1

Forord av Viscount Monckton av BrenchleyGregory Wrightstone

Greg

ory Wrig

htstoneMOTVEKT

GREGORY WRIGHTSTONE, geolog, har i mer enn 35 år arbeidet med undersøkelser om jorden og dens prosesser. Han tok sin bachelor ved Universitetet i Waynesburg, og sin master i geologi ved Universitetet i West Virginia.

Han er en sterk talsmann for selve forskningsprosessen, og og refererer ooe til den grunnleggende læresetningen i vestlig rettslære: Audiator et altera pars, eller på norsk: «La begge parter bli rettferdig hørt».

Du har druknet i rapporter fra medier, regjeringer, tenketanker og «eksperter», som forteller at klimaet forandrer seg til det verre. Og det er vår skyld. Mer tørke, hetebølger, tornadoer og giiig eføy – for å nevne noe – skyldes visstnok våre syndige utslipp fra brenning av fossil energi, som etterlater mer karbondioksid i atmosfæren. Likevel kjøper du ikke helt denne klima-apokalyptiske fortellingen.

Du Du forstår ikke detaljene, fordi du ikke kjenner alle faktaene, og dessuten er du neppe forsker. MOTVEKT – FAKTA OM KLIMA er skrevet spesielt for deg. Oversatt til et forståelig norsk, med enkle figurer og tabeller, gir Gregory Wrightstone deg forskningen som hjelper deg å vurdere holdbarheten i den hevdede klimakatastrofen.

Bokens 60 ubehagelige fakta kommer fra regjeringskilder og fagfellevurderte forskningsrap-porter, framstilt på en enkel og underholdende måte. Boken vil sannsynligvis utfordre din forståelse av de apokalyptiske spådommene om vårt alltid dynamiske og skiiende klima.

Du kommer til å lære at vår planet gjør det stadig bedre, ikke på tross av økende CO2 og stigende temperatur, snarere på grunn av disse to forholdene. Rammeverket rundt klima-katastrofe-argumentet blir her konfrontert med vitenskapelige fakta.

Vær nysgjerrig – søk sannheten.

Godt forsket, klart skrevet og vakkert presentert. Men framfor alt er

MOTVEKT – FAKTA OM KLIMA en bok spekket med fakta. Den er helt

uunnværlig for demokratiets overlevelse, og reetableringen av ekte

forskning. Dette verket representerer den ultimate triumf for den

objektive sannhet.

Christopher, Viscount Monckton av Brenchley

2

Motvekt Fakta om klima

Gregory Wrightstone

MotvektFakta om klima

Oversatt avMorten Jødal

© Wigestrand Forlag AS, Stavanger 2020www.wigestrand.no

Originalutgivelse: © 2017 Gregory WrightstoneInconvenient Facts, The Science that Al Gore doesn’t want you to know

5. opplag ISBN: 978 15 4561 410 5 LCCN: 2017952745Silver Crown Productions, LLC

Web: inconvenientfacts.xyz

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift eller annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov eller etter avtale med Kopinor. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.

Omslagsdesign: Darren J. MillerFigurer og tabeller: Gregory Wrightstone & Robert M. BurgerLay-out og prepress: Arild Eugen Johansen, Sinus Software & Design ANSSkrift: Ashley Inline MT Std, Myriad Pro, ITC GaramondTrykk: Kai Hansen

ISBN: 978-82-8140-259 –1Epub ISBN: 978-8140-264-5

Boken er utgitt med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord

InnholdTakk ........................................................................................................................................................................7Forord ...................................................................................................................................................................8Liste over figurer .............................................................................................................................................10Introduksjon: Klimaforskningen og ikke-ekspertproblemet ..........................................................12

I. Global oppvarming – det grunnleggende ...................................................................................151. Drivhusgassene – vårt sikkerhetsteppe ......................................................................................15Oppsummering – drivhusgasser ..............................................................................................................182. Karbondioksid – grunnlaget for alt liv, og plantenes næring ..........................................19CO2: Det grunnleggende .............................................................................................................................20Klodens karbondioksidhistorie .................................................................................................................21Representerer 400 ppm virkelig et CO2-vippepunkt? .......................................................................25De samfunnsmessige nytten av mer karbon........................................................................................26Sammendrag. CO2 og mennesket ............................................................................................................293. Temperatur – et spørsmål om grader ...........................................................................................30Hockeykøllegrafen og den enestående globale oppvarming ......................................................30Hvorfor hockeykøllegrafen har betydning ...........................................................................................32Moderne instrumentelle data ....................................................................................................................33Noen viktige diagrammer ...........................................................................................................................37Noen millioner år tilbake i tid .................................................................................................................... 46Klimamodeller: nøyaktige, unøyaktige eller ubrukelige? ................................................................49Er en ny istid på vei? ......................................................................................................................................50Klima og kultur – meget godt og meget dårlig ..................................................................................52Oppsummering ...............................................................................................................................................58

II. Apokalypse? Nei! – Klimaapokalypsemyter .............................................................................5997% konsensus – hvilken konsensus? ...............................................................................................61Vann, vann overalt – hvordan tørkene avtar ................................................................................ 66Skogbranner – å nøre opp under unødvendig panikk .............................................................71Hungersnød – den beste løsningen er mer CO2 og høyere temperatur ...........................73Sammendrag – Rikelig med mat ..............................................................................................................77Varme og liv, kulde og død .....................................................................................................................78Sammendrag – et varmt klima er bra for oss ...................................................................................... 84I en virvel av tornadoer.............................................................................................................................85Orkaner – en politisering av tragedier ............................................................................................ 88Takk, isbjørnen har det aldeles utmerket .......................................................................................92Havforsuring – klimajuks og klimafanteri ......................................................................................97De historiske dataene ................................................................................................................................ 101Havnivåstigning: Knut den mektige kunne ikke stanse den – og det kan heller ikke vi . 105Havnivå. Forskning, fakta og empiriske data .................................................................................... 106

Sammendrag – fordelene med en prinsippfast uvirksomhet .............................................113Liste over ubehagelige fakta ...............................................................................................................115Referanser .....................................................................................................................................................118

7

TakkMange takk til kolleger som muliggjorde denne boken. Selv om de hadde vidt forskjellige bakgrunner, delte alle mitt mål om å finne sannheten og presentere de vitenskapelige fakta, på en klar og utvetydig måte.

Gordon Tombs generøse bidrag med både tid og språklig talent var avgjørende for det endelige produktet. Hans språklige smedkunst av mine noen ganger ikke helt elegante skriverier har løftet boken til et mer leselig og fornuftig produkt. Ganske tidlig i prosessen sa han: Greg, i årevis har jeg hatt en følelse av at mange har løyet for oss, men jeg hadde ingen idé om hvor omfattende dette har vært. På dette tidspunkt var han grepet.

Det var en glede og fornøyelse å få Christopher Monckton av Brenchley med på laget. Hans bidrag har hatt stor betydning, og har forbedret boken ikke minst knyttet til hans tekniske kunnskaper, samt innsikt i den politiske renkesmiingen.

Robert Burger har vært til stor hjelp med å forbedre figurene. Andre som har bidratt til både tekst og grafikk har vært Christopher Humphrey, Justin Skaggs, Sarah Hart og Alison Kissel.

