Vi tenker i første omgang på atradiografene har en svært begrensetbakgrunn i patologisk anatomi og pato-fysiologi. Dessuten kan vi med tid ogstunder få en ny helseprofesjon å for-holde oss til dersom de får rett til å job-be selvstendig. Spørsmålet er om vi ertjent med enda større kompleksitet ogenda flere fagprofesjoner.

– På den annen side, vet vi fra andreland at sonografene kan bli svært dykti-ge og at de kan avlaste radiologene ivesentlig grad. Men i så fall mener viat de bør organiseres inn under rønt-genavdelingene slik at de jobber tettmed radiologene og under deres vei-ledning. Faren er likevel at radiolo-gene med en slik modell i fremtidenkan få liten praksis og tape kompetan-se innen diagnostisk ultralyd.

– Men spørsmålet er om ikke radiolo-gene må gi fra seg noen arbeidsoppga-ver slik som ultralyd til andre faggrup-per?

– Jeg må innrømme at teknologienligger til rette for outsourcing av ultralydtil andre profesjonsgrupper ikke minstpå grunn av de nye miniapparater medgod kvalitet og bildemetoder (3Dvolumopptak) som er etterprøvbare.Men temaet er kontroversielt og blirnoe som det nye styret må ta tak i påfornuftig og fremtidsrettet måte.

– Spesialistutdanningen er nå i stø-peskjeen og Legeforeningen har ned-satt et utvalg som vil avgi rapport iløpet av året. Dette var også noe derediskuterte på strategimøte i Sopron?

– Ja, vi diskuterte det og det varenighet om at man kunne tenke seg enny oppbygging av spesialistutdanning-en som var mer tilpasset behovet.Utdanningen bør i større grad væregiret inn mot det spesialistene harbehov for å utføre. En måte å løse det-te på vil være å la spesialistutdanning-en være mer basert på moduler.

– Kan du gi noen eksempler?– Ja, det er eksempelvis utopisk at

en intervensjonsradiolog er nødt til ålære seg en masse radiologi han aldrivil komme til å få bruk for. Isteden bur-de en intervensjonsradiolog få en til-

passet radiologimodul til sitt behov i til-legg til det han trenger mest; nemlig kli-nisk utdanning og erfaring, sier FrodeLærum som allerede i 1998 foreslo enny type utdanning for intervensjonsra-diologer.

– I en artikkel tok jeg til orde for en"hybrid spesialitet" i intervensjonsradio-logi bygget opp på en tredelt modulbestående av to års kirurgi, to årsradiologi og et år med organspesialise-ring. Slike hybridspesialiteter er detogså behov for innen andre områder.

– Et annet eksempel er utdanning avde som skal drive med PET CT. I dagmå de utdannes fullt ut innen nucleær-medisin og radiologi. Dersom utdan-nelsen var mer modulbasert og tilpas-set behovet for utøvelsen, ville mankunne slippe fulle dobbeltspesialiteter.Dette blir enda mer påkrevet i fremti-den når morfologi og fysiologiske funk-sjoner sammenkobles.

– Utfordringen innen spesialistutdan-ningen er rett og slett å få til en merdynamisk og fleksibel oppbygging avspesialistenes kompetanse, sier FrodeLærum som viser til flere andre sakersom ble tatt opp under styrets andrestrategiseminar i Sopron 12.-14 mars iår.

Her fulgte man blant annet diskusjonom rapporten for foreningens utvalg for

"molekulær avbildning". Utvalget harkommet med en rekke konkrete oppga-ver som man kan jobbe videre med.Her følger en stikkordsmessig oversiktover noen av de temaene som ble drøf-tet under dette punktet: spesialitetsko-miteen – egne kurs, avdelingsledere –forskning i den daglige drift, ansettemolekulærbiologer, professorater –forskningsarbeider og et tettere samar-beid radiologi / nukleærmedisin

Det var mange tanker omkring fremti-dens spesialistoppgaver og bruken avradiologer fremover. Her er det snakkom både outsourcing / oppgavedistri-busjon / yrkesgrupper. Her er noenstikkord som ble nevnt i forbindelsemed fremtidig strategi; hva koster out-sourcing, - radiologoppgaver til andreyrkesgrupper, hvordan sikre kvalitet,ultrasonografisk opplæring av radiogra-fer, pilotprosjekt på radiograf-høysko-len på Gjøvik, hvordan etterprøve /evaluere slike pilotprosjekter, hvilkeendringer er ønskelige – strukturmes-sig – kompetansemessig, hvordan kanendringer sikres faglig forankring.

Tanker om industrialiseringen somkommer også innen helsesektoren;legespesialister er dyre, økt bruk av bil-ligere yrkesgrupper, sonografører – enav mange yrkesgrupper som tar overradiologoppgaver?

