WETLANDS UNDER THREAT! For thousands of years people have cultivated bogs and marshes, and drained lakes to create land for crop production. During the last century in particular increases in population and industrialisation have resulted in major losses of the world’s wetlands.

Marshes, deltas, swamps, lakes and shallow saltwater areas are among the most species-rich habitats we have. If the wetlands disappear we also lose the plants and animals that live only in these habitats. Wetlands are also important as water reservoirs. About half of the world’s natural wetlands have been partly or entirely destroyed since the start of the industrial revolution in about 1850. Norway and Jæren are no exception to this sad statistic. Urbanisation and effi cient farming practices have resulted in several of the most productive wetlands becoming threatened with extinction.

In 1971 the fi rst global agreement on conservation of the world’s wetlands was signed in the Iranian city of Ramsar. The agreement, known as the Ramsar Convention, was signed by Norway and 159 other countries. In Norway and Svalbard, 37 wetland areas have been assigned Ramsar status and are protected by Norway’s Nature Diversity Act.

The Jæren wetlands system has international conservation status and comprises 22 lakes, marshes and shallow saltwater sites. Protected Jæren wetland sites can be found from Randaberg municipality in the north to Hå in the south.

Did you know that…... more than 30 per cent of the world’s known species live in freshwater? .... about three per cent of the Earth’s surface is made up of wetlands? .... lapwing, curlew, skylark and wolf’s bane are on the Norwegian Red List of threatened species?

Wetlands are often used as a dumping ground for quarry and mining waste. • The Hornborgasjön lake in Sweden has Ramsar status and is a very popular tourist attraction. • The marshes of Jæren are threatened with drainage and cultivation. • Shallow saltwater areas are important feeding habitats for wetland birds. ALL PHOTOS:

ROY MANGERSNES

ENGLISH GUIDE

THESE ARE WETLANDS Wetlands are areas in which water dominates the habitat in one way or another. All wetlands share high levels of biological productivity and a rich biodiversity. They are often home to several rare species.

Marshes, rivers, streams, lakes and tarns. Mosvatnet in Stavanger is a shallow, nutrient-rich lake with a rich diversity of plant and animal life. High levels of plant production along

the lakeside and in the water itself provide excellent living conditions for insects, fi sh and birds. More than 170 plant and about 150 bird species have been recorded in and around Mosvatnet. The water is home to brown trout, common whitefi sh, eels and sticklebacks.

Estuaries and deltas. Before the Hå river runs into the sea off Jæren it fl ows across a fl at plain. At high tide the sea encroaches into the estuary bringing nutrients

VÅTMARKENE ER TRUA!

Myrer, deltaer, sumpområde, innsjøar og grunne sjøområde høyrer til dei mest artsrike naturtypane vi har. Forsvinn våtmarkene mister vi også plantane og dyra som berre lever i desse områda. Dessutan er våtmarkene viktige som vannreservoar.

Omlag halvparten av verdas våtmarker er heilt eller delvis øydelagt sidan den industrielle revolusjon starta rundt 1850. Noreg og Jæren er ikkje unnatak i så måte. Byvekst og effektivisering av jordbruket har gjort at fl eire av dei mest produktive våtmarkene no er ein utryddingstrua naturtype.

I 1971 vart den første globale avtalen om vern av verdas våtmarker underteikna i den iranske byen Ramsar. Avtalen som har fått namnet Ramsar – konvensjonen er

underteikna av Noreg og 159 andre land. I Noreg og Svalbard har 37 våtmarker Ramsar-status og er verna etter naturmangfaldloven.

Jæren våtmarkssystem har internasjonal vernestatus og består av 22 innsjøar, myrer og gruntvassområde. Dei verna våtmarkene på Jæren fi nn du mellom Randaberg kommune i nord og Hå kommune i sør.

Grunne sjøområde er viktige beiteområder for vassfuglar. ALLE FOTO: ROY MANGERSNES

I fl eire tusen år har menneske dyrka myrer og tappa ut innsjøar for å produsere mat. Særleg dei siste 100 åra har auka folkesetnad og industrialisering ført til store tap av klodens våtmarker.

Visste du at...... ferskvatn er levestad til meir enn 30 prosent av verdas kjende artar?

.... ca tre prosent av jordas overfl ate består av våtmarker?.... vipe, storspove, songlerke og solblom står oppført på

den nasjonale raudlista over trua artar?

1

e

Våtmarker blir ofte brukt til deponering av overskuddmassar.

Hornborgasjön i Sverige er Ramsar-område og eit svært populært turistmål.

Myrane på Jæren er trua av nydyrking.

with it. This leads to high productivity among plants and animals that in turn become food for the birds. Most of the estuaries in Rogaland have been developed to a greater or lesser extent.

Tidal zones and shallow saltwater areas. The areas along the coast between high and low tide are among the most species-rich wetlands found. Shallow bays and coves where great mudfl ats are exposed at low tide are particularly rich in nutrients. In Hafrsfjord there are several large shallow water areas that attract great numbers of wetland birds, especially during spring and autumn.

Offshore islands and skerries. Many offshore islands and skerries can be regarded as wetlands. The Kolnes islands in Sola are one such site. The islands are nesting sites for many seabirds and the shallow seas around them are rich in fi sh, shellfi sh and other prey animals. Several bird species spend the winter in the nutrient-rich waters just offshore.

Did you know that ... the very fi rst nesting mute swan in Norway was recorded in Sandnes in 1926? ... many female shelducks may lay their eggs in the same nest? As many as 50 eggs have been found in a single nest!

Mosvatnet – the shal-low and nutrient-rich lake in the centre of Stavanger is a popu-lar recreational area with a wide variety of animals and plants. PHOTO: ROY MANGER-

SNES • At high tide salt water fl ows into the Hå river’s broad estuary bringing with it nutrients. The estu-ary contains a rich diversity of animals and plants. The area is designated as a Landscape Conservation Area and Bird Protection Site. PHOTO: ROY MANGERSNES • Hagavågen is one of several shallow saltwater sites in Hafrsfjord that are important stop-over points for migrating birds during the spring and autumn. It has been designated as a Nature Reserve with Ramsar status since 1985. PHOTO:

ROY MANGERSNES. • Great crested grebe. PHOTO: RUNE

S. KARLSEN. • Yellow iris. PHOTO: ROY MANGERSNES. •

Mute swan. PHOTO: ROY MANGERSNES. • The Hå river is historically one of Jæren’s best salmon rivers. PICTURE

COLLECTION of the NORWEGIAN NATIONAL LIBRARY, OSLO. • Red-breasted Merganser. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Blue mussel. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Redshank. PHOTO: ROY

MANGERSNES. • Common seal. PHOTO: ROY MANGERSNES. •

Cormorant. PHOTO: ROY MANGERSNES

WETLANDS OF THE WORLD Many of the world’s wetlands are popular tourist destinations and provide employment and income for local communities. The combination of rational development and conservation of our wetlands’ ecological role is an important aim of the Ramsar Convention.

