Grannar yrke utdanning 2015

9TORSDAG 29. JANUARtematematematematematematematematema

Yrke og utdanningSide 9-21

10 TORSDAG 29. JANUAR tematematematematematematematematema

Behov for mange hender i omsorgsyrket. 102 år gamle Kristine Mæland har praksiselev Cecilie Bådsvik Handeland (17 år) på besøk. FOTO: IRENE MÆLAND HARALDSEN

Blir sett stor pris påIRENE MÆLAND HARALDSEN

17 år gamle Cecilie Bådsvik Handeland frå Skjold er ei av dei mange elevane som er inn-om dørene ved omsorgssenteret i Vats i løpet av studietida. Ho er inne i sitt andre år på den vidaregåande skulen, og har valt ei studieret-ning innan helsefag. Bransjen er den med flest sysselsette både nasjonalt og lokalt.

Studiet inneber både teori og praksis, og deler av praksisperioden skal ho ha på Vindafjordtunet. Studievalet tregar ho ikkje på, og høvet til å jobba med eldre set ho stor pris på.

— Dette er veldig kjekt. Det er ein interessant jobb, med varierte arbeidsoppgå-ver. Eg får god kontakt med dei eldre og dei set veldig pris på det me gjer for dei. Dei blir kjempeglade for den minste ting, seier Bådsvik Handeland og tek eit godt tak rundt 102 år gamle Kristine Mæland, som er ein av dei mange bebuarane ho skal sjå til denne dagen.

— Nett nå er eg saman med heimetenesta. Etter at studietida er over må eg ha to års praksis før er ferdig utdanna, seier eleven frå Skjold som skal innom fleire avdelingar før praksisveka er over. Men denne dagen er ho på besøk i omsorgsbustadane for å helsa på Mæland og ei rekkje andre bebuarar som treng litt ekstra hjelp.

OmsorgsbustadMæland flytta inn i omsorgsbustaden for eit

par år sidan. Ho er eit godt eksempel på eldre som kan klara seg fint i eigen bustad berre dei får litt ekstra hjelp og tilsyn. Her trivest ho, og her får ho godt stell.

— Dei skjemmer meg heilt ut, seier ho.

Bustaden hennar er knytt til omsorgssen-teret og er døgnbemanna. Ho har sin eigen leilegheit med utsikt over Vatsvatnet, og ein liten veranda ho kan nytta på ein solskinsdag. Vindafjordtunet har 25 slike bustader. Her

kan bebuarane stella seg sjølv samstundes som dei får tilsyn.

— Eg greier meg stort sett sjølv og lagar middag sjølv. Og så kjem heimesjukepleia innom eit par gonger om dagen, seier den spreke 102-åringen.

Stabil arbeidsstokkVindafjordtunet har til saman 57 institusjons-plassar, der 38 av desse høyrer til demensom-sorg. Til å betena dei ulike tilboda trengst det mange hender.

— Me har 146 stillingar fordelt på 76 årsverk her på Vindafjordtunet og arbeidstokken er stabil, fortel einingseiar Solfrid Vågen som til og med har 70-åringar på lønningslista.

— Dei tek litt ekstravakter. Det er veldig positivt å ha personell med erfaring og kom-petanse. Og så er me heldige å få enkelte lær-lingar tilbake hit for å jobba når dei er ferdig med utdanninga, fortel ho.

Triveleg yrkeFleire av dei tilsette har halde seg til same

I åra som kjem vil det bli aukande behov for pleie-og omsorgsarbeidarar. Ved Vindafjordtunet tek dei villig imot praksiselevar for å sikra rekruttering til yrket.

dei set veldig pris på det me gjer for dei

11TORSDAG 29. JANUAR yrke og utdanning

Praksiselev Cecilie Bådsvik Handeland (17 år) får vera med hjelpepleiar Ragnfrid Nådland når dei pleietrengjande som bur heime skal ha tilsyn.

Med sine 106 år er Magda Espevoll den eldste bebuaren på Vindafjordtunet. Her får ho og Otto Liabø servert middag av Ingrid Havn Lillemo.

Behov for mange hender i omsorgsyrket. 102 år gamle Kristine Mæland har praksiselev Cecilie Bådsvik Handeland (17 år) på besøk.� foto: Irene Mæland Haraldsen

Spesialhjelpepleiar Elisabeth Frøyland trivest godt i ein travel kvardag og nyttar ofte sparkesykkelen i dei lange korridorane.

Blir sett stor pris påyrket heile si lange yrkeskarriere. Lengst fartstid har Berit Eide (66) som har vore hjelpepleiar i 46 år og hatt jobben sin i Vats, medan Elisabeth Frøyland har vore her sidan 1975. Begge stortrivest som hjelpepleiarar.

Frøyland har tatt ekstrautdan-ning innan demens og har arbeids-dagen sin på dementavdelinga.

— Yrket er veldig spennan-de. Det er noko nytt kvar dag med mange utfordringar, seier Frøyland og skryt både av yrket og dei mange gode kollegaene.

HeimetenesteFor ein som jobbar innan pleie- og omsorg består arbeidsdagen ikkje berre av stell og pleie inne på ein institsjon. Dei aller f leste brukarane som treng ettersyn bur heime og får tilsyn dagleg av heimesjukepleia.

— Somme skal berre ha medi-sin. Andre treng hjelp til stell av sår, eller til stell morgon og kveld. Av og til hjelper me med matla-ging, fortel Ragnhild Nådland som dagleg køyrer rundt i bygda for å sjå til både yngre og eldre i heimen deira.

— Vanlegvis har eg rundt 16 på

lista. Det er travelt, men veldig kjekt, og eg kan anbefala hjelpe-pleiar yrket til dei unge, seier ho.

Stort behov Ei analyse utført av Statistisk sen-tralbyrå viser at bemanningsbeho-vet i helsenæringa vil auka sterkt her til lands i åra framover, og den største auken vil koma etter 2020. I dag jobbar rundt 133.000 per-sonar innan omsorgstenesta, og ifølgje analysen kan andelen sys-selsette innan helse- og omsorg bli meir enn dobla innan 2060.

Ved årsskiftet var 13 prosent av befolkninga i Noreg 67 år eller eldre. Fram mot 2050 vil truleg 21 prosent vera eldre enn 67 år. Høgare forventa levealder er blant årsakene til denne auken.

For rundt 20 år sidan budde nær halvparten av dei eldre på 90 år og oppover på institusjon. I dag er talet redusert til ein tredel, og fire av fem eldre klarar seg heilt sjølv i eigen heim utan hjelp frå kommunen. Éin av fem eldre bur heime eller i omsorgsbustad, og får kommunale omsorgstenester.

Sjå oversikt på neste side kva bransjar som innbyggjarane er fordelte på.

aofhaugaland.no 52 70 90 00 facebook.com/aofhaugaland

grønn 323c: c97 m16 y42 k60 grå: 430c: c15 m0 y0 k73

431c

veien videre

StedTeori til fagprøven• VG2 Barne og ungdomsarbeiderfaget Ølen • VG2 Helseservice Haugesund• VG2 Industriteknologi Haugesund (plate, sveis, industrimekaniker, CNC)

Yrkeskurs• Etterutdanningskurs for yrkessjåfører Haugesund• HMS - arbeidsmiljøutdanning- grunnkurs Haugesund• HMS - for ledere Haugesund• Spesialpedagogikk for assistenter og fagarb. Haugesund• Regnskapsskolen Haugesund

Fagskoler - videreutdanning innen helsefag• Fagskole Demensomsorg Ølen• Fagskole Ernæring innen pleie og omsorg HaugesundFagskoleutdanningene innen helsefag er gratis

Fagskoler - øvrige fag• Fagskoleutdanning HMS Haugesund

AOF Haugaland har i en årrekke levert opplæring i regionen og kan også skreddersy egne tiltak for bedrifter.

