Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2018 – 2021. «Alle som oppheld seg i Averøy skal leve sine liv i tryggleik og utan vold»

Averøy kommune 2017

1

Innhold 1.0 Innleiing .............................................................................................................................................3

2.0 Planarbeidet ......................................................................................................................................3

2.1 Visjon .............................................................................................................................................3

2.2 Formålet med planen ....................................................................................................................3

2.3 Målgruppe .....................................................................................................................................4

3.0 Avgrensing og definisjonar ................................................................................................................4

3.1 Avklaring av problemområdet .......................................................................................................4

3.1.1 Traumer ..................................................................................................................................4

3.2 Definisjon av begrepet ”vold” .......................................................................................................5

3.2.1 Fysisk vold ...............................................................................................................................5

3.2.2 Psykisk vold .............................................................................................................................5

3.2.3 Seksuell vold ...........................................................................................................................5

3.2.4 Latent vold ..............................................................................................................................6

3.2.5 Materiell vold .........................................................................................................................6

3.2.6 Digital vold ..............................................................................................................................6

4.0 Omfang ..............................................................................................................................................6

4.1 Særleg sårbare grupper .................................................................................................................7

4.1.1 Barn og unge 0-18 år ..............................................................................................................7

4.1.2 Barn som er vitne til vald ........................................................................................................8

4.2 Gravide kvinner .............................................................................................................................8

4.3 Eldre personar (over 65 år) ............................................................................................................8

4.4 Personar med funksjonsnedsetjing ...............................................................................................9

4.5 Personar med utviklingshemming .................................................................................................9

4.6. Personar med psykiske og/eller rusutfordringar ..........................................................................9

4.7 Den som utøver vold .....................................................................................................................9

5.0 Lokale tenester og ressursar ...........................................................................................................10

5.1 Politi .............................................................................................................................................10

5.2 Fastlege .......................................................................................................................................10

5.3 Legevakt ......................................................................................................................................11

5.4 Krisesenter ...................................................................................................................................11

5.5 Enhet for psykisk helse ................................................................................................................12

5.6 Familievernkontoret ....................................................................................................................12

5.7 Barnevernet .................................................................................................................................12

2

5.8 Barnehagar og skular ...................................................................................................................13

5.9 Helsestasjonen ............................................................................................................................13

5.10 Heimetenesta / Sjukeheim / Butenesta ....................................................................................14

5.11 NAV ............................................................................................................................................14

6.0 Ressursar i spesialisthelsetenesta, regionale og nasjonale .............................................................14

6.1 DPS Kristiansund ..........................................................................................................................14

6.2 BUP Kristiansund .........................................................................................................................15

6.3 Overgrepsmottak .........................................................................................................................15

6.4 Regionale ressursar ....................................................................................................................15

6.4.1 Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) ................................................................15

6.4.2 Statens Barnehus ..................................................................................................................16

6.4.3 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) .......................16

6.5 Nasjonale ressursar .....................................................................................................................17

6.5.1 Senter for krisepsykologi ......................................................................................................17

6.5.2 Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ..................................17

6.5.3 Alternativ til vold ..................................................................................................................17

6.5.4 Vern for eldre .......................................................................................................................17

6.6 Nettressursar ..............................................................................................................................18

6.6.1 Dinutvei.no ...........................................................................................................................18

6.6.2 Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling ..................18

7.0 Formelle bestemmelsar ...................................................................................................................18

8.0 Tiltak i planperioden ........................................................................................................................21

9.0 Økonomi ..........................................................................................................................................22

3

1.0 Innleiing Vold og overgrep i nære relasjonar er både eit alvorleg samfunnsproblem og eit alvorleg folkehelseproblem. Det vil kunne begrense den utsatte si livsglede og livskvalitet, og det vil også begrense den enkelte sin mulighet for å take del i samfunnet. Det er viktig å ha fokus på vold fordi vold virker, det er knapt noko som er meir verksamt enn vold når det gjeld å bryte eit anna menneske ned. Vidare er fokus viktig fordi vold i nære relasjonar er straffbare handlingar, og det er i strid med norsk lov og grunnleggjande menneskerettar.

Vold i nære relasjonar har særtrekk som skil denne volden frå annan type vold. Annan type vold kan vere ei eingongshending der gjerningspersonen er ukjent for den som er utsatt. Medan vold i nære relasjonar skjer oftast i det skjulte, den er gjentakande og personane som er berørt, er betydningsfulle i kvarandre sine liv. Gjennom felles historie, avhengighet og gjensidige forpliktelsar. Difor kan konsekvensane vere meir alvorlege enn ved annan type vold.

I Regjeringa sin handlingsplan mot vold i nære relasjonar ”Vendepunkt” vart det framheva at kommunale handlingsplanar er eit viktig reidskap for å sikre at både voldsutsatte og utøvarar av vold får eit tilrettelagt og heilhetleg hjelpetilbod.

Kunnskap og kompetanse om vold i nære relasjonar er såleis ei viktig føresetnad når det gjeld å iverksetje gode tiltak, avdekke volden, samt ivaretake voldsutsatte på ein rett måte. Kunnskap og kompetanse er avgjerande for god kvalitet i tenestene.

2.0 Planarbeidet

2.1 Visjon

”Alle som oppheld seg i Averøy skal leve sine liv i tryggleik - utan vold”

2.2 Formålet med planen Formålet med planen er å etablere handlingskompetanse til å kunne førebyggje, avdekke og stoppe vold i nære relasjonar mot personar i alle aldrar.

Dersom vi skal kunne nå dette målet, og oppfylle vår visjon, må vi gjeve kommunen, den enkelte etat og den enkelte tilsatte nødvendig handlingskompetanse når det gjeld å førebyggje, avdekke og stoppe vold i nære relasjonar. Det handler om å utvikle den enkelte si evne til å omsetje teori, erfaringar og forståing til målretta handling.

4

2.3 Målgruppe Målgruppe for planen er alle som oppheld seg i Averøy kommune, ein har valgt å dele målgruppe inn i to – primær målgruppe og sekundær målgruppe.

Primær målgruppe er alle etatar i kommunen som møter barn, unge, vaksne og eldre. Tiltaka skal gjere dei kompetente og trygge i å sjå og avdekke vold, samt gjeve adekvat hjelp til dei som treng det – gjerne i samarbeid med relevante samarbeidspartar.