Doñana, Spain. A National Park established in 1969 at the estuary of the Guadalquir river on the southwest coast of Spain. The delta covers 507 km2 and is a uniquely important over-wintering site for ducks, geese and other wetland birds. The area is threatened by pollution from upstream mining activities.

Okavango, Botswana. Okavango in Botswana is the world’s largest inland delta with a uniquely rich diversity of plant and animal life. Al-most 150 species of mammals and more than 150 reptile species are found here, together with more than 500 species of birds. In the wildlife reserves

you can see lions, elephants, hippos, giraffes and Nile crocodiles.

Hornborgasjön lake, Sweden. One of Europe’s most important wetlands, best known for the thousands of cranes that stop over here during spring on their way to their nesting sites. More than 50 wetland species nest in and around the shallow lake. This nature reserve is located 150 kilometres north east of Gothenburg, and includes lakes and salt meadows covering an area of 40 km2.

Laguna Colorada, Bolivia. The so-called “Red Lagoon” is located at more than 4000 metres above sea level in the mountains close to the Chilean border. This shallow, mineral-rich saltwater lake is coloured red by algae and plankton. Among the species living in this otherwise barren landscape is the rare and threatened Puna fl amingo.

Did you know that… ... 1889 wetlands across the world have Ramsar status? The total area under protection is more than four times the size of Denmark? ... there are 15 different species of crane in the world? The cranes found at Hornborgasjön lake spend the winter in Spain and nest in Scandinavia.

Doñana is a large river delta surrounded by fi elds and pastures. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Fallow deer. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Black-winged stilt. PHOTO:

ROY MANGERSNES. • Giraffe. PHOTO: ROY MANGERSNES. •

African spoonbill. PHOTO: ROY MANGERSNES. • The vicuña is related to the camels. PHOTO: ROY MANGERSNES. •

Puna Flamingo PHOTO: ROY MANGERSNES. • The world’s largest inland delta opens into the Kalahari desert. PHOTO: INGVAR GRASTVEIT. • Laguna Colorado has been nominated as one of the world’s seven most beautiful natural landscapes. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Common crane. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Up to between 12-13,000 cranes may stop over at this lake where they eat corn spread over the site during the spring. PHOTO: ROY

MANGERSNES.

THE JÆREN WETLANDS SYSTEM The Jæren wetlands system is a collective name for 22 wetland sites with international conservation status under the Ramsar Convention. The wetlands are protected by the Norwegian Nature Diversity Act and comprise lakes, marshes and shallow saltwater sites.

Visste du at...... det første hekkefunn av knoppsvane i Noreg vart gjort i Sandnes i 1926?

... gravand-hoene kan legge egg i same reir? Det er

funne opptil 50 egg i same reiret!

2

Den grunne og næringsrike innsjøen midt i Stavanger er eit populært turområde med eit svært variert dyre- og planteliv. FOTO: ROY MANGERSNES

DETTE ER VÅTMARKER

Myrer, elver, bekkar, innsjøar og tjørnMosvatnet i Stavanger er ein grunn, næringsrik innsjø med eit svært rikt plan-te- og dyreliv. Stor planteproduksjon langs breddene og i vatnet gir gode levevilkår for insekt, fi sk og fugl. Det er registrert over 170 planteartar og omlag 150 fugleartar i og ved Mosvatnet. I vatnet fi nns aure, sik, ål og stingsild.

Elvemunningar og deltaFør Håelva renn ut i Jærhavet fl yt ho over ei fl at slette. Ved høgvatn går sjøen inn i elve-osen og frakter med seg næringsstoff. Det fører til stor produksjon av planter og dyr som er mat for fuglar. Dei fl este elvemun-ningar i Rogaland er i større eller mindre grad utbygde.

Tidevassoner og gruntvassområdeFlo- og fjæresona langs kysten er blant våre rikaste våtmarker. Særleg rik på næring er grunne vågar og bukter der store mudderfl ater vert tørrlagde ved fjære sjø. I Hafrsfjord er det fl eire store grunne område som trekk til seg store mengder vassfuglar, særleg vår og haust.

Holmar og skjærMange holmar og skjær kan og reknast som våtmarker. Som til dømes Kolneshol-mane i Sola. Holmane er hekkeplass for mange sjøfuglar, og den grunne sjøen uten-for er rik på fi sk, skalldyr og andre byttedyr. Fleire fugleartar overvintrer i dei næring-srike farvatna utanfor stranda.

Ved høgvatn strøymer saltvatn inn i Håelva sitt vide utlaup og tilfører elva næringsstoff. I elvemunnin-gen er det eit rikt dyre- og planteliv. Området er landskapsverna med fuglefredning. FOTO: ROY MANGERSNES

Hagavågen er ein av fl eire grunne sjøområde i Hafrsfjord som er viktige rasteplassar for fuglar under vår- og hausttrekk. Naturreservat med RAMSAR-status siden 1985. FOTO: ROY MANGERSNES

Toppdykker. FOTO: RUNE S. KARLSEN Sverdlilje. FOTO: ROY MANGERSNES

Knoppsvane. FOTO: ROY MANGERSNES

Våtmarker er vatn som på ein eller annan måte pregar naturtypen. Fellesnemnaren for våtmarker er høg biologisk produksjon, stort artsmangfald og gjerne fl eire sjeldsynte artar.

Siland. FOTO: ROY MANGERSNES

Blåskjel. FOTO: ROY MANGERSNES

Raudstilk. FOTO: ROY MANGERSNES

Steinkobbe. FOTO: ROY MANGERSNESStorskarv. FOTO: ROY MANGERSNES

Doñana er eit stort elvedelta omgitt av av jordbrukssletter. FOTO: ROY MANGERSNES

VERDAS VÅTMARKER

Doñana, SpaniaNasjonalpark oppretta i 1969 ved utlaupet av elva Guadalquir på sør-vestkysten av Spania. Deltaområdet på 507 km2 er ein særs viktig overvintringsstad for ender, gjess og andre vassfuglar. Området er truga av forureiningar frå gruvedrift lenger oppe i elva.

