Gevinst av skogplanteforedling

- og litt om skogskjøtsel med foredlede planter

Arne SteffenremSkogfrøverket / Skog og landskap

Heia i Grong, 11/4-2013

Skogplanteforedling- metoden

Frøplantasje utvalg1. generasjon

PlusstrærTestede plusstrær

2. generasjon«Plusstrær»Testet 2.generasjon

3. generasjon«Plusstrær»Testet 3.generasjon

…….

Utvalg avplusstrær

Frøplantasje / klonarkiv

Blomstring ogfrøproduksjon

Planting / såing Produksjonsskog

Avkomforsøk

Evaluering

Genetisketynninger

Kontrollerte kryssn

Åpen pollingering

Utvalg

Etablering av frøplantasje med poding

Foto: Hans Christian Brede, Skogselskapet i Trøndelag

Skogfrøverkets strategiske plan for planteforedling i Norge 2010 - 2040> Definere målene for foredlingen

> I nært samspill med forvaltning, skogeiere, skogindustri og planteprodusenter

> Primære treslag: Gran og fjelledelgran

> Norsk skogplanteforedling skal de neste 30 årene:> bidra til en mer arealeffektiv produksjon av kvalitets tømmer av

gran med målsetning om å øke skogbasert verdiskapning for skogeier, skogindustri og samfunn

> gi granskoger med høyt opptak av CO2 og med høg genetisk variasjon som er robust for klimaforandringer

> bidra til en mer kostnadseffektiv produksjon av juletrekvaliteter av fjelledelgran

Skognæringens valg for de nye frøplantasjene1. Økt vekst 2. Økt vekst; kontrollere kvalitet

> “Relativ” densitet og kvistdiameter holdes uendret> Stammeretthet, kvistrikhet og fiberhelling holdes uendret> Forutsetter at skogskjøtselen kontrollerer diametertilvekst og

kvistdiameter gjennom tetthet3. Økt vekst under forutsetning av at andre egenskaper

holdes uendret> Forholde seg til faktiske forhold og ikke relative verdier> Noe forbedring av vekst men materialene vil oppføre seg slik

som i dag m.h.t. kvalitet4. Optimalisere kvalitet; holde vekst uendret

> Utvalg for rettere stammer, høyere densitet, lavere kvistdiameter og fiberhelling

> Spesielle områder med mer spesifikke foredlingsmål

Foredlingsgevinst = økning av boniteten

Foredling tar tid – men vi starter ikke på år 0

> Foredlingen startet med plusstre-utvalg på 1960-tallet

> De første avkomforsøkene anlagt 1975-1980

> Testing over 20-30 år gir mye kunnskap om materialene

> Volumproduksjon> Virkeskvalitet

> Gevinst: Økt volumproduksjon, lik eller bedre kvalitet

> Gevinst verdiskaping > Gevinst m3

> Kortere omløpstid eller….> Større dimensjoner ved avvirkning

> Gevinst = heving av bonitet> Gevinst = økt CO2-binding

10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 650

5

10

15

20

25

30

35Tidslinje for foredlingsgevinst

Høy investeringMiddels investeringLav investering

Antall år

Fore

dlin

gsge

vins

t m3

(%)

1. generasjon 2. generasjon

«2012

Hva med skogskjøtselen med foredlet materiale?> + 1 bonitetsklasse i produksjon på enkeltrenivå> + 1 bonitetsklasse i plantetall??

Tidligere tiders utvalg (eksempel fra Svenneby frøplantasje) Kvistdiameter Densitet

60 80 100 120 14070

75

80

85

90

95

100

105

Avslverdi volum

Avs

lver

di k

vist

diam

eter

60 80 100 120 14080

85

90

95

100

105

110

115

Avslverdi volum

Avs

lver

di d

ensi

tet

80

85

90

95

100

105

110

115

120

60 80 100 120 140

Volum relativ avlsverdi

Kvi

stdi

amet

er re

lativ

avl

sver

di

Kan vi kompensere lave plantetall med foredling for høyere kvalitet?

Hvordan skal vi utnytte den genetiske ressursen best mulig? I dag er utvalget intermediært

Hvilke plantetall?

H40 Midt-Norsk standard

Midt-Norsk standard foredlet

Svensk standard(Skogforsk)

23 250 250 280-350

20 220 250 250-300

17 190 220 230-280

14 160 190 200-250

11 120 160 170-250

8 90 120 150-250

Bruk av foredlet frø i Trøndelag> Undesløs frøplantasje (Gjøvik)

> 2011: 500 000 planter/år = 11 % av total> K1-3, L1-2, M1, N1-2, Ji2-3

> Lyngdal frøplantasje avd. Epledal (Lyngdal)> Svært lite brukt i Trøndelag nå> K1-3, L1-2, M1, N1-2, O1, P1, Q1, R1

Erfaringer med Undesløs> De første Undesløsplantene ble satt ut i 2008

> Frøsanking i 2006: Svært varm frømodning gir «ettereffekter». Senere vekststart om våren og sen vekstavslutning om høsten.