Sekundær målgruppe vil då vere alle dei som er voldsutsatt og som vil trengje vår hjelp.

3.0 Avgrensing og definisjonar Denne planen byggjer på nasjonale føringar, noko som igjen får føringar for det lokale arbeidet. Begrepet ”vold i nære relasjonar” rommer eit stort felt, og vi gjer nokre relevante avgrensingar.

Planen omfatter ikkje tiltak mot mobbing, då PPT har gjennomført ei omfattande opplæringspakke for lærarar og helsepersonell i skulane i løpet av 2016 / 2017.

Vidare tek vi ikkje med tiltak når det gjeld økonomisk vold.

Planen inneheld heller ikkje tiltak i forhold til kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, då det er anbefalt at det vert utarbeida eigne planar på dette området.

3.1 Avklaring av problemområdet Vold i nære relasjonar” handler om vold der den voldsutsatte og voldsutøvar er knytta til kvarandre gjennom nære familieband Dei kan vidare stå i eit avhengighetsforhold eller tillitsforhold til kvarandre, eller kan på annan måte bety mykje for kvarandre i kvardagen.

Vold er ikkje eit einsarta fenomen. Det kan vere ulike former for vold, og volden kan vere uttrykk for ulike maktkonstellasjonar og undertrykkjingsmekanismer, og volden kan finne stad i ulike nære relasjonar. Som begrep rommer det eit stort problemområde, og det krev ulike tiltak for å førebyggje, verne og hjelpe den som vert utsatt for og som opplever vold.

Det er eit skilje mellom den grove, gjentakande og kontrollerande volden på den eine sida, og episodisk vold på den andre sida. All vold utgjer risiko for skade, men den grove og gjentakande volden har element i seg som kan gjeve djuptgripande skader.

3.1.1 Traumer Ordet traume er gresk og tyder ”sår” eller ”skade”. Psykologiske traumer er ein beteiknelse vi gjev samla sett for dei skadeverknadene det gjev å oppleve påkjenningar som er så skremmande og intense at det er umogeleg å integrere det i eigen historie, eller ha levande minne om hendingane. Individet klarer dermed ikkje å verkeleggjere eller take inn over seg

5

hendinga og denne sine konsekvensar. Eit resultat av dette er at individet må spalte av det som er vondt, og mange opplever i stor grad usamanheng i livet. Dette fører til psykisk uhelse. Størst skade er når ein opplever at dei ein er mest avhengig av, vert den ein frykter mest. Dette er heilt sentralt både innanfor volds- og traumefeltet.

3.2 Definisjon av begrepet ”vold” ”Vold i nære relasjoner er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlinga skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil” (Isdal 2000).

Verksame element er at volden skal skremme, smerte, skade og krenke den andre. Konsekvensen vert eit liv i ufrihet og skam.

Det er vanleg å dele inn begrepet vold på denne måten:

3.2.1 Fysisk vold Fysisk vold er einkvar handling som skader eller kontrollerer eit anna menneske. Døme på dette er slag, spark, dytting, lugging, biting, knivstikking, brennemerking, kvelartak, eller angrep med ulike gjenstander. All fysisk mishandling inneheld også element av psykisk mishandling. Forsøk på drap / drap er ekstreme former for fysisk vold.

3.2.2 Psykisk vold Psykisk vold handler om all bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som kontrollerer, skader eller krenker ein annan. Det kan vere bruk av truslar, utskjelling, isolering, gjentatt sårande kritikk, å audmjuke den andre, ignorering, framsetje anklager eller utagerande sjalusi.

Usunn kontroll er ein del av den psykiske volden. Usunn kontroll handler om at nokon krev kontroll over ein person og denne sitt liv. Det kan vere kontroll over den andre sin økonomi, aktivitet, informasjon, sosial kontakt, påkledning og atferd. Kontrollen skjer ofte i form av utspørjing eller tilnærma forhøyr.

3.2.3 Seksuell vold Seksuell vold handler om vold som vert utført for ¨krenke, audmjuke eller kontrollere eit anna menneske. Det kan vere uynskt seksuell berøring, påtvinga seksuell aktivitet, smertefull seksuell aktivitet, voldtekt, sadistiske seksuelle handlingar, eller påtvinga seksuell aktivitet medan andre ser på. Den seksuelle volden rammer det mest private hjå eit menneske, og kan såleis vere svært psykisk nedbrytande.

6

Seksuelle overgrep mot barn handler om seksuelle handlingar som barnet ikkje kan forstå, ikkje er moge til og ikkje kan gjeve samtykke til, handlingar som krenker barnet sin integritet, handlingar kor den vaksne utnytter barnet sin avhengighet, handlingar som baserer seg på den vaksne sine behov.

3.2.4 Latent vold Dette omhandler vold som virker i kraft av sin mulighet. I nære relasjonar kor det har førekome vold, kan den latente volden utvikle seg til å verte den dominerande voldsforma. Risikoen for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjer utan at det nødvendigvis føreligg nokon aktiv trussel. Det å ha opplevd vold, gjer at ein veit det kan skje på nytt. Latent vold er på mange måtar den lufta utsatte puster i.

3.2.5 Materiell vold Denne type vold går ut over ting og gjenstandar og inkluderer å knuse/øydeleggje ting som har betydning for den andre, rive i stykke klede, rasere inventar og gjenstander. Dersom vedkomande tidlegare har utøvd vold, vil den materielle volden virke skremmande og lammande.

3.2.6 Digital vold Digital vold gjennom bruk av sosiale medier er eit aukande problem. Digital vold kan brukast til mobbing, truslar, utstøyting og psykisk vold. Dette kan utførast anonymt og gjennom offentlege medier. For den som vert utsatt, kan det gjere like stor skade som å vite kven gjerningspersonen er.

4.0 Omfang Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjorde ein omfangsstudie om vold og voldtekt i 2014. Den syner at like mange menn (16,3%) som kvinner (14,4%) rapporterer mindre alvorleg partnervold nokon gong i livet. Mindre alvorleg partnervold handler om klyping, kloring, lugging eller å bli slått med flat hand. Fleire kvinner (8,2%) enn menn (1,9%) hadde vore utsatt for alvorleg vold frå partner. Alvorleg vold omhandler sparking, bli tatt kvelartak på, eller å bli banka opp.

