Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og...

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) 1

Faglig-pedagogisk dag 3. januar 2008Førsteamanuensis Arne TorpInstitutt for lingvistiske og nordiske studierUniversitetet i [email protected]

Skandinaviske nabospråk –i originaltapning eller oversettelse?

”man feiret ned personer”(hørt i NRK i jula 2007)


Språk i Norden i dag – språkfamilier og undergrupperindoeuropeisk uralsk eskimoisk-

aleutisk

germansk finsk-ugrisk

nordisk (= nord-germ.) samisk østersjøfinsk

sv. da. no. fær. isl. (nordsamisk, finsk grønlandsklulesamisk,sørsamisk…)


Hva er nabospråk?

• Generell definisjon:• Språkformer som vanligvis regnes som forskjellige språk

(av nasjonale og/eller politiske årsaker), men som likevel er innbyrdes forståelige.

• Einar Haugen 1966: “Semicommunication: The LanguageGap in Scandinavia.” Sociological Inquiry 36:280-297

• «the trickle of messages through a rather high level of‘code noise’»


Hva er ikke nabospråk?

• Dersom to språkformer ikke er innbyrdes forståelige, kalles de avstandsspråk.

• Grensa mellom hva som kan regnes som nabospråk eller avstandsspråk kan variere over tid og mellom individer i samme språksamfunn.


nordisk

øynordisk skandinavisk

islandsk færøysk norsk svensk dansk

��

nordskandinavisk sørskandinavisk


Hva er nabospråkskommunikasjon?• Å kommunisere med noen som bruker et annet språk (som

lytter/leser), men uten at en sjøl bruke språket aktivt (i tale eller skrift).

• Alternativene til nabospråkskommunikasjon er enten• 1) at begge bruker den ene partens morsmål (f.eks. skandinav � engelskspråklig � engelsk; færøying � danske � dansk), eller

• 2) et felles fremmedspråk (lingua franca; f.eks. finne �skandinav � engelsk)

• Fordelen med nabospråkskommunikasjon overfor de to siste alternativene er at en beholder fordelen ved at begge parter kanbruke morsmålet.


Skandinavisk nabospråksforståelse og nordisk språkforståelse• De skandinaviske språka (dansk, norsk og svensk) fungerer

tradisjonelt som nabospråk.• Skandinaviske språk undervises som fremmedspråk i de delene av

Norden der skandinavisk er avstandsspråk, dvs. der folk bare forstår skandinavisk etter å ha lært det (dansk, norsk eller svensk).

• I Finland er svensk ”det andre inhemska språket” (svensk er morsmål for ca. 300.000 finlendere, 2. fremmedspråk for de med finsk som morsmål).

• På Færøyene og Grønland er dansk likestilt med morsmålet.• På Island er et skandinavisk språk (som regel dansk) 2. fremmedspråk.


Fra Deklaration om nordisk språkpolitik(2006)

I Norden finns det sex språk som både är kompletta ochsamhällsbärande: danska, finska, färöiska, isländska, norska (i sina båda skriftspråksformer bokmål ochnynorska) och svenska. Att sammanhanget mellan språk och nation inte är ett-till-ett visar t.ex. Finland, där både finska och svenska är lagfästa nationalspråk. Det finnsytterligare två språk som kan betraktas som samhällsbärande men som inte kan användas påsamhällets alla områden: samiska i olika varieteter ochgrönländska. Dessutom finns det några språk med speciellställning: meänkieli (tornedalsfinska), kvänska, romani i olika varieteter, jiddisch, tyska samt de olika nordiskateckenspråken.


Måla for den nordiske språkpolitikken

• att alla nordbor kan läsa och skriva det eller de språk som fungerar som samhällsbärande i det område där de bor,

• att alla nordbor kan kommunicera med varandra, i första hand på ett skandinaviskt språk,

• att alla nordbor har grundläggande kunskaper om språkliga rättigheter i Norden och om språksituationen i Norden,

• att alla nordbor har mycket goda kunskaper i minst ett språk med internationell räckvidd och goda kunskaper i ytterligare ett främmande språk,

• att alla nordbor har allmänna kunskaper om vad språket är och hur det fungerar.