Okavango, BotswanaOkavango i Botswana er verdas største innlandsdelta med eit særs rikt dyre- og planteliv. Her fi ns mesten 150 pattedyrartar, over 150 krypdyrartar og meir enn 500 fugleartar. I viltreservata kan ein mellom anna sjå løver, elefantar, fl odhestar, sjiraffar og nilkrokodillar.

Hornborgasjön. Sverige Ein av Europas viktigaste våtmarker, særleg kjent for tusenvis av traner som raster her om våren på veg til hekkeområda. Eit 50-tals våtmarks-artar hekker i og ved den grunne innsjøen. Dette naturreservatet ligg 15 mil nord-aust for Gøteborg, og omfatter innsjø og strandenger på i alt 40 km2.

Laguna Colorada, BoliviaI mer enn 4000 meters høgde over havet i fjella mot Chile ligg den ”raude laguna”. Den mineral-rike og grunne saltvassjøen er raudfarga av alger og plankton. I det elles golde landskapet lever mellom andre den sjeldne og truga punafl amingoen.

Dåhjort. FOTO: ROY MANGERSNES

Stylteløpar. FOTO: ROY MANGERSNES

Mange av verdas våtmarker er populære turistmål og gir arbeid og inntekter for lokalbefolkninga. Å kombinere fornuftig bruk med vern av våtmarkene sine økologiske funksjonar, er eit viktig mål i Ramsar-konvensjonen.

Sjiraff. FOTO: ROY MANGERSNES

Afrikasjestork. FOTO: ROY MANGERSNES

Kameldyret Vicuña. FOTO: ROY MANGERSNES

Punafl amingo. FOTO: ROY MANGERSNES

Verdas største innlandsdelta som munner ut i Kalahari-ørkenen. FOTO: INGVAR GRASTVEIT

Laguna Colorado er nominert i kåringa av verdas sju vakraste naturområde. FOTO: ROY MANGERSNES

Trane. FOTO: ROY MANGERSNES Opptil 12-13 000 traner kan opphalde seg ved innsjøen der de et korn som blir spredt utover om våren. FOTO: ROY MANGERSNES

Visste du at...... 1889 våtmarker over heile

verda har Ramsar-status? Det samla vernearealet er meir

enn fi re ganger Danmarks storleik.... det fi ns 15 ulike artar av trane i verda? Tranene som raster ved

Hornborgasjön overvintrer i Spania og hekker i

Skandinavia. 3

44

44

510

510

E 39

505

20

9

1312

7

5

2

118

10

17

1

6 4 3

1916

1514

18

22

21

Stavanger

Sandnes

Bryne

Nærbø

HÅ

Vigrestad

KLEPP

SOLA

Brusand

SirevågOgna

Varhaug

Refsnes

Madland havn

Fugl

esta

dåna

Håelva

Lyefjell

Orre

Verdalen Klepp st.Figgjoelva

Gan

dsfjo

rden

Sola

Tananger

Randaberg

Hommersåk

Ålgård

ÅmøyTungenes fyr

Feistein fyr

Orre friluftshus

Hå gamle prestegard

Kongevegen

Kvassheim friluftsfyr

Raunen

Obrestad fyr

Hafrsfj

ord

Håstein

Frøy

land

svat

n

Rott

JÆREN VÅTMARKSYSTEMJæren våtmarkssystem er ei samlenemning for 22 våtmarker på Jæren med internasjonal status som Ramsar-område. Våtmarkene er verna etter naturmangfaldloven og består av innsjøar, myrer og gruntvassområde i sjø.

Namn Kommune Naturtype Verneform Verneår Dekar 1 Alvevatn Klepp Innsjø Naturreservat 1996 113 2 Orrevatn Klepp Innsjø Naturreservat med fuglelivsfreding 1996 10054 3 Lonavatn Klepp/Sandnes Innsjø Naturreservat 1996 3210 4 Øksnevadtjørn Klepp Innsjø Naturreservat 1996 126 5 Orre-Reve Landskapsvernomr. Klepp Strender og grunne sjøområde Fugle- og plantefreding 2003 4435 6 Grudavatn Klepp Innsjø Naturreservat med fuglelivsfreding 1974 2619 7 Skeie Klepp Strender og grunne sjøområde Landskapsvernomr. med fuglefreding 2003 832 8 Bjårvatn Hå Innsjø Naturreservat 1996 955 9 Søylandsvatn Hå Innsjø Naturreservat 1996 67310 Brusand/Ogna Hå Strender og grunne sjøområde Landskapsvernomr. Plantefreding 2003 1125 11 Kvassheim Hå Strender og grunne sjøområde Landskapsvernomr. Fuglefreda 2003 754 12 Nærlandstangen/Obrestad Hå Strender og grunne sjøområde Landskapsvernomr. Fuglefreda 2003 2217 13 Vigremyr Hå Rikmyr Naturreservat 1986 22 14 Hagavågen Sola Grunne sjøområde Naturreservat 1996 348 15 Grannesbukta Sola Grunne sjøområde Naturreservat 1996 62 16 Strandnesvågen Sola Grunne sjøområde Naturreservat 1996 124 17 Harvalandsvatn Sola Innsjø Naturreservat 1996 305 18 Storamyr Sola Flatmyr Naturreservat 1986 146 19 Kolnes Sola Grunne sjøområde Fuglefreding 2003 2815 20 Linemyr Time Torvmyr Naturreservat 1996 59 21 Smokkevatn Time Innsjø Naturreservat 1996 255 22 Børaunen Randaberg Strender og grunne sjøområde Landskapsvernomr. Fugle- og plantefreda 2003 3236 Sum areal 34 080

LandskapsvernområdeEigenarta eller vakkert natur- eller kulturlandskap. Tiltak som i vesentleg grad kan endra landskapet sin art eller karakter er forbode. Etter måten mild verneform. Naturreservat og biotopvernOmråde som er urørt eller tilnærma urørt eller representerer ein spesiell naturtype og som har særskilt vitskapleg eller pedagogisk verdi eller er særeigne. Strengaste verneform, under dette også biotopfredingar (plante- og fuglefredingar). Plante- og dyrelivsfreding Vernar einskilde artar eller dyresamfunn som er sjeldne. Vernar ikkje leveområda.