Nyheter

– Det er jo et paradoks at det erarbeidstakerorganisasjonene som di-rektivet angivelig skal beskytte, som erdem som aksjonerer mot det. På megvirker det som at hele denne affæren eren "arbeidsulykke" i EU-systemet, ogdet virker nesten som at det i ettertidkan ha gått noe ulykksalig prestisje isaken for enkelte i Brussel. Heldigvisskal det nå være stadig flere europeis-ke land som reserverer seg mot innfø-ring. Norge må for all del ikke innføreEMF- direktivet uten at helsearbeidereunntas. Det vil få svært alvorlige kon-sekvenser for svært mange pasientersom trenger MR-diagnostikk, sier leder

av Norsk radiologisk forening, FrodeLærum, og viser til brev som er sendthelseminister Sylvia Brustad den 19.februar.:

EU-direktiv 2004/40 EC angående elek-tromagnetisk stråling (EMF): Helsearbeidere må unntas fra restrik-sjoner mot nødvendig arbeide i mag-nettomografi-laboratorier (MR).Nedenstående foreninger ønsker åhenlede Departementets oppmerksom-het på de meget uheldige effekter formagnettomografiske pasientundersø-kelser som kan følge av EU-direktiv2004/40 EC angående elektromagne-

Arbeidsulykke i EU-systemet?


tisk stråling (EMF). Hensikten meddirektivet var å begrense unødigeksponering av europeiske arbeidsta-kere for EMF som kunne gi biologiskeeffekter, særlig i sentralnervesystemet.Man ønsket å innføre en "føre var"holdning for frekvenser som spennerfra mikrobølger (3x1011) via mobiltele-fon og videomonitorer til høyspentlinjer(3x101). Eksponering av pasienter erunntatt og statiske magnetfelt i segselv er ikke omfattet. Men magnetiskinduksjon i kroppen som helseperso-nell får gjennom å bevege seg i mag-netfelt er inkludert. Videre vil magnet-feltgradienter på 100-1000 Hz og radio-frekvenser på 10-400 Mhz som brukesunder MR-undersøkelser overskride deenergier som tillates for arbeidstakere.

Det innebærer at vi ikke lenger kan hanoen inne under MR-undersøkelser hospasienter i narkose, barn, klaustrofobis-ke pasienter, eller andre som trengersærlig overvåkning "bed side". MR-bil-deveiledet intervensjon kan man ikkelenger foreta. Teknikere kan ikke væreinne ved installasjonene under testingeller kjøring av MR-apparatene.

European Society of Radiology (ESR)og andre har tatt opp det urimelige i atteoretiske skadevirkninger som hittilikke har vært påvist i praktisk drift avMR gjennom 20 år, skal føre til at vi måslutte med pasientundersøkelser som erav avgjørende betydning for diagnostikkog behandling.

Det har vært lite oppmerksomhetrundt dette direktivet inntil for et årsiden. Fagfolkene forestilte seg simpel-then ikke at EU kunne gå for et direktivmed så betydelige og utilsiktede effek-ter. ESR har hatt flere møter med folk iEU-kommisjonen i Brussel, senest idesember 2006 med Director General ofDG Public Health and Consumer Affairsog Head of Unit 4, DG Employment.Førstnevnte gikk da inn for et unntak forhelsepersonell, mens den andre hevdetat sykehuseiere og andre som eransvarlige for MR-diagnostikk må sørgefor at arbeidsrutinene endres. Saken eruavklart, selv om en rekke EU-land, bl aSverige og England nå reserverer segmot denne del av direktivet.

Vi er kjent med at Statens Arbeidstil-syn forbereder direktivet for innføring iNorge i 2008. Radiologforeningen tok i

januar 2007 initiativ til et møte medrepresentanter for dem, Statens Stråle-vern, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, ogledere ved de radiologiske avdelingene iRikhospitalet/Radiumhospitalet og Ulle-vål Sykehus. Det var enighet om de fak-tiske forhold og det virket som at de somer satt til å tilpasse direktivet for norskeforhold var oppmerksomme på proble-mene med å innføre en forskrift med såvoldsomme konsekvenser for pasientdi-agnostikk og behandling, på et så svaktfaglig grunnlag.

MR-undersøkelser skjer som følge aven kontrollert avveiing mellom risiko ognytte. Det er alltid en medisinsk indika-sjon for undersøkelsene.

Vi anmoder om Statsrådens særligeoppmerksomhet rundt innføring av EUdirektiv 2004/40 EC (EMF) i Norge. Ettervår mening må Norge følge Sverige,Storbritannia og andre land, som går forinnføring av unntak for helsepersonell.

Med hilsenFrode Lærum,

leder Norsk Radiologisk Forening

Rune Hafslund, leder Norsk Forening for Medisinsk Fysikk

Anna Pettersen, forbundsleder

Norsk Radiografforbund

Kopi:Statens Arbeidstilsyn v/Tove SvensliStatens Strålevern v/Merete HannevikStatens Arbeidsmiljøinstitutt v/ToreTynesSosial- og helsedirektoratet v/HansPetter AarsethHelsetilsynet v/Lars E. HanssenDen norske Legeforening v/general-sekretær Terje VigenAvdelingsleder Jarl Å. Jakobsen, Bilde-og intervensjonsklinikken, Rikshospita-let/RadiumhospitaletDivisjonsdirektør Eli Marie Sager,Divisjon medisinsk service, UllevålUniversitetssykehusAvdelingsleder Heidi Jørgensen,Radiologisk avdeling, Aker Universi-tetssykehusAvdelingsleder Arne Borthne, Bilde-diagnostisk senter, Akershus Universi-tetssykehusAvdelingsleder Aslak Aslaksen, Radio-logisk avdeling, Haukeland Universi-tetssjukehusAvdelingsleder Rasmus Svihus, Avde-ling for radiologi, Stavanger universi-tetssjukehusKlinikksjef Karin Steen, Klinikk for bil-dediagnostikk, St. Olav HospitalAvdelingsleder Petter Eldevik, Radio-logisk avdeling, Universitetssykehuset iNord-NorgeRøntgeninstituttenes Fellesorganisa-sjon RiFo v/Are Løken, Storg 8, 0155Oslo

