Vil ha Solheim Cup til NorgeLosbys Finn H. Andreassen

Matfor kongelige ganer

Kongelig besøk på Losby Gods

Losby Gods En herskapelig historie

Aung San Suu Kyiog Bono på Losby

- Et magasin for Losby Gods

Mordmysteriumpå godset

David Lloyd Golf

Skandinavias beste kølletilpasning

2Foto: Roger Næss

3

I årets utgave av gods og golf kan du lese om Finn H. Andreassen, hele Norges golfpresident og en ekte Losby-fan.Han forteller om drømmene for fremtiden og om hvorforLosby har en spesiell plass i hjertet hans.

Vi har selvfølgelig dokumentert den store begivenheten daAung San Suu Kyi og Bono diskuterte fred på Losby Gods.Plutselig var hele verdens øyne rettet mot et lite sted påLørenskog! Også den første kongelige gjesten som har over-nattet på Losby Gods siden Kong Haakon VII, PrinsgemalHenrik av Danmark, har besøkt oss siden sist. Losby Godshadde æren av å være vertskap da den eksklusive vinen frahans franske vinslott ble lansert i Norge.

I årets utgave byr vi også på nydelige naturbilder fra Losby-dalen, vi er med på en mystisk aften med herregaardsmord,og tennene løper i vann når vi leser kjøkkensjef RaymondMyrviks lekre oppskrifter. På golfsidene titter vi på simula-torer, kølletilpasning og vi spør: Kan golf være terapi? His-toriene er mange og allsidige, og vi er så stolte av å ha såmye å fortelle om!

Losby Gods og Losbydalen er først og fremst en kulturarv,et område og et gods med utrolig mye spennende historie.

Godset ble opprinnelig bygget i 1850, men mange huskernok godsbygningen som sto og forfalt i perioden 1959 til1999. I nesten 40 år sto bygningen ensom og forlatt, og for-fallet var enormt. Det var et trist syn for forbipasserende ogen trist epoke i godset stolte historie.

Etter en møysommelig renovering, og med 8000 kvadrat-meter tilbygg, åpnet Losby Gods som hotell og konferanse -senter i 1999. Siden den gang har vi hatt som visjon åvidereføre storhetstiden, ta vare på minnene og sist, menikke minst, skape ny historie for fremtiden!

”Så etter å ha besøkt Losby Gods og lest dette magasinet, håper vi at også du vil ha en historie å fortelle”

Med vennlig hilsen

Heidi Elisabeth Fjellheim, Direktør

PÅ FORSIDEN: Finn H. AndreassenFOTO: Hanne Kristine Fjellheim

REDAKSJON: Hanne Kristine FjellheimUTFORMING: Hanne Kristine Fjellheim og thoresen grafisk asTRYKK: CD Du

Leder

”Den som har foretatt en reise,har en historie å fortelle”Ett år har gått siden forrige utgivelse av Gods og Golf, og vi har hatt et spennende oginnholdsrikt år med mange historier å fortelle. Dette er nå den fjerde årgangen av magasinetvi gir ut på Losby, og vi er stolte av å ha en kanal vi kan formidle våre historier gjennom. Vi håper vår fortellerglede smitter over på deg som leser!

Golf for hodet og hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Verdens øyne rettet mot Losby . . . . . . . 6

Nå har Madelén tatt over . . . . . . . . . . . . . . 10

Vil ha Solheim Cup til Norge . . . . . . . . 13

På tur med kamera i sekken . . . . . . . . . . 17

Losbys turkart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Nå kan du spille Losbysgolfbane på simulator . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Losby Gods– En herskapelig historie . . . . . . . . . . . 24

Kongelig besøk på Losby . . . . . . . . . . . . . . 30

Mat for kongelige ganer . . . . . . . . . . . . . . . . 32

I en klasse for seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Losbydalen – året rundt . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Hvem drepte pianisten? . . . . . . . . . . . . . . . . 42

En smak av Østerdalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

i n n h o l d

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

4

Prosjektet ble startet opp i 2004 av ild-sjeler med bakgrunn i både idrett ogpsykiatri. I dag er det over 16 grupper påhver seks til ti personer som spiller golfjevnlig på Romerike og i Oslo. For demer golfbanen blitt en arena for å dyrkefram sin egen mestringsfølelse.

– Det er et kjempebra tilbud. Det er moroå spille golf, sier Marius Midsjø fraLørenskog.

UFORMELT MILJØHan er en av deltakerne i prosjektet Golfsom Terapi, og sammen med kompisen JanErik Skjefstad har de en fleipete tone medden munnrappe golf-proen David Lloyd.Jan Erik trekker frem at på tross av allfleipen er engelskmannen en utrolig flinktrener.

– Han er en uformell fyr med glimt i øyet.Det er ekstra moro for oss gutta! Menhan passer godt på oss, og sørger for at vilærer. Samtidig synes vi det er utrolig fintå få spille golf her på Losby, sier Jan Erik.

Han har vært med i gruppen i over tre år,og har ikke planer om å gi seg med detførste. Kompisen Marius er ny av året,men det mangler ikke på ambisjoner:

– Jeg er snart like god som Jan Erik, barevent å se, sier han og ler.

OVER 400 DELTAKERELederen av prosjektet og en av ildsjelenesom holder det gående, er tidligere direktør i Handelsdepartementet, OlavMarcussen. Han sier brukerne rekrutteresfra psykiatriske behandlingsmiljøer innen såvel primær- som spesialisthelsetjenesten.

– Dette har vokst seg stort ganske raskt.Jeg og psykiatrisk klinikkoverlege LeifRoar Falkum begynte forsiktig med å søkeom midler til et slikt prosjekt. Nå har viblant annet fått støtte fra Rådet forPsykisk Helse, Gjensidigestiftelsen ogRøkke-eide The Resource Group, somhar gjort at vi til nå har kunnet hjelpe over400 personer med psykiske problemer, sierMarcussen.

Målet er at kommunene og staten skal involvere seg nok til at de kan gå inn ogvære hovedbærere av det finansielle ansvaret. Per dags dato er 11 av 13 kommuner på Romerike involvert i prosjektet, og de betaler rundt halvpartenav hver golfgruppes kostnader.

– Vi gir tilbud om to timers trening i ukentil hver gruppe, så kan de selv velge nårde vil være med. Dette skal være en morsom fritidsaktivitet og ikke en hardtreningsøkt, sier Marcussen og presisererat det er også mye av grunnen til at devalgte golf til terapi-gruppene.

PENSJONERTE ILDSJELERMarkussen og flere av de andre ildsjelene somdriver prosjektet er pensjonister, men viermye av tiden sin til å drive Golf som Terapi.

– Vi jobber på frivillig basis, og får ikke noebetalt. Men det gjør egentlig ingenting, vihar vært så heldige her i livet at det erflott å kunne gi noe tilbake. I tillegg er detsvært hyggelig med alle de gode tilbake-meldingene vi får, både skriftlig og muntlig.Men kona mi synes nok jeg kunne jobbetlitt mindre, sier Marcussen og ler.

Golf for hodet og hjertetGjennom prosjektet Golf som Terapi har Marius Midtsjø og Jan Erik Skjefstad fått en enda bedre hverdag.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

ILDSJEL: Olav Marcussen er leder av prosjektet, og en av ildsjelene som holder terapigolfen gående.

GOLF-GUTTA: Golf er ikke bare ensport, men også terapi. (Fra venstre)Jan Erik Skjefstad, psykisk helsearbeideri Lørenskog kommune Jon Inge Rudsro,David Lloyd og Marius Midtsjø.

5

OM GOLF SOM TERAPI:Hovedmålsetningen er at golf skal bli et godt behandlings- og aktivitetstilbud for mennesker med psykiske lidelser. Man ønsker å skapeet grunnlag for brukerne til å få en bedre fysisk og psykisk helse samt en sunnere livsstil og en bedre hverdag.

Det etableres grupper på 6-10 brukere inklusive en eller to ledere fra den deltagende institusjon. Gruppene tas hånd om av profesjonellegolftrenere på golfbane og treningsfelt om sommeren og på avanserte golfsimulatorer innendørs om vinteren. Opplæringen finner stedto timer én gang i uken på årsbasis, og varigheten er cirka 1,5 år pr. gruppe.

Prosjektgruppens sammensetning Spesialist i psykiatri - Leif Roar FalkumStatsautorisert revisor - Jacob BergerRektor - Iver HusumSiviløkonom - Kjell O. KranSiviløkonom - Olav Marcussen

Ønsker din bedrift å sponse Golf som Terapi? Kontakt:Golf som Terapiv/ Olav MarcussenMobil: 90 09 24 10E-post: olav_marcussen@hotmail.com

PERFEKSJON: David Lloyd hjelper Marius Midtsjø med å få den perfekte golfsvingen.

6

Verdens øyne rettet mot Losby

STORFINT BESØK: U2s Bono og Aung San Suu Kyi på vei inn til paneldebatt med utenriksministerJonas Gahr Støre. Her ved Meyersalenpå Losby Gods.

7

Hun kunne knapt valgt et bedre tidspunktå komme til Norge på. I juni er Losby-dalen en irrgrønn opplevelse med blomsterenger så langt øyet kan se. Montro hva Aung San Suu Kyi tenkte da hunble kjørt med politieskorte innover densvingete og vakre Losbyveien? Tenkte hunmed undring på dette fredelige lille landet, så langt borte fra der hun kommerfra, som har hjulpet henne å sette fokuspå sitt land og folk? Raftoprisen og Nobelsfredspris fra henholdsvis 1990 og 1991har gjort at Burmas store heltinne harblitt et kjent navn i ver-denssamfunnet.

Én ting er i hvert fallsikkert, Aung San Suu Kyiuttrykte genuin glede overå være i Norge for allerførste gang, og over å fåmøte det norske folk. Noeav det første hun sa dahun satt i paneldebatten med artistenBono og utenriksminister Jonas GahrStøre i Meyersalen var nettopp dette:

– Jeg vil først få lov til å takke det norskefolk. Dette landet har en helt utroligdedikasjon til fred, demokrati, med -menneskelighet og rettferdighet, sa Suu Kyi.

Etter at hun ble satt i husarrest i Rangooni 1989 har den vevre kvinnen sittet av ogpå i husarrest i sitt eget hjem i nesten 20år. Med sin ikke-voldelige ideologi harhun kjempet for demokratiet i hjem landetsitt, men i mai 2012 kom hun endelig innsom parlamentsmedlem i Myanmar(tidligere Burma). Militærjuntaen somstyrer landet har selv begynt en reformmot et demokratisk styre.

SKREV SANG TIL SUU KYIBono fra U2 var også til stede under freds-

konferansen OsloForum. Han næreret helt spesielt båndtil den burmesiskedemokratiforkjem-peren. I 2000 ga U2ut låta «Walk On»etter et samarbeidmed Amnesty Inter-national. Den ble

opprinnelig laget til ektemannen til SuuKyi, Michael Aris, men ble senere dedis-ert til demokratiforkjemperen selv. «Walkon» handler om Suu Kyis lange fravær frafamilien. Aris døde av kreft i 1999, fire åretter at han sist hadde sett Suu Kyi, etter-som han ble nektet innreise til landet.Sangen ble skrevet av U2 i 2000 og

historien ble fortalt fra ektemannensståsted. Siden har Bono reist rundt medhele turneer dedisert til Suu Kyi, og påden måte satt fokus på situasjonen iMyanmar.