Norden som språklig föregångsregion

• Norden ses som en föregångsregion när det gäller språkfrågor. Nordisk språkgemenskap präglas av medborgarnas strävan att förstå och respektera varandras modersmål. [...] Det finns en politisk vilja att bevara den nordiska språkgemenskapen, bland annat genom den nordiska språkkonventionen. Denna nordiska modell för språkgemenskap och språksamarbete bör lyftas fram i internationella sammanhang. [...]

Ökad kunskap om språkpolitiskt intressanta områden kan bidra till Nordens position som föregångsregion i språkfrågor.


Det viktigste delen av den skandinaviske nabospråksforståelsen den muntligekommunikasjonen

• Skandinaver leser lite på nabospråka (beklagelig, men sant).

• Skandinavisk nabospråkskommunikasjon er derfor i praksis mest muntlig.

• Muntlig kommunikasjon går stort s|ett greit mellom nordmenn og svensker. (i alle fall for oss norske...)

• Derimot sliter både nordmenn og svensker med den danske uttalen (men svenskene forstår minst...)

• mens danskene ikke hører forskjell på norsk og svensk (og derfor de trur de alt er svensk...)


Einar Haugen om forholdet mellom dansk, norsk og svensk:

When Norwegians and Swedes communicate orally, theycan tell what word is being spoken, though they may be uncertain of its meaning [affär – affære]. WhenNorwegians and Danes communicate, they have to listen hard to be sure what word the other is using, but once theyget that, they usually know what it means [meget –meget]. Or as one wit has put it: Norwegian is Danishspoken in Swedish.

Haugen: ”Danish, Norwegian and Swedish” (1990)


Forståelse av skandinaviske språkhos elever i videregående skole i nordiske land (INS 2003-2005)

��

��

��

��

��

� ��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

�!��

��

��

��

� ��

��

��

��

��

��

��

��

��

�!��

��

��

��

��

� ��

��

��

��"��

��

��

��

��

��


Hvorfor er nordmennene alltid best i skandinavisk nabospråksforståelse?

• Norsken ligger midt mellom svensk og dansk.• Vi har ”svensk” uttale og ”dansk” ordforråd.

• Nordmennene er vant til språklig variasjon.• Vi har to skriftlige målformer, og dialektene er mye

mer brukt enn i nabolanda.


Et historisk tilbakeblikk påskriftspråkssituasjonen i Skandinavia i siste halvdel av 1800-tallet

Midten av 1800-tallet: Høydepunktet i skandinavismen

• de intellektuelle leste nabospråkslitteraturen i original språkform (dansk eller svensk; norsk eksisterte ikke som eget skriftspråk)

• 1869: skandinavisk språkmøte i Stockholm, med sikte på å minske den ortografiske avstanden mellom dansk (i Danmark og Norge) og svensk (norske representanter: Henrik Ibsen, Knud Knudsen og Jakob Løkke)

• Ibsen i brev til forleggeren Fredrik Hegel: ”For svenske læsere er min ortografi til stor lettelse.”


Noen forslag fra stockholmskonferansen

• Grafiske forandringer• erstatte �� med antikva i dansk

• gjennomført før 1900 i Norge; ca. 1900 i Danmark• bort med store forbokstaver i dansk (gjennomført før 1900 i

Norge, i 1948 i Danmark)• innføring av å for aa i dansk (innført 1917 i Norge, 1948 i dansk)• erstatte fv og f i svensk med v (hafva, lof) (1906)• Men: 1906-reformen i svensk innførte også hv� v; hvit, hvad� vit, vad


Flere forslag til samordning av skrivemåten i dansk og svensk

• bort med doble vokaler i dansk (Huus, Steen � Hus, Sten)(gjennomført på slutten av 1800-tallet)

• erstatning av i med j i diftonger i dansk (vei, nei, hai, drøi�vej, nej, haj, drøj) (1872 i Danmark; aldri (!) offisielt i Norge; norsk-dansk hadde nemlig ”ekte” diftonger (i f.eks. grei og hei(!))

• bort med j etter k og g foran alle fremre vokaler i dansk ((kind, give, kyst) kjende, kjær, gjøre � kende, kær, gøre) (Danmark 1889, Norge aldri(!))

• Henrik Ibsen: Gengangere (1881; off. norsk-dansk og (dansk-dansk) skrivemåte i 1881: Gjengangere)


Tenkelige reformer som ikke ble foreslått i 1869

• ingen forandring i bokstavtyper (jf. dansk æ, ø, aa, svensk ä, ö, å)

• de danske typene æ og ø (œ) er ligaturer, de svenske tødlene er“reduserte” (gotiske) e-er (diakritiske tegn)

• ringen over a er også en “redusert” a (a )• historikk: dansk hadde ”middelaldertyper”; svensk fikk

moderne ”tyske” typer ved reformasjonen; Norge innførte å i 1917, Danmark i 1948

• NB! svenske ordbøker har alfabetrekkefølgen å, ä, ö!


Skriftspråkssituasjonen i Norden etter ca. 1800

• før 1863: tre offisielle språk (svensk, dansk, islandsk)• ca. 1850: (færøysk og landsmål blir lansert)• 1863 finsk likestilt med svensk i Finland• 1885: Landsmål likestilt med ”det almindelige Bogsprog”

i Norge• 1907: (norsk) riksmål skiller lag med dansk• 1913: den første oversettelse fra riksmål til dansk (Olaf

Bull: Mit navn er Knoph)• ?? første oversettelse fra dansk til norsk


Skandinaviske språk

DK/NO/SEDaglig brug av Aquafresh ger ett 3-dobbeltbeskyttelse/skydd for stærke tænder/tänder,

friskt tandkød/tandkött og frisk ånde/pust/andedräkt. Den nye

forbedrete/förbättrade formulan gerderes/din mun en frisk følelse/känsla.


Prøver på ortografisk manipulerte skandinaviske skriftspråk (1x)

Hvarfør bokmål og nynorska?Orsaken til at man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar seg med bara en form av både danska och svenska, er både historisk og politisk. Bokmål er historiskt sett en »førnorskad« utgåva av det danska skriftspråket som anvendes i Norge sedan den tiden dålandet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 til 1814).

Nynorska er deremot et nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som et »nasjonelt«alternativ til danskan. Bokmål er derfør mykket likt danskan – i skrift, inte i uttal! – medan nynorskan har vissa drag gjemensamma med færøiska og islendska.


”Svensk på norsk”

Hvarfør bokmål og nynorska?Orsaken til at man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar seg med bara en form av både danska och svenska, er både historisk og politisk. Bokmål er historiskt sett en »førnorskad« utgåva av det danska skriftspråket som anvendes i Norge sedan den tiden dålandet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 til 1814).

Nynorska er deremot et nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grunnval av de norska bygdedialekterna, som et »nasjonelt«alternativ til danskan. Bokmål er derfør mykket likt danskan – i skrift, inte i uttal! – medan nynorskan har vissa drag gjemensamma med færøiska og islendska. (23 endringer)


”Svensk på dansk” (1c)

Hvarfør bokmål og nynorska?Orsaken til at man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar sig med bara en form av både danska och svenska, er både historisk og politisk. Bokmål er historiskt set en »førnorskad« utgåva af det danska skriftspråket som anvendes i Norge sedan den tiden dålandet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 til 1814).

Nynorska er deremot et nyt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval af de norska bygdedialekterna, som et »nationelt«alternativ til danskan. Bokmål er derfør mykket likt danskan – i skrift, inte i uttal! – medan nynorskan har vissa drag gemensamma med færøiska og islendska. (25 endringer)


Svensk standardortografi

Varför bokmål och nynorska?Orsaken till att man har två norska språkformer i Norge, medan man klarar sig med bara en form av både danska och svenska, är både historisk och politisk. Bokmål är historiskt sett en »förnorskad«utgåva av det danska skriftspråket som användes i Norge sedan den tiden då landet var i politisk union med Danmark (från ca 1400 till 1814).

