Forandring og frykt av Tove Bjørgaas

Tove Bjørgaas

Forandring og frykt

Barack Obamas USA

© CAPPELEN DAMM AS 2011

Forfatter har fått støtte fra Fritt Ord og debutantstipend fra NFFtil å skrive manuskriptet til denne boken.

ISBN 978-82-02-30848-3

1. utgave, 1. opplag 2011

Kart: Bente C. Bergan, Cappelen Damm ASOmslagsdesign: Bente C. Bergan, Cappelen Damm ASOmslagsfoto: J. Scott Applewhite/AP/Scanpix (forside),

Brian Snyder/Reuters/Scanpix (button, forside),Jerome T. Nakagawa/The Springfield News-Leader/AP/Scanpix (bakside)

Sats: Type-it ASTrykk og innbinding: ScandBook ab, Sverige 2011

Satt i Bembo 11/13,5 og trykt på 80 g Norbook Cream 1,6

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov ellertillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til

åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Cert no. SGS-COC-1940

Til Lars

Innhold

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13

Første del: En ny tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .251. Krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .272. Vekkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .51

Andre del: Obamas USA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .733. Presidenten – Beslutninger, beslutninger . . . . . .794. Offentlig sektor – På helsa løs . . . . . . . . . . . . . .945. Finansmarkedet – Det aller helligste . . . . . . . .1206. Utenrikspolitikken – Realist i fåreklær . . . . . .1437. Religion – Et folk under Gud . . . . . . . . . . . .1718. Amerikanerne – Stadig flere farger . . . . . . . . .1949. Afroamerikanerne – En historie for seg . . . . .210

10. Konkurransen – Kunsten å være amerikaner . .235

Forandring eller frykt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .251

Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .257Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .259Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .263

7

Phil

CharlotTulsa

Wichita

San Francisco

Los Angeles

Seattle

Detroit

ChicagoLeban

Alle

College PFairfa

McComb

Austin

Bentonville

Mason City

Flint

New York

Boston

Philadelphia

Norfolk

Charlotteulsa

Wichita

Detroit

Chicago

Washington DC

LebanonAllentown

College ParkFairfax

McComb

n

Bentonville

Mason City

Flint

«We will be able to look back and tell our children thatthis was the moment when we began to provide care forthe sick and good jobs to the jobless; this was the momentwhen the rise of the oceans began to slow and our planetbegan to heal; this was the moment when we ended a warand secured our nation and restored our image as the last,best hope on earth.»

Barack Obama, 3. juni 2008

Innledning

Han har brettet opp ermene. Kledd i lyseblå skjorte, stri-pete slips og mørke dressbukser har han satt seg på en avparkbenkene. Han har lent seg forover og foldet de brune,slanke hendene i fanget. Han er klar.

Det milde blikket glir over den lille gruppa som sitterforan ham i en halvsirkel på benker og klappstoler. Hansmiler til dem. En mann i collegegenser og baseballcap stil-ler det første spørsmålet. Mannen forteller om en bedriftsom stengte, om arbeidsledighetstrygd som snart tar sluttog om en sønn som er i gang med studier familien ikkelenger har råd til.

Presidentkandidaten lytter. Han nikker når mannen erferdig med å spørre om det han har på hjertet. Han trekkerpusten. Det er stille her ute skolegården. Suset fra lønne-trærne rundt oss er alt vi kan høre i den lune aprilmorge-nen. Det er perfekt. Det var akkurat slik kampanjestabenønsket at det skulle være. Folk skal se at presidentkandi-daten tenker seg om før han svarer. De skal se at han harkontroll, at han tar ansvar og at han har kondis til å drivevalgkamp lenge ennå. De skal bli fylt av håp. Så åpner Ba-rack Obama munnen.

– Hør her, sier han. – Jeg forstår hvordan du har det.

13innledning

Vi må finne smarte løsninger på problemene din familieog mange andre familier har.

Mannen skal få jobb igjen, lover presidentkandidaten.Sønnen skal få billigere studielån og flere stipendmulig-heter. Det skal bli skapt nye og bedre arbeidsplasser her iPennsylvania. Arbeidsplasser for framtida. Smarte, grønnearbeidsplasser. For USA kan igjen bli best i verden. Blirhan president, skal han gjenreise amerikanernes tro på segselv og samfunnet sitt.