FOTO: ROY MANGERSNES

Name. Municipality. Habitat. Conservation designation. Year of designation. Area(x 1000 m2). 1. Alvevatn. Klepp. Lake. Nature reserve. 1996. 113. 2. Orrevatn. Klepp. Lake. Nature Reserve/Bird Protection Site. 1996. 10054. 3. Lonavatn. Klepp/Sandnes. Lake. Nature Reserve. 1996. 3210. 4. Øksnevadtjørn. Klepp. Lake. Nature Reserve. 1996. 126. 5. Orre-Reve Landscape Conservation Area. Klepp. Beaches and shallow saltwater sites. Bird and Plant Protection Site. 2003. 4435. 6. Grudavatn. Klepp. Lake. Nature Reserve/Bird Protection Site. 1974. 2619. 7. Skeie. Klepp. Beaches and shallow saltwater sites. Landscape Conservation Area and Bird Protection Site. 2003. 832. 8. Bjårvatn. Hå. Lake. Nature Reserve. 1996. 955. 9. Søylandsvatn. Hå. Lake. Nature Reserve. 1996. 673. 10. Brusand/Ogna. Hå. Beaches and shallow saltwater sites. Landscape Conservation Area and Plant Protection Site. 2003. 1125. 11. Kvassheim. Hå. Beaches and shallow saltwater sites. Landscape Conservation Area and Bird Protection Site. 2003. 754. 12. Nærlandstangen/Obrestad. Hå. Beaches and shallow saltwater sites. Landscape Conservation Area and Bird Protection Site. 2003. 2217.

13. Vigremyr. Hå. Alkaline fen. Nature Reserve. 1986. 22. 14. Hagavågen. Sola. Shallow saltwater sites. Nature Reserve. 1996. 348. 15. Grannesbukta. Sola. Shallow saltwater sites. Nature Reserve. 1996. 62. 16. Strandnesvågen. Sola. Shallow saltwater sites. Nature Reserve. 1996. 124. 17. Harvalandsvatn. Sola. Lake. Nature Reserve. 1996. 305. 18. Storamyr. Sola. Flat fen. Nature Reserve. 1986. 146. 19. Kolnes. Sola. Shallow saltwater sites. Bird Protection Site. 2003. 2815. 20. Linemyr. Time. Peat marsh. Nature Reserve. 1996. 59. 21. Smokkevatn. Time. Lake. Nature Reserve. 1996. 255. 22. Børaunen. Randaberg. Beaches and shallow saltwater sites. Landscape Conservation Area/Bird and Plant Protection Site. 2003. 3236. Total area 34 080.

Landscape Conservation Area. Distinctive or aesthetically attractive natural or heritage landscapes. Interventions that can seriously deteriorate the character of the landscape are prohibited. This designation has moderate statutory authority. Nature Reserve and Habitat Protection Sites. A site that is entirely or only partly developed, or which is representative of a particular habitat,

or that has a particular scientifi c or educational value or that is typical of its kind. This embodies the strictest form of legislative protection, and includes habitat conservation (Plant and Bird Protection Sites).

Plant and animal protection sites.This embodies the conservation of unique species or rare animal communities, but does not strictly protect their habitat. PHOTO: ROY MANGERSNES.

Børaunen, Randaberg.The boulder and gravel beach at Børaunen is protected as a site of special geological interest.The beach itself is among the most diverse botanical sites in the country. The brackish water habitats and natural pastures are attractive to wetland birds. The area is rich in cultural heritage. The area has Ramsar status and is designated as a Landscape Conservation Area/Plant and Bird Protection Site. 3,236,000 m2, protected in 2003.

Linemyr, Time.The remainder of a peat marsh a habitat that has almost disappeared from Jæren. The site is an important nesting habitat for birds. The marsh has become severely overgrown with birch and willow, but much of this has now been removed in order to restore the original habitat. The site is a Nature Reserve with Ramsar status. 59,000 m2, protected in 1996.

Grannesbukta, Sola.Hafrsfjord has several shallow bays and coves that are important stop-over and over-wintering

sites for wetland birds.Three sites are protected as nature reserves, including Grannesbukta which lies furthest from the open sea. The site is a Nature Reserve with Ramsar status. 62,000 m2, protected in 1996.

Grudavatn, Klepp.Grudavatn lake is a uniquely important nesting and stop-over site for wetland and passerine birds. The lake lies along the course of the Figgjo river, and plays a very important role in the lives of migrating and over-wintering birds. More than 200 bird species have been recorded on the reserve. The site has Ramsar status and is a Nature Reserve and Bird Protection Site. 2,619,000 m2, protected in 1974.

Håstein and Rott islands, Sola.Rott and Håstein and their surrounding islands are host to entirely unique bird, plant and animal communities. Several seabird species nest on the islands, and both common and grey seals can be found here. They also make up an important over-wintering area for birds. Rott is rich in cultural heritage. The islands are designated as a Landscape Conservation Area and Bird Protection Site. Proposed Ramsar status. Approx. 96,000,000 m2, mostly marine. Protected in 2003.

Did you know that...... the gravel and boulder beach at Børaunen is ‘alive’? The boulders are turned around and rolled over, lifted and thrown by powerful storm waves.

... Hafrsfjord was once connected to the sea at the site where Sola beach is now? Following the last glaciation the land was uplifted and the bay near Sola Airport and Sola beach became dry land.

Salt marsh habitat. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Common snipe. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Boulder and gravel beach. PHOTO: OFFICE OF THE COUNTY GOVERNOR OF ROGA-

LAND. • Linemyr. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Meadow pipit. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Grannesbukta. PHOTO:

ROY MANGERSNES. • Eider. PHOTO: ROY MANGERSNES. •

Wetland birds happy on the mudfl ats. PHOTO: ROY MAN-

GERSNES. • A lake with a unique diversity of bird and plant species. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Goosander. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Thrift, sea campion and red campion thrive on the islands in soil fertilised by the birds. PHOTO: PER KR. AUSTBØ. • Shag. PHOTO: ROY MANGER-

SNES. • Golden root. PHOTO: ROY MANGERSNES.

