Gjerdeveileder med retningslinjer

Retningslinjer og veileder for gjerdehold i Øyer kommune (V03) Høringsutgave av 01.09.2014 Side 1

Gjerder og fritidsbebyggelse

Retningslinjer med veileder for

gjerdehold i Øyer kommune.

Høringsutgave av 01.09.2104

Øyer

kommune


1 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR RETNINGSLINJER OG VEILEDER ................................................ 3

2 Retningslinjer for gjerdehold i Øyer kommune ............................................................................... 4

3 LOVGRUNNLAGET FOR GJERDER VED FRITIDSBOLIG I OG UTENFOR REGULERTE OMRÅDER. ....... 6

3.1 Plan- og bygningsloven og forholdet til retningslinjer ............................................................ 6

3.2 Enkeltparagrafer ...................................................................................................................... 6

3.3 Avtalerettslige forhold ............................................................................................................. 6

4 KOMMUNENS ROLLE OG PRINSIPPER FOR INNGJERDING .............................................................. 7

4.1 Hvor skal det kunne gjerdes. ................................................................................................... 7

4.2 Prinsipper for inngjerding – Nærhet og privat sone................................................................ 8

4.3 Når gjerding tillates - Hvor stort areal? ................................................................................... 8

4.4 Hovedtyper av gjerder ............................................................................................................. 8

4.4.1 Skigard ............................................................................................................................. 8

4.4.2 Stakittgjerde .................................................................................................................... 9

4.4.3 Gjerde med liggende bord ............................................................................................... 9

4.4.4 Nettinggjerde av stål ....................................................................................................... 9

4.4.5 Strømgjerde ................................................................................................................... 10

4.4.6 Steingjerde..................................................................................................................... 10

5 AVVEING AV BEHOV OG ØNSKER .................................................................................................. 10

5.1 Hytteeierens ønsker og behov .............................................................................................. 10

5.2 Beiteinteressene i Øyer ......................................................................................................... 11

5.3 Dyrevernhensyn .................................................................................................................... 12

5.4 Hensynet til vilt ...................................................................................................................... 12

5.5 Hensynet til allmenhetens rett til ferdsel i hytteområder og i utmark ................................. 12

5.5.1 Ferdsel I nye tett utbygde hytteområder. ..................................................................... 12

5.5.2 Ferdsel i eldre hytteområder med åpen bebyggelse. ................................................... 12

5.5.3 Ferdsel ved frittliggende enkelthytter. .......................................................................... 13

5.6 Estetiske hensyn .................................................................................................................... 13

6 PRINSIPPER FOR INNGJERDING ..................................................................................................... 14

6.1 Eksempler på inngjerding av mindre områder ved fritidsboliger ......................................... 14

6.2 Beskrivelse av eksemplene .................................................................................................... 14

7 VEDLEGG ........................................................................................................................................ 15

7.1 Vedlegg 1) Enkeltparagrafer i lov og forskriftsverk ............................................................... 15

7.2 Vedlegg 2 Retningslinjer for inngjerding av fritidsbolig i statsallmenningen ........................ 18

7.3 Vedlegg 3 Oversikt over beitedyr og beiteområder .............................................................. 19

7.4 Vedlegg 4 – Eksempler i tabellform fra bestemmelser om gjerdehold i reguleringsplaner . 20


1 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR RETNINGSLINJER OG VEILEDER I Øyer kommune har det i senere år vært tilstede en økende trend med hensyn på ulovlig oppsatte

gjerder, noe som også er velkjent i andre store hytte- og utmarkskommuner. Det har derfor vært

ønskelig både fra administrasjonen og fra politisk side å få etablert et eget regelverk for gjerdehold i

kommunen.

Gjerdene føres opp i både nye og eldre hytteområder og ved frittliggende fritidsboliger i LNF-

områdene, men utformingen av bestemmelsene der slike finnes kan variere ganske mye. Det er likevel

gjennomgående i bestemmelsene at gjerdehold er uønsket. I de gamle hytteområdene som ved

Våsjøen og ved Holmsætra, forelå det også ofte bestemmelser om gjerdehold. Bestemmelsene her var

ofte lagt inn i disposisjonsplanene som ble brukt istedenfor reguleringsplaner ved utbyggingen av slike

hytteområder fram til 1965, da den første landsdekkende plan- og bygningslov forelå i Norge. De

gamle disposisjonsplanene har ikke lenger noen gyldighet og i prinsippet er det kun kommuneplanens

arealdel som regulerer all utbygging og gjerdehold innenfor slike hytteområder. Fritidsbebyggelsen her

stiller derfor i prinsippet på lik linje med annen frittliggende fritidsbebyggelse i LNF-områdene, selv om

de gamle bestemmelsene ofte praktiseres på en veiledende måte.

I regulerte områder av nyere dato er gjerdehold også uønsket, men det er her i større grad åpnet for at

gjerde kan settes opp som sikring i særlig bratte og ellers farlige områder, evt sammen med egen sikring

langs veg. Dette er da også naturlig, da mange av de nye hyttene er ført opp i meget krevende terreng

som fks innen Hafjell Fjellandsby og Hafjelltoppen Fjellgrend og fordi biltrafikken har økt betydelig siden

de gamle hytteområdene ble etablert.

Påtrykket for å sette opp gjerder synes i dag å være størst i de nye hytteområdene og det er også her

det er registrert flest ulovlig oppsatte gjerder i nyere tid. Der det er mye beitedyr vil det også i større

grad enn ellers forekomme ulovlig oppsatte gjerder og oppsettingen av elektriske gjerder har økt

betydelig i de siste årene, i takt med at disse har blitt billige og enkle å få tak i.