Barack Obama lover mye annet også der han sitter uten-for Montgomery County Community College 21. april2008. Han ser velgerne inn i øynene og gir klapp på skul-deren, og han gjør det uten å virke tilgjort. Det er bare ettyvetalls mennesker som er blitt plukket ut til å få møtevalgkampens superstjerne denne morgenen. De sitter un-der trekronene og lytter til sin unge, kommende leder. Defleste av dem virker overbeviste allerede.

Jeg tenker på Jesus. Journalister tar ikke side, og valg-kampen er ikke over. Men det er noe Messias-aktig overden milde, slanke mannen med gyllen hud som sitter herog beroliger bekymrede sjeler. Han er som en klok lærermed disiplene sine. Han lar dem spørre, og later til å hasvar på alt.

En halv time tidligere var det alt annet enn rolig herutenfor høyskolen i forstaden Blue Bell ved Philadel-phia. Da var det mer Beatles enn Jesus en fikk assosiasjonertil. Da den svarte bilen med Obama i svingte inn foransperringene, måtte folkemengden holdes unna med makt.En gruppe sykepleierstudenter hadde kommet seg lengstfram til stålgjerdet og sto klare med autografblokkene. DaBarack Obama kom ut av bilen, ble stemningen hyste-risk. Hylende jenter strakte armene fram for å kunne be-røre ham. Elizabeth Brooks sto helt foran. Hun begynte

14 forandring og frykt

nesten å hyperventilere da Barack Obama ga henne enklem.

– Herregud Herregud! hikstet hun. – Jeg har aldri værtopptatt av politikk, men dette er bare helt annerledes. Hanbetyr så utrolig mye for meg.

Det gikk som kampanjen ville i Pennsylvania. Obamable riktignok slått av Hillary Clinton i nominasjonsvalgetdagen etter møtet under trekronene. Men det gjorde ikkenoe, for Clinton kunne ikke ta igjen forspranget han al-lerede hadde skaffet seg på landsbasis. Også folk i dennedelstaten endte etter hvert opp med å tro på den hengs-lete senatoren fra Illinois. Da den store valgkvelden opp-rant fem måneder senere, var Pennsylvania den aller førsteav de avgjørende vippedelstatene Barack Obama vant.

Amerikanerne overrasket både seg selv og resten av verden4. november 2008 da de valgte sønnen til en afrikansk ut-vekslingsstudent til president. Barack Obama er ikke Mes-sias, og valgseieren hans var ingen revolusjon. Men at enfarget mann med et eksotisk fornavn og et muslimsk mel-lomnavn skulle bli verdens mektigste mann, våget ikke en-gang hardkokte, politiske eksperter i USA å sette pengenesine på da valgkampen startet.

I hele dette landets 220 år lange historie har bare tresvarte menn klart å bli valgt til Senatet. Og så slo altså detamerikanske folket til og valgte en middels erfaren, halvtafrikansk mann til president. De gjorde det fordi han haddegitt dem tilbake troen på at den amerikanske drømmenlevde. Barack Obamas enorme appell trakk millioner avsvarte og unge, som aldri hadde stemt før, til valglokalene.

15innledning

Den spesielle politikeren var imidlertid også et symbol oget forbilde for mange andre amerikanere: For dem som ilikhet med hans egen far har kommet til USA fra Afrika,Asia og Latin-Amerika i løpet av de siste 50 årene for åjobbe livet av seg for en bedre framtid.

Obama talte ikke bare om håp og forandring i en halv-annet år lang valgkamp. Han var håp og forandring i kraftav sin egen person og historie. «It’s a brand new day», sangrapperen Will I Am for å summere opp det som haddeskjedd og det som skulle komme. Millioner av velgere sangmed. De var tilsynelatende klare for forandring.

Men ikke alle i USA var begeistret over den historiskevalgkampen. Entusiasmen Barack Obama fylte noen med,gjorde andre redde. Mange fryktet den fargede mannenmed talegavene og følte slett ikke at han var en av dem.Var han i det hele tatt født i USA og dermed amerikaner?Rykter om en falsk fødselsattest svirret. Bekymringene tilvelgere på høyresiden druknet langt på vei i den euforiskestemningen blant demokratene de siste månedene før val-get. Først etter at Obama hadde flyttet inn i Det hvite husble det tydelig at mange så på både presidentens person ogdet han står for som skremmende.

