Fylkesmannen sine møte med regionane på barnehage- og

skuleområdet2016

Torsdag 21. januar: Ørsta, Hotell Ivar Aasen S. Sunnmøre

Fredag 22. januar: Ørskog samfunnshus N. Sunnmøre

Torsdag 4. februar: Alexandra hotell, Molde Romsdal

Onsdag 10. februar:Halsa, kommunehuset Nordmøre

1

Dagsorden• Kl. 08.45 – 09.00: Frammøte/kaffi

• Kl. 09.00 – 10.30: Barnehagesaker:

• Kl. 10.30 – 11.30: Skule- og barnehagesaker

• Kl. 11.30 – 12.15: Lunsj

• Kl. 12.15 – 13.30: Skule- og barnehagesaker forts. …

• Kl. 13.30 – 15.00: Skulesaker

2

Barnehagesaker

3

Tema for økta

• Regelendringar v/ Silje Reinaas

• Tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet (Rettleiing i forhold til rettslege krav) v/ Silje Reinaas

• Pedagognormen og mulegheiter for dispensasjon frå utdanningskravet v/ Bjarnhild R. Ulriksborg

• Innmelde korttema

4

Nytt om barnehagev/fagkoordinator Silje Reinaas

Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalinga• Innført 1. mai 2015

• 235 mill. kroner er overført kommunane gjennom kommuneramma

• Heilårseffekten er 391 mill. kroner

• Det er lagt inn at dette vil gi ein liten etterspørselseffekt

6

Ny § 3 tredje ledd

Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak for eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehage utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter § 1. For andre, tredje og flere barn settes foreldrebetalingen i tråd med bestemmelser om søskenmoderasjon, til henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn.

7

Ny § 3 fjerde og femte ledd

Det søkes om reduksjon i foreldrebetalingen for ett barnehageår av gangen.

Søknaden skal inneholde det siste årets selvangivelse og skattepliktig kapital- eller personinntekt som ikke er forhåndsutfylt. Dersom søker ikke kan legge frem selvangivelse eller ved vesentlig og varig endring i husholdningens inntekt i forhold til siste års selvangivelse, kan søker legge frem annen dokumentasjon for inntekt.

8

Ny § 3 sjette ledd

Som en husholdning etter tredje ledd regnes ektefeller, registrerte partnere og samboere. Som samboere regnes to ugifte personer over 18 år som bor sammen, og som har bodd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene, eller har felles barn. Bor et barn fast hos begge foreldrene, skal foreldrebetalingen beregnes ut fra inntekten til den forelderen som har samme folkeregisteradresse som barnet.

9

Gratis kjernetid for 4- og 5-åringar i husholdningar med lav inntekt• Trådte i kraft 01.08.2015

• Bevilga 51 mill. kroner, heilårseffekten er 102 mill.

• 4- og 5- åringar i husholdningar med inntekt under kr 405 000 har rett til gratis kjernetid

• Det er lagt inn at dette kan gi ein økt etterspørsel

10

Ny § 3 sjuende ledd

Kommunen skal gi fritak for foreldrebetaling for 20 timer per uke til alle fire- og femåringer i husholdninger med en samlet personinntekt, etter skatteloven kapittel 12, og skattepliktig kapitalinntekt under en inntektsgrense fastsatt av Stortinget. Tilsvarende gjelder for barn med utsatt skolestart.

11

Sakshandsaming

• Kommunen kan sette ein søknadsfrist

• Kommunen skal behandle søknad om gratis kjernetid og moderasjon når

- barn startar midt i året

- familien får endra økonomisk situasjon i løpet av året eller

- ikkje har søkt innan fristen

12

Ny forskrift om politiattest i barnehagar• Politiregisterlova vart vedtatt i 2010 og erstatta

strafferegisterlova i 2014

• Omgrepet barneomsorgsattest

• Barnehagelova § 19 vart endra i 2013

• Behov for oppdatering av gjeldande forskrift om politiattest i følgje barnehagelova

• Ny forskrift trådte i kraft 1. desember 2015

13

Kva er nytt?• Krav til attest også for personar i kortvarige vikariat

• Yrkesforbud for nokre lovbrot og konkret vurdering av «egnethet» for andre lovbrot

• Einskilde endringar for kommunen ved godkjenning av barnehagar

- Innhenting av politiattest

- Vurdering av merknadar

• Synleggjering av mulegheit til fornya vandelskontroll

• Mindre endringar i formuleringar

14

Kven må legge fram attest?