Særlig i den kommunale plan- og byggesaksbehandlinga har det blitt brukt tid på å finne fram til regler

som er enkle, forståelige og som reduserer ressursbruken til fordel for saker som er viktigere. Gjennom

veilederen vil kommunens forvaltningsapparat og politikere kunne styre gjerdebruken på en bedre

måte. Landbrukets eget gjerdehold i forbindelse med husdyrbruk vil ikke inngå her, men det er gjort en

egen vurdering av gjerdehold for fritidsboliger som ligger inne i seterområdene.

Deler av veilederen er hentet fra Oppland fylkeskommunes veileder fra september 2000, som igjen er

basert på et samarbeid med Gausdal og i særlig grad Ringebu kommune sitt arbeid med å utarbeide

regler for gjerdehold. Ved utformingen av retningslinjene er det sett på regler og retningslinjer fra

Oppdal kommune, Vang kommune, Etnedal kommune, Gausdal kommune, Skjåk kommune og

Statskog sine retningslinjer for inngjerding av fritidsbolig i statsallmenning.

Tor Falck

Seniorrådgiver


2 Retningslinjer for gjerdehold i Øyer kommune

1. Retningslinjene for gjerdehold med veiledning gjelder alt gjerdehold tilknyttet fritidsbebyggelse i

Øyer kommune, innenfor og utenfor regulerte områder. Der det foreligger bestemmelser om

gjerdehold i vedtatt reguleringsplan går disse foran retningslinjene her, men veilederen kan likevel

benyttes så lenge dette ikke er i strid med planbestemmelsene.

2. Ved fritidsbebyggelse i regulerte byggeområder og i LNF-områder er det normalt ikke ønskelig med

gjerder i noen form av hensyn til allmennhetens friluftsinteresser, beiteinteresser og av estetiske

hensyn. I områder med stort beitetrykk kan det tillates inngjerdet et mindre areal direkte i

tilknytning til fritidsbolig og annen tilhørende bebyggelse, oppad begrenset til 300 m2. Slik gjerding

skal følge eksemplene på inngjerding av mindre område i veilederen. Bruk av piggtråd i forbindelse

med både nye og eksisterende gjerder er forbudt.

3. I områder med snaufjell og i svært åpent landskap, skal gjerder ikke tillates av estetiske hensyn, selv

om det er mye beitedyr i området. Det er forbud mot oppsetting av gjerder innenfor den indre

vernegrensen for villrein. Det vises her til grense for dette definert i kommuneplanens arealdel.

Følgende unntak gjelder likevel;

a. Gjerdehold i landbruksmessig sammenheng

b. Gjerde oppsatt ved parkingsplassen ved Bøsætra

c. Gjerder om nødvendig oppsatt i tilrettelagte områder etter samråd kommunen, grunneier,

fjellstyret og beiteberettiget.

4. Strømgjerder tillates ikke utover bruk i landbruksmessig sammenheng. Ved fritidsboliger i nær

tilknytning til seterområder og der dette settes opp i samarbeid med beiteberettiget grunneier og

denne ivaretar tilsynet, kan dette likevel tillates. Andre strømgjerder og piggtråd kan tas ned av

beiteberettigete i området, kommunal tjenestemann, eller andre som er gitt fullmakt til dette, eller

kreves fjernet av disse. Ved fjerning skal eier varsles og de nedtatte gjerdeelementene skal

oppbevares til avhenting i inntil ett år før de avhendes. Ved gjentatt oppsetting skal forholdet

anmeldes.

5. Der det tillates oppført gjerde i uregulerte områder, skal det benyttes gjerde med liggende bord

eller nettinggjerde av samme type som landbruket benyttes i forbindelse med dyrehold.

Utformingen skal være slik at beitedyr og vilt ikke kan komme til skade. Det skal legges vekt på at

gjerdet skal underordnes helhetsinntrykket av området og ikke virke dominerende. Portal er ikke

tillatt. Maksimal høyde skal være 1,2 m for bordgjerde og med standard brukshøyder for

nettinggjerde. Porter/grind inn skal være av enkel funksjonell type uten smekklås, maksimalt 2,5

meter bred og slå utover.

6. Alle oppsatte gjerder i uregulerte områder kan beholdes, så lenge disse ikke er til åpenbar fare for

beitene dyr eller vilt og ellers ikke er til sjenanse for eller til hinder for allmenhetens rett fritt

ferdsel. Der disse ikke lenger kan vedlikeholdes på en forsvarlig måte, er til fare for beitedyr eller er

til hinder for den frie ferdsel skal de fjernes av eier. Eventuell ny oppføring følger kommunens

retningslinjer for gjerdehold.


7. For fritidsbebyggelse i uregulerte områder ved og i fast boligbebyggelse ellers i kommunen

nedenfor kote 600, kan hagemessig opparbeidet del av tomten inngjerdes. Der inngjerding

inkluderer uopparbeidet del av tomten, kan maksimalt 1,5 da inngjerdes.

8. All oppsetting av gjerde ved og rundt fritidseiendommer i uregulerte områder skal på forhånd

godkjennes av rådmannen. Klager på avslag avgjøres av planutvalget.

9. I regulerte områder hvor det ikke er forbud mot gjerder i planbestemmelsene, skal bestemmelsene

når dette er hensiktsmessig endres til følgende;

«Oppføring av gjerder er ikke tillatt, med unntak for der det må sikres i bratt eller farlig terreng

eller av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Ved fritidsboligene skal slike gjerder være i form av

skigarder med høyde maksimalt 1,2 m og med staur på maksimalt 1,8 m. Sikring mot vei i form

av vegrekkverk, skal settes opp der dette er angitt i planen eller etter egen søknad.»