Ta kontakt for informasjon og påmelding!

Kurstilbud


Flest innan helsefaget: I Etne og Vindafjord bur det 1.066 personar som jobbar innan helse- og sosiale tenester. Det er dermed den største bransjen blant innbyggjarane her, sjølv om delen er mindre enn elles i landet. Det er også mange i jobb innan industri og landbruk/fiske. Illustrasjonsfoto

Dette arbeider vi med

ØYVIND JOHNSEN

Ei ny oversikt fortel kva bransjar inn-byggjarane i Vindafjord og Etne job-bar med. Her lokalt finn me helse- og sosialtenester aller øvst, medan industriarbeid er ein god nummer to.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert ei oversikt over kva bransjar alle sysselsette innbyggjarar jobbar med. Tabellane inneheld altså alle dei 6.787 personane busette i Etne og Vindafjord som har hatt lønna arbeid i fjor. Dessutan inkluderer det også alle personleg ansvarlege i enkeltpersonføretak. Det er altså bustadadresse som gjeld her, og ikkje kor arbeidet skjer.

Flest innan helse og sosialSSB-tala viser at det er flest syssel-sette i helse- og sosialtenester. I våre to kommunar bur det 1.066 personar som jobbar innan dette fagfeltet. Det utgjer 15,7 prosent av alle herfrå som har vore i jobb i fjor.

Ikkje langt bak kjem industriarbei-darane, med 1.052 i talet (15,5 pro-sent). Deretter finn vi varehandel, kor 767 innbyggjarar frå Vindafjord og Etne jobbar. Medrekna her er også reparasjonar av motorvogner. Det utgjer 11,3 prosent av alle.

Fjerdeplassen går til alle dei som jobbar i ulike former for bygg og anlegg. Det gjeld 718 av dei frå Etne og Vindafjord, som er 10,6 prosent av arbeidsstyrken.

Delen i NoregPå landsbasis finn vi at 19,8 prosent av alle sysselsette jobbar innan helse- og sosiale tenester. Så kjem varehan-del, kor 13,9 prosent av arbeidsstyr-ken i Noreg jobbar. Deretter kjem industri med 8,8 prosent, så bygg og anlegg med åtte prosent og undervis-ning med 7,9 prosent.

Det er ganske store ulikheitar mel-lom landsoversikta og våre lokale tabellar. Vi kan slå fast at det er ein relativt stor del i Etne og Vinafjord som jobbar med industri, mens det er forholdsvis få som er innan helse og sosial.

Varehandel er òg ganske låg her hjå oss. Bygg og anlegg er større her i Etne og Vindafjord enn på landsba-sis, og ikkje minst er både landbruk/fiske og oljerelaterte yrke større hjå oss.

Store kjønnsforskjellarStatistikken er også fordelt på kjønn, og provar kor stor slagside det er i f leire av bransjane. Det er to bran-sjar som skil seg klart ut i Etne og Vindafjord. I bygge- og anleggsar-beid er heile 93 prosent av styrken menn, mens det i helse- og sosiale tenester er nesten 92 prosent kvinner.

Mannsdominert er også industrien, landbruk/fiske og oljeverksemda. Også transport har stor overvekt av menn, mens det er størst del kvinner innan undervisning, serveringsstader og kultur.

Vil du bu og jobba lokalt i framtida, er bransjestatistikken verdt å få med seg.

MENGDA SYSSELSETTE PERSONAR FORDELTE PÅ BRANSJE* OG KJØNN. 2013. KJELDE: SSB

* Utvalde spesifi kasjonar:·Personar som er offshore er plasserte i ” Bergverksdrift og utvinning”·Under «Industri» kjem produksjon av alt frå møbel og bilar, til klede og øl.·Under «Teknisk tenesteyting» er dei fl eire fag, som advokatar, rekneskap, fotografar, reklame, kontor, arkitektar m.m.·Rekruttering, reisebyrå, reingjering, vakttenester og utleige er blant yrka i «Forretningsmessig tenesteyting»·«Personleg tenesteyting» inneheld mel-lom anna yrke innan kulturelt arbeid og reparasjonar av varer til personleg bruk.

Bransje-oversikt i Etne og Vindafjord

Bransje Totalt Andel Menn % Kvinner %

1. Helse- og sosialtenester 1.066 15,7 90 8,4 976 91,6

2. Industri 1.052 15,5 804 76,4 248 23,6

Varehandel, rep. av motorvogner 767 11,3 341 44,5 426 55,5

3. Bygg- og anlegg 718 10,6 668 93,0 50 7,0

4. Jordbruk, skogbruk og fi ske 609 9,0 477 78,3 132 21,7

5. Undervisning 486 7,2 132 27,2 354 72,8

6. Forretningsmessig tenesteyting 367 5,4 210 57,2 157 42,8

7. Bergverksdrift og utvinning 303 4,5 281 92,7 22 7,3

8. Off.adm., forsvar, sosialforsikring 277 4,1 128 46,2 149 53,8

9. Transport og lagring 252 3,7 203 80,6 49 19,4

10. Teknisk tenesteyting, eigedomsdrift 224 3,3 136 60,7 88 39,3

10. Informasjon og kommunikasjon 170 2,5 111 65,3 59 34,7

11. Overnattings- og servering 149 2,2 40 26,8 109 73,2

12. Elektrisitet, vatn og renovasjon 143 2,1 108 75,5 35 24,5

13. Personlig tenesteyting 122 1,8 35 28,7 87 71,3

14. Finansiering og forsikring 49 0,7 19 38,8 30 61,2

15. Uoppgitt 33 0,5 13 39,4 20 60,6

Bransje-oversikt i NoregBransje Totalt Andel Menn % Kvinner %

1. Helse- og sosialtenester 517.271 19,8 96.033 18,6 421.238 81,4

2. Varehandel, rep. av motorvogner 363.169 13,9 190.693 52,5 172.476 47,5

3. Industri 230.942 8,8 176.394 76,4 54.548 23,6

4. Bygg- og anlegg 208.320 8,0 191.446 91,9 16.874 8,1

5. Undervisning 205.728 7,9 70.840 34,4 134.888 65,6

6. Teknisk tenesteyting 164.167 6,3 99.267 60,5 64.900 39,5

7. Off.adm., forsvar, sosialforsikring 161.011 6,1 82.649 51,3 78.362 48,7

8. Transport og lagring 142.430 5,4 112.863 79,2 29.567 20,8

9. Forretningsmessig tenesteyting 132.371 5,1 74.550 56,3 57.821 43,7

10. Personleg tenesteyting 96.767 3,7 40.690 42,0 56.077 58,0

11. Informasjon og kommunikasjon 90.758 3,5 63.802 70,3 26.956 29,7

12. Overnattings- og servering 85.535 3,3 35.021 40,9 50.514 59,1

13. Bergverksdrift og utvinning 65.318 2,5 51.917 79,5 13.401 20,5

14. Jordbruk, skogbruk og fi ske 63.820 2,4 50.017 78,4 13.803 21,6

15. Finansiering og forsikring 48.299 1,8 24.810 51,4 23.489 48,6

15. Elektrisitet, vatn og renovasjon 29.694 1,1 23.578 79,4 6.116 20,6

16. Uoppgitt 13.400 0,5 6.923 51,7 6.477 48,3

13TORSDAG 8. JANUAR YRKE OG UTDANNING

Hjemmefra,men ikke alene!Lundeneset VGS er en kristeninternatskole i Ølensvåg.