Denne boka handler om det USA Barack Obama regje-rer. Målet er å forklare hva det var Obama ville og hvor-for folket som valgte ham har tatt imot ham slik det har.Obama tok fatt på sin presidentgjerning på et svært kre-vende tidspunkt. Det er ikke ofte i USAs historie at dethar ligget så mange vanskelige oppgaver og ventet på enfersk president. Den verste økonomiske krisen på tre ge-nerasjoner rammet amerikanerne kort tid før Obama til-trådte, og landet sto samtidig midt oppe i to kriger finan-siert med lånte penger. Barack Obama lovet å styre USA


gjennom det urolige farvannet ved å være helt annerledesenn sin forgjenger George W. Bush. Han ville samle fol-ket og samarbeide over partigrensene. Han ville gjøre USAtil en internasjonal leder og partner igjen. For Demokra-tene var det fristende å trekke paralleller til 1930-tallet ogFranklin Delano Roosevelt. De kolossale oppgavene dennye presidenten måtte løse ga muligheter til å tenke heltnytt, mente Obamas tilhengere. Den ekstraordinære lede-ren de hadde funnet hadde potensial til å bli en virkeligreformator; en slik president det bare har vært noen få avi USAs historie. Republikanere gjorde det tidlig klart atde ikke delte denne oppfatningen, men problemene USAsto overfor ville gjøre det nødvendig for opposisjonen å taimot president Obamas utstrakte hånd, mente eksperter.

Obamaadministrasjonens agenda var ambisiøs og byg-get på drømmene det demokratiske partiet hadde båret påi hele etterkrigstida. Finanskrisen, som ble utslagsgivendefor at Obama ble valgt, bidro til å understreke oppfatnin-gen av at det amerikanske samfunnet var ute av kurs. Derike ble stadig rikere mens vanlige folk hadde stadig størreproblemer med å få det til å gå rundt. Når finansnæringen,som hadde skapt en global finanskrise ved å blåse opp detamerikanske boligmarkedet, sto for 40 prosent av privatsektors inntekter, var noe galt. USA var rett og slett på veimot stupet. Barack Obama hadde opprydningsplanen klarlenge før han startet sitt virke i det ovale kontor.

Fem punkter toppet hans agenda for forandring:1. Nye regler som regulerte Wall Street og hindret nye

kriser.2. En utdanningsreform som skulle øke USAs kon-

kurranseevne og skaffe flere amerikanere muligheten tilå avansere i samfunnet.

3. En helsereform som skulle gi alle amerikanere rett

17innledning

til et helsetilbud og senke prisene i verdens mest kostbareprivate helseindustri.

4. En ny energipolitikk som skulle gjøre USA mindreavhengig av olje fra Midtøsten og til verdenslederen innengrønn teknologi.

5. Lavere underskudd på statsbudsjettet og mindre uten-landsgjeld fordi tiltakene over ville føre til innsparinger påsikt.

President Obama mente han med denne planen villeklare å snu den negative utviklingen som hadde ført til denkraftige økonomiske krisen i USA. Den professorale presi-denten ville også skape varige reformer som han mente villegjøre det amerikanske samfunnet mer rettferdig. Mangeamerikanere hadde etter hvert sett på president GeorgeW. Bush som direkte uansvarlig. Obama skulle være til åstole på og vise større åpenhet enn sin forgjenger. Motethans til å gi seg i kast med den krevende agendaen skullefå selv tvilere til å bli Obamatilhengere.

20. januar 2009 sto en nyinnsverget president Obamapå trappa foran kongressbygningen som afrikanske slaveren gang bygget. Øyeblikket var breddfullt av symbolikk.Den historiske presidenten lovet å bli historisk også i singjerning. Han lovet å endre måten politikk ble drevet påi Washington. Han lovet slutt på polarisering og hat. Hanville bygge opp en smartere amerikansk stat som andre na-sjoner kunne se opp til. Han talte som en stor leder, ogforventningene til lederegenskapene hans vokste seg endastørre.

Allerede få måneder etter innsettelsen ble det imidler-tid klart at det gikk dårlig med brobyggingen presidentenhadde lovet. I Kongressen satt republikanere som var langtmer interesserte i å kutte i offentlig forbruk enn å stå skul-der ved skulder med demokratene for å kjempe mot den


økonomiske krisen. Motstanden mot Obamas agenda varsterk langt inn i det republikanske partiet. Spørreunder-søkelser viste dessuten at et stort flertall av amerikanerneikke ville ha en større offentlig sektor. De var skeptiske tilhelsereformen Obama ville gjennomføre. Det de fryktetaller mest var høyere skatter.