Til arbeidsgivar/tilsettande myndigheit ved tilsetting

- Alle som skal tilsettes fast eller mellombels for å arbeide i barnehage

- Også personar i kortvarige vikariat

- Kan vere formelt tilsett i ein konkret barnehage, i kommunen, i bemanningsbyrå, barnehagekonsern osv.

- Arbeidsoppgåver ikkje avgjerande, men kor du skal jobbe

- Ny attest viss nytt tilsettingsforhold 15

Kven må legge fram attest?

Til kommunen ved godkjenning av ein barnehage

- Krav om attest for- Barnehageeigar

- Eigar av barnehagen sine lokale

- Familiemedlemmar av dei to nemnt over

- Kommunen krev berre attest viss personane (i kraft av opphold eller innflytelse) har mulegheit til direkte kontakt med borna 1

6

Kven kan måtte legge fram attest?• Barnehageeigar eller kommunen som barnehagemyndigheit

har også mulegheit til å kreve attest frå

- «andre personer som regelmessig oppholder seg i barnehagen eller som har vesentlig innflytelse på barnehagens drift.»

- i denne vurderinga skal det leggast vekt på om oppholdet eller innflytelsen gir personen mulegheit til å vere i direkte kontakt med borna.

17

Yrkesforbud – ikkje vurdering

• Seksuell omgang med born under 14/16 år

• Seksuell handling med born under 16 år

• Seksuelt krenkande åtferd mv. overfor born under 16 år

• «Grooming»

• Besittelse m.m. av barnepornografi

18

Ikkje yrkesforbud –«egnethetsvurdering»• Narkotikaforbrytelsar

• Voldtekt

• Misbruk av stilling/avhengigheitsforhold/tillitsforhold eller seksuell omgang ved å utnytte ein person med psykisk lidelse/utviklingshemming

• Seksuell omgang med innsatte mv. i institusjon

• Incest

• Seksuell omgang med fosterborn, pleieborn, steborn eller anna person under 18 år under vedkommande sin omsorg, mynde eller oppsikt

• Kjøp av seksuelle tenestar frå mindreårige

19

Ikkje yrkesforbud –«egnethetsvurdering»• Mishandling i nære relasjonar

• Menneskehandel

• Legemsbeskadigelse

• Grov legemsbeskadigelse

• Drap

• Ran

20

Barnehageeigar si vurdering

Ved tilsetting

- Gjer merknaden personen uegna til å jobbe i barnehage?

- Moment i vurderinga: type merknad, kor lang tid det har gått sidan lovbrotet, vedkommande sin alder på gjerningstidspunktet osv.

- Andre opplysningar om personen frå intervju, referansarosv.

- Formålet med reglane om politiattest og omsynet til barnets beste bør vege tungt.

21

Barnehagemyndigheiten si vurderingVed godkjenning

- Todelt vurdering

- Kven må det innhentast attest for?

- Kva er konsekvensane av merknadar på ein av attestane?

- Kommunen skal vurdere om merknadar skal føre til avslag på søknad om godkjenning av barnehagen eller ikkje

- Kommunen skal ikkje godkjenne barnehage viss attest er krevd, men ikkje levert

22

Barnehagemyndigheiten si vurdering• Kommunen skal ikkje godkjenne ein barnehage der

ein person nemnt i § 6 fyrste ledd skal ha eittilsettingsforhold i barnehagen og leverer attest med anmerkingar som nemnt i § 5 fyrste ledd

• Andre tilfelle: Konkret vurdering – omsynet til barnas beste bør vege tungt

Hugs! Kommunen kan kreve attest også etter at godkjenning er gitt. 2

3

Fornya vandelskontroll

• Synleggjering av regelen i politiregisterlova § 43

• Gjeld uavhengig av opplysningar etter at politiattest er utstedt

• Ikkje ny attest, berre evt. nye eller oppdaterte opplysningar som ville stått i einbarneomsorgsattest

