Organ for Militært kristent fellesskap

Nr 3 - okt 2010 - Årgang 29

Afghanistan i Fokus

FOKUS

2

HILSEN FRA PRESIDENTENHILSEN FRA PRESIDENTENHILSEN FRA PRESIDENTENHILSEN FRA PRESIDENTENHILSEN FRA PRESIDENTEN

Forsidebildet: På oppdrag i Afghanistan, foto: Stephen Olsen

Tormod Berger

Hallo, er du der?I nød og ensomhet ber mange tilGud, sikkert også våre militære påen støvete vei i Afghanistan. Enbønn som håper at det finnes enGud. For det er behov for beskyt-telse fra en kraft utenfor en selv.Håpet er kanskje ikke så stort, fordet har jo gått galt noen ganger, ogsåfor flotte mennesker.

Jesus sier: Be, så skal dere få. Let såskal dere finne. Bank på, så skal detbli lukket opp for dere. For den somber, han får, og den som leter, hanfinner, og den som banker på, blirdet lukket opp for.

Jeg har erfart, i snart 40 år, at Gudstår bak ordene som Jesus sa og atHan er den samme i dag. Gud er likereell som meg selv, bare det at hanskjærlighet til sine barn er så myestørre enn det jeg som far noen gangklarer å vise mine barn.

Derfor kan jeg trygt anbefale Gud tilalle som kan tenke seg å be til Ham.Han er høyst til stede, og ønsker etvarmt og nært fellesskap med bådemeg, og deg! Det er nå gjort muligved at jeg tror og sier at Jesus dødefor mine synder.

Himmelfrekvensen er alltid åpen,tenk å ha toveis forbindelse medhimmelens og jordens skaper!

I hånden holder du nå et nyttnummer av MKFs blad hvor visetter fokus på det som foregår iAfghanistan. Forsvarets innsats ogden spesielle medieoppmerksom-heten den siste tiden gjør at ogsåvi finner det naturlig å vise opp-merksomhet på det som foregår iAfghanistan. MKF ønsker å væreen aktiv bidragsyter når det gjelderspørsmål om etikk og verdier iForsvaret, ikke minst når det gjel-der vårt utenlandsengasjement.Det forhold at vi har MKF-medlemmer i området er også engrunn til at vi vil bruke spalteplasspå Afghanistan. Ett av våre med-lemmer, Stephen Olsen, er i tilleggpresseoffiser i Meymaneh, og erutstyrt med både skrivesaker ogkamera. Vi formidler i dette

nummer en del bilder som hanhar tatt fra tjenesten der nede.

I sommer døde tidligere garni-sonsprest Torstein Bryne, og vihar fått anledning til å formidlenoen glimt av et spesielt ogsterkt vennskap med dennefargerike prest og offiser, skrevetav Torbjørn Olsen. Samtidig får viet bra tidsbilde fra 70- og 80-tallet.Personlig setter jeg stor pris pådette, siden Torstein Bryne ogsåfikk lov å bety mye for meg i mintid som fersk befalingsmann. Ogsom Torbjørn beskriver: Dette varen tid med store spenninger ogsterke følelser blant kristenfolketnår det gjaldt Forsvaret. Jeg varogså berørt av dette, og på den tidenvisste jeg ikke om andre kristne iForsvaret. Da var selvsagt felt-

presten ekstra god å ha, det gjaldtikke minst Torstein Bryne.

Og så er vi ikke helt ferdig medårets årskonferanse på Rena. Littkommer her, og mere ligger fort-satt i venteboksen � til julenum-meret!

IIIII FOKUSFOKUSFOKUSFOKUSFOKUS

3

samtaler og alle bidro enga-sjert med å fortelle om egneopplevelser. Den fantastiskenaturen og fint, varmtsommervær var selvfølgeligtil stor velsignelse. På pro-grammet stod det at viskulle avslutte med «guds-tjeneste ute». Vi lurte påhvilken kirke vi da skulle til.

Søndag morgen forstod vi atFinn Oskar hadde planlagtat det skulle være helt ute,dvs i friluft! Hele «båt-

Det var en fin opplevelse for osssom var der (ca 10 personer, derav 4fra Albania) Nesten hele familiensom eide gården var også innom ogbidro på forskjellige måter. Vi haddeet program som alle var begeistretfor: hesteridning, kajakkpadling,fjellklatring med rappellering ogandakt, svømming, fine turer, myegodt åndelig og sosialt fellesskapog mye god mat!

Arnvid hadde to kvelder med under-visning fra Guds ord. Temaet varFullfør løpet. Det ble også noen fine

DRANGEDAL 2010DRANGEDAL 2010DRANGEDAL 2010DRANGEDAL 2010DRANGEDAL 2010

EN NY, FINEN NY, FINEN NY, FINEN NY, FINEN NY, FINOPPLEVELSE!OPPLEVELSE!OPPLEVELSE!OPPLEVELSE!OPPLEVELSE!

parken» ble brukt til å sette ossover vannet, der alle var prester ogdelte Guds ord, orgelbruset var enidyllisk liten foss! Etterpå koste vioss med kirkekaffe og nybaktevelsignelser fra den kommendebruden. Vi tok bilder og uttryktetakknemlighet over at Gud haddeført oss sammen disse dagene.

Øydis Løvbukten

4

Tjenesten er meget erfaringsrik ogspennende. Flest gleder, men ogsåden triste virkeligheten av å mistefire kolleger og oppleve alvoret medsituasjonen i Afghanistan. Virkelig-heten treffer deg. Hvor trygt, velsig-net og godt vi har det hjemme iNorge.

Månedene flyr forbi i en forrykendefart. Tiden oppleves nok å gå forterefor oss enn for de hjemme. Det ermye å gjøre og arbeidstiden strekkersjeldent til. Men arbeidet er moti-verende, og fra mitt ståsted tydelig-vis viktig.

Hvile og utkobling finner jeg i tre-ning, gudstjeneste, høre på lovsangog prekener på iPod. I tillegg er detmye bra velferdsaktiviteter som blirarrangert.

Å leve i velsignelsenDet er godt å vite at jeg blir bedt for,spesielt fordi det merkes. Jeg ervelsignet: et godt miljø, erfaring-srike opplevelser og meningsfylte

SANNHETEN GJØR OSS FRISANNHETEN GJØR OSS FRISANNHETEN GJØR OSS FRISANNHETEN GJØR OSS FRISANNHETEN GJØR OSS FRIMEYMANEH: Å bygge et håp om en bedre hverdag

oppgaver. Når jeg er ute på opera-sjoner er det godt å føle på trygg-heten jeg har i Herren.