Det er ikke helt sikkert at denne boken ville ha blitt fullført uten støtte og opp-muntring fra min bror, Bob Wrightstone. Han bidro hele veien til å lede meg mot det mål jeg hadde satt meg: å henvende meg til den jevne mann og kvinne. Gjennom å skrive en bok som handler om vitenskap, kan man lett falle i en felle ved å bli for tek-nisk eller vitenskapelig komplisert. Bob var aldri redd for å minne meg på dette de gan-gene jeg beveget meg vekk fra mitt over-ordnede mål.

En spesiell takk både for hjelp med design, og for moralsk støtte, rettes til mine kjære venner Jeff og Gwen Steigerwalt. Deres innsats var avgjørende for det ende-lige produktet.

Tålmodigheten og støtten fra min kone Julia har vært unik, og jeg er svært takknemlig.

En spesiell takk også til katten Lucy, som holdt meg med selskap og aldri klaget.

Vel, kanskje bortsett fra én gang.

Til minne om vår sønnZachary Daniel Wrightstone,14. september 1988–2. februar 2017Gikk bort for tidlig

Og dedikert til vårt barnebarnChloe Choifødt 27. april 2017Med håp om at hun vil vokse opp i en rasjonell verden

Ett liv slutter, og et annet begynner

8 9

Gregory Wrightstone er en ekte forsker, dypt innen tradisjonen til al-Haytham. Hans intensjoner med denne boken er ikke å følge en rett lære. På den annen side er det heller ikke å ukritisk opponere mot den rette lære, utelukkende fordi denne er vitenskapelig ubehagelig, eller teatralsk hysterisk. Hans hensikt er å skille mellom det som er, og det som ikke er, i klimadebatten. Det gjør han med strålende suksess.

Det har vært en glede å spille en liten rolle i arbeidet med å fullføre Inconvenient Facts. Leseren vil finne at verket er lett å lese, boken er godt strukturert, klart uttrykt, godt illustrert, overbevisende støttet av fakta, og fremfor alt: autorativ. Dette er ikke et akademisk arbeid. For det første er origi-nalen skrevet på en lettfattelig engelsk. Like fullt har den omfattende referanser, som ethvert vitenskapelig verk. Konklusjonene er mer å stole på enn det vesle antallet av «vitenskapelige» publikasjoner om klima-endringer som den store hop av medier fin-ner det verdt å lene seg mot.

Ett av de mange bemerkelsesverdige forhold med denne boken er hvor mange relevante og overbevisende ubehagelige fakta den bringer til torgs, og hvor mange av disse som aldri finner veien til medienes spalter eller sendinger.

Velgere kan ikke bli rettferdig eller full-stendig informert der mediene ikke slipper til begge sider i klimadebatten. I dag er disse mediene fylt av meninger fra hatefulle fiender av frihet og Vestens velferd, samt av fiender av demokratiet. Deres skamfulle fiasko er Gregory Wrightstones skinnende mulighet. Hans bok er nødvendig, nettopp fordi de vanlige nyhetsformidlerne oppfører seg på en måte så man skulle tro de blir dre-vet av KGBs villedningsdirektorat, eller herr Goebbels’ propagandaministerium. Når den politiske korrekthet arbeider mot sannheten, rapporterer de heller ikke sannheten, der-som de ikke unntaksvis snerrende beskriver den som fornektelse. I sterk kontrast beskri-ver Gregory Wrightstone sannheten uansett hvilken retning den peker, og lar leseren selv bestemme hva han eller hun skal tro.

I den lange debatten som handler om menneskets påvirkning av klimaet, er dommedagsprofitørene tungt knyttet til det politisk korrekte, ikke fordi det er sant (denne boken viser at det uten rimelig tvil ikke er sant), men fordi de finner det sosialt akseptabelt, politisk hensiktsmessig, men framfor alt: økonomisk lønnsomt.

Ett av de to prinsippene som følger all lovgivning i de fleste vestlige land, er: Audiator et altera pars: La begge parter bli rettferdig hørt. I mediene er det slik at dette brytes av prinsipp: Den skeptiske siden skal ikke slippe til. Nettopp derfor er denne boken: Inconvenient Facts, med sin gode forskningsbakgrunn, vakre framstilling, og spekket med kunnskaper, helt avgjørende for demokratiets overlevelse, og re-etable-ringen av ekte vitenskap. Boken represen-terer den ultimate triumf for den objektive sannhet.

ForordSannheten er stor, og troner over alt. Selv innen klimaforskningenAv Viscount Monckton av Brenchley

Den romerske poeten Vergil skrev om for-skeren: Felix qui rerum cognoscere causas: Lykkelig den som finner ut av ting. Vitenskap var opprinnelig kjent i Vesten som natur-filosofi – kjærligheten til kunnskapens og visdommens natur, som er ett med kjærlig-heten til naturens visdom. Det edle filoso-fiske oppdrag definert som søkingen etter sannhet, slik den irakiske matematikeren og empirikeren al-Haytham så vakkert beskrev forskningsprosessen, var å få øye på hva som har en slik karakter i naturen, og hvorfor det er slik. I tillegg skulle forskningen ifølge den greske filosofen Anaximander svare på: Hva er, og hva er ikke sannhet? Målet for for-skerens bestrebelser er derfor identisk med hva det religiøse mennesket søker: oppda-gelsen av sannheten. Jesus Kristus, den lite suksessrike – men til slutt den like fullt tri-umferende tiltalte i historiens mest kjente rettssak, erklærte sitt oppdrag slik: Til denne avslutning ble jeg født, og av denne grunn kom jeg inn i verden, at jeg nå skal vitne om sannheten. Her, i én eneste setning, ligger den edle hensikt som enhver sann natur-forsker burde ta til seg som sin egen. Altfor mange klimaforskere har forlatt dette mål, til stor skade for forskningens renommé.

Pontius Pilatus’ svar til den tiltalte (Jesus) representerer den helt sentrale utfordring som ligger til grunn for all virkelig forskning: Hva er sannhet? Der, foran ham, var den ene som kunne ha gitt ham svaret, men dess-verre fulgte ikke Pilatus opp.

På samme vis responderer dagens regjerende elite når de konfronteres med de ubehagelige fakta i denne boken. Disse kjensgjerninger forteller tydelig at global oppvarming på ingen måte skjer på samme

vis som den er forutsatt, og at de utallige eksotiske naturkatastrofene som er fore-speilet gjennom klimamodellene, ikke fin-ner sted. Denne eliten klarer heller ikke for-holde seg til at kostnadene forbundet med ikke-eksisterende global menneskeskapt oppvarming er mye mindre gjennom å ikke gjøre noe som helst i dag, og senere tilpasse seg et varmere vær – hvis det noen gang kommer til å innfinne seg – enn ved å streve etter å oppnå klimamålene.

De lukker ørene for sannheten, og går sin vei. Ikke hør sannheten, ikke se sann-heten, og ikke snakk om sannheten.