Nynorska är däremot ett nytt skriftspråk som etablerades ca 1850 på grundval av de norska bygdedialekterna, som ett »nationellt«alternativ till danskan. Bokmål är därför mycket likt danskan – i skrift, inte i uttal! – medan nynorskan har vissa drag gemensamma med färöiska och isländska.

• Ur Nordens språk med rötter och fötter s. 44



Hvorfor bokmål og nynorsk?Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en »fornorsket« udgave av det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814).

Nynorsk er derimod et nytt skriftsprog der blev etableret ca. 1850 på grunnlag av de norske bygdedialekter som et »nasjonalt«alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget – i skrift, men ikke med hensyn til udtale! – mens nynorsken har visse trekk til fellesmed færøsk og islandsk.


”Dansk på norsk”Hvorfor bokmål og nynorsk?Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett en »fornorsket«udgave av det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814).

Nynorsk er derimod et nytt skriftsprog der blev etableret ca. 1850 på grunnlag av de norske bygdedialekter som et »nasjonalt« alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget – i skrift, men ikke med hensyn til udtale! – mens nynorsken har visse trekk til felles med færøsk og islandsk. (11endringer)


”Dansk på svensk” (2c)

Vorfor bokmål og nynorsk?Grunden till at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form av både dansk og svensk, är både historisk og politisk. Bokmål är historisk sett en »fornorsket«udgave av det danske skriftspråg der har väret i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca 1400 til 1814).

Nynorsk är därimod ett nytt skriftspråg där blev etableret ca. 1850 på grundlag av de norske bygdedialekter som ett»nationalt« alternativ till dansk. Bokmål ligner därfor dansk meget – i skrift, men icke med hänsyn till udtale! – mens nynorsken har visse träck till fälles med færösk og islandsk. (22 endringer)

•


Dansk standardortografi (2)

Hvorfor bokmål og nynorsk?Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set en »fornorsket«udgave af det danske skriftsprog der har været i brug i Norge siden landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814).

Nynorsk er derimod et nyt skriftsprog der blev etableret ca. 1850 på grundlag af de norske bygdedialekter som et »nationalt« alternativ til dansk. Bokmål ligner derfor dansk meget – i skrift, men ikke med hensyn til udtale! – mens nynorsken har visse træk til fælles med færøsk og islandsk.



Hvorfor bokmål og nynorsk?Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med bare én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set ej «fornorska» utgave af det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814).

Nynorsk er derimot et nyt skriftspråk som ble etablert ca. 1850 på grundlag af de norske bygdedialektene, som et «nationalt»alternativ til dansken. Bokmål er derfor vældig likt dansk – i skrift, ikke i uttale! – mens nynorsken har visse træk fælles med færøysk og islandsk.


”Bokmål på dansk”

Hvorfor bokmål og nynorsk?Grunden til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med bare én form af både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk set ej «fornorska» utgave af det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814).

Nynorsk er derimot et nyt skriftspråk som ble etablert ca. 1850 på grundlag af de norske bygdedialektene, som et «nationalt»alternativ til dansken. Bokmål er derfor vældig likt dansk – i skrift, ikke i uttale! – mens nynorsken har visse træk fælles med færøjsk og islandsk. (14 endringer)


”Bokmål på svensk” (3c)

Vorfor bokmål och nynorsk?Grunden till att man har to norske målformer i Norge, mens man klarer sig med bare én form av både dansk och svensk, er både historisk og politisk. Bokmål är historisk sett ej «fornorska» utgave av det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814).

Nynorsk är därimot ett nytt skriftspråk som ble etablert ca. 1850 på grundlag av de norske bygdedialektene, som ett «nationalt»alternativ til dansken. Bokmål är därfor väldig likt dansk – i skrift, icke i uttale! – mens nynorsken har visse träck fälles med færöjsk ochislansk. (22 endringer)


Bokmål med standardortografi (3)

Hvorfor bokmål og nynorsk?Grunnen til at man har to norske målformer i Norge, mens man klarer seg med bare én form av både dansk og svensk, er både historisk og politisk. Bokmål er historisk sett ei «fornorska» utgave av det danske skriftspråket som var i bruk i Norge fra den gangen landet var i politisk union med Danmark (fra ca. 1400 til 1814).