Studien ”En uke med vold” frå NKVTS, publisert august 2017 syner at det er ei auke i voldssaker frå den ovanfornevnte målinga. Den syner også at det er auke i saker som har vore i kontakt med fleire instansar. Vidare syner den at det er ein auke i saker kor den utsatte er gutar eller menn, sjølv om det er kvinner som utgjer den største andelen utsatte.

7

I saker som gjeld kvinner, er det psykisk vold som er den hyppigaste årsaka til at kvinner kontakter hjelpeapparatet, tett fylgt av fysisk vold. For menn er det det fysisk vold som er årsak til kontakt.

Blant barn som er utsatt for vold i nære relasjonar er det omtrent like mange av kvart kjønn. Fysisk vold er den vanlegaste voldstypen barn er utsatt for, deretter fylgjer psykisk vold. Foreldre og steforeldre utgjer 80% av utøvarane i saker som omhandler vold mot barn (NKVTS 2017).

Tal frå politiet sin nasjonale rapport frå 2014 om anmeldt kriminalitet og straffesaksbehandling vart det registrert 3075 anmeldelsar totalt for mishandling i familieforhold. Ein rekner med at berre ein andel av volden vert anmeldt.

Når det gjeld omfang av vold i nære relasjonar i Averøy kommune, er det ingen samla oversikt over dette. Mange instansar arbeider med dette, ofte i samarbeid med fleire instansar, men det er stor usikkerhet om antal saker totalt. Dessutan er Averøy ein liten og oversiktleg kommune, og ein finn det av den grunn heller ikkje rett å antyde omfang.

4.1 Særleg sårbare grupper 4.1.1 Barn og unge 0-18 år Vold mot barn og unge er ei folkehelseutfordring. Vold mot barn og unge vert ofte beskriva som eit underkommunisert samfunnsproblem. Temaet har vore, og framleis er, forbunde med tabu, skam og skuld og det vert teia bort. Heimen og familien er den arenaen kor barn skal vere trygge. Denne arenaen er samstundes den plassen kor volden skjer, i det skjulte og utan at det vert oppdaga. Ein konsekvens av dette er at barn og unge utvikler helsemessige, sosiale og kognitive vanskar.

Vold frå nære omsorgspersonar vert ofte beskriva som eit tilknytningstraume kor barnet ikkje har nokon plass å vende seg til for å få trøyst og vern når dei treng det som mest. Spedbarn og små barn er ei særleg utsatt gruppe.

Volden si største skadeverknad er frykten den påfører barnet. Barnet utvikler ein alarmberedskap som har store skadeverknader. Å leve med kronisk frykt og i konstant beredskap er svært skadeleg for barn og unge. Volden er alvorleg nett fordi den påfører barnet systematisk angst, eller dødsangst, det bryt ned sjølvbildet og handlingsmulighetar. For barn som er utsatt for vold, er aldri faren over - dei lever i konstant hyperaktivering.

Det er dei aller minste barna som tek mest skade av å vere direkte utsatt for vold, og det er ikkje berre i form av eventuelle fysiske skader. Vold og traumatisering er særleg skadeleg når hjernen og nervesystemet er under utvikling, og traumatiske opplevingar dei fyrste leveåra kan forårsake skader på sentrale hjernestrukturar som fyrst kjem til syne i puberteten.

8

4.1.2 Barn som er vitne til vald Også barn som er vitne til vold kan bli skada. Skadeverknader av å leve i ein familie der det førekjem vold, tilsvarer det å bli direkte utsatt for vold. Vold mot mor er såleis å sjå på som vold også mot barn. Barn og unge som er vitne til vold, kan bli utsatt for sterke sanseinntrykk. Dei kan sjå eller høyre at ein av foreldra vert slått, det kan vere rop om hjelp, skrik, inventar som vert kasta, møblar som vert knust. Dei vil kunne oppleve sterk angst for at ein av foreldra vert skada eller drept, eller at dei sjølv eller syskena kan bli det. Dei vert tappa for energi på grunn av det vedvarande stresset i familien. Desse barna opplever også stor grad å vere åleine, då volden gjerne er skjult for omverda. Barn som opplever vald mellom foreldra vert såleis prega for livet, så vold mot ein forelder er også vold mot barn. Men barna sine opplevingar kjem ikkje alltid fram. Vi må tru det for å sjå det. For barna sitt beste må vi våge å tenkje det verste.

4.2 Gravide kvinner Gravide som gruppe er ikkje meir utsatt for vold enn kvinner forøvrig. Imidlertid er gravide som tidlegare har vore utsatt for vold eller seksuelle overgrep, kvinner som har eit uønska eller ikkje planlagt svangerskap, og svært unge gravide er svært sårbare i å bli utsatt for vold i svangerskapet. Oppleving av skuld og skam vert forsterka av kvinna sitt ansvar for fosteret og det sosiale stigma volden fører med seg. Kvinna bør få spørsmål om vold når dei vert fylgt opp under svangerskapet, og dei må få individuell oppfylgjing når vold og overgrep vert avdekka. Dette handler om å take vare både på kvinna og på fosteret, då vold heilt klart påvirker fosteret si utvikling.

4.3 Eldre personar (over 65 år) Vold i nære relasjonar og vold mot eldre er eit underkommunisert samfunnsproblem. Forekomststudier frå vestlege land indikerer at 2-4 % av befolkninga i denne gruppa vert utsatt for vold og andre overgrep årleg.

Vold mot eldre kan vere fysisk, psykisk, seksuelle eller økonomiske overgrep, også omsorgssvikt. Det kan handle både om enkelthendingar eller gjentatte handlingar som forårsaker både skade, naud og liding for den som er utsatt. Volden kan skje i heimen, hjå slektningar eller på institusjon. Den som utøver vold er gjerne ein den eldre har tillit til, er knytta til og er avhengig av. Vold og overgrep mot eldre skjer i alle lag i befolkninga, og det rammer begge kjønn.

Mange opplever stor skam for det dei er utsatt for, andre igjen meiner det er ei familiesak, ei privatsak, som dei vegrer seg for å snakke med andre om. Dersom voldsutøvar er eige barn eller barnebarn, kan det vere ekstra vanskeleg å be om hjelp til å verne seg. Dei kan vere redde for at volden vert verre om dei melder frå.