Klikken med godt bemidlede pseu-do-forskere som oppfant trusselen-over-al-le-trusler, og deretter solgte bedraget over alle bedragerier – professor Nils-Axel Mörner beskriver klimaalarmismen som den største løgnen som noen gang er fortalt – er levende vitnesbyrd mot sannheten. De snakker om den overveldende vitenskape-lige konsensus, en konsensus som Gregory Wrightstone med overbevisende intelligens og kunnskaper forklarer ikke eksisterer. I til-legg har slik konsensus ingen vitenskapelig relevans.

Forskningssannhet, slik al-Haytham kunne ha fortalt disse skapningene, fram-kommer ikke ved å telle hoder. Han sier: Den som leter etter sannheten, kan på ingen måte lete etter konsensus, uansett hvor aktverdig eller vidt utbredt denne skulle være. I stedet spør han hva han har lært om den ved å teste den mot egne hardt oppnådde kunnskaper innen forskningen. Han undersøker, setter opp forsøk, innhenter data, tester, og tester, og tes-ter på nytt. Veien mot sannhet er lang og van-skelig, men er den eneste veien vi kan følge.

10 11

Figur II-8: Langtidsforandringer av tørke vest i Nord-AmerikaFigur II-9: Mer CO2, færre skogbrannerFigur II-10: Globalt areal brent per tiårFigur II-11: Hvor mye grønnere er min planet? CO2 gjør den grønnereFigur II-12: Trend for lengden av vekstsesongen (1981–2006)Figur II-13: Verdens kornproduksjon, CO2-konsentrasjon og temperatur, 1961–2014Figur II-14: Global kornproduksjon per areal 1936/37–2016/17Figur II-15: CO2-utslippene går opp, akkurat som USAs maisproduksjonFigur II-16: Amerikansk mais fyller biltanker, ikke menneskers mager, 1980/81–2016/17Figur II-17: Naturen, ikke CO2-utslipp, skaper hetebølgerFigur II-18: CO2-utslippene går opp, hetebølgene nedFigur II-19: I Alabama falt temperaturtoppene i perioden 1883–2014Figur II-20: Det er kaldt vær, ikke varme, som dreperFigur II-21: Varmere vær, like fullt færre dødsfall fra varmeFigur II-22: Årlige ekstremværdødsfall i USA, og ekstremværdødsrater som fallerFigur II-23: Gode nyheter: Kulde dreper færre briterFigur II-24: Desto mer global oppvarming, jo færre klimarelaterte dødsfall Figur II-25: Da temperaturen falt, steg dødstallene i Storbritannia. Og motsattFigur II-26: Utbredelsen av tornadoer Figur II-27: Alvorlige tornadoer (F 3+) er mindre hyppige enn for 50 år sidenFigur II-28: 2016: Året med det laveste antall tornadoer ifølge NOAAFigur II-29: Døde av tornadoer i USA per million innbyggereFigur II-30: Fujita-tornadoskalaenFigur II-31: «Kirsebærplukkede» trender for orkanstyrken i Nord-AtlanterenFigur II-32: Den sanne langtidstrenden for orkaner i Nord-AtlanterenFigur II-33: Den globale frekvensen av orkaner og sterke orkanerFigur II-34: Hyppigheten av tropiske stormer og orkaner avtarFigur II-35: Hyppigheten av orkaner har falt i mer enn 250 årFigur II-36: Det er nesten fire ganger så mange isbjørner som i 1960Figur II-37: 12 av 13 isbjørnbestander trives godtFigur II-38: Isbjørnen trives i områder med stort tap av sjøisFigur II-39: Isbjørnhannenes vekt, sammenlikning mellom to bestanderFigur II-40: Akademia og forsuring. Publikasjoner om «surt» hav, 2001–2015 Figur II-41: pH-verdier for vanlige artiklerFigur II-42: For få punkter til å slå fast en sammenheng Figur II-43: 7 000 år med pH i det sørlige Kinahavet, og CO2Figur II-44: Rekonstruert pH-historie ved koralløyer i det sørvestlige Stillehavet,

1708–1988Figur II-45: Kalkstein ble avsatt da CO2-konsentrasjonene var ekstremt høyeFigur II-46: Karbonater fra ordovicium ble avsatt da CO2-nivået var 12 ganger

høyere enn i dagFigur II-47: Rekonstruksjon av 20 000 år med havnivåstigningFigur II-48: Mer enn 200 år med havnivåstigningFigur II-49: Anslagene for havnivåstigning justeres nedFigur II-50: Global gjennomsnittlig havnivåstigning fra ni dataserier viser

synkende trendFigur II-51: Havnivåstigning ved australske målinger i tidevannsonen er avtakendeFigur II-52: En havnivåtestFigur II-53: AntarktisFigur II-54: Økende sjøismengder i Antarktis

Liste over figurerFigur I-1: DrivhuseffektenFigur I-2: Drivhusgassenes bidrag til global oppvarmingFigur I-3: Mindre global oppvarming for hver volumdel CO2 som øker

karbondioksidkonsentrasjonen Figur I-4: Gasser i atmosfæren, unntatt vanndampFigur I-5: Menneskets utslipp av CO2 kommer fraFigur I-6: Utslipp av CO2 fra ulike energikilderFigur I-7: CO2-utslipp per land, 2014 Figur I-8: CO2-konsentrasjoner på Mauna Loa, 1958–2017Figur I-9: Globale menneskelige CO2-utslippFigur I-10: 100 000 år med CO2-data fra iskjerner, Vostok i AntarktisFigur I-11: 400 000 år med CO2-data fra iskjerner, Vostok i AntarktisFigur I-12: Den farlige 140 millioner år lange nedgangen i CO2-konsentrasjonenFigur I-13: Karbondioksid – 600 millioner år med dataFigur I-14: Gjennomsnittlig CO2-konsentrasjon i 11 geologiske perioderFigur I-15: Avlingsutbytte og økonomisk utbytte med en 300 ppm økning av CO2Figur I-16: Hubert Lambs temperaturkurve for de siste 1 100 årFigur I-17: Mann-made (den Mann-lagde) hockeykurveFigur I-18: Satellittmålt global oppvarming siden 1979: < 0,5 °CFigur I-19: Termometerdataene viser en temperaturøkning på 0,85 °CFigur I-20: Temperatur mot CO2 (1850–2013)Figur I-21: Stabil eller fallende temperatur i det meste av perioden 1945–2016Figur I-22: En ubehagelig pause: 18 år uten oppvarming, med stigende CO2Figur I-23: I 33 år etter krigen falt temperaturen, mens CO2-mengdene stegFigur I-24: Mer enn 300 år med oppvarming sentralt i England, 1685–2017Figur I-25: 200 år med tilbaketrekkende isbreerFigur I-26: Mer enn 200 år med havnivåstigningFigur I-27: 2 000 år med temperaturdataFigur I-28: Temperaturens berg-og-dalbane gjennom de siste 800 000 årFigur I-29: Temperaturvariasjoner gjennom de siste 400 000 årFigur I-30: 10 000 år med velsignet varmeFigur I-31: Fem tidligere varmeperioder hadde raskere oppvarming enn i dagFigur I-32: 3,5 millioner år med avtakende temperaturFigur I-33: Gjennom 65 millioner år var det varmere enn i dagFigur I-34: Temperaturen gjennom fire milliarder år Figur I-35: Skifte mellom varme og kalde perioderFigur I-36: Global oppvarming gitt av modeller, kontra virkelig oppvarmingFigur I-37: 3 500 år med fallende temperaturFigur I-38: Framtidige isproblemer vil ramme mer enn 120 millioner mennesker kun i

Nord-Amerika Figur I-39: 4 000 år med temperaturdrevet kulturelt framskritt og tilbakeskrittFigur II-1: Klimaoppropet som 31 000 forskere undertegnetFigur II-2: Kartleggingen av tørke i USAFigur II-3: Takket være vårt skiftende klima blir verden grønnereFigur II-4: Palmer-indeks for tørke 1895–2015Figur II-5: Deler av USA målt som meget vått eller tørt, 1895–2017Figur II-6: Deler av kloden utsatt for tørke, juni 1983–juni 2012Figur II-7: Global frekvens av alvorlig og vedvarende tørke, mot temperatur

og CO2-utslipp

12 13

Hele hensikten med politikken er å holde befolknin-gen alarmert, og så høylytt lede dem mot en trygg havn. De må kontinuerlig trues med busemenn og onde ånder, hver av dem like fiktive.