Å leve som jordens saltSlik som salt bevarer mat er jegoverbevist om at det er viktig åbevare jorden. Bidraget er en avmåtene vi støtter de som trenger vårhjelp. «La Ditt rike komme, påjorden som i himmelen.» For megbetyr dette å vise kjærlighet, bidra tilfred og trygghet.

Å prøve kildeneI forhold til mitt informasjons-fagfelt er det fascinerende at konsep-tet om kildekritikk ofte virkerfraværende her nede. Når deler avbefolkningen ikke kan lese er folke-munne det som danner virkelig-hetsbildet. Informasjon og ryktersom serveres sjekkes ikke. Enusannsynlig nyhet kontrolleres ikke.Sannheten og uvitenheten blir ofteundergravet og utnyttet av opp-rørere.

Stephen Olsen tjenestegjør somPresse- og informasjonsoffiser i

Provincial Reconstruction Team,PRT kontingent 15 i Meymaneh,

Afghanistan.

Men lyspunktene er der og vi mågripe tak i lyspunktene. Det er fleremedier lokalt i Afghanistan somønsker å informere befolkningen.PRT-kontingenten har nok satt nyrekord i forhold til antall medier påbesøk den siste måneden. I sommerhar vi hatt journalister konstant medpå oppdrag og i leir i halvannenmåned. Å ha god kommunikasjonmed mediene både i Afghanistan,men også internasjonalt og hjemme iNorge. Dette er positivt for at uav-hengige kilder kan rapportere fraAfghanistan.

Sannhetens lysI kristenlivet må vi prøve åndene ogutøve kildekritikk. Uten å gå tilkilden kan vi lett miste retningssansog fokuset på Gud. Derfor er jegglad for det kristne fellesskapet ogdykk i Skriftene.

Stephen Olsen Hverdagsbilde fra Afghanistan. Foto: Stephen Olsen

5

Kjære MKF-vennerHer kommer en liten hilsen fra meg iAfghanistan. Jeg har nå vært hersiden slutten av juli og begynner åbli avklimatisert. Det har tatt litt tid.Sett i lys av en vanlig norsk sommerhar det vært svært varmt her. Noendager har det vært opp mot 50grader i skyggen midt på dagen. Nårså i tillegg strømmen går og aircondition-anlegget stopper, da blirdet varmt! Vi både bor og arbeider itelt. Det går egentlig ganske greitnår en blir vant til det. Jeg trivesgodt her. Vi får god mat og vi har engod tone oss imellom. Arbeidsdagenbegynner klokken 0800 og varer tilkl 2000 på kvelden, så det blir langedager. Det er imidlertid anledning tilå ta en hvile- eller treningspausemidt på dagen.

Vi har et eget kapell i leiren. Fordileiren heter «Camp Nidaros» kallervi kapellet uhøytidelig for «Nidaros-domen». I virkeligheten er kapelletet stort telt, så kanskje vi hellerkunne kalt det for «Tabernaklet»

HILSEN FRA PRESTEN IHILSEN FRA PRESTEN IHILSEN FRA PRESTEN IHILSEN FRA PRESTEN IHILSEN FRA PRESTEN IMAZAR-E-SHARIFMAZAR-E-SHARIFMAZAR-E-SHARIFMAZAR-E-SHARIFMAZAR-E-SHARIF

etter Israelsfolkets møtetelt i ørken-en. Vi har gudstjenester hver søndagkveld. Det er en fin stund. Det er etgodt og stabilt oppmøte på guds-tjenestene. Folk stiller villig opp påde forskjellige oppgavene. En erkirketjener, en annen er tekstleser,mens en tredje og fjerde stekervafler som serveres etter guds-tjenesten. Vi har en veldig enkelliturgi. Vi synger salmer, har skrift-lesning og preken, så en bønnestundhvor den enkelte kan tenne et lys,før vi avslutter med nattverd.

I tillegg til de vanlige søndagsguds-tjenestene holder jeg også andakter iforbindelse med oppstillinger. Herleser jeg et skriftsted som jeg knytternoen tanker til, leser en bønn, van-ligvis hentet fra en av salmene i Detgamle testamente, før det avsluttesmed Fadervår og velsignelsen.Signalet «bønn» hører også med tilen slik andakt ved oppstilling.

Jeg merker en positiv holdning tiltro og kristendom her i leiren. Dethar blitt mange fine samtaler omtros- og livsspørsmål allerede.Feltpresttjenesten har en god oginnarbeidet plass. Jeg opplever detderfor som svært meningsfullt åtjenestegjøre her. Jeg har et godtsamarbeid med velferdsoffiseren.Forleden kom han med en stor kassemed potetgull, brusbokser og sjoko-lade som han sa jeg måtte ha ikapellet, slik at jeg hadde noe åservere under samtaler!

Som et frivillig tilbud har jeg startetopp med undervisning i etikk. Dethar vært en meget stor interesse fordette. Hele 24 personer har meldt

seg på, så det er blitt en hel klasse.Jeg har to timer undervisning i ukendenne høsten. Der tar jeg opp aktu-elle spørsmål knyttet til militær-tjeneste, krig og religion og møtemed andre kulturer og religioner.Dette er blitt et viktig kontaktpunktfor feltpresttjenesten.

Et besøk til min kollega i Meyma-neh har det også blitt tid til. Det erfint å vite at en ikke er alene somfeltprest her i Afghanistan, selv omdet er en del mil mellom leirene. Jeghar også en del kontakt med tyskeog amerikanske feltprester iområdet.

Jeg er svært takknemlig for for-bønnen jeg her nede og min familiehjemme i Norge omsluttes av.Bønnens kraft er stor og jeg merkerat jeg blir båret oppe av forbønnenhjemmefra. Jeg ønsker dere alt godtog Guds rike velsignelse. Hilser deretil slutt med et ord fra Salmenes bok,et ord jeg talte over på en av guds-tjenestene tidligere i høst:

Da bekjente jeg min synd for deg ogdekket ikke over min skyld.Jeg sa: Nå vil jeg bekjenne minesynder for Herren.Og du tok bort min syndeskyld.(Sal 32,5)

Tenk så stort det er at vi kan leggealt vi bærer på av byrder og synderfrem for Herren. Så kan vi reise osssom frie og tilgitte mennesker.

Broderhilsen fraNils Terje Lunde

6

L EDERL EDERL EDERL EDERL EDER

Kjære MKF vennerMKF er et fellesskap av kristne iForsvaret � men trenger vi egentliget slikt fellesskap? Fra tid til annenblir vi utfordret på dette spørs-målet.