Nyheter

Matrialfrist neste nummer 15. juni 2007

300 000 nådd"Aksjon Ultralyd 2007" har nådd kr 300 000 skriver Rjukan Arbeiderblad(17.04.2007). Utstyret sykehuset skal gå til innkjøp av koster mellom 600000 og 700 000 kroner. Tinn kommune er søkt om å bidra med 500 000 kro-ner. Aksjonen er i regi av LHLs lokallag på Rjukan og Sykehusets Venner.


Tekniske opplysninger

Redaksjonskomiteen for NORAKOOlav Sporaland (leder), Sykehuset Sørlandet HF Arendal

Tor S. Egge, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Barbro Iversen, Stavanger Universitetssykehus HF

Knut Korsbrekke, Bergen Røntgeninstitutt

Kulbir Singh, Universitetssykehuset i Nord Norge HF

KvalitetsutvalgetCarsten Brocker (leder), Ringerike sykehus HF

Fagutvalg for stillingsstrukturOla Heldaas,(leder), Blefjell sykehus HF Kongsberg

Anniken Haslund, Sykehuset Buskerud HF

Utvalg for fjerundervisningJarle Rørvik (leder), Haukeland Universitetssykehus HF

Jarl A. Jakobsen, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Carsten Brocker, Ringerike sykehus HF

Utvalg for bruk av bildediagnostikkJan Størmer (leder), Universitetssykehuset Nord Norge HF

Kirsti Løken, Sentrum Røntgeninstitutt

Petter Eldevik, Universitetssykehuset Nord Norge HF

Anne Günther, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Finn G. Lilleås, Tromsø MR-senter (TMRS)

Norsk radiologisk forenings fagutvalg:

Spesialistkomiteen i radiologi (2006 – 2009)Paulina Due Tønnessen (leder), Radiumhospitalet Rikshos-

pitalet HF

Kjell Arne Kvistad (nestleder), St. Olavs Hospital HF

Jan Fredrik Prytz, Nordlandssykehuset HF

Mona K. Beyer, Stavanger Universitetssykehus HF

Dan Levi Hykkerud (YLF), Akershus Universitetssykehus HF

Varamedlemmer:

Tor S. Egge, Radiumhospitalet Rikshospitalet HF

Kulbir Singh, Universitetssykehuset i Nord Norge HF

Fredrik Christian Nome (YLF), Nordlandssykehuset HF

Styret i Norsk radiologisk forening2005-2007

LederFrode Lærum M: 90 11 27 40Rikshospitalet A: 23 07 01 61Sognsvannsv. 20, 0027 Oslo P: 24 11 91 80Epost: [email protected]

NestlederElse Berit Velken A: 38 12 21 77RøntgenSenteret P: 38 09 47 84Tollbodgt. 4 M: 95 14 34 314611 Kristiansand SEpost: [email protected]

Sekretær vitenskapelige sakerEric Dorenberg A: 23 07 00 00Rikshospitalet M: 90 96 28 83Sognsvannsv. 20, 0027 OsloEpost: [email protected]

Sekretær foreningssakerInger-Frid Kjosavik A: 51 51 80 80 Stavanger Universitetssykehus M: 48 29 74 27P.B. 8100, 4068 StavangerE-post [email protected]

KassererKarin Mæland M: 99 63 69 49Aker Universitetssykehus HF A: 22 89 46 060514 OsloE-post: [email protected]

6. medlemCarsten Brocker A: 32 11 60 64 Ringerike sykehus HF M: 47 31 83 643511 HønefossE-post: [email protected]

7. medlemKristian Søvik M: 90 95 24 62Haukeland Universitetssykehus A: 55 97 80 005021 BergenE-post: [email protected]

1. varamedlemRaymond Brønn A: 74 09 80 00Sykehuset Levanger M: 41 65 78 787600 LevangerE-post: [email protected]

2. varamedlemEinar Hopp A: 23 07 00 00Rikshospitalet M: 92 29 96 29Sognsvannsv. 20, 0027 OsloE-post: [email protected]

www.radiologforeningen.no


Mål:Å sammenligne utvidelse av tynntarm,diagnostisk nøyaktighet og reproduser-barhet ved MRI av tynntarm med pero-ral kontrast (MRI per OS) eller nasojeju-nal sonde (MRE).

Metode:40 pasienter med spørsmål om Crohn’ssykdom(CD) ble undersøkt med MRIper OS og MRE. MRI per OS ble utførtmed 1 liter 6 % mannitol og MRE med1.5 -2 liter polyetylenglykol. Under-søkelsene ble utført med 7 dagersmellomrom og med samme MRI proto-koll (BFFE, T2 og T1 sekvenser før ogetter iv kontrast). To radiologer vurder-te bildene uten kjennskap til kliniske

opplysninger. Tarmens diameter og økttarmveggtykkelse(BWT), ulcer (BWU),kontrastoppladning (BWE) og stenose(BWS) ble vurdert. Ileoscopi med histo-logi ble brukt som referanse standard.