H. L. Mencken

Du har blitt utsatt for en konstant kanona-de fra regjeringer, institusjoner og medier som advarer om en kommende miljømessig apokalypse, takket være menneskeskapte klimaendringer. Du har blitt fortalt at der-som samfunnet ikke tar radikale skritt slik at hver og én av oss endrer vårt liv, først og fremst innen forbruket av energi, kommer vi til å bli rammet av et utall tørker, orkaner, tornadoer, hetebølger og oversvømmelse av kystlinjen.

Du har blitt fortalt at enhver klima-endring utelukkende er resultatet av at mennesket har tilført atmosfæren store mengder klimagasser (først og fremst kar-bondioksid), og at naturens egne krefter ikke har noen rolle i dette spillet. Du har også blitt fortalt at det er konsensus om at alle disse katastrofene skal inntreffe, ved at hele 97 % av alle forskere mener at disse ulykkene vil ramme oss.

Like fullt har de ikke helt klart å overbe-vise deg om disse dommedagsprofetiene, kanskje fordi du har opplevd tilfeller hvor de såkalte ekspertene tok helt feil, eller fordi skeptikere som deltar i debatten ser ut til å ha en stor porsjon fornuft. Det kan også være at du innser at modellene som brukes for å beregne framtidig temperaturutvik-ling, er ubeskrivelig kompliserte, og at alle disse hviler på den menneskelige vurde-ringsevne. Og endelig kan det være at du har fått med deg at uttrykket global oppvar-ming nesten umerkelig ble skiftet ut med begrepet klimaendringer. Disse endringene

er nå gjort til syndebukk for enhver værhen-delse som oppfattes som uvanlig.

Jeg hadde mange av de samme spørs-målene, som dreide seg om forskningen bak alarmismen om klimaendringer. Disse ledet meg til et dypt dykk inn i metodene forskerne anvender, og mot gyldigheten av dette som ble beskrevet som vitenskapelige fakta. Som forsker innen geologien, og med mer enn 35 års erfaring knyttet til prosesser som foregår på planeten, vet jeg at den korte perioden på omtrent hundre år hvor vi har registrert tem-peratur, kun er et blunk sett med geologiske perspektiver. Det er en altfor kort periode for å kunne vurdere dataene. Mye av klimafors-kningen handler om noen få tiår med tilgjen-gelige data, og det gjøres ikke forsøk på å plassere disse inn i lengre geologiske tidsrek-ker – noe som er nødvendig for å analysere dem på et fornuftig vis.

Forskere som hevder at katastrofen lurer rett rundt hjørnet, på grunn av den økte produksjonen av drivhusgasser, høres ut som om de har fakta på sin side. Men det gjør også de skeptikere som diskuterer med dem. Begge kan ikke ha rett. Hvem av dem har det? Du lurer altså på grunnlaget for den påståtte katastrofale klimaendringen, men du er ingen forsker. Derfor tenker du: Jeg har ikke de nødvendige forutsetninger og kunnskaper for å kunne avgjøre hvem av de stridende parter som har rett.

Nettopp dette er hva Scott Adams (ska-peren av tegneserien Dilbert) beskriver som ikke-ekspertproblemet. Mange antar det er noe feil med den ensidige flommen av informasjon om klimakatastrofen, men er ikke fullt utrustet til å kunne dømme for egen del. Det er hensikten med denne boken. Den skal tilføre ikke-forskeren veldo-kumenterte data.

De skal være lette å forstå, og tuftet på solid forskning. Samtidig skal denne kunnskapen kaste lys over de mange skavanker i klimakatastrofeargumentene. Det er mitt mål at du med informasjonen i denne boken trygt kan respondere på, og vurdere, de nesten uendelige mengdene med påstander som handler om det variable klimaet.

Du kommer til å oppdage at det på de kommende sidene er fullt av ubehagelige fakta – for dem som fullt og fast tror på klimakatastrofen. Dette er fakta som de av gode grunner ikke har villet trekke fram i lyset. De viser at de enkelte eksempler på undergang som de har profetert, ikke er noe annet enn nettopp de busemenn og onde ånder som H. L. Mencken advarte mot. De ubehagelige fakta som legges fram i denne boken, viser at trusselen mot menneske-heten hverken er klimaendringer eller glo-bal oppvarming, men snarere en gruppe menn og kvinner som med overlegg har dyttet på oss en falsk vitenskap.

Forskningens store tragedie er drapet på en vakker teori med virkelig stygge fakta.

Thomas Huxley

IntroduksjonKlimaforskningen og ikke-ekspertproblemet

15

1. Drivhusgassene – vårt sikkerhetsteppe

Drivhuseffekten, altså den mekanismen som sørger for at jorden i det store og hele holder seg behagelig varm, koselig og levelig, er også påskuddet for forestillingene om dommedag forårsaket av en CO2-drevet global oppvarming. Ettersom denne teorien er sentral for klimaendringsdebatten, og for ethvert kapittel i denne boken, er det nyttig for deg å ha en grunnleggende forståelse av mekanismene. Ettersom du sannsynligvis lærte om drivhuseffekten for ganske lenge siden – høyst sannsynlig på videregående skole – er det meste borte i den tåken som legger seg over all kunnskap som ble ervervet tilbake i tid. Slik har det sannsynligvis også gått med kunnskapene om hvordan man løser avanserte matematiske ligninger, og hva hovedstaden i Belize heter (Belmopan).

Mens omtrent 30 % av solstrålingen fanges av skydekket, går det meste gjennom jordens atmosfære, og når overflaten. Der absorbe-res strålingen, og sendes på nytt ut i det nær-infrarøde spekteret. Noe av den energien absorberes av drivhusgassmolekyler. Når de absorberer strålingen, sender de ut energi i form av varme. Dette er drivhuseffekten.

