Gassdrift av busser i Rogaland – synergi mellom naturgass, biogass og avfall

Teknologidirektør Asbjørn Høivik Lyse Energi AS

Bakgrunn og muligheter i Sør Rogaland

• Etablert gassinfrastruktur • Etablert gasskompetanse • Utviklede(?) nordiske, nasjonale (LNG) og lokale

naturgassmarkeder• Naturgass som backup/svingprodusent• Naturgass som brobygger til biogass• Høyt utnyttbart biogasspotensiale både fra slam, avfall og

husdyrgjødsel• EUs fornybardirektiv for transportsektoren

Infrastruktur – Rogaland er knyttet opp mot gassnettet i Nordsjøen

Kårstø (1985) i Rogaland var det første ilandføringssted (prosessanlegg) for nordsjøgass i Norge.

Norsk gasspolitikk (2002)

• Under 1% av naturgassressursene utnyttet i Norge

• Klar tilråding om økt innenlandsk bruk av naturgass i Norge.

• Det var først og fremst i nærheten av ilandføringsstedene det var naturlig å satse på naturgassdistribusjon

• Både Gasnor ( i nord) og Lyse Energi ( i sør) etablerte lavtrykks gassnett og LNG anlegg

5

I Rogaland med i landføringsterminalen for nordsjøgassen som utgangspunkt, er det etablert en betydelig gassvirksomhet

• Gassnor (1994) ~ 100 km – rørnett ~ 2 mindre LNG fabrikker (2003) ~ 2 TWh • Lyse Neo (2002) ~ 400 – 500 km rørnett (2002) ~ 70 mill m3 gass ~0,7 TWh • Lyse (Skangass) -LNG

fabrikk ~ 2.2 TWh i 2012

(4.3 TWh i 2013)

Kårstø

Skangass

Gassmarkedet i Sør Rogaland ca 700 GWh

12

35 gassbusser i Sør Rogaland i drift i 2008 basert på naturgass som drivstoff - fylling om natten

Hvorfor gassbusser i Sør Rogaland?

Begrunnelse for gassdrift for buss var lokale miljøfordeler renere luft (lavere partikkelutslipp, redusert NOx utslipp) og mindre støy.

Lite fokus på CO2 utslipp, selv om en reduksjon omkring 20% er oppnådd.

Anskaffelseskostnadene for de 35 gassbussene var omkring 20 mill kr høyere enn for ordinære busser med dieseldrift. Det var betydelig usikkerhet knyttet til annenhåndsverdi, driftskostnader og servicekostnader

Fordeler for biogass ved naturgass

• I Sør Rogaland gir eksisterende gassinfrastruktur og et allerede oppbygget gassmarked med utgangspunkt i naturgass et godt utgangspunkt for å utvikle et biogass marked hvor biogassen gradvis komplementerer/erstatter naturgass.

• Det er transportmarkedet som er det mest interessante markedet for biogass (oppgradert biogass, biometan), og utnyttelse av eksisterende gassinfrastruktur hvor biogassen mates inn på rørnettet på produksjonsstedet og tas ut på forbruksstedet (fyllestasjonen) gir laveste distribusjonskostnad.

Forutsetninger for å tilby biogass i transportmarkedet

• Tilgang til biogass• Oppgradering til naturgasskvalitet• Naturgassnettet som effektivt distribusjonssystem

• Etablering av gassfyllestasjon(er) med tilhørende avregning og faktureringssystem

(busser kan klare seg med en/to fyllestasjoner) • Betalingsvilje for miljøfordelene

Naturgassnett

Biogassproduksjonsanlegg fra slam (2008)- bygget av IVAR (Interkommunalt Vann- Avløp- og Renovasjonsverk)

SNJ - biogassanlegg

Slam

2008 12-15 GWh

121.ppt 14

Lyse har etablert gassfyllestasjoner i regionen

Stavanger

Sandnes

Sola

Klepp

Nærbø

Ålgård

Randaberg

EksisterendeMulige

Gassbiler i Sør Rogaland 2009-2012

42

49

21274

24

2009

6 2

62

358

17

13 26

2010

7 2

76

377

24

20 33

2011

8 272

31879

25

21 33

2012

12/1/2009

3/1/2010

6/1/2010

9/1/2010

12/1/2010

3/1/2011

6/1/2011

9/1/2011

12/1/2011

3/1/2012

6/1/2012

9/1/2012

0

50

100

150

200

250

300

Posten er ny i 2012 med 18 biler på biogass, for øvrig viser markedet stagnasjon

Naturgassnett

Grødaland biogassanlegg

Biogassproduksjonsanlegg fra slam og avfall - kapasitetsøkning 15 90+ GWh (2008-2014)

