1

Grønn hverdag Mari Melbø Rødstøl

2

Forståelse, kunnskap,

Motivasjon og informasjon

Grønn hverdag

• MILJØSTEGET• GRØNN HVERDAG MAGASIN• www.gronnhverdag.no• Klimaklubben.no• LOKAL AKTIVITET

Dagens Forbruk

30% av totale klimautslipp er indirekte

Forbruket

Optimalisering og effektivisering ikke nok

• Faktisk reduksjon i forbruket er også politikernes ansvar.

• Eks: Avfallsplanen kan legge føring for avfallsreduksjon – unngå at avfall oppstår.

Smart forbruk

• Kjøp mindre

• Kjøp brukt

• Kjøp kvalitet

• Kjøp lokalt

• Kjøp miljøvennlig

Kjøpefesten…

Kjøpefesten…

Forbruksveksten

12

1 Bærbar PC m/17’skjerm

1.500 liter vann

240 kg fossilt brensel

22 kg kjemikalier

13

1 mobiltelefon

=

75 kg søppel

(i 2005 ble det solgt 2.35 millioner mobiler i Norge)

14

Kommunen, der vi bor….• Sektorielle planer innen

– Energi– Transport– Avfall

• Viktig ansvar for å legge til rette for innbyggerne, motivere og innformere.

”Miljøkamp er selvforsvar”

Hvorfor?Det er en sammenheng mellomøkologisk forståelse og menneskets mulighet til å overleve

Arne Næss

• Det er forskjell på hva man bruker pengene på. Forbruk av tjenester, så som kinobilletter, fysioterapi

• og restaurantbesøk forbruker generelt mye mindre ressurser og forurenser mindre enn samme

• mengde penger brukt på varer. Et viktig unntak som bekrefter regelen om at tjenester er

• miljøvennlige, er transport (spesielt flyreiser), som forurenser mye per krone.

• Det private forbruket økte med 73 prosent fra 1990 til 2006 som utgjorde 57 prosent per person. Det

• offentlige forbruket, som består mest av tjenester og derfor belaster miljøet mindre enn det private,

• økte med 41 % pr innbygger – og 55 % totalt i samme periode. Det offentlige forbruket økte like mye

• som det private på 1990-tallet. På 2000-tallet økte imidlertid det private forbruket mer. I 2006 økte

• det private forbruket med 4,2 %, mot 3,0 % for det offentlige.

mat• Matvarene vi spiser krever både mye areal og mye energi og gir opphav til store

utslipp av• klimagasser både under produksjon og transport. Animalske matvarer, og særlig

kjøtt, krever større• ressurser og gir større utslipp i forhold til næringsinnholdet enn de fleste vegetabilske

matvarer.• Økologisk produksjon reduserer flere av miljøbelastningene, enten det gjelder husdyr-

eller• planteprodukt.• Fra 1989 - 2005 økte kjøttforbruket per person i Norge med hele 38 %. I 2006 ser det

imidlertid ut til• at kjøttforbruket flatet noe ut, og bare økte med 0,3 kg, til 75 kg per person. Dermed

blir status for• 2006 at kjøttforbruket var 39 % høyere enn det var i 1989. Samtidig var den en sterk

relativ vekst i• salget av økologiske matvarer – fra 0,43 % av matvaresalget i norske butikker i 2005

til 0,77 % i 2.• halvår 2006.

• Målt i tonn, har importen av klær til Norge

• økt med 98 % siden 1990, importen av møbler med 222 % og av sportsutstyr med 515 %.

Det Industrielle Kretsløpet

Ressurs-uttak

Ressurs-uttak Raffineri

RaffineriProduksjon

Produksjon Forbruker

Forbruker Slutt-behandling

Slutt-behandling

Avfalls-selskaper

Avfalls-selskaperMaterial-

behandlere

Material-behandlere

Resirkulerings-selskap

Resirkulerings-selskap

System grense for en produktkjedes økologi

Forbrennings-anlegg

Hvorfor resirkulere Leverposteiboksen?

Aluminium

• Resirkulering av 1 kilo aluminium– sparer 8 kilo bauxit– og 4 kilo med kjemisk produkter– og 14 kwt elektrisitet(http://www.world-aluminium.org/production/mining/index.html)

24

Vurdere innkjøpsordningeneredusere forbruket

25

miljøfyrtårn

26

Hva kan grønn hverdag

tilby kommunene?

27

miljøfyrtårnkonsulent

28

Prosjekter

• Miljøfestivaler• Miljøseminar• Økologisk folkefrokost• Bruktmarked• Gå/sykkel-aksjoner• Miljøinspirasjons senter• Film/bøker/brosjyrer (informasjon)

29

Grønn hverdag kurs/foredrag

• Forbruk og klima• Komposteringskurs• Barn og miljø• Økologisk mat og helse• Ellers, skreddersydde foredrag

tilpasset tilhørere eller tema innen miljø.

kampanjer

Og for virkelig å mobilisere folk til innsats

Klimaklubben.no

32

Klimaklubben.no

• Nytt banebrytende verktøy for å hjelpe folk til å endre til mer miljø- og klimavennlige vaner.

• En blanding av et nettsamfunn og individuelle skreddersydde oppfølgingsmuligheter

Muligheter for kommunen• Kommunen en integrert del av

programmet• Kommuneskjold knyttet til

postnummer på ”min side”• Kommunisere direkte med

innbyggere som er opptatt av klima- og miljø

• Få ut statistikk på CO2 besparelser i kommunen

Muligheter for kommunen

• Konkurranse mellom bedrifter og virksomheter i kommunen

• Kartlegge interesse hos innbyggere for spesielle temaområder

• Tilbud om kurs og aktiviteter• Tiltak knyttet til klimaplaner –

målbare resultater

takk for me

36

miljøfyrtårn

Kommuner som har betalt lisens

• Giske• Haram• Kristiansund• Molde• Rauma• Skodje• Sula

• Sunndal• Surnadal• Sykkylven• Tingvoll• Vanylven• Vestnes• Ålesund

Krav energibruk, Innkjøp Materialbruk Transport Avfall Vannforbruk Forurensning Arbeidsmiljø

Hvordan bli miljøfyrtårn

• Kommunen må betale lisens• Det må leies inn en

miljøfyrtårnkonsulent• Det må dannes en miljøgruppe• Miljøgruppen har møter 3-6 ganger • Lager miljøanalyse med handlingsplan• Sørger for at planen blir fulgt

Miljøsertifisering