Resultat:MRE utvidet tynntarmen bedre enn MRIper OS (gjennomsnittlig forskjell±SD,95%CI, jejunum: 0,55±0,47cm, 0,44-0,65cm, p<0,001; ileum: 0,35±0,36cm,0,27-0,43cm, p<0,001; terminale ileum:0,08±0,42cm, -0,11-0,30cm, p=0,08).Begge metoder vurderte CD i terminaleileum med høy diagnostisk nøyaktig-het (se oppstilling under):

MRE vurderte stenose med en høyerenøyaktighet enn MRI per OS, men for-

skjellen var ikke signifikant(p=0,13).Begge metoder vurderte de fleste funnmed god eller utmerket inter-observatørenighet. To pasienter med alvorlig ste-nose fikk symptomer på tarmobstruk-sjon, for øvrig ble begge metoder tole-rert relativt godt.

Konklusjon:MRE utvidet tynntarmen best. Begge

metoder kartla CD med høy diagnostisknøyaktighet og god reproduserbarhet.

Klinisk bruker vi nå MR av tynntarm istedet for rtg av tynntarm ved undersø-kelse av CD. Pasienter som primærutre-des undersøkes med MRE som del aven større utredning. Pasienter med kjentCD undersøkes med MRI per OS ogdrikker da sorbitol i stedet for mannitol.

Magnetisk resonanstomografi av tynntarm, sammen-ligning av per oral kontrast og sonde ved undersøkelseav pasienter med mistenkt Crohn’s sykdom.

AV: ANNE NEGAARD1, VEMUND PAULSEN2, LEIV SANDVIK3, ARNE BORTHNE1, KIRSTI TRY1, TRYGGVE STORAAS1, IDARLYGREN2, NILS-EINAR KLØW1.1RADIOLGISK AVDELING, 2GASTROMEDISINSK AVDELING, 3KOMPETANSE SENTERET FOR KLINISK FORSKNING,ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS.

ABSTRACT FRA RADIOLOGFORENINGENS HØSTMØTE 2007.

Abstracts

MRI per OS / MREPrevalens sensitivitet spesifisitet pos.pred.verdi neg.pred.verdi

BWT 46 % 88 % 88 % 89 % 84 % 89 % 82 % 89 % 89 %BWE 45 % 93 % 93 % 94 % 81 % 93 % 81 % 94 % 93 %BWU 45 % 86 % 86 % 94 % 82 % 92 % 80 % 89 % 88 %BWS 20 % 86 % 100 % 93 % 100 % 75 % 100 % 96 % 100 %

Kvinner med brystkreft får ny ogbedre strålebehandling. I følgeStavanger Aftenblad (17.04.2007)har milliongave fra stiftelsen "Syke-huset i våre hender" skaffet sykehu-set nytt utstyr og ny behandlingsopti-misme.

- Takket være en gave fra dennestiftelsen på 10,5 millioner kroner,

har vi kjøpt pustekontrollutstyr og enmeget avansert CT. Etter en prøve-periode der 22 pasienter deltok i enforstudie for å kvalitetssikre metodenhar vi nå tatt teknikken i bruk for defleste pasienter som trenger strålingetter operasjon, sier overlege IngvildMjaaland ved avdeling for stråle-terapi.

I følge Mjaaland er det nå mulig ågi ønsket stråledose til bryst/bryst-vegg uten risiko for å skade om-liggende friskvev, det vil si hjertet ogtil en viss grad lunger. Det nye ut-styret registrerer pasientens puste-mønster og styrer CT-en til å ta bildeog strålemaskinen til å stråle i ønsketdel av pustesyklus.

Stråling skåner hjertet


Abstracts

Purpose:The regional health authority of westernNorway compromises 4 local healthauthorities, with a high degree of auto-nomy. As a result of this autonomy,each local health authority has chosenPACS and RIS systems from differentvendors. The western Norwegian tele-radiological project was initiated in 2003by the regional health authority in orderto improve the process by which radio-logical examinations could be retrievedacross the whole region.

Methods and Materials:In 2004 IHE (Integrating the HealthcareEnterprise) launched its new XDS-1profile (Cross Enterprise DocumentSharing Imaging) profile. The tele-radiological project management deci-ded to adhere to the new XDS-1 profilefrom IHE as a model for implementingits project. The XDS profile permits anopen communication of PACS and RISimformation between enterprises forthe advantage of patient care. Howeverthe teleradiology solution challenges

the role between the university hospi-tals and the smaller hospitals in theregion. The radiologists at the universi-ty hospital fear a higher workload dueto the second opinion and night callsfrom smaller departments. The radio-logists in the smaller departments feara decline in competence as interestingcases are reported by experts in theuniversity hospitals. They also feardecline in wages, as wages are linkedto the number of hours on call.

Results and conclusions:The paper will discuss different strate-gies to overcome these political obsta-cles when implementing a teleradio-logical solution based on the XDS pro-file.

