HSH Bjørn Meling 2010 1

Frå Formatio til CulturaFrå Formatio til Cultura(”fra dannelse til utfoldelse”)(”fra dannelse til utfoldelse”)

Vegen fram mot den Vegen fram mot den elevsentrerte og barnevenlege elevsentrerte og barnevenlege

pedagogikken. pedagogikken. Nokre stoppestader med vekt på Nokre stoppestader med vekt på

dei som flytta merkesteinanedei som flytta merkesteinane

HSH Bjørn Meling 2010 2

Dei gamle merkesteinaneDei gamle merkesteinane• Hellebarn• Kristenretten• Kristian 5. Norske lov av 1687• Synet på barnet før opplysningstida• Skule/undervisning: Formatio• "Oppdaginga av barndommen"

Danning og tukt Danning og tukt (jf. Aug. H. Francke 1776 – 1841)(jf. Aug. H. Francke 1776 – 1841)

Læraren i SchwabenLæraren i Schwaben

En skolemester på 1700 tallet i en liten by i Schwaben i Tyskland førte pliktskyldig regnskap over sin bruk av straff. Gjennom 52 års lærergjerning viser dette blant annet 911527 slag med stokk eller kjepp, 124010 ris, 20989 slag med linjal, 136715 slag med hånd mot øre eller munn.Alt beskrives med stor åpenhet og med læringsteoretisk begrunnelse: Slag med kjepp egner seg for latinske gloser, ris med kvist for bibelhistorie, slag med linjal på hendene for salmevers

HSH Bjørn Meling 2010 3

HSH Bjørn Meling 2010 4

Johan Amos Comenius Johan Amos Comenius (Jan Komensky)(Jan Komensky)

1592 - 1670 1592 - 1670 Fyrtårn i ei mørk tid• Humanisten og internasjonalisten

under 30-årskrigen (1618-1648)• Utdanning for alle i ein felles skule• Morsmålsskule• Induktiv metode og elevtilpassing• Kompetanseaspektet: Praktisera

viktigare enn å vita• Didactica Magna: ”Alle skulle lære alt”

HSH Bjørn Meling 2010 5

Jean Jacques Rousseau Jean Jacques Rousseau (1712 - 1778)(1712 - 1778)

• Opplysningstida• Emile/ Ou de l'education (1762)• "Tilbake til naturen”- det naturlege• Barnets eigenverdi• "Den negative oppsedinga" • Dei 3 oppdragarane: Naturen, tinga,

menneska• Læraren som veiledar• Læra om "den naturlege straff"• Aktivitetspedagogikk• Erfaringslæring (”lære gjennom erfaringar ikkje

forklaringar”)

Kva så med jentene, Rousseau? Kva så med jentene, Rousseau? SOPHIE OU LA FEMMESOPHIE OU LA FEMME Grunnprinsipp:

Mannen bør vera aktiv og sterk, kvinna passiv og svak "---- det følgjer av dette at kvinna er skapt spesielt for å behaga mannen""---behaga dei, vera nyttige for dei, bli elska og æra av dei, oppdra dei når dei er unge, pleia dei som vaksne, råda dei, trøysta dei, gjera livet behageleg for dei.---Det er kvinnene sine plikter til alle tider, og det bør ein læra dei frå deira barndom av".

 " Ei kvinne sin første og viktigaste eigenskap er å ha eit godt og mildt vesen. Når ho er bestemt av naturen til å lyda ein skapning som er så ufullkommen som mannen-------må ho læra i tide å tola urett og å finna seg i sin manns fornærmingar utan å klaga." "--- Ein bør frå første stund venja dei til tvang slik at det aldri skal kosta dei noko å temja sine lyster for å underkasta seg andre sin vilje---".

HSH Bjørn Meling 2010 6

HSH Bjørn Meling 2010 7

Johann Heinrich Pestalozzi Johann Heinrich Pestalozzi (1746 - 1827)(1746 - 1827)

• "Folkeskolens far"• Ein tidleg omsorgsskule• Barnesentrert pedagogikk

(bygde på barns behov og føresetnader)

• Heilskapleg utvikling: Hodet – hjarta - handa

• Den første sosialpedagogen eller kanskje ”sosialpedagogikkens far”?

HSH Bjørn Meling 2010 8

Friedrich Frøbel Friedrich Frøbel (1781 - 1852)(1781 - 1852)

• Kindergarten• "Barnehagens far"• Romantikken• Leik, eventyr, myter og fantasi • Sjølvutfalding og sjølvaktivitet• Naturen som læremeister

HSH Bjørn Meling 2010 9

Ellen Key Ellen Key (1849 - 1926)(1849 - 1926)

• Ny tid - framtidsoptimisme• Ein av dei som innleier

reformpedagogikken• Boka "Barnets århundre" (1900)• Ekstremt barnesentrert• Trua på den nye oppsedinga og

det nye mennesket

HSH Bjørn Meling 2010 10

Ellen Key – ped. grunnholdningEllen Key – ped. grunnholdning

• ”Før far og mor legger sin panne i støvet foran barnets høyhet, før det innser at ordet barn bare er et annet uttrykk for begrepet majestet, før de forstår at det er fremtiden som i barnets skikkelse slumrer i deres favn, historien som leker på deres kne, så vil de heller ikke innse at de har like liten makt og rett til å foreskrive lover for dette nye vesen som de har makt og rett til å foreskrive det for stjernenes baner”.

HSH Bjørn Meling 2010 11

John Dewey John Dewey (1859 - 1952)(1859 - 1952)

• Progressivismen (Motstykket til omgrepet”Reformpedagogikken” i Europa)

• The Laboratory School (1896)• "Den barne-sentrerte skulen”• "Learning by doing“- aktivitetspedagogikk• Gruppearbeid og temaundervisning• Ei ny lærarrolle (læraren som tilretteleggjar)• Det tverrfaglege• Den livsnære skulen (reelle samfunnsproblem)• Problemmetoden/Problembasert læring• Prosjektmetoden (Kilpatrick 1918):

HSH Bjørn Meling 2010 12

Maria Montessori Maria Montessori (1870 - 1952)(1870 - 1952)

• Lova om dei sensitive periodane• Montessori-metoden: Overvaka og

leia sjølvutvikling• Pedagogikk er utviklingshjelp• Utvikling = sansing + aktivitet +

tilskuv (dvs. pedagogens bidrag)• Leiaren = personalet (jfr. ”Ped. leiar”)• Materialet = læraren• Skulen = den sosiale ramma

(Institusjonen)

HSH Bjørn Meling 2010 13

Alexander Neill Alexander Neill ((1883 - 1973)1883 - 1973)

• Summerhill School (1921 ---)• "Den frie pedagogikken”• “Den frie oppdragelsen”• Forsøk på å gi liv til Ellen Key’s visjon• Dr. Spock: “Baby and Child Care”

(1946)• Forsøksgymnaset i Norge

(Mosse Jørgensen)

HSH Bjørn Meling 2010 14

Neill – ped. grunnholdningNeill – ped. grunnholdning• ”Jeg tror det er moralsk opplæring som

gjør barnet vanskelig. Jeg finner at når jeg river i stykker den moralske opplæring en vanskelig gut har fått, blir han snill.”

• ”En bør heller ikke fremskynde en ungdoms moralske følelse. Foreldrene må vise tålmodighet i tillit til at barnet er født godt, og at det uunngåelig vil vokse til et godt menneske hvis det ikke blir forkvaklet i sin naturlige utvikling”

HSH Bjørn Meling 2010 15

BakteppetBakteppetMen, kva føregjekk attom forhenget, i Europas Men, kva føregjekk attom forhenget, i Europas

skulestover på 1800-talet skulestover på 1800-talet – og til dels langt inn i neste hundreår?– og til dels langt inn i neste hundreår?

• ”Den Herbartske tradisjon” – Tradisjonalismen - ”Den gamle skulen”

• Johann Friedrich Herbart (1776-1841) • Formatio: Klassisk danning og tydeleg ”pensum” (I

Norge for eks. salmevers)• Vekt på læraren og lærarens undervisning• Disiplin, orden og karakterstyrke• Appersepsjon (forme elevens tankar og

forestillingar)• Byggje kunnskap og interesser- med hovudvekt på

det siste