SNJ - biogassanlegg

Slam

Slam + matavfall

2014/15 65+GWh

2013 25-27 GWh

Biogass til busser

• Gjennom eksisterende og planlagt slambehandlingsanlegg med matavfall som tilleggssubstrat, vil en få på plass en biogass- produksjon fra to store anlegg som kan dekke behovet som offentlig busstransport vil ha i området ( 90- 100 GWh).

• Det er gitt offentlig støtte til anlegget på Grødaland under forutsetning av at den produserte biogassen oppgraderes og mates inn på Lyses naturgassnett og benyttes som drivstoff i transportsektoren

Fornybar busstransport i Sør Rogaland:

I Sør Rogaland har man følgende muligheter for å oppnå fornybar busstransportdrift:• Konvertering av eksisterende gassbusser (35 busser) fra

naturgass til biometan (2013?)(tiltakskostnad ca 1.5 mill kr/år)

• Konvertering av «hele» bussflåten (300-400 busser) til drift på biometan fra 2014/2015

(positive signaler, men intet vedtak så langt)

Klimagevinst : 25 000 tonn CO2/år

Mulig utvidelse av Klepp Energis gassnett• Det er allerede bygget et 25 km gassnett med høy

kapasitet i Klepp kommune for å utnytte deponigass fra nedlagt avfallsplass (Sele) Dette nettet leverer i dag biogass til fjernvarmeanlegg i Klepp kommune. Dette gassnettet kan være utgangspunktet for et omfattende rågassnett.

• Gassnettet i Klepp kommune kan videreføres mot Grødaland (ca 10-11 km) til felles oppgraderingsanlegg med IVAR som kan gi full utnyttelse av biogassressursene på Jæren til lave, marginale oppgraderingskostnader

• Det er sannsynligvis også mulig å utnytte og øke oppsamlingen av deponigassen som i dag fakles fra den nedlagte fyllplassen Ree i Time kommune

• De eksisterende hovedledningene i Klepp kommune og forbindelsen mot Grødaland, tilknyttes stikkledninger mot nærliggende gårdsbruk

Naturgasnett Eks rågassnettMulig utvidelse

21

Lokal biogassproduksjon med sentral oppgradering

Gjødsel

Gjødsel

Gassfyllestasjon

Gassfyllestasjon

Oppgradering

RågassnettNaturgassnett

Mulig konseptløsning i Sør Rogaland :Lokal biogassproduksjon med sentraloppgradering

Naturgassnett

Grødaland biogassanlegg

Biogassproduksjonspotensiale fra slam og avfall og husdyrgjødsel – 100-400 GWh

SNJ - biogassanlegg

Slam

Slam + matavfall

2014/15 65+ GWh

2013 25-27 GWh

Husdyrgjødsel

201X 300+ GWh

Mange aktører og ulike roller i verdikjeden for biogass til transport i Sør Rogaland

Kommunalt/inter-Kommunaltavfalls-

Selskap (IVAR)

Slam + InnsamlingHush.-/næringsavfall

Rågass transport

Oppgradering(Biometan)

Biogassproduksjon

Gasselskap Transportselskap/bileier

Distribusjon

Fyllestasjon Kjøretøy

Disponigass Gjødsel

BondenKlepp Energi

*

*** Oppgraderingsanlegg kan være felleseid**Gassfyllestasjon kan være eid av transportselskap

Aktørene må samarbeide, marked og produksjonskapasitet utvikles parallelt

Oppsummering: Naturgass en brobygger for biogass

• I Sør Rogaland har en startet opp med naturgass fra Nordsjøen og bygget opp både infrastruktur og marked

• En liten del (~2%) av naturgassleveransene går til transportmarkedet (35 busser)

• Det er også ca 250-300 kjøretøyer som kjører på ren biometan (biogass 100) eller et blandingsprodukt (biogass 33)

• Gjennom ny planlagt kapasitet, vil det være mulig å forsyne samtlige offentlige busser (350-400) i Sør Rogaland med biogass produsert fra avfall fra 2014-15.

• Etablert infrastruktur gir mulighet både for lave distribusjonskostnader for biogassen, samtidig som naturgassen ivaretar en back-up funksjon