Det første svaret er at kristne erment for fellesskap � med hver-andre og med Gud. I fellesskapet imenigheten kan vi erfare Åndensgaver, praktisere omsorg forhverandre og ta del i sakramen-tene, som er Guds konkrete måte åformidle nåde til oss på slik attroen blir håndgripelig. Bibelenbeskriver samfunnet av de troendesom Kristi legeme � hver og en avoss har en unik rolle som lemmerpå legemet, slik det står i 1 Korin-terbrev kap 12 � les det gjerne vedanledning!

Vi oppfordrer derfor alle i MKF tilå finne sin plass i en menighet elleret kristent fellesskap der du bor.Det lokale fellesskapet i gudstje-nester, møter og husfellesskap erviktig dersom vi skal vokse ogutvikle oss i troen.

For de fleste nordmenn er dettefellesskapet tilstrekkelig. Men vi

som har vårt virke i Forsvaret er påmange måter i en unik stilling. Fordet første har vi en egen kultur iForsvaret � for de fleste av oss erdette ingen vanlig 9 � 4 jobb. Åvære i Forsvaret er en livsstil.Spesielt de som er ved avdeling,fartøy eller på en stasjon jobber oftelangt mer enn normal arbeidstid. Viflytter mer enn de fleste, er borte påøvelser, og mange har lang periodermed ukependling. Og ikke minst harvi et yrke der liv og død er reelleproblemstillinger. Vi forvalterStatens mest alvorlige maktmiddel �ikke minst en realitet nå som uten-landsoperasjoner er blitt en fast delav vår yrkesutøvelse.

Dette er utfordringer som ofte fallerlangt utenfor det våre sivile med-kristne forstår. Vi trenger derfor etfellesskap mellom kristne ogsåinnenfor Forsvaret, der vi kan løftehverandre frem som kamerater ogsom brødre eller søstre i troen. Vitrenger noen på innsiden som kan befor oss når vi møter utfordringer, ogsom kan være der i fellsskapet når viflytter fra landsdel til landsdel ellerer på utenlandstjeneste. Vi trengernoen som kan stå for kristne verdier

når det skal tas etiske valg. Ogikke minst trenger vi noen som kanvise vei til troens gave når andrerundt oss trenger det.

Det er dette MKF er til for. Det erderfor vi har som vårt første mål åbygge og utdype fellesskapetmellom hverandre. Dette er ikkenoe som styret kan vedta, hverenkelt av oss må være med på åbygge. Jeg vil oppfordre hverenkelt til å bruke høsten til å kon-takte noen andre kristne i Forsva-ret, inviter folk til fellesskaphjemme hos deg selv, løft hver-andre frem!

Med vennlig hilsen

ADVENTSGUDSTJENESTE I FROGNER KIRKEADVENTSGUDSTJENESTE I FROGNER KIRKEADVENTSGUDSTJENESTE I FROGNER KIRKEADVENTSGUDSTJENESTE I FROGNER KIRKEADVENTSGUDSTJENESTE I FROGNER KIRKEVi følger opp den mangeårige tradisjonen med deltakelse på adventsgudstjeneste i Frogner kirke, 12 des kl 11.

Preken ved feltprost Alf Petter Hagesæther, Rut Ugland er liturg, og vi blir med på kirkekaffen ettergudstjenesten. Still gjerne i uniform!

7

Under årskonferansen i våreshadde vi besøk av Roland Shuli,hans britiske kone Elizabeth ogderes to herlige barn Rebecca(5) og Teo (2). De fortalte ossom sitt land og sin tro, sinegleder, håp og noen bekym-ringer.

I 1968 ble Albania utropt til verdensførste ateistiske land. I den kommu-nistiske verden hadde Albania sann-synligvis det hardeste regimet nårdet gjaldt forfølgelse av troendemennesker, og dette gjaldt ikke barekristne. Man kjenner ikke til at detfantes noen undergrunnskirke ilandet, og det sies at bare 12 evan-gelisk kristne overlevde kommu-nisttiden. Etter kommunismens fallble det satt i verk en meget aktivmisjonsvirksomhet i landet. Det varet stort tomrom som skulle fylles, ogantall kristne økte kraftig fra 1990.Landet har i dag en ung kirke, demange tenåringene som tok imotJesus den gangen er nå småbarns-foreldre.

Roland Shuli ble sterkt grepet avdette misjonsengasjementet. Han bletrukket med på evangeliske møter,og ble selv kristen i 1993. Året ettervar han med å starte en menighet påsitt hjemsted. I 1995 startet han sinmilitære løpebane, og har senerejobbet aktivt med å bygge opp et

HÅP OG TRO I ALBANIAHÅP OG TRO I ALBANIAHÅP OG TRO I ALBANIAHÅP OG TRO I ALBANIAHÅP OG TRO I ALBANIA

militært kristent felles-skap i Albania.

Albania har 3,8 milli-oner innbyggere, ogarealet er mindre enn1/10 av Norges. Om-trent 65 % av befolk-ningen er tradisjoneltmuslimer, 20 % orto-dokse kristne og 15 %romersk-katolske. Deter også en mindreandel protestantiske

kristne, men Albania er i hovedsaket sekulært land der religion i litengrad preger dagliglivet. Landet erderfor relativt åpent for kristenmisjon, og det er ikke uvanlig atpersoner konverterer til den kristnetro. På den annen side er det en delrestriksjon på å kunne bekjenne sintro åpent. Dette gjelder spesielt i for-svaret, som regnes som ikke-religi-øst område. Mange eldre offiserer

har dessuten problemer med å innseat landet for lengst har forlatt denateistiske tidsalder. Man kan ikkesette opp plakater eller arrangeremøter på militære områder, menman kan fritt fortelle hva man trorpå til dem som vil høre. Og Bibelener ikke lenger en forbudt bok. MKF

har sammen med Bibelselskapet gittdet albanske MCF 1000 kamuflasje-fargede albanske Ny-testamenter.

Vår albanske søsterorganisasjonarrangerer månedlige møter, og harfamilievennlige weekendsamlingermed jevne mellomrom flere steder.Det er f eks arrangert Alpha-kurs ,og det satses mye på personligekontakter og møter i hjemmene. Idet hele tatt står styrking av hjem-mene og familiene sterkt. FamilienShuli er veldig bevisst på at deresnye hus i Tirana skal brukes som etåpent hjem for kristne i forsvaret.Her vil de gi folk et pusterom fraderes daglige strev, med tilgang til etlite bibliotek, en liten idrettsplass ogen stille have.

Ellers ser våre kristne brødre ogsøstre i Albania klare utfordringernår det gjelder etikk og holdninger iforsvaret. Det er en ukultur med

bestikkelser, korrupsjon,lange pauser, unna-sluntring og lavt engasje-ment for pålagte opp-gaver. Alt dette bør detvære mulig å motarbeide,og det viktigste middeleter moralsk integritet ogeksempelets makt. På denannen side er det en goddel alvorlige problemer idet albanske forsvaret,som det er viktig å ta påalvor. Som f eks at det eren dårlig personaladmi-nistrasjon og at lønning-ene er lave. En løytnants-lønn strekker ikke til forbåde mat og bolig.

Elizabeth og Roland har et sterktønske om at kristne albanske offi-serer og deres familier får mulig-heter til å besøke kristne venner iandre land. Blant de viktige opp-gavene som de nå prioriterer eroversettelse av god kristen litteratur.

Elizabeth og Roland Shuli

Elizabeth og Rolands hus

8

Denne morgenen sammenfalt tilfel-digvis også med Forsvarsdeparte-mentets årlige dialogkonferanse omHoldninger, Etikk og Ledelse.Media av alle slag snublet overhverandre for å rapportere forsvars-ministerens fordømmelse av uttalel-sene � og forsvarssjefen fulgte oppmed tilsvarende klar tale. Mankunne konstatere at interessen formilitæretikk tydeligvis var tidobletbare i løpet av de siste timer førkonferansen!

Denne saken har flere sider. For detførste er det viktig å skille mellomløsrevne uttaltelser fra soldater istrid på den ene side og uttrykk foretablerte holdninger på den andre.Bare den som har vært i kamp på livog død over lengre tid vet hvilkenrus man kan komme i. Uttalelser islike situasjoner kan virke sjokk-erende hjemme i fredelige Norge,men de må forstås ut fra situasjonen.Dette er psykologiske reaksjoner, ogikke nødvendigvis uttrykk for hol-dninger. En annen sak er uttalelsersom uttrykker likegylidge eller etiskuholdbare holdninger til å drepe. Detsiste er meget ille, og må slås hardtned på.

I ettertid er bildet nyansert. Det eravdekket flere tendenser til ukultur iTelemark bataljon som det børryddes opp i. Dette er et lederansvarfor alle nivåer i Hæren og i For-

svaret. Men det er også blitt klart atde løsrevne uttalelsene hverken varrepresentative for de fleste soldater iAfghanistan eller endog for de somvar sitert.

Men denne saken handler ikke bareom soldatene i Mek kp 4/Telemarkbn. Tvert om handler den vel så myeom manglende ledelse på flerenivåer i Forsvaret. Det har vært litefremme i debatten. Her er det mangesom bør gå i seg selv.

For å starte på toppen � forsvars-minister Faremo gikk innledningsvisut med sterk fordømmelse av desiterte soldatene. Saken ble omtaltsom «vårt Armadillo», med refe-ranse til filmen som blant annetdokumenterte mulige danske krigs-forbrytelser i Afghanistan. Forsvars-ministeren var sjokkert over man-gelen på holdninger og verdier somble dokumentert i VG � holdningerog verdier som var i strid medhennes egne. Det er positivt atforsvarsministeren står for klareetiske verdier, men spørsmålet erselvsagt hvordan disse er formidlettil Forsvaret.

Svaret er at Forsvardepartementetikke har fastsatt noen verdier avsærlig relevans for operativ virk-somhet i det hele tatt. «Etiskeretningslinjer for forsvarssektoren»dreier seg om omdømme og trover-

dighet, åpenhet, ytringsfrihet, loja-litet, habilitet, ledelse og ansvar.Operative forhold er det ikke snakkom. Det er flott at betydningen avetikk nå understrekes ved alleanledninger, men når det gjelder ådefinere hvilken etikk som skallegges til grunn står vi fra Forsvars-departementets side overfor etveritabelt vakuum.

På forsvarssjefens nivå er bildet littbedre, men ikke godt. Vi har For-svarets kjerneverdier Respekt,Ansvar og Mot som kommuniseresflittig. Videre har vi et noe utdatert«Forsvarets verdigrunnlag» fra1998. Selv om dette er et positivtforsøk på å gi et normativt verdi-grunnlag, er dokumentet fra mobi-liseringsforsvarets tid. Det er ikkeskrevet for det moderne forsvaret,og er slik sett mindre relevant for deutfordringer vi nå står overfor iAfghanistan. Det tar kort sagt ikkehøyde for den type konflikter vi er inå.

Så vidt vi forstår er den manglendeoppdateringen en bevisst handlingfra den forrige forsvarssjefens side,general Sverre Diesen. Han var meropptatt av å fremme begrepet«krigerkultur» enn å definere et etiskverdigrunnlag for Forsvaret. Hanskrev for et år siden (Aftenposten 6okt 2009) blant annet at når For-svaret benyttes i operasjoner langt

MANGLENDEMANGLENDEMANGLENDEMANGLENDEMANGLENDEVERDIGRUNNLAGVERDIGRUNNLAGVERDIGRUNNLAGVERDIGRUNNLAGVERDIGRUNNLAG

Av Knut Are Seierstad

VGs forside mandag 27 september

VG mandag 27. september traff forsvarsledelsen og alle oss andrerett i ansiktet. Krige er bedre enn sex � bokstavelig talt med krigs-typer over hele forsiden. En soldat i Afghanistan og hans kompani-sjef fra Mek kp 4 i Telemark bataljon hadde uttalt seg til et nyttpornoblad. Realitetene på bakken i Afghanistan frontkolliderte medet vagt og manglende verdigrunnlag i Forsvaret.

9

utenfor Norge: «... må nødvendigvismoral- og motivasjonsbæreren i deavdelinger som sendes ut være noeannet enn tanken på frihet og fedre-land. Da duger bare det som alltidhar vært kjennetegnet på militæreavdelinger som skal sendes i kampogså for annet enn det helt eksi-stensielle, nemlig lojaliteten til opp-draget, til kameratene, til avde-lingens renommé og tradisjon ....»Han skrev videre at det nye for-svarets moralske fiber og brukbarhetavhenger av «den militære profe-sjonskulturens tradisjonelle ytrings-former � militære ritualer knyttet tilavdelingens historie, til minnet omdens falne, til den enkeltes forplikt-else overfor kollektivet...»