24

Tilsyn med kommunen som barnehagemyndigheit

v/fagkoordinator Silje Reinaas

Formål med tilsynet

Tilsynet har som formål å kontrollere om:

• Kommunen tek i vare sitt ansvar for å sjå til (påse) regelverksetterleving i barnehagar gjennom godkjenning, rettleiing og tilsyn, jf. bhl. §§ 8, 10 og 16

26

Formål med tilsynet

• Kommunen si sakshandsaming i samband med godkjenning og tilsyn er i samsvar med forvaltningslova

27

Kontrollskjema

Ja = ikkje lovbrot

Nei = lovbrot

28

Bevisvurdering

Skriftleg dokumentasjon og intervju

Alminneleg sannsynlegheitsovervekt –over 50% sannsynleg

29

Dokumentasjon

Manglande dokumentasjon = lovbrot(?)

30

Eksempel 1 - virkemiddelbruk

•Gjennomfører kommunen rettleiing og tilsyn som svarar til behovet?

31

Eksempel 2 – tilsyn med barnehagane

• Følgjer kommunen opp at lovbrota vert retta?

32

Eksempel 3 - godkjenning

•Kontrollerer kommunen at barnehagens bemanningsplan gir tilstrekkelegbemanning til å fylle krava til pedagogisk innhald?

33

Forskrift om pedagogisk bemanning

Dispensasjon frå utdanningskravet

Bjarnhild Rakvåg Ulriksborg

Rådgivar

• §1 Norm for pedagogisk bemanning

• §3 Midlertidig dispensasjon

• § 8 Kommunen sitt ansvar

• Dispensasjon frå utdanningskrav

• § 17 barnehagelova- styrar.

35

§1 Norm for pedagogisk bemanning

• Minimum 1 pedagogisk leiar :

• pr. 14-18 barn (over 3 år)

• leiar pr. 7-9 barn (under 3 år)

• Ikke prosentandel av en pedagogstilling

• Ikke en norm på gruppestørrelse

36

§3 Midlertidig dispensasjon

• Må skilje dispensasjon frå utdanningskrav

• Eier kan søkje om midlertidig dispensasjon

• Kommunen kan innvilge midlertidig dispensasjon

• Inntil 1 år av gongen

37

§8 Kommunen sitt ansvar

• Skal gje rettleiing og påse

• Gje oversikt over kva barnehageloven med forskrifter krev og kva som må gjerast for å få drifta i samsvar med et.

• Kommunen som barnehagemyndigheit

• Lovleg og fagleg godt nok

38

Dispensasjon fråutdanningskrav• Kontroll, dialog og veiledning

• Søkje dispensasjon

• Dokumentasjon

• Barnehagen må ha ein plan

39

§ 17 barnehageloven- styrar

• Kvar barnehagen skal ha ein forsvarlig pedagogisk og administrativ leiing

• Særskilte unntak for å samle styrarressurs

• Unntaksvis, små barnehagar

• Geografisk avstand

40

Fellessaker

41

Tema for økta• Statlege satsingsområde i 2016 på barnehage- og

skuleområdet, med vekt på Fylkesmannen sine prioriteringar v/ Alv Walgermo

• Regionen orienterer om sine satsingar/ dialog

• Flyktningesituasjonen v/ Alv Walgermo

• Betre oppvekst v/ Kristin Øksenvåg• Barnekonvensjonen

• Kartlegging i kommunane

• Orientering frå høgskulesektoren

42

Statlege satsingar i 2016 på barnehage- og skuleområdet

• FM sitt fokus: Rettleiing til kommunar med barnehagar og skular som har behov for støtte/rettleiing

• Kompetanse for mangfald

• Ny nasjonal strategi for språk, lesing og skriving i bhg og grunnoppl

• Realfagskommunar – nye kommunar

• Ny lesestrategi 2015-2019 - utvalde kommunar

• Språk-kommunar – utvalde kommunar

• 0-24 år satsing på utsette barn og unge – 5 årig – Fokus på tverrfagleg arbeid i kommunane