10. Større sammenhengende områder kan etter egen søknad tillates inngjerdet innenfor regulerte

områder og etter tillatelse fra grunneiere og beiteberettigete i området. Område, standard og

utforming bestemmes i hvert enkelt tilfelle ut fra hensiktsmessighet og bruksformål. Kravet til

sikkerhet for beitende dyr og vilt gjelder også her og slik inngjerding må heller ikke utgjøre noe

vesentlig hinder for turgåere og den frie ferdsel for øvrig.

11. Alle søknader som er i samsvar med retningslinjene avgjøres av rådmannen. Klager på avslag

avgjøres av planutvalget. Søknader som ikke er i samsvar med retningslinjene behandles som

dispensasjonssøknader og framlegges for vedtak i planutvalget. Søknader som ikke vil bli godkjent

av beiteberettiget eller fjellstyret, skal ikke underlegges behandling. Søker må selv legge fram

dokumentasjon på slik godkjenning før behandling finner sted.

Vedtatt av kommunestyret i Øyer, den ….., i sak -…..


3 LOVGRUNNLAGET FOR GJERDER VED FRITIDSBOLIG I OG UTENFOR REGULERTE

OMRÅDER.

3.1 Plan- og bygningsloven og forholdet til retningslinjer

Med unntak av pbl § 28-4 og byggesakforskriftens § 4-1 pkt C2. sier plan- og bygningsloven med

forskrifter ikke noe direkte om gjerdehold. Det er heller ikke mulig å legge inn generelle

bestemmelser om gjerdehold for hele kommunen, utover det pbl § 28-4 gir adgang til i forhold til

sikring mot veg. Det foreligger heller ikke noen direkte og generell hjemmel til å kreve

byggesaksbehandling i forbindelse med oppsetting av gjerder, men et gjerde kan ikke være over 1,5

m høyt.

Retningslinjer om gjerder kan gis i tilknytning til arealdelens bestemmelser for fritidsboliger og for

andre byggeområder. Retningslinjene kan gjelde i regulerte byggeområder og i LNF-områder. Det må

framgå direkte i kommuneplanbestemmelsene for arealdelen, at det foreligger retningslinjer for

gjerdehold sammen men en normgivende veileder. Retningslinjene kan både ha krav om maksimalt

inngjerdet areal, gjerdehøgde og utseende og gi retningslinjer for saksbehandlingen i slike saker.

Retningslinjer er ikke det samme som en planbestemmelse eller en forskrift, men vil likevel veie

tungt i saker som omhandler gjerdehold.

Av annet lovverk som regulerer gjerdehold direkte eller indirekte nevnes gjerdeloven, granneloven

beiteloven, jordskifteloven og friluftsloven

3.2 Enkeltparagrafer

§ 29-2 Visuelle kvaliteter

Gir hjemmel for å stille krav om at gjerdet etter kommunens skjønn innehar tilfredsstillende visuelle

kvaliteter, både i seg selv og i forhold til omgivelsene.

§ 1-6. Tiltak Oppføring av gjerder er unntatt søknadsplikt jfr. § 20-2, dersom planbestemmelser ikke sier noe

annet.

§ 28-4. Sikring ved gjerde Gir hjemmel for å påby gjerde langs vei både innenfor og utenfor regulerte områder

§ 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan Gir hjemmel for å gi bestemmelser om utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer,

bygninger og anlegg i planområdet. Planen kan også sette vilkår for bruk av arealer, bygninger og

anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk.

3.3 Avtalerettslige forhold

Avtale mellom grunneier og tomtekjøper gir muligheter for å etablere regler for gjerding som går ut

over det plan- bygningsloven gir hjemmel for. Muligheten til å ta inn regler om gjerde i kjøpe- eller

festekontrakt har vært og blir fremdeles benyttet for å beholde kontrollen fra grunneiersiden. Dette


kan være et vel så godt styringsverktøy av hensyn til beiteinteresser som det pbl gir. Slike regler

binder ikke offentlige myndigheters håndheving av f.eks. plan og bestemmelser.

4 KOMMUNENS ROLLE OG PRINSIPPER FOR INNGJERDING Behandling og kontroll av gjerdesaker tar ofte uforholdsmessig mye ressurser som det kan være større

behov for å bruke på andre sakstyper. Uten klare oversiktlige bestemmelser og retningslinjer som er

akseptert og forstått, vil det også lett oppstå unødvendige og i enkelte tilfeller vonde konflikter både

på kort og lang sikt. For å forenkle og forbedre saksgangen og få aksept for vedtak, tilsier dette at

regelverket som sakene skal behandles etter;

1. Er tilpasset de ulike hensynene.

2. Har en klar og forståelig hjemmel innenfor regulerte områder.

3. Er forstått og akseptert av de som berøres i uregulerte områder.

4. Gir forenklet saksbehandling.

Dette betinger at kommunen i forkant har gjennomført en prosess der berørte parter får delta og at en

har avveiet de hensynene som er til stede på en god og åpen måte.

4.1 Hvor skal det kunne gjerdes. I områder med snaufjell og i svært

åpent landskapsområder bør det

ikke tillates gjerder av estetiske

hensyn, selv om det er mye

beitedyr i området. I områder med

lite beitebruk bør det heller ikke

settes opp gjerder. Dette kan

avklares med landbrukskontoret.