– Jeg tror at militære ledere til en vissgrad er forfengelige, og jeg tror de liker åse og høre hva som sies om dem ute i verden. Derfor er jeg er sikker på at de fikkmed seg brølene fra menneskemengden påvåre konserter. De ropte på demokrati forMyanmar, sa Bono.

Det var første gang Bono og Aung SanSuu Kyi møttes, og under pressekonfer-ansen i biblioteket måtte Bono inn -rømme at han hadde vært svært nervøsfør han endelig skulle møte henne.

– Jeg er «starstruck», og jeg håper at jegklarer å passe på nervene før vi skal spillekonsert for henne i kveld, sa Bono.

TROR PÅ DIALOG OG SAMARBEIDTilstede på fredskonferansen var ogsåtidligere juntaledere fra den myanmarskemilitsen. Suu Kyi fikk derfor spørsmål frade mange fremmøtte journalistene omhvordan det var å samarbeide med sinetidligere fangevoktere.

Presse fra hele verden var til stede da fredsprisvinneren Aung San Suu Kyiog vokalisten i U2, Bono, møttes på Losby Gods under fredsmekler-konferansen Oslo Forum.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– Dette landet har en helt utrolig dedikasjon til fred, demokrati, medmenneskelighet og rettferdighet.

VELKOMST: Nobels fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ble ledsaget inn på Losby av utenriksminister Jonas Gahr Støre. Her med Losby Gods’ direktørerHeidi Elisabeth Fjellheim og Geir Fjellheim.

8

– Dialog og samarbeid er eneste veienfremover mot endring, sa hun og under-strekte at hun har tro på presidentensløfter om reformer og forandring. Sam-tidig ba hun om at det internasjonalesamfunnet følger med i overgangsfasen.

Suu Kyi var også opptatt av at hun ikkebar noe nag til militæret. Hun er opptattav å tilgi, og bevege seg fremover meddemokratiprosessen i landet.

– Jeg har bestandig hatt tro på minefangevokteres medmenneskelighet. I til-legg var det min far som grunnla denburmesiske hæren, så jeg vokste opp til åelske militæret – ikke hate det, sa Suu Kyitil nesegrus beundring fra Bono.

Han fortalte at da den tidligereamerikanske presidenten Bill Clintonønsket å invitere Nord Irlands Sinn Fein-leder Gerry Adams og IRAs MartinMcGuiness til USA for fredssamtaler, varBono og U2 fullstendig i mot. Det kom-muniserte de også tydelig til presidenten.

AUTOGRAFJEGERE: Presse og autografjegerehadde samlet seg utenfor hovedinngangen tilgodset. Mens Aung San Suu Kyi trygt ble geleidet inn i en ventende bil, tok Bono seg godtid til journalistene og den ventende fansen.

PRESSEKONFERANSE: Presse fra hele verden var til stedeunder pressekonferansen med Bono og Aung San Suu Kyi.

– Men Clinton gjorde det likevel, og i et-tertid ser vi at både Adams og McGuinesshar gjort en god jobb for forsoning. Vi tokfullstendig feil. I ettertid ser vi at evnen tilå tilgi og føre dialog er en gave, sa han.

GRATISKONSERT I DUBLINEtter pressekonferansen med presse frahele verden, ble Bono, Suu Kyi og Støreservert lunsj i Fruens sal i gamlegodset. Iselskap med blant annet representanterfor Oslo Forum, UD og den tidligeresvenske statsministeren Carl Bildt, fikk deservert en treretters lunsj med friskenorske råvarer. Senere reiste både Bonoog Suu Kyi til Irland med hans privatfly,der fredsprisvinneren ble hedret medAmnestys «Ambassador of Conscience»-pris for sitt engasjement i Myanmar.

Bono overrakk henne prisen undergratiskonserten «Electric Burma» i Dublin,der blant annet U2, Damien Rice, An-gelique Kidjo, Vanessa Redgrave, BobGeldof og Dublin Gospel Choir var blantdem som opptrådde.

9

OM OSLO FORUM:Oslo Forum er et ledende internasjonalt nettverk av fredsmeklere. Den årlige freds -konferansen har blitt avholdt på Losby Gods siden forumets første møte i 2003.

Oslo forum er et resultat av et samarbeid mellom det norske Utenriksdepartementetog det Genève-baserte Centre for Humanitarian Dialogue. Konferansen samlerfredsmeklere, beslutningstakere, analytikere og eksperter fra en rekke land. Osloforum avholdes årlig i Oslo, men suppleres av mindre regionale konferanser i Afrika,Asia og Midtøsten.

Siden 2003 har en rekke høytstående personer besøkt Norge og Losby Gods for ådelta på Oslo forum. Losby Gods er stolte av å ha tatt i mot personer som:•Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi 2012•Artist Bono 2012•Tidligere finsk president og fredsprisvinner Martti Ahtisaari 2005/2007•Tidligere generalsekretær av FN og fredsprisvinner Kofi Annan 2007•Tidligere president av Iran, Mohammad Kathami 2008•Tidligere statsminister i Sverige, Carl Bildt 2003/2004/2012•Direktør i Human Rights Watch og tidligere spesialrådgiver for FNs visegeneralsekretær for konfliktløsning, Jan Egeland 2003/2007/2008

•Tidligere miljøvernminister og utviklingsminister, Erik Solheim2003/2004/2005/2006/2009/2010/2011

•Norges utenriksminister, Jonas Gahr Støre 2006/2008/2009/2010/2011/2012•Ærespresident i Centre for Humanitarian Dialogue; EUs representant for fellesutenriks- og sikkerhetspolitikk, og generalsekretær for både Rådet for Den europeiske union og Den vesteuropeiske union, Dr. Javier Solana 2006/2010

– Det gjør at Losby har et helt spesielt sted i hjertet mitt. Jegmøtte aldri min oldemor, men jeg føler at jeg har et ekstra sterktbånd til henne nå som vi har delt arbeidsplass, sier Madelén.

Hennes oldemor, Edel Marie Olsen, gikk bort i 1992, bare 64 årgammel. Men i sine yngre dager var hun tjenestepike for selvestefruen på Losby Gods, Kathrine Boeck.

– Hun gjorde alt fra å skrubbe gulv til å dekke bordet, og hun varnær fruen på sine eldre dager. Da jeg fant ut at oldemor haddejobbet her ble jeg kjempegira, og begynteå lete opp gamle bilder i fotoalbumenetil oldefar, sier 18-åringen.

ARBEIDET FOR FRUEN I TRE ÅREdel Marie begynte å jobbe på Losby i1940, da hun fikk jobb gjennom sintante Eli Tangen. Eli var kjent som enav fruens meste tiltrodde, og fruenskrybbe som står i andre etasje i dengamle delen av godset ble gitt til nettopp Eli Tangen da hun ventet sitt første barn.

– Det at oldemor jobbet sammen med Eli Tangen gjorde at hunalltid hadde det veldig bra på godset. Hun ble passet godt på,sier 18-åringen.

I tre år arbeidet Edel Marie for fruen, men sluttet da hun blegravid. Hennes ektemann, Oddvar Olsen, jobbet på sagbruketpå Losby, og var også fra en av husmannsplassene. Etter hvertfikk Oddvar seg jobb i Oslo, og familien flyttet til Vallerud.

– Det er spesielt morsomt at jeg fant ut at hun er med på bildenesom henger i Husmannsstuen i restauranten. Når gjester spørom godsets historie, blir de overrasket og synes det er utrolig gøynår jeg peker opp på de gamle bildene og sier «der ser du oldemoren min», sier Madelén.

VIL AT ALT SKAL VÆRE PERFEKT FOR GJESTENEDen ressurssterke 18-åringen har jobbet på Losby siden 2010som lærling, og har siden blitt en unik person i Losbys persongalleri. Hun liker jobben sin så godt at hun helst vil være

på Losby døgnet rundt, og sinekolleger omtaler hun som familie.

– Jeg føler spesielt et ekstra ans-var når jeg jobber i gamlegodset.Da vil jeg at ting skal være perfekt for gjestene, akkurat somjeg forestiller meg at oldemorenmin ville at det skulle være.Gjestene mine skal ha det sågodt som overhodet mulig, så jeg

jobber ekstra hardt. Men innimellom blir jeg beordret hjem avsjefene mine. Jeg kan jo ikke flytte inn her, sier 18-åringen og ler.

Nå gjør Madelén ære på familiens historie ved å være med i NMfor servitørlærlinger. Hun har kvalifisert seg for Oslo Cup og jobber hardt for å nå til toppen.

– For meg er det bare en plassering som gjelder. Det er første-plassen, sier hun og smiler.

Oldemor jobbet på godset:

Nå har Madeléntatt over

10

Det var først etter at servitør Madelén Nordli (18) begynte å jobbe påLosby Gods at hun fant ut at hennes oldemor hadde arbeidet på sammested.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

STOLT OLDEBARN: Madelén holder bildet av sin oldemor Edel Marie (til høyre).

Sammen med en venninne står hun der fontenen utenfor hovedinngangen er i dag.

– Da vil jeg at ting skal være perfekt for gjestene, akkurat somjeg forestiller meg at oldemorenmin ville at det skulle være.

11

12

13

– Det er kanskje et hårete mål, men hvis du ikke forsøker klarerdu det heller ikke, sier Andreassen og smiler.

Men 68-åringen er ingen nybegynner med å sette seg store mål.Den tidligere styrelederen i Losby Golf -klubb har vært med på å bygge opp TV2fra kanalens spede barndom, som bådeprogram- og viseadministrerende direktør.Han har vært nyhetssjef i NRK, og hanhar skrevet flere bøker og film-manuskripter.

– Det er mange som har hevet øyen-brynene over Solheim Cup-ambisjonen.Men vi er på rett vei, og vi er i ferd med å gå opp løypa frem tilen søknad. Forbundet ønsker Solheim Cup til Norge i 2019, ogda må vi søke senest i 2015. Det er mange ting som skal klaffefor at det skal gå, men forutsetningene er på vår side, sier Andreassen.

VIL FÅ SKI-VM TIL Å BLEKNESolheim Cup, som ble grunnlagt i USA av den utvandrede nord-mannen Karsten Solheim, har nemlig aldri vært lagt til Norge.Cupen er den største i sitt slag for kvinnelige golfspillere, og eret arrangement som vil få ski-VM til å blekne. Ifølge Andreassener sportsarrangementet opptil ti ganger større mediamessig, ogcupen blir vist på alle store kanaler i USA og Europa. Ring -virkningene for lille Norge kan dermed bli store.

– Ettersom Solheim Cup har norske aner, har det vært et ønskeom å få turneringen hit. Andre generasjon Solheim er nemligsvært opptatt av Norge. I tillegg har vi en av verdens beste kvinnelige golfspillere, Suzann Pettersen, som er en vanvittig bra

ambassadør for landet vårt. Nå må vibare overbevise norske politikere, og fådem til å forstå hvor stort dette er, sier Andreassen.