9

4.4 Personar med funksjonsnedsetjing Vold mot personar med funksjonsnedsetjing ser ut til å vare over lenger tid enn det som er vanleg mot personar generelt. Denne gruppa kan ha begrensa kommunikasjonsferdighetar og begrensa mulighetar til å flykte frå ein voldssituasjon. Personar med funksjonsnedsetjing er utsatt for fleire risikofaktorar enn personar generelt, dette har grunn i at dei er avhengige av andre, både familie eller offentlege tenester. Denne avhengigheten inneber ein klar maktforskjell, og dermed også ein auka sårbarhet. Personar med funksjonsnedsetjing lærer å adlyde vaksne, og såleis får lite trening i setje eigne grenser og framsetje eigne ynske.

4.5 Personar med utviklingshemming Det finst liten kunnskap om omfanget av vold mot denne gruppa, men ein rekner med at vold mot denne gruppa er større enn i befolkninga generelt. Menneske med utviklingshemming vert rekna i dei fleste samanhengar som meir sårbare for vold og overgrep. Ein av grunnane kan vere den intellektuelle og mentale kapasiteten. Det kan også vere manglande kunnskap om grensesetjing og eigen fysisk integritet. Det kan såleis vere vanskeleg for dei å forstå at det har skjedd overgrep. Volden desse vert utsatt for, rammer ofte på den arenaen dei burde vere trygge på, og vert utøvd av menneske dei skulle ha gode relasjonar til. Denne avhengigheten gjer at det er vanskeleg å melde frå kva dei er utsatt for.

4.6. Personar med psykiske og/eller rusutfordringar Personar med psykiske lidingar eller rusrelaterte utfordringar kan ha ein høgare risiko for vold enn andre. Desse gruppene har ofte store helseutfordringar, og kan vere resultat av tidlegare vold og traumer, genetisk sårbarhet eller negative livshendingar.

4.7 Den som utøver vold Det er ingen enkle modellar for å forstå eit voldssystem i ein heim. Det kan vere ein voldeleg ektemann, ei voldeleg kone, ein voldeleg ektemann og ei kone som tek igjen med vold, eit par som jevnbyrdig bruker vold, ein voldeleg far som utøver vold mot barn, ei voldeleg kone som også er ei voldeleg mor. Det kan vidare vere syskenvold, eller vold mot eigne foreldre.

Per Isdal (2000) meiner at ein voldsutøvar regulerer eigen frykt, angst og eit sviktande sjølvbilde ved å kontrollere sin partner. Dei tenkjer ikkje sjølv at dei er spesielt redde eller usikre, men dei meiner at partner ikkje er til å stole på. I ein slik familiestruktur vert det etablert eit voldssystem i heimen – der voldsutøvaren ynskjer kontroll for ikkje å bli svikta og der partneren lever i konstant alarmberedskap og utrygghet.

10

Når ein tenkjer behandling for gruppa voldsutøvarar, må ein forstå at vold handler om voldsutøvar sin måte å regulere kjensler på. Volden har ikkje oppstått på grunn av familieproblem, men det vil bli skapt familieproblem av dette voldssystemet.

5.0 Lokale tenester og ressursar 5.1 Politi Politiet er sentrale når det gjeld både å førebyggje og kjempe mot vold i nære relasjonar. Politiet sine oppgåver er såleis å førebyggje, verne, etterforske og iretteføre saker som omhandler vold i nære relasjonar. Politiet har tatt i bruk eit nytt risikovurderingsverktøy ”Spousal Assault Risk Assessment – SARA”. Dette er eit førebyggjande som har som mål å identifisere høgrisikosakene. Politiet kan også hjelpe til med tiltak som kan verne den utsatte: voldsalarm, besøksforbod, kontaktforbod ved dom, adressesperre.

For Møre og Romsdal er familievoldskoordinator lokalisert i Ålesund, dette er nytt etter at politidistrikta vart samanslått. Familievoldskoordinator sin rolle er å fylgje opp saker som gjeld vold i nære relasjonar, sørgje for at etterforskninga er grundig og god. Vidare har familievoldskoordinator ansvar for alle som lever på hemmeleg adresse.

I Møre og Romsdal politidistrikt er det også trusselkoordinator. Denne skal vurdere saker kor det føreligg truslar og vurdere tiltak i forhold til det.

Telefon politiet 02800

Telefon Familievoldskoordinator 70 11 87 00

5.2 Fastlege Frå juni 2001 vart fastlegeordninga innført i Noreg. Alle innbyggjarar som i folkeregisteret er registrert som busatt i ein kommune, har rett til ein fastlege.

Fastlegen er hovudkontakten inn i helsevesenet. Fastlegen har ein viktig rolle både når det gjeld avdekking og sørgje for at dei som er utsatt for vold, eller er utøvarar av vold, får relevant oppfylgjing og behandling – gjerne i tett samarbeid med td psykisk helse.

Det er sagt at voldsoverlevarar har symptom i staden for minne. Mange av symptoma er foreinlege med psykisk uhelse – depresjon, angst, svevnproblem, smerteproblematikk, sjølvmordsproblematikk, håplaushet, skam og sjølvforakt etc.

Averøy kommune har fem fastlegar og ein turnuslege som til saman har ansvaret for kommunen sine innbyggjarar. Dei er også ansvarlege for legevaktberedskapen i kommunen på dagtid. Averøy kommune har eit godt etablert samarbeid med Enhet for psykisk helse.

11

Telefon Averøy legesenter 71 51 36 50

5.3 Legevakt Alle kommunar har ei ordning med legevakt for augeblikkeleg hjelp heile døgnet. Ved å ringe 116 117 kjem du i kontakt med legevaktsentralen i det området kor ein oppheld seg. Averøy kommune har legevaktsamarbeid med Kristiansund, Gjemnes og Tingvoll og legevakta er lokalisert til sjukehuset i Kristiansund.

Telefon legevakt 116 117

5.4 Krisesenter Lov om kommunale krisesentertilbod kom i januar 2010. Lova pålegg alle kommunar å vere tilknytta eit krisesentertilbod. Kommunane skal sørgje for eit godt og heilhetleg tilbod til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold, eller truslar om vold i nære relasjonar.