Det er aktuelt med et forbud mot

oppsetting av gjerder innenfor den

indre vernegrensen for villrein, det

vises her til grense for dette

definert i kommuneplanens

arealdel.

Følgende unntak bør likevel gjelde;

a. Gjerdehold i landbruksmessig sammenheng.

b. Gjerde oppsatt ved parkingsplassen ved Bøsætra.

d. Gjerder om nødvendig oppsatt i tilrettelagte områder etter samråd kommunen, grunneier,

fjellstyret og beiteberettiget.

For å unngå konflikt mellom bilister og beitebrukere, kan inngjerding av andre parkeringsplasser i

kommunen også være aktuelt. Dette må vurderes i vært enkelt tilfelle.

Figur 1 Åpent seterlandskap i Øyer


4.2 Prinsipper for inngjerding – Nærhet og privat sone

Det vil være urimelig å hevde at de nærmeste kvadratmeterne ved inngangspartiet og inntil hytta

ellers er utmark og som sådan fritt skal kunne brukes av allmennhet og beitebrukere. Med dette som

utgangspunktet kan kommunen på visse vilkår godta inngjerding av f.eks. terrasse og trapp, først og

fremst for å skjerme mot beitedyr.

I enkelttilfeller kan det også vurderes om det er hensiktsmessig å gjerde inn hele hyttefelt eller større

grupper av tomter for å avklare forholdet til beitedyr og beiterett. En slik løsning vil først og fremst

være hensiktsmessig å avtale mellom grunneier og beiterettshavere i utbyggingsområdet. Løsningen

reiser spørsmål som gjelder hensynet til

den frie ferdselen og til viltet. Det kan også

være aktuelt å gjerde inn næringsareal på

samme måte. Ved valg av slike løsninger

kan det være aktuelt å benytte seg av

strømgjerde i samarbeide med de

beiteberettigete.

4.3 Når gjerding tillates - Hvor

stort areal? Både den nedre effektive grensen i forhold

til formålet og den øvre grensen må

vurderes nøye i enkeltsaker. Dersom

grensen settes relativt lavt, f.eks. 40 m2,- vil

det være tilstrekkelig til å skjerme

inngangspartiet og kanskje en uteplass.

Ulempene for andre interesser vil i et slikt

tilfelle være små, enten det gjelder beite-

eller ferdselsinteresser. Visuelt vil gjerdet

ligge inntil bebyggelsen og være lite dominerende. En slik lav grense vil derimot kunne føre til relativt

mange dispensasjonssøknader, eller at en får overtredelser.

I den andre enden av skalaen som kan settes, vil heller ikke 200 eller 300 m2 isolert sett representere

noe vesentlig beslag av utmark, men i sum for noen hundre fritidsboliger vil det selvfølgelig utgjøre

mange dekar. Gjerdet vil dessuten kunne settes opp lenger fra bebyggelsen på fritidseiendommen og

på den måten bidra til å styre evt. ferdsel unna eiendommen. Visuelt vil et slikt større gjerde bli mer

dominerende, men dette vil avhenge av hvor åpent eller skogkledt området er. Den maksimale

grensen for inngjerding i uregulerte områder bør ikke overskride 300 m2.

4.4 Hovedtyper av gjerder

4.4.1 Skigard

Skigard har blitt den mest brukte gjerdetypen i hytteområder, trolig fordi den har lange

tradisjoner og forbindes med inngjerding på setra og i landbruket ellers. Etter å ha ligget nede

(bokstavelig talt) noen år, tok bruken seg opp igjen på 1980-tallet og det er nå flere produsenter

som leverer til hytteeiere og gardbrukere. Skigard gir et massivt inntrykk fordi den er relativt

Figur 2 Ulovlig oppsatt skigard på skigard


tett. Med flere vinklinger rundt og mellom hus på hytte tomta, blir denne gjerdetypen visuelt

dominerende. I et tett hytteområde vil slike gjerder kunne forstyrre naturinntrykket like mye

som bygningene og det bør derfor utvises varsomhet med å tillate denne gjerdetypen.

I de regulerte områdene i Øyer er det et gjennomgående krav om bruk av skigard. Her er det lett

å se hvor dominerende denne gjerdetypen kan være og dette viser betydningen av å være

varsom med å gi tillatelse til oppføring i stort omfang.

4.4.2 Stakittgjerde

Denne gjerdetypen har vanligvis blitt benyttet rundt bolighus, gjerne hvitmalt eller i husets

farger. I en eldre variant har staur og stokker av ulike dimensjoner blitt brukt både som sprosser,

spikerslag og stolper. Med stort sett ubearbeidete materialer og med moderat høyde blir dette

gjerdet ofte mindre dominerende enn en skigard med samme høyde. Bruk av stakittgjerder bør

unngås i hytteområder og utmarksområder for øvrig, da de oppfattes som et fremmedelement

dersom de males i lyse farger.

4.4.3 Gjerde med liggende bord

For at denne gjerdetypen skal få et bra estetisk

uttrykk, bør det brukes materialer med gode

dimensjoner - gjerne med 19x146 mm på de

liggende bordene. Gjerdehøgda er vanligvis

mindre enn for andre gjerder, normalt ikke over

90 cm. I brunbeiset eller i ubehandlet utgave,

egner denne gjerdetypen seg godt ved

fritidsboliger i utmark

4.4.4 Nettinggjerde av ståltråd

Dette er den vanligste gjerdetypen i landbruket

både i innmark og utmark og finnes i flere ulike

utgaver og benevnes da gjerne som

nasjonalgjerde eller sauegjerde. Gjerdetypen

blir ikke ansett som "pen" eller passende ved

boliger eller fritidsbebyggelse, men er trolig den

som er minst synlig på litt avstand. Som

provisorisk gjerde egner den seg godt, men den

står gjerne fast når den først er satt opp.