Men Solheim Cup er ikke den enestehjertesaken den engasjerte 68-åringenhar som president i Golfforbundet. Hansambisjon er at golf skal vokse som sport,og Andreassen er hellig overbevist om at

interessen vil komme dersom forbundet kan dyrke frem fleregode talenter. På tross av at Suzann Pettersen er en av verdensbeste, mangler Norge en tilsvarende spiller på herresiden.

– Vi må jobbe frem noen mannlige elitespillere, og for å klare det måvi endre sportsstrategien vår. I tillegg ønsker vi å bli mer synlige imedia, samt at vi jobber mer med forretningsutvikling. Slik kan vibygge opp golf til å bli enda større, sier golfpresidenten.

OMFATTENDE HOBBYMen hvordan har det seg at en tidligere journalist og mediamannender som golfildsjel, styreleder i Losby Golfpark og president iNorges Golfforbund? På tross av at golfen begynte som en hobby,har nå sporten endret livet til 68-åringen.

Losbys Finn H. Andreassen:

Vil ha Solheim Cuptil NorgeDa Finn H. Andreassen ble president i Norges Golfforbund satte han seg et mål. Han skal hentehjem Solheim Cup til Norge.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– Og det er jo slik at hvis man åpner kjeftenblir man valgt til noe, sier han og ler.

14

– Jeg fattet faktisk ikke særlig interesse for golf før jeg fikkmitt første sett med køller i 50-årsgave. Derifra har det gåttslag i slag, sier Andreassen.

Han jobbet på den tiden som nyhetsredaktør for RomerikesBlad, og var bosatt i Lillestrøm. Da Losby åpnet i 1999 blederfor den idylliske banen et naturlig valg for Andreassen,og han ble raskt medlem i klubben.

– Jeg kjente jo allerede til området, og jeg synes Losby er ethelt unikt og vakkert sted. Hobbyen ble mer og mer omfat-tende og etter hvert begynte jeg å engasjere meg i blant annetavtaleverket til klubben. Og det er jo slik at hvis man åpnerkjeften blir man valgt til noe, sier han og ler.

HJERTET LIGGER PÅ LOSBYHan ble varamann i styret før han ble styreleder i LosbyGolfpark AS fra 2010 til 2011. Men i 2011 fikk han en hen-vendelse fra golfforbundet, etter at han hadde hjulpet demmed å utvikle en mediestrategi. De ville ha Andreassen til åbli den nye presidenten i Norges Golfforbund.

– Jeg sa at de burde finne noen yngre enn meg. Men de villeikke gi seg, så jeg gikk til slutt med på å ta på meg vervet forto år. Jeg liker utfordringen, og jeg synes det er moro og spen-nende å få være med på å påvirke sporten. Det er en del en-dringer jeg kan tenke meg å gjøre, så de får heller bremsemeg hvis jeg blir for vill og gal, sier han og smiler.

Andreassen skal sitte som president frem til 2013, og selvom han ikke kan favorisere en golfbane over den andre i foreksempel valg om baner til Solheim Cup, er det ikke noe tvilom hvor hjertet hans ligger.

– Det er på Losby jeg hører hjemme. Det er et fenomenaltsted, med et fantastisk miljø som er svært lite snobbete.Hotellet gir stedet en fantastisk ramme, og historien girLosby en helt unik karakter. Jeg er stolt av å være medlemher, og det er mange med meg! Det er på en måte vanskeligå snakke om Losby uten å bruke superlativer, avslutter golf-presidenten.

GOLF er et spill som spilles på en bane med 18 hull. Målet med spillet er å fåballen i hullet på så få slag som mulig.

GOLFKØLLER bruker man til å slå ballen. Det er lov å ha med seg maksimum14 køller i golfbagen når man spiller på banen.

En FLIGHT er en gruppe som går en runde på en golfbane. Det er maksimum4 personer i en flight. Selv om dette er et engelsk ord så brukes det ikke i engel-skspråklige land. Da kalles det (britisk) tee-time, eller (amerikansk) ball.

ALBATROSS betyr at man slår ballen i hullet på tre slag under hullets par. Dettegjøres på et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på to slag, eller på et par 4 hull vedå slå ”hole in one”.

EAGLE betyr at man slår ballen i hullet på to slag under hullets par. Dette gjørespå et par 5-hull ved å slå ballen i hullet på tre slag, på et par 4-hull ved å slå balleni hullet på to slag eller på et par 3 hull ved å slå ”hole in one”. Eagle er vanligst påpar 5-hull.

BIRDIE betyr at man slår ballen i hullet på ett slag under hullets par. Da kanman bruke to slag på et par 3-hull, tre slag på et par 4-hull og så videre.

BOGEY betyr at man slår ballen i hullet på ett slag over hullets par, for eksem-pel ved å bruke fire slag på et par 3-hull, fem slag på et par 4-hull og så videre. 2slag over par kalles dobbel bogey, 3 over kalles trippel bogey osv.

TEE (utslagssted) er det oppmerkede stedet man slår ut ballen fra på hvert hull.Gresset på utslagsstedet er kortklipt. I Norge opererer de fleste baner med to ut-slagsstedstyper, med forskjellig avstand til hullet; «gul» for herrer og «rød» fordamer.

TEE OFF er betegnelsen på selve starten av en golfrunde og må ikke forvekslesmed utslagsstedet som beskrevet over.

SHOTGUN start er en alternativ måte å starte en turnering på. Vanligvis starteralle spillere fra det første hullet etter tur, men hvis man ønsker å arrangere enturnering som bruker kortere tid, er shotgun start den vanligste metoden. Da eralle spillerne på banen samtidig, og alle begynner på hvert sitt hull. Spillerne gårda runden med utgangspunkt i det hullet de startet på.

FAIRWAY er det kortklipte området som utgjør det foretrukne spilleområdetmellom tee (utslagssted) og greenen. Fairwayen kan bestå av ett sammenhen-gende eller flere adskilte områder. Området er omgitt av trær, busker og rough.

ROUGH er betegnelsen for de viltvoksende partier som grenser opp til fairwayen.Roughen består ofte av høyt og tett gress. Hvis ballen havner i roughen blir denvanskeligere å spille, men roughen stopper også ballen fra rulle lenger vekk frabanen.

GREENEN (putting green) på en golfbane er et område med finpreparert gress,der hullet som ballen skal nedi er plassert. Gresset på greenen klippes svært kortog jevnt, slik at ballen skal kunne rulle lett. Hullets plassering på greenen er ikkepermanent, og kan endres fra dag til dag. Hullet er merket med et flagg slik at detkan sees fra avstand. Når ballen havner på greenen går spilleren over til å putte– å slå ballen langs bakken.

GREENFEE er en avgift som spillere betaler til golfklubben de ikke er medlemav for å få spille på deres golfbaner. Greenfee varierer i størrelse mellom klubberog kan gi spillerett hele dagen eller for en enkeltrunde.

HANDICAP er en målestokk for en spillers spilleferdighet. Handicaptallet giruttrykk for hvor mange flere slag enn banens par spilleren vanligvis vil bruke. Defleste klubber krever et visst handicap, dvs. et gitt ferdighetsnivå, før man får lovå gjestespille på banen.

Den lille golfordboken

15

16

SINNSRO: Stemningsbilde fra sørenden av Mønevann.

17

På tur med kamera i sekkenOm Losby Gods’ bartender og nattevakt Roger Næss skal koble av,tar han med seg hundene og kameraet ut i Losbymarka. Tekst: Hanne Kristine Fjellheim. Foto: Roger Næss.

18

– Jeg har kamera i stedet for gevær og fiskestang. Ikke kan jeg skyte, og fisking harjeg ikke tålmodighet til, sier Næss og ler.

Men øye for motiver har den sindige nord-trønderen. Han har drevet med foto heltsiden han gikk på folkehøyskole på slutten av 70-tallet, og på tross av noen langepauser opp i gjennom årene har han alltid hatt et nært forhold til kameraet.

– Nå går det mest i naturfoto. Da jeg var yngre var jeg ikke glad i å komme meg uti naturen i det hele tatt, men hundeholdet har gjort meg til en skikkelig friluftsmann,sier Næss.

Han har to riesenschnauzere, Buffy og sønnen hennes Teddy, som drar ham med uti marka. Nå er han oftere å se med ryggsekk og telt enn uten. Da er det praktisk å jobbepå Losby Gods.

– Ofte går jeg rett fra jobb ut i skogen, og blir en natt eller to. Da får jeg den rake mot-setningen av hva jobben innebærer. Som bartender er det ofte mye mennesker ogmusikk, men i skogen er det bare lyden av natur. Det er ren terapi, sier han og smiler.

– I skogen er det bare lyden av natur.Det er ren terapi.

FROSSET SKJØNNHET: Losbydalener et vakkert skue året rundt.

TYNSET: Dette bildet er ikke fra losbydalen,men fra Savalsjøen tre mil sørvest for Tynset.

19

SPEILBILDE: Blåtjern ved Ramstadslottet er en fredelig plass.

PADDE: Det er et rikt dyreliv i Losbydalen.

TROFAST FØLGESVENN:Riesenschnauzeren Buffy

TÅKE: De varme lysene fra godset viser vei en tåkenatt.

– Vi ønsket å tilrettelegge så godt vi kan for at folk skal ut på tur!,sier Elisabeth Fjellheim, turgåer og Losbys kart-forfatter.

Losby Gods tiltrekker seg tusenvis av gjester hvert år som kan-skje ikke kjenner så godt til de fantastiske mulighetene dalenhar. Losbydalen har i århundrer vært et yndet utfartssted for be-folkningen i nærområdene, og dalener en ekte naturperle med sine dypeskoger, vakre innsjøer og utalligeturveier. Naturen inviterer til fysiskfostring året rundt.

FIRE TURKARTElisabeth har laget fire kart, sykkelkart, turkart, joggekart og skikart,for Losby Gods for at så mange som mulig skal få oppleve denvakre naturen. I Losbydalen er det utallige muligheter enten duvil ut en kort tur eller ta beina fatt på en dagstur.

– Vi lever jo side om side med naturen her ute. Det er jo egentlighelt utrolig at det finnes noe så urørt og spesielt som Losby-dalen så nære Oslo by, sier Elisabeth.

Folk i alle aldre og fysisk form kan finne en passende tur i dissekartene, sier hun.

Elisabeth vet hva hun snakker om. Hun har nemlig gått, syklet,løpt og stavet seg gjennom alle stiene og løypene, en etter en. Hunelsker naturen i Losbydalen og benytter seg av den så ofte hunkan. Elisabeth er en ekte lørenskauing og kjenner skogen godt.

– Det er så vakkert og stille, og veldig variert natur. En og annenelg har jeg møtt på underveis også, men det erbare stas!, sier Elisabeth entusiastisk.

POPULÆRTKartene ble lagt ut i resepsjonsområdet tilgjestene for første gang i juli 2010. LokalavisenRomerikes Blad opplyste om at det var gratis

turkart å få i resepsjonen på Losby Gods, og kartene fikk rasktbein å gå på. De ble revet bort på bare noen dager. Andre op-plag ble trykket bare én måned etter første opplag.

– Det har gått over all forventing. Siden vi publiserte kartene,har vi delt ut over 4500 stykker totalt. Hvis kartene våre gjør atflere mennesker får ta del i den vakre naturen vi har her ute iLosby, så har vi oppnådd det vi ønsket!, sier Elisabeth fornøyd.