Implementing teleradiology ORGANISATIONAL ISSUES WHEN IMPLEMENTING TELERADIOLOGY BASEON THE IHE XDS-1 PROFILEABSTRACT ECR 2007 (AB ASLAKSEN; BERGEN/NO)


Abstracts

Purpose: The purpose of this study was to evalua-te the possibilities of reducing CT dosesusing advanced image post processingfilters.

Methods and Materials:An anthromorphic upper abdomenphantom was used in ROC studies ofdetectability of liver lesions. A stan-dard abdominal CT protocol in our hos-pital was used. Only mA settings werechanged. All other scan parameterswere constant. The readers wereasked to evaluate possible findingswith the different test sectors in thephantom. The post processing filter

used was GOP, which provides contextcontrolled restoration of digital imagesby using adaptive filters. All readersused the same workstation, were allo-wed to choose window settings anduse zoom function freely. All imageswere shown so that the readers did notrecognise the test pattern. No timeconstraints were used. Readers wereblinded to exposure settings and ima-ging mode. To prevent learning bias,all images were randomised.

Results:GOP enchantment improved the imagequality significantly compared to evenbetter image quality compared to the

unenchanced images at all dose levelsand for all the readers. A comparable oreven better image quality was reachedat 140 mA when using GOP comparedto the normal 200 mA protocol withoutusing GOP.

Conclusion:It seems to have a great potential forreducing CT doses using modern postprocessing filters, like GOP. Accordingto the results of this study, the CT dosesof abdominal CT procedures may bereduced by 30 % using GOP and stillthe image quality is better than theunenchanced full dose images.

Reducing doses from CT ABSTRACT ECR – MARS 2007

AV: A C T MARTINSEN, H K SÆTHER; OSLO/NO


Purpose:Pancreatic atrophy and fatty replace-ment of the normal parenchyma, or lipo-matosis, have been observed in sub-jects with diabetes. The underlyingmolecular and pathological mechanismsare, however, poorly known, and it hasbeen speculated that both features aresecondary to diabetes. We haverecently described pancreatic atrophyand lipomatosis of diabetic subjects intwo Norwegian families with a novelsyndrome of diabetes and exocrinepancreatic insufficiency caused byheterozygous carboxyl-ester lipase

(CEL) mutations. To explore the earlypathological events in this syndrome,we performed MRI of the pancreas innon-diabetic children with signs of exo-crine-dysfunction-carrying mutations inthese families.

Methods and Materials:Non-diabetic mutations carries age- andsex-matched controls were evaluatedwith MRI using the three-point DixonMRI to estimate pancreatic fat content.

Results:The pancreas in the non-diabetic mutati-

on carriers had increased fat/water rati-os in the Dixon series, indicating panc-reatic lipomatosis. Pancreatic volumeadjusted for body-surface area (BSA)was not significantly altered.

Conclusion:Non-diabetic carriers of heterozygousCEL mutations have pancreatic lipoma-tosis that precedes the anticipateddevelopment of diabetes. Our findingsimplicate that fatty replacements of thenormal pancreas structure could reflecta process involved in the early stages ofpancreatic disease development.

Abstracts

Demonstration of pancreatic lipomatosisUSING THE THREE-POINT DIXON MRI IN CHILDREN WITH EXOCRINE PANCREATIC DYSFUNCTION AND MUTATIONSIN CARBOXYK-ESTER LIPASE

ABSTRACT ECR 2007 (IS HALDORSEN, H RAEDER, L ERSLAND, R GRÜNER, T TAXT, PR NJOLSTAD BERGEN/NO)

The goal of screening mammographyis to reduce mortality. Evidence forbenefit is based on the randomizedcontrol trials. There is sufficient evi-dence for mortality reduction in women50 to 69 years of about 35 %, byadjustment for non-attenders. Notrecommending screening for womenaged 40 to 49 seems to be scientificallyunsupportable since trials have alsodemonstrated a mortality reduction forwomen younger than 50 years.Detractors of breast screening haveclaimed there is no benefit, but theiranalyses have received harsh criticism.Evaluation might be problematic. Inhe-rent biases of screening programsinclude lead-time bias, length-time biasand overdiagnosis.

Full-field digital mammography(FFDM) has several potential benefitsin mammography screening. Soft-copyreading is a challenge, especially in

batch reading. Optimal reading envi-ronment, efficient workstation, properhanging protocol, systematic use ofimage display, and proper trainingseems to be mandatory for success.FFDM has a higher contrast resolutionthan film, and a higher cancer detectionrate in women with dense breast hasbeen shown. FFDM has a higherdetectability of fine calcifications, andthe issue of overdiagnosis might be achallenge.

Screening mammography is a usefultool for early detection of breast can-cer, thus resulting in mortality reducti-on. Evaluation of mortality has beencontroversial on whether to use disea-se-specific mortality rate or total (all-cause) mortality as end point. An alter-native to analyzing mortality is to identi-fy early performance indicators (surro-gate parameters) including cancerdetection rate, stage, proportions of

small cancers, lymph node status, andinterval cancer rate, and follow theirdevelopment over time.

Learning objectives:1. To understand the consensus

recommendations for mammograp-hy screening.