Det er ikke negativt at avdelingenhedrer sine falne og fremmer denenkeltes tilhørighet og forpliktelseoverfor kollektivet � det er en kjernei en sunn soldatkultur. Men dette blirhelt galt dersom krigerkulturen bliren erstatning for internaliserte etiskeverdier. Uten disse vil man ikkevære i stand til å utvikle den rygg-margsrefleksen som kreves for åhandle rett i stridssituasjonen. Denegative subkulturene som harutviklet seg blant annet i Telemark

bataljon minner faktisk til forveks-ling om de verdiene Diesen ønsket åfremme, skal man dømme frasitatene over. Det er derfor � til trossfor de overskriftsmessige verdieneRAM � en grov forsømmelse å haignorert behovet for et oppdatert ognormativt verdigrunnlag for For-svaret. Å sende soldater i strid utenet internalisert etisk verdigrunnlag erlike ille som å sende dem i strid utenå beherske grunnleggende strids-driller. Å ignorere fastsettingen avdet etiske verdigrunnlaget forutøvelsen av soldatprofesjonen er åla soldatene i stikken � og der befantde seg de siste dagene i september.

Man må også stille spørsmål vedvurderingsevnen til dem som lot enrepresentant for et hittil ukjent«manneblad» slippe løs på en av-deling som daglig befinner seg i enmeget stressende situasjon. «Åpen-het» er meget understreket fra denpolitiske ledelsens side, men For-svarets ledelse har også en moralskplikt til å beskytte dem som befinnerseg i ekstreme situasjoner fra speku-lative og useriøse representanter formedia. Tatt i betraktning at respektfor kvinner og økt kvinnerekrut-tering også er en politisk målsetting

må man virkelig spørre hvorforForsvaret ønsker å bli portrettert i etmachoorientert og spekulativtpornoblad.

Nok et negativt aspekt ved helesaken er konsekvensene for forhol-det mellom den militære ledelsen ogsoldatene på bakken. De siste er nåetter uttalelser til media å bedømmemeget skuffet over manglende støttefra Forsvarets ledelse hjemme � somfaktisk har sendt dem dit for å løseet meget krevende oppdrag � ogføler seg latt i stikken.

Det har de god grunn til. Saken harvist med sviende klarhet at gjennom-føring av krevende operasjonerkrever klar ledelse på alle nivå,basert på et krystallklart etisk grunn-lag. Den relativiserte, deskriptiveetikken som ellers preger samfunnet,og som også delvis har kommet inn ietikkundervisninigen i Forsvaret,kommer til kort i strid. For kom-pliserte Rules of Engagment (ROE)forstår de fleste at man må utarbeideet soldatkort som kort og greit for-klarer for soldaten hva han skal ogikke skal gjøre. På etikkens områdeer mange tydeligvis av den opp-fatning at ROE ikke er påkrevet, ogat alle dilemma best håndteres med

spørsmålet «hva menerdu?» når vanskeligeetiske avgjørelser ikampområdet må tas iløpet av brøkdelen av etsekund.

Den siste tidens hen-delser viser med alltydelighet behovet foret fast, normativt etiskverdigrunnlag i For-svaret. Her vil vi gjernebidra med de verdiersom har ligget til grunnfor fremveksten av vårsivilisasjon � de kristnegrunnverdiene. Våretiske integritet, ope-rasjonenes legitimitetog graden av suksessavhenger av dem.En tidlig morgen i Afghanistan. Foto: Stephen Olsen

10

KRIGERKULTUR I ENKRIGERKULTUR I ENKRIGERKULTUR I ENKRIGERKULTUR I ENKRIGERKULTUR I ENFREDSNASJONFREDSNASJONFREDSNASJONFREDSNASJONFREDSNASJON

Dette er en bokomtale omKrigerkultur i en fredsnasjon utgittav Abstrakt forlag AS i 2009.Boken, som er skrevet av diverseforfattere ved Forsvaretshøgskole, er på 308 sider og koster298 kr.

I et land med vernepliktsbasert ogentydig territorielt innrettet forsvarhar den militære profesjonsforståelseblitt forstått som en funksjon avborgernes forsvarsvilje. Oppdragetvar dermed enkelt; å forsvare landet.Endringene mot et mer fleksibeltinnsatsforsvar har medført at detikke lenger finnes et like enkelt svarpå spørsmålet om hva som er For-svarets egentlige rolle og begrun-nelse.

Med dette som problemstilling ana-lyserer boken Krigerkultur i enfredsnasjon den militære profesjonut fra faglige tilnærminger. Boken erbygget opp av 9 kapitler, der hvertkapittel har ulike forfattere og ulikeproblemstillinger i forhold tiltemaet. For å kunne gi et bilde avboken, er det nødvendig å presenterehvert enkelt kapittel for seg:

Kapittel 1 som er skrevet HåkanEdstrøm, Nils Terje Lunde og JanneHaaland Matlary introduserertemaet ved å beskrive problem-stillingen om krigerkultur blantannet ved hjelp av ulike sitat somf.eks dette: Soldatyrket er i sin naturekstremt. Det dreier seg i ytterstekonsekvens om å ta andres liv underbetingelser som innebærer risiko forå miste sitt eget. Skal en militærenhet fungere i kamp, må den ha denindre kvalitet som vi gjerne kallerstridsmoral, altså den kompromiss-løse viljen til å sette gjennomfør-ingen av oppdraget foran andrehensyn - inklusive hensynet til egetliv .(Diesen 2008)

Videre definerer forfatterne de tremest sentrale begrepene fredsnasjon,profesjonskultur og krigerkultur forå sette drøftingene inn i en sammen-heng.

I kapittel 2 presenterer TorunnLaugen Haaland utviklingen av dennorske militære profesjon etter denkalde krigens slutt. Hun argumen-terer for at tre forskjellige rolle-forståelser lever side om side iForsvaret: krigeren, hjemlands-forsvareren og den statsansattetjenestemann. Disse rolleforståel-sene står i et visst motsetnings-forhold til hverandre og skaper enindre spenning i den militæreprofesjon. Rolleforståelsene skaperogså utfordringer i forhold til sam-funnet for øvrig.

I kapittel 3 drøfter Håkan Edstrømtanker omkring en mulig modell foranalyse av de ytre og indre spen-ningene. Ved å se på hvordan andreprofesjoner bruker indre og ytrekontrollmekanismer er konklusjonenat den militære profesjon er eksklu-siv. Dog i en negativ forstand, daden militære profesjon manglerinstitusjonaliserte verktøy til åhåndtere de ytre og indre spen-ningene.