Turkart, sykkelkart, joggekart og skikart deles ut resepsjons -området og er gratis.

LosbysturkartSkiløyper, turstier, sykkelveier, rasteplasser, badebrygger og fiskerikevann frister dersom du tar deg turen innover Losbydalen. Tekst og foto: Heidi Elisabeth Fjellheim

- En og annen elg har jegmøtt på underveis også, men det er bare stas!

UT PÅ TUR: Elisabeth Fjellheim harlaget unike turkart for losbydalen.

20

22

– Det er en kjempesuksess! Før hadde vi baner folk aldri haddespilt på i virkeligheten. Da kunne de ikke relatere til banen påsamme måte som de kan nå, sier butikksjef Elin Ingvaldsen.

Det hadde lenge vært et behov for oppgradering av simulatorenepå det innendørs golfsenteret på Losby.Det var lenge siden softwaren var byttet ut,og spillerne begynte å bli lei av å spille påde samme banene. I 2011 satte dermedDavid Lloyd Golf i gang et kjempeprosjekt.

– Vi fløy inn en gruppe med menneskerfra USA. De kom hit og markerte en helhaug av GPS-punker for å få de rette kur-vene i landskapet. I tillegg var det med enfotograf som fotograferte hele banen, 360 grader, hver 20. meter,sier Ingvaldsen.

BANER FRA HELE VERDENI februar 2012 sto simulatorene klare til bruk. De ble raskt ensuksess, med sin naturtro gjengivelse av golfbanen. Ingvaldsenkan fortelle at de nå kan arrangere klubbmesterskap på simula-torene om vinteren.

– I tillegg kjører vi Losby Winter Tour, et konsept der vi velgeren ny bane hver uke. Deltakerne kan velge å spille den utvalgtebanen så mange ganger de vil i løpet av en uke, og deres beste re-sultat blir stående. Til slutt går det inn i sluttspill og finale i løpetav vinteren, sier hun.

Men dersom du er lei Norge ogvinterhalvåret, finnes det også enrekke andre baner du kan velgemellom. På simulatorene finner dubaner fra hele verden, fra St. An-drews i Skottland til baner påHawaii.

SNOOKER OG DARTDersom golf ikke er for deg, finner du også andre alternativer iinnendørssenteret. D et finnes både snookerbord og dart, i tilleggtil at det ofte vises sport på storskjerm.

– I tillegg har vi alltid noe godt å bite i eller drikke på. Her er detrom for alle, enten du spiller golf eller ikke, sier Ingvaldsen ogønsker velkommen.

Nå kan du spilleLosbys golfbane på simulatorDa innendørssenteret til David Lloyd Golf skulleoppgradere simulatorene sine, fikk de like så godt etamerikansk firma til å lage banen til Losby digitalt.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– I tillegg var det med enfotograf som fotografertehele banen, 360 grader,hver 20. meter.

NATURTRO: Simulatorene med Losbys bane ble raskt en suksess. Med sin naturtro gjengivelse av golfbanen kan spillerne sammenligne sin presentasjonpå banen og på simulatorene. Her ser vi et bilde fra simulatoren, med godset i bakgrunnen.

23

Innendørssenteret ligger i kjellerentil godset, og er åpent fra midten avoktober til april/mai.

ÅPNINGSTIDER:Mandag til torsdag: 10–23Fredag: 10–21Helger: 10–20

ØNSKER VELKOMMEN: Butikksjefen forDavid Lloyds Proshop, Elin Ingvaldsen, er etkjent fjes for golferne på Losby. Hun ønskeralle velkommen, enten du er golfer eller ei.

LOSBY GODS– En herskapelig historie

24

Det finnes spor av mennesker i Losbydalen helt tilbake til steinalderen, men det var inn-føringen av sagbruket på 1500-tallet som ledet Losby inn i sin storhetstid. Tekst: Heidi Elisabeth Fjellheim

Godseierinnen Kathrine Boeck i hovedinngangen på Losby Gods

på slutten av 1800-tallet.

Hvis vi går langt tilbake i tiden, sies det at Hyme, jotnenes stamfar, holdt til i Losbyskogene. Dette er det selvfølgelig ikke funnet noe bevis på, men sagnet sier så. En flintøks fra steinalderen, som ble funnet i Losbyskogen, er vel det desidert eldste beviset på at mennesker har holdt til i Losbyskogene. I Eddakvadene blir Los-

byområder nevnt. Navnet Elivagar går igjen ofte. Dette navnet tilsvarer Elvåga iLosby. Vi vet også at de to ”Mork”-gårdene ble ryddet i vikingtiden. De tre gårdene Losby,Vestmork og Østmork var av de få gårdene som overlevde Svartedauen, og fort-satte jordbruket som før. Alle de tre gårdene fikk egne sagbruk på 1500-tallet og etter hvert også kvernbruk. Losby og Vestmork fikk felles eierrekke allerede i 1660. En av de største felle-seierene var Arnt Tostensøn, sønn av Tosten Arnesøn som ga den nåværende al-tertavlen til Lørenskog Kirke i 1647. En annen viktig storbruks-eier i Losbyseierrekke var Peder Cudrio som sammen med sin kone Karen Cudrio på midtenav 1700-tallet på det meste eide hele 150 000 mål med skog. Peder Cudrio dødetidlig og hans Karen Cudrio drev alene i 36 år på Losby.

Sagbruksepoken på Losby Gods skulle vise seg å bli en lang og innholdsrik epoke. Mange eiere og turbulente perioder med alt fra konkurser og eventyrlig rikdom.

MEYERFAMILIEN INNTAR LOSBYDALENJacob Meyer og Isach Muus kjøpte eiendommen sammen i 1830. Fra 1840 drevJacob Meyer alene. Om ikke Losby Gård hadde vært en liten del av eiendom-skomplekset ble det hvertfall det nå. Meyer kjøpte nemlig mange nye områdersom for eksempel Nordby, Nes, Vestby, Ryen og Søndre Skjetten. Til sammenhadde han 16 sager på Strømmen. Dette førte til stor pågang i planketransporten. Omtrent 1800 hester per dag drevplankekjøring fra Strømmen til en bordtomt på Grønland.

Det var på denne tiden tømmervirksomheten var på topp i Losby og områdenerundt. Jacob Meyer jobbet hard og var kjent som landets største skogbrukseier og tre-lasteksportør. Han bodde i byen, men brukte Losby som sommersted.

GODSBYGNINGEN OPPFØRESLaasbye compagniet, dannet av Jacob Meyers sønn, Thorvald Meyer, og to sviger-sønner kjøpte Losby, Vestmork, Djupdalen, Rælingskogene, Skullerud skog, Nes,Jarstangen og Østmork. Sistnevnte hadde aldri tidligere vært en del av LosbyBruk. Østmork hadde i lengre tid vært sorenskrivergård, men ble i 1849 solgt tilet trelastfirma i Fredrikstad. Laasbyecompagniets samling av Losby Bruk i 1856 ville bli en varig enhet.Navnet Losby kommer opprinnelig fra navnet Loptr og betyr Loptrs gård. LosbyBruk er sammensatt av de tre gårdene Losby, Vestmork og Østmork, og gårds -skoger i Rælingen. Disse områdene ble samlet i 1856.Den nåværende godsbygningen ble ikke bygd før i 1850-årene. De tre unge svo-grene, som nå eide huset, holdt mange fester og selskapligheter der. Losby Brukgikk inn i sin største og kanskje beste glanstid.

DE FØRSTE FASTBOENDE – GODSEIERPARET BOECKI januar 1893 giftet barnebarnet til Jacob Meyer, Lorentz Meyer Boeck seg meddatteren til skipsreder Christian Brinch, Kathrine Brinch. De arvet Losby Gods ogflyttet inn som nygifte, som de første fastboende på godset noensinne. Noen år etter å ha flyttet inn, fant Lorentz Meyer Boeck ut at for å få godset tilå se litt mer standsmessig og stilfullt ut, måtte han omgjøre litt på godset. Han tokvekk den gamle sveitserverandaen og satte inn søyler, han gjorde forbindelsen tilsidefløyene høyere, han forandret og forstørret trappene og slo ut vegger. I tilleggmalte han hele hovedbygningen rosa! Han bygget også et nytt og større parkan-legg med terasserabatter, plener, bjerkealleer, granhekker, lindé lysthus, bassengmed springvann, tennisbaner og andedam med en øy og en robåt. Noen år senerebygget han ut huset på Øst-siden. Huset fikk et nytt stort selskapsrom, Biblioteket.

ARBEIDSFORHOLD PÅ LOSBY GODSÅ jobbe på Losby var egentlig ganske bra, til tross for at det var dårlig betalt påden tiden, og levekårene ikke bedre enn nødvendig. De ansatte på Losby haddeen utrolig lojalitet ovenfor sitt herskap og mange ble der i generasjoner. Mye avgrunnen til dette var at Lorentz Meyer Boeck utøvde en form for paternalistisklederstil. Det vil si at han skapte et totalt avhengighetsforhold for husmennene ogsine ansatte. Han tilbød dem skole til barna, vedlikehold på husmannsplassene,

25

Både Lorentz Meyer Boeck og Kathrine Boeck (tidl. Brinch) komfra meget velstående familier. Etter en tid på Boeck-familienseiendom i Oslo, ”Munkedammen”, flyttet et unge nygifte paret til Losby Gods i 1893.

Mange av de ansatte på sagbruket var også husmenn under Losby Gods. Total 18 husmannsplasser var underlagt godset. Detvar trange kår, men et trygt og sosialt arbeidsmiljø.

en åkerlapp til eget bruk, gratis viltkjøtt i jaktsesongen og hogst tillatelse for ved.De fikk dårlig betalt og måtte jobbe lange timer, men de hadde en trygghet ihverdagen og var en del av et lite samfunn i Losbydalen. Dette var nok grunnentil at den store verden der ute ikke fristet, og de fleste ble værende tro til sin god-seier gjennom hele livet.

LØRENSKOGS FØRSTE ORDFØRERLorentz Meyer Boeck deltok aktivt i det kommunale liv. Han ble Lørenskogs førsteordfører da Lørenskog ble egen kommune i 1908. Da satt han i en toårsperiodeog senere fra 1914-1916. Han var et aktivt friluftsmenneske og en sann dyrevenn.Han var med på å stifte Akershus Skogsselskap og var formann i Norsk Kennel -klubb. Etter Kong Haakon VII’s anmodning attacherte han Dronningen av Hollandda hun besøkte Norge i 1922.

DET ”SELSKAPLIGE” LOSBY GODSDet unge godseierparet var meget gjestfrie og med sin gunstige beliggenhet likeved hovedstaden, ble det staselige godset snart sentrum for et glitrende og san-gomsust selskapsliv. Hit kom medlemmer av Christianias beste borgerskap ogfremstående representanter for diplomatiet. Som kjent var jo selve Kong HaakonVII en hyppig gjest. En av de to store selskapssesongene var jakttiden. Jaktter-renget rundt godset inviterte til ypperlige forhold for fintfolk som ville ”under-holdes” med litt natur og spenning. Her var elg, rådyr, hare og storfugl i fleng, ogingen andre hadde jakttilgang på de enorme skogsområdene til godseieren.

En annen populær sesong hos godseierparet Boeck på Losby Gods var jul og nyttår hvert år. Her ble selve fiffen av Christianias borgerskap invitert til storslåttefeiringer. De fleste av gjestene kom med tog til Lørenskog stasjon, og hvilket skuedet må ha vært!

Fordi når godseierne tok imot til fest på Losby før bilenes tid var ofte alle Losbys24 hester med til Lørenskog stasjon for å hente de eminente gjestene. Rekker avpesende hester, skyer av frostrøyk med Losbys herskaps- og staskusk Johan AlfredEricsson i spissen i full uniform ledet an innover i Losby dalen. Alle sledene haddereinsdyrsfeller og varmeflasker slik at gjestene holdt seg gode og varme helt fremtil godset. Den bakerste vognen var kun for bagasjen. Langs veien samlet det segofte folk, de visste det kom fintfolk til bygda og ville gjerne få et glimt av de finepelskåpene. De flotte hattene og kanskje til og med få vinket til det fine følget. Nårfølget ankom det staselig pyntede godset langt inne i skogen ble alle gjestene tattimot i herresalongen, der forfriskninger ble servert og peisen varmet opp denfrosne forsamlingen. Samtidig bar tjenestefolket all bagasjen opp til gjeste -værelsene, og arrangerte sirlig alle klærene på sengen, klar til bruk. Deretter barde opp varmt vann til alle værelser slik at gjestene kunne få gjort seg klare tilkveldens festligheter. Det hendte av og til at tjenestepikene i all hemmelighetprøvde på noen hatter eller til og med noen kjoler og fjollet seg foran speilet.Frykten for å bli oppdaget var stor, for det ville blitt stor ståhei hvis ”Fruen” fikkgreie på dette.

Etter inntatt morgenmåltid på godset skulle gjestene med godseierparet ut på tur.Friluftsliv var på moten for det øvre borgerskapet. Kanskje mest fordi de haddetid til den slags fornøyelser. De brukte hest og slede, ski eller tok bena fatt. Imensfintfolket var ute å ”luftet” seg tok tjenestepikene fatt på gjesteværelsene og skiftetsengetøy, fylte ved i ovnene, bar opp varmt og kaldt vann og ryddet i gjestenesklær. Av og til måtte kokka og en tjenestepike være med på ut på tur for å serveregjestene underveis på ferden.

Mange av gjestene la ofte igjen ”drikkepenger” til stuepikene og tjenestepikeneetter endt opphold på godset. Det syntes Kathrine Boeck lite om, hun sa alltid:

26

Det var ofte festlige lag på Losby Gods. Her er en lystig gjeng samlet utenfor godsets hovedinngang.

”Dette er da ikke noe hotell”. Men gjestene sto på sitt, og klarte som regel å fåstukket litt penger til jentene før avreise. Dette var svært populært blant tjeneste -pikene.

KATHRINE BOECK – ”FRUEN PÅ LOSBY”Kathrine Boeck har fått tilnavnet ”Fruen på Losby” og dette er ikke uten grunn.Hun insisterte på at det kun var en ”Frue” på Losby og det var henne selv. Ingenandre gifte kvinner fikk kalle seg ”Frue” på Losby. Dette fungerte ganske bra, helttil kona til staskusk Eriksson kom til bygda. Hun og mannen kom fra Sverige, oghun var vant til å bli kalt Fru Eriksson. Men det måtte hun pent slutte med påLosby, der var hun Madam Eriksson. Hun følte at som kona til staskusken varhun over de andre husmennenes koner og tjenestepiker og fikk alle til å kallehenne Fru Eriksson så lenge ”Fruen på Losby” ikke hørte det. Den dag i dag om-tales Kathrine Boeck kun som ”Fruen” og har fått et eget kulturspill oppkalt etterseg. ”Fruen på Losby” er et musikkspill i tre akter som har vært satt opp på LosbyGods to ganger og har vært en kjempesuksess. Spillet handler om livet tilKathrine Boeck på Losby Gods.Losby ble et stadig mer besøkt og populært sted. Diplomater og andre ”høyt-stående” menn var dagligdagse på godset. Kong Haakon VII var med på elgjaktflere år på rad. Kongen likte seg usedvanlig godt på godset og besøkte det ofte.

Kathrine Boeck var vertinnen i alle selskaplighetene på Losby Gods. LorentzMeyer Boeck var godseieren og ansiktet utad, men når det kom til tilstelningerinne mellom Godsets ”fire vegger” var det Kathrine som styrte skuta. Hun varveldig streng når det gjaldt detaljer, og rettet både stoler, glass og dekorasjonermang en gang før hun slapp gjestene inn i rommet. Tjenestepikene som sto foroppdekkingen, forsøkte ofte å spille fruen et puss ved å flytte på pyntegjen-standene og se om hun oppdaget det. Det gjorde hun. Alt hadde sin plass påbordet og måtte stå på helt korrekt sted. Det sies at Kathrine hadde en fransk dyr parfyme, som luktet sterkt av vanilje.Tjenestepikene hadde fått streng beskjed av ”Fruen” å aldri slippe inn gjestenefør hun selv hadde tatt en siste sjekk. På grunn av parfymen hennes, kunne delukte at hun hadde vært å sjekket. Det var bare å stikke hodet inn i selskapssalenog dersom det lå en eim av vanilje i luften da var det klar bane.

Den dag i dag, føler vi at Kathrines ånd er på plass i salene når vi dekker til fest.Noen har ymtet frempå at de har luktet vanilje, svakt svakt. Men foreløpig ser detut til at ”Fruen” er fornøyd med hvordan vi dekker til fest. Hun har kun flyttetpå smørknivene våre en gang...

MYE FORBRUK OG LITE INVESTERINGLorentz Meyer Boecks tid som godseier på Losby Gods er mye omtalt. Han varen mann med mange interesser, mye engasjement og enorme sosiale evner. Hansvenner fra tiden før han flyttet til Losby inviterte han rett som det var til godsetsitt, og det ble ikke spart på noe. Det ble det heller ikke under noen andre tilstel-ninger på Losby Gods under hans herredømme. Og det er nok slik mange likerå huske Boecks tid på Losby. En tid preget av et enormt forbruk, en suksessfullbedrift og lite eller ingen investeringer. Dette resulterte i at den meget produk-tive og suksessfulle bedriften Losby Bruk, ikke fikk noen moderniseringstiltakeller effektiviseringsforbedringer. Og dette i en tid hvor utviklingen skjøt fart.Resulatet ble at Losby sakte men sikkert sakket etter.

27

�1 Jakt var en populær fritidssyssel for herrene som besøktegodset. Her viser jegerne stolt frem dagens fangst.

�2 Godset hadde flere små dammer og fontener i hagen rundt.

�3 En ung Kathrine Boeck (da: Brinch,) tidlig på 1890-tallet.

�1

�2

�3

28

Godset hadde verandaer med utskjæringer i sveitserstil fremtil begynnelsen av 1900-tallet, da Lorentz Meyer Boeck mentedet var tid for fornyelse. Han fjernet siden utskjæringene ogmalte godset rosa. Dette bildet er tatt før denne tiden.

29

Da Lorentz Meyer Boeck døde i 1936 solgte enken Kathrine Boeck de arvedeeiendommene, Refsnes Gods etter Lorentz’ familie og Munkedammen etter Ka-trines familie. Hun tok med seg alt verdifullt inventar og kunstskatter tilbake tilLosby Gods.

TIDEN SOM ENKETiden med enken Kathrine Boeck brakte flere forandringer til Losby Gods. Blantannet ble selskapslivet roligere, og antall ansatte på godset ble kuttet ned. Krigenvar på trappene og Kathrine valgte å bli på godset for å kjempe for sin eiendomog sine ansatte. Etter krigen var ”Fruen” både sliten og ensom, og økonomien var blitt vesentligdårligere. Både jordbruk og sagbruk hadde blitt tunge bedrifter å drive, særligfordi lite eller ingen investering var gjort for å modernisere bruket. Men hun varfullt bestemt på å holde fasaden og videreføre den storhetstid som Losby haddehatt i så mange år mens hennes mann levde.

2. VERDENSKRIG PÅ LOSBY GODSKathrine Boeck var ”Fruen” på godset og voktet sin eiendom. Hun brydde segikke mye om tyskerne og forsøkte å få hverdagen på eiendommen som til å gå somnormalt. Men det var ikke lett å motstå den påvirkningen krigen hadde. Det vartrangt med mat i kommunen og mange av Losbys ansatte måtte ty til fattigkassa.

Tyskerne fjernet også sporene på Losbylinja under krigen. De hadde ligget dersiden 1861.

En annen ting som hendte på Losby under krigen var at alle mennene som job-bet på sagbruket, eller på godset ble arrestert. De fikk sitte på et lasteplan en heldag, mens tyskerne lette etter flere å arrestere. Kathrine Boeck brydde seg lite omfarene ved å trosse tyskerne, og kom med både sigarer og sigaretter og småschnapps til stakkarene som måtte vente på sin skjebne. Da kvelden kom deltetyskerne gruppen i to, og en gruppe fikk bli igjen på Losby, mens den andre blesendt til Grini (norsk fangeleir).

DEN SISTE HVILEKathrine Boeck ble sett på med stor beundring og som et slags bånd mellom gam-mel og ny tid. Hun hadde selv sittet på Per Christians Asbjørnsens fang og hørthan fortelle eventyr som barn. Nå var hun selv en del av eventyret der hun boddepå et Soria Moria slott på en utrolig stor eiendom. Da hun døde på nyttårsaftenmellom 1958-1959, nesten 90 år gammel, gikk en hel epoke i graven med henne.Godset ble tømt for inventar og låst av i juni 1959. Deretter ble huset ståendetomt som et forfallent symbol på den storhetstid som engang hadde vært.

Både Kathrine Boeck og hennes mann Lorentz Meyer Boeck er gravlagt i en familiegrav på ”Vår frelsers gravlund” i Oslo. Bautsteinen som står på deres graver hentet fra Krokvatn i Losbydalen. �

�1 �2

�3 �4

�1 Selv om godseierparet ikke hadde barn selv, hadde de mange nieser og nevøer som tilbraktehele somre ute på godset.

�2 Juleselskapene på Losby Gods var sagnomsuste, og mange eminente gjester ble invitert år etterår. Julegranen kom selvfølgelig fra Losbyskogen og ble pyntet etter alle kunstens regler.

�3 Tjenestepikene ved Losby Gods smiler muntert til kameraet en gang på 1940-tallet.�4 Kathrine Boeck bodde i 22 år alene på godset etter sin ektemanns død i 1936. Til tross for

mange selskapeligheter, mange ansatte og en stor bedrift å drive, var nok livet på Losby oftelitt ensomt for ”Fruen”.

30

Kongelig besøk på LosbyFor første gang siden selveste Kong Haakonbodde på godset, fikk Losby Gods kongeligovernattingsbesøk i januar 2011.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– Et utrolig flott sted dere har her. Virkelig vakkert, sa PrinsHenrik av Danmark da han fikk en historisk omvisning i detgamle godset av direktør Heidi Elisabeth Fjellheim.

Prinsgemalen, ektemann av Dronning Margrethe, besøkteLosby Gods i forbindelse med den eneste offisielle Wine-makers Dinner han noensinne har gjennomført. Han har eteget vinslott i Frankrike kalt Château de Cayx, og da vinenhans skulle lanseres i Norge tok Prinsgemalen selv turen tilLosby for å presentere den. Det var vinimportøren Palmer,med Hege Svensson i spissen, som tok initiativet til Prinsgemalens besøk.

– På tross av at Prinsen var svært travel, med blant annetDronning Margrethes feiring av sine 40 år på tronen, tok hanseg tid til å komme til Norge for lanseringen. Siden han er endel av det danske kongehuset skal han jo egentlig ikke repre-sentere privat business, men han tok seg en frihet denne gangen. Det er derfor den eneste Winemakers Dinner hanhar gjennomført som kongelig, sier Svensson.

INVITERTE KOKKENE TIL DANMARKEn Winemakers Dinner er når eieren og vinmakeren er tilstede og presenterer vinen, samt svarer på spørsmål. De 80personene som var til stede under middagen i Fruens sal varspesialinviterte av Palmer.

– I etterkant kan vi vel si at dette var et av de mest vellykkede

arrangementene vi noen gang har hatt. Tilbakemeldingene fraPrinsgemalens nærmeste medarbeidere er overveldende positive. Faktisk var de så fornøyde med maten at kokkeneved Losby Gods er invitert til København for å servere densamme menyen, med norske råvarer, til lanseringen av dennye årgangen til Prinsgemalen, sier Svensson.

Vinene tilbys nå til alle Losby Gods’ gjester, og den mest eksklusive vinen til Prins Henrik finnes i utvalget: Château deCayx Cuvée Majesté, som ble servert under Dronning Margrethes feiring av 40 år på tronen.

HISTORISK OMVISNINGSelv om Losby Gods er småtterier sammenlignet med slottenePrinsgemalen vanligvis befinner seg i, var han tydelig imponertover gamlegodset. Direktør Heidi Elisabeth Fjellheim tokPrins Henrik med på en historisk omvisning, rom for rom, iden gamle delen. Ikke minst frydet det ham stort at han varden andre kongelige i historien som fikk sove i Kong Haakonsseng i Haakon-suiten.

– Vi har Kong Haakons seng fra den gang da han var stam-g jest her på godset. Selv om blant annet det norske kronprinsparet har vært på besøk her, har de aldri overnattet.Det var derfor andre gangen en kongelig tok sengen i bruk. Vier stolte av at kongehusene fortsatt kommer på besøk til oss,det gjør oss svært ydmyke, sier Fjellheim.

31

KONGELIG BESØK: Prinsegemal Henrik av Danmark (i midten)lytter interessert mens direktør Heidi Elisabeth Fjellheim fortellerom godsets historie. Sammen med ham er en representant fra detkongelige danske hoffet.

Trønderen Myrvik var ikke i tvil: råvarene skulle komme fraTrøndelag, og menyen skulle reflektere smakene fra hav til fjell.

– Det var jo utfordrende, men det var en oppgave jeg gikk påmed liv og lyst. Det er ikke hver dag man får beskjed om å settesammen en spesialkomponert meny til kongelige!, sier Myrvikog smiler.

FRA HAV TIL FJELLDronning Margrethes ektemann besøkte LosbyGods i forbindelse med lanseringen av vinenfra Prinsegemal Henriks vinslott Château deCayx i Norge (les mer om hans besøk på godset på side 30–31). Losby ble dermedførste serveringssted i Norge til å servere de eksklusive vinene,som nå er fast innslag på godsets vinmeny.

– I menyen vi satte sammen var det blåskjell fra Rissa, sjøkrepsfra Frøya, hjort fra Hitra og ost fra Tingvoll. Norskere enn detblir det ikke, sier kjøkkensjefen.

FIKK SIGNERT BOKMen å komponere en perfekt meny til vinen var ikke gjort i enhåndvending. Mange timer med prøving og feiling måtte til førsmakene var perfekte til de forskjellige vinene. Og Myrvik fikkhjelp av det dyktige restaurantteamet ved godset, som sammensmakte seg frem til det ferdige resultatet.

– Prinsegemalen var også svært fornøyd med menyen. Jeg snakketmed ham flere ganger i løpet av kvelden, og han ga tydelig uttrykkfor at maten var over all forventning. Som takk fikk jeg en signertbok av ham. Det må jeg si var en ære, sier Myrvik.

Faktisk var Prinsegemalen så fornøyd at kokkene ved LosbyGods er invitert til København for å servere den samme menyen,

med norske råvarer, til lanseringen av den nyeårgangen.

OPPTATT AV Å DELENå ønsker Myrvik å dele oppskriftene medGods & Golfs lesere, slik at også de kan prøveseg på å lage den kongelige menyen hjemme.

Han forsikrer at man ikke trenger å være kokk for å diske oppde lekre rettene.

– Du kommer langt med gode råvarer og litt tålmodighet. Start igod tid og følg oppskriften, så kan alle lage denne menyen, sier hanog oppfordrer leserne til å ta med seg et eksemplar av magasinethjem.

Bon apétit!

Oppskriftene finner du på neste side.

Mat for kongelige ganer

32

Kjøkkensjef Raymond Myrvik var ikke vond å be da han ble spurtom han kunne sette sammen en meny med norske råvarer til Prinsegemal Henrik av Danmarks vin.Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

– Du kommer langtmed gode råvarer oglitt tålmodighet

DELIKAT MAT: Kjøkkensjef Raymond Myrvikønsker å dele oppskriftene med Gods & Golfslesere, slik at også de kan prøve seg på å lageden kongelige menyen hjemme.

33

34

Mat for kongeligeganerOppskrift til fire personer

Estragonstektsjøkrepsmed blåskjellsaus, safran oggrønnsaksjulienne

8 sjøkreps50 g smørEn bunt frisk estragon

Sjøkrepsen deles på ryggen, nestenigjennom. Fjern tarmen og skyll kjaptav i kaldt vann.

Temperer ca. 50 g smør og bland detmed en god skje med kuttet frisk estragon. Smør dette på sjøkrepsen,krydre med salt og pepper.Kutt gulrot, sellerirot og purreløk itynne strimler.

BLÅSKJELLSAUS1 kg friske blåskjell.2 sjalottløk½ hvitløk

10-12 hele, sorte pepperkorn2 laurbærblad1 dl hvitvin

Skyll blåskjellene. Kutt sjalottløk,hvitløk og fres i olje sammen med helsort pepper og laurbærblad.Tilsett blåskjellene og 1 dl hvitvin.Dampes under lokk til skjellene eråpne. Sil av kraften. Det er den somskal brukes. Blåskjellene skal spisesmed en gang. Det er da de er best. Hell kraften i en kjele, tilsett 1 dl fløteog 3–4 safrantråder. La dette trekkeca. 5 min. og smak til med salt ogpepper. Skum opp sausen med enstavmikser før servering.

Skinnstekt skreipå brandade, aspargesbønnerog ribbesjy

Ca. 60 g skrei per personSalt, 50 g hel sort pepper

BRANDADE 200 g klippfisk (bør vannes ut i minimum to døgn)200 g mandelpoteter1 kinesisk hvitløk1 dl god olivenoljeEn bukett frisk timianCajennepepper, Salt

Utvannet klippfisk trekkes i melk,sammen med mandelpoteter, hvitløkog en bunt timian. Timianen bindesopp i en hyssing, slik at den kan tasut av kjelen når resten er ferdig. La

dette trekke i kjele til alt er mørt. Silav melken, og sett den til sides. Kjør fisken og potetene i en mikse-bolle på svak hastighet. Spe medolivenolje og litt av den melken somvar igjen etter kokingen til en purékonsistens. Smakes til med salt og cajennepepper.

ASPARGESBØNNENE Kuttes på langs og blansjeres rett førservering.

RIBBESJY 2 dl rødvin1 sjalottløk5–6 pepperkorn2 dl oksekraft50 gr ribbefett

Kok inn vin sammen med pepper ogløk. Kokes inn til ca. 1 dl. Tilsett oksekraften, la dette redusere seg nedtil ca 2 dl. Sil av. Tilsett ribbefett ogsmak til med salt og pepper.

Pepperglaserthjortmed jordskokkpuré, potet-fondant med løkfrikassé,rosenkål og sjy

Ca. 800 g hjort, gjerne ytrefilet100 g sort pepper2 kinesiske hvitløk50 g smørOlje til steking.-

300 g jordskokkHønsekraft½ dl fløte-4 store bakepoteterOksekraftSmør-200 g rosenkål100 g stjerneløk100 g delikatesseløk100 g vårløk½ bunt gressløk

Beregn ca. 180 g kjøtt per porsjon.Alt avskjær legges til side. Det skalbrukes til sjy.

PEPPERRist pepper i en tørr panne til detryker godt, husk å sette vifta på fullfart. Kjør pepperen i en blender tilden blir helt pulverisert.

Hjorten “sotes” med pepper, brunes ipanne med litt nøytral olje, usaltetsmør og knust hvitløk. Kjøttet brunesgodt på alle sider. Legg det på brett sådet er klart til å stekes i ovnen.

SJYStek avskjær av hjorten i den sammepannen, sammen med mer hvitløk.Tilsett 1 dl rødvin og reduser ned(kok inn) til halvparten. Tilsett 2 dl oksekraft og la det trekke.Sil av og smak til med salt og pepper.

JORDSKOKKSkrell jordskokkene og kok dem mørei hønsekraft. Sil av kraften og kjøres

35

til puré i blender. Spe med litt fløte.Smak til med salt og pepper.

FONDANTPOTETSkjær ut poteten etter eget ønske.Poteten bakes i ovn til de er møre ien bakk med oksekraft og smør på180 grader.

ROSENKÅLSkrell og del den i to, blansjer rett førservering.

LØKFRIKASSÉ Vårløk, stjerneløk og rød delikatesse -løk skrelles. Stek lett i en panne ogtilsett litt smør. Stekes videre til deblir gyllende. Tilsett finkuttet gress-løk. Smak til med salt og pepper.

Kraftkar fraTingvollosttomatmarmelade med chili ogpumpernickel

Ca. 40 g ost per persjon

Osten får man kjøpt i et utvalg avMenybutikkene.

TOMATMARMELADE1kg tomat500 gr sukker1 vaniljestang¼ rød chili½ sitron1 appelsin

Tomat, sitron og appelsin kuttes ibiter. Skinnet på tomaten kan værepå, men fjern skall fra sitron og appelsin. Chilien finkuttes. Skrapmargen på vaniljestangen. Legg alt ien kjele. Tilsett litt vann og la detsmåkoke i 30–40 min. Ta ut vanilje -stangen når marmeladen er ferdig.Server osten med avkjølt marmeladeog rugbrød.

Fløterand påØkologiskTjukkmjølk fra Røros med mangopuré

5 dl tjukkmjølk5 dl fløte100 gr sukker1 vaniljestang5 pl gelatin1 mango

Splitt vaniljestangen i to og skrap utmargen. Varm opp fløte, sukker, vaniljemargen og stangen. Legg gelatin i bløt. Når sukkeret er oppløst,tilsett gelatin og tjukkmjølken. Helles i egnede former.

MANGOPURÉMango skrelles, og kjøres deretter iblender til glatt konsistens.