• Politikarskolering

• Kommunereform

• Meir effekt av statlege satsingar – meir lokal handlefridom

• Samarbeidsrådet for kvalitet på barnehage- og opplæringsområdet

Statlege satsingar forts.• Kompetanse for mangfald (2013-2017)

• Utvalde bhg, skular og vaksenoppl

• Målet med satsingen er at tilsette i bhg og skular skal vere i stand til å støtte barn, elevar og vaksne med minoritetsbakgrunn på ein måte som fører til at desse i størst muleg grad fullfører og gjennomfører utdanningsløpet

• 2016 - Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

• FM vel ut deltakarar: Sunndal, Ålesund, Volda

• Høgskulen i Volda er inne som komp.miljø

Ny nasjonal strategi for språk, lesing og skriving

• Frå bhg til vg opplæring

• Retter seg mot eigarar, leiarar og andre tilsette i bhg og skule

• Styrke språk og tekstkompetanse og dermed faglegkompetanse. Styrke kompetansen til personalet til å identifisere og tilrettlegge spesielt for barn og unge med språk-, lese- og skrivevanskar

FM si rolle

• Fylkesvise samlingar

• Utval av deltakande kommunar

• Følge opp utviklingsarbeid i kommunane

• Lærande nettverk

Ny lesestrategi

• Kompensatorisk tiltak

• Skular med mange som scorer « under kritisk grense»

Språk-kommunar

• Mål:• Arbeide systematisk og heilskapleg for å betre barn og

unge sine ferdigheiter innanfor områda språk, lesing og/eller skriving – frå barnehage til fullført grunnskuleeller til fullført vidaregåande opplæring.

• Kan søke om midlar

• Frist: 15. mars 2016

48

Realfagskommunar

• Giske og Sande er med

• Utveljing av nye kommunar

Utsette barn og unge 0-24 år

• Tverrfagleg satsing over 5 år

• 9 arbeidsgrupper i gang

Politikarskolering

• Gjennomført 4 møter – (6.-7.-13.og 14 jan)• Surnadal, Molde, Ålesund og Ulsteinvik

• Parallelle sesjonar der Oppvekst og utdanning også var med – sjå lysarka på heimesida vår.

Kommunereform

• FM har frist 1. okt 2016 for å kome med si tilråding om kommunestruktur i fylket etter at kommuanehar gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016.

• Milepælsplan: 31. jan frist for å ha vedteke kva slags alternativ ein skal gå i forhandlingar med vidare

Korleis få meir effekt?

• For sentraltstyrte tiltak

• Diskuterer nye modellar for å få implementert nye satsingar• Meir regionalisering• Meir handlingsrom til fylket• Sentrale aktører i fylket får eit større ansvar for å få

implementert satsingane.• Kan dei tre regionane i fylket spele ei aktiv rolle?• Auke statens regionale kapasitet!

Regionen orienterer om sine satsingar

54

Flyktningsituasjonen

• Fylkesmannen understøtter nasjonale myndigheiter og kommunane sitt arbeid med flyktningesituasjonen• Gi råd og rettleiing og vere pådriver overfor kommunar og

fylkeskommune for å sikre barn og unge flyktninger og asylsøkarar eit opplæringstilbod.

• Koordinere alle avklaringar mellom kommunane og sektormyndigheitene når det gjeld kva for ansvar vertskommunane har for asyl- og flyktningemottak (t.d. saksbehandling etter kommunelova og plan- og bygningslova) og tenester til beboarar i mottak ( f.eks. helse, skule og barnevern) jf brev frå KMD 20.11.15

Flyktningsituasjonen forts.

• Utfordring med lærarkompetanse• Oppretting av lærarpool i Udir• Kartlegging av barn og unge på mottak – blir gjentatt i tida framover• Skolekassa – portal – læremiddel på ulike språk

• Oppdatering av status gj. videomøte mellom DSB/andre direktorat og embeta kvar 3. veke

• Spørsmål kan rettast til • Nicolai Støren• Sissel Henriksen

• Samordningstiltak for heile fylkesmannsembetet i Møre og Romsdal (2013-2016)

• Hovudmål: barn og unge sine oppvekstvilkår skal bli vurdert i alle avgjerdsler og i all aktivitet hos Fylkesmannen