Nettinggjerde kan i enkelte tilfeller være

supplert med strømførende tråd på toppen av gjerdet, eller med piggtråd selv om sistnevnte er

forbudt.

Figur 3 Gjerde med liggende bord

Figur 4 Nettinggjerde ved seter


4.4.5 Strømgjerde

Benyttes i landbruksmessig sammenheng for inngjerding av bufe og tas opp og ned etter behov.

Kan bestå av en eller flere enkle strømførende tråder, eller netting som også kan ha en eller

flere strømførende tråder. Settes også opp for å holde rovdyr unna og for å hindre bjørn i å ta

bikuber satt opp i utmark. Disse er gjerne høyere og av en mer solid konstruksjon.

4.4.6 Steingjerde

Steinmur har vært mye brukt der stein- og blokkrik mark har vært oppdyrka. Som gjerde ved

fritidsbebyggelse blir dette kanskje for arbeidskrevende og kostbart å sette opp. Sammen med

grunnmurer eller forstøtningsmurer av naturstein, kan et steingjerde gi gode estetiske løsninger.

5 AVVEING AV BEHOV OG ØNSKER Nedenfor omtales de ulike hensyn, behov og ønsker som må avveies i saker som gjelder gjerder rundt

fritidsbolig. Hensynene og behovene knytter seg for en stor del til partsinteresser som landbrukets i

forbindelse beitebruk og landbruksmessig drift forøvrig, allmenhetens interesser i forhold til friluftsliv

og eieren av fritidsbolig i LNF- områder sine interesser, eller tilsvarende innenfor regulerte områder for

fritidsbebyggelse.

5.1 Hytteeierens ønsker og behov

Hensyn som taler for å sette opp gjerde er først og fremst knyttet til hytteeierens ulike behov:

Pga skjermingsbehov Pga sikkerhetsbehov. Pga markeringsbehov

Husdyr, husdyrmøkk

Innsyn - klima

Uønsket ferdsel over tomta

Støy/støv

Trafikk Lekende barn Skrent/stup Skiløyper og alpinbakker

Her går grensen Se så fin skigard jeg har

Vanligvis vil det være en kombinasjon av flere begrunnelser hos de fleste hytteeiere, og noen av disse

behovene henger også naturlig sammen. Behovet for å sikre spesielt barn mot farlig terreng eller

trafikk bør tillegges vekt, når de ulike hensyn skal avveies. Det samme sikringsbehovet vil kunne være

tilstede mot alpin- og sykkeltraseer, der hastigheten blir stor for eller mot skiløyper der det er

vanskelige forhold ellers.

Ønske om oppsetting av gjerde for å

forhindre en bil å skli ned på tomta kan

bero i et reelt sikringsbehov. Et vanlig

gjerde vil da ikke være godt nok og

ordinær godkjent veisikring i form av

veirekkverk må benyttes. Slike

sikringstiltak bør avklares på

reguleringsplannivå og etableres

sammen med byggingen av veien. Et

alternativ der dette ikke er avklart i

forbindelse med reguleringsplanen, vil

være å sette i gang en prosess i Figur 5 Eksempel på vegrekkverk i Hafjell


hytteområdene mellom velforeninger, utbyggere og kommunen, for å komme fram til et omforent

forslag som kan gjennomføres.

Inngjerding for å unngå husdyrmøkk på trapp og uteplass har vært en vanlig begrunnelse for å sette

opp gjerde, og er også godt forståelig der det blir svært mye av dette. Oppsettingen av strømgjerder

som har blitt mer og mer vanlig i hytteområdene, er imidlertid ikke akseptabelt så lenge dette ikke er

gjort i forbindelse med landbruksmessig virksomhet, bl.a på grunn av utilstrekkelig tilsyn. Slike

gjerder bør fjernes så snart de oppdages og eier må gis orientering om at dette er forbudt og hvor

gjerdematerialet kan hentes. Gjentatt oppføring bør anmeldes.

For å skjerme mot innsyn og vind/snødrift vil vegetasjon eller en enkel levegg ofte være mer

hensiktsmessig enn et gjerde. Eventuell oppsetting av snøskjermer mot snødrift som i praksis også

stenger for ferdsel på lik linje med gjerder, vil være et ansvar for de enkelte veistyrene der dette er

aktuelt.

Oppsetting av gjerde bare for å markere tomta eller fordi man mener at eiendommen blir finere av

det, kan ikke tillegges vekt. Dersom tomt og eller hytte har blitt plassert på eller ved en sti, kan dette

medføre konflikt og det blir nærliggende å forsøke å styre ferdselen utenom. I slike tilfeller kan det

være bedre å styre ferdselen gjennom å legge om stien til en mer naturlig trasé unna

fritidseiendommen, framfor å sette opp et eget gjerde.

Dersom det er ønskelig å gjerde inn større deler av et nytt hytteområde, bør dette være avklart i

reguleringsplanen. I eksisterende hytteområder kan dette også gjennomføres, men da kun etter

avtale med de beiteberettigete og med godkjenning fra kommunen etter egen

dispensasjonsbehandling.

5.2 Beiteinteressene i Øyer

I Øyer kommune står beiteinteressene sterkt og det slippes om lag 8000 sau og 1400 storfe på beite

hvert år i et 15-20 talls beiteområder. Samlet benyttes om lag 166.000 da til sauebeite og 195.000 da

til storfebeite. Det foreligger egen oppdatert

beitebruksplan for 2014-2018, med regler for

beitebruken i Øyer statsallmenning.