Søt avslutningSJOKOLADEMOUSSE210 g mørk sjokolade100 g eggeplommer50 g fløte5o g sukker360 g fløte

Smelt sjokoladen i vannbad på svakvarme. Pisk fløten til den har en bløtkonsistens. Eggeplommer, sukker ogfløte piskes over vannbad til dettykner, piskes deretter piskes denneblanding kaldt. Vend eggeblandingeninn i kremen, deretter vendes sjokoladen inn. Støpes i egnede former.

PÆRESORBET500 g pærepuré150 g sukker50 g glykose½ sitron1 pl gelatin

Varm pærepureen med sukkeret tilsukkeret er oppløst. Legg gelatinen i bløt. Tilsett så den oppbløtte gelatinen og smak til med sitronsaft.Det enkleste er å så kjøre dette i enismaskin. Uten maskin må du frysesorbeten og piske opp den i flere omganger - til konsistensen blir somfin snø.

SJOKOLADEKREM MED CHILI 5 dl helmelk 6 g gelatin 360 g mørk sjokolade, 70 %

2 l fløte, pisket til krem En knivspiss chilipulver

Kok opp melk, smelt gelatinen i denog ha deretter i sjokoladen. Kjørmassen glatt med stavmikser. Løft såinn lettpisket krem. Sett sjokolade -kremen til avkjøling natten over. Kules med en skje ved servering.

HVIT SJOKOLADEMOUSSEMED SOLBÆRGELÉ5 dl melk920 g hvit sjokolade20 g gelatin 2 l krem

SOLBÆRGELÉ1 kg solbærpuré200 g sukker 16 g gelatin

Lag denne på samme måte som denmørke sjokoladekremen, men blandkremen inn når sjokoladen holder 32 grader. Varm opp solbærpureen, før du såsmelter sukker og gelatin i den. Fylles så i former med solbærgelé imidten.

BRINGEBÆRASPIK1,5 kg bringebær 200 g sukker 20 g gelatin

Kok opp bær og sukker, som så silesog tilsettes gelatin. Støp massen på et brett og sett detkaldt. Når massen har satt seg, kuttden opp i passe stykker

Med fire rom spesialtilpasset av Callaway, TaylorMade, Nike og Titleist kan David Lloyd Golf smykke seg med Skandinavias fremste senter for tilpasning av golfutstyr. – Det er ganske unikt. Vi er i særklasse iSkandinavia, og vi ser nå at folk reiserfra hele landet for å få tilpasset utstyretsitt her hos oss, sier Tom Horley.

Den unge briten er profesjonell utstyrs-tilpasser og utvilsomt en av de beste isitt fag. Han har tidligere jobbet på Europa-touren og med flere masters-vinnere, og nå har David Lloyd Golfbygget et studio verdig hans kompetanse.I underetasjen på driving rangen finnesdet nå fire store rom, alle sponset av noenav de største merkene innen golfsporten.

– Callaway, TaylorMade, Nike og Titleistsynes alle at vi hadde et unikt konsept.Vi har bygget rommene, men de har innredet dem. Vi utfører tester med deforskjellige merkene i deres respektiverom, sier Horley.

BASERT PÅ MISSIL-TEKNOLOGIEn av Norges store golfhåp, KristianKrogh Johannessen fra Hokksund, er

ofte på besøk hos Horley i TaylorMade-rommet. 17-åringen går til daglig på topp- idrettsgymnaset Wang i Oslo, og spillerfor Drammen Golfklubb. Men når han skalha tilpasset køllene sine er ikke KroghJohannessen i tvil om hvor han drar:

– Jeg er her i hvert fall én gang i måneden.Hvorfor? Fordi dette er det beste stedeti Norge, og Tom er den beste. Så enkelter det, sier han før nok en ball suser avgårde.

For hvert slag Krogh Johannessen slårer det en liten boks som registrererakkurat hvordan ballen går. Alle firerommene er utstyrt med slike «launchmonitors». Horley forteller at disse erbygget med hypersofistikert radar -teknologi, basert på maskiner som sporermissiler.

– Vi har launch monitors fra TrackMan,FlightScope, Miura og Vega, som harnoe av den mest avanserte teknologien

som er å oppdrive. Ballens bane lastesrett inn på en skjerm, som gjør at vi kanse nøyaktig hvor hvert eneste slag går,sier briten.

KOMMER FRA TROMSØI tillegg til de fire rommene finnes detogså en moderne golfutstyrs-workshopi enden av bygget. Her bygger og spesial-tilpasser Horley alt av golfkøller.

– Det er ikke noe annet sted du trengerå gå. Det er derfor vi har folk som kom-mer hit ens ærend for dette, helt fra byersom Tromsø, Molde, Stavanger og Bergen,sier han.

Men han er opptatt av at senteret ikkebare er for profesjonelle golfspillere. Deter åpent for alle, og Horley ønsker at allesom har golf som interesse skal ha bestmulig utstyr tilpasset sitt behov.

– Det er bare å stikke innom DavidLloyd Golf, avslutter han og smiler.

I en klasse for segSkandinavias beste kølletilpasningTekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

36

37

GOLFTALENT: Kristian Krogh Johannessenfra Hokksund (til høyre) er et av Norgesstore golfhåp. Han kommer jevnlig til TomHorley for å få tilpasset golfutstyret sitt.

AVANSERT: Utstyrsrommene har «launch monitors» som er bygget med hypersofistikert radarteknologi, basert påmaskiner som sporer missiler. På skjermenser Horley akkurat hvor golfballene til Krogh Johannessen har gått.

MODERNE FASILITETER: Utstyrsrommene kan brukes hele året. Dørene forblir lukket når kulda setter inn, og det blir benyttet nett innendørs i stedet.

Losbydalen –

38

KanefartHøvene slår taktfast mot bakken tillyden av en enkel bjelle. Hestene traverinnover i vintermørket mens faklene påsledene lyser opp glade ansikter inn -pakket i varmt tøy. Vel inne på Mønevannkommer gløggen frem, og vinteridyllener fullkommen.

Kanefart er ikke overraskende en av Losbys mestpopulære vinteraktiviteter. Gjestene blir hentetutenfor hovedinngangen på godset, og kjørt in-nover i Østmarka med skinnfeller og fakler. Destaute fjordingene leder passasjerene sine trygt påden snølagte skogsveien, og kuskene stoppergjerne hestene underveis for båltenning og gløgg. Kanefart kan være et morsomt innslag som løseropp stemningen før for eksempel en firmamiddageller et privat selskap. Bare husk på å kle deg godt,lue, votter og tykk jakke er obligatorisk for å holdevarmen i vinterkulda.

Hvis man er heldig ligger det også snø, og manfår oppleve vintereventyret Losby. Likevel er ikkekanefarten snøavhengig, siden vognene har hjul.Det er Losbyveien islandshestsenter og Event-garden som står for kanefarten på Losby. De tilbyrkanefart fra grupper på fem til 150 deltakende iperioden november til mars. Turene kan ta fra enhalvtime til i overkant av en time.

Kontakt gjerne bookingen på Losby Gods for mer informasjon, telefon: 67923333, eller e-post: reservations@losbygods.no.

Jakt i LosbydalenJakt i losbydalen har lange tradisjoner, og den årlige elgjakten godseierparet holdtrundt århundreskiftet gikk det gjetord om i Kristianiaområdet. Selveste kong Haakon 7.var med på jakt ved godset hvert år, og viste seg som en ivrig jeger. Kongen uttalteat hans lange ben kom godt med når man skulle ta seg frem i Losby skogene.

I disse dager trenger du verken være kongelig eller medlem av overklassen for å jakte i Losbydalen.Losby bruk sitter på jaktrettightene og har fellingstillatelse på elg, rådyr, hare, bever og skogsfugl. Fra 5. oktober til 1. november tilbyr Losby bruk guidet elgjakt med løs hund. Guiden kan ta med seggrupper fra to til fire personer av gangen, forutsatt at alle deltakere er lovlige storviltjegere. Losby brukhar fellingstillatelse på til sammen 22 elg.

Rådyrstammen i Losbyskogene har blitt noe redusert de siste årene, men det er fortsatt mulighet forjakt. Rådyrkort kan kjøpes av Losby bruk, og gir tillatelse på felling av ett dyr. Ved rådyrjakt kan manjakte uten guide.

Det finnes også gode muligheter for småviltjakt, og jegere kan kjøpe felles jaktkort for både skogsfuglog hare. Jaktkortene kan kjøpes på sesongbasis, men det er også mulighet å kjøpe en helg av gangen. Skulle du ikke ønske å tilbringe nettene i herskapelige omgivelser på godset, leier Losby bruk også uten enkel jakthytte i Djupdalen innenfor Mønevann. Jakthytta har sengeplasser til seks personer, og kanleies både på helg- og ukebasis.

Kontakt Losby bruk v/ Kjell-Erik Hansen for mer informasjon på e-post: k-erikha@online.no, eller telefon 958 64 294.

Losbydalen er østmarkas perle, og strekkerseg over tre kommunegrenser, Lørenskog,Rælingen og Enebakk. De fire årstidenetilbyr spennende aktiviteter for store ogsmå, året rundt. Her følger et lite utvalg avaktiviteter som Losbydalen kan tilby.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

39

– året rundtAkebakke Losby Besøksgård tilbyr moro for store og små med sin akebakke. Ake-bakken ligger på baksiden av gården og er åpen for alle.

SkiløyperDet finnes mange og varierte oppkjørte løyper innover imarka, med utgangs punkt i godset.

For kart og oversikt, henvend deg i resepsjonen.

LysløyperPå kveldstid er Losbylinja den eneste lysløypa i umiddelbarnærhet til godset. Strekningen er 4 kilometer lang, og går fra Losby til Sørli-havna. Det er ikke en runde, så man må eventuelt gå frem og tilbake på sammestrekning. Vallerud – Mariholtet er også en fin lysløype, men her må du tabilen til Vallerud (Triaden Storsenter) og gå derfra. Strekningen er på 7 kilo-meter.

BesøksgårdenLosby besøksgård holder til i Losby-låven, som ligger bare et steinkast unnaselve godset. Her kan du bli kjent med devanligste norske husdyrene, besøke densjarmerende lille kafeen eller dra på ride-tur med en av de mange hestene somholder til på gården. Dyrene kan besøkesbåde ute og inne, og blir glade for bådekos og stell. Hver søndag tilbys detbarneridning fra kl. 12.00 til 14.00.

Besøksgården drives av den vernedebedriften Nitor. Losby besøksgård liggerkun noen minutters gange fra Losby Gods.

Åpningstider:Tir–fre 10.00–15.00Lør–søn 10.30–15.30

MønevannVannsprut, barnelatter og lukten av nygrilledepølser er det som møter deg om du tar turen innover tilMønevann en solrik sommerdag. Vannet har en flott badeplass meden liten sandstrand, flytebrygge og stupebrett.

Til Mønevann trekker både hotellgjester, turgåere og lokalbefolknin-gen på varme sommerdager. Badeplassen har velholdte toaletter.

Mønevann ligger cirka ti minutters gange på grusvei fra Godset,eller noen få minutter på sykkel.

Foto: Turid Horgtun.