President Obama viste seg også fra en annen side da hanførst hadde flyttet inn i Det hvite hus. Han var ikke likeildfull som han hadde vært i kampanjen. Han var ikke all-tid tydelig og bestemt når en konflikt måtte løses. I stedetframsto han som en som lyttet og tenkte seg om lenge ogvel før han tok avgjørelser. Da revolusjonene rullet overMidtøsten vinteren og våren 2011, gikk han ikke umid-delbart ut og lovet en amerikansk reaksjon. I stedet ven-tet og vurderte han, og fikk kritikk. Og da arbeidet medå utarbeide helsereformen var i gang, satt han ikke som enhauk og voktet over partifellene i Kongressen. Han trakkseg i stedet tilbake og mente at kollegene på Capitol Hillselv skulle utforme et reformforslag. Først da debatten blantpolitikerne hadde passert kokepunktet, gikk han inn for åredde det som var igjen av reformen. Da hadde motstan-den mot den allerede skapt en bevegelse av rasende repub-likanere.

Halvveis ut i Obamas første presidentperiode var po-lariseringen i USA sterkere enn på svært lenge. Utenforkongressbygningen demonstrerte presidentens motstanderemed plakater som hevdet at Obama var både sosialist ogfascist. Og da det var valg til Kongressen høsten 2010,gjorde republikanerne et fenomenalt comeback. Demo-kratene mistet ikke bare flertallet i Representantenes hus –republikanerne overtok også et stort flertall av de viktigeguvernørpostene rundt om i landet.

19innledning

Skuffelse

To år etter valgdagen i november i 2008 da USA ble snuddpå hodet er jeg tilbake i Pennsylvania. På Hamilton FamilyRestaurant er det en morgen som de fleste andre. Panne-kakene smaker like godt som alltid. Kaffen er like tynn,men det er slik stamgjestene vil ha den.

Usikkerhet og elendighet kan komme og gå, men Rosepå Hamilton Family Restaurant vil alltid servere den sammekaffen og den samme trygge frokostmenyen. Og hun vilalltid si: «Here you go, Honey!» når hun setter tallerkeneneller kaffekoppen foran deg.

– Skal du ha det vanlige? spør Rose. Ron Caciolo nik-ker. Det vanlige er en ristet bagel med aprikosmarmelade.Caciolo og kameratene hans har kommet hit flere gangeri uka i mer enn en generasjon. De fleste av dem er pen-sjonister nå. De kommer for å prate skit og politikk. Idag blir det mest det siste. For i går var det valg igjen, ogdenne gangen ble resultatet et ganske annet enn for to årsiden, også her i Pennsylvania. Republikanerne vant rubbog stubb: Guvernørvervet, flertallet i delstatsforsamlingenog det ledige setet i senatet i Washington.

– Nå er det Obama som får smake steken, forklarer RonCaciolo. Han skjønner godt hvorfor tilliten til presidentener dalende. Det skulle liksom bli forandring i Washington.Men det er bare blitt «politics as usual». Det er like myekrangling som før, og enda verre blir det vel nå som sta-ten skal få flere oppgaver.

– Jeg forstår ikke hva agendaen til Obama er, sier Char-lie Shimer. – Datteren min sier det er fordi jeg er for gam-mel, smiler den pensjonerte industriarbeideren. Schimerstøttet Obama i 2008, men tror nå at presidenten appel-lerer mer til de unge.


Da Barack Obama og John McCain var på oppløpssi-den høsten 2008, brukte både journalister og forståseg-påere mye tid i byer som Allentown der Charles Shimerog vennene hans bor. Det var her Obama måtte vinne omhan skulle bli president, mente ekspertene. De mente detvar på steder som dette Obama ville bli offer for den så-kalte Bradley-effekten.1 Hvite menn, særlig i den laveremiddelklassen, lik dem som sitter her rundt frokostbordetpå Hamilton Family Restaurant, ville ha problemer medå stemme på en svart presidentkandidat. De ville kanskjesi at de kom til å stemme på ham, men når de sto inne ivalgavlukket ville de bli rammet av rasistiske holdninger ogstemme på McCain i stedet. Teorien til valgforskerne slofeil. Barack Obama vant stort i Pennsylvania. Men da valg-dagen opprant i november, var de økonomiske bekymrin-gene til folk her så store at selv velgere som tidligere haddesagt at de ikke stolte på Barack Obama fordi han var svart,likevel stemte på ham. De stemte på den kandidaten detrodde kunne gi dem jobben tilbake og mer penger i lom-meboka. John McCains planer for å reparere økonomienoverbeviste svært få. Men mange av de moderate velgernesom lot seg overbevise i valgkampen, begynte å tvile påObama i de to årene som fulgte.