I kapittel 4 setter Janne HaalandMatlary fredsnasjonen i fokus.Drøftingen handler om utviklingenav en militær profesjonsidentitetpreget av krigerkulturen og norskpolitikk og samfunn. For å eksem-plifisere dette bruker hun ISAF, ogfinner at det norske selvbildet somfredsnasjon gjør at krigføringen målegitimeres som fredsarbeid for åaksepteres som et generelt trekk.

I kapittel 5 setter Palle Ydstebøkrigerkulturen i sentrum for drøf-tingen. Spørsmålet han stiller er om

skiftet i fokus fra at militært perso-nell er soldater, til at de skal værekrigere er forenelig med det norskesamfunns sentrale verdier. RisikererForsvaret at et fokus på krigere ogkrigerverdier kommer i konflikt medverdiene til det samfunnet som skalforsvares? Med disse spørsmålenediskuterer forfatteren viktige temaom krigerkultur.

I kapittel 6 drøfter Nils Terje Lundemilitær profesjonsetikk. Han menerat denne utformes i et dynamisksamspill av indre og ytre spenninger.Med utgangspunkt i dette identi-fiserer han og analyserer han treulike profesjonsetiske strategier inorsk etterkrigstid: En nasjonalkonsensusstrategi etablert i denkalde krigens slutt, med vektleggingav sivile og moderne normer, ogtilslutt en konservativ avskjermings-strategi med fokus på militær profe-sjonskultur og operative hensyn.Forfatteren forstår de tre strategienesom ulike måter å forholde seg til deindre og ytre spenningene. Dissestrategiene belyser ulike aspekterved disse spenningene, følgeligtrenger de ikke å være gjensidigutelukkende, men heller komple-mentære perspektiver for å kunneutvikle en relevant profesjonsetikk.

I kapittel 7 drøfter Sigrid RedseJohansen noen sentrale juridiskespørsmål. Handlinger på vegne av

11

staten omfatter i dag både utøvelseav et ekspedisjonsforsvar i fredenstjeneste og å ivareta norsk suve-renitet i tråd med en tradisjonelloppfatning av hva som er riketssikkerhet. Hun framhever denvanskelige situasjonen dagens soldatstår ovenfor. Soldaten har en rett tilå bruke dødelig makt og i sisteinstans en plikt til å dø, men nådehan/henne om det ikke er i henholdtil nasjonens lovlige interesser.

I kapittel 8 utvider BirgithAndreassen og Charlotte Ingallsdiskusjonen omkring profesjons-identiteten ved å se den i sammen-heng med genderperspektivet. Destiller spørsmål om i hvilken gradfokuset på krigerrollen påvirkerarbeidet for å øke kvinneandelen iForsvaret.

I kapittel 9 oppsummerer HaraldHøiback funnene fra de øvrige

kapitlene i en mer filosofisk drøf-ting. Analysen foregår langs toakser. Langs den ene aksen avmer-kes ulike svar på spørsmålet omhvorvidt militære utgjør en eksklu-siv gruppe eller ikke. Langs denandre aksen avmerkes ulike svar påspørsmålet om den militære virk-somhet krever en eksklusiv gruppeeller ikke.

Med disse dyktige forfatterne girdenne boken oss et grundig ogakademisk bidrag til debatten omkrigerkultur i det norske Forsvaret.Hensikten med boken er å stimuleretil fortsatt debatt i Forsvaret, så velsom i samfunnet for øvrig.

I den senere tid har det vært myedebatt om temaet i ulike medier. Detsiste innspillet i debatten står dendanske filmen Armadillo for. Dennylige premieren av dokumentarensom tar for seg danske soldater på

oppdrag i Afghanistan, viser bildersom er kontroversielle i dagenssamfunn. Siste nummer av For-svarets forum F (nr 9/10) tar ogsåfor seg debatten om rollen somansatt i forsvaret.

Dette er en viktig debatt. For at vi iForsvaret skal ha en felles forståelseav vår rolle bør det diskuteres hva viønsker å oppnå, og hvordan vi skaloppnå det. Uten en slik felles forstå-else, finnes det store utfordringerforan oss. Boken Krigerkultur i enfredsnasjon, gir et godt akademiskgrunnlag for debatten om norskesoldaters rolle i samfunnet. Det erderfor naturlig å anbefale andre ålese denne boken, da den gir leserenen større forståelse av debattensdybde og viktighet.

Øyvind Drotningsvik

Mark Fillingham gikk bort 10.september, etter et langt sykeleie.Mark tjenestegjorde 18 år somoffiser i den britiske hæren, før hanble kalt til tjeneste for OfficersChristian Union i 1972, det nåvæ-rende Armed Forces ChristianUnion. Der var han ansatt i 25 årsom generalsekretær. Etter at hangikk av med pensjon, hadde hanfra 2002 til 2008 vervet som vise-president i Association of MilitaryChristian Fellowships for Sør- ogØst-Europa.

Mark hadde mange venner i Norge,og hans innflytelse på etableringog vekst av vårt eget KBS var be-tydelig. Selv møtte jeg ham førstegang på AMCFs Europakonferansei Grimstad i 1985, og året etterunder en kadettutveksling på the

MARK FILLINGHAMMARK FILLINGHAMMARK FILLINGHAMMARK FILLINGHAMMARK FILLINGHAM19319319319319366666 � 2010 � 2010 � 2010 � 2010 � 2010

Av Knut Are Seierstad

Royal Military Academy Sandhurst.Mark og hans kone Anthea valgtekapellet på Sandhurst som sin menig-het, nettopp for å bygge relasjoner tilden nye generasjonen offiserer. Vedflere anledninger opplevde jeg Mark �som kombinasjonen av den typiskebritiske offiser og samtidig en varm-hjertet evangelisk kristen � dele sittvitnesbyrd om møtet med Gud somung offiser, og hvordan det haddeforandret livet hans.

Ikke bare hadde han en sterk innfly-telse på flere generasjoner kristne i debritiske styrkene, det han oppnådde iAMCF var også betydelig. I hansperiode i AMCF var det stor frem-gang i det tidligere øst-Europa, medfremvekst av mange nye fellesskap ide tidligere kommunistlandene. Hanbygget også broer til katolikkene.

Resultatet er at protestantiske ogkatolske militære kristne i Europanå har et åpent og tillitsfullt felles-skap, i tråd med mottoet for AMCF:«Dere er alle én, i Kristus Jesus»Gal 3,28.

Mark er nå kommet hjem til Jesus.Han vil bli savnet, men det er etvitnesbyrd om håpet han delte medsin familie at han vil bli minnet meden «Service of Celebration andThanksgiving» i kapellet påSandhurst 16 oktober. Vi vil også sien varm takk til Gud for det MarkFillingham betydde for oss her iNorge.