2. To learn the issues involved in digi-tal vs film screening.

3. To understand how mammographyhas impacted breast cancer deathrates.

Controversies in mammographic screeningABSTRACT ECR 2007 (P SKAANE; ULLEVAAL/NO)


September 2004 ble det i gangsatt etprøveprosjekt ved Radiologisk Divisjon

Ullevål Universitetssykehus (UUS)medfølgende målsettinger:

1. Prøve ut prototypen av lett røntgen-utstyr med digital radiografidetektor, til-passet mobile røntgenundersøkelser ogmed mulighet for elektronisk overføringav bildene på bredbåndsnett eller via CD(compact disc).

2. Prøve ut transportsystemet og fåerfaringer fra å ta bildene på sykehjemsrom.

Prosjektet var delvis finansiert av Høy-kom i 2004. For 2005 og 2006 har OsloKommune og UUS bidratt til at prosjektetkunne fortsette. Prosjekteier er divisjons-direktør Eli Marie Sager ved UUS og pro-sjektleder er professor Frode Lærum,UiO. I løpet av 2007 skal prosjektet værei ordinær drift underlagt sentralradiolo-gisk avdeling, UUS.

Digitalisering har gjort det mulig åendre bruk og distribusjon av bildediag-

nostikk i samfunnet. De organisatorisketilpasninger har ennå ikke skjedd, men vier inne i en tid med mulighet for endring-er som er mer pasientvennlige.

Det har blitt reist mye kritikk mot denmedisinske omsorgen for eldre i syke-hjem, både i dagspressen og i offentli-ge rapporter (1,2). Digital radiografimed ny detektorteknologi, sammenko-blet med lette, enkle røntgenapparatersom er enkle å transportere, kan bru-kes ved sykesengen for å bedre denneomsorg.

Vi har fra oppstart til dags dato tatt bil-der i sykehjemmene på hverdager 0800-

1600. Sykehjemsleger henviser til rtg.,med direkte telefon til utførende radio-graf. Vi har brukt en liten rullestolbilbemannet med en fast radiograf (Sig-mund Oswold) (Fig 2).

Røntgenapparatet som er benyttet, eret enkelt lite apparat med en digitaldetektor, vekt er ca 94 kg totalt. Dettekan en person lett trille fra bilen og inn påsykehjemmet til pasientens seng; der enrullestol kommer fram kan rtg. tjenesten

også benyttes. Hvis nødvendig bistårpleiepersonale under selve billedtaking-en. Radiografen kan se på skjerm om bil-dene har tilfredstillende kvalitet. En klarforutsetning har vært at der innleggelseåpenbart er nødvendig, skal tid ikke spil-les på å vente på mobilt rtg.

Tolkning av rtg.bildene skjer vedUUS, Sentralradiologisk avd.. Bilde-håndteringen inngår i UUS ordinærepoliklinikk. Ved øyeblikkelig hjelp/tilstan-der som trenger umiddelbar behandlingblir sykehjemmet ringt opp av ansvarligradiolog. Dersom radiografen underundersøkelsen så innleggingskrevende

tilstand, ble informasjon om dette gittdirekte til sykehjemslegen.

Initialt ble bildene overført til Ullevålsrøntgensystem, PACS, ved hjelp av CD-plater. Vi har nå gått over til USB minnep-inne for bildeoverføring. I fremtiden viltrådløs overføring av data via satellitt

Prosjekt mobilt, digital radiografi for sykehjems-pasienter: å flytte utstyr – ikke pasienterABSTRAKT - INNLEGG HOLDT PÅ NRF’S HØSTMØTE 26. OKTOBER 2006

JOHAN C HELLUND1, HASAN BANITALEBI1, SIGMUND OSWOLD1, TURID OLSEN1, ELI MARIE SAGER1, FRODE LAERUM2

1ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS.2 RIKSHOSPITALET - RADIUMHOSPITALET HF / UIO.

Abstracts

Fig. 1. Rtg bildet taes bed-side, påsykehjemmet.

Fig 2. Rtg apparatet og rtg bilen i felt


være aktuelt. Radiografen kan brenneekstra CD-plate som kan følge pasiententil bruk på lokalsykehuset.

Inntil medio desember-06 har 1225pasienter blitt undersøkt. Etter to måne-der aksepterte man rekvisisjoner fraandre enn de seks initiale sykehjem. Tild. d har bilen vært tilkalt til 54 av 55 syke-hjem i Oslo. Undersøkelsesvolumet erøkende (fig 3), mellom 1-10 pr dag.

Diagnose gruppe eks: Normal 6,8%,Ferskt brudd 12,8%, Gammelt brudd13,7%, Slitasje 24,1%, Hjertesvikt 7,9%og Lungebetennelse 3,3%

Kvalitet av røntgenbildene blesammenlignet med tilsvarende undersø-kelser foretatt ved Oslo legevakt (4). Bil-dene fra Legevakten ble her brukt som"gullstandard" for skjelett-undersøkelse,

pga denne institusjons lange erfaringmed denne type bildetakning. Fig 4.

Apparatet er evaluert av medisinskfysisk avdeling som meget tilfredsstil-lende, og utstyret følger de retningslinjerfor apparatkontroll som ethvert annetrøntgenutstyr.

Alternativ transport hadde vært taxi(inkl. rullestoltaxi) eller ambulanse. Dettekrever at sykehjemmet bestiller en ambu-lanse som kjører pasienten til sykehus,en pleier må da være med. Ambulansenkjører til andre oppdrag med en gang,mens pasienten trilles i rullestol eller påbåre til rtg. laboratorium på sykehuset.Etter at bildet er tatt, blir det på ny bestiltambulanse. Ventetid kan være mangetimer- maks ventetid registrert i studie var8 timer (4). Med mobilt rtg utsettes der-

ved pasientene for betydelig mindrestress enn tidligere.

Prototypen av lett røntgenutstyr meddigital radiografidetektor var stabil ogrobust. Læringsperioden for apparatur ogarbeidsmåte var nokså kort, og det varfærre problemer med prototypen enn detvi hadde forventet. Svært mange syke-hjemsleger og annet personale uttryktespontant at de ønsker et slikt tilbud medmobil røntgen. Erfaringene gir sterke hol-depunkter for at mobil røntgenservice tilsykehjemspasienter gir en teknisk robusttjeneste med betydelige gevinster formajoriteten av brukerne. Det vil sannsyn-lig også bidra til å heve den medisinskekvaliteten, gi bedre diagnostisk presisjonog styrke mulighetene for pasientbe-handling innen vårt samfunns største, ogdårligste, institusjonaliserte pasientgrup-pe. Modellen kan også brukes ovenforandre pasientgrupper hvor det er mesthensiktsmessig at pasienten ikke flyttesinn til et rtg. laboratorium. Andre kliniskespesialiteter kan og benytte sammemodell, f. eks innen hud, øye ogøre/nese/hals, hvor bilder ol kan taes påsykehjemmet og tolkes av kliniker påsykehuset.

Prosjektet vant pris under Europacs2006, se http://www.europacs.net/ima-ges_award.htm. Det har inspirert flere tilå starte opp tilsvarende prosjekter, et iLund, Sverige, er nærmest å starte opp.Prosjektet i Oslo ble omtalt i SverigesTelevisjon, den 8. mai kl 18.15 i SVT2, i"Fråga doktorn".http://svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=2898&a=584102&lid=puff_585127&lpos=las-Mer

Referanser1) "Legetjenester i sykehjem. En nasjo-

nal kartlegging 1999", Statens Helsetil-syn IK-2698/Utredningsserien 8-99

2) "Statusrapport om situasjonen i helse-tjenesten: Når du blir gammel – og ing-en vil ha deg..." Den norske legefor-ening 0910 2001

3) Nygaard HA: Sykehjemmet som medi-sinsk institusjon – et fata morgana?Tidsskr nor legefor 8, 2002; 122:823-5

4) Det norske medicinske SelskabMichael 02/2005 Artikkelsamling omprosjektethttp://www.dnms.no/index.php?kat_id=15

Abstracts

Fig 3 – undersøkelser pr måned sept 04- mars 06Typer røntgenundersøkelser var: 83% skjelett, mest hofte/bekken (45%). 16% thorax/lunge og 1% oversikt abdomen.

Fig 4 – eksempel fra hhv mobilt rtg og legevakten – begge viser distal radius fraktur


Abstracts

The European Directive on MR safetyECR SESSION: CHALLENGES FOR EUROPEAN RADIOLOGY

1. The context of the DirectiveAbstract ECR 2007 (G Herbillion;Luxembourg/LU)

Background:The European Directive 2004/40/EC ofthe European Parliament and the Councilof 29 April 2004 on the minimum healthand safety requirements regarding expo-sure of workers to the risks arising fromphysical agents (electromagnetic fields)was adopted after a long discussion pro-cess in Council and Parliament. Thedirective develops detailed provisionsalong the philosophy of all the individualdirectives related to health and safety atwork. The actual debate on electromag-netic fields took place from September2002 until December 2003. High levelexperts participated and the case ofexposure of medical personnel workingwith Magnetic Resonance Imaging sys-tems was specifically addressed duringthe discussions. Consequently it wasdecided not to set an exposure limit valuefor static magnetic fields.

Since the adoption of the directive,concerns have been voiced about pos-sible implementation difficulties in somedomains, in particular for medical MRI.

Conclusion:The commission has initiated consultati-ons with the interested parties and thethorough measurement campaign iscurrently in preparation in order to clarifythe situation for MRI. On the otherhand, the commission is consulting thescientific community about their mostrecent findings and could subsequentlypropose appropriate measures.

Learning objectives:1. To describe the general philosophy of

the European Community legislationon occupational health and safety.

2. To explain the context and the historyof the adoption of the directive2004/40/EC of the European Parlia-ment and of the Council of 29 April onthe minimum requirements regarding

exposure of workers to the risks ari-sing from physical agents (electro-magnetic fields).

3. To give an update on actions initiatedby the European Commission as afollow-up of the concerns expressedby representatives of the MRI practiti-oners.

2. The Directive content Abstract ECR 2007 (D G Norris; Nij-megen/NL)This presentation will deal with the con-tent of the directive 2004/40/EC pertai-ning the minimum health and safetyrequirements for the exposure of workersto electromagnetic fields in the context ofMRI. In the first part of the presentation,the concepts underlying exposure limitsand action values will be described. Thetables of action values and exposurelimits were given in the Appendix of thedirective will be presented. The stepsrequired if the action values are excee-ded will be given and the difficulties incalculating whether exposure limits havebeen exceeded will be examined. In thefinal part of the presentation, the possibi-lities given within the directive for amend-ment will be discussed.