Nynorsk er derimot et nytt skriftspråk som ble etablert ca. 1850 på grunnlag av de norske bygdedialektene, som et «nasjonalt»alternativ til dansken. Bokmål er derfor veldig likt dansk – i skrift, ikke i uttale! – mens nynorsken har visse trekk felles med færøysk og islandsk.


Prøver på ortografisk manipulerte skandinaviske skriftspråk (4a)

Kví bókmál og nýnorsk?Orsaki til at deð ero tvo málformir í Norig, meðan deð er nógmeð berre ei málform pá dansk og svensk, er soguleg og politisk. Bókmál er sogulega sét ei norskað útgáva av deð danskaskriftmálið sum varðt brúkað í Norig í den tíði dá landið var ípolitiskt samveldi með Danmark (frá uml. 1400 til 1814).

Nýnorskt er derímót eitt nýtt skriftmál sum varðt grundaðuml. 1850 pá grundlag av norske bygdarmál, sum ein innlendsk valmoglegskap til dansk. Bókmál er dífyri ovlege líkt dansk – ískrift, ikki í úttala! – meðan nýnorsk heve visse drag sams meðfærøysk og íslendsk.


Prøver på nordiske språk (4)Hví bókmál og nýnorskt?Orsøkin til, at tað í Noregi eru tvey málsnið, meðan tað er nógmikið við bara einum málsniði í donskum og svenskum, er søgulig og politisk. Bókmál er søguliga sæð ein norskað útgávaav tí danska skriftmáli, sum varð brúkt í Noregi í tí tíðini, tá iðlandið var í politiskum samveldi við Danmark (frá uml. 1400 til 1814).

Nýnorskt er harafturímóti eitt nýtt skriftmál, sum varðgrundað uml. 1850 við støði í norskum bygdarmálum, sum ein innlendskur valmøguleiki til danskt. Bókmál er tí ógvuliga líktdonskum – í skrift, ikki í framburði! – meðan nýnorskt hevurávís drøg í felag við føroyskt og íslendskt.


Prøver på nordiske språk (��)

�� !�� "�� #$%%��#&#$'�

� �� #&(%�� )��*��+�� ,�- �� .��/0�1��2��


Et kontrafaktisk scenario: Dersom Norge alltid hadde vært politisk uavhengig av grannelanda

• Dersom det politiske tyngdepunktet i Norge i så fall hadde ligget på Østlandet, hadde norsken nok vært nokså lik svensk.

• Men dersom det hadde ligget på Vestlandet, hadde saken vært annerledes.

• Her skal vi se åssen en i så fall kan tenke seg at

juleevangeliet kunne ha blitt.


Begynnelsen av juleevangeliet med 1500-talsrettskriving

3 ��.�.�.��.��

�� .�.��.��4�

��

5��6��

��

��.

�.0��.��

��.��7��

�.� ��+�

��.

��.��.��

��

Ogh thadh bar til a theimdoghum at thadh bodhgeck vt fra KeisaranumAugusto at Heimerenn aller skulldeskattskriffuast. Oghthænne Skattskrift hoffstfyrst vpp hia Cyrino sum tha var Landstiornare j Syria. Og alle foro adh tee sigh, huar til sinum By.


Her kommer det som aldri ble noe av, men som kunne ha blitt!

Her får du juleevangeliet slik du aldri har fått det før.


Med et slikt bibelspråk på 1500-talet hadde nordmenn og dansker sikkert måttet snakke engelsk med hverandre i dag Vi kan vel derfor kanskje konkludere som Ibsens sørlandske los Terje Vigen:

”Bedst var det kanhende, det gik som det gik, og så får du ha’ tak da, Gud!”

��5��,

Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og...

Documents

Transcript of Førsteamanuensis Arne Torp Institutt for lingvistiske og...