De fleste av de seks kameratene jeg treffer på HamiltonFamily Restaurant har skiftet side siden 2008. De stemtepå republikanere ved kongressvalget. President Obamas ogdemokratenes agenda var ikke blitt tydelig nok for dem.

En amerikansk president er mer enn en politiker for sittfolk. Han er et mektig statsoverhode, men også et forbildeog et symbol. Amerikanere elsker vinnere. I USA dyrkerman dem som lykkes, og ikke minst den som briljerer. Ba-rack Obama imponerte amerikanerne med sin historiske

21innledning

valgkamp. Han var en frisk og nytenkende inspirator somklarte å slå den formidable utfordreren Hillary Clinton.Obamakampanjen revolusjonerte amerikansk politikk vedå bruke internett til å samle inn penger og sosiale mediertil å engasjere millioner av amerikanere politisk for førstegang. Barack Obama slo John McCain lett. Han vant selv idelstater der en demokratisk presidentkandidat ikke haddevunnet på 50 år.

President Obama er stadig en historisk president, menrealismen har slått inn over amerikanerne. For USA er ibunn og grunn en konservativ nasjon. Det hadde folkether nesten glemt i all viraken for to år siden. Denne bokaer en reise i Barack Obamas USA. Den beskriver det lan-det Obama overtok og forklarer hvorfor hans agenda forforandring ikke ble tatt imot med åpne armer.

Den første delen av boka skildrer to sentrale begivenhe-ter som har definert Obamas presidentgjerning: Den øko-nomiske krisen USA stadig er inne i og grasrotvekkelsenhan utløste. Disse to fenomenene la grunnlaget for at enså spesiell politiker kunne nå fram som presidentkandidat ikonservative og store USA. Krisen og grasrotvekkelsen erogså viktige for å forklare hvorfor Obamas første periodei Det hvite hus er blitt så turbulent.

Del to er en skisse av dagens USA. I den dykker jegned i åtte temaer som er viktige for amerikanerne og forpresidentgjerningen til Barack Obama. De definerer USAsom nasjon i dag og sier noe om hvor landet er på vei hen.

I 2004 slo Barack Obama igjennom som politiker med entale som fikk mange amerikanere til å føle noe nytt. Pådemokratenes landsmøte i Boston trådte den ukjente se-natskandidaten fra Illinois opp på scenen og ba amerika-nerne slå ring om det som gjør dem til amerikanere.


– Det finnes ikke et liberalt Amerika og et konservativtAmerika, sa Obama til øredøvende applaus. – Det finnesikke et svart Amerika og et hvitt Amerika, et latinameri-kansk Amerika og et asiatisk Amerika. Han visste at mangeamerikanere føler at landet deres står på kanten av stupet,at mulighetene er blitt færre, at det er blitt stadig vanske-ligere å nå den sagnomsuste amerikanske drømmen.

Barack Obama sa selv mange ganger i valgkampen at hankunne ha ventet med å stille til valg. Han kunne ha skaffetseg lengre fartstid i Senatet og dermed mer erfaring fra denpolitiske dyrehagen Washington, der en må kunne spillespillet for å lykkes. Han valgte å satse på presidentembedetda George W. Bush var på det mest upopulære på grunnav det han kalte «The fierce urgency of now». Det var etsitat han hadde lånt av et av sine forbilder, borgerrettslede-ren Martin Luther King Jr. Øyeblikket til Obama var nå,mente han. Det var nå, midt i elendighet og misnøye, atamerikanerne var klare for en reformator som ville byggeut velferdsstaten og gjøre samfunnet tryggere. Et overbevi-sende flertall av velgerne ga Obama tilliten fordi de troddehan kunne skape endring og få politiske motstandere til åsamarbeide. Men harmoni er mindre framtredende i ame-rikansk politikk enn på lenge knappe tre år inn i BarackObamas presidentperiode.