I. Global oppvarming – det grunnleggende

1. Drivhusgassene – vårt sikkerhetsteppe

Figur I-1: Drivhuseffekten (Modifisert fra IPCC 2007)

16 17

Motvekt Fakta om klima 1. Drivhusgassene – vårt sikkerhetsteppe

Drivhusgasser og den oppvarmingen de forårsaker holder jorden med en behagelig temperatur på omtrent 15 °C. Uten disse gassene ville planeten vært ubeboelig, med en temperatur på omtrent -18 °C. Gode eksempler på ekstrem drivhusoppvarming finner vi på våre nærmeste planeter, som befinner seg i hver sin ende av spekteret med drivhusgasser i atmosfæren. Venus har en ertesuppe-liknende atmosfære, hvor CO2 utgjør hele 96 % av gassene, og en tilhørende gjennomsnittlig temperatur på 462  °C. Mars, som ligger i bane utenfor jorden, har tilnærmet ingen atmosfære, og en temperatur på omtrent -55 °C. Dette er «Goldilock-effekten»1 (tabell I-1): Venus er for varm, Mars er for kald, og jorden akkurat passe.

I diskusjonene om drivhusgasser fokuserer alarmistorganisasjo-nene, og deres allierte i mediene, uteluk kende på de gasser som stammer fra mennesker ( antropogene) som årsak til oppvarming. De nevner sjelden den aller viktigste av dem alle: vanndamp.

For eksempel skriver magasinet National Geographic på sine nettsider om klimaendringer at drivhusgassene «inkluderer kar-bondioksid (CO2), metan, dinitrogenoksid (N2O), fluorgasser og ozon». Det amerikanske miljødirektoratets (EPA) kakestykke over drivhusgassene er vist til venstre i figuren nedenfor (Figur I-2). Her inngår ikke vanndamp. Basert utelukkende på framstillinger som denne, og beskrivelsen fra National Geographic, kan man lett kon-kludere med at CO2 er den viktigste drivhusgassen. Den viktigste drivhusgassen er imidlertid vanndamp, og den blir ofte ignorert.

1 Oppkalt etter den vesle piken Goldilock, som smaker på tre tallerkener grøt. Hun foretrekker den som har akkurat passelig temperatur, og hverken den som er for varm, eller den som er for kald.

En lett forståelig illustrasjon av hvordan vanndampen fungerer som drivhusgass, altså ved å fange opp varme, kan vi finne i den sørvestlige delen av USA. En sommerlig vandring på kvelden i det helt tørre New Mexico krever at du må ta på deg en jakke, mens en tilsvarende tur i den trykkende heten og fuktigheten i Houston sannsynligvis betyr at du ikke drister deg ut.

Uansett er det altså slik at størsteparten av drivhuseffekten kommer fra vanndamp, selv om fordelingen har vært debattert. Det er imidlertid ingen enighet om hvor mye oppvarming vi kan knytte til en økning av drivhusgassene, og hvor mye av oppvarmin-gen som så langt kan føres til, og for framtiden være forårsaket av, menneskelige bidrag.

Oppvarming har den konsekvens at den tillater atmosfæren å holde på mer vanndamp, noe som igjen kan føre til mer drivhusef-fekt (positiv tilbakekobling med vanndamp). Ingen av de to sidene i klimadebatten klarer imidlertid å anslå størrelsesordenen av denne forsterkningseffekten. Blåser man opp effekten av disse økte vann-dampmengdene, fører det unektelig til store konsekvenser i kli-mamodellene. Disse overdrevne virkningene er utvilsomt én av hovedgrunnene til at disse modellene har feilet.

La det være som det er – sannheten om vanndamp er det første ubehagelige faktum i denne boken.

Det ubehagelige faktum 1Karbondioksid er ikke den viktigste drivhusgassen.

Før global oppvarming ble politisert, var det en generell enighet blant fysikere om at vanndamp bidro til mellom 60 og 95 % av drivhuseffekten. Det er hverken mer fornuftig eller praktisk anvendelig for regjeringer å forsøke å regulere været ved å erklære CO2 som en forurensende gass, enn det er å forsøke å definere vanndamp som en forurenser.

Vanndampens rolle innen klimamodellene, og de forutsigel-sene som følger av dette, er basert på en lite presis vitenskap. Det skyldes at vanndampmengdene varierer betydelig fra sted til sted, og fra dag til dag. Absolutt fuktighet kan variere fra nesten null i ørkener og i Antarktis – jordens tørreste kontinent – til omtrent 4 % i dampende tropiske områder (Driessen 2014). Selv en liten endring i vanndampmengdene kan derfor påvirke drivhuseffekten like mye som en dobling av den nåværende CO2-konsentrasjonen i atmo-sfæren (Robinson 2012).

Å nedtone betydningen av vanndamp, eller legge stor vekt på størrelsesordenen av tilbakekoblingseffekten fra CO2 til vanndamp, har den konsekvens at det overdriver menneskets påvirkning på drivhuseffekten.

Planet Sammensetning avatmosfæren

Relativ størrelse av drivhuseffekten

Gjennomsnittlig overflate-temperatur

Venus 96 % CO2 100 462 °C

Jorden 0,04 % CO2: Ideelt for liv 1 15 °C

Mars 95 % CO2 0,1 – 55 °C

Tabell I-1: Goldilock-effekten

Figur I-2 Drivhusgassenes bidrag til global oppvar-ming (Drivhusgasser data-kilde: CDIAC 2016, vann-damp: Robinson 2012)

18 19

Motvekt Fakta om klima 2. Karbondioksid – grunnlaget for alt liv, og plantenes næring

Det ubehagelige faktum 2Oppvarmingseffekten av CO2 avtar når konsentrasjonen øker.

Klimaforskere vet, og dette er begge sider i debatten enige om, at oppvarmingseffekten av hvert enkelt CO2-molekyl avtar betydelig (logaritmisk) når kon sentrasjonen øker. Dette er én av grunnene til at oppvarmingen ikke tok helt av da konsentrasjonen av denne gassen i tidligere geologiske tider nærmet seg 20 ganger hva vi opplever i dag. Dette ubehagelige faktum nevnes sjelden, og det holdes noe bortimot hemmelig. Det underminerer nemlig teorien om en framtidig kommende klimakatastrofe (Hoskins 2014).

Oppsummering – drivhusgasserDet er ingen uenighet blant forskere om at CO2 er en drivhusgass, og at en økende CO2-konsentrasjon til en viss grad vil øke global temperatur. 100-milliarder-spørsmålet er imidlertid: Hvor mye? Tilhengerne av teorien om global oppvarming vil empatisk fortelle deg at CO2 er den primære kilde for dagens temperaturendringer, mens den virkelige forskningen demonstrerer at den svake oppvarmingen som forårsakes av karbondioksid i all hovedsak er liten i forhold de naturlige faktorene som har vært virksomme i hundrevis av millioner år. Det skal vi se på i de kommende kapitlene.

Karbondioksid, eller CO2, er beskrevet som selve skurken i teorien om den katastrofale globale oppvarmingen. Troen på at vår karbonbaserte tilværelse og livsstil kommer til å føre til en miljømessig katastrofe, har ført til et vell av anti-karbontiltak. Blant dem finner vi forsøk på å redusere – i mest ekstreme fall eliminere – de karbonrike energikildene kull, gass og olje. Det er beregnet at «løsningen» som er innebakt i Paris-avtalen, for å løse det såkalte klimaproblemet, vil koste verdens befolkning minst 900  000 milliarder kroner innen år 2100. Ifølge Lomborg (2016) er effektene av bruken av disse uhorvelige summene at vi kan redusere oppvarmingen med 0,17 °C.

I desember 2009 bestemte Det amerikanske miljødirektoratet (EPA) at CO2 skal reguleres som et forurensende stoff, fordi denne gassen truer nåværende og framtidige generasjoners helse og velferd. Én måned før denne erklæringen ble annonsert, erklærte presi-dent Barack Obama at USA skulle redusere utslippene av CO2 med 5/6 av hva de hadde vært i 2005, gjennom de neste 30 årene. Som eksperten George Will korrekt kommenterte, innebærer det at utslippene per person kommer ned på nivået fra 1875 (Will 2009).

Skadelige initiativer, slik som de vi finner i Paris-avtalen, er alle basert på svært tvilsomme forutsetninger som følger de mer enn hundre klimamodellene. Disse modellene forutsetter at en liten økning i CO2-konsentrasjonen, som endrer atmosfæren med kun 1/2000 i slutten av dette århundret, kommer til å føre til en dramatisk oppvarming av klodens klima (IPCC 2013).

Myndigheters og aktivisters bestrebelser på å stoppe byggin-gen av rørledninger, holde fossilt brensel nede i bakken, omfavne fornybare energikilder – slik som sol og vind – har sin rot i demo-niseringen av fossile energikilder. Kostnadene knyttet til vår livs-kvalitet er allerede store, og kommer til å bli mer dramatiske når tiårene går. Altså dersom vi har tenkt å følge opp intensjonene i Paris-avtalen.

Den politikken som følger forsøket på å redusere vår avhengig-het av fossile energikilder, er økonomisk skadelig. Det er all grunn til å stille en rekke kritiske spørsmål til forutsetningene for politikken og dommedagsprofetiene. I dette kapitlet ser vi på:

• Er dagens CO2-konsentrasjon uvanlig høy?• Hvor stor andel av CO2-konsentrasjonen er menneskeskapt?• Vil mer CO2 være farlig, eller til en fordel?

Konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren har økt fra omtrent 280 deler per million (ppm) på midten av 1800-tallet, til like over 400 ppm i dag. Dersom vi ser økningen gjennom et snevert vindu på noen tiår – eller et århundre – framstår denne økningen på 120 ppm som vesentlig. Like fullt bedrar det oss.

2. Karbondioksid – grunnlaget for alt liv, og plantenes næring

Figur I-3: Mindre global oppvarming for hver volumdel CO2 som øker karbondioksid-konsen-trasjonen. (Kurven fram-kommer ved å bruke IPCCs formel Ch. 6.1. Med tilla-telse fra Monckton 2017)

20 21

Motvekt Fakta om klima 2. Karbondioksid – grunnlaget for alt liv, og plantenes næring

Vi skal først se på nåværende og tidligere CO2-nivåer. Så skal vi reise bakover på en geologisk tidsskala, for å få de virkelig lange perspektiver. Det vil tydelig få fram at vårt nåværende CO2-nivå, til tross for at det stiger, er betraktelig lavere enn hva det har vært gjennom nesten hele klodens historie. Vi skal også se at nåtidens konsentrasjon av denne gassen i atmosfæren nærmest sulter både trær og planter, og at større konsentrasjoner åpner for at de vokser bedre. CO2 er rett og slett er livets gass.

Det ubehagelige faktum 3Først og fremst er CO2 mat for planter. Det er livets gass.

CO2: Det grunnleggendeNesten 99 % av atmosfæren består av nitrogen og oksygen. Den siste prosenten utgjøres av en rekke sporgasser (Figur I-4), inkludert CO2, som for tiden kun utgjør 0,04 prosent av atmosfæren, eller 400 molekyler for hver million. Det nåværende nivået utgjør altså en uhyre liten del, selv om den er meget viktig. Og vi må ha klart for oss ett ekstremt viktig forhold: 150 ppm utgjør den nedre grense for når avansert planteliv kan eksistere. Som vi skal se, er vi faretruende nær denne livets grense.

Det største CO2-bidraget fra menneskelige aktivi teter stammer fra forbrenning av fossil energi gjennom transport, oppvarming, matlaging, elektrisitetsproduksjon, samt en rekke andre formål. Ved å anvende disse energikildene har vi skapt en moderne tilværelse hvor vi lever bedre og lenger enn noen generasjon før oss i historien.

Det er interessant at bruken av rentbrennende og rimelig naturgass har økt sin andel innen energisektoren. Utslippene gir betraktelig mindre CO2 per enhet energi, enn fra både kull og bensin (Figur I-6).CO2-utslippene skjer først og fremst i Kina, USA, Europa og

India (Boden 2017). Disse fire enhetene er ansvarlige for 61 % av antropogene bidrag, mens 190 andre land står for resten (Figur I-7).

Klodens karbondioksidhistorieMålinger av atmosfærens innhold av karbondioksid begynte i 1958, på Mauna Loa-observatoriet på Hawaii. Tallene viser en jevn stig-ning fra 314 ppm i 1958, til 406 ppm i 2017 (Figur I-8).

Økningen på 40 %, fra 280 ppm i 1750 til 406 ppm i 2017 er av de aller fleste ansett å skyldes menneskelige aktiviteter. Kildene er først og fremst forbruk av energi, men også fra produksjonen av sement, samt noe fra brenning av gass. Et lengre tidsperspektiv (Figur I-9) viser at de globale CO2-utslippene begynte på midten av 1800-tallet, med en betydelig akselerasjon etter midten av det 20. århundret.

Er dagens CO2-konsentrasjon på litt over 400 ppm enestående i historien, uvanlig, eller på noen måte farlig? Hva skjedde med kli-maet i tidligere tider, den gang karbondioksidkonsentrasjonene var langt høyere enn i dag?

Figur I-7: CO2-utslipp per land, 2014. (Kilde: Boden 2017)

Figur I-4: Gasser i atmos-færen, unntatt vanndamp. (Kilde: U. S. National Weather Service)

Figur I-5: Menneskets utslipp av CO2 kommer fra. (Kilde: Le Quéré 2012)

Figur I-6: Utslipp av CO2 fra ulike energikilder (Kilde: US EIA 2017)

Energikilde

Brunkull 0,36

Bensin 0,25

Naturgass 0,20

Kg CO2/kWh

Figur I-8: CO2-konsentrasjoner på Mauna Loa, 1958 – 2017. (Kilde: Tans 2017)

22 23

Motvekt Fakta om klima 2. Karbondioksid – grunnlaget for alt liv, og plantenes næring

Heldigvis for dem som arbeider med historiske CO2-nivåer, finnes det nøyaktige rekonstruksjoner av atmosfærisk CO2-innhold, som går hundretusener av år tilbake i tid. Dataene er gjort tilgjengelig fra iskjerneprøver tatt i Antarktis og på Grønland. Luftbobler som er fanget i snølagene som etter hvert har omdannet seg til kompakt is, gjør det mulig å fastslå tidligere gassmengder i luft temmelig nøyaktig.

Antarktis har hatt den lengste kontinuerlige akkumuleringen av is. Herfra har vi data som går 800 000 år bakover, mens dataene fra Grønland gir oss gode data for den nordlige halvkule som går tilbake til den forrige mellomistid, for 128 000 år siden.

Figur I-10 viser en 100 000-årig utvikling i Antarktis, som går til-bake til starten på den siste istiden. Denne viser en typisk svak ned-gang i CO2-konsentrasjonen gjennom denne istiden, og stigningen som har funnet sted etter at istiden tok slutt. Vi ser at det har vært en stigning på omtrent 120 ppm siden starten på Den industrielle revo-lusjon. Er dette utelukkende en normal økning som vi kan forvente gjennom en mellomistid, eller er stigningen unormalt høy?

Går vi lenger tilbake i tid, ser vi at CO2-nivåene i snitt befant seg rundt 280 ppm i tilsvarende faser av hver eneste mellomistid. Det nåværende nivået på 400 ppm er omtrent 120 ppm høyere, eller omtrent 40 % over det som har vært vanlig i de foregående mellomistidene.

Det ubehagelige faktum 4Gjennom de fire siste istidene har CO2-nivået vært faretruende lavt.

Gjennom hver av de fire siste istidene falt CO2-nivået under 190 ppm. På slutten av den siste istiden var nivået helt nede i 182 ppm, som er antatt å være det laveste i jordens historie.

Hvorfor er dette alarmerende? Grunnen er at det meste av plan-telivet på land ikke kan eksistere med under 150 ppm CO2 i luften. Da stopper fotosyntesen opp. Kloden var altså så nærme som 30 ppm (30 molekyler per én million) unna at de fleste plantene på land ville gått dukken. Hadde det skjedd, ville alle høyerestående livsformer som er avhengige av disse plantene, også dødd ut. Ha det friskt i minne som et bakteppe for hva som skjedde da vi begynte å fylle på med mer CO2 i atmosfæren. Hva som vil skje under den neste istiden, kan vi ikke være sikre på. Og den kommer, før eller senere.

Både de relativt sett ganske korte tidsseriene som stammer fra iskjerneprøver (Figur I-11), og de mye lengre dataseriene som går 140 millioner år tilbake i tid (Berner 2001, figur I-12), viser en alarme-rende nedadgående CO2-utvikling. For planter representerer denne kurven en utvikling mot CO2-mangel, og den innebærer i realiteten: Livet har en innebygd selvmordsmekanisme. Forbrenningen av fos-sile energikilder betyr at menneskeheten har økt konsentrasjonen av det hyperviktige molekylet, og at vi kanskje har foreløpig avver-get en reell CO2-relatert katastrofe.

Figur I-9: Globale menneskelige CO2-utslipp. (Kilde: Boden 2016)

Figur I-10 : 100 000 år med CO2-data fra iskjerner, Vostok i Antarktis. (Kilde: Barnola 2003)

Figur I-11 : 400 000 år med CO2-data fra iskjerner, Vostok i Antarktis (Kilde: Barnola 2003)

24 25

Motvekt Fakta om klima 2. Karbondioksid – grunnlaget for alt liv, og plantenes næring

Det ubehagelige faktum 5Utviklingen gjennom 140 millioner år har gitt en farlig reduksjon av CO2.

Klimadommedagsprofetene sier, og det er helt korrekt, at CO2-nivået ikke har vært så høyt på 400 000 år. De velger imidlertid da å se økningen på 120 ppm gjennom de siste 150 år gjennom en meget smal geologisk linse. For å kunne analysere de nåværende nivåene på en skikkelig måte må vi hoppe ombord i en tidsmaskin. Når vi setter dataene inn i en riktig kontekst, fører det fram til det neste ubehagelige faktum.

Det ubehagelige faktum 6Vår nåværende geologiske periode har det laveste CO2-nivået gjennom jordens historie.

I kontrast til det stadig gjentatte mantra i mediene, og hos de såkalte ekspertene, som hevder at dagens CO2-nivå er noe som aldri har inntruffet tidligere, er det snarere slik at jorden gjennom vår nåværende geologiske periode (kvartær) har den laveste CO2-konsentrasjonen som noen gang har eksistert. Selv om CO2-mengdene så vidt oversteg 300 ppm for 320  000 år siden, har gjennomsnittet for de siste 800 000 år vært 230 ppm (Luthi 2008).

Gjennomsnittlig CO2-konsentrasjon i de 600 millionene år som ligger bak oss (Figur I-13) var imidlertid mer enn 2 600 ppm, altså nesten sju ganger hva vi opplever i dag (kvartærtiden). Det er også omtrent 2,5 ganger så høyt som IPCC anslår i sitt «worst case» for år 2100. Vår nåværende geologiske periode har den laveste CO2-konsentrasjonen i jordens historie.

Det burde være enkelt for en upartisk observatør å slå fast at vi gjennom å studere de virkelig lange trendene for CO2-utviklingen i dag, snarere enn å oppleve ekstremt høye konsentrasjoner av denne gassen, kan observere at kloden opplever en CO2-mangel. Mens korte historiske perioder brukes for å støtte apokalyptiske analyser i en verden med en svak økning av CO2, er virkeligheten den at økningen på 120 ppm siden den industrielle revolusjon knapt kan sees i den lange CO2-serien i klodens historie.

Representerer 400 ppm virkelig et CO2-vippe punkt?Betegnelsen «vippepunkt» er på ingen måte forskning. Det er propaganda. Klimaekstremistene har erklært, helt uten noen form for bevis, at 400 ppm er et vippepunkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Jorden kan altså ikke komme seg, uten en drastisk reduksjon av CO2-utslippene. De overser fullstendig, slik figur I-13 viser, at CO2-nivåene gjennom mesteparten av klodens historie har vært mange ganger så høyt. Dette «vippepunktet» er kun et skjønnsmessig rundt tall, som ble valgt fordi det snart ville passeres. Dette

Figur I-12: Den farlige 140-millioner år lange nedgangen i CO2-konsentrasjonen (Kilde: Berner 2001)

Figur I-13: Karbondioksid – 600 millioner år med data. (Kilde: Berner 2001)

Figur I-14 : Gjennomsnittlig CO2-konsentrasjon i 11 geologiske perioder. (Kilde: Berner 2001)

Vi står på kanten av et klima-

tisk vippepunkt, hvor det på

den andre siden ikke finnes

noen redning.

James Hansen, tidligere leder for NASAs Goddard

Institute for Space Studies

26 27

Motvekt Fakta om klima 2. Karbondioksid – grunnlaget for alt liv, og plantenes næring

«vippepunktet» kunne like gjerne blitt tilfeldig plassert på 425 ppm, men det ville utsatt den foreslåtte ankomsten av klimakatastrofer til omtrent år 2030, eller kanskje enda senere. Det ville ha hevet sverdet vi visstnok har hengende over nakken, som skal tvinge igjennom økonomisk destruktiv anti-CO2-lovgivning, som kommer til å føre til ødeleggelser både i Vesten og andre steder i verden.

Den samfunnsmessige nytten av mer karbonDet er godt dokumentert at mer CO2 har en direkte positiv effekt på plantevekst. De Sausure (1804) var den første som koblet høye karbondioksidkonsentrasjoner til kraftigere plantevekst. Siden den gang har mange tusen fagfellevurderte studier støttet denne konklusjonen. Forskning har også vist at økte CO2-mengder fører til at planter tåler mer tørke, varmere vær, forurensning og annet miljømessig stress.