WHO DOES WHAT? Public sector agencies.

Environmental Protection Department at the Offi ce of the County Governor of Rogaland.Rogaland’s representative government agency with responsibility for the supervision and management of the majority of natural sites protected by the Norwegian Nature Diversity Act.

The Norwegian Nature Inspectorate.The Norwegian state supervisory and inspection authority with responsibility for the enforcement of environmental legislation and the monitoring of the status of natural habitats.

Jæren Recreation Council.An inter-municipal organisation with responsibility for running and maintaining the state and municipal recreational areas in Jæren.

The Archaeological Museum, University of Stavanger.State-administered museum linked to the University of Stavanger whose responsibility includes the conservation of automatically protected cultural heritage sites dating from before the 1536 Reformation.

The Ramsar Convention An international convention for the conservation and sustainable use of wetlands.

Voluntary organisations. Friends of the Earth, Norway. An association working for the conservation of nature and the environment in such a way that human activities do not exceed the limits that nature can tolerate.

Norwegian Ornithological Society.An association for both professionals and amateurs with an interest in birds and bird conservation.

Norwegian Botanical Society.An association for professional, self-taught ‘barefoot’ botanists, and others with an interest in Norwegian fl ora.

Norwegian Entomological Society.An association for professionals and amateurs with an interest in entomology – the study of insects.

Børaunen, RandabergRullesteinvollen på Børaunen er freda som geologisk naturminne. Raunen er blant dei rikaste planteområde i landet. Brakkvassområde og naturbeitemarker er attraktive for vannfuglar. Rike kulturminne.

Landskapsvernområde med plante- og fuglefreding, og Ramsar-status. 3236 dekar, verna i 2003.

4Håstein og Rott, SolaØyene Rott og Håstein med omkringliggjande holmar har eit heilt unikt fugle-, plante- og dyreliv. I øyriket hekker det ei rekkje artar av sjøfuglar, og selartane steinkobbe og havert har tilhald her. Viktig også som overvintringsområde. Rike kulturminne på Rott.

Landskapsvernområde med fuglefreding. Foreslått Ramsar-status. Ca 96 000 dekar, det meste sjøareal. Verna i 2003.

Linemyr, TimeRest av torvmyr, ein naturtype som er mesten borte på Jæren. Viktig hekkebiotop for fuglar. Myra har vore sterkt tilgrodd med bjørk og vier, men nå blir mesteparten av denne vegetasjonen fjerna for å få attende den opprinnelege naturtypen.

Naturreservat med Ramsar-status. 59 dekar, verna i 1996.

Grannesbukta, SolaHafrsfjord har fl eire grunne bukter og vågar som er viktige raste- og overvintringsområde for vassfugl. Tre områder er verna som naturreservat, mellom andre Grannesbukta lengst inne i Hafrsfjord.

Naturreservat med Ramsar-status. 62 dekar, verna i 1996.

Grudavatn, KleppGrudavatn er eit særs viktig hekke- og opphalds-område for vassfugl og spurvefugl. Vatnet som er ein del av Figgjoelva, har ein særleg viktig funksjon for trekkfugl og overvintrande fugl. Det er registrert meir enn 200 fugleartar i reservatet.

Naturreservat med fuglelivsfreding og Ramsar-status. 2619 dekar, verna i 1974.

Visste du at...… rullesteinvollen på

Børaunen ”lever”? Steinane blir dreid, snurra, løfta og kasta av bølgjekraften ved stormsjø.

… Hafrsfjord hadde kontakt med havet ved Solastranda? Etter siste

istid heva landjorda seg og havbotn ved Sola fl yplass

og Solastranda vart fast land.

Strandsumpområde. FOTO: ROY MANGERSNES

Enkeltbekkasin. FOTO: ROY MANGERSNES Rullsteinvollen. FOTO: FYLKESMANNEN I ROGALAND

Linemyr. FOTO: ROY MANGERSNES

Heipiplerke. FOTO: ROY MANGERSNES

Grannesbukta. FOTO: ROY MANGERSNES

Ærfugl. FOTO: ROY MANGERSNES Vannfuglar trivst på mudderbankane. FOTO: ROY MANGERSNES

Innsjø med særs rikt fugle- og planteliv. FOTO: ROY MANGERSNES

Laksand. FOTO: ROY MANGERSNES

Strandnellik, strandsmelle og jonsokblom veks i jord gjødsla av fuglar på øyene. FOTO: PER KR. AUSTBØ

Toppskarv. FOTO: ROY MANGERSNES Rosenrot. FOTO: ROY MANGERSNES

KVEN GJER KVA?

Offentlege myndigheiter

Staten sin representant i Rogaland med ansvar for tilsyn og forvaltning av dei fl este naturområde som er verna etter naturmangfaldloven.

Statleg tilsyn- og oppsynsmyndigheit med ansvar for tilsyn av ei rekke miljølovar og med naturtilstanden.

Interkommunal organisasjon med ansvar for drift og vedlikehald av statlege og kommunale friluftsområde på Jæren.

Statleg museum ved Universitetet i Stavanger som mellom anna har ansvar for automatisk freda kulturminne (frå før reformasjonen i 1536).

Forening som arbeider for å ta vare på natur og miljø slik at menneskeleg verksemd ikkje overskrider tålegrenser i naturen.

Forening for fagfolk og amatørar med interesse for fuglar og fuglevern.

Forening for fagfolk, sjøllærde ”barfot-botanikarar” og andre med interesse for norsk fl ora.

Forening for fagfolk og amatørar med interesse for studier av entomo-logien, læren om insekt.

Frivillige organisasjonar

Ramsar-konvensjonen Internasjonal avtale for bevaring og berekraftig bruk av våtmarker.

RInbb

CAN YOU SEE THE BIRDS? Take a look out of the window. Perhaps you can see some birds out at sea, or on the rocks or the beach?

On the horizon.There are birds fl ying far away across the horizon almost all the time. Some of them are easy to see because they are large and black. These are either cormorants or shags.

The sea.Specialist birds are the commonest on the wide open sea. The grebes, divers, cormorants and auks are all outstanding deep water divers. One of these, the great northern diver, can pursue and catch its prey at depths of up to 70 metres.

Among the rocks.Mallards and other grazing ducks cannot dive un-derwater. They fi nd their food close to the water surface. The quiet ponds between the boulders are important sources of food for the mallards.