Første del

En ny tid

1

Krise

Mike sukker og peker ned mot elva.– Dette er attraktive tomter. Vi har jo utsikt mot vannet

og alt, sier han. Mike Craft har alltid drømt om å bo medfamilien sin ved en elv. Den kraftig bygde mannen på over190 centimeter har khakifarget shorts og t-skjorte. Svet-ten renner nedover den nesten helt svarte pannen hans, oghan er andpusten mens han snakker. For det er en stekendevarm maidag, og det tar på å bære tunge sekker med jord.Mike bærer sekkene fra bilen sin og til blomsterbedet påbaksiden av huset. Det blir fine bilder i kameraet vårt. Forvi fra NRK er kommet hit til North Carolina for å filmeMike Crafts vaklende amerikanske drøm.

– Vi som vokste opp i store leiegårder med foreldre sombare kunne fantasere om å eie egen bolig, ville så gjernebli huseiere, forklarer han. – Det var også det politikernefortalte oss at vi skulle bli. Det var målet og idealet.

Mike Crafts drøm har alltid vært å kunne flytte til etnybygget hus i forstedene slik hvite middelklasseamerika-nere begynte å gjøre på 1950- og 60-tallet, og slik hanselv så mange gjøre under sin egen oppvekst på 1970-tal-let. Den gangen var ikke afroamerikanere invitert til å tadelta. I alle fall ikke her i sørstatene. De hvite ville bomed likesinnede, og prisene ville falle om svarte familierfikk kjøpe hus i deres nabolag. Men i 2006 ble endelig

27krise

også Mike Craft herre i egen villa. Han og kona kjøpte etnytt hus i utkanten av den raskt voksende storbyen Char-lotte. Og det er her vi står nå; utenfor huset til Mikeved Qatabwa River. Mike Craft er TV-produsent for detprofesjonelle fotballaget i Charlotte, og det var slett ikkenoe problem for ham å få lån. Derfor ligger også huset tilfamilien på en av de beste tomtene i byggefeltet ved elva.Det er kremhvitt og har mur dekket av stein i delikatebeigetoner. Panelet på ytterveggene er skinnende blankt.Det er fordi det ikke er av tre, men av vinyl. Steinene påmuren er heller ikke ekte. De kjennes som pappmachénår du tar på dem. Disse husene ble bygget slik at van-lige folk hadde råd til å kjøpe dem. Alle husene i gataer nye og ser nesten helt like ut. De ble bygget i fullfart mens utbyggerne fortsatt visste at kjøperne ville fålån.

– Det er blitt bygget mengder av slike boliger her desiste årene, forklarer Mike.

Nå står nesten halvparten husene i gata tomme. For detvar slett ikke alle naboene som hadde råd til husdrømmenmeglere og banker lokket dem med. Mange fikk lån somhadde lave renter og var avdragsfrie de første årene. Darentene steg, ble det vanskelig å betale. Og så begynte av-dragene å forfalle. Planen var at boligprisene skulle fort-sette å stige slik at folk kunne få refinansiering. Men detgikk ikke helt slik.

Noen av naboene til Mike Craft flyttet i hui og hastmidt på natta. De sendte nøklene i posten til banken oglot bunkene med ubetalte regninger ligge igjen på kjøk-kenbenken.

– Titter du inn igjennom brevsprekken mange stederher, ser du et fjell av uåpnet post, forklarer Mike. Bankenesom eier husene nå bryr seg ikke om å leie dem ut. Det


er ikke stort å tjene på det og hvem vil vel bo i en spø-kelsesby?

Mike ber oss hoppe inn i familiens Chrysler for at viskal få se hva han mener. Selv om det gjør ham vondt åkjøre rundt i nabolaget, så gjør han det nesten daglig forå følge med på hvordan situasjonen utvikler seg. Vi tren-ger ikke å bevege oss lenger enn rundt gatehjørnet: Et havav nye hus dekker en lav åsside. De er alle kledd med detsamme glinsende vinylpanelet og pyntet med den sammeimiterte steinen. De er kremfargede, lysegrå eller hvite,men de aller fleste mangler blomsterbed og hagemøbler.Det står ingen biler i oppkjørslene enda klokka er halv seksom ettermiddagen, og de som bodde her burde ha kom-met hjem fra jobb omtrent nå. Utenfor husene står i ste-det pappskilt med store røde bokstaver: «TVANGSAUK-SJON», «EID AV BANKEN», «TIL SALGS». Vi stopperforan et grått hus. Noen har tagget med svart sprayma-ling på garasjedøra. På sideveggen har vinylpanelet løs-net i kanten. Et stort flak henger og slenger. Gressplenener overgrodd og vinduene spikret igjen med sponplater.Kjøkkendøra bak huset står imidlertid halvåpen. Innenforligger en skitten skumgummimadrass, og på kjøkkenben-ken i imitert bøk står en papptallerken full av sigarettstum-per. En brukt sprøyte ligger ved siden av.