12

Oberstløytnant og garnisons-prest Torstein Bryne (1925-2010) døde 8. juli. Jeg vilgjerne si litt om hvordan jegsom ung feltprest på 1980-talletlærte å kjenne denne heltspesielle person i Forsvaret ogFeltprestkorpset.

Det begynte indirekte alt mens jegvar teologistudent på Menighetes-fakultetet midt på 1970-tallet. Ogstarten var et litt mislykket debatt-møte. Så vidt jeg husker arrangertestudentuvalget et stort møte medtema miltærnekting/feltpresttjeneste,noe som var relevant ettersom jo defleste nyutdannede teologer �kanskje 40 hvert år � da begynte sittpastorale virke som vernepliktigefeltprester i ett år. Samtidig proble-matiserte både den politiske opp-våkning og venstredreiningen påuniversitetene samt den sosialetiskenyoriertering blant teologene heleForsvarets berettigelse. Dette bleforsterket ved at begrunnelsen ikkeuten videre var den klassiskekristen-pasifistiske, men heller enkritikk mot militærvesenet, Vestensfaktiske bruk av militærmakten ogatomvåpnene som en del avforsvarskonseptet, gjerne kalt«situasjonsbestemt militærnekting».Også Vietnamkrigens siste faseinngikk i bildet siden våre allierte iUSA var en hovedaktør der.

Hovedinnledere var stud.theol.Trond Bakkevig og feltprost FinnGuttormsen. Det viste seg at det hervar en kulturell kløft så voldsom atdet neppe kunne komme myekonstruktivt ut av en slik debatt.Trond Bakkevig holdt et sterktprinsipielt og meget kritisk innleggmht. militærvesenet vårt � uten atjeg husker detaljer. Finn Guttormsensvarte med å si at han kjente seg selv

MITT VENNSKAP MEDMITT VENNSKAP MEDMITT VENNSKAP MEDMITT VENNSKAP MEDMITT VENNSKAP MEDTORSTEIN BRYNETORSTEIN BRYNETORSTEIN BRYNETORSTEIN BRYNETORSTEIN BRYNE

så godt igjen. For han hadde sommilitærnekter vært på grøftegravingfør krigen! Hans omvendelseskjedde 9. april 1940. Men da vardet for sent! Siden havnet han iSverige og kom i 1945 tilbake tilNorge som feltprest. Fremdeles serjeg for meg hvordan Trond Bakke-vig sukket høyt, dypt og oppgitt.

Da vi gikk ut, bemerket en at dethadde vært bedre om Torstein Brynehadde møtt fra Feltprestkorpset. Detvar første gang jeg hørte om Bryne.

Noen år senere foregikk det en stordebatt i Luthersk kirketidene omnoen av de samme spørsmål. Nå vardet Harald Bekken som startet kri-tikken. Og Finn Guttormsen svarte,denne gang mye mer prinsipielt ennpå Menighetsfakultetet. Siden vistedet seg at de prinsipielle spørsmålvar koblet til en praktisk konflikt omGardens kirkeparade. Der haddeHarald Bekken vært vernepliktigfeltprest. Og Torstein Bryne var somgarnisonsprest for Østlandet (1967-85) hans faglig foresatte. Det hørermed til historien at Bekken haddehatt mange kritiske innvendingermot blandingen av kirke og forsvar,men hadde gått med på kompromissetter kompromiss. Men så låste altseg da han helt avviste at juleguds-tjenesten kunne avsluttes med garde-sjefens kongeønske. Her hadde hanintet å gi, og det hadde heller ikkeFeltprestkorpset som ante en skan-dale når kongens adjutant antageligøyeblikkelig ville gi beskjed til kongOlav om at kongeønsket manglet.Harald Bekken opplevde det som eturiktig og ufint inngrep at Oslobiskop hadde overtatt gudstjenesten� muligens uten å kjenne til bak-grunnskonflikten?

Selv traff jeg vel for første gangTorstein Bryne under Feltprest-

korpsetslands-konfer-ansepåEvjemoen høsten 1979.

10. februar 1980 ble jeg ordinert tilluthersk prest, og jeg ville at detskulle skje ved tilsynshavendebiskop. Derfor dro jeg fra Heggeliatil Oslo domkirke for ordinasjonen.Torstein Bryne møtte for Feltprest-korpset. Jeg fant det naturlig å brukemørk uniform � på det tidspunkt varjeg utenom gardepresten den enestefeltprest i Hæren som hadde slikuniform. Torstein Bryne bemerketfornøyd, men litt brydd at da måtteogså han stille i uniform (Luft-forsvarets), og det gjorde han.(Uniform var før Fredrik Bull-Hansen ble forsvarsjef i 1984, lite ibruk i de høyere staber.) Brynekombinerte en sterk militær hold-ning med en ganske enkel og liketilværemåte utad. Jålete var han ikke.

Vi ble etter hvert godt kjent.

Og i tjenesten merket jeg med engang at omtrent alle krigsskole-utdannede offiserer som jeg traff,straks ville fortelle om deres møtemed Bryne. På den ene side føltehan seg i sitt rette element når hankunne være sammen med kadettene iavslappet sosial atmosfære. Og påden andre side hadde de hørt hamforelese om «ideologiene». Dethandlet nok om en filosofisk, sam-funnsmessig, teologisk og politiskvurdering av ulike samfunns-systemer der kommunisme og andre«ismer» hørte til de farlige ting somdet var all grunn til å forsvare segmot. Av Brynes forelesninger vardet klart � til tross for tidens venstre-vidde holdninger innen Akademia �at det var mulig å levere en vanntett

13

høyt intellektuell argumentasjon forden livsvei som lå foran kadettene.

Torstein Bryne elsket å diskutereslike spørsmål, og de dukket stadigopp på våre landskonferanser ogandre steder der vi møttes. De his-toriske kunnskaper vellet frem, ogher dreide det seg både om langelinjer og livgivende anekdoter.

En gang måtte jeg bemerke at hansargumentasjon var veldig sammen-fallende med Finn Guttormsens idebatten (nevnt ovenfor) i Lutherskkirketidende. Det var da Bryne kommed bekjennelsen: Det var han somhadde skrevet hvert ord i Guttorm-sens debattbidrag!

Torstein Bryne var som sagt ogsåsosial, og han var lidenskapeligengasjert av opera. Under feltprest-konferansene hørte det til glans-numrene (eller faste gjengangere)når han og Guttormsen som en delav underholdningen hadde sang-oppvisning. Senere inviterte han«noen få utvalgte» til nachspiel på eteller annet rom. Alle oppnådde ikkeå bli invitert. Sannsynligvis ville hanha noen det var interessant å disku-tere med. Og jeg hørte til deheldige.