Beiteretten er først og fremst et privatrettslig forhold

mellom grunneier og den som har beiterett, og den er

i prinsippet hytteeieren uvedkommende. Det blir

derfor beiterettshaveren som må ivareta denne

retten i utbyggingsområder, enten gjennom å kreve

jordskifte eller ved at innløsning skjer på annen måte

med frivillig avtale. Beiteretten følger imidlertid med

"på kjøpet" dersom ingen av partene foretar seg noe,

fks ved ny regulering av hytteområder.

Desto sterkere beiteinteressene er, dvs. at området

har godt beite og mye beitedyr, jo sterkere er også

Figur 6 Eksempel på gjerding av fritidseiendom i område med mye beitedyr


ønskene om å få sette opp gjerde, noe som i sin tur øker motsetningene og g¡ør avveiningen av

hensynene vanskeligere. Dårlig beite og lite beitedyr gir tilsvarende lite konflikter og reduserer

behovet for gjerde. Fritidsbolig som ligger inne i etablerte seterområder, bør få adgang til å føre opp

gjerde etter samme norm som øvrige seterbebyggelse. Seterstyre der dette er etablert, bør gis

muligheter til å avklare dette i samsvar med bestemmelsene for seterområdet for øvrig.

For mye inngjerding bør unngås da beiteområdene kan bli fragmentert og fordi beitedyra kan bli

uroet unødvendig, spesielt i hyttefeltene. På snaufjellet bør all gjerding tilknyttet fritidsbolig unngås.

5.3 Dyrevernhensyn

Gjerdeeier har ansvaret for at gjerdet ikke er farlig for husdyr og vilt. Det vil vanligvis si at gjerdet bør

være tilstrekkelig høyt. Mattilsynet og landbruksforvaltningen kan pålegge gjerdeeier å utbedre eller

fjerne gjerdet dersom det ikke er trygt nok. Bruk av

piggtråd er ikke lovlig og all bruk av strømgjerder som

ikke er direkte knyttet til husdyrhold eller vern av

bigårder tillates ikke. Fra kommunens side vil praksis

dersom slikt oppdages, være fjerning sammen med

tilbakemelding til eier om at dette ikke er tillatt og hvor

de gjerdedelene kan hentes. Det kan samtidig gis varsel

om at det vil bli inngitt til politiet, dersom

gjenoppsetting finner sted.

5.4 Hensynet til vilt

Viltet er følsomt for stengsler i vante trekkruter, og

dette tilsier at en i slike områder er tilbakeholden med

gjerder. Mindre gjerdelengder inntil fritidsbolig vil

vanligvis ikke ha stor betydning på denne måten.

5.5 Hensynet til allmenhetens rett til ferdsel i hytteområder og i utmark Ferdselen gjennom et hytteområde eller i et utmarksområde påvirkes av gjerder, men er også

avhengig av utbyggingsmønsteret:

5.5.1 Ferdsel I nye tett utbygde hytteområder.

Oppsetting av gjerder gir mindre utilsiktet påvirkning for eierne av fritidsboliger, fordi ferdselen i

hovedsak vil holde seg til veger i området og til regulerte korridorer og stier avsatt til vanlig

ferdsel for turgåeren på ski eller til fots. Det kan også være laget spesialtraseer for syklister.

Reguleringen av gjerdehold og forbud, vil her primært være ut fra ønsket om å kunne ivareta

estetiske og landskapsmessige hensyn.

5.5.2 Ferdsel i eldre hytteområder med åpen bebyggelse.

Enkel gjerdeoppsetting går normalt greit dersom det ikke får for stort omfang og begynner å

dekke sammenhengende områder. Enkeltoppsetting av gjerde kan påvirke ferdselsmulighetene i

stor grad, dersom de legges over etablerte stier

Figur 7 Ulovlig oppsatt skigard og strømgjerde


5.5.3 Ferdsel ved frittliggende enkelthytter.

Dersom de ligger langs eller over etablerte stier og ferdselsoverganger, kan et gjerde påvirke

ferdselsmulighetene i sterk grad, ellers ikke. Der ferdselen er stor, vil behovet for skjerming eller

markering fra hytteeierens side også øke, noe som i sin tur kan hindre eller påvirke ferdselen på

en uheldig måte. Slik sett er ferdselsretten en parallell til beiteretten.

5.6 Estetiske hensyn

Estetikken i området kan påvirkes av gjerder og er avhengig av gjerdetypene, omfanget av gjerder og

hvordan det gjerdes. Tette, massive og høye gjerder i stort omfang, kan påvirke omgivelsene mer enn

bebyggelsen rent estetisk sett. Dette kan spesielt gjøre seg gjeldene i tett utbygde hytteområder, der

det settes opp skigarder i stort omfang. Gjerdingen i seterlandskapet er som oftest trådgjerder som

ikke lukker men blir en del av kulturlandskapet, selv om det enkelte trådgjerde gjerne oppfattes som

mindre pent. Avstanden mellom hvert enkelt slikt gjerde, blir også normalt betydelig større enn i et

hytteområde.

Det er stor forskjell på snaufjell, bjørkeskog- og barskogområdenes evne til å dempe, profilere eller ta

opp i seg ulike visuelle inntrykk. I en tett barskog vil ikke gjerdet være synlig før du er tett inn på det,

mens det i snaufjellet vil de være direkte synlig på lang avstand. I verste fall kan et gjerde her bli

oppfattet som visuell forurensing.