– Ungdomsgjenger har overtatt her, sier Mike med grø-tet stemme. Jeg ser på ham. En tåre renner nedover kin-net til den store mannen. Jeg tenker på Kari Bremnes hervi står i solsteken. «Det sku’ bo folk i husan», het en visehun en gang spilte inn sammen med broren sin. Mike fraNorth Carolina kjenner ikke søskenparet fra Lofoten, menhan har visst lest tankene mine.

– Boliger skal ikke være en forbruksvare som blir byg-get, brukt og kastet. Dette skulle være noens hjem, den

29krise

amerikanske drømmen deres. Charlotte skal liksom væresørstatenes kronjuvel. Nå ser det ut som et utviklingslandher.

North Carolina er et bra sted å begynne når en vil be-skrive USA slik det så ut da Barack Obama overtok Dethvite hus. Den vanvittige boligbyggingen og lånefestensom så sterkt bidro til å velte verdens største økonomi fore-gikk overalt i USA. Men i sørstaten, som ligger ved kystensør for Virginia, var den intens. North Carolina opplevdeen eventyrlig vekst på 1990- og begynnelsen av 2000-tal-let. Ikke minst i området rundt Charlotte sikret utbyg-gere seg billig land til å bygge boliger og kjøpesentre på.By- og forstadsutviklingen skulle sørge for at folk flyttethit.

Det produseres ikke stort i North Carolina lenger. Førvar det tekstilfabrikker her. Bomullsmarkene var store, ogarbeidskraften billigere enn mange andre steder i USA.Men etter hvert ble det langt rimeligere for klesprodusen-tene å flytte lenger sør over grensen til Mexico eller helttil Asia. Det var bruk for ny industri i Charlotte-området,og noen av byens investorer satset på bank og forsikring.De kjøpte opp små banker og laget store. Dette generertearbeidsplasser, og folk kom flyttende hit fra hele USA.De nyinnflyttede trengte steder å bo, og bankene spyddeut risikofylte boliglån. Lånene ble snart solgt videre til destore investeringsbankene i New York som skapte dem omtil kompliserte finanspapirer investorer verden over villekjøpe.

Noen dager etter at jeg møtte Mike Craft, vant BarackObama nominasjonsvalget i North Carolina. Det var ikkeoverraskende at han slo Hillary Clinton her hvor 22 pro-sent av befolkningen er svart. Fem måneder senere fulgteObama imidlertid opp med det selv valgforskere hadde


trodd ville bli svært vanskelig. Han slo John McCain idenne sørstaten. Han vant med bare 14 000 stemmer, menble den første demokraten som sikret seg valgmannsstem-mene i North Carolina siden Jimmy Carter fra Georgiagjorde det i 1976. At Obama ville ta nabodelstaten Virgi-nia fra republikanerne, ble stadig klarere utover i valgkam-pen. Men i den vaskeekte sørstaten North Carolina medsin hvite elite og sine store og mektige kirker som haddestøttet opp om den kristne høyresiden i tiår, der haddede fleste eksperter trodd Obama ville være sjanseløs. Her-fra kom også den erkerepublikanske senatoren Jesse Helmssom var imot alt fra abort til at Martin Luther King Jr.skulle minnes med en nasjonal helligdag. Men den svartebefolkningen i delstaten fant virkelig veien til stemmeur-nene i november etter en stormobilisering fra Obamakam-panjens side. 95 prosent av de svarte i North Carolina somstemte, stemte på Barack Obama. I tillegg sørget stemmenetil unge velgere i delstatens universitetsbyer og storbyom-rådet Charlotte for at han vant. Hardt pressede og desil-lusjonerte innbyggere som Mike Craft var først og fremstpå jakt etter en ting: Hjelp til å komme seg helskinnedegjennom den økonomiske krisen.