Learning objectives:1. To understand the two level philosop-

hy of the Directive.2. To understand the responsibility of

employers if the action values in theDirective is exceeded.

3. To be able to initiate an assessmentas to whether the action values andexposure limits will be exceeded wit-hin their own institutions.

4. To comprehend the difficulties associ-ated with calculating exposure limits.

5. To understand the political stepsnecessary to amend the Directive.

3. The ESR position Abstract ECR 2007 (G P Krestin; Rot-terdam/NL)The EU Physical Agents (EMF) Directi-

ve 2004/40/EC puts limits on the expo-sure of operating staff (including thosemaintaining the equipment) from zerofrequency up to 300GHz. The limitsproposed are huge extrapolations fromlargely hypotetical possible conditionsand are an over-cautious interpretationof very limited experimental data. TheDirective has consequences for clinicalmagnetic resonance imaging (MRI)which, while apparently unintended,are potentially disastrous.

The Directive’s proposed exposurelimits threaten the ability to diagnoseand treat many patients, particularlythose who are frail, anxious or anaes-thetized. It will end interventional MRI,with the loss of well documented im-proved outcome for tumor, cardiac andother patients. Nurses and otherhealth workers will be unable to com-fort children during scans. We willhave to rely more, instead of less, onX-ray examinations of pediatric pati-ents (for which their age is regarded asan absolute contraindication). Thiscarries unwanted side effects for manypatients for whom injection of the X-ray contrast agents is much moretraumatic than that of the equivalentMRI agents.

Learning objectives:1. To explain the implications of the

EMF Directive on daily clinical practi-ce.

2. To estimate the magnitude of theproblem

3. To discuss the ESR position andfuture strategy for eliminating pos-sible detrimental consequences ofthe Directive in medical applicationsof MRI.

4. The COCIR positionAbstract ECR 2007 (F Anton; Erlang-en/DE)By April 2008, all EU Member Stateshave to apply directive 2004/40/EC,aimed at protecting workers from pos-


sible health and safety risks that couldbe caused by exposure to electromag-netic fields (EMF). Unfortunately thisdirective will severely affect one of thesafest imaging technologies to date:MRI. The exposure limits defined inthe directive are so tight that theyconflict with the current and future useof this technology. After 25 years ofexperience with MRI involving inexcess of 500 million patients, there isno indication that electromagneticfields used in MRI have adverse healtheffects.

The directive will seriously limit theuse of MRI as diagnostic, interventionaland therapeutic tool. And even worse,

innovation in MRI will be jeopardized,affecting for instance the developmentof molecular imaging. All this will limitthe radiologist in helping patients thatcannot be diagnosed with other ima-ging modalities.

Because of this, COCIR has repea-tedly called for exemption for peopleworking with MRI equipment. Suchexemption will not compromise thesafety of workers as their safety isaddressed by an international standardspecific to the MR environment. CICIRis the European Coordination Commit-tee of Radiological, Electromedical andHealthcare It Industry.

Learning objectives:1. To describe the evolution of MR.2. To outline economical and social con-

sequences.3. To propose an alternative safety

approach to the Directive coveringsafety for patients and workers.

4. To share the MR-industry (COCIR)recommendations on next steps.

In his concluding remarks (noabstract) ESR-president N. Gourtsoyi-annis said that we are unhappy withsuch directives from our leaders andstressed that the commission will haveto take action to delay or amend thisdirective.

Abstracts

ESHNREuropean Society of Head and Neck Radiology

"20th Annual Meeting and Refresher CourseOslo 6 - 8 September 2007, Bristol Hotel

www.eshnr2007.org

Kjære kollegaer

Vi inviterer til 20. konferanse for ESHNR, som avholdes for første gang i Skandinavia !Kongressen presenterer forelesere med høyt internasjonalt renomme, og dere vil få en unik mulighet

til å lære sykdommer i hode og hals regionen og siste nytt innen bildediagnostikk på dette feltet.Preliminært program og registrering finner dere på kongressens hjemmeside.

Torsdag morgen 6.9.07 vil vi arrangere Prekongress-kurs med tittel: Practical course in ultrasono-graphy of the neck for ENT surgeons and general and maxillofacial radiologists.

Om kvelden 6.9.07 blir det en litt utradisjonell "Get-together" i Oslo’s nasjonalpark "Nordmarka".Gallamiddagen 7.9.07 holdes på Ekebergrestauranten med utsikt til Oslo by og Oslofjorden.

Les mer om alt dette på kongressens hjemmeside www.eshnr2007.org.Ta gjerne kontakt med oss om dere trenger mer informasjon.

Vi sees i Oslo !Velkommen!

Heidi Beate Eggesbø, MD, PhD TravelManager, Gisela Wiese-HansenCongress President Organising CommitteeMobile: 47755562 Mobile: 95207999

[email protected] [email protected]

RETUR:Norsk radiologisk foreningPostboks 1045 Sentrum0104 OsloB-blad

Heidi Beate Eggesbø inviterer til: Den første ESHNR- · 9/8/2007 · hvor enheter kan legges ned...

Documents

Transcript of Heidi Beate Eggesbø inviterer til: Den første ESHNR- · 9/8/2007 · hvor enheter kan legges ned...