• Klare koplingar til FN sin barnekonvensjon

Sikre medverknad fråbarn og unge

Betre det fysiske oppvekstmiljøet for

barn og unge

Betre det psykososiale

oppvekstmiljøet for barn og unge

Redusere deinegative

konsekvensane av sosiale skilnader

57

Sikre medvirkning frå barn og unge

• Mange og ulike ordningar og tiltak på plass- Formelle og lovpålagde ordningar- Lokale initiativ ut frå behov

• Direkte og indirekte medvirkning:- t.d. ungdomsråd, elevråd- t.d. skulemiljøutval og talsperson i plansaker

• Generelt inntrykk: - Tydeleg søkelys på barn og unge si medvirkning i saker

som omhandlar deira interesser og oppvekstvilkår

- Store variasjonar kommunane i mellom og innanfor ulike sektorar og fagområde i den enkelte kommune ansvar, organisering, innhald, vidare oppfølging m.v

Kommunekartlegginga 2015

Barnekonvensjonen art. 12:• Barn og unge har rett til

å seie meininga si

58

Kommunekartlegginga 2015

Psykososialt oppvekstmiljø

• Etablert tverrfagleg samhandling innen tenester retta mot barn og unge

• Tverrfaglege team og samarbeidsmøter- Fange opp behov for hjelp- Undersøkje og sette i gang tiltak

• Ulike tiltak og ordningar for å styrke foreldrene i foreldrerolla - Informasjon, tilbud om råd, nødvendige tenester

• Arbeidet kunne vore meir systematisk- For personavhengig

• Handlingsplan mot mobbing og krenkande åtferd på plass i skulane og i ein del barnehagar

Barnekonvensjonen art.24• Alle barn og unge har

rett til eit godt helsetilbod

• Få kommunar - handlingsplan mot vald i nære relasjonar

• Fleire kommunar har ikkjetilstrekkelig kompetanse for å handtere alle former for vald og overgrep

• Samarbeid mellom kommunen og ulike instansar utanfor kommunen når det gjeld vald, mobbing eller krenkande åtferd

59

Sosiale skilnader

• Tverrfaglege team- Diskuterer einskilde saker anonymt og konkret- Skule/barnehage, helsesøster, PPT

• Gratis kjernetid og redusert foreldrebetaling i barnehagen

• Gratisprinsippet i barnehage, skole og helsesøster

• Førebyggjande tiltak- Godt kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk og

rusmidler- MOT

Kommunekartlegginga 2015

Barnekonvensjonen art. 27:• Barn og unge skal ha ein

levestandard som er tilstrekkeleg.

60

Vidare oppfølging

• Til framtidig arbeid i kommunane med å kvalitetssikre tilbodet til barn og foreldre

• Danne grunnlaget for oppfølging og samarbeid frå fylkeskommunen og Fylkesmannen si side

• Samling i Molde for kontaktpersonane - 15. mars 2016

• Legge fram resultata for ungdomspanelet våren 2016

• Tverrfagleg oppvekstkonferanse hausten 2016

61

Skulesaker

62

Tema for økta

• Lærarløftet og nye kompetansekrav m/ statistikk for status i kommunane v/ Alv Walgermo

• Læringsmiljøsatsinga v/ Kristin Øksenvåg

• Tilsynstema for 2016 – arbeid med case v/ Kristin Øksenvåg

• Aktuelle saker frå Fylkeskommunen

• Innmelde korttema

63

Nye kompetansekrav

• Krav til kompetanse ved tilsetjing, oppll. § 10-1

• Krav om relevant kompetanse i undervisningsfag, oppll. § 10-2 ( endra 01.08.2015)

• Forskriftene kap. 14 Krav til kompetanse ved tilsetjing og undervisning

• Rundskriv Udir 3-2015 (erstattar Udir 5-2014)• «Det er skoleeier som har ansvaret for at kompetansekravene er oppfylt.

Det er også skoleeier som har ansvaret for å vurdere hva slags utdanning som kan sies å være relevant for å undervise i det aktuelle faget på det aktuelle trinnet. Et fag behøver ikke samsvare nøyaktig med et undervisningsfag for å bli ansett som relevant.»