The beach.There is always food for the birds to fi nd among the small stones, gravel and dead seaweed on the beach. Some, like this purple sandpiper, sur-vive the entire winter along the Jæren coastline.

Did you know that..... auks such as the guillemot, black guillemot and puffi n can dive to depths of up to 200 metres?... the hardy purple sandpiper is the commonest wader on Svalbard?...shag populations are increasing rapidly on Rogaland’s offshore islands? During the last 20 years, the nesting population has risen from 700 to about 4,000 pairs.

Cormorants fl y in fl ocks on the horizon on their way from one feeding site to another, and on their autumn migra-tion. • The great northern diver nests in the Arctic and spends the winter along the Norwegian coast, usually some distance offshore. • When the Jæren lakes freeze over during the winter, many of the mallards move out to the rocky, shallow water areas along the Jæren coast. • The land, the beach and the wide open sea – a variety of habitats that attract a great diversity of birds. • The purple sandpiper is a plump, short-legged, wader that spends the summer on Svalbard and migrates to Jæren for the winter. ALL PHOTOS: ROY MANGERSNES.

USEFUL SEAWEED. Seaweed provides a home for a wide variety of fi sh, crustaceans and other marine species. The plants are of tremendous value to the birds as a food source.

In the seas off the coast of Jæren there grows a forest of brown algae that we commonly call seaweed. The seaweed forest is teeming with fi sh, crabs, lobsters and numerous other marine species. Many of the seabirds that spend the winter in the shallow waters off the coast fi nd their food in this luxuriant seaweed forest.

The largest, most common, and most important seaweed is called devil’s apron kelp, and can grow to up to two metres in length. In the old days farmers harvested the kelp from the beaches. It was then dried and burned and

used to produce sodium bicarbonate and iodine, or as fertiliser for the fi elds.Today, the kelp is harvested along the coast by trawlers and used in the manufacture of alginate. Alginate is a natural additive for a wide range of products including medicines, ice cream and jams. The seaweed forest also has an important role to play in reducing the force of the waves. Without the seaweed the waves washing to shore would be much more powerful. For the birds, beached seaweed means food. Rotting seaweed is home

to many millions of insects, eggs and larvae which are a nutrient-rich food for birds about to set out on their long and strenuous migration fl ights to and from their over-wintering areas.

Did you know that...… devil’s apron kelp can grow to be 20 years old and can live at depths of up to 20 metres?… more than 100,000 invertebrate animals, mostly molluscs and small crustaceans, are found in each square metre of the seaweed forest?… some species of sponge are able to pump anything between ten and twenty thousand times

their own volume in water during the course of a day?

Beached seaweed is a breeding ground for insects and an important food source especially for wading birds. PHOTO: ROY MANGERSNES. • The breadcrumb sponge is one of many species that live in the seaweed forest, and thrives happily on the seaweed stems. PHOTO: ERLING

SVENSEN. • From the early 1880’s to the beginning of the 1930’s, the seaweed harvest was an important source of supplementary income for the farms along the Jæren coast. PHOTO: PICTURE COLLECTION of the NORWEGIAN

NATIONAL LIBRARY, OSLO. • With its long stems and conifer crown-like leaves, the closely-packed kelp plants look just like a forest. PHOTO: RUDOLF SVENSEN.

ENDANGERED! Norwegian species threatened by extinction are termed ‘endangered’. In Norway, 285 plant and animal species are defi ned as critically endangered and may become extinct within the next ten years.

The indicator of the health of Norwegian nature is known as the Norwegian Red List. When com-piling the current Red List in 2006, experts re-viewed the status of 18,500 Norwegian species of fl ora and fauna. About 20 per cent of these species were placed on the Red List. Of these, 1988 species are regarded as endangered. The Norwegian Red List will be revised in 2010. Changes in land use such as development, the digging of drainage ditches, waste disposal by dumping, and sand and gravel quarrying repre-sent the greatest threats to biological diversity. They are thus also the most important reasons why species fi nd themselves on the Red List. This knowledge gives us the opportunity better to manage the natural environment so that fewer species need to be placed on the Red List.

A total of 507 species from Rogaland are on the Norwegian Red List. Almost half of these live in agricultural or wetland habitats. They include the corncrake, eel and the Baltic fi eld gentian, which are all regarded as critically endangered. The Red List also contains well-known and well-loved bird species from Jæren such as the lapwing, starling, curlew, common tern and skylark, and plants such as the lesser water plantain, marsh

gentian and wolf’s bane. The key Red List categories are:• Critically endangered. The species has an extremely high risk of extinction in the immediate future. • Endangered. The species has a very high risk of extinction in the near future. • Vulnerable. The species has a high risk of extinction in the medium-term future. • Near threatened. The species does not currently meet any of the criteria for the categories above, but is in danger of doing so now or in the near future.

Skylark. Near threatened. PHOTO: ROY MANGERSNES. •

Shoveler. Vulnerable. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Black-tailed godwit. Endangered. PHOTO: ROY MANGERSNES. •

Marsh helliborine. Endangered. PHOTO: ROY MANGERSNES.

• Lesser water plantain. Endangered. PHOTO: OFFICE OF

THE COUNTY GOVERNOR OF ROGALAND. • Nodding beg-gartick. Vulnerable. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Swallow-tail butterfl y. Not on the Red List, but has experienced massive declines in population in Rogaland. PHOTO:

KJELL MJØLSNES. • Eel. Critically endangered. PHOTO: ROY

MANGERSNES. • Sugar wrack. Near threatened. PHOTO:

ERLING SVENSEN.

Did you know that......the black-tailed godwit (Limosa limosa) was fi rst found nesting in Jæren in 1969?

SER DU FUGLANE?

HorisontenLangt dere ute i horisonten trekk det fuglar mest heile tida. Nokre kan du få auge på fordi dei er store og svarte. Det er anten storskarv eller toppskarv.

Ta ein kikk ut av dette vindauge. Kan hende ser du fuglar ute i havet, i fjøresteinane eller på stranda?

Visste du at..... alkefuglar som lomvi,

teist og lunde kan dykke heilt ned til 200 meter?

... den hardføre fjøreplytten er den vanlegaste vadefuglen på Svalbard?

...toppskarv er i sterk vekst i ytre skjærgard i Rogaland?

Hekkebestanden har auka frå 700 til omlag 4000 hekkande

par dei siste 20 åra. 5

HavetPå det store, åpne havet er det spesialistane som dominerer. Det er dykkarar, lommar, skarv og alkefuglar som er eminente djupvassdykkarar. Ein av dem, islommen, kan forfølgje og fange eit bytte ned til 70 meter.

FjøresteinaneStokkendene og andre grasender kan ikkje dykke under vatn. Dei fi nn maten sin i dei øvre vasslag. Den stille sjøen mellom rullesteinane er viktig beitemark for stokkendene.

StrandaPå strandfl ata, mellom småstein, grus og ilanddrive tare, er det alltid mat å fi nne for fuglane. Einskilde, som denne fjøreplytten, livberger seg vinteren gjennom langs Jærstrendene.

Storskarv fl yg gjerne i fl okk i horisonten, på veg frå ein beiteplass til ein annan eller i hausttrekket.

Islom er ein arktisk hekkefugl som overvintrer utanfor Norskekysten. Han held seg gjerne eit stykke frå land.

Når innsjøane på Jæren frys til om vinteren, fl ytter mange stokk-ender ut til dei grunne, steinete sjøområda langs Jærstrendene.

Land, strand og stort hav. Ulike naturmiljø som trekker til seg forskjellige fuglar. ALLE FOTO: ROY MANGERSNES

Fjøreplytt er ein kortbeint, lubben vadar som bur på Svalbard om sommaren og reiser til Jæren om vinteren.

TARE TIL NYTTE

I sjøen utanfor Jærstrendene veks det ein skog av brunalger som vi kjenner best som tang og tare. I tareskogen er det eit yrande liv av fi sk, krabbe, hummar og eit utal andre marine artar. Mange av sjøfuglane som overvintrer i dei grunnmarine områda utanfor strendene fi nn maten sin i den frodige tareskogen.

Den største, vanlegaste og viktigaste alga heiter stortare og kan bli opptil to meter lang. I tidligare tider sanka bøndene på Jæren tare langs stranda. Taren vart så tørka og brent og brukt til framstilling av soda og jod eller som gjødsel i landbruket. I dag blir stortare hausta av trålarar langs kysten og brukt til framstilling av alginat. Alginat er eit naturleg tilsettingsstoff i ei lang rekke produkt, mellom anna medisiner, iskrem og syltetøy.

Tareskogen er også viktig som bølgjedempar. Uten taren ville bølgjene fått større kraft når dei skyller innover strendene. For fuglane betyr ilanddrive tare mat. Den råtnande taren er levestad for store mengder insekt, egg og larvar, som igjen gir næringsrik føde til fuglane som skal ut på lange og kraftkrevjande reiser til eller frå overvintringsområda.

Tang og tare er levestad for eit stort mangfald fi sk, krepsdyr og andre marine artar. Plantene har og stor nytte for fugl og som næringsmiddel.

6

Ilanddrive tare er ynglestad for insekt og viktig næring særleg for vadefuglar. FOTO: ROY MANGERSNES

Brødsvamp er ein av mange artar som lever i tareskogen. Brødsvampen veks gjerne på tarestilkane. FOTO: ERLING SVENSEN

Frå tidleg i 1880-åra til i byrjinga av 1930-åra var tarehausting ei viktig attåtnæring på sjøgardane langs jærkysten. FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET, BILLEDSAMLINGEN OSLO

Med sine lange stilkar og trekroneaktige blader minner tette førekomstar av stortare mykje om ein skog. FOTO: RUDOLF SVENSEN

Visste du at......stortare kan bli 20 år gammal og at han veks ned til 20 meters djup?

…det er registert over 100 000 virvellause dyr, for det meste sneglar og små krepsdyr, for kvar kvadratmeter tareskog ?

...einskilde artar svamp kan pumpe vatn10 000 til 20 000 gonger

deira eigen storleik i løpet av eit døgn?

TRUA!

Helseattesten til norsk natur heiter Norsk Raudliste. I gjeldande raudliste frå 2006 vurderte ekspertane tilstanden til 18 500 artar i norsk fl ora og fauna. Omlag 20 prosent av artane blei ført opp i raudlista. Av desse blir 1988 artar rekna som trua. Nasjonal raudliste skal oppdaterast i 2010.

Arealendringar, det vil seie utbygging, grøfting, drenering, deponering og masseuttak, er den største trugselen mot biologisk mangfald og såleis også den viktigaste årsaken til at artar kjem på raudlista. Med denne kunnskapen har vi høve til å forvalte naturmiljøet betre slik at færre artar kjem på raudlista.

I Rogaland står 507 artar ført opp på den nasjonale raud-lista. Mesten halvparten lever i jordbrukslandskapet og i våtmarkene. Det gjeld mellom anna åkerrikse, ål og karplanta østersjøsøte som alle er rekna som kritisk trua. På raudlista står også kjende og kjære artar frå Jæren som vipe, stare, storspove, makrellterne, songlerke og karplantene soleigro, klokkesøte og solblom.

Nokre sentrale raudlistekategoriar:• Kritisk trua Arten har ekstremt høg risiko for utdøying.

• Sterkt trua Arten har særs høg risiko for utdøying.

• Sårbar Arten har høg risiko for utdøying.

• Nær trua Arten tilfredstiller ikkje nokre av kriteria for kategoriane ovanfor, men er nære ved å tilfredsstille nokre av desse kriteria nå eller i nær framtid.

Artar som står i fare for å døy ut frå norsk natur blir kalla trua artar. I Noreg er 285 artar av planter og dyr kritisk trua og kan forsvinne i løpet av ti år.

7

Songlerke. Nær trua. FOTO: ROY MANGERSNES Skjeiand. Sårbar. FOTO: ROY MANGERSNES

Svarthalespove. Sterkt trua. FOTO: ROY MANGERSNES

Myrfl angre. Sterkt trua. FOTO: ROY MANGERSNES

Soleigro. Sterkt trua. FOTO: FYLKESMANNEN I ROGALAND

Nikkebrønsle. Sårbar. FOTO: ROY MANGERSNES

Svalestjert. Ikkje på raudlista, men markert tilbake-gang i Rogaland. FOTO: KJELL MJØLSNES

Ål. Kritisk trua. FOTO: ROY MANGERSNES

Sukkertare. Nær trua. FOTO: ERLING SVENSEN

Visste du at......svartehalespove

(Limosa limosa) første gong blei funne hekkande på Jæren i 1969?

... ålefi ske i vassdrag blei forbode i fjor og forbode i sjø frå 1. juli 2010?

... myrfl angre og 69 andre artar av karplanter, mosar og virvellause dyr

er varig freda ved lov?... bestanden av sukkertare langs

kysten av Vestlandet har gått tilbake med 40 prosent?

... eel fi shing in rivers and lakes was banned last year and prohibited in the sea from 1 July 2010?... the marsh helliborine and 69 other species of higher plants, mosses and invertebrates are

permanently protected by law? ... sugar wrack populations along the coast of western Norway have declined by 40 per cent?

DO YOU RECOGNISE ANY OF THESE? The birds in Kvassheim cove need peace and the opportunity to rest. This is why we should study the birds in the cove from a safe distance. Use the telescope and see if you can recognise any of these:

Greater black-backed gull • Black-headed gull • Barn swallow • Grey heron • Common tern • Peregrine fal-con • Rock pipit • Starling • Lapwing

• Mallard • Wheatear • Cormorant • Oystercatcher • Redshank • Eider •

Shelduck • Curlew • Ringed plover •

Long-tailed duck • Hooded crow. ALL

PHOTOS: ROY MANGERSNES.

AN AIRSTRIP FOR THE BIRDSKvassheim cove is a stop-over site for migrating birds. They land here during the autumn and spring on their way to or from their over-wintering areas on the Continent, in Africa, or at other places around the world.

The birds fi nd food and an opportunity to rest among the seaweed mounds before continuing on their journeys. Several species of ducks, seabirds and some waders spend the entire winter in the cove and in the sea offshore.

The dunlin is among our most common waders and is a regular guest at Kvassheim cove. She nests both along the coast and in the mountains in many parts of Norway.

The dunlin also nests in Rogaland. However, Norwegian dunlins are not among those birds that travel farthest. They spend the winter around the North Sea, especially on the great mudfl ats between Denmark, Germany and the Netherlands.

The area north of the lighthouse at Kvassheim cove is an important stop-over site for migrating birds. The birds fi nd nutrient-rich insects, larvae and eggs among the great seaweed mounds in the cove. PHOTO: ROY MAN-

GERSNES. • Finding food among the seaweed mounds. PHOTO: ROY MANGERSNES. • The dunlin is typical of birds that fl ock together. PHOTO: ROY MANGERSNES. • A dunlin in its summer plumage. PHOTO: ROY MANGERSNES. • The Waddenzee is an important over-wintering site for dun-lin. • PHOTO: THE RIBE WADDENZEE CENTRE, DENMARK.

Everyone thinks the best of their own children. Once upon a time a hunter was out walking in the woods and met a dunlin. ‘Dear friend, please don’t shoot my children!’, said the dunlin. ‘Which are your children, then?’, asked the hunter. ‘Mine are the most beautiful children in the forest!’, answered the dunlin. ‘I won’t shoot them, then’, said the hunter. But when he came back, he had in his hand a bundle of dunlin that he had shot. ‘Oh no! Why did you shoot my children anyway?’ said the dunlin. ‘Were these yours?’ asked the hunter. ‘I only shot the ugliest ones I could fi nd’. ‘Oh yes!’ cried the dunlin, ‘Don’t you know that everyone thinks the best of their own children?’ From the folklore tale by Asbjørnsen and Moe.

KJENNER DU IGJEN DESSE?Fuglane i Kvassheimsbukta treng ro og kvile. Derfor bør vi studere fuglelivet i bukta frå avstand. Bruk teleskopet og sjå om du kjenner igjen nokre av desse:

Svartbak

Hettemåke Låvesvale

Gråheigre

Makrellterne

Vandrefalk

Skjærpiplerke

Stare

Vipe

Stokkand

Steinskvett

Storskarv

Tjeld

Raudstilk ALLE FOTO: ROY MANGERSNES

Ærfugl

GravandStorspove

Sandlo

Havelle

Kråke

FUGLANE SIN FLYPLASSKvassheimsbukta er fuglane sin fl yplass. Her lander dei om hausten og våren på veg til eller frå overvintringsområde på Kontinentet, Afrika eller andre stader på kloden.

I tarevollane fi nn fuglane mat og kvile før neste fl ygestrekk. Fleire andefuglar, sjøfuglar og einskilde vadarar lever heile vinteren i bukta og i sjøen utanfor.

Myrsnipa er blant våre mest vanlege vade-fuglar og er fast gjest i Kvassheimsbukta. Ho hekker både langs kysten og i høgfjellet over store delar av Noreg.

Myrsnipa er også hekkefugl i Rogaland. Dei norske myrsnipene høyrer ikkje til dei fuglane som reiser lengst. Om vintrane oppheld dei seg rundt Nordsjøen og særleg på dei store mudderslettene i Vadehavet mellom Danmark, Tyskland og Nederland.

8

Kvar synest best om sine barn

Det var ein gong ein skyttar som var ute i skogen; så møtte han myrsnipa.

“Kjære vene, skyt ikkje barna mine!” sa myrsnipa.“Kva er det for nokon som er barna dine då?”

spurde skyttaren.“Dei vakraste barn som i skogen går, er mine!” svara snipa.

“Eg får vel ikkje skyte dei då,” sa skyttaren.Men då han kom tilbake, hadde han i handa eit heilt

knippe myrsniper som han hadde skote.“Au, også! Korfor skaut du barna mine likevel då!”

sa snipa.“Var det barna dine dette?” spurde skyttaren -

“Eg skaut dei styggaste eg fann, eg.”“Å ja!” svara snipa, “Veit du ikkje at kvar

synest best om sine barn?”Asbjørnsen og Moe

Kvassheimsbukta nord for fyret er ein viktig rasteplass for trekkfuglane. I dei store tarevollane i bukta fi nn fuglane insekt, larvar og egg som gir næringsrik føde. FOTO: ROY MANGERSNES

Næringssøk i tarevoll. FOTO: ROY MANGERSNES

Myrsnipa er ein typisk fl okkfugl. FOTO: ROY MANGERSNES

Myrsnipa i sommerdrakt. FOTO: ROY MANGERSNES

Vadehavet – viktig overvintringsplass for myrsnipa. FOTO: VADEHAVSCENTERET VED RIBE