Foto: Hanne Kristine Fjellheim

Foto: Lørenskog kommune

40

KanoutleieDet ubevegelige vannet lager etperfekt speilbilde av de høstfargede trærne.Stillheten blir bare brutt av lyden av årenesom treffer vannflaten. I Losbymarka finnes det en mengde storeog små vann som bare venter på å bli opp-daget av padleglade eventyrere. De vakreomgivelsene innbyr til telttur, eller kanskjebare en dagstur, der man kan returnere tilgodset og legge seg i en myk og varm sengom kvelden.Både kano og lavvo kan leies på Losbybesøksgård. Kanoleie inkluderer kano, toflytevester, to årer og kanotralle. Kano tral -len gjør det er enkelt å komme seg til ut-gangspunktet Mønevann.

For mer informasjon se www.lorenskog-kultur.no/losbyeller ring 67 97 44 45/46

Losbyrunden – den store, lille og mini. Losbyrundene er for deg som går til fots, fordi deler av alle de trerundene går på sti. Om det er første gang du går turen, be om kart i re-sepsjonen.

Minirunden er 4,4 kilometer lang og tar utgangspunkt i veien motMønevann. Ved mønevann går man inn på en sti, før man igjen trefferen vei. Følg denne veien mot venstre, og du vil ende opp ved hull sekspå golfbanen.

På den lille Losbyrunden, som for øvrig er 5,5 kilometer lang,går du opp veien til høyre ved Mønevann. Deretter følg sti som går inntil venstre ved Tangen. Her passerer du den gamle husmannsplassenFinnland, før du igjen kommer inn på en vei. Følg veien til venstre, og duvil til slutt, som minirunden, ende opp ved hull seks på golfbanen.

Den store Losbyrunden er nesten dobbelt så lang som den for-rige med sine 10,5 kilometer. Her fortsetter man på veien forbiMønevann og videre forbi Tangen. Gå mot Røyrivannskoia, inn på en sti,og fortsett helt til Morterudvann. Fra Morterudvann går veien helt nedtil hull seks på golfbanen.

SykkelveierDet finnes mange sykkelveier rundtLosby. Det er dessverre ikke så mange goderunder innover i marka, men man kan syklefrem og tilbake samme vei. Det finnes ogsåflere fine badevann innover i skogene.

Losby Gods har fire sykler til utlån for hotel-lets gjester.

Spør om sykkelkart i resepsjonen.

Solstrålene trenger så vidt gjennom morgentåken som er i ferd medå brytes opp. Lyset treffer buktningene i landskapet og et vakkert skygge-spill legger seg over den irrgrønne golfbanen. Det er en ny dag for golfernei Losbydalen.Østmork er Losbys 18-hullbane og ligger i naturskjønne omgivelserøst og syd for godset. Banen er en utfordring uansett handicapnivå medtanke på banens bruk av sand, vann og skog. Vestmork er Losbys 9-hullbane og ligger i et lett kupert terreng vest ognord for godset. Denne banen tilbyr en variert og spennende golfopp -levelse med sin kompakte layout og gode tilgjengelighet. Vestmork tilbyren lang spillesesong, og stenger først når kong vinter melder sin ankomst.

For å spille på banen kreves det Grønt kort og medlemskap i en klubb. Er du boende på Losby Gods tilbyr vi greenfeebilletter gjennom hotellettil halv pris (350 kr for 18-hullbanen og 175 kr for 9-hullbanen). For å spille, henvend deg til Losby Gods’ bookingkontor på telefon 679 233 33, mellom 8.00-16.00. Utenom disse tidene henvend deg i resepsjonen eller i Proshopen på telefon 930 201 01.

TennisbanenUt å klaske litt tennis? Godset har to flotte tennis- baner av internasjonal standard i umiddelbar nærhet.Banene er godt gjemt på toppen av den lille ”åsen” ved sidenav hoved- inngangen på Losby Gods.

Racketer og baller kan lånes gratis i resepsjonen for boende gjester.

Golf

Foto: Losby Golfklubb

Norges beste proshop

Norges beste instruktører

Norges beste køllemaker

Norges beste priser

Pay & Play på Losby- nå kan du spille golf uten grønt kort

Dette betyr rett og slett at du ikke trenger grønt kort forå spille på banen, og at nybegynnere også kan få opplevehva ekte golf er.

Den eneste forutsetningen er at du spiller med en somhar etablert handicap, og kan være ansvarlig for sikkerhetog etikette på banen.

9 hulls banen Vestmork er åpen for Pay & Play!

Hvis du har noen spørsmål om dette, eller hvordan du kan komme i gang med golf, se våre hjemmesider www.losby.no, eller ta kontakt med Losby Golfklubb på info@losby.no.

Når kun det beste er godt nok…

42

Den stakkars pianisten Arne ble drept med et notestativ under godseierens selskap. Godseierinnen Christina Leijon-Lööw (i midten, spilt av Barbro Vivien) synes deter svært ubeleilig med et drap midt underselskapet, og ønsker at alle skal fortsettesom om ingenting har skjedd.

43

Hvem drepte pianisten?

”Derfor, mine damer og herrer, måmorderen være iblant oss!” Herregårdsmord på Losby Gods ersom en reise inn i en klassisk krim.

Tekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

HERREGÅRDSMORD PÅ LOSBY GODS

44

Med fortreffelig mat og drikke, godt selskap og dyktige skuespillere er herregårdsmord på Losby enopp levelse man ikke glemmer. Svenske David Waller en av eierne av teaterkompaniet som står bak herregårds mordene på Losby Gods, og han er selvmed som skuespiller.

– Det er en svært annerledes teateropplevelse, fordigjestene selv får ta del i handlingen og oppklaringenav mordet. Det er en form for teater der alt kan skje,og vi vet aldri hvordan kvelden vil utarte seg, sierWall som spiller godseieren Maximilian Leijon-Lööw.

PERFEKT RAMMEDet finnes tre forskjellige typer oppsetninger som spillespå godset, og arrangørene kan selv velge hva slags typehandling som vil utspille seg i løpet av kvelden. Dersomdet er herregårdsmord der alle gjestene tilhører sammeselskap, kan skuespillerne på forhånd få vite detaljerom selskapet og personene som er der. De vil så vevedette inn i dialogen, til stor forlystelse for gjestene.

– Selv om vi kommer fra Sverige for å spille påLosby, så kjennes godset som et andre hjem for oss.Vi har spilt her jevnlig de siste 11 årene! Godset eren perfekt ramme rundt arrangementet, sier Wall.

MORD FOR MINDRE GRUPPERHerregårdsmordene settes opp omtrent 20 ganger i åretpå forskjellige arrange menter. Rundt tre av disse arran-geres som åpne kvelder, der enkeltpersoner, par og små-grupper kan delta. I mars 2012 var det et slikt herre-gårdsmord som gikk av stabelen, og blant gjestene varekteparet Marius og Eli Knudtzen Myhre med tre venner.

– Det var en utrolig morsom opplevelse. Dramaetstartet allerede under aperitiffen, og vi kom fort inni handlingen. Sang, musikk og humor er en viktigdel av kvelden, og nesten hele selskapet endte oppi allsang på slutten av middagen, sier Eli og ler.

Sang og musikk er en stor del av arrangementet.Her er det sangerinnen Estelle (Anna Thiam),som underholder under aperitiffen.

Tilstede var alt fra bursdagsselskaper til par somønsket en kveld utenom det vanlige.

«HEMMELIG» MORDGÅTEMordkveldene arrangeres for grupper fra rundt 40personer og opp til rundt 120. Ofte, under herre -gårdsmord som arrangeres av firmaer, får ikke gjestenevite på forhånd at de skal være med på en mordgåte.De tror de skal på en vanlig middag, og forfjamselsenog overraskelsen er dermed stor når de plutselig stårmidt oppe i en mordgåte. Dette er en garantertsnakkis og kickstart på en annerledes kveld.

David Wall sier at det bestandig er spennende å sehvordan en kveld blir.

– Alle selskaper er forskjellige, så vi finner en måteå kommunisere på med de som er der. Vi skue-spillere må kunne karakteren vår inn og ut, slik at vikan takle å være i karakter i alle situasjoner som kanoppstå, sier han.

Så da gjenstår bare spørsmålet: Hvem drepte pi-anisten Arne? Det må du komme til Losby Gods forå finne ut.

45

• Mordmysteriet ledes av profesjonelle skuespillere. Akkompagneres av aperitiff, 4-retters festmiddag, to glass vin, øl/mineral -vann og en fristende Herregaardsfrokost. Overnatting i dobbeltværelse er inkludert.

• For å arrangere eller delta på herregårdsmord påLosby Gods, sewww.losbygods.no, eller kontaktbookingen på reservations@losbygods.no67 92 33 00.

(Fra venstre) Ekteparet Eli og Marius Knudtzen Myhrevar med på herregårdsmordet med vennene Christoffer Fosberg, Elin Saastad og Kenneth Rågli.

Torpedoen Conny (Peter Nitschke) retter pistolen mot pianistenArne (Pelle Arhio), men skyter ikke. Men Conny er ikke den eneste som har en høne å plukke med den unge pianisten, ogArne blir senere funnet død.

Mordmysteriet blir oppklart under middagen. Her blir diskusjonen ledet an av(fra venstre) godseieren Maximilian Leijon-Lööw (David Wall), godseierinnenChristina Leijon-Lööw (Barbro Vivien) og torpedoen Conny (Peter Nitschke).

46

Losby Ale

En smak av ØsterdalenTekst og foto: Hanne Kristine Fjellheim

Losby fikk i 2012 sin egen øl på private label, hentet fra bryggerietAtna Øl i Østerdalen.

– For oss er tradisjon og håndverk noe av det vi setterhøyest. Derfor synes vi at ølet fra Atna var et fantastiskvalg for vår private label-øl Losby Ale, sier assisterende di-rektør ved Losby Gods, Geir Harald Fjellheim.

Private label-avtalen innebærer at Losby Gods har fått lov åsette sitt navn på ølet fra Atna som et eksklusivt alternativtil de mer kjente øltypene.

– Det er viktig å ha særegenhet, og det er viktig for oss atvi velger produkter vi føler vi har eierskap til. Dette øletkom vi frem til etter en rekke smakstester, for å forsikreoss at vi serverer våre gjester det aller beste, sier Fjellheim.

GODT MATØLAtna som er et lite tettsted med 250 innbyggere, liggermidt i Østerdalen. Bryggeriet har gode røtter til de rike øl-og mattradisjonene i området. I gamle dager lå det skyss-stasjon på Atna, og da var det mange som gledet seg til enstopp for å få seg en matbit med godt å drikke til. Målettil bryggeriet er å brygge et rent og friskt øl som passer tilnorsk tradisjonsmat.

– Vi bestlite kun 250 flasker med Losby Ale til å begynnemed, ettersom vi ikke visste om det kom til å bli en suksesshos gjestene våre. Men de gode tilbakemeldingene kom fort,og vi måtte raskt bestille mer, sier Fjellheim.

Det mørke ølet er brygget på Pale Ale og Munich malt,samt et utvalg spesialmalt. Humletypen EKG og en belgiskalegjær er med på å forme den nydelige smaken og aromaenpå Losby Ale. Ølet er ikke filtrert eller pasteurisert, noe somkan føre til noe bunnfall.

– Det er en utrolig god matøl, og jeg tror det tradisjonellejuleølet kommer til å få en verdig konkurrent på Losby i år,sier Fjellheim og smiler.

47 Foto: Hanne Kristine Fjellheim