6 PRINSIPPER FOR INNGJERDING

6.1 Eksempler på inngjerding av mindre områder ved fritidsboliger

Nedenfor er det svært skjematisk vist noen typiske situasjoner med bygninger, atkomst og

inngangsparti, terrasse, uthus og alternative arealer inngjerdet. Skissene kan også belyse hvilke

arealstørrelser som kan være aktuelle.

6.2 Beskrivelse av eksemplene

Skissen viser svært skjematisk sju ulike eksempler med fritidsbolig av ulike størrelser,

atkomstforhold og inngjerdet areal. Rutenettet som skissen er tegnet på er på ca.3,2x3,2 meter -

dvs. hver rute er l0 m2. Hyttene er henholdsvis 60, 80 og 120 m2, noen har uthus/garasje og en kan

tenke seg terrasseløsninger på ulike måter. Rundt og inntil hyttene er det rektangulære og

kvadratiske areal som forestiller ulike alternative inngjerdingsmåter, der hver rute er 10 m2. På

denne skissen kan en så "gjerde inn" ytterligere ruter og summere totalarealet. Tallene som er ført

på skissen gjelder inngjerdet markareal utenom bygningene.

Inngjerdet areal for alternativene fra A til G varierer fra 35 kvm til 160 kvm. Vi ser at dersom det

gjerdes rundt hele hytta (B), blir det et relativt smalt belte som blir lite anvendelig til annet enn å

holde beitedyr i en viss avstand. Ved å gjerde mellom hytte og uthus/anneks, vil en derimot kunne

danne et tun, og arealet kan utnyttes mer effektivt. Slike løsninger vil vanligvis også gi et bedre

estetisk resultat dersom en velger gjerdetype som harmonerer med bebyggelsen.

.


7 VEDLEGG

7.1 Vedlegg 1 Enkeltparagrafer i lov og forskriftsverk

I lov og forskriftsverket finnes det en rekke lover og forskrifter som direkte eller indirekte er med på å

sette rammen for gjerdehold. Retningslinjene for gjerdehold tilknyttet fritidsboliger er forankret i

plan- og bygningsloven der gjerdehold er nevnt i reguleringsbestemmelser er dette direkte hjemlet o

plan- og bygningsloven. Det er likevel viktig å kjenne til øvrig lovverk som også regulerer gjerdehold.

Plandelen og arealdelen av kommuneplanen

§ 3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven

Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov:

a. Sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i

kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan

oppgavene kan løses

§ 3-3 Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet

Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet

oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i

kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat

virksomhet.

§ 12-7 Bestemmelser i reguleringsplan

I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og

hensynssoner om følgende forhold:

1. Utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet.

2. Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet.

§ 28-4 Sikring ved gjerde

I tettbebygd strøk og i områder hvor det er bestemt i plan, skal tomt være forsynt med gjerde

mot veg, når den ikke er fullt utbygd til veglinje. Utenfor tettbebygd strøk kan kommunen

påby at tomt skal ha gjerde mot veg.

Kommunen kan frita for plikt til gjerde med mindre vegmyndighet finner at det bør være

gjerde i medhold av veglova § 44.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende for eksisterende byggverk.

Byggesaksbehandling

§ 1-6 Tiltak

Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret

bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og

opprettelse og endring av eiendom, jf. § 20-1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes


også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål,

planbestemmelser og hensynssoner.

Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med

lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og

reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også for tiltak som:

a. Kan forestås av tiltakshaver selv etter § 20-2

b. Ikke krever søknad og tillatelse etter § 20-3 c. Har unntak for søknadsplikt etter § 20-4.

§ 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse

Med mindre annet framgår av §§ 20-3 og 20-4, må følgende tiltak, på eller i grunnen, i

vassdrag eller i sjøområder, ikke utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om

dispensasjon, på forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse:

a. Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon

eller anlegg.

b. Vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak som nevnt under a

§ 20-3. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

d. Mindre tiltak utendørs

Forskrift om byggesaksbehandling

§ 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse

Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av følgende tiltak som er i samsvar med plan- og

bygningsloven § 1-6 andre ledd, er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling:

c) Følgende mindre tiltak utendørs:

2. Innhegning mot veg med inntil 1,5 m høyde. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei

§ 29-2. Visuelle kvaliteter

Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn

innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og

naturlige omgivelser og plassering.


Annet lovverk som regulerer gjerdehold

Gjerdeloven (lov om grannegjerde)

Regulerer først og fremst de privatrettslige forholdene mellom granner, dvs. om gjensidig gjerdeplikt,

om fordeling av kostnader og andre rettigheter og plikter. § 3 presiserer at gjerde skal lages og

vedlikeholdes slik at det ikke blir farlig for folk og dyr. § 7 siste ledd presiserer at "Mot hyttetuft i

utmark har utmarkeigaren ingen skyldnad til å halda gjerde." Loven opphever altså den gjensidige

plikta til gjerdehold mellom grunneier og tomteeier.

Granneloven (Naboloven)

Regulerer hvordan naboer skal forholde seg til hverandre. «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko

som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg

at noko må reknast for farleg.»

Beitelova (lov om ymse beitespørsmål)

Regulerer også privatrettslige spørsmål. Beiterett bygger ofte på sedvane (hevd) og beitelova er en

av lovene som gir retningslinjer for konfliktløsning.

Jordskiftelova (lov om jordskifte o.a.)

Jordskifte kan brukes til å Iøse konflikter av en viss størrelse som gelder f.eks. beiterett eller

gjerdeplikt. Dersom en felles beiterett kreves oppløst pga. utbyggingstiltak, kan jordskifte være

løsninga for å få gjennomført dette.