Krisesenteret har ei særleg oppgåve med å ivaretake voldsutsatte sin tryggleik og sikkerhet i ein sårbar situasjon. Krisesenteret er eit døgnopent lågterskeltilbod.

Tilbodet er døgnopen krisetelefon kor ein kan få rådgjeving og støtte. Vidare tilbyr krisesenteret gratis dagtilbod som er eit samtaletilbod til menn og kvinner, eller ein kan få støtte og rettleiing gjennom å deltake i grupper.

Krisesenteret kan vere eit trygt midlertidig butilbod for kvinner, menn og barn. Dei kan også få kontakt med aktuelle instansar i hjelpeapparatet. Krisesenteret kan også bistå med avtale for juridisk bistand. Dei har tilbod om gratis dagtilbod i form av råd veiledning og støtte gjennom samtalar til både kvinner og menn. Etter utflytjing frå krisesenteret vert det tilbode samtalar og rettleiing etter behov.

Krisesenteret har, etter lova, eit særleg fokus på barn. Barna får samtalar, åleine eller med foreldre. Målet er at dei skal få mest mogeleg forutsigbar kvardag, og at opphaldet på krisesenteret skal bli opplevd som trygt. Krisesenteret tilbyr også deltaking i ICDP-gruppe / foreldreveiledning.

Krisesenteret driv også informasjon og undervisning til barnehagar, skular, organisasjonar og øvrig hjelpeapparat.

Averøy kommune er knytta til Nordmøre krisesenter som er eit interkommunalt selskap for sju kommunar på Nordmøre.

Telefon Krisesenteret 71 57 48 70

12

5.5 Enhet for psykisk helse Enhet for psykisk helse er ein del av det kommunale helsetenestetilbodet for menneske i krise, eller har psykiske helseutfordringar. Tilbodet den enkelte får, avheng av kor alvorleg situasjonen er, og kva som må til for at den enkelte skal få det betre.

Enheten kan bidra med personleg oppfylgjing og samtalar, hjelp til å finne meiningsfulle aktivitetar, støtte til betring og meistring, samt oppfylgjing i ein krisesituasjon. Ein har samarbeid med fastlege, krisesenter og andre relevante samarbeidspartar – også på spesialisthelsetenestenivå. I enheten er det ein viss grad av traumekompetanse, og i dag føreligg det også eit samarbeid med krisesenter når det gjeld voldsutsatte.

Det er ikkje nødvendig med henvisning før kontakt med psykisk helse.

Telefon fagleiar psykisk helse 71 51 36 87 / 48031218

5.6 Familievernkontoret Familievernet er eit tilbod til menneske med ulike typer samlivs- eller relasjonsproblem. Familievernet tilbyr hjelp gjennom samtalar.

På familievernkontoret er det også tilbod til personar som har vanskar med å kontrollere eige sinne og såleis kan vere i fare for å utøve vold mot eigen familie. Dette kan skje gjennom par- eller familieterapi.

På familievernkontor vert det også arrangert sinnemeistringskurs. Mange treng hjelp til å kome ut av ein voldsspiral. Gjennom samtalar og systematisk arbeid kan det vere mogeleg å kome seg ut av destruktive reaksjonsmåtar og handlingar.

Familievernkontoret i Kristiansund dekker alle kommunane på Nordmøre.

Telefon Familievernkontoret 46 61 74 80

5.7 Barnevernet Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deira fysiske og psykiske helse får rett hjelp og omsorg til rett tid. Når barna ikkje kan bu hjå biologiske foreldre eller av andre grunnar har særleg behov for hjelp, skal barnevernet setje i verk tiltak for barnet og familien.

Hjelpetiltaka frå barnevernet er i utgangspunktet friviljug, men i nokre tilfelle kan foreldra verte pålagt å betre barnet sin omsorgssituasjon. Barnevernet kan også tilby foreldrestøttande tiltak for å skape varige endringar. Dersom hjelpetiltak ikkje bedrer barnet sin omsorgssituasjon, kan barnevernet fremme forslag om omsorgsovertaking og flytjing av barnet ut av heimen.

13

Tenesta samarbeider med mange instansar som er i kontakt med barn og familie, og har eit koordinerande ansvar i barnevernssakene.

Averøy kommune har ikkje barnevernsvakt.

Averøy kommune har interkommunalt samarbeid med Kristiansund og Gjemnes når det gjeld barnevern, og er lokalisert på Frei.

Telefon Barnevernet 71 57 43 96

5.8 Barnehagar og skular Dei fleste barn går i barnehage før dei begynner på skulen, barna bruker mykje av si tid i barnehagen og på skule. Barnehagen og skulane har ein stor mulighet for å bli kjent med det enkelte barnet. Dei har ein sentral rolle når det gjeld å avdekke vold og overgrep mot barn og unge, inkludert barn og unge som opplever vold i familien. Det er også viktig å tydeleggjere det ansvaret tilsatte i barnehagar og skular har når det gjeld å melde bekymring til barnevernet. Det same ansvaret ligg hjå Pedagogisk psykologisk teneste (PPT)

Averøy kommune har tre offentlege og seks private barnehagar. Vidare har kommunen fire barneskular og ein ungdomsskule. Det vidaregåande skuletilbodet er i Kristiansund, Fræna og Molde.

5.9 Helsestasjonen Helsestasjonen er heilt sentral når det gjeld å møte barn frå dei er i mors liv og framover i barne- og ungdomstida. På den måten er dei også sentrale når det gjeld å avdekke vold og overgrep. Helsesøstertenesta fylgjer helsestasjonsprogrammet som er anbefalt av Helsedirektoratet, der dei i alle konsultasjonar med barn og foreldre skal gjere generelle observasjonar og sjå etter teikn til vold, overgrep og omsorgssvikt. Under konsultasjonane heimebesøk etter fødsel og 4-vekersgruppe er vold spesielt tema. Når dei opplever at barn og unge fortel om dette, stiller dei oppfylgjingsspørsmål og melder frå til barnevern.

Jordmor i svangerskapsomsorga bruker screeningsskjema kor ein spør om vold, frå partner eller andre. Det er frivillig å svare på dette.

Fysioterapeut og helsestasjonslege gjer generelle observasjonar og fylgjer meldeplikta om dei avdekker vold eller omsorgssvikt.