Vi tilbyr - Medier og kommunikasjon - Service og samferdsel - Studiespesialisering - Påbygging til generell studiekompetanse

I tillegg til en god skolegang gir vi deg et trygt miljø, varierte fritidstilbud og venner for livet!

Les mer om oss på www.lvs.no

crop marks

LOREM IPSUM FUSCE ADIPISCING LACUS

crop marks

Adresse, postnr. sted, tlf.

Fusce adipiscing, lacus eu semper lobortis, tortor leo vehicula ligula, eu commodo ipsum diam id magna. Fusce semper, lorem quis vitae lobor-tis felis nisl sed massa vehicula

ligula, eu commodo. Fusce adipiscing, lacus eu semper lobortis, tortor leo vehicula ligula ligula, eu commodo.Fusce adipiscing, lacus eu semper lobortis, tortor leo vehicula ling.

Lokal byggmester

www.mesterhus.no

Prosjekterte leiligheter Isvik Hageby i Skjold48 m2 + hems frå kr. 1.425.000,-Kontakt oss for info.

5574 Skjold • Tlf. 52 76 72 00 • Fax 52 76 72 [email protected] • www.kalstveit-vik.no

www.mesterhus.no

Tenkjer du på å ta opplæring innan byggfag?Ta kontakt med oss dersom du er på jakt etter lærlingplass i tømrerfaget.

5574 Skjold • Tlf. 52 76 72 00 • Fax 52 76 72 [email protected] • www.kalstveit-vik.no

Godkjent

opplærings-

bedrift!

Vil du bli en del av teamet?

Vi tar inn lærlinger i byggfag

høsten 2015Byggefi rma Dommersnes & Larsen AS holder til på Dommersnes industriområde i Vikebygd. Her har vi kontorer og lager-bygninger. Bedriften ble etablert i 1994.

Dommersnes og Larsen AS utfører mange typer byggeoppdrag og vi bygger det meste.

Vi utfører oppdrag på hele Haugalandet og ellers rundt om i distriktet.

Vi er i dag 20 ansatte. I tillegg har vi 2 lærlinger og 5 fast innleide fagpersonell.

Vi har en dyktig og stabil arbeidsstokk.

Vikevegen 977, 5568 Vikebygd. Tlf. 53 76 91 55

[email protected] • www.bdl.no

Byggefirma Dommersnes & Larsen AS holder til på Dommersnes industriområde i Vikebygd, her har vi kontorer og lagerbyg-ninger. Bedriften ble etabert i 1994.Dommersnes & Larsen AS utfører mange typer byggeoppdrag, vi bygger det meste. Vi utfører oppdrag på hele Haugalandet og ellers rundt om i distriktet! Vi er i dag 21 ansatte. I tillegg har vi 1 lærling og 5 fast innleide fagpersonell. Vi har en dyktig og stabil arbeidsstokk.

Tlf. 53 76 91 55 • 5568 [email protected] • www.bdl.no

Vi tar imot

lærlinger i byggfag

ARBEID I ETNE KOMMUNE? Etne kommune er den største arbeidsplassen i Etne og sysselset ca. 350 personar fordelt mellom anna på desse fagområda:

• Lærar og førskulelærar• Barne- og ungdomsarbeidar • Omsorgsarbeidar og hjelpepleiar• Sjukepleiar og helsesyster• Spesialsjukepleiar • Miljøarbeidarar• Ergoterapeut • Fysioterapeut • Sosionom• Sosialarbeidar• Merkantilt personale og sakshandsamar• Reinhald, drift og vedlikehald • Ingeniør og teknikar

LÆRLINGPLASS I ETNE KOMMUNE? Etne kommune ynskjer unge og engasjerte ungdomar som arbeidstakarar og har kvart år ledige plassar for lærlingar innan:

• Helsefagarbeidarfaget

Me tar inn nye lærlingar hausten 2015. Me tilbyr læringane våre gode instruktørar og svært varierte læreperiodar innan demens, rehabilitering, psykiatri, ulike funksjonshemmingar og sjukeheim.

Kontakt fagansvarleg på tlf 950 00 155.

• Barne- og ungdomsarbeidarfaget

Kontakt fagansvarleg på tlf 53 75 81 85.

• Informasjons- og kommunikasjons-teknologi - IKT

Kontakt fagansvarleg på tlf 918 10 789.

Tlf: 53 75 80 00 Faks: 53 75 80 01 trygg • raus • engasjert

ETNE KOMMUNE Postboks 54, 5591 Etne

[email protected]

Etne kommune

Tlf: 53 75 80 00 Faks: 53 75 80 01 trygg • raus • engasjert

ETNE KOMMUNE Postboks 54, 5591 Etne

[email protected]

FISKAR ELLER LÆRAR?VI HJELPER DEG.

SPV

Get

ty I

mag

es

Vi har gitt fødselshjelp til små og store draumar på Vestlandet i hundre og ørti år.

Det skal vi gjere i framtida og.

spv.no / 05555

VI KAN NÅ TILBY OPPLÆRING I KLASSE BE OG KLASSE T.

Kursdag fredag 20. februar kl. 11.30-14.15 i Ølen.

H A U G A L A N D

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Curabitur neque urna, adipiscing at, sagittis sit amet, semper a, risus. Sed accumsan odio vitae tellus.

Sed bibendum, tellus blandit dapibus semper, orci orci congue erat, non bibendum arcu nisi vel nibh. Donec dui mauris, imperdiet ac, venenatis at, posuere eget, purus. Aenean facilisis.

Lorem ipsum dolor sit ametVivamus laoreet velit et justo. Proin tortor justo, pulvinar nec, accumsan in, auctor eu, libero. Pellentesque nec ligula.

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetuer adipiscing elit. Curabitur neque urna, adipiscing at, sagittis sit amet, semper a, risus.

Sed accumsan odio vitae tellus.

Sed bibendum, tellus blandit

Donec dui mauris, imperdiet ac, venenatis at

Sed bibendum, tellus blandit dapibus semper, orci orci congue erat, non bibendum arcu nisi vel nibh. Donec

H A U G A L A N D









H A U G A L A N D



Vivamus laoreet velit et justo. Proin tortor justo, pulvinar nec, accumsan in, auctor eu, libero. Pellentesque nec ligula.