> Ingen rapporter om omfattende skader> Snutebiller og ugress – ikke foredlingsspesifikt> Avkomforsøk plantet på fire lokaliteter i 2009

> God overlevelse> Ingen frostskader så langt

> Proveniensforsøk plantet i 2011> Tre lokaliteter: Midtre-Gauldal, Stjørdal, Grane> Vil gi oss en bedre pekepinn på om bruken kan utvides

geografisk> Vil få mye bedre kunnskap om klimatilpassing fra forsøkene

innen 2-3 år> Undesløs består av et utvalg av Lyngdal materialene

Erfaringer med Lyngdal> Gode undersøkelser fra mange forsøk> Ettereffekter fra frøproduksjonen på 58oN

> Senere vekststart og –avslutning vs. bestandsfrø> Anbefalt brukt på arealer som ikke er frostutsatt (høst)

> Plantefelt i Trøndelag og Nordland (Skrøppa mfl. 2006a)> 111 felt med Lyngdal og bestandsfrø> Høyere tretall på flater med bestandsfrø, men lik overlevelse

der dette kunne testes> Lik utvikling mhp vitalitet, skader og feil

> Forsøk i Trøndelag og Nordland (Skrøppa mfl 2006b)> Lik overlevelse > Lik eller mindre frekvens av skader og feil vs. bestandsfrø> 10 – 30 % bedre høydevekst etter 10-12 år

Forsøk med Lyngdal (Erik.) i Stjørdalmålt i 2011, 30 år etter utplanting

Foto: H.C. Brede

Plantetall 250, overlevelse 91 %Areal: 10 daMiddelhøyde 30 år: 8,4 mMiddeltrevolum 30 år: 40 literStående volum: 9 m3/daObservert H40 bonitet: G20 (G14 - G26)(Bærlyng, blåbær, lågurt)

Klassisk forsøk med en plante fra hver sort i hvert gjentakSorter: Familier fra Lyngdal ErikstadKontroller fra K1-K3

Frøplantasjegevinst for Lyngdal brukt i TrøndelagMålt i 2011 og 2012, 30 år etter utplanting

Egenskap Stjørdal (Epledal - Erikstad)

Steinkjer (Epledal - Nyland)

Overlevelse -5 % +13 %

Høyde +9 % +4 %

Diameter +14 % +18 %

Volum +36 % +40 %

Kvistdiameter +7 % +2 %

Stammekrok(negativt er

positivt)

-5 % -13 %

Frøplantasjegevinst for hele Norge = 13 – 15 %

Hva består den svært høye observerte frøplantasjegevinsten i Trøndelag av?

GenetikkEttereffekterOppheving innavlKonkurranse

Foredlingsgevinst 37 %:

Lyngdal frøplantasje

First observations of environmental modification of phenology

Bjørnstad (1981)

A region where phenology is important for survival

Long lasting changes in growth rhythm- leader elongation at age 15

10 15 20 25 30 35 40 45 5070

75

80

85

90

95

100

Lyngdal

O1 og P1

Number of days from 1th. July

% o

f ann

ual e

long

atio

n co

mpl

eted

Dekning fra frøplantasjer>Frøplantasjeproduksjon: 0.2 kg/da/år>Undesløs 60 da = 12 kg/år

> J, K, L, N i høydelag 1-2> Dekningsgrad i dag (alt. 0): 0.3

>Lyngdal avd. Epledal 75 da: 15 kg/år> J, K, L, M, N, O, P, Q, R i høydelag 1-2> Dekningsgrad i dag (alt. 0): 0.4

SoneAreal hkl I-V

Avvirka areal ha

Framtidig avvirka areal

Arealtillegg for klimaskog

Frøbehov alt. 0

Frøbehov alt 1

Frøbehov alt 2

Frøbehov alt 3

5 347023 3514 5272 2000 40.1 14.0 60.1 91.3

Avvirkning Dagens Dagens DagensSt.meld 39Kysts.meld

Plantetall DagensMinimum forskrift H40 x 11

St.meld 39Kysts.meld

Nye frøplantasjer for Trøndelag og Helgeland> Testede materialer

> Lyngdal og Undesløs> 1998 innsamlingen

> 150 da, (40 – 60 x 3)> Godt klimaområde

> Tørt> Varmt> Lite hegg

> www.skogfroverket.no

Klimasoner jfr. hagebruk

> Takk!

Klimatilpassing, investering og risiko> Også «optimalt» tilpassede foryngelsesmaterialer kan

bli skadet eller drept

0 10 20 30 40 50 600

20

40

60

80

100

120

140

Vekststart

Dag for start av strekningsvekst fra 1.mai

Ant

all i

ndiv

ider

15 20 25 30 35 40 45 500

20

40

60

80

100

120

140

Vekststart

Dag for start av strekningsvekst fra 1.mai

Ant

all i

ndiv

ider

Tynning og utvalgseffekt> Densitet, kvistdiameter og

ungdomsvedandel kontrolleres direkte gjennom tetthet> Størst effekt på kvist> Minst på ungdomsvedandel

> Hva blir stående igjen etter tynning?> Lavtynning – grøvre kvist og lavere

densitet på gjenstående> Høytynning – finere kvist og

høyere densitet på gjenstående> Hva om vi ikke skal tynne?> Valgmuligheter og risiko

1000 1500 2000 2500 300010

12

14

16

18

20

22

24

26

28

30 Øyen m.fl. 2001

Tretall

Dia

met

er g

røvs

te k

vist

(mm

)

a)

Beregna frøbehov (H. Kvaalen)> Frøbehov i kg/år

HlagAreal hkl I-V

Avvirka areal ha

Framtidig avvirka areal

Arealtillegg for klimaskog

Frøbehov alt. 0

Frøbehov alt 1

Frøbehov alt 2

Frøbehov alt 3

1-2 347023 3514 5272 2000 40.1 14.0 60.1 91.3

3-5 349456 1514 2271 1000 16.2 4.6 24.4 40.0

Avvirkning Dagens Dagens DagensSt.meld 39Kysts.meld

Plantetall DagensMinimum forskrift H40 x 11

St.meld 39Kysts.meld