Familieveiledar bruker tiltakskort frå Norsk Krisesenterforbund: ”Våge å se, våge å spørre, tørre å handle”. Det er eit ynske å kvalitetssikre og vidareutvikle dette.

Skulehelsetenesta både på barne- og ungdomsskulen er også sentrale i avdekking og i arbeidet for å betre dei utsatte barna sin situasjon.

Helsestasjonstenesta er lokalisert på Rådhuset på Bruhagen.

14

Telefon Helsestasjonen 71 51 36 80

5.10 Heimetenesta / Sjukeheim / Butenesta Heimetenesta og sjukeheimen møter mange eldre i kommunen, anten som mottakarar av heimesjukepleie eller som bebuar på sjukeheimen. Ein veit at vold mot eldre skjer, men at det er vanskeleg å avdekke, det er eit skjult tema og det er tabubelagt. Butenesta har kontakt med personar som har psykisk utviklingshemming, både i bufellesskap og heimebuande.

Det krev kunnskap for å kome med gode strategiar, og det krev mot til å kunne handle i forhold til tema.

Frå denne delen av tenesta er det viktig med kunnskapsheving slik at ein skaper forståing for problematikken, samt utvikler kompetanse for avdekking og handling.

5.11 NAV NAV tilbyr tenester ein tidlegare fekk frå NAV arbeid, NAV trygd og kommunen si sosialteneste.

NAV utfører veiledning og oppfylgjing av arbeidssøkjande, oppfylgjing av sjukemeldte, råd og rettleiing i samband med søknader om grunn- og hjelpestønad, råd og rettleiing i bidragssaker, råd og rettleiing for å bidra til økonomisk tryggleik.

NAV Averøy kan bistå personar kor det i samtale kjem fram opplysningar om vold. Ein kan etablere kontakt med krisesenter, evt framskaffe midlertidig kommunal bustad.

NAV Averøy v/ rustenesta arbeider systematisk for å avdekke forhold kor det er vold i partnerforholdet eller i heimen.

6.0 Ressursar i spesialisthelsetenesta, regionale og nasjonale 6.1 DPS Kristiansund Distriktspsykiatrisk senter (DPS) tek mot pasientar både til poliklinisk behandling og til døgnopphald. Dei gjev eit breitt spekter av utgreiing, diagnostikk og behandling innan eit breitt spekter av psykiske helseutfordringar.

Ny forsking syner at den mest effektive behandlinga etter traumer er faseorientert, og den må føregå over lang tid. Fyrste fase handler om sikkerhet, trygghet og stabilisering, reduksjon av sjølvdestruktiv atferd. Andre fase handler om meir direkte traumeminnebearbeiding. Tredje fase handler om oppretthaldelse av endring og nyorientering.

Dette er spesialisert behandling, og kan skje poliklinisk, og det kan vere nødvendig med innleggjing i periodar.

15

DPS Kristiansund er lokalisert på Nordlandet i Kristiansund.

Telefon DPS poliklinikk 71 12 33 35

Telefon DPS døgnavdeling 71 12 32 90

6.2 BUP Kristiansund Poliklinikken for psykisk helsevern for barn og unge mellom 0-18 år gjev tilbod om førebyggjande arbeid, gjennomfører undersøkjingar, gjev behandling og råd / rettleiing til personar som har psykiske helseutfordringar eller psykiske lidingar.

Dei arbeider etter ein tverrfagleg behandlingsmodell, og familien og / eller nettverket er ofte involvert. Ungdom over 16 år kan bli henvist utan at foreldra treng å vere informert. Elles vert det krevd henvisning frå lege.

Når barn og unge har opplevd traumatiske hendingar, og er traumatisert, er Traumefokusert kognitiv atferdsterapi den nyttigaste behandlingsmetoden. Denne kompetansen finn ein ved BUP Kristiansund.

BUP Kristiansund er lokalisert i Sykehusgata 2, ved sjukehuset i Kristiansund.

Telefon BUP Kristiansund 71 12 17 10

6.3 Overgrepsmottak Overgrepsmottaka er i dag eit helsetilbod til vaksne personar som har vore utsatt for seksuelle overgrep, voldtekt eller vold i nære relasjonar. Formålet er å hindre helseskader på kort og på lang sikt. Tenestetilbodet ved overgrepsmottaka skal ivaretake tre hovudoppgåver: medisinsk undersøkjing, psykososial støtte og oppfylgjing, samt rettsmedisinsk undersøkjing og sporsikring. Tenesta er ikkje lovfesta.

Det er eit overgrepsmottak ved Sjukehuset i Kristiansund.

Telefon Overgrepsmottaket i Kristiansund 71 12 13 60

Telefon legevakt 116 117

6.4 Regionale ressursar 6.4.1 Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) er eit fylkesdekkjande tilbod for ungdom og vaksne som har opplevd seksuelle overgrep, deira pårørande og hjelpeapparatet forøvrig. Dei tilbyr også støtte og rettleiing av pårørande til utsatte barn.

16

Hjå SMISO Møre og Romsdal møter ein ei tverrfagleg personalgruppe, med fokus på hjelp til sjølvhjelp. Senteret driv også utstrakt undervisningsverksemd.

Senteret er lokalisert i Molde.

Telefon SMISO 71 11 51 55

6.4.2 Statens Barnehus Statens barnehus er eit tilbod til barn og ungdom når det er mistanke om at dei har vore utsatt for eller vore vitne til vold eller seksuelle overgrep. Tilbodet gjeld også ungdom under 18 år der dei kan ha vore utsatt for tvangsekteskap.

Barnehuset har spisskompetanse på traumer, seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjonar.

Utgangspunktet for å kome til barnehuset er at det føreligg ein anmeldelse til politiet. Politiet kan som ein del av etterforskninga velje å gjere eit avhøyr av den som kan vere utsatt.

Tanken bak barnehus er at alle offentlege instansar skal kome dit barnet og ungdomen er, og det skal styrke barnet sin rettssikkerhet og sørgje for at barnet og familien vert ivaretatt.

Statens barnehus i Møre og Romsdal er lokalisert i Ålesund.