Friluftsloven (lov om friluftslivet)

Har som formål å verne naturgrunnlaget som kan brukes til friluftsliv, og sikre allmennheten rett til

ferdsel og opphold i naturen. Loven skiller i § la mellom innmark og utmark, og i § 3 slås det fast at

retten til fri ferdsel ikke gjelder bl.a. gardsplass, hustomt eller inngjerdet hage. Lovens § 13

omhandler "sjikanøse stengsler", dvs. at det ikke er tillatt å sette opp stengsler som vanskeliggjør

ferdsel som er tillatt etter loven.

Lov om dyrevern

Den som er ansvarlig for bygninger og gjerder og andre innretninger i forhold til dyr og dyrehold skal

føre nødvendig tilsyn med disse og gjennomføre nødvendige tiltak for sikre dyr mot unødvendige

påkjenninger og belastninger.


7.2 Vedlegg 2 Retningslinjer for inngjerding av fritidsbolig i statsallmenningen


7.3 Vedlegg 3 Oversikt over beitedyr og beiteområder

Oversikten er hentet fra beitebruksplanen for Øyer kommune 2014-2015


7.4 Vedlegg 4 – Eksempler i tabellform fra bestemmelser om gjerdehold i reguleringsplaner

Reg

nr

K-sak Vedtak Reguleringsplan Bestemmelse

102 K-sak 109/01 20.12.01

31.05.07 Hafjelltoppen Hyttegrend

Siste revidering

§ 3.4 Gjerder tillates ikke oppsatt på tomt. Avskjerming og/eller sikring kan i spesielle tilfeller

godkjennes, da i form av skigarder med maks. lengde på 10 m, maks høyde 1,25 m.

103 K-sak 93/90

PU-sak 59/04

25.10.90

01.11.04

Hafjell Søndre (Hafjell Panorama

Revidering

§ 7 Gjerder tillates ikke oppført. Det kan gjøres unntak for sikringsgjerder mot veg og ledegjerder

langs turveger og nedfartsløyper.

104 Tobiasgruva

105 25.10.01

Hafjell Arena – Lunnstaden

NB- revideringer i 03og 05 § 3.3 Gjerder er ikke tillatt.

106/

107

K-sak 97/97

K-sak 25/03

30.06.06

Sandstultoppen

Revidering

§ 6 Gjerde tillates ikke oppført, med unntak for der det må sikres i bratt eller farlig terreng eller av

trafikksikkerhetsmessige hensyn. Gjerde skal være i form av skigarder med maks. høyde 1,25 m.

Søknad skal sendes Øyer Kommune.

108 K-sak 19/07 29.03.07 Sandstulia

§ 7 Gjerde tillates ikke oppført, med unntak for der det må sikres i bratt eller farlig terreng eller av

trafikksikkerhetsmessige hensyn. Gjerde skal være i form av skigarder med maks. høyde 1,25 m.

Søknad skal sendes Øyer Kommune

109 K-sak 15/97

Pu-sak 56/04

20.03.97

12.10.04 Hafjell Sandstulen nordre, nedre del

Revidering § 6 Tomtene tillates ikke inngjerdet.

110 K-sak 50/05 27.10.05

29.08.06 Sandstulen Søndre Felt H/T5

Revidering § 6 Gjerder tillates ikke oppført.

111

K-sak 13/05

K-sak

PU-sak

28.04.05

28.04.07

28.03.06

Hafjelltoppen Fjellgrend

Revidert

Revidert

§ 4.3 Gjerder tillates ikke oppført. Avskjerming og/eller sikring kan i spesielle tilfeller godkjennes, da i

form av skigarder maks høyde 1.25 m.

112 Slåseterlia ?

113 Del av Nermo ?

114 K-sak 58/02

K-sak 45/06

19.09.02

07.09.06

Jaer Gård, Roabakken med mer

Revidering Ingen? – Skal iht PU-sak 25.03 stå ikke tillatt i pkt 6.

115 Pu-sak 21/06 28.03.06 Hafjell Fjellandsby

§ 2.2 Oppføring av gjerder er ikke tillatt, med unntak for der det må sikres i bratt eller farlig terreng eller

av trafikksikkerhetsmessige hensyn. Gjerder skal være i form av skigarder med maks. høyde 1.25

m. Søknad skal sendes Øyer kommune. 116 Bjørgeseter hyttegrend ?

117 K-sak 48/04 02.09.04 Laulia Hyttegrend § 3.3 Gjerder tillates bare oppført som sikringsgjerder mot høye skrenter.

118 Mosetertoppen ?


Reg

nr

K-sak Vedtak Reguleringsplan Bestemmelse

153 K-sak 01-09.05 Lisetra 2 § 3.1 b Alle former for gjerding innen hytteområdet er forbudt.

154 K-sak 66/95 12.10.05 Våsjøen II § 2 Det er ikke tillatt å sette opp gjerder eller andre former for stengsler.

156 K-sak 46/93 Nordre Veslesæter hyttegrend § 2.3 Tomtene tillates ikke inngjerdet.

158 K-sak 47/93 24.06.93 Steinmyrhaugen § 2.3 Tomtene tillates ikke inngjerdet.

159 K-sak xx/05 Hundebergslia § 1.2 Oppføring av gjerder er ikke tillatt, med unntak for der det må sikres mot farlig terreng eller av

trafikkmessige hensyn.

160 K-sak 26.04.07 Musdalssæter hyttegrend § 3.13 Tomtene tillates ikke inngjerdet

Gjerdeveileder med retningslinjer

Documents

Transcript of Gjerdeveileder med retningslinjer