– Ingenting selger her nå. Jeg aner ikke hva huset mitt erverdt, for det er rett og slett ingenting som er blitt solgtpå flere måneder, sukker Mike.

Hvem vil bo i et forlatt byggefelt fullt av halvferdigehus? Både han og naboene føler seg latt i stikken. Fram tilboligboblen sprakk, gikk utlånshaier med provisjonslønnfra dør til dør i Charlotte for å forsøke å få nær sagt hvemsom helst til å kjøpe hus. Kreditt var lett å få i denne byensom var full av nettopp kredittinstitusjoner. Mot én enestedollar i innskudd kunne du få låne en million kroner. Men

31krise

lånefesten er slutt for lengst, og opprydningen har bare såvidt startet.

Inne i byen sitter Reg Mitchell og ser oppgitt på defulle sidene i avtaleboka si. Den 70 år gamle advokatentjener gode penger om dagen, men han skulle gjerne havært dem foruten. Egentlig hadde han tenkt å pensjonereseg denne våren, men det er så mange som trenger hjelp.Mitchell har konkursrett som spesialitet, og han synes per-sonlige konkurser er de tristeste. Kleenexesken på skrive-bordet hans må etterfylles flere ganger i uka.

– Hver eneste dag sitter det voksne menn på kontoretmitt og gråter, forteller han. Advokaten får stadig nye ty-per klienter. For noen måneder var de fleste av dem lavt-lønnede huseiere som lot seg friste eller lure til å lånepenger til en bolig de burde ha visst at de ikke hadde rådtil. I dag dukker også mer velstående familiefedre opp påReg Mitchells kontor: Bankansatte som har mistet bonu-sene sine, leger som ikke klarer å betale studielånene sine.Felles for dem alle: De har levd over evne, og nå går detikke lenger.

– Den finansielle analfabetismen er utbredt her i landet.Folk har lån til over pipa og lever fra lønning til lønning.Når ikke det går lenger, bruker de kredittkortene sine tilå spe på inntekten med. Plutselig en dag har de 50 000dollar i kredittkortgjeld og kemneren på døra. Da kom-mer de hit til meg, forklarer advokaten.

Det er ikke alltid så mye han kan gjøre, men han for-søker å hjelpe kundene sine med refinansiering eller medå finne en billigere utleiebolig.

– Jeg tror det kommer til å bli enda mye verre enn deter før det blir bedre, og jeg tror ikke myndighetene våreforstår problemet, sukker Mitchell.

Han har aldri vært spesielt begeistret for det demokra-


tiske partiet, men nå tror han det er helt nødvendig medpolitisk skifte.

– Republikanerne er for tungt investerte i systemet somhar brakt oss ut i denne krisen. Vi trenger helt nye folkfor å rydde opp, sier advokaten.

Lånefesten

Hvordan var det mulig at utlånspolitikken i USA kunnekomme så ut av kontroll at den brakte landet ut i den versteøkonomiske krisen på 70 år? Grådig spekulasjon og mangelpå regulering er det oppsummerende svaret på det spørs-målet. Boligeierandelen i den amerikanske befolkningenhar helt siden 1960-tallet ligger på over 60 prosent. Dethar offentlige programmer som dem president Roosevelti sin tid innførte, sørget for. Han fikk opprettet en føderallandsdekkende boliglånsbank. The Federal National Mor-gage Association fikk det forkortede navnet Fannie Maeog gjorde det gunstig for private investorer å bygge boli-ger. Utbyggere og banker kunne få sine lån garantert for avFannie Mae. Rentene ble lavere fordi risikoen ved å låneut penger falt, og dermed var det ikke lenger bare ameri-kanere med store familieformuer som kunne eie egen bo-lig. Men folk med lav inntekt og betalingsanmerkningerslet, og fortsatt var det flest hvite som kjøpte hus. Afro-amerikanere og latinamerikanere lå for eksempel lavt påeierstatistikken.

På begynnelsen av 2000-tallet trengte pengeflytterne påWall Street noe nytt å satse på. Internettaksjene som haddeført til en kraftig børsboom var priset for høyt, og terror-angrepene 11. september 2001 forsterket børsnedgangensom allerede var et faktum. Det var krise i USA, og sen-

33krise

Forandring og frykt av Tove Bjørgaas

Documents

Transcript of Forandring og frykt av Tove Bjørgaas