Telefon Statens barnehus 70 11 88 50

6.4.3 Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) RVTS er tilgjengelege for, og er eit tilbod til alle som i sitt arbeid møter menneske som er berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress tvungen migrasjon, eller sjølvmordsproblematikk. Dei har målsetjing om å styrke fagpersonell både i kommunar og i spesialisthelsetenesta som arbeider med desse målgruppene.

Kunnskap om traumer og traumatisk stress er ein sentral del av deira arbeidsområde. Senteret har ei tverrfagleg samansatt personalgruppe, og dei kan bistå ulike etatar i regionen med kmpetanseheving / kompetanseutvikling. Dei har ei målsetjing om å vere lett tilgjengeleg.

RVTS i Midt-Noreg er lokalisert i Trondheim.

Telefon RVTS-Midt 72 82 20 05

17

6.5 Nasjonale ressursar 6.5.1 Senter for krisepsykologi Senter for krisepsykologi har brei kompetanse i arbeid med menneske som har vore utsatt for krise- og traumehendingar. Senteret driv utstrakt kursverksemd retta mot fagpersonell tilknytta helse- og omsorgssektoren.

Senter for krisepsykologi er lokalisert i Bergen.

Telefon Senter for krisepsykologi 55 59 61 80

6.5.2 Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) NKVTS har som formål å styrke kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Senteret sine hovudoppgåver er forsking og utviklingsarbeid, undervisning og kompetanseheving.

NKVTS er lokalisert i Oslo.

Telefon NKVTS 22 59 55 00

6.5.3 Alternativ til vold Alternativ til vold har utvikla eit behandlingstilbod til utøvarar av vold i nære relasjonar. Dei tilbyr behandling til alle medlemer av familien, utøvaren, voldsutsatte vaksne og barn. Behandlingstilbodet finst ikkje i Møre og Romsdal, men senteret kan bidra med fagkunnskap.

6.5.4 Vern for eldre Dette er ein nasjonal kontakttelefon kor fagpersonell eller pårørande kan ringe og få hjelp og råd om det føreligg mistanke eller ein erfarer at den eldre er utsatt for vold eller overgrep. Den som er direkte utsatt kan sjølv også ringe.

Kontakttelefon 800 30 196

Opningstider måndag – fredag kl 09.00-15.00

18

6.6 Nettressursar 6.6.1 Dinutvei.no På dinutvei.no finn ein informasjon om vold i nære relasjonar, voldtekt og andre seksuelle overgrep. Det er informasjon til dei som er utsatt, dei som utøver vold og til fagpersonar. Ein vil også finne oversikt over kva hjelpetilbod som finst.

Ein finn også fagstoff og ei teneste kor ein kan stille spørsmål anonymt.

Denne nettportalen er nyttig både for hjelpepersonar og for dei som måtte vere utsatt.

6.6.2 Håndbok for helse- og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling Dersom ein skal oppdage barnemishandling i den kliniske kvardagen må ein både ha blikk for symptombildet og våge å tenkje tanken at barnet kan vere utsatt for mishandling, omsorgssvikt eller overgrep.

Denne nettportalen er eit strukturert og nyttig verktøy for fagpersonell som er til hjelp i avdekking av overgrep.

Du finn nettportalen på nkvts.no

7.0 Formelle bestemmelsar Alle ansatte har etter respektive lover ein ulik rett og plikt til å meddele seg til kvarandre og til andre. Dei ulike lovene vil også regulere samarbeidet mellom dei ulike aktørane. Ei målsetjing for dette planarbeidet er å styrke hjelparane gjennom kunnskap og samhandling, difor finn ein det rett å gå gjennom relevant lovverk. Kap. 7 er utarbeida av jurist Leif Strøm, RVTS-Midt.

Teieplikt for helsepersonell

Som helsepersonell har ein ei pålagt, lovfesta teieplikt. Grunnelementet i denne er forbodet mot å gjeve opplysningar om ein pasient til andre. Om ein som helsepersonell fråvik eller bryt teieplikta utan å vere innanfor dei gjeldande lovlege rammene, kan det medføre straffereaksjonar i form av bot eller fengsel. I andre tilfelle kan ein ha rett, men ikkje plikt til å fråvike teieplikta. Då vil anten opplysningsplikt, meldeplikt, avvergeplikt, taushetsrett og opplysningsrett vere gjeldande.

19

Opplysningsplikt

Ein har opplysningsplikt om barnevernet bed om opplysningar i ei sak kor det er mistanke om omsorgssvikt, fysisk mishandling, seksuelle overgrep mm (Helsepersonellova §33). Dette gjeld også spørsmål vedrørande ei gravid kvinne som vert mistenkt å bruke alkohol eller andre rusmidlar som kan vere til skade for eit foster (Helsepersonellova §32).

Meldeplikt

Her gjeld det same som under opplysningsplikt, med den ulikheten at det er du som må take initiativ og melde frå om du har mistanke om omsorgssvikt og overgrep mot barn, evt skade på foster

Avvergeplikt

”Avverge” tyder å forhindre ei eventuell framtidig straffbar handling. Ein har ikkje plikt til å melde frå om straffbare handlingar som er utført. Avvergeplikta gjeld generelt, der ein veit med sikkerhet – eller ser det som mest sannsynleg – at ein person vil føretake seksuelle overgrep, påføre nokon alvorleg skade (inkludert alvorleg psykisk mishandling) eller take livet av eit anna menneske (Straffelova §196).

Det finst også ein meir spesiell form for avvergeplikt som omhandler mistanke om snarleg kjønnslemlestelse av jenter og kvinner (Straffelova §284).

Ved avvergeplikt kan ein straffedømast for å unnlate å varsle til politiet.

Opplysningsrett og taushetsrett

Med opplysningsrett og taushetsrett meiner ein muligheten for å formidle eller unnlate å formidle opplysningar til andre. Eit døme kan vere å bruke opplysningsretten når ein har samtykke til det, å vidareformidle noko om ein pasient sin situasjon. Men sidan dette er ein rett, og ikkje ei plikt, kan du i slike tilfelle velje om du vil gjeve informasjon eller ikkje.

Unntaksvis kan det også formidlast opplysningar til samarbeidspartar utan pasienten sitt samtykke. Dette gjeld når fare for alvorleg helseskade er stor, samstundes som du er i tvil om situasjonen er alvorleg nok til å nytte reglane om avvergeplikt (Helsepersonellova §23 nr 4).