Det ubehagelige faktum 7Mer CO2 betyr bedre plantevekst.

Det ubehagelige faktum 8Mer CO2 gjør det mulig å produsere mat til flere mennesker.

I den delen av NIPCCs (Nongovernmental Inter national Panel of Climate Change) bok Climate Change Reconsidered (Idso 2014) som heter «Biologiske endringer», listes fordelene som mer CO2 gir for økt global matvareproduksjon:

• Nesten alle planter øker fotosyntesen som en respons på økt CO2-nivå («CO2-gjødsling»).

• Mer CO2 gjør at planter vokser raskere, med mindre stress og med behov for mindre vann.

• Skog vokser fortere som en reaksjon på økt CO2-nivå.• Mer CO2 stimulerer veksten av nødvendige bakterier i både jord

og vann.• CO2-gjødsling fører til mer plantevekst og mindre erosjon av

topplaget av jordsmonnet.• Mer CO2 fører til større avlinger, og flere og større blomster.• Mer CO2 gir mer glomalin, et nyttig protein som dannes i

plantenes røtter på grunn av et symbiotisk forhold med sopp (mykorrhiza).

• Mer CO2 innebærer mindre vanntap, mindre behov for vanning, og mer fuktighet i jordsmonnet.

• Mer CO2 hjelper plantene med å produsere naturlige kjemiske substanser (insektmidler) som bekjemper insektskadedyr.

Et sammendrag av 270 laboratoriestudier (Idso, 2013) av 83 ulike næringsplanter viste at økt CO2-nivå med 300 ppm ville øke planteveksten for alle de studerte vekstene med 46 % (tørrvekt biomasse). Figur I-15 viser 45 ulike plantevekster med prosentvis forventet økning av hver eneste av dem, med fargekode for den økonomiske globale gevinsten som skyldes mer CO2, i 50-årsperioden 1961–2010.

Tilsvarende finner vi en rekke studier som viser den motsatte effekten, altså av mindre karbondioksid i atmosfæren. For eksem-pel viste Overdiek (1988) at planteveksten var redusert med 8 % i perioden før den industrielle revolusjonen, da konsentrasjonen lå på 280 ppm CO2.

Det er sunt bondevett at planter trives med et høyere nivå av CO2 i lufta, og det er også et faktum at forfedrene til alle de plan-tene vi kjenner i dag, utviklet seg og trivdes med CO2-nivåer som var opp til ti ganger så høye som i dag. Klimaekstremistenes fore-slåtte forsøk på å redusere karbondioksidmengden i atmosfæren vil derfor være ille for alle planter, for dyr, og derfor også dårlig for mennesket.

Selv om jeg ikke har til hensikt å snakke for planet ens flora, er jeg ganske sikker på at dersom planter hadde tale- og stemmerett, ville de ikke brukt den for å redusere CO2-nivået i lufta. Det de tren-ger er mer, ikke mindre.

I mars i år (2014) krysset

CO2-nivået 400 ppm. Vi ser

allerede de dødelige effektene

av klimaendringer, i form

av stigende havnivå, mon-

sterstormer, skogbranner og

ekstremt vær av alle mulige

slag. At vi nå passerer 400

ppm, er et illevarslende tegn

på hva som skal komme.

350.org

28 29

Motvekt Fakta om klima 2. Karbondioksid – grunnlaget for alt liv, og plantenes næring

Det ubehagelige faktum 9Mer CO2 gjør jordsmonnet fuktigere.

Det er en voksende innsikt knyttet til at mer CO2 i lufta innebærer mer fuktighet i bakken, slik Swann (2016) viser. Hovedårsaken til plantenes vanntap er transpirasjon, hvor spalteåpningene (stomata) på undersiden av plantenes blader tar inn CO2. Med mer av denne gassen i atmosfæren er spalteåpningene åpne i kortere perioder, de mister mindre vann, og fuktigheten blir i bakken.

Disse fordelene er ekstremt viktige for vår framtidige evne til å produsere mat til en voksende befolkning, slik det slås fast av Madhu (2015). Han skriver om de positive resultatene knyttet til økt CO2 for soyabønner:Resultatene viser en direkte og kombinert effekt på planteveksten, knyttet til to forhold: 1) økt CO2-mengde i lufta og 2) mer fuktighet i bakken. Dette har betydning ikke bare for global matvaresikkerhet, men også for ernæringssikkerheten.

Jeg skal se videre på de positive virkningene av CO2 senere, når jeg tar for meg de ulike forestillingene om klimaundergangen. La oss nå skrive oss bak øret at nedgangen i tørke, hetebølger og skogbranner alle har vært knyttet til CO2-relatert økning i fuktigheten i bakken. Slike positive effekter av økte mengder av livets gass i atmosfæren er svært ubehagelige fakta for klimaekstremistene, og dette vil de forsøke å fortie. Slike fakta er sjelden tatt med i offisielle økonomiske betraktninger rundt «sosiale kostnader» knyttet til klimaendringer.

Sammendrag – CO2 og mennesketI stedet for å befinne seg på nivåer vi aldri har sett før, er CO2-mengdene i atmosfæren på sitt laveste nivå i jordens lange historie. Det som har blitt kalt et mirakelmolekyl, representerer i økte konsentrasjoner en substans som får jorden til å bli grønnere, basert på en forbløffende økning i produksjonen av planter, alger og trær over hele kloden. Denne økningen er så forbløffende at vi kan observere den fra rommet. Som vanlig er denne virkeligheten det motsatte av hva vi nesten minutt for minutt blir indoktrinert om av de som kaller seg grønne.

Forsøket på å demonisere CO2 som en livsfarlig gass med kon-sentrasjoner på mer enn 400 ppm er intet annet enn H. L. Menckens busemenn og onde ånder – altså falsk alarm. Demoniseringen brukes for å skape frykt, slik at befolkningen føyelig aksepterer en drastisk og økonomisk skadelig politikk. Så langt har oppvarmings-skremslene vært ekstremt effektive. De fleste regjeringer har nå satt på plass økonomisk ødeleggende regimer med skattlegging og reguleringer som sikter mot å innskrenke bruken av fossil energi. Politikken er uten rot i forskningen, og er økonomisk meningsløs. Kostnadene, både for liv og verdier, er store.

Å bekymre seg over at 400

ppm er altfor høyt, er det

samme som å bekymre seg

for at bensintanken renner

over når den når nivået for

1/8 full.

Pierre Gosselin

Det historikere definitivt

kommer til å undre seg over

i århundrene framover, er

hvordan dypt fordervet logikk,

for mørket av ondsinnet og

ubarmhjertig propaganda,

klarte å etablere en koali-

sjon av mektige og underlige

interesser som var i stand til å

overbevise nesten hele klodens

befolkning om at karbondiok-

sid fra vår industri var en far-

lig og planet-ødeleggende gift.

Det kommer til å bli husket

som den største vrangforestil-

ling i klodens historie, at nett-

opp karbondioksid – livets

gass – gjennom en periode

ble sett på som dødelig giftig.

Ed Ring 2008

Figur I-15: Avlingsutbytte og økonomisk utbytte med en 300 ppm økning av CO2. (Idso 2013, med tillatelse av Monckton 2017)