Sed bibendum, tellus blandit dapibus semper, orci

Lorem ipsumdolor sit amet

H A U G A L A N D










H A U G A L A N D









H A U G A L A N D









H A U G A L A N D







Donec dui mauri s, imperdiet ac, venenatis at

Sed bibendum, tellus blandit d i��u semper, orci


H A U G A L A N D










o

Trafikalt grunnkurs

Kursstart mandag �� august kl.16.30

TeorikursKlasse BKursstart mandag august kl.16.30

MopedkursKursstart mandag 30. august kl.16.30

TEORIKURS

www.haugaland-transportskole.no Kvaløygt.3 • Tlf.52 70 87 90 • Fax 52 70 87 97

Påmelding: www.haugaland-transportskole.no


VG1 Teknikk og Industriell ProduksjonVG1 Design og HandverkVG1 Medium og KommunikasjonVG1 Idrettsfag

VG2 KjøretøyVG2 ArbeidsmaskinarVG2 Interiør- og UtstillingsdesignVG2 Medium og KommunikasjonVG2 Idrettsfag

VG3 Påbygging til generell studiekompetanseVG3 Idrettsfag 2014


VG2 KjøretøyVG2 ArbeidsmaskinarVG2 Interiør- og UtstillingsdesignVG2 Medium og KommunikasjonVG2 Idrettsfag

VG3 Påbygging til generell studiekompetanseVG3 Idrettsfag 2014


VG2 KjøretøyVG2 ArbeidsmaskinarVG2 Medium og KommunikasjonVG2 Idrettsfag

VG3 Påbygging til generell studiekompetanseVG3 Påbygg 23 (yrkeskompetanse/ fagbrev)

NYTT: FRITT SKULEVAL

Hordaland - Rogaland

Litt sånn er det å være kunde i Tveit. Vi ønsker at du skal bruke all din tid på det du er god til. Velger du oss, legger vi til rette for at tiden din blir brukt mest mulig effektivt. Med vår kompetanse og nærhet til våre kunder kan vi sammen skape verdier. Les mer om våre muligheter på www.tveit.no

Regnskap og økonomisk rådgivning for næringsliv og landbruk

Design / Idé: w

ww

.steinariversen.no Foto: Haakon N

ordvik

Muligheter

Westcon Power & Automation trenger lærlinger innen fagene:• Elektromontør gr L (Ølen / Karmøy)• Automatiker (Karmøy)• Tavlemontør (Karmøy)

Westcon Yards Ølentrenger lærlinger innen fagene: • Industrimekaniker• Industrirørlegger• Platearbeider• Sveiser• IKT-service

Westcon Group består av en rekke selskaper og er en totalleverandør av de beste og mest innovative løsninger, tjenester og produkter innen riggmodifi kasjoner, skipsbygging, skipsreparasjoner, design,off shore, løfteteknikk og elektroautomasjon. Westcon ble etablert i 1981 og er nå over 1000 ansatte.

www.westcon.no

Westcon ønsker å sikre arbeidskraft med god kompetanse i framtiden. En læreplass hos oss gir stor variasjon i arbeidsoppgaver; det meste innen skips- og riggreparasjoner. Dette gir en allsidig opplæring og godt grunnlag for videre skole eller karriere.

Vi søker lærlingerÅLESUND

HELGELAND

FLORØ

STORDØLEN

HAUGESUND

STAVANGERKARMØY

POLEN

Du må ha gjennomført teorietisk opplæring i den videregående skolen (VG1 + VG2) for relevant fagområde, være motivert og pliktoppfyllende. For oss teller motivasjon og arbeidsinnsats like mye som gode karakterer. Flere opplysninger og registrering av søknad om læreplass fi nner du på karriereportalen vår på westcon.no/karriere

Søknadsfrist: 01.03.2015

Foto

: Øyv

ind

Sætre

Bli en del av vårspennende fremtid!


Det er ikke alle som kan kalle seg helter, våre energimontører kan med hånden på hjertet kalle seg det. Hver eneste dag, uansett vær og vind jobber de for å sikre en trygg og god energiforsyning.

Haugaland Kraft ansetter hvert år nye lærlinger.

Besøk oss for å få vite mer:

www.haugaland-kraft.nofacebook.com/haugalandkraft

Søknadsfrist: 15. februar

VIDEREGÅENDE SKOLE FOR DEG SOM ER GLAD I IDRETT

HAUGESUND-TOPPIDRETTSGYMNAS.NO

– Vi t i lbyr Studiespesial iser ing med Toppidrett ,

generel l- og spesiel l studiekompetanse

– Programområdene: Realfag & Språk,

samfunnsfag og økonomi

– Vi skreddersyr treningsopplegg i din idrett

lyst å bli politi?

søknadsfrist 1. mars 2015

politihøgskolen

Etne og Vindafjord lensmannsdistrikt

16 TORSDAG 8. JANUAR tematematematematema

redaksjonenungdoms

Kva linje valde du på vidaregåande?Nådde du målet ditt? FEM OM SKULE

Bjørg H. Bakke (44), Knapphus:— På vidaregåande valde eg språklinje på gymnas. — Eg ville fokusere på å få mest moge-leg språk og tok litt forskjellige kurs. Etter gymnaset har eg bare vore i jobb.

Elin Waage (20), Haugesund:— Eg valde studiespesialiserande, men går no på TIP.— Eg ville heller ha eit yrke å binda seg til, studie var litt einsformig og eg ville heller ha noko eg likte.

Andreas Nilssen (18), Haugesund:— Eg ville ut og jobbe med olja, der-for valde eg TIP og gjekk vidare på industri teknologi.— Målet mitt var Statoil, så eg er nøgd med det.

Haakon M. Rønnestad (45), Haugesund:— Eg gjekk på murarlinje for så å bli murar og murmeister.— Originalt så var målet mitt å vera murar ut livet, men sidan eg har dårlege kne har eg fått tilpassa jobb. I staden for murar, er eg nå blitt branninspektør.

Kristian Utkilen (70), Stavanger:— Det var vel allmenn, eller det som blir kalla studiespesialisering nå.— Målet mitt var å ha høg utdanning og tene masse pengar. Eg er blitt utdanna økonom og er nøgd med det.

Klare for vidaregåande

Det nærmar seg søking på vidaregåande skular for 10. klassingar over heile landet. Elevar ved Skjold ungdomsskule meiner det er eit godt utval av linjer og skular i området.

AV IRENE KRISTIANSLUND

Camilla Vestre og Linn Sunniva Strand Eikeland har ikkje søkt på vidaregåande skule ennå, men begge har ein idé om kva linjer dei kjem til å velje. — Eg er ikkje 100 % sikker, men eg trur eg kjem til å søkje på TIP (teknikk- og indus-triell produksjon), seier Linn Sunniva. Da vil ho gå på skule i enten Ølen eller Etne. Ho har lyst til å jobbe med noko innan TIP, men er ikkje heilt sikker på kva endå. Camilla seier ho har lyst til å gå

studiespesialisering på Vardafjell VGS i Haugesund. Sidan ho ikkje heilt veit kva ho vil etter vidaregåande, tenkjer ho stu-diespesialisering er eit godt val. — Eg har ganske lyst til å bli interiør-arkitekt, men eg synes også det verkar kjekt å jobbe med born, fortel ho. Når ein går studiespesialisering får ein fleire moglegheiter til å gå vidare på akkurat det ein vil.

Begge jentene synest det er vanskelig å ta så store val i ein såpass ung alder.

Godt utvalBåde Linn Sunniva og Camilla synes det er eit godt utval av vidaregåande skuler i nær-miljøet, og dei slepp å reise til andre byar for å finne linjene dei har lyst til å gå på. — Det blir ikkje meir enn 30 minuttar å reise på det meste, så det går fint, fortel Linn Sunniva.

På Skjold ungdomsskule får elevane mykje hjelp angåande vidaregåande søking.

— Dersom me spør, gir dei oss den infor-masjonen me treng, seier Camilla. Linn nemner at dei har ein rådgjevar på skulen.

— Han spør kva me likar å halde på med, så hjelper han oss med linjeval ut i frå det.

— Det hjelper også ein del at vi har råd-gjevaren som lærar i andre fag, så han veit kva slags personar vi er, legg Camilla til.