Teieplikt i barnehage, skule, SFO eller andre forvaltningsorgan

20

Som offentleg tilsatt i barnehage, skule eller SFO eller andre forvaltningsorgan, har du pålagt, lovfesta teieplikt. Grunnelementet i denne er forbodet mot å gjeve opplysningar om barn og foreldre til andre. Dersom du som offentleg tilsatt fråvik eller bryt teieplikta utan å vere innanfor dei lovlege rammene, kan det medføre straffereaksjonar i form av bot eller fengsel. I nokre tilfelle må du imidlertid fråvike teieplikta. Då vil anten opplysningsplikt, meldeplikt, avvergeplikt, teierett eller opplysningsrett vere gjeldande.

Opplysningsplikt

Du har opplysningsplikt om barnevernet bed om opplysningar i ei sak kor det føreligg mistanke om omsorgssvikt, fysisk mishandling, seksuelle overgrep mm (Opplæringslova §15-3 og Barnehagelova §22).

Meldeplikt

Ved meldeplikt gjeld det same som ved opplysningsplikt, med den forskjellen at det er du som må take initiativ og melde frå om du har ein mistanke om omsorgssvikt eller overgrep.

Avvergeplikt

”Avverge” vil seie å forhindre ei eventuell straffbar handling. Du har ikkje plikt til å melde frå straffbare handlingar som allereie er utført. Avvergeplikta gjeld generelt, der du veit med sikkerhet – eller ser det som mest sannsynleg – at ein person vil føretake seksuelle overgrep, påføre nokon alvorleg skade (inkludert alvorleg psykisk mishandling), eller take livet av ein annan person.

Det finst også ein meir spesiell form for avvergeplikt som omhandler mistanke om snarleg kjønnslemlestelse av jenter og kvinner (Straffelova §284).

Ved avvergeplikt kan du straffedømast for å unnlete å melde frå til politiet.

Opplysningsrett og teierett

Med opplysningsrett og teierett meiner ein muligheten for å formidle eller unnlate å formidle opplysningar til andre. Eksempelvis kan du bruke din opplysningsrett når du har samtykke frå ein myndig vaksen eller foresatt til å vidareformidle noko om eit barn sin situasjon. Men sidan dette er ein rett, og ikkje ei plikt, kan du i slike tilfelle velje om du vil gjeve informasjon eller ikkje.

21

Om det er nødvendig for å ivaretake skulen eller barnehagen sine oppgåver og ansvar, kan det unntaksvis også gjevast opplysningar vidare til samarbeidande offentlege instansar. Eit døme på det er å rådføre seg med barnevernet i saker kor ein ikkje er sikker på om det er tilstrekkeleg grunnlag for bekymringsmelding (Forvaltningslova §13b, nr 5). Ved behov for å politianmelde uakseptabel atferd frå foreldre, kan Forvaltningslova §13b, nr 6 nyttast. Tilsvarande gjeld andre forvaltnigsorgan som ikkje er helserelatert. Unntak kan førekome, td Lov om sosiale tenester i NAV. Domstolane og Påtalemyndigheten vert ikkje rekna som Forvaltningsorgan, og har difor eigne reglar.

8.0 Tiltak i planperioden

Målsetjing:

Gjennom Plan mot vold i nære relasjonar skal ein auke tilsette i Averøy kommune sin kunnskap og kompetanse om vold og overgrep, slik at dei er i stand til å avdekke og handle.

Ein skal auke meldekompetansen når det gjeld melding til barnevernet. Ein skal auke samarbeidskompetansen, på ein slik måte at det kjem dei som er utsatt

til gode.

Samla tiltaksoversikt i planperioden:

1) Tilsette i Averøy kommune får opplæring / auka kompetansen gjennom kompetansehevingsprogrammet ”Vold i eit livsløpsperspektiv” Ansvarleg: Rådmannen Tidspunkt: 2018 / 2019

2) Tilsatte i psykisk helse får opplæring i traumefokusert behandling slik at dei kan møte utsatte på ein fagleg måte og etter prinsipp frå ny forskning Ansvarleg: Fagleiar psykisk helse Tidspunkt: 2018

3) Helsestasjonen utvikler prosedyrer for systematisk utspørjing om vold i helsestasjonstjenesten. Ansvarleg: Ledende helsesøster Tidspunkt: 2018 / 2019

22

4) Medarbeidarar i aktuelle instansar i Averøy kommune kan etter avtale hospitere ved

Nordmøre krisesenter for å få innblikk i dei voldsutsatte sin situasjon og arbeidet på krisesenteret Ansvarleg: Krisesenteret og den enkelte enhetsleiar Tid: Heile planperioden

5) Nordmøre Krisesenter sørgjer for oppdaterte brosjyrer, plakater og informasjonsmateriell om vold i nære relasjonar og krisesenteret. Dette skal vere tilgjengeleg hjå det offentlege hjelpeapparatet Ansvarleg: Krisesenter / fagleiar psykisk helse Tid: 2018

6) Alle veiledarar på NAV får grundig gjennomgang av rutiner og veiledningsmateriell som NAV har tilgang til. Ansvarleg: Enhetsleder NAV Tid: 2018

7) Barnevernet skal lære opp ansatte i kommunen korleis barnevernet arbeider og auke meldekompetansen. Ansvarleg: Leiar i barnevernet Tid: 2018 / 2019

8) Samhandlingskompetansen skal vidareutviklast gjennom allereie etablerte samarbeidsmøte med barnevern og BUP og relevante fagmiljø i kommunen Ansvarleg: Ledende helsesøster Tid: Heile planperioden

9.0 Økonomi Averøy kommune har dei personellressursane som ein vurderer er nødvendige for å ivaretake problemområdet på ein god måte. Imidlertid ser ein at i alle etatane er det mangelfull kunnskap om tema, korleis avdekke og korleis arbeide med dei som er utsatt. Det er såleis ynskjeleg og nødvendig å starte med å auke kunnskap og auke kompetansen.

Fagleiar psykisk helse har utarbeida eit kompetanseprogram over 6 dagar i samarbeid med relevante samarbeidspartar.

Kostnader til kompetansehevingsprogrammet kr. 50.000 i 2018.

23

Planen skal reviderast innan utgangen av 2021.