64

Krav til skuleeigar i forhold til kompetansekrava• Opplæringslova § 10-8 Kompetanseutvikling

• «Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.»

65

Kva betyr dette?• Skuleeigar skal:

• Sørgje for rett og nødvendig kompetanse

• Ha forsvarleg system som gir personalet mulegheit til nødvendig kompetanseutvikling (både etter- og vidareutdanning)

• Formål med bestemmelsen:

• Sikre at skulane til kvar tid har tilstrekkeleg kompetanse

• Sikre undervisningspersonalet mulegheiter for kompetanseutvikling

• Minimumskrav:

• Oversikt over kva kompetanse underv.pers. har

• Gjere vurdering av kva kompetanse det er behov for

• Ved avdekking av manglande kompetanse må det vedtakast planar for kompetanseutvikling

66

Kompetansekrav rapportert i GSI 2015/16

67

68

69

70

71

72

LæringsmiljøprosjektetPulje 3• 4 semester

o Oppstart våren 2016 - Kommunebesøk og rektormøte- Kurs: «God skolestart»

o Avslutning skoleslutt 2018

• Rettleiingsteamo Fagfolk frå Læringsmiljøsenteret og erfarne skolefolk

• Rettleiingar og samlingaro Oppdatert kunnskap om mobbing, klasseleiing og skoleutvikling

- Avdekke og stoppe mobbing- Klasseleiing- Utvikling av ein mobbefri skole

• Møre og Romsdal: minst 1 kommune og 2 skolar

73

Grunnlag for utveljing

1. Skoler med høge mobbetall, dvs. over 7% mobbing dei to siste åra

2. Skoler som har klagesaker og saker med stor kompleksitet

3. Kommunar og skolar som manglar rutinar og system

4. Kommunen og skolane er motiverte og ønskjer hjelp

5. Offentlege skoler. Skoleeigar, PPT og skolane skal delta

6. Skolar som deltek i anna statlege prosjekt, kan ikkje delta (UIU, VFL, Veilederkorps, psykisk helse)

• Frist: 15. februar 2016

74

Elevundersøkinga 2015/2016

Krenkelser• Klar reduksjon 2013 -> 2015

Mobbing• Stabilisert seg

2013: 4,3%2014: 3,9%2015: 3,7%

Arbeidsro• Positiv utvikling - bedre arbeidsro enn tidligere år

75

Beredskapsteam mot mobbing• Prosjekteier:

Nesset kommune i samarbeid med PPT Ytre Nordmøre og PPT Sunndal, Nesset og Tingvoll

• Faglig forankring: Læringsmiljøsenteret i Stavanger

• Skolering av PPT

76

Tilsyn på skuleområdet 2016

• Tilsynstema 2016

• Nokre erfaringar frå tilsynet med skulen sitt arbeid med elevanesitt utbytte av opplæringa

• Kontrollpunkta for tilsynet med skulebasert vurdering (oppdaterte)

• Nytt i Reflex – eigenvurdering av arbeidet med psykososialt skulemiljø

77

Tilsynstema 20167

8

Skulens arbeid med elevanes

utbytte av opplæringa

ForvaltningstilsynSkolebasert vurdering

FNT 2014-2017

Skulens arbeid med elevanes psykososiale

miljø

Skulefagleg kompetanse(oppll. 13-1 (4))

FNT – 2014-2017 – Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa

• Hovudtema:

• Skulen sitt arbeid med opplæring i fag

• Undervegsvurdering for å auke elevane sitt utbytte av opplæring

• Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning

• Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

• Sjå Reflex for eigenvurdering

79

Case – Skulens arbeid med opplæringa i fag

1. Individuelt – 10 min

• Les casen

• Gjer deg opp ei meining om kva for vurdering du meiner er riktig

2. Gruppe – 10 min

• Den einskilde legg fram si vurdering og kvifor

• Diskusjon – einast om ei av vurderingane

3. Plenum – 15 min

• Kvar gruppe legg fram si vurdering

• Diskusjon 80

Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretek elevens rett til å kjenne til a) mål for opplæringab) kva det blir lagt vekt på i vurderinga av elevanes kompetanse?

Tema som kan vere utfordrande å vurdere: