Forskningsavisa 2010

Bil

de

t v

ise

r p

lasm

aka

mm

ere

t i e

n L

HD

(L

arg

e H

eli

cal D

ev

ice

) p

å N

IFS

(N

ati

on

al I

nst

itu

te f

or

Fu

sio

n S

cie

nce

) i J

ap

an

. FO

TO: N

IFS

.

1

FULLDISTRIBUSJON

2

FORSKNINGSDAGENE

Målsetningene for festivalen er å:u skape begeistring og

forståelse for forskning u formidle hva forskningen

og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv

u vise sammenhengen mellomforskning, innovasjon og næringsliv

u vekke interesse i mediene forforskning og forsknings-resultater

u bidra til rekruttering av unge til forskningsrelaterte yrker

Tema for årets Forskningsdager erforskningens verktøy. Utstyr,undring, vitenskapelig metode,tidsseriedata og den menneskeli-ge hjerne selv. Alt dette er verk-tøy for forskningen. Om forskerener professor eller femårig nysgjer-rigper, samfunnsviter eller realist.Alle tar i bruk et eller flere verk-tøy i forskerprosessen - noen meravanserte og kostbare enn andre.Med Forskningens verktøy somoverordnet tema vil vi legge tilrette for to ting; for det første en samlende overbygning for festiva-len som alle fagmiljøer og alle

typer institusjoner/ organisasjo-ner kan knytte an til. Videreønsker vi å bidra til den nasjonalesatsingen på infrastruktur somskjer på flere plan, blant annetgjennom Forskningsmeldingen og

Forskningsrådets spesifikke satsing.Et felles løft er viktig for å oppgra-dere norsk forskningsinfrastruktur,for å holde tritt med andre land oggjøre norske institusjoner til attrak-tive samarbeidspartnere.

Forskningsdagene 2010 –Veien til vitenForskningsdagene er en nasjonal, årlig festi-val der alle typer forsknings- og kunnskaps-baserte institusjoner inviteres til å vise framsin virksomhet for allmennheten på nye ogspennende måter.

InformasjonsavisenForskningsdagene2010

er utgitt av Høgskolen iBodø i samarbeid medHøgskolen i Nesna ogHøgskolen i Narvik.Nordland fylkeskommunehar bidratt til finansiering-en av avisen.

Ansvarlig redaktør: Rektor Pål A. Pedersen, HBO

Redaksjon: Arne Finne, Høgskolen iBodø (redaktør)Agnieszka B. Jarvoll, Høgskolen i NesnaOle Petter Barø Høgset, Høgskolen i Narvik

Opplag: 101.000 eks. Avisen distribueres tilsamtlige husstander iNordland.

Lay-out og produksjon: Avisa Nordland, Bodø

Trykk: AN-Trykk, Bodø

Årets tema for den nasjona-le dugnaden, eller festiva-len som den gjerne kalles,Forskningsdagene 2010 er

forskningens verktøy, uttrykt som”Veien til viten” i slagordsform.Gjerne det – veien til viten erlang, og den er uttrykk for etannet slagordpreget, veien blir tilmens vi går.

For det er nettopp bevegelsen,ønsket om å komme videre, finneut hva som ligger bak neste sving,under den andre steinen, bakhorisonten, mellom linjene ogunder overflaten som er beteg-nende for alle former for forsk-ning. Forskningen drives av vårnedarvede nysgjerrighet og vårhang til å forstå sammenhenger.

Det hadde ikke gått oss så bra heri verden dersom vi alle hadde sattoss ned og sagt at nå – nå er altsåre vel, nå trenger vi ikke finnepå mer, finne ut mer, lete etternye ting eller ny kunnskap lenger.Det tror jeg ville vært starten påen meget rask undergang.

Ikke så å forstå at enhver ny opp-dagelse eller oppfinnelse per defi-nisjon er av det gode, men fordidet er av det gode at vi opprett-holder vår nysgjerrighets kapa-sitet, og at vi gir oss selv anled-ning til fortsatt leting. Det er foreksempel lett å glemme at for

ikke så lenge fantes verken e-post, internett eller mobil telefon.Utvikling av moderne teknologihar forandret mye i vår hverdag.Disse er i dag også å regne somen del av forskerens verktøy.

Forskningsdagene har nå blittarrangert over hele landet i 15 år,hvert år med et tema som fortel-ler noe om hva det forskes på hertil lands og i andre land. Viktigetema som miljø, klima, fornybarenergi, bærekraft og mangfold.Årets tema kan dermed kanskjesies å være innadvendt, mot ossselv som forskere og de verktøyog hjelpemidler vi mener vitrenger for å fortsette forskning-en.

Det er imidlertid ikke til å kommeforbi at uten noen former forverktøy står selv den dyktigstehåndverker, enn si forsker, i knipe.Det at vi har lyst til å vise fremnoen av de verktøyene og meto-dene vi bruker innenfor dagensmoderne forskning er ikke såmerkelig. Og det er viktig at allefår en anledning til å se hva forsk-ningspenger går til, hvordan vianvender de pengene vi får frabåde vår eier – staten – og andreoppdragsgivere, for eksempelinnenfor det private næringslivet.

Som programmet for åretsForskningsdager viser er ikke

forskning noe som forbeholdesopphøyede professorer i mystiskelaboratorier og med sydendereagensrør på alle kanter. Jo, deter forskning som foregår slik også,men på langt nær all.Nysgjerrigperdagen er et annet,og vel så viktig bilde av dagensog fremtidens forskning.

Det er her spirene kan dyrkes ogstimuleres, gjennom det arbeidetsom gjøres avNysgjerrigperarrangørene pirrerinteressen og nye forskere kandukke opp. Og der ser man ogsåat det ikke nødvendigvis er dedyreste og flotteste maskinenesom tiltrekker seg forskningsinn-sats, eller som gjør den mulig.

Materialer, eller altså verktøy, somseigmenn, knappenåler, bindersereller andre småtterier som omgiross kan gjerne brukes i forskningog demonstrasjon av vitenskapeli-ge prinsipp. Dette er noe av detsom gjør forskning så spennendeog mangfoldig.

Og forskning er samarbeid. Etterhvert som forskningen blir meravansert – for den blir også det –øker også behovene for avansertehjelpemidler, og slike kan oftevære dyre. Samarbeid forsknings-institusjonene mellom blir derforogså stadig viktigere. Det at man,i fellesskap, kan anskaffe nødven-

dige hjelpemidler kan bli til fordelfor alle parter.

Det er dessuten hevet over tvil atsamarbeid forskere imellom ersærdeles fruktbart. Her er det slikat to pluss to gjerne kan bli bådefem og seks. Komplekse sammen-henger krever komplekse løsning-er, noe som ofte kan finnes igrenselandene mellom to ellerflere fagområder. Det å tenkesammen, på løsninger som er tilfelles beste, vil alltid kunne gibedre resultater for helheten ennom ”alle” forsøker å finne opp

hjulet – gang på gang.

At hjulet er et av de viktigsteverktøy vi har klart å finne opp,hersker det ikke så mye uenighetom. Nå gjelder det at vi sammenklarer å holde hjulene i gang. Detgjør vi best gjennom felles innsats– på både forsking og utdanning.

Velkommen til åretsForskningsdager – i hele Nordland!

Arne Erik HoldøRektor Høgskolen i Narvik

Forskning: Veien til viten!

Av Arne Finne

Selv om tv-bildene kanskje varuklare, så står øyeblikket klart formange: Bodø/Glimtspillerne forantribunen på Ullevaal stadion, ”Åeg veit meg eit land” runger ognoen hver tørker en tåre fra øye-kroken.

Der står de, Harald Berg, ArneHanssen, Terje Mørkved, SturlaSolhaug og hele resten av gjen-gen – som Norgesmestere 1975.Det var ikke til å tro. Eller var detnettopp det? Til å tro, og en natur-lig følge av en lang og seig stridfor å bli betraktet som del av det”gode fotballselskap” i landet.Utrolig nok var det ikke før i 1972

at de høye herrer (for dette drei-de seg mest om herrer, og sværtlite om damer) i fotballforbundetinnså at også de ”visste seg eitland, langt der oppe mot nord”,

og at dette landet strengt tatt varen del av Norge, og burde bli detogså fotballmessig. Og under kyn-dig ledelse av Terje Skarsfjordspilte Narvikklubben Mjølner ettår i toppdivisjonen.

Slike historier og vurderinger, ogmer til, blir det rik anledning til åhøre på under foredraget”Nordnorsk fotballhistorie – fotballsom skapar av identitet og felles-skap” av historiker Steinar Aasonsdag 29. september iBodø/Glimts lokaler på Aspmyra.Nevnte Arne Hanssen vil ogsåvære med – som han var i 1975da han satte inn 2-0 målet.

Og Steinar Aas er heller ingenhvemsomhelst i fotballsammen-heng. Han spilte med Mini iRønvika i Bodø, før sistnevnte tokovergang til Grand og senereGlimt. Han (Aas) vant skolecupen

med Saltvern barneskole i 1977,og var angrepsmakker med OveAndreassen i Junkeren – også det i”sin tid” – som det sømmer segen historiker.

Han er med andre ord en del avnordnorsk fotballhistorie selv, og -til tross for 25 år som student ogansatt ved Universitetet i Tromsø -fremdeles hardnakket Glimt-til-henger. Om seg selv hevder Aasblant annet følgende: Som historikar har eg skrive førstebind av Narviks historie (1902-1950), der den nordnorske fot-ballhistoria er sentral, fordi fotbal-len har vore så viktig for folk i deinordnorske byane, gjennom rivali-sering og kappestrid, men ogsåved det felles landsdelslaget somspelte kampar mot Nord-Sverige imange år.

Det heile har handla om identitetog pasjon, sterke kjensler av til-høring og utslag av heftig rivalise-ring mellom naboar. Gjennomfotballen kunne ein ta ut motset-ningar og syne fellesskap knytt tilbydel, sosial klasse, lokalsamfunn,region og/eller nasjon, og slikvise kor ein hører heime og kven

ein vil vere saman med i nederlagså vel som siger.

Sånn er det nemlig – fotballenviser hvem vi er, eller kanskjeheller hvem vi vil være.Fotballtilhengeren er ”hjemme”med laget, uansett.

Stupheader Sturla Solhaug haruttalt i et intervju på forskning.noat han ikke kan huske at spillernepå Glimt fokuserte spesielt på dennordnorske patriotismen da Vardble slått i 1975. Med den fellesavsynging av Elias Blix’ nordnor-

ske ”nasjonalsang” i minne, kanman kanskje tillate seg å tvile littpå Solhaugs husk.

3

Onsdag 23. september kl 19.00

Sted: Bodø/Glimts lokaler påAspmyra stadion (inngangmot kunstgresset)

NORDNORSK FOTBALLHISTORIE

Dette er Bellmar Møllerskog, den legendariske keeperen på Narvik/Nor i mellomkrigsåra. Fotoet er fra den kjente banen "Frimerket" som lå i Gate 1 (E 6) der kinoen og rådhuset i Narvik lig-ger i dag. Navnet fikk banen etter sigende fra en Glimtspiller som kom til Narvik første gang og konstaterte at banen var liten og mer lik en likesidet firkant. "Det e jo berre et jævla frimer-ke", skal han ha uttalt. Kampen på "Frimerket" her er mellom Nor og Fart (Svolvær) i sine blå- og hvitstripete drakter. Nor var den eldste fotballklubben i landsdelen, stiftet i juni 1914, altså toår før Glimt. (Narvik kommunale fotosamling.)

Her har vi historiker Aas (tv), saman med keeperkjempen Pat Jennings fraWhite Hart Lane i London. Jennings hadde lenge verdsrekorden i antalllandskamper, med 119 for Nord-Irland. Han var i Tottenham mellom1965-1977 I bakgrunn skimtes Martin Peters (th), verdensmester forEngland i 1966.

Nordnorsk fotballhistorie startet ikke akku-rat da Sturla Solhaug stupheadet inn 1-0mot Vard i cupfinalen 1975. Det bare vir-ker sånn for mange av oss.

Identitet, samhold ogsterke følelser

4

Av Ole Petter Barø Høgset

Rune Grov tok over som rektor forNarvik Ingeniørhøgskole i 1986.Den stillingen hadde han i tre år,og i løpet av de årene fikk skolentildelt sivilingeniørutdanning iNord-Norge. En utdanning somdet på den tiden var skrikendebehov for i nord. - Det viktigste for landsdelen varat det ble etablert en sivilingeni-ørutdanning i nord. På den måtenkunne det nordnorske næringsli-vet få påfyll av godt skolertarbeidskraft. At ingeniørhøgskoleni Narvik ville komme styrket utmed en sivilingeniørutdanningkom i andre rekke. Det var Nord-Norges ve og vel som var det vik-

tigste, forsikrer den tidligere rek-toren.

TromsøDet var ingen enkel oppgave å fådenne utdanningen til Narvik.Men en engasjert og visjonærRune Grov sto sentralt i arbeidetmed å overbevise Stortinget omat Narvik var stedet til å huse enslik utdanning. - I lang tid hadde NTH monopolnår det gjaldt sivilingeniørutdan-ning, men etter hvert ble detåpnet for at andre utdanningsin-stitusjoner også kunne få drivemed denne type utdanning. Detble etter henvendelse fra oss fore-tatt en utredning avHøgskolestyret i Nord-Norge og

der ble konkludert at det var påsin plass at Narvik fikk sivilingeni-ørutdanning. I denne konklusjo-nen ble det også påpekt at lands-delen hadde et skrikende behovfor sivilingeniører, sier Grov ogutdyper;- Denne konklusjonen stilteHøgskolestyret seg bak og den blesendt videre til departementet. Påhøsten i 1986 kom regjeringen utmed en stortingsmelding der deønsket at sivilingeniørutdanningenskulle etableres i Tromsø og ikkeNarvik, forklarer Grov.

FellesskapsfølelseDermed måtte Narvik og Grov ut inye slag for å få utdanningen tilbyen. Og da sto byens politikeresammen.- Etter at Tromsø ble foretrukketinviterte vi alle de politiske parti-ene i Narvik til et strategimøte. Pådet møtet fant vi ut hva vi skullegjøre videre for å få gjennomslag.Alle partiene sto sammen og villegjøre sin del. Det ble eksempelvisbestemt at alle lokalpartiene skul-le invitere sine partifeller i Kirke-

og undervisningskomiteen tilNarvik, og da skulle selvsagtdette spørsmålet luftes, sier Grov.

HovedstadenOgså Rune Grov drev lobbyvirk-somhet. Han var titt og ofte ihovedstaden for å snakke medrikspolitikerne. Og dette ga resul-tater. Høsten 1987 bestemte etenstemmig Storting at det skulleetableres sivilingeniørutdanning iNarvik.- Det var veldig tilfredsstillende dajeg fikk telefonen fra saksordføre-ren i Kirke- og undervisningsde-partementet kvelden før det skul-le stemmes over forslaget. Da fikkjeg beskjed om at vi kom til å fåutdanningen, sier 67 år gamleRune Grov. I 1989 gikk Rune Grovav som rektor og konsentrerte segom å bygge opp sivilingeniørut-danningen. Året etter ble altså deførste studentene tatt opp.- Den gangen var det voldsomtmange som ønsket å studere hososs. Vi tok opp 42 studenter, mendet var nok over 400 som søkteplass hos oss, sier Grov. Fra opp-

starten i 1990 var sivilingeniørut-danningen lokalisert i et bygg iTeknologiparken, men etter atHøgskolen ble utvidet ble utdan-ningen flyttet dit.

BolkundervisningI oppstarten av sivilingeniørutdan-ningen var Narvik avhengig avhjelp fra NTH, og flere derfra gjor-de en viktig og god jobb. Men pågrunn av reiseavstander bleundervisningen lagt opp i bolkerder hvert fagfelt ble gjennomførtmed ukesamlinger.- Vi hadde i oppstartsåret ikkebygd opp en organisasjon som påegen hånd kunne håndtere sivilin-geniørutdanningen, og vi varavhengige av hjelp fra NTH. Det vigjorde da var at fagfolkene sompendlet til Narvik gjennomførtesin undervisning på ukesbasis, ogikke spredt utover året. Denneundervisningsformen ble en storsuksess, og denne organiseringener faktisk lik den dag i dag, sierRune Grov.

SSIVILINGENIØRUTDANNINGEN I NARVIK 20 ÅR

Sprek jubilant i NarvikHøsten 1990 ble de første sivilingeniørstu-dentene tatt opp i Narvik. - Etableringen avsivilingeniørutdanningen i Narvik var sværtviktig for næringslivet i landsdelen, menerRune Grov.

Rune Grov gjorde en særdeles god jobb med at Narvik fikk tildelt sivilingeniørutdanningen. Utdanningen har nå 20-årsjubileum, og det markeres under årets Forskningsdager på Høgskolen iNarvik.

5

KONFERANSE OM KVALITET I BARNEHAGEN

Den gode barne-hagenForskning viser at kvalitet på barnas tilbud ibarnehagen påvirker, og er avgjørende for,deres utvikling. Temaet ”kvalitet i barneha-gen” åpner for mange spørsmål som er vik-tige. Høgskolen i Nesna ønsker med dennekonferansen en bred debatt rundt dette.

Av Agnieszka B. Jarvoll og ArnaMeisfjord

- Kvalitet i barnehagen er ikkenoe entydig begrep som er defi-nert en gang for alle, sier AnitaBerg-Olsen. - Barnehagen sompedagogisk virksomhet har sinegenart og tradisjon som det erviktig å ivareta og videreutvikle.Slik som vektlegging av omsorgtrivsel og læring gjennom opple-velser og lek. Barnehagen er ogsåen viktig del av et utdanningsløpog det stilles derfor stadig nyekrav til satsing på kvalitetsarbeid ibarnehagen, understreker Berg-Olsen.

Kvalitet over tid?De siste års arbeid for full barne-hagedekning har i stor grad foku-

sert på kvantitet og i mindre gradpå kvalitet. St. meld. 16 (2006)om tidlig innsats og St.meld, 41(2008) om kvalitet i barnehagen,tar opp viktigheten av kvalitets-arbeid i barnehagen. - Dette foku-set blir underbygd av forsking somviser at nettopp kvalitet i barneha-gen er avgjørende for barns trivselog utvikling, påpeker utdannings-leder Signe Agnete Hansen. - Jegtror at vi på denne konferansenkan få drøftet noen sentrale spørs-mål angående kvalitet i barneha-gen. For oss som høgskole er detinteressant hvordan førskolelærer-utdanningen skal legge til rette forkvalitet og faglig trygghet i profe-sjonsutøvelsen, sier utdanningsle-deren som selv skal holde et inn-legg om sammenhengen mellomteori og praksis.

- Det er også viktig å sette fokuspå hvordan ansatte i barnehagerklarer å møte kvalitetskravene framyndighetene. Velkommen til enviktig konferanse, legger AnitaBerg- Olsen til.

Velkommen til en viktig konferanse!

Fredag 24. septemberkl 15.30 - 19.00

Sted: Høgskolen i Nesnaauditoriet

Det er førsteamanuensis Anita Berg-Olsen og utdanningsleder SigneAgnete Hansen som er ansvarlige for konferansen ved Høgskolen i Nesna.

Av Agnieszka B. Jarvoll

Vil din skole høre om ormer, sverdog vampyrer, bygge et insektsho-tell eller få vite mer om kultureltentreprenørskap i skole og lokal-samfunn? Hvis dette høres interes-sant ut, så lån en forsker i uke 39!

Nytt konseptHøgskolen i Nesna har i år lanserten ny ide for skoler iHelgelandsregoinen: Lån en for-sker! Vår erfaring er at ikke alleskoler har mulighet til å kunnesende lærere på ulike arrange-ment, inkludert Forskningsdagene.Av den grunn har vi tenkt atForskningsdagene skal kunnekomme til dem. Lån en forsker er

et nytt tilbud som vi vil prøve i år.Vi tror at konseptet inviterer til enmer gjensidig dialog når vi møteransatte i skolene der de er.

20 ulike temaI år har vi 20 ulike tema som sko-lene har kunnet velge mellom.Skolene får bestemme selv om deønsker å låne forskeren til et”lunsjmøte” eller til etter skoletid.Det skal ikke påføre skolene eks-traarbeid i form av planleggingeller utgifter. Det som er viktig erat skolene får en mulighet til fagligpåfyll og blir bedre kjent med denforskningen som skjer vedHøgskolen i Nesna. Våre utsendtevil også ha god nytte av tilbake-meldinger fra skolene, så ta godt i

mot våre utsendte forskere!

Ekstern støtteFor å kunne realisere denne ideenhar Høgskolen i Nesna vært så hel-dig og fått god støtte fra flere iregionen: Nesna kommune,Asylmottaket, Coop Nesna, NesnaEntreprenør og HelgelandsKraft.Høgskolen i Nesna benytter anled-ningen til å takke for denne hjel-pen.

NettsiderPå høgskolens nettsider er detmulig å finne en oversikt overtema og forskere som er til utlånunder årets Forskningsdager.

Lån en forsker

Av Arne Finne

78 grader, 12 minutter nord, 15grader, 38 minutter øst –Longyearbyen. Stedet har ikke fåttnavnet fordi året føles ekstra langtder oppe i polarmørket, men bleopprettet i 1906 av John MunroeLongyear, den største eieren i gru-veselskapet Arctic Coal Company.Senere overtok Store NorskeSpitsbergen Kulkompani både gru-vene og Longyearbyen.Men hva gjør vi egentlig der oppe?Bortsett fra å grave frem kull –som strengt tatt virker som å væreen nokså forurensende og lite

fremtidsrettet aktivitet. Nå skal detdog sies at gruvedriften i fjor bidromed 400 mill til statskassa, at sel-skapet er en av Nord-Norges stør-ste bedrifter, og dessuten bidrar tilinfrastruktur til forskere og andresom bare periodevis er på plass påøya.

Men Svalbard har altså en sentralplass i norsk nordområdepolitikk,øygruppen har geopolitisk betyd-ning.

Er det bare storpolitiske hensynsom gjør at vi driver vår revirmar-kering på Svalbard? Er de mange

politikerne og forskerne som drardit år etter år i realiteten ikkeannet enn ”hjørnepissere” sommarkerer Norges geopolitiskeinteresser?

Norges verdenskjente paleontolog,Jørn Hurum, graver årvisst i grun-nen på Svalbard og kunne, for etpar år siden, presentere en dino-saurus på størrelse med en solidbuss. Senere har han presentertverden for ”Ida”, og dessuten fort-satt gravingen på Svalbard. Hvahar Hurum funnet nå?

Journalist Arne O. Holm har mangeår bak seg på Svalbard – bl.a. somredaktør av Svalbardposten, ver-dens nordligste avis. Nå arbeiderHolm ved Nordområdesenteret vedHøgskolen i Bodø (HBO), ikkeminst som sekretær for utenriksde-partementets Nordområdeutvalg.Hva er egentlig Svalbards geopoli-tiske rolle?

Ketil Eiane er professor ved Fakultetfor biovitenskap og akvakultur vedHBO og er stadig ute på dypt vannpå jakt etter mikroskopiske undre ihavet utenfor Svalbard. Hvorfor dri-ver han på med det?

Og hva mener sosiolog og første-amanuensis Allan Sande vedFakultet for samfunnsvitenskap vedHBO om hvordan naturforvaltning-en på Svalbard og Jan Mayen, etnorsk ansvarsområde, praktiseres?Sande vil ta opp hvordan nasjonal-parker på Spitsbergen og JanMayen brukes som nasjonale vir-kemidler for å oppnå nasjonal kon-troll over naturressursene iBarentshavet.

Alle disse, og kanskje flere, spørs-mål forsøker vi å gi svar pågjennom Svalbarddagen underårets Forskningsdager i Nordland. I samarbeid med NorskLuftfartsmuseum i Bodø tar HBOopp og belyser Svalbards mangefa-setterte rolle og funksjon.

6

KONFERANSE SVALBARD

Hvorfor står en gjeng presumptivt intelligen-te mennesker med baken i været og graveri den skrinne jorda på Svalbard? Hvorfor val-farter norske politikere for å markere revirpå denne øygruppen langt ute i havet? Hvadriver egentlig marinbiologene med når depåstår at millimeterstore organismer er sommanna fra himmelen?

Mandag 27. septemberkl 12.00 - 15.00

Sted: Norsk LuftfartsmuseumArr.: Høgskolen i Bodø i samarbeid med NorskLuftfartsmuseum

Paleontologen Jørn Hurum og co leter stadig etter dinosaurer på Svalbard. Denne har de ikke funnet ennå..

Ensom forsker på vakt.

Forskerne kommer.

Hva gjør vi egentlig på Svalbard?

7

KARTLEGGING AV GENER

I et spesialinnredet laboratoriumved Fakultet for biovitenskap ogakvakultur er et nytt instrument igang med å gjøre jobben sin.Instrumentet, med ytre mål ogframtoning som et middels kles-skap, består av et kamera, en robotsom håndterer kjemiske løsninger,og en kraftig datamaskin. Oppgavener å kartlegge genetisk materiale,og teknologien i dette instrumentetrepresenterer en ny tidsalder innen-for biologisk forskning.

Ny tidsalder innen-for biologisk forskningAv professor Truls Moum, Fakultetfor biovitenskap og akvakultur vedHBO

For å få et inntrykk av hvor omfat-tende arbeidet med å utforskegener kan være, kan vi ta et raskthistorisk tilbakeblikk. Historiensstørste forskningsprosjekt blestartet i 1990. Forskerne satte segsom mål å kartlegge mennesketsgenom (genom = det totale arve-materialet i en organisme).Tretten år og ca 18 milliarder kro-ner senere hadde man nåddmålet!

Genstyrt adferdHvorfor var man villig til å inves-tere slike enorme ressurser idenne oppgaven? Mye av svaretligger i medisinsk forskning. Viantar at mer enn 4000 sykdom-mer er direkte knyttet til feil ienkeltgener. Det er genene våresom styrer kroppens funksjoner:

Vekst og utvikling, omsetningenav næringsstoffer, immunsystemog forplantning. Ja, til og med våratferd er i forbausende stor gradstyrt av genene. Vi vet også atmange sykdommer, for eksempelulike kreftformer, skyldes en kom-binasjon av miljøfaktorer og gene-tisk disposisjon. Med grunnleg-gende kunnskap om hva genenekoder for, og hvilke forandringer igenene som er funksjonelt kritis-ke, vil vi etter hvert være i standtil å utvikle passende behand-lingsformer for en rekke sykdom-mer.

Gener og DNAEt gen er kjemisk sett et DNA-molekyl og DNA består av kun 4basale byggesteiner (baser). Disse4 basene er føyd sammen i tråderder to tråder til sammen utgjørden berømte dobbelspiralen. Deter rekkefølgen (sekvensen) avbasene som utgjør den genetiskekodingen og kartlegging av denne

baserekkefølgen kalles derfor forDNA-sekvensering. På tross av denenorme variasjonen i livsformerbestår genene alltid av DNA og vikan derfor anvende nøyaktigsamme teknikk for å studeregenene i alle levende organismer,fra bakterier til mennesker.

Dramatisk og viktig utviklingDen britiske biokjemikerenFredrick Sanger utviklet i 1980 enteknikk for å sekvensere DNA somhar vært enerådende i 25 år. Desiste 5 årene har det imidlertidskjedd en dramatisk utvikling avteknologien innenfor DNA-sekven-sering. Dette skyldes både enutvikling av teknikken for detek-sjon og digitalisering av data.DNA-sekvensering er fremdelesteknisk krevende, men har blittekstremt mye raskere og billigere.For å sette dette i perspektiv erdet nok å nevne at man med dennye teknologien er i stand til åinnhente data fra et humant

genom, tilsvarende det som bleutført i perioden 1990-2003, iløpet av 14 dager, for en kostnadpå ca hundre tusen kroner.

Ser genene i sammenhengVed hjelp av den nye sekvense-ringsteknologien er det nå realis-tisk å gjennomføre prosjekter somfor kort tid siden var utenkelige.Mens man tidligere var begrensettil å se på enkeltgener, er det nåmulig samtidig å utforske allegenene (hele genomet) i en orga-nisme. Man kan også studerehvordan ulike gener skrus av ogpå i ulike vevstyper, i ulike livssta-dier, eller under endrede miljøbe-tingelser.

Videre er det mulig å utforske dengenetiske variasjonen som er tilstede i naturlige bestander avulike dyre- og plantearter.Moderne DNA-analyser gir osskunnskap om de genetiske ressur-sene og eventuelle endringer

innenfor en bestemt art ellerbestand, noe som er en forutset-ning for å kunne forvalte dissedyrebare ressursene. Den nye tek-nologien vil derfor være en enormdrivkraft innenfor en rekke biolo-giske fagfelt som medisin, økolo-gi, akvakultur, bioprospektering,immunologi, ernæring, forplant-ning, fysiologi og atferdsbiologi.

Internasjonalt samarbeidEtableringen av den nye høytek-nologiske plattformen vedHøgskolen i Bodø sørger for åsette institusjonen på kartet iforskningsverdenen. Dette bidrartil å gjøre Fakultet for bioviten-skap og akvakultur til en interes-sant samarbeidspartner nasjonaltog internasjonalt og det vil inngåsom en viktig del av fakultetetsvidere satsning på utdanning ogforskning innenfor akvakultur,marin økologi og marin geno-mikk.

8

Ledig bolig for ville

Ved Høgskolen i Nesna har førsteamanuen-sis Unn Tveraabak og høgskolelektor KarinStoll bygget et insekthotell. Insekthotellet eret kunstig habitat hvor ville bier kan finnereirplasser for egg og larver. Karin Stoll eraktuell i ”Lån en forsker”.


- Vi har sett at det er ville biersom har vært innom hotellet oglagt egg, forteller Unn Tveraabakog Karin Stoll entusiastisk. I natu-ren bygger de ville biene reir påmange plasser - i hull i bakken,under steiner, i døde trær, murereller i morkne trevegger. Vi harprøvd å tilpasse insekthotellet tildette formålet med ulike typernaturmaterialer.

Arter forsvinnerDe ville biene er viktige og nytti-ge som bestøvere for frukt- ogbærvekster. I hele Europa minkermangfoldet av villbier.Naturlandskapet forsvinner og ikulturlandskapet er det få yngle-plasser for ville bier. Foreløpigeresultater fra Sør-Norge viser aten rekke biearter ser ut til å ha

forsvunnet. I følgeArtsdatabanken er det behov former kunnskap om villbier bådenasjonalt og lokalt i Norge. - Deter interessant for oss å få vitemer om de ville biene her i Nord-Norge, sier Tveraabak og Stoll.

For undervisningMålet med dette prosjektet er åutvikle et fagdidaktisk oppleggsom våre studenter og grunnsko-lelærere kan bruke som modellfor naturfagundervisning.Opplegget vil også kunne tilpas-ses barnehager. - Vi skal bygge ettilsvarende hotell i samarbeidmed en barneskole. Det er viktigå spre kunnskap blant barna omhvorfor vi trenger ville bier.Kunnskap skaper interesse oginteresse skaper bevaring avmangfoldet, sier Tveraabak ogStoll avslutningsvis.

Insektshotellet ble ferdig i mai i år. Du kan finne det i Bjørnedalen i Nesna påen lun og solrik plass. Ved siden av insektst hotellet finner du en informasjons-tavle med forklarende illustrasjoner.

Villbie på Nesna - kanskje på hotelljakt?Foto: Karin Stoll

Insekthotell har siden 1990 vært brukt av blant annet gartnere, miljøvernorganisasjoner og i naturfagundervis-ningen for å studere og bevare biologisk mangfold. Her ser vi Karin Stoll bygge et slikt insektshotell.

Foto: Liv Unn Tveraabak

OM INSEKTHOTELL OG BIOLOGISK MANGFOLD.

9

bier!

Villbie

Mitt navn er Christer AndréHansen. Jeg er født og oppvokstpå et sted som heter Hauknes littsør for Mo i Rana. I dag jobber jegsom systemutvikler vedNasjonalbiblioteket avd. Mo iRana.

iPhone programmeringUnder Forskningsdagene vil jegblant annet presentere min mas-teroppgave. Masteroppgaven mingikk i korte trekk ut på å lage enbussapplikasjon som kan fortellehvilken buss du skal ta basert pådin nåværende posisjon og hvordu skal. Du trenger ikke vite hvil-ken rute du skal ta, når bussengår, hvor holdeplassene er lokali-sert eller når du skal gå av bus-sen. Applikasjonen forteller alt!

På AppStore!I tillegg til bussapplikasjonen harjeg blant annet utviklet en TV-guide som heter ”TV-Lista”. Denneapplikasjonen var et hobbypro-sjekt jeg hadde på siden av mas-

teroppgaven. Det morsommemed iPhone plattformen er athvem som helst kan utvikle appli-kasjoner og distribuere dem iAppStore. ”TV-Lista” ble lagt ut iAppStore i mars i år og koster 6kr. Veldig artig!

Kom innom!På Forskningsdagen vil det væremulig for deg å komme innom forå se nærmere på applikasjonenejeg har utviklet. Jeg vil også svareså godt jeg kan på spørsmål rundtstudiene jeg har gått og omiPhone programmering.Vi ses på Forskningsdagene!

Hilsen Christer André Hansen.

Programvare-utvikling for iPhone

Møt Christer André Hansen under Forskningsdagene 29. september!Foto: Anders Engan

Vil du vite mer om mobilapplikasjoner?Under tema forskning og utvikling påHelgeland kan du snakke om systemutvik-ling så mye du orker!

Onsdag 29. septemberhele dagen

Sted: Teaterkafeen Mo i Rana

Om Artsdatabanken

Artsdatabanken er en nasjonal kunnskaps-bank for biologisk mangfold. Deres viktigsteoppgave er å forsyne samfunnet med opp-datert og lett tilgjengelig informasjon omnorske arter og naturtyper. For mer informasjon: Artsdatabanken.no

Om Habitat

Naturlig tilholdssted for en dyreart. Det vil sidet området der de fysiske og biologiskeforholdene er best i samsvar med artensspesifikke krav til livsmiljø.

Kilde: Språkrådet og Wikipedia

10

PROGRAM FOR BODØDato Arrangement Hvor og nårFredag 24. september RReesscceeaarrcchheerr''ss NNiigghhtt

Pubdebatt på Piccadilly Levedyktige sentra bedre enn utdøende utkant? Piccadilly pub, kl 19.00 - 21.30

Lørdag 25. september FFaammiilliieeddaagg ppåå NNoorrddllaannddssmmuussééeettHvordan var det å være barn på 50-tallet? Nordlandsmuséet, Prinsensgt. 116, kl 11.00 - 14.00

Søndag 26. september ÅÅppeenn bbuukkttåpen forskningsstasjon - opplev havbruksforskning på nært hold!Kaffe og vafler blir servert, og kanskje noe mer. Mørkvedbukta forskningsstasjon, kl 11.00 - 15.00

Mandag 27. september SSvvaallbbaarrdd ii sseennttrruumm -- ggeeooppoolliittiikkkk,, nnaattuurr oogg kklliimmaaJørn Hurum forteller om dinosaurfunn og Arne O. Holm om geopolitikk, med flere. Luftfartsmuséet, kl 12.00 - 15.00

Mandag 27. september KKuurrss ii iinntteerrnnaassjjoonnaall ppoolliittiikkkk vveedd DDeenn NNoorrsskkee AAttllaanntteerrhhaavvsskkoommiittééPasser for lærere, åpent for alle interesserte. Påmelding til [email protected] Høgskolen i Bodø, kl 08.30 - 14.10

Mandag 27. september FFiirrsstt LLeeggoo LLeeaauuggeeForskning og teknologi på å hjelpe mennesker til et bedre liv. Foredrag ved Lars Monsen og Tare Teksum fra ingen grenser.For inviterte elever. Valnesfjord Helseportsenter, kl 10.00 - 14.00

Tirsdag 28. september KKaaffééddiiaalloogg ppåå hhøøggsskkoolleennVerdier, identitet og kultur i det nye universitetet Høgskolen i Bodø, kl 09.00 - 15.30

Tirsdag 28. -29. september BBaarrnneevveerrnnkkoonnffeerraannssee -- ssaammttaalleerr mmeedd uuttssaattttee bbaarrnn For barnevernstjenesten i fylket Radisson Blu Hotel, Bodø

Onsdag 29. september NNoorrddnnoorrsskk ffoottbbaallllhhiissttoorriiee-- FFoottbbaallll ssoomm sskkaappeerr aavv iiddeennttiitteett oogg ffeelllleesskkaappv/Steinar Ås, Arne Hanssen m.fl. Bodø/Glimts lokaler på Aspmyra, kl 19.00

Torsdag 30. september NNyyssggjjeerrrriiggppeerr!! Nysgjerrigperdagen er dagen da barn møter forskere og selv får oppleve forskning på nært hold. Kunnskapsparken Bodø AS arrangerer barneforskerdag for inviterte 6. klassinger. Høgskolen i Bodø, kl 09.00 - 14.00

Torsdag 30. september VVååggaann -- uurrbbaanntt mmiiddddeellaallddeerrssaammffuunnnn oogg rreeggiioonnaalltt sseennttrruummv/Merete Røskaft i samarbeid med Pensjonistuniversitetet i Bodø Tusenhjemmet, kl 12.00 - 14.00

Fredag 1. oktober FFoorrsskknniinnggssffoorrmmiiddlliinngg -- hhvveemm eerr pprroobblleemmeett?? Journalistene eller forskerene?Minikonsert med Magnus Eliassen. Innledere: kjønnsforsker Jørgen Lorentzen, journalist Stein Sneve, filosofiprofessor Ove Jacobsen. Høgskolen i Bodø, kl 10.00 - 13.00

Søndag 3. oktober FFoorrsskknniinnggssttoorrgg ppåå BBeerrttnneessddaaggaannHøgskolen samarbeider blant annet med Nordlands museum, Nordlandsforskning, Nasjonalt senter for kunst og kultur, Nord-Norsk vitensenter med flere om spennende stands med aktiviteter som viser litt av den lokale forskningsaktiviteten. Nordly Grendehus, kl 11.00 - 17.00

LLeess mmeerr ppåå wwwwww..hhiibboo..nnoo

PROGRAM FOR MO I RANADato Arrangement Hvor og nårOnsdag 29. september IInnnnlleeddnniinngg oogg pprreesseennttaassjjoonn aavv ddeellttaakkeerrnnee Black Box kl 09.00 – 09.10(hele arrangementet) KKvvaalliitteettssssiikkrriinngg oogg ssvveeiisseepprroosseeddyyrreerr ffoorr ooffffsshhoorree

Molab v/siv. ing Dag Ove Antonsen Black Box kl 09.25 – 09.45 AAlluummiinniiuummpprroodduukkssjjoonn ii MMoossjjøøeenn AAllccooaa v/siv.ing Ellen Myrvold Black Box kl 10.00 – 10.20IInndduussttrriieellll ddeessiiggnn ssoomm mmoottoorr ii uuttvviikklliinnggssaarrbbeeiiddeekksseemmpplliiffiisseerrtt mmeedd EEaassyy RRoolllleerr Mo Industriinkubator v/prosjektleder Kjetil Mørkved. Black Box kl 10.25– 10.45BBjjøørrnnssoonn ii kkaammpp ffoorr EEuurrooppaass uunnddeerrttrryykkttee ffoollkk v/Sigbjørn Grindheim, Nasjonalbiblioteket Black Box kl 10.50 – 11.10FFoorrttiiddeennss ffiillmm –– ddaaggeennss oopppplleevveellsseev/Inger Haagensen, Nasjonalbiblioteket Black Box kl 11.15 – 11.35RRiikkttiigg mmeeddiissiinn ttiill rriikkttiigg ppaassiieenntt oogg ttiill rriikkttiigg ttiiddv/Hilde Solheim Nilsen, sykepleier v/Selfors sykehjem.Samarbeidsprosjekt mellom HBO og praksisfeltet Black Box kl 12.15 – 12.35MMoo IInndduussttrriippaarrkk-- eett iinndduussttrriieelltt øøkkoossyysstteemmv/Marianne Steinmo og Siri Jacobsen Black Box kl 12.40 – 13.00 OOnnlliinnee -- åå llæærree ssyykkeepplleeiiee ppåå nneettttv/førstelektor Grethe Dillern Black Box kl 13.05 – 13.25SSaammmmeenn bblliirr vvii bbeeddrreev/ førstelektor Lisbeth Nerdal Black Box kl 13.50 – 14.10HHvvaa bbeettyyrr ddeett åå bbaasseerree ffoorrsskknniinnggeenn ppåå pprraakkssiiss??v/Grete Halvorsen, Stipendiat Black Box kl 14.15 – 14.35FFllyyiinngg ssoolloo?? ......oomm åå llæærree ssyykkeepplleeiiee ppåå ssyykkeehhjjeemmv/førstelektor Kirsten Frøysa og høgskolelektor Aase Møllersen Black Box kl 14.40 – 15.00OOppppssuummmmeerriinngg oogg aavvsslluuttnniinngg Black Box kl 15.00 – 15.30

LLeess mmeerr ppåå wwwwww..hhiibboo..nnoo

PROGRAM

Programmet er et samarbeidmellom Høgskolen i Bodø,Høgskolen i Nesna,Kunnskapsparken Helgeland,Nasjonalbiblioteket ogNordland Teater

11

PROGRAM FOR NESNADato Arrangement Hvor og når Hele uken LLåånn eenn ffoorrsskkeerr!!

”Lån en forsker” er et nytt tilbud til skolene på Helgeland under Forskningsdagene. Helgeland. Hele uke 39

Torsdag 23. september ÅÅppnniinngg aavv FFoorrsskknniinnggssddaaggeennee Høgskolen i NesnaLommesymfoni v/KammeRana - vrimleområdet i G-bygget, kl 12.00 – 13.00

Fredag 24. september DDeenn ggooddee bbaarrnneehhaaggeenn ii ssppeennnniinnggssffeelltteett mmeelllloomm oommssoorrgg oogg ffoorrmmåållKKoonnffeerraannssee oomm kkvvaalliitteett ii bbaarrnneehhaaggeenn Høgskolen i Nesna, auditorium, kl 09.00 – 15.30

Mandag 27. september SSmmaarrttbbooaarrdd -- wwoorrkksshhooppv/koordinator Laila Matberg, informatikkseksjonen. Høgskolen i Nesna, studiested Mo i Rana, kl 10.00 – 13.00

Tirsdag 28. september IIKKTT oogg llæærriinngg v/førsteamanuensis Beata Godejord, førstelektor Hallstein Hegerholm fra informatikkseksjonen, Høgskolen i Nesna og stipendiat Przemyslaw Dudek, Universitetet i Szczecin Høgskolen i Nesna, kl 10.45 – 11.30

Tirsdag 28. september HHeerrmmiinngg eerr llæærriinnggv/ førsteamanuensis Nina Scott Frisch Høgskolen i Nesna, kl 12.15 – 13.00

Onsdag 29. september FFoorrsskknniinngg oogg uuttvviikklliinngg ppåå HHeellggeellaanndd Stand på Teaterkafe Mo i Rana, kl 09.00 – 16.00Torsdag 30. september IInnffoorrmmaassjjoonnsstteekknnoollooggii ii sskkoolleenn

v/dr.Elzbieta Perzycka, studenter fra Universitetet i Szczecin og barneskoledirektør Krystyna Gorecka, Szkola Podstawowa nr. 1 fra Choszczno, Polen Nesna barneskole, kl 14.00 - 15.15

Fredag 1. september NNyyssggjjeerrrriiggppeerrmmeettooddeennv/Trine Sandvær, ressurslærer fra Onøy/Lurøy skolen Høgskolen i Nesna, studiested Nesna, kl 09.45 - 11.30

Fredag 1. september LLIIVVEE -- LLeevveennddee rroolllleessppiillll ssoomm uunnddeerrvviissnniinnggssffoorrmm ii hhiissttoorriieeuunnddeerrvviissnniinnggeennv/førsteamanuensis Tor-Helge Allern Høgskolen i Nesna, studiested Nesna, kl 12.15 – 13.00

Fredag 1. september DDaannss mmeedd KKrreeaattiivvtt mmuussiikkkkaarrbbeeiidd ffoorr ddee mmiinnssttee Høgskolen i Nesnav/studenter fra Høgskolen i Nesna - studiested Nesna, vrimleområdet i G-bygget, kl 13.00

LLeess mmeerr ppåå wwwwww..hhiinneessnnaa..nnoo

PROGRAM FOR NARVIKDato Arrangement Hvor og nårTirsdag 28. september Teknologidagen

VVeellkkoommmmeennMarkering av 20-årsjubileum Glassgata, kL 11.30-12.00SSiivviilliinnggeenniiøørruuttddaannnniinnggeenn ii NNaarrvviikk 2200 åårr• Bakgrunn for opprettelsen• Historisk tilbakeblikk• Dagens aktivitet Auditorium 1, kl 12.00-13.00HHvvoorr llaannggtt rreeiisseerr ddiitttt ssøøppppeell??v/Wei Deng Solvang Auditorium 1, kl 13.30-14.00EEnneerrggiieeffffeekkttiivvee bbyyggnniinnggeerr –– eett vviikkttiigg bbiiddrraagg ttiill mmiilljjøøeettv/Bjørn Reidar Sørensen Auditorium 1, kl 14.00-14.30FFoorrnnyybbaarr eenneerrggii ii aarrkkttiisskkee ssttrrøøkk –– iissiinngg ppåå vviinnddttuurrbbiinneerrv/Per Johan Nicklasson og Muhammad Virk Auditorium 1, kl 15.00-15.30DDaattaassppiillll oogg vviirrttuueellll vviirrkkeelliigghheettv/Arne Lakså og Børre Bang Auditorium 1, kl 15.30-16.00

Onsdag 29. september HelsedagenKKlliieenntt-- oogg rreessuullttaattssttyyrrtt pprraakkssiiss vveedd RRuussppoolliikklliinniikkkkeenn UUNNNNv/Ann-Heidi Nebb og Rose-Marie Lejon Auditorium 4, kl 12.00-12.30ÅÅ lleevvee mmeedd KKOOLLSSv/Sari Lindgren Auditorium 4, kl 12.30-13.00UUttffoorrddrriinnggeerr ii SSaammhhaannddlliinnggssrreeffoorrmmeennv/Wivi-Ann Tingvoll Auditorium 4, kl 13.30-14.00OOmmssoorrgg vveedd lliivveettss sslluutttt.. HHvvoorrddaann vviill dduu hhaa ddeett??v/Ger Wackers Auditorium 4, kl 14.00-14.30HHjjeerrnneessllaagg –– eenn ffoollkkeessyykkddoomm ssoomm rraammmmeerr hheellee ffaammiilliieennv/Gabriele Kitzmüller Auditorium 4, kl 15.00-15.30

Torsdag 30. september Grønn dag kl 08.30-15.00Arrangement for inviterte elever.

LLeess mmeerr ppåå wwwwww..hhiinn..nnoo

Med forbehold om endringer.

12


KOLS, som står for kroniskobstruktiv lungesykdom, har desenere år gjort store byks somdødsårsak på statistikken. Menden voldsomme økningen avKOLS-tilfeller kommer ikke til åavta i fart.

ArbeidOg det er på dette feltet at SariLindgren ved HiN gjennomførersin doktorgradsavhandling. Sidensommeren 2009 har hun forsketpå hvordan mennesker med KOLSlever med sykdommen.Stipendiatarbeidet vil bli avsluttet

i 2013. Dette arbeidet er påmange måter nybrottsarbeid. Detfinnes forskning om sykdommenKOLS, men lite med fokus påhvordan man lever med den.- Jeg har ikke noen endelige kon-klusjoner på dette tidspunktet.Det er for tidlig i forskningen, sierLindgren, men letter litt på sløret;- Mange med moderat KOLS sierat de lever relativt godt med syk-dommen, samtidig som tyngrearbeid blir utfordrende. Foreksempel blir det å vaske hus,støvsuge, klippe plenen, måkesnø vanskelige oppgaver ågjennomføre. For de som levermed alvorlig KOLS blir det store

utfordringer i hverdagen etterhvert. Bare det å stelle seg kan blifor krevende. Dermed blir detogså tungt for mange å kommeseg ut av hjemmet. Det kan fortføre til at mange føler seg isoler-te, sier Sari Lindgren.

DoktorgradSari Lindgren intervjuer en rekkepersoner rundt omkring i Nord-Norge som har KOLS i en ellerannen grad for å samle inn datasom hun igjen kan analysere ogkomme til resultater.- Jeg ønsker å belyse hva det kanbety i menneskers liv å være i etslikt sykdomsforløp, og hvordanhelsepersonell på best muligmåte kan forstå og møte dissepersoner. Hvordan det kan være åleve sammen med noen somlever med KOLS. Hvilke utfordring-er har de i hverdagen, og hvilkeerfaringer har de fra helsevesenet

og hjelpeapparatet, sier Lindgren.I dette arbeidet vil det bli benyt-tet informanter i tre ulike katego-rier. De som har tidlig og moderatKOLS, de med langt fremskredenKOLS og pårørende, forklarerLindgren.

Bredt omfangAllerede i dag tror man at 7-14prosent av befolkningen i Nordener rammet av en eller annen gradav lungesykdommen KOLS, og deter økende. I Norge har sannsyn-ligvis 600 000-700 000 den kro-nisk obstruktive lungesykdom-men, som ofte viser seg for førstegang rundt 45-årsalderen.Det er en udiskutabel sammen-heng mellom antall røyk maninhalerer og KOLS. Mellom 80 og90 prosent av alle som har syk-dommen, har røyket over lengretid.

Kan stoppes- Uansett hvor langt man er kom-met i KOLS-forløpet nytter det åkutte røykingen. Da kan manstoppe sykdommen i å forverreseg, sier hun og utdyper; - Hvis man først har fått KOLS, såhar man den for alltid. Det er enirreversibel prosess. Men man kanstoppe den før den setter alt forstore begrensninger for deg selv,forklarer doktorgradstipendiaten.Det viktigste er egentlig å få utinformasjon til befolkningen, ogsærlig til ungdommer, om hvoralvorlige konsekvenser røykingenkan få. Røyking vil også øke risi-koen både for kreft, hjerteinfarktog slag, avslutter Sari Lindgren.

LIVET MED SYKDOM

Forsker på KOLSI år 2020 er det stor sannsynlighet for atKOLS vil bli den tredje største dødsårsaken iverden.

Sari Lindgren driver på mange måter nybrottsarbeid, når hun i tiden fremover vil finne ut hvordan mennesker lever med KOLS.

13

LIVET MED SYKDOM


I det ene øyeblikket ligger verdenfor dine føtter. I det neste får duhjerneslag og du må leve medfølgene resten av ditt liv. - Ti prosent av slagrammede erpersoner under 60 år, forklarerhøgskolelektor og doktorgradsti-pendiat Gabriele Kitzmüller vedHøgskolen i Narvik.

Høgskolelektor Kitzmüller arbeidermed et doktorgradsprosjekt somhandler om hvordan er det å levemed funksjonshemninger etterslag for pasienter og deres fami-lie. Og det er mange som blirrammet. Man regner med at såmange som 15 000 personer ilandet får hjerneslag hvert år, og60 000 personer i Norge levermed følgene av et hjerneslag.

I de neste 25 år regner vi med endobling i antall tilfeller fordi vi vilfå flere eldre.- Et hjerneslag kan eksempelvis givarige lammelser, språkvanskerog nedsatt funksjonsevne. I tilleggtil synlige skader, følger mangeusynlige lidelser som depresjon,konsentrasjons- og hukommelses-svikt, irritabilitet og utmattelsemed på lasset. Da er det ganskenaturlig at både barn, partnere ogandre nære blir preget av situa-sjonen, forklarer Kitzmüller, ogutdyper;- Ofte får barn et større ansvarhjemme etter at en av foreldrenehar fått hjerneslag. Det viser segat noen av barna endrer atferdeller får problemer på skolen ognoen forlater redet i tidlig alderfor å få avstand fra problemene,sier Kitzmüller. Belastningen på

ektefellen, som ofte får betydeli-ge og langvarige omsorgsoppga-ver, kan bli stor og det viser segat samlivsbrudd er vanlig, særlighos yngre par.

RisikogruppeRisikoen for å få hjerneslag stigermed alderen og er høyere vedhøyt blodtrykk, røyking, overvekt,lite fysisk aktivitet, aldersdiabetes,høyt kolesterol, hjertesykdom oghøyt alkoholforbruk.- Et aktivt liv uten røyk og utenstørre mengder alkohol og et suntkosthold er en god kombinasjon.Da blir risikoen for å få et hjerne-slag mindre. Men det er flere vari-abler som spiller inn. Arvelige dis-posisjoner og medfødte misdan-nelser i hjernens blodkar gjør atenkelte er mer utsatt, selv om delever et sunt og aktivt liv, forklarerhøgskolelektoren.

Hurtig behandlingHvis man har fått et hjerneslag erdet ekstremt viktig at man får

behandling på et sykehus snarestmulig. Cirka 85 prosent av tilfel-lene skyldes en blodpropp i etblodkar som forsyner hjernenmed blod. Mange av disse tilfel-lene kan behandles med et medi-kament som løser opp blodprop-pen. Det er viktig at dette medi-kamentet gis i løpet av de første3-4 timer etter at symptomeneoppstår. Slik kan skadeomfangetbegrenses, og i beste fall forhin-drer man varig funksjonshem-ming.Det er derfor veldig viktig at allekjenner til symptomene på ethjerneslag og sørger for å få denrammede med blålys til sykehu-set, sier høgskolelektoren.Lammelser, talevansker, skjevhe-ter i ansiktet eller uvanlig kraftighodepine er et alvorlig faresignalog det er ingen tid å spille.

Hjelp fra det offentligeI arbeidet med doktorgradsav-handlingen har Kitzmüller vært ikontakt med en rekke familier der

en har blitt rammet av hjerneslag.Mange av familiene føler at deikke får god nok hjelp fra detoffentlige når skaden er skjedd.Og når en i familien blir slagram-met er det ikke bare den skadedesom lider. Hele familien blir pre-get av det som har skjedd ogtrenger informasjon, støtte og vei-ledning for å finne veien videre.

- I løpet av sekunder kan livet blisnudd opp ned. Det viser seg atsvært mange må slutte i arbeids-livet, eller går drastisk ned i stil-lingsbrøk. Også den friske ektefel-len må ofte redusere sin stillingfor å ta vare på sin syke partner.Dette gjør at man får et heltannet økonomisk utgangspunkt,og det er ekstra ille at det offent-lige ikke støtter mer opp. De fles-te familiene opplever at de må gåkanossagang for å få det de harkrav på. De føler heller ikke at defår krisehjelp, selv om hele famili-en befinner seg i en alvorlig livs-krise, sier Gabriele Kitzmüller.

- Et hjerneslag rammer hele familien, ikke bare den slagrammede.

Hvert år rammes cirka 15 000 nordmenn av hjerneslag. (Foto: Tommy Høgset.)

I gode og vonde dager

Av Arne Finne

Det siste halve året har Kunst- ogkultursenteret, som det gjernekalles i dagligspråket, blant annethatt gående et samarbeidspro-sjekt med Skivik barnehage iBodø, og resultatet av dette sam-arbeidet skal vises frem underårets Forskningsdager – nærmerebestemt på Bertnesdagan søndag3. oktober.

- Kunst og kultursenteret skal haen egen stand underForskningsdagene i år – påBertnesdagan – og der legger vi

opp til forskjellige aktiviteter, sierCathrine Jenssen.

– Vi legger opp til en utstillingsom utvikler seg underveis iarrangementet, barna kan delta iblant annet maling av t-skjorter,tegning og maling i andre former,og det hele skal henges opp slikat utstillingen blir til mens vi erder. I tillegg til dette barnekunstpro-sjektet skal det nasjonale senteretpresentere sine egne forsknings-og utviklingsprosjekter. Som detligger i navnet arbeider senteret ikontakt med hele utdanningssek-

toren – fra barnehagene til høyereutdanning. Alt med sikte på åvære pådriver for, og rådgiverinnenfor, anvendelse av kunstut-trykk og ulike kulturformer iundervisningen.

- Slik deltagelse underForskningsdagene er verdifullt foross. Vi får videreutviklet samar-beidet med Høgskolen i Bodø(der det nasjonale senteret harsine lokaler) og medForskningsdagene, i tillegg til at vikan få lage levende aktivitet forungene. Det siste er jo noe av detviktigste vi driver med, presisererCathrine Jenssen.

14

Av Arne Finne

”Nysgjerrigper” er blitt et positivtbegrep, og et tilbakevendendearrangement underForskningsdagene. Årets”Nysgjerrigper” er det femte irekken, i regi av KunnskapsparkenBodø AS, Høgskolen i Bodø ogNysgjerigper, som igjen sortererunder Norges forskningsråd.- I år er det 6 klassinger fraStøver, Hunstad og Mørkvedmarkasom er invitert til å delta på endag med masse spennende forsk-ning, forteller ansvarlig iKunnskapsparken, Malin Johansen. - På denne dagen, som er torsdag30. september, kommer en rekkelokale samarbeidspartnere til åstille opp for å gi elevene enforskningsbasert og annerledesskoledag. Her blir det blant annetmarin biologi, kjemi, fysikk, blod-trykks- og pulsmålinger, innføringi DNA og masse annet, sierJohansen.

ForskerrekrutteringForskningsrådet jobber blantannet for å rekruttere til forsker-yrket, og Nysgjerrigper erForskningsrådets tiltak for barn og

unge. Spennende formidling ogkonkrete aktiviteter er kanskje detbeste virkemidlet for å få barn ogunge engasjert og interessert. Nysgjerrigper har flere aktivitetersom virkemidler for å nå målet:

Nysgjerrigperbladet For å fortelle om noe av alt detspennende som gjøres av for-skere, utgis bladet 4 ganger iåret. Her kan du lese om storeoppdagere, arkeologi, verdens-rommet, rare dyr, kupromp ogmye mer. Du kan lære hvordan dukan lage din egen soft-is, ellergjennomføre andre spennendeeksperimenter.

Nettstedet nysgjerrigper.noPå www.nysgjerrigper.no kan dulese om spennende forskning, finneoppskrifter på gøyale eksperimenterog prøve kule multimediapresenta-sjoner. Dersom du holder på med etprosjektarbeid på skolen, kan dulete etter nyttig forskningsstoff i vårtarkiv. Eller kanskje du har fått i lekseå skrive om dinosaurer. Da kan dusøke på dinosaur og lese mer omdette på nettstedet vårt.

Årets Nysgjerrigper Hvert år arrangeres ÅretsNysgjerrigper, som er barnasforskningskonkurranse. Hvis dulurer på noe, så kan du ta det oppi klassen eller med læreren din.Kanskje finner dere ut at dere vilutforske spørsmålet nærmere oglevere inn et prosjektarbeid tilÅrets Nysgjerrigper. Grupper på toeller flere elever fra barneskolenkan delta i konkurransen. Alle del-takere mottar diplomer og juryenstilbakemelding, mens ti prosjektervinner priser.

Nysjerrighet er en dyd

Senter for kreativitet

Det er visstnok blitt hevdet at det i stor grad ernysgjerrigheten som skiller mennesket fraresten av dyreverdenen, og dersom det med-fører en snev av riktighet, så kan det se ut til atjo yngre vi er, desto fjernere fra dyrene.

I skrivende stund er følgende deltagere og temaer klare for årets Nysgjerrigperdag:HIBO v/Fakultet for biovitenskap og akvakultur – havets dyrHIBO v/Profesjonshøgskolen – blodtrykk og pulsmålingNysgjerrigper (forskningsrådet) – artsbestemmelse av meitemark Bodin VGS v/Realfag – biologi, kjemi og fysikkBodin VGS v/maritime fagskolen – maritim simulator Kunnskapsparken Bodø – forskerfabrikk (DNA) Salten Havbruk - fiskeopdrett Salten Politidistrikt - kriminaltekniske undersøkelserBayer - blodsukkermåling før og etter

sukkerinntak Nordlandssykehuset v/Blodbanken - blodtyping

UNG FORSKNING

Søndag 3. oktober hele dagen

Sted: Nordly Grendehus

-Ved Kunst- og kultursenteret er vi like opp-tatt av prosessen som av det endeligeresultatet, av hvordan man kan anvendekunsten og kulturelle uttrykk i undervisning-en på alle nivå.

15

LÆRINGSPROSESSER


Funnene i avhandlingen er vur-dert av professor emeritus BrentWilson, School of Visual Arts, PennState University. Wilson, som defleste lærerstudenter kjenner fra”Kunst og håndverk – hva oghvorfor”. I dag regnes han blantde mest betydningsfulle barne-

tegningsforskerne på den interna-sjonale arena. - Han så forskning-en min som viktig, og det er enoppmuntring til videre jobbing,forteller Frisch smilende.

Viktige funnAvhandlingen tar for seg spen-ningene og flyten mellom formellog uformell læring og undervis-

ning av visuelt kontrollerte tegne-prosesser. Visuelt kontrollerte teg-neprosesser forstås som å tegneetter en modell. Det vil si å tegnegjenstander, andres tegninger ogbilder, og å bruke andres tegne-adferd som modell.

Et viktig funn er bevis på at kunn-skap og ferdigheter i tegning somer lært på den formelle arenaen, i dette tilfelle i tegnetimer vedVega skole, dukker opp som teg-nespor i tegninger på den ufor-melle arenaen, dvs. i tegningerlaget på fritiden. En viktig faktorfor at denne overføringen finnersted er høy faglig kompetanse,dvs. et godt integrert og varigsamarbeid blant pedagoger ogkunstnere på den skolefagligearenaen. Dette skaper i tillegg etgodt læringsmiljø.

Godt over halvparten av de inn-samlede tegningene laget av 61barn på Vega i Nord Norge viserspor av visuelt kontrollert tegning.Løpeildeffekten, dvs. at et barntegner etter et annet barn og atdette sprer seg som en løpeild, er

en viktig læringsstrategi på denuformelle arenaen.Løpeildeffekten overføres til denformelle arena og smelter sam-men med tegning av den gittemodellen i undervisningen. Det eret ”vi” som uttrykkes gjennomløpeildeffekten. Vennskap og sosi-al tilknytning kommer fram ved åtegne det samme, på sammemåte. Ovenfor en voksen knyttettil den formelle arena uttrykkerbarna en tilnærmet skam over åinnrømme at de lærer å tegne avhverandre – at de hermer. - Men åherme er jo å lære, og det er bra!,sier Frisch.

Løpeildeffekten: To jenter i 5. klasse sitter ved siden av hverandre og tegner etter samme modell, på samme måte… de hermer.

Herming er læring

Nina Scott Frisch fra Høgskolen i Nesna harforetatt en sammenligning av formelle oguformelle undervisnings- og læringsproses-ser i tegning ved Vega skole.

FaktaEksemplarisk tegneundervisning i visuelt kontrollert tegning kjen-netegnes ved god dialog og samarbeidende tegneprosesser, dvs.å tegne i felleskap på en tegning.

Å tegne det en ser, visuelt kontrollert tegning, er en sentral delav 9 til 12 åringenes uformelle tegneaktivitet.

Barn lærer å tegne av hverandre ved å se på hverandres tegne-adferd og tegninger.

Ekspertise verdsettes av barn i denne aldersgruppen – å lære avnoen som kan.

En utstilling av tegningene brukt som datagrunnlag finnes utstiltpå denne nettadressen: The Vega files - www .scottfrisch.org.Avhandlingen kan bestilles hos Tapir bokhandel ved NTNU.

Tirsdag 28. september kl 12.15 - 13.00

Sted: Høgskolen i Nesna

Den 23. april forsvarte Nina Scott Frisch, ansatt ved Høgskolen i Nesna,sin avhandling ”To see the visually controlled” ved pedagogisk institutt,NTNU i Trondheim. Møt henne under Forskningsdagene!

Verktøy og felles-skapHøgskolen i Nesna er langtfremme i utviklingen og bru-ken av IKT i opplæringen, ogunder Forskningsdagene skaldet blant annet presentereserfaringer fra internasjonalise-ring av IKT og læring.

Førsteamanuensis BeataGodejord og førstelektorHallstein Hegerholm arbeiderbegge med IKT (informasjons-og kommunikasjonsteknologi)og læring ved Høgskolen iNesna. Bruk av teknologien erviktig både når det gjelderdesentrale studier, fleksiblestudier og ikke minst i inter-nasjonalt samarbeid.

Presentasjonen bygger påerfaringer i forhold til samar-beid med Universitetet iSzczecin, Polen. BeataGodejord tar for seg utviklingav en internasjonal modul istudiet, hvor studenter fraulike land utvikler blogg somverktøy i læringsprosessen.Hallstein Hegerholm oppsum-merer digitale mapper somverktøy for studentarbeid i etinternasjonalt samarbeid.

Beata Godejord er førsteama-nuensis i mediepedagogikk.

Hallstein Hegerholm er første-lektor i pedagogisk informa-sjonsvitenskap.

Tirsdag 28. september kl 10.45 - 11.30

Sted: Høgskolen i Nesna

16

-Det er ikke likegyldighva vi putter i oss, det erde fleste etter hvert klarover. Men at det er viktigogså hvordan vi puttermaten i oss, det er ikkelike selvsagt for mange,sier førstelektor BenteRød Larsen vedHøgskolen i Bodø, oginviterer til smaksfestunder Forskningsdagene.

Av Arne Finne

- Smak handler om det meste -hvordan vi er skapt, hvordan vier oppdratt, hvilke erfaringer ogkunnskaper vi har, men også omhvordan den maten vi putter ioss er blitt til. Når vi synes denordnorske jordbærene og gul-røttene er de beste, så kan detha litt med patriotisme å gjøre.Men det har også sammenhengmed hvordan bl.a. midnattsolaog jordsmonnet påvirker plante-kvaliteten, forteller Rød Larsen.

Førstelektoren ved Fakultet forsamfunnsvitenskap ved høgsko-len er blant annet ansvarlig forden delen av Riksantikvarensverdiskapingsprogram som har

med tradisjonsfisk å gjøre. Oghun er medlem av ”Slow food-bevegelsen”, et internasjonaltnettverk for folk som synes atmat er mer enn bare fôr.

- For det er det jo så absolutt,sier Bente Rød Larsen, koordina-tor for det som tilbys publikumpå Forskningsdagenes forsker-torg under ”Bertnesdagan”, søn-dag 3. oktober. Vel å merke detsom har med mattradisjoner,fenomenet smak og den gene-relle matvaresituasjonen å gjøre.

- Mat er en utrolig viktig del avkulturen, livsstilen, og det eringen tvil om at tradisjonerpåvirker matkultur og smakenvår, og smak er jo så mangt detogså, ikke sant? Selv om RødLarsen ikke har menyen klarennå, kan hun love at det skal

bli flere gode smaksopplevelserfor publikum underBertnesdagan.

Smaksfesten underForskningsdagene påBertnesdagan er et samarbeidmellom Bioforsk,Nordlandsforskning og Fakultetfor samfunnsvitenskap vedHøgskolen i Bodø.Nordlandsforskning (ElisabetLjunggren) og Bioforsk Nord(Ingunn Øvsthus) vil presentereforskningsprosjektene Arktisklam og Økt bruk av økologiskegrønnsaker ved optimalisering avkvaliteten.

Av Arne Finne

Det sier lederen av profesjonsetisknettverk ved Høgskolen i Bodø(HBO), Fritz Leo Breivik.Etikknettverket inviterer dermedtil det de kaller en dialog-café

under Forskningsdagene, en åpendialog der alle er hjertelig vel-komne.

-I dokumentene som beskriverHBOs visjon heter det blant annetat Universitetet i Nordland skal

bygge på verdiene åpenhet ognærhet, integritet og nytte, lang-siktighet og fleksibilitet og ende-lig internasjonal orientering oglokal forankring. Dette er godeverdier, presiserer Breivik.

-Vi ønsker at denne kafédialogenskal bidra til å konkretisere inn-holdet, skape større forståelse ogbevissthet om hva disse formule-ringene skal eller kan inneholde.Ikke slik å forstå at vi tror ellermener at vi skal fastslå dette,

snarere yte et bidrag til refleksjon,understreker Fritz Breivik.

-Verdiskaping og bærekraft ersvært sentrale begreper både vedHBO og i andre institusjoner, ogverdiskaping er mer enn en posi-tiv bunnlinje. Det kan væreuttrykk for positive bidrag i lokal-samfunnet, det kan være bidragtil bærekraft i så vel natur somkultur. Vi ønsker jo ikke atUniversitetet i Nordland bare skalbli en slags ”avansert yrkesskole”

– der innholdet defineres kun avdet øyeblikkelige behov i landsde-lens næringsliv, sier Breivik, oglegger til at initiativet fra etikk-nettverket er svært godt mottattav høgskoleledelsen

GIR HONNØRORDENE INNHOLD

-Verdier ermer ennbunnlinjen-Vi ønsker å se om vi, i fellesskap, kan bidratil å finne innhold til de gode verdimålenesom ligger i strategien for etablering avUniversitetet i Nordland. Derfor inviterer vitil bred og åpen dialog.

Mat er langt mer enn fôr DialogkafeenDialogkafeen legges opp i to deler, der før-ste del av dagen er satt av til inspirerendeog faglige foredrag av flere etterspurte fore-dragsholdere.

Professor emeritus GGuunnnnaarr SSkkiirrbbeekkkk har ien årrekke vært sentral i norsk filosofi- ogverdidebatt. Han har en imponerende pro-duksjon av bøker, artikler og inserater bakseg på et utall områder, der verdispørs-mål, etikk og rettferdighet er tilbakeven-dende tema.

Stabsprest i forsvaret, forsker og forfatterPPaauull OOttttoo BBrruunnssttaadd har i de senere år gjortseg stadig mer gjeldende i samfunnsdebat-ten, ikke minst innfor områder som omhand-ler lederskap.

HHaannss HHeerrllooff GGrreellllaanndd er professor i kvantefy-sikk og filosofi ved Universitetet i Agder oghar særlig interessert seg for kvantefysikkog relativitetsteori, og da særlig filosofiskeaspekter og tolkningsspørsmål, følelsenesfilosofi og eksistensfilosofi.

Disse tre skal legge grunnlaget for deltakernes egne tanker og ideer –som skal utveksles ved kafébordene etter foredragene.

Tirsdag 28. septemberhele dagenSted: Høgskolen i Bodø,Auditorium 14 og kantineområ-det ved biblioteket

Fra fjordårets dialogkafe på Kjerringøy



Foto: Slowfood Lofoten

17

AVFALL PÅ TUR

At gammelt avfall får nytt liv gjennom resirkulering er en miljømessig fin ting, men det er også viktig at transporten av dette avfallet blir gjort på en mest mulig miljøvennlig måte.


Logistikk er et viktig moment iavfallshandteringen. Mengdeneavfall fra husholdning og nærings-virksomhet i Norge har økt bety-delig i løpet av de senere år, og i2007 økte avfallsmengdene forførste gang mer enn brutto nasjo-nal produkt (BNP). I alt ble det

generert 10,7 millioner tonn avfalli Norge i 2007. En økning avavfallsgjenvinningen, sammenmed en økende tendens til sentra-lisering av gjenvinningsvirksomhe-tene, medfører en økende handte-ring og transport av avfallet. Dettehar andre konsekvenser enn avfal-let i seg selv. - En stor mengde av avfallet i

Nord-Norge transporteres i dagover lange avstander for å kommeseg til anlegg hvor resirkuleringengjennomføres. Da er det viktig attransporten blir gjort mest muligmiljøvennlig, sier førsteamanuen-sis Solvang

Miljøvennlig Nord-Norge er tynt befolket ogmange næringsvirksomheter erlokalisert i typiske utkantstrøkmed store geografiske avstandertil de etablerte gjenvinningsanleg-gene. Dette gjør at enkelte avfalls-typer må transporteres over storeavstander, og det må stilles kravtil avfallsvolum før de lange trans-

portavstandene kan forsvares øko-nomisk og i forhold til miljø.Kostnadseffektive og ressurssnålelogistikk- og transportløsninger blirderfor stadig viktigere, slik at mil-jøproblemer tilknyttet transportkan reduseres.

ØkningI følge nasjonal statistikk haravfallsmengden fra 1995 økt medover 30 prosent årlig. Det betyr atutfordringene vi står overfor nårdet gjelder avfallsbiten vil eska-lere etter hvert som tiden går. - Målet med dette forprosjektet erå kartlegge dagens avfallsstrøm-mer og logistikkløsning i Nord-

Norge og identifisere utfordringersamt potensiell problemstilling ifremtiden. Etter forprosjektet harvi planer om å søke videre finansi-ering for å gå dypere inn i disseområdene. En logistikkløsning somfungerer i dag trenger ikke væregod nok om ti år, sier Wei DengSolvang. Prosjektet er finansiert avNorges Forskningsråd og har loka-le samarbeidspartnere gjennomTransportutvikling og HRS.

Hvor langt reiser ditt søppel?Det spørsmålet står sentralt når førsteama-nuensis Wei Deng Solvang ved Høgskolen iNarvik forsker på avfallslogistikk i Nord-Norge.

18

Bukta-medbeggehenderLike årvisst som påske, 17.mai, julaften ogbursdager er Høgskolen i Bodøs arrange-ment ”Åpen bukt” i Mørkvedbukta. Og omman ikke har bukta og begge endene, såhar man i alle fall Bukta i begge hendene.

Av Arne Finne

Mørkvedbukta er Høgskolens sen-ter for nesten alt som har medmaritimitet å gjøre, og hit strøm-mer små og store når de har og fåranledning. I alle år har man kunnetta storkveita nærmere i øyesyn,man har møtt lubne kråkeboller,sett og plukket på merkelig tangog tare og ikke minst: Det har blittservert fiskesuppe!

Gammel ferskfisk?Det blir det i år også. Selvsagt. I til-legg kan besøkende i år prøvesma-ke på torsk. Hvor dårlig blir den avå ligge en uke – eller lenger? Nyeregler tilsier jo at fisken skal mer-kes med fangstdato, og publikumved ”Åpen bukt” får teste hvordanfersk, ukegammel og enda eldretorsk smaker. Så blir man oppfor-dret til å svare på et enkelt spørre-skjema om smaksforskjellene. Etav høgskolens prioriterte forsk-ningsområder innenfor havbruk ernemlig sjømatkvalitet.

Fiskens indreDet blir også anledning til å stu-dere fiskens indre organer nær-mere. Storlaksen åpnes med inn-voller og det hele med publikum tilstede – alt i beste vitenskapeligeorden. Her blir det konkurransemellom ungene, om å tippe, ellerkanskje fastslå, navn på de for-skjellige organene i laksens indre.

Og som om dette ikke var mer ennnok, blir det også konkurranse omå tippe vekt på fremvist fisk. Det erikke alltid like enkelt, men morolell. Alt dette, og mer til altså, iMørkvedbukta, Høgskolen i Bodøsforskningsstasjon for marinbiologiog akvakultur.

Foredrag og vaflerI de forskjellige lokalene blir dethengt opp informasjonsplakater ogbilder av alskens sjødyr og fiskear-ter, og hele dagen er forskerne tilstede for å svare på mulige ogumulige spørsmål fra liten og stor.I kafeen, der den nevnte fiskesup-pa venter, serveres det også vafler,kaffe og annen drikke samt kortepopulærvitenskapelige foredrag.

Med andre ord: Her blir det liv!

ÅPEN BUKT

Søndag 26. septemberkl. 11.00 - 15.00

Sted: Mørkvedbukta forskningsstasjon, Mørkved

19

KVELDSDEBATT OG FORSKERTORG

Bakgrunnen for debatten er enrekke regionale utfordringer knyt-tet til lavt utdanningsnivå, fåkunnskapsarbeidsplasser, høy gradav fraflytning - både til lokale ognasjonale sentra. På toppen avdette eksisterer det en pågående”konflikt” mellom Bodø og flereandre byer/tettsteder i fylket.Sjargongen er at Bodø sørger forseg og sine, og under dekke avsentralisering og effektiviseringblant annet ”karer til seg” alt avnye og eksisterende arbeidsplas-ser og offentlige institusjoner.

Dette har toppet seg i kjølvannetav Nordlandsutredningen og denfremtidige etableringen avUniversitetet i Nordland.Høgskolen i Bodø ønsker meddette å skape en debatt om frem-tidens Nordland. Vi ønsker å invi-tere fagfolk og politikere til ådrøfte fremtidsscenarioer ogskape dialog og debatt rundt føl-gende problemstillinger: Hva måtil for å sikre vekst og sysselset-ting i hele landsdelen, og hvemog hvordan skal man løse deutfordringer fylket står ovenfor?

Hvor er Nordland om 50 år? I panelet sitter:

• Kjetil Sørlie (NIBR/SSB): Demograf og nasjonal ekspert på flyttemønster

• Edel Storelvmo: Direktør i Futurum og tidligere rektor ved Høgskolen i Narvik

• Erlend Bullvåg (HiBO/Hhb) Økonom med spisskompetanse på entreprenørskap

• Arne Brinchmann (HiBO): Sosiolog og prorektor ved Høgskolen i Bodø

Alle paneldeltakere får 10 min tilinnledning. Etter en liten pauseåpnes det for debatt og spørsmålfra publikum.

Stedet er superkoselige Piccadillypub, tradisjonsrikt vannhull, kjentfra tidligere debatter, operapub ogkunstutstillinger. Lokalet er intimt,

med en scene i midten, og egnerseg svært godt til konserter og debatter. Debatten ledes av forsk-ningsjournalist Arne Finne.

Fakultet for biovitenskap og akva-kultur ved Høgskolen i Bodø skalvise frem leppefisk, mulig andresjødyr, og endel postere som viserpågående forskning.

Fra Profesjonshøgskolen vedHøgskolen i Bodø skal ThomasDillern fra idrett ha med segdiverse utstyr for å måle spenst,puls etc. Det er også mulig at KariEldal stiller med spill-prosjektet(interaktiv lærer-undervisning).

Fakultet for samfunnsvitenskapved Høgskolen i Bodø har tema"Smak" og kommer til å ha enbred presentasjon av smak,utdanning av smak, smakprøver

av arktisk lam, ulike grønnsaker(kjenner vi forskjell på øklogiske,langreiste og kortreiste gulrøt-ter?), rødseiprosjekt og lokal mat-servering. (Se også egen artikkel iavisen).

Fra Handelshøgskolen vedHøgskolen i Bodø skalNordområdesenteret vise tema franordområdene. I tillegg vil deprøve å vise fram reiselivsforsk-ning, muligens i samarbeid medNordlandsforskning.

Nasjonaltsenter for kunst og kul-tur i utdanningen skal ha egeninfostand, utstilling av et kunst-prosjekt i samarbeid med Skivika

Barnehage. Formingsaktiviteterfor barn: Mal din egen T-skjorte,mal på staffeli, tegne/malebord.(Se egen artikkel i avisen).

Nordlandsforskning vil vise framsitt "no fence" prosjekt, GPS-mer-king av reinsdyr, der de demon-strerer utstyr og hvordan det vir-ker på skjermen.

Legemiddelfirma Bayer vil måleblodsukker og informere om dia-betes.

Nordnorsk vitensenter presenterertema: De første instrumentene. Fortidens forskere var også opp-finnere. De vitenskapelige instru-mentene de trengte i arbeidetsitt, fantes ikke. Oppfinnelsen avnye instrumenter har ofte braktvitenskapen kvantesprang fram-over.

Med teleskopet så Gallileo Gallileimånene til andre planeter ogbeviste det heliosentriske ver-densbildet. Fraunhofer gav oss

spektrometeret, som for eksempelgjorde det mulig å bestemme hvastjernene er laget av. Anton van Leuwenhoek så, medsitt mikroskop, detaljer i cellersom var usynlig for det nakneøyet. Disse ga oss kunnskap om detstore universet og mikrokosmos.Mange andre har funnet oppandre viktige instrumenter. Enoppfinnelse med ukjent opphav,abakusen, gjør det mulig for etmenneske å regne fortere enn enkalkulator!

Nordnorsk vitensenter vil lære defremmøtte å lage kopier av histo-riske instrumenter som abakus,kvadrant og spektroskop. De harogså med teleskop og luper somman får lære prinsippene til, og åbruke.

Levedyktige sentra ellerutdøende utkant?

Forskningstorget underBertnesdaganOgså i år kommer Forskningsdagene til ågjøre seg sterkt gjeldene underBertnesdagan. Flere vitenskapelige miljøerog institusjoner skal demonstrere ulike siderav det de arbeider med til daglig.

Foto: ab24



Fredag 24. septemberkl 19.00 - 21.30

Sted: Piccadilly pub

I anledning Researchers' Night, tar lokaleog nasjonale forskere pulsen på Nordland.Hvordan kan man i fellesskap løse regionaleutfordringer? Skal man redde utdøendeutkantstrøk eller er det bedre å fokusere pålevedyktige sentra?

Høgskolene i Nordland er på rettpå vei, med god aktivitet på enrekke områder. Men utfordringeneer mange. Dette gjelder både medhensyn til rekruttering av nye stu-denter og i konkurransen omforskningsmidler. Jeg er klar overat neonlysene i de større byenehar en sterkt forlokkende karakteri forhold til unge utdanningssø-kende, og at unge velger studie-sted også ut fra andre grunner ennegenskaper ved utdanningsinstitu-sjonen. For å sikre rekrutteringentil studier i Nordland har høgsko-lene vist store kreative evner ogpågangsmot, blant annet ved åtenke internasjonalt. Det foregåret målrettet arbeid mot en rekkeland i ulike deler av verden bådemed hensyn til utdannings- ogforskningssamarbeid.

Selv om Nordland ikke markererseg som et stort forskningsfylke erdet helt klart områder der institu-sjonene markerer seg. Høgskolen iNarvik med sin satsing på kaldtklima og arktisk teknologi,Høgskolen i Bodø med satsing påinnovasjon og entreprenørskap ogHøgskolen på Nesna med pedago-gisk forskning er eksempler pådette. Listen kan gjøres atskilliglenger. Dette er resultater av lang-

siktige satsinger som også skjer itett samarbeid med forskningsin-stitutter som Norut Narvik,Bioforsk og Nordlandsforskning.

Et godt forhold til samfunnetrundt institusjonene er av avgjø-rende betydning for at høgskoleneskal være etterspurte samarbeid-spartnere. Aktivitetene som plan-legges under forskningsdagene ihøst er gode eksempler på dette.Forskere fra Høgskolen i Nesna vildra ut i skolene, i Narvik er Grønndag en aktivitet som involvererbåde næringsliv og andre samar-beidspartnere og Høgskolen iBodø vil ha ulike aktiviteter både iBodø og Mo i Rana.

Forholdet er avhengig av at insti-tusjonene leverer relevante utdan-ningstilbud og driver med forsk-ning som det er bruk for i bedrif-tene og i samfunnet for øvrig.Overføring og utvikling av nykunnskap må ikke stoppes av fyl-kes- eller landegrenser. De som erbest til å krysse grenser har destørste sjansene til å lykkes.Distribusjon av utdanningstilbudgjennom desentraliserte tilbud ogtilbud som er basert på fjern-undervisning er nødvendig for ånå bedrifter og personer i hele fyl-

ket. Utvikling av gode studiestedermå skje både ved høgskolene og rundt ved ulike stu-diesentra i fylket . Her ligger detan til et samarbeid med videregå-ende skoler og andre aktører.

Samtidig mener jeg at vi kankomme enda lenger hvis instititu-sjonene samarbeider enda bedre.Selv om Nordlandsutvalget, som lafrem utredningen ”Ta heleNordland i bruk”, ikke nådde helt imål, kom de med en del anbefa-linger som bør ligge til grunn for åutvikle relevante utdanningstilbudtil Nordlands befolkning.Samarbeid i fylket, over fylkes-grensene og internasjonalt er nød-vendig for å realisere forsknings-prosjekter på et høyt kvalitativtnivå. Både nasjonalt og internasjo-nalt er det stor konkurranse omforskningsmidler. For i det heletatt å komme i betraktning i kon-kurransen om midler må det liggeet samarbeid i bunnen.

Høgskolen i Bodø nådde i sommeren viktig milepæl i arbeidet med åbli universitet ved at NOKUT sinfagkomité konkluderte med atHøgskolen i Bodø tilfredsstiller kri-teriene for å kunne bli universitet.Jeg tror at etablering av et univer-

sitet i Bodø vil gi ytterligere drakraft for å øke forskningsakti-viteten i fylket. De øvrige høg-skolene vil uten tvil ha stor nytteav å samarbeide med det fremtidige universitetet .

Med vennlig hilsen

Fylkesrådsleder Odd Eriksen

Forskningsdagene speiler Helgeland

20

Av Tone Øvermo Bruun

Samarbeidet gjenspeiles i pro-grammet for Forskningsdagene2010, som skal presenteres iNordland Teaters lokaler den 29.september, og samarbeidet erogså med på å speile et spenstigHelgeland og et spenstig helge-landsk næringsliv i offentlig og pri-vat virksomhet.

Stor variasjonHelgeland som region kjenneteg-nes av et variert næringsliv med,blant annet, en sterk industritradi-sjon. Molab i Mo i Rana, er et avlandets største industrilaborato-rium, vil orientere om sin kvalitets-sikring av sveiseprosedyrer foroffshore-virksomheter, mens alu-miniumsverket Alcoa i Mosjøenskal fortelle om hvordan det er å

drive aluminiumsproduksjon langtmot nord. Industriell design sommotor for utviklingsarbeid er ogsåen del av satsningsområdene påHelgeland, rullestolen Easy Rollerer et eksempel på dette.

Vår felles arvHelgeland er også stor på kunn-skapsbedrifter og kunnskapsbasertnæringsliv. Nasjonalbiblioteket eren viktig kunnskapsbedrift somogså driver med forskning og for-midling. I år er det 100 år sidenBjørnstjerne Bjørnson døde, ogdikteren og samfunnsdebattantenskamp for Europas undertrykte folkvil bli presentert sammen medNasjonalbibliotekets arbeid for ågjøre historien om hans engasje-ment kjent. Å ta vare på norsk filmarv er enannen av Nasjonalbiblioteketsoppgaver, og i foredraget Fortidensfilm - dagens opplevelse vil det blifortalt om hvordan denne delen avvår viktige kulturarv blir sikret forettertiden.

Nettbaserte studierHøgskolene i Nesna og Bodø er tonordlandske utdanningsinstitusjo-ner som er lokalisert med egnestudiesteder i Rana, og som hertilbyr utdanninger innenfor IKT oginformasjonsteknologi, sykepleie,sosionom og økonomi og ledelse.Både blant studenter og ansattedrives det forsknings- og utvik-lingsarbeid, og vi vil presentereforsknings- og utviklingsarbeider

som strekker seg fra en av landetsfå nettbaserte sykepleierutdan-ninger som har blitt utviklet iRana, via masteroppgaven vedHøgskolen iBodø/Handelshøgskolen i Bodøom Mo Industripark som et indus-trielt økosystem og til noen avsamarbeidsprosjektene mellompraksisfeltet og Høgskolen i Bodø,for eksempel Riktig medisin til rik-tig pasient og til riktig tid.

Hot iPhone appForuten foredragene i BlackBox vildet være utstillinger iTeaterkafeen. Christer Hansen som

nå er ansatt som systemutviklerved Nasjonalbiblioteket, var tidli-gere bachelorstudent i informatikkved Høgskolen i Nesna. Han skalpresentere sin masteroppgave somomhandler iPhone-applikasjoner,som er noe av det ”hotteste”innenfor systemutvikling.Studenter fra bachelor i informa-sjonsteknologi vil presentere pro-sjektet ”fra kilobyte til terabyte” –et historisk perspektiv på lagrings-kapasitet og design.

ODD ERIKSEN - FYLKESRÅD

Forskningsdagene i Rana er i 2010 et kreativt samarbeid mellom Høgskolen iBodø, Høgskolen i Nesna, KunnskapsparkenHelgeland, Rana kommunale studentråd,Nasjonalbiblioteket og Nordland Teater.

Høy aktivitet på en rekke områder – behov for mer samarbeid

Forskningsavisa 2010

Documents

Transcript of Forskningsavisa 2010