Elevane har fått reise på VGS-dagar alle åra på ungdomsskulen. Dette er dagar der elevane får reise på besøk til forskjellige skular for å sjå korleis det er på linjene dei er interesserte i. Same dagen som vi snakka med jentene, skulle alle 10. klassingane på

yrkesmesse i Sysco Arena, ei messe der elevar kan lære meir om forskjellige linjer, moglegheiter og utdanningar.

AnnleisVidaregåande er ganske forskjelleg frå grunnskulen, og Camilla trur spesielt at de som søkjer yrkesfag kjem til å merke stor forskjell, på grunn av mange heilt nye fag. Uansett kva skule jentene ender opp på, så trur dei at dei kjem til å merke mest forskjell på stadane og folka.

Studiespesialisering aukarI følgje Statistisk sentralbyrå, har mengda søkjarar på studiespesialisering gått opp de siste åra. I 2013 tok omtrent 60 % av elevane i Noreg studiespesialisering, medan cirka 40 % gjekk på yrkesfaglege linjer. Dei mest populære yrkesfaglege utdanningsprogramma er helse- og oppvekstfag og teknikk- og industriell produksjon.

Camilla Vestre og Linn Sunniva Strand Eikeland har valet framføre seg når dei skal slutte i 10. klasse. FOTO: KIRSTEN OPHEIM

”Dersom me spør, gir dei oss den informa-sjonen me treng

Løn og fritid påverkar val av yrke

Elektro og TIP (teknikk og industriell produksjon) er fag som har fått ein oppgang dei siste åra ved Ølen VGS. Oljeindustrien kan vere ein årsak til dette.

AV CHRISTINA M. HOLVEN

Oljeverksemda i Noreg har hatt stor påverknad for utvik-linga i samfunnet. Jens Martin Martinsen, rådgjevar ved Ølen VGS, meiner at det er godt betal-te jobbar og mykje fritid som dreg ungdommen ut i oljeindustrien.

— Vi har hatt nokre elevar som har kome ut i god lære og som tene mellom 500-600 000 som lærling, men dette er elevar som har hatt toppkarakterar.

Byggfag og spesielt restaurant og matfag har hatt ei nedgang ved Ølen VGS.

Nokre er usikreDet kjem ofte elevar til Martinsen for å få rådgjeving fordi dei er usikre på om dei har valt riktig linje. Martinsen har den oppfat-ninga at ungdommen blir i stor grad påverka av venner og familie.

Kanskje alle i vennegjengen vil på TIP, ein annan grunn kan vere at

foreldra meiner at dei må få høg utdanning og tene mykje pengar, fortel Martinsen.

— Er det mange som byter linje?

— Det er ikkje veldig mange, kanskje rundt 4-5 prosent. Noko som eg synast er interessant er at dei f leste som byter linje går frå studiespesialisering til yrkesfag. Hos oss er det nokre få som går frå studiespesialisering til TIP.

Framleis eit lite skilje— Det har alltid vore eit skilje mellom kva gutar og jenter vel.

Men i dei siste åra har det blitt meir utjamna. Det er f leire og fleire jenter som vel elektro eller TIP, fortel Martinsen. I følgje statistikk frå Statistisk sentralbyrå frå 2013 var det 10 prosent jenter som gjekk på TIP. Martinsen for-tel også at det er blitt meir vanleg at gutar vel helse og oppvekstfag. Statistikken viser at det var 15 prosent gutar som gjekk på helse og oppvekst.

— På helse og oppvekstfag pleier det å vere 2-3 gutar. Det synest eg er veldig kjekt, avslut-tar Martinsen.

Jens Martin Martinsen meiner at ein del undom legg vekt på pengar og fritid. FOTO: KIRSTEN OPHEIM

”Dei set seg mål, jobbar hardt og er opptatt av å gjere det bra på skolen.


Lundeneset vgsMartin Bru Solland

Kirsten OpheimIrene Kristianslund

Christina M. Holven

redaksjonenungdoms

Kva linje valde du på vidaregåande?Nådde du målet ditt? FEM OM SKULE

Bjørg H. Bakke (44), Knapphus:— På vidaregåande valde eg språklinje på gymnas. — Eg ville fokusere på å få mest moge-leg språk og tok litt forskjellige kurs. Etter gymnaset har eg bare vore i jobb.

Elin Waage (20), Haugesund:— Eg valde studiespesialiserande, men går no på TIP.— Eg ville heller ha eit yrke å binda seg til, studie var litt einsformig og eg ville heller ha noko eg likte.

Andreas Nilssen (18), Haugesund:— Eg ville ut og jobbe med olja, der-for valde eg TIP og gjekk vidare på industri teknologi.— Målet mitt var Statoil, så eg er nøgd med det.

Haakon M. Rønnestad (45), Haugesund:— Eg gjekk på murarlinje for så å bli murar og murmeister.— Originalt så var målet mitt å vera murar ut livet, men sidan eg har dårlege kne har eg fått tilpassa jobb. I staden for murar, er eg nå blitt branninspektør.

Kristian Utkilen (70), Stavanger:— Det var vel allmenn, eller det som blir kalla studiespesialisering nå.— Målet mitt var å ha høg utdanning og tene masse pengar. Eg er blitt utdanna økonom og er nøgd med det.

Klare for vidaregåande

Det nærmar seg søking på vidaregåande skular for 10. klassingar over heile landet. Elevar ved Skjold ungdomsskule meiner det er eit godt utval av linjer og skular i området.

AV IRENE KRISTIANSLUND

Camilla Vestre og Linn Sunniva Strand Eikeland har ikkje søkt på vidaregåande skule ennå, men begge har ein idé om kva linjer dei kjem til å velje. — Eg er ikkje 100 % sikker, men eg trur eg kjem til å søkje på TIP (teknikk- og indus-triell produksjon), seier Linn Sunniva. Da vil ho gå på skule i enten Ølen eller Etne. Ho har lyst til å jobbe med noko innan TIP, men er ikkje heilt sikker på kva endå. Camilla seier ho har lyst til å gå

studiespesialisering på Vardafjell VGS i Haugesund. Sidan ho ikkje heilt veit kva ho vil etter vidaregåande, tenkjer ho stu-diespesialisering er eit godt val. — Eg har ganske lyst til å bli interiør-arkitekt, men eg synes også det verkar kjekt å jobbe med born, fortel ho. Når ein går studiespesialisering får ein fleire moglegheiter til å gå vidare på akkurat det ein vil.

Begge jentene synest det er vanskelig å ta så store val i ein såpass ung alder.

Godt utvalBåde Linn Sunniva og Camilla synes det er eit godt utval av vidaregåande skuler i nær-miljøet, og dei slepp å reise til andre byar for å finne linjene dei har lyst til å gå på. — Det blir ikkje meir enn 30 minuttar å reise på det meste, så det går fint, fortel Linn Sunniva.

På Skjold ungdomsskule får elevane mykje hjelp angåande vidaregåande søking.

— Dersom me spør, gir dei oss den infor-masjonen me treng, seier Camilla. Linn nemner at dei har ein rådgjevar på skulen.

— Han spør kva me likar å halde på med, så hjelper han oss med linjeval ut i frå det.

— Det hjelper også ein del at vi har råd-gjevaren som lærar i andre fag, så han veit kva slags personar vi er, legg Camilla til.

Elevane har fått reise på VGS-dagar alle åra på ungdomsskulen. Dette er dagar der elevane får reise på besøk til forskjellige skular for å sjå korleis det er på linjene dei er interesserte i. Same dagen som vi snakka med jentene, skulle alle 10. klassingane på

yrkesmesse i Sysco Arena, ei messe der elevar kan lære meir om forskjellige linjer, moglegheiter og utdanningar.

AnnleisVidaregåande er ganske forskjelleg frå grunnskulen, og Camilla trur spesielt at de som søkjer yrkesfag kjem til å merke stor forskjell, på grunn av mange heilt nye fag. Uansett kva skule jentene ender opp på, så trur dei at dei kjem til å merke mest forskjell på stadane og folka.

Studiespesialisering aukarI følgje Statistisk sentralbyrå, har mengda søkjarar på studiespesialisering gått opp de siste åra. I 2013 tok omtrent 60 % av elevane i Noreg studiespesialisering, medan cirka 40 % gjekk på yrkesfaglege linjer. Dei mest populære yrkesfaglege utdanningsprogramma er helse- og oppvekstfag og teknikk- og industriell produksjon.

Camilla Vestre og Linn Sunniva Strand Eikeland har valet framføre seg når dei skal slutte i 10. klasse. FOTO: KIRSTEN OPHEIM

”Dersom me spør, gir dei oss den informa-sjonen me treng

Løn og fritid påverkar val av yrke

Elektro og TIP (teknikk og industriell produksjon) er fag som har fått ein oppgang dei siste åra ved Ølen VGS. Oljeindustrien kan vere ein årsak til dette.

AV CHRISTINA M. HOLVEN

Oljeverksemda i Noreg har hatt stor påverknad for utvik-linga i samfunnet. Jens Martin Martinsen, rådgjevar ved Ølen VGS, meiner at det er godt betal-te jobbar og mykje fritid som dreg ungdommen ut i oljeindustrien.

— Vi har hatt nokre elevar som har kome ut i god lære og som tene mellom 500-600 000 som lærling, men dette er elevar som har hatt toppkarakterar.

Byggfag og spesielt restaurant og matfag har hatt ei nedgang ved Ølen VGS.

Nokre er usikreDet kjem ofte elevar til Martinsen for å få rådgjeving fordi dei er usikre på om dei har valt riktig linje. Martinsen har den oppfat-ninga at ungdommen blir i stor grad påverka av venner og familie.

Kanskje alle i vennegjengen vil på TIP, ein annan grunn kan vere at

foreldra meiner at dei må få høg utdanning og tene mykje pengar, fortel Martinsen.

— Er det mange som byter linje?

— Det er ikkje veldig mange, kanskje rundt 4-5 prosent. Noko som eg synast er interessant er at dei f leste som byter linje går frå studiespesialisering til yrkesfag. Hos oss er det nokre få som går frå studiespesialisering til TIP.

Framleis eit lite skilje— Det har alltid vore eit skilje mellom kva gutar og jenter vel.

Men i dei siste åra har det blitt meir utjamna. Det er f leire og fleire jenter som vel elektro eller TIP, fortel Martinsen. I følgje statistikk frå Statistisk sentralbyrå frå 2013 var det 10 prosent jenter som gjekk på TIP. Martinsen for-tel også at det er blitt meir vanleg at gutar vel helse og oppvekstfag. Statistikken viser at det var 15 prosent gutar som gjekk på helse og oppvekst.

— På helse og oppvekstfag pleier det å vere 2-3 gutar. Det synest eg er veldig kjekt, avslut-tar Martinsen.

Jens Martin Martinsen meiner at ein del undom legg vekt på pengar og fritid. FOTO: KIRSTEN OPHEIM

”Dei set seg mål, jobbar hardt og er opptatt av å gjere det bra på skolen.


F.v. Madelen Staurland (15), Håvard Rørtveit (15), Mira Helgevold (15), Sarocha Jaisua (16) og Vegard Torstenbø (15) er spente på kva dette året vil by på. Dei startar sine utdanningar kommande haust og gleder seg til å byrja på nye skular og treffe andre elevar med same interesser. FOTO: SIRIANNE VIKESTAD

I ferd med å staka ut kursen vidare

SIRIANNE VIKESTAD

Det sit mange 15-åringar i desse dagar og planlegg kva veg dei skal byrja å gå på inn i framtida. Nokon har sett seg ein målretta veg, medan andre er meir usikre og held vala opne for endringar undervegs. Når dei er 25 år gamle, har fleirtalet tatt steget ut i arbeidslivet.

Men korleis vil arbeidslivet sjå ut ti år? Kva tankar har 15-åringane om framtida si? Grannar tok ein prat med nokre ungdommar frå 10. klasse ved Vikedal ungdomsskule.

Vil offshore Vegard Torstenbø frå Vikedal har eit klart mål. Han vil arbei-da offshore og på vegen dit skal han innom teknikk og industri-ell produksjon (TIP) i Ølen for å bli industrimekanikar.

— Eg har fått med meg at offshoresektoren slit litt nå, men eg satsar på at det går opp igjen.

Vegard siktar til at nærare 10.000 arbeidarar i oljesektoren har mista arbeidet sitt i løpet av det siste året, og det er meldt at

ytterlegare oppseiingar står for tur på grunn av fall i oljepris og kutt i kostnader ved dei store olje- og gassfirma i Nordsjøen.

Vikedalsjenta Sarocha Jaisua har også tenkt å gå den same linja, men ved Karmsund vidaregåande skule. Ho legg vekt på at det uansett vil vera behov for mekanikarar i framtida, og at arbeidsgivaren ikkje nødvendigvis treng å vera frå oljesektoren.

Under utvikling Jaisua er inne på noko der, då det er spådd mest behov for fagutdanna innan elektro-nikk, mekanikk, maskineri, IT-sektoren, helse, utdanning og service-næringa i framtida. Nøkkelordet er effektivisering, og det vil komma fleire verkty på marknaden som skal bidra med å letta arbeidet, med betre og raskare resultat i kombi-nasjon med mindre slit enn tidlegare.

Hjelpemidla er robotar og andre maskinar som treng ved l ikeha ld og operatørar. Eit godt eksempel på det er Hatteland sin eigen AutoStore, som har bytta ut menneske med maskin ved store lager der varer blir henta ut etter mellom anna nettbestillingar.

Søkjer trygg jobbMira Helgevold frå Sandeid skal gå Helse- og oppvekstlinja i Ølen og kan sjå fram til ein litt annleis kvardag i arbeidsdagen sin i helsesektoren enn slik den

er i dag. Med eldrebølgja som kjem slåande inn, vil omsorgs-sektoren måtta gå gjennom ei omvelting.

Skal ein sjå på utviklinga i dag, kan pasientar måtte s enda in for mas jon om hjarterytme og helsa generelt ved hjelp av apparat installert i heimen i staden for å møta på legekontoret. For Mira er det viktig å ha ein god og trygg jobb som ho trivest i, og det trur ho at ho får i arbeid med menneske.

— Eg vil ha ein jobb der miljøet er bra, seier jenta frå Sandeid.

Ungdommane peikar også på at dei vil ha utfordringar og læring i jobben sin. Lønna tenker dei ikkje så mykje på.

Stiller store krav — Føler de at det er ekstra mykje press og forventingar på dykk som er ungdom i dag?

— Ja, det er heilt sant, meiner Håvard Rørtveit frå Sandeid.

Han peikar på at det er eit større karakterpress enn

tidlegare. Kravet t i l utdanning har blitt meir omfattande og ungdommen må visa til

både studie, arbeidserfaring og engasjement i idrett og ideelle organisasjonar på fritida si. Dei må vera bildet «perfekt», og prestera på alle arenaer.

Både Sarocha Jaisua og Mira Helgevold har allereie deltidsjobb ved sidan av studie, ved Coop Marked og Ølen

Betong. I tillegg har Jaisua stilt opp som leksehjelp på fritida si. Dei andre skal til med å søka på sin fyrste sommarjobb nå, og det viktigaste er at det er relevant arbeidserfaring for kva dei ønskjer å gjera i framtida.

— Ein vil gjerna finna ut om ein vil trivast med den typen arbeid og få innblikk og erfaringar med arbeidet i praksis, seier Håvard Rørtveit.

Han har lyst til å bli ingeniør og synest at Vindafjord har mange flotte arbeidsplassar der han kan opparbeida seg relevant erfaring.

Sarocha Jaisua synest det er viktig å tena eigne pengar og kjenna verdien av dei når lønninga kjem på konto.

— Du føler at du må ta meir ansvar når du er på jobb, fortel vikedalsjenta som synest dette er kjekt.

Mange val For dei som er usikre på kva dei vil bli, er vegen ofte studie spe-sialisering, noko som Madelen Staurland skal gå på. Då har ho tre år på seg til å tenke ut kva for retning ho ønskjer å søkje seg mot. Ho synest det er vanskeleg å få oversikt over alt ein kan bli.

Skal ein tru forskarane ved u n ive r s i te t a og i arbeidslivsnæringa, er behovet stort for ingeniørar og forskarar innan all type teknologi, her under data, sikkerheit, biologi, genetikk og robotikk. Vidare vil behovet for kunnskap innan internasjonale relasjonar vera viktig, då arbeidsmarknaden i dag er blitt meir og meir globalisert.

Eg vil ha ein jobb der miljøeter bra

15-åringane står nå overfor nye val i livet. Tiandeklassingane i Vikedal både gleder og gruar seg til å starta på si utdanning. Dei meiner det er mykje press om å vera perfekt.

Generasjon PerfektKva utdanning søkjer du etter grunnskulen og kvifor?

LIP-ODIN MARCUS HEGGEBØ, SANDEID :— Eg skal gå på Tveit vidaregåande og deretter ta påbygg. Så skal eg utdanna meg til å bli fengselsbetjent, fordi eg synest det verkar spennande å jobba med kriminelle.

RUNAR LEITE FRØLAND, VIKEDAL :— Eg skal gå elektro og bli elektrikar og deretter elektroingeniør. Eg in-teresserer meg i alt som har behov for elektrisitet og kva ein kan nytta elektrisitet til.

ERIKA ANDRIJANOVA, SANDEID :— Eg har tenkt å bli tannlegeas-sistent. Eg byrja å tenka på det for lenge sidan.

JOHANNES CRUYS MAGNUS, IMSLAND:— Eg skal gå bygg i Ølen. Då kan eg bli anleggsmaskinsjåfør. Det er det alltid behov for.

19TORSDAG 8. JANUAR yrke og utdanning

ØVØ

VELKOMEN TIL ØLEN VIDAREGÅANDE SKULE

-Studiespesialisering m/breiddeidrett-Teknikk og industriell produksjon-Bygg- og anleggsteknikk-Elektrofag-Helse- og oppvekstfag-Restaurant- og matfag-Alternativ opplæring

WWW.OLEN.VGS.NO

Veksthus for vett og vennskap

-Helse- og oppvekstfag-Restaurant- og matfag-Alternativ opplæring

Tel: 53766400

For å søkje Ølen vgs:Gå inn på vigo.noVelg Rogaland

SØKNADSFRIST 2. mars

SKAL DU SØKJE SKULEPLASS TIL HAUSTEN?Odda vidaregåande skule

tilbyr opplæring i følgjande utdanningsprogram

YRKESFAG• Bygg- og anleggsteknikk Vg1• Elektrofag Vg1• El-energi Vg2• Helse- og oppvekstfag Vg1• Helsearbeidarfag Vg2• Teknikk og industriell produksjon Vg1• Kjemiprosess Vg2• Køyretøy Vg2• Industriteknologi Vg2• Smedfag Vg2

STUDIEFØREBUANDE• Idrettsfag Vg1• Idrettsfag Vg3• Studiespesialiserande Vg1• Studiespesialiserande Vg2 og Vg3• Realfag• Språk, samfunnsfag og økonomi

Odda har eit rikt kulturliv, og dei mange lag og organisasjonar har eit fritidstilbod til dei fleste. Dei friluftsinteresserte har også mange alternativ.

Andre studietilbod:• Studiespesialisering • Bygg- og anleggsteknikk • Elektrofag • Helse- og oppvekstfag • Teknikk og industriell produksjon • Tilpassa opplæring • Elenergi • Industriteknologi • Byggteknikk • Ambulansefag • Barn og ungdomsarbeidarfag • Helsearbeidarfag • Transport og logistikk • Kjemiprosess • Nettbasert 23 t påbygg • ToppVolley Norge

Ski og Snowboardlinja i Sauda

Foto: TC Øye

Ski- og snowboardlinja tilbyr mellom anna • 12 skuletimar på snøen kvar veke i sesongen • Parkkøyring og frikøyring med tilrette-legging for konkurransar • Skredopplæring og fokus på tryggleik • Faste turar til ski- og parkanlegg (Vierli, Fonna) • Basistrening, trampoline og stupebrett • Godt kvalifiserte trenarar

Villmarkslinja tilbyr mellom anna • Brekurs del I • Brattkort • Start skredstigen • Jegerprøven • Brevandring • Overnatting i snøhole • Lokale toppturar • Kano • Brekurs del II • Skredkurs • Toppturar i Rosendalsalpene og Jotunheimen • Hundekøyring • Klatring • Kiting • DNT turleiarkurs • Ekspedisjon • Kiting • Klatring • Leiartrening

NYHEIT! Nytt hybelbygg med 30 bueiningar står klart frå skuleoppstart 2015

Villmarkslinja i Sauda

Foto: Arnhild Marie Aarhus

Sjå www.sauda.vgs.no,Facebook,

telefon: 52 78 56 60, epost: [email protected]



Foto: TC Øye






Elevar frå Hordaland kan nå søke om

studieplass ved Sauda vidaregåande skule.vidaregåande skule.vidaregåande skule.





Foto: TC Øye








Studie-spesialisering



Elektrofag

Elenergi Data og elek-tronikk

Bygg- oganleggsteknikk

Bygg-teknikk Treteknikk

Helse- ogoppvekstfag

Helse-arbeiderfag

Barne&Ungd.arbeiderfag

Påbygging til generell studiekompetanse

Vg

1V

g2

Vg

3

vagemm.no

made by

Tryggheim er en kristen skole medinternat, og vi legger vekt på å skape et

aktivt og godt miljø med elevene i fokus.På Tryggheim skal det være godt å være

og godt å lære.

Vi ønsker at du skal føle deg verdifull og trygg – samtidig som du får en lærerik, meningsfull og spennende skolegang.

Alt du trenger å vite, finner du på

www.tryggheim.no


Fysikar Andreas Wahl viser her for elevane korleis ein kan «høyra lyd». FOTO: GRETHE HOPLAND RAVN

Snakkar fram realfaga

GRETHE HOPLAND RAVN

Sist fredag myldra det av elevar i korridorane på Høgskulen i Stord/Haugesund i Haugesund (HSH). Alle elevar på studiespesialisering ved Sauda, Ølen, Skeisvang og Vardafjell vgs hadde tatt turen til HSH for å delta på årets kunnskaps-dag, der målet for dagen var å skapa litt blest rundt realfaga i den vida-regåande skulen. Kunnskapsdagen har fått namnet RING, som står for realfag, inspirasjon, næringsliv og glede, og med seg til å visa korleis til dømes fysikk fungerer i praksis hadde arrangøren hanka inn fysikar og NRK-kjendis Andreas Wahl.

— Eg gler meg til å møta alle elevane og kanskje få vera med på å opna augo deira for både system, formlar, tal og tabellar. Realfaga har dessverre fått eit imageproblem, så mitt mål er å inspirera elevane til å vera kreative slik at dei kan skapa nye løysingar på problem. Sjølv om det er matematikk og fysikk, er det ikkje alltid berre eitt rett svar, seier Andreas Wahl.

Fysikaren har etterkvart blitt ein svært etterspurt føredragshaldar og han synest det er inspirerande å møta ungdommen på denne måten.

— Dei er flinke til å følgja med og dei er engasjerte med gode spørsmål, seier han.

FysikkshowHelene Kringlebotten er ei av før-steklassingane som kjem frå Ølen vgs. Ho gler seg til å høyra på Wahl, men er usikker på om han kan dytta henne inn på realfagsvegen. Ho har nemleg, som så mange andre, bestemt seg for å velja bort realfag når ho skal opp i 2. klasse.

— Realfag krev mykje jobbing og det er mykje pensum ein skal gjen-nom. Eg tvilar på at eg satsar på det til neste år, seier ho.

Om Wahl fekk overbev ist Kringlebotten er uvisst, men det er grunn til å tru at f leire fekk augo opp for at eit realfag også kan vera spennande. Wahl hadde f leire gode eksempel på korleis ein kan bruka fysikk i praksis, og elevane gav føredragshaldaren god respons

undervegs. Mellom anna viste han korleis ein kan produsera statisk elektrisitet, korleis ein kan ta på seg ei badehette med hjelp av vasskraft i staden for muskelkraft, korleis ein kan «sjå lyd» og korleis ein kan laga ei regnsky innandørs.

Wahl var også klar i sin tale då han snakka ti l elevane. Mellom anna så under-streka han at kvar enkelt elev sat i salen, på grunn av at lærarane deira hadde tru på dei.

— Læraren din trur at du er fram-tida, sa han.

Knyta forbindelsar Kunnskapsdagen RING har vore gjennomført to gonger på Haugalandet, då første gong var i fjor. Hensikta med prosjektet er også å knyta ein tettare forbindelse mellom dei vidaregåande skulane og bedriftene i regionen for å visa

betydinga og viktigheita av realfag i næringslivet. Elevane fekk etter showet med Wahl høyra f leire 25-minuttars føredrag, der aktørar frå lokale bedrifter på Haugalandet snakka om deira arbeidsplass. Mellom anna var også Westcon til-

stades denne dagen. — Representantar

frå dei forskjel-lige bedriftene har saman med natur-faglærarane ved dei vidaregåande sku-lane, laga opplegget som klassane blei

presenterte for på stasjonane etter fellesførelesningane. Dermed er forholda lagt til rette for at elevane har kunne førebu seg til dagen i for-kant og til å arbeide vidare med tema etter besøket, seier Asbjørn Velde frå Rogaland fylkeskommune og koor-dinator for Kunnskapsdagen.

Han legg til at det er svært positivt for elevane å få kjennskap til at det finst bedrifter i regionen som treng elevar som meistrar realfaga.

Den store kunnskapsdagen ved Høgskulen i Haugesund sist veke, har til hensikt å skapa litt blest rundt realfaga. Med fysikar og NRK-kjendis Andreas Wahl i spissen, fekk elevar oppleva realfag i praksis.

Læraren din trur at du er framtida

AnleggsmaskinførarfagetBarne- og ungdomsarbeidarfagetButikkslakterfagetHelsearbeidarfagetIKT-servicefagetIndustrimekanikarfagetIndustrirørleggarfagetKjøttskjerarfagetKokkfagetKontor- og administrasjonsfagetNDT-kontrollørfagetPlatearbeidarfagetPølsemakerfagetResepsjonsfagetSalgsfagetSlaktarfagetSveisefagetTømrarfaget

www.iho.no

[email protected]/ 913 59 266Haugaland Opplæringskontor

Ledige LærepLasser2015

Helene Kringlebotten (i midten) frå Etne var ei av elevane som såg fram til ein litt annleis skuledag, med spennande føredrag og eit innhaldsrikt opplegg. Men om arrangørane fekk overtydd ho til å satsa på realfag til neste år, er ho meir usikker på. Julie Berge (t.v) og Marta Kristine Stople er begge frå Sandeid og går i klasse med Kringlebotten ved Ølen vgs.

Andreas Wahl demonstrerer for elevane korleis ein kan ta på seg badehette utan å bruka muskelkraft, men vasskraft.


40%om du bestiller innan 31. mars

Er du skulEElEv, lærling EllEr studEnt

får du

Bestill på grannar.no eller ta kontakt på tlf. 53 77 11 00 - med deg, uansett kor du er!

i avslag påabonnementet

25%x

Vindafjord kommune har eit stort mangfald av stillingar som vi treng rekruttering til dei næraste åra. Behovet spenner frå universitetsutdanna personar, via høgskule-/ fagutdanna personar til faglærte. Hjå oss kan du arbeide m.a. som ingeniør, sjukepleiar, vernepleiar, lærar og fagarbeidar innanfor ulike felt. Ta gjerne kontakt med personalkontoret vårt for meir informasjon.

Kommunen er tilknytta Haugaland Opplæringskontor, kontaktperson: Bjørn Johannesen tlf. 53 76 69 63

Kontaktperson i kommunen sitt personalkontor: Marit Særsten tlf. 53 65 65 65

MANGFALD AV SPANANDE OG UTFORDRANDE STILLINGAR

LÆRLINGARVindafjord kommune vil ta inn lærlingar neste skuleår. Det vil kome annonse i pressa seinare med nærare opplysningar om fagområde og for å søkja om plass.

Vg1 Naturbruk

Vg2 Hest og hovslager

Vg2 Anleggsgartner og driftsoperatør

Vg2 Landbruk og gartnernæring

Vg3 Landbruk Vg3 Naturbruk (studiekompetanse)

En spennende vei til studiekompetanse!

«En skolehverdag

med både

Teori og praksis

gjør utdanningen mye

kjekkere!»

Mestring- Utfoldelse -Kunnskap

Vi søker unge, ivrige og lærevillige

Lærlinger

Elektriker – Automatiker - Telekommunikasjonsmontør

Søknadsfrist: 20.02.2015 [email protected] www.helgevold.com

Haugesund—Tysvær—Vindafjord—Suldal—Etne

Vurderer du å bli røyrleggjar?Me har 27-års-erfaring som lærlingbedrift.Arbeidsområde i Etne, Vindafjord, Kvinnherad, Bømlo og Stord. Me har fagkompetanse innan:• Sanitær • Sveising av plastrøyr i alle dimensjonar• Industri

Johansen Rør AS5593 Skånevik Tlf. 53 77 12 [email protected]

- ei bedrift med framtidsretta blikk

Grannar yrke utdanning 2015

Documents

Transcript of Grannar yrke utdanning 2015