Nå hadde hanogså en annenveldig sympatiskside: Han elsketmeningsmotstan-dere. Ja, hanoppsøkte demgjerne. Det var islike sammen-henger at prinsippene fikk sinspennende utprøving. Og derfor varhan helt sikkert ingen dårligstudentprest fra 1962 til 1967.

I 1981 kom det et stort presteoppropmot atomvåpen. Vi var et par felt-prester som også skrev under, deri-blant undertegnede. (Antagelig tilforskjell fra en del andre under-skrivere mente jeg at et slikt neiforpliktet til desto større konvensjo-nell rustning.) Det kom også etmotopprop fra andre teologer. Og

det var selvfølgelig på den sideTorstein Bryne stod. Hvordanskulle han så forholde seg til enperson som meg, uten hverken åødelegge vennskap eller bringe ossfor langt fra hverandre? � Aldriglemmer jeg Brynes kommentar:«Du er infan-terist, og infanteristerhar aldri kunnet fordra de tyngrevåpen, det være seg artilleri elleratomvåpen. De skaper kun rot påslagmarken!» � Hva skal man si tilslikt? � Sjakk matt!

Om det ideologiske engasjerteBryne, stod enkeltmennesket endahøyere. Han fortalte meg en ganghvordan han skrev militærnekter-søknaden for en som han satte høyt,men som � i motsetning til hamselv � var havnet på et pasifistiskstandpunkt. Den sørget han for åskrive slik at den skulle gågjennom uten noeunødig om og men!

Nå må det også siesat Bryne var en ana-kronisme. Ut-gangspunktet for

mye av det han stod for var denlutherske toregimentslære, ogbegge «regimenter» (dvs. både denytre statsmakt med militærvesenetog kirken med sin åndelige makt)hvilte for ham hos og i Kongenshånd. Disse regimenter var på enhelt spesiell måte til stede i For-svaret ved de militære sjefer ogfeltprestene. Han la derfor voldsomvekt på at man hadde «prestenstime» (og ikke etikk og livssyns-undervisning som jeg foretrakk å

snakke om, RAM som det heter idag). Det var et slags uttrykk forregimentene at kun to offiserer hadde«timer» knyttet til «embete» og ikketil fag. Derfor «sjefens time» og«prestens time».

Som oberstløytnant og garnisonsprest� den gang i begge tilfeller medutnevnelse i statsråd � forente hanmed sitt dobbeltembete på en måtebegge regimenter. Å skulle avledeembetsautoriteten av ordinasjonenville nok vært fremmed for ham, utenat han derved avviste ordinasjonensverdi. Jeg var aldri enig med Bryne idette, men det forstyrret ikke venn-skapet.

Forholdet til Feltprestkorpset ble noklitt komplisert etter at Bryne var gåttav i 1985. Jeg arbeidet en tid i Felt-prostens stab på Akershus (1988-89),og så det som desto viktigere å holdekontakt med Bryne. Det ble til en delfellesluncher på Perminalen, og hanviste seg å være full av sitt gamleengasjement.

Da jeg fortalte ham at jeg kom til åkonvertere, var det selvfølgelig ikke

hans vei og hansyntes nok det vartrist. Da vi møttessiste gang, haddehan tatt med enliten katolskbønnebok på latin,og boken haddehan bevisst dedi-sert til meg som«confrater»(medbror). Jeg haretter hvert forstått

at det var en mye sterkere hilsen ennjeg umiddelbart oppfattet.

Jeg er glad for å ha blitt kjent medTorstein Bryne og lot en vakkerrekviemmesse synge for ham hosnonnene i karmelittklosteret i Tromsø31. august. Jeg lyser fred overTorstein Brynes minne og ber:

Herre, gi ham den evige hvile og ladet evige lys skinne for ham!

Torbjørn Olsen

14

Finn Oscar Karlsen giftet segmed fysioterapeut Gunn MarteVadset 18 sept.

BØNNEL I S TEBØNNEL I S TEBØNNEL I S TEBØNNEL I S TEBØNNEL I S TEDet som går for å være uforstandig i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme. Det som

regnes som svakt i verden, utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme. Det som står lavt iverden, det som blir foraktet, det som ingenting er, det utvalgte Gud seg for å gjøre til intet det som er

noe. (1.Kor 1, 37-28)

- Takk Gud for frimodighet ogåpen bekjennelse fra de mangekristne militære i land med for-følgelse av kristne

- Takk for enda et vellykketsommerstevne i Drangedal

- Be for MKFs ledelse: president,styre, sekretær og redaktør avFokus. Be om god innsikt, klok-skap og gode samarbeidsevner ivårt viktige arbeid.

- Be for verdenspresidenten ogvisepresidentene i AMCF,spesielt for de to europeiske

lederne Torbjörn Boström ogBrian Parker. Be også for ledelseni MMI og ACCTS (se neste side)

- Be for lokale fellesskap, at kristnesoldater og befal ser betydningenav å komme sammen til bønn ogsamtale, også i små grupper

- Be for vår forsvarsminister, for-svarssjefen og vår øverste militæreledelse

- Be for feltprosten og hans stab. Befor feltprestene ved skoler ogavdelinger

- Be for våre styrker i Afghani-stan, be om at vår innsats måbidra til fred i landet og at vi måunngå skader og tap. Be forfamiliene hjemme, be forfeltprestene og våre medlemmeri området. Be om at media må giet godt og konstruktivt bilde avsituasjonen

- Be om at Den hellige ånd måvirke til frimodighet og innsiktfor alle som gjør tjeneste i For-svaret, og at Kristus må få ensentral plass i våre hjerter ogsinn

Liv og Tom Henry Knutsen ertilbake i Norge etter fire år iUSA, hvor Tom gjorde tjenestesom forsvarsattaché. Tom er nåansatt hos forsvarssjefen medansvar for internasjonalt forsvars-samarbeid. Liv begynte i august iny jobb på Rygge som HMS-rådgiver for Generalinspektørenfor Luft-forsvaret (GIL)

Vårt støttemedlem nr.1, BergljotBrundtland på Sola fylte 75 år15 sept.

Velkommentil advents-møte iNKLFTradisjonen troarrangerer Norges kriste-lige legeforenings Oslo-gruppe adventsmøte hvor ogsåMKF-medlemmer er velkommen.Møtet holdes Fredag 26 novem-ber kl. 1930 hos Grete og JørundAsle Holme, Kurlandslia 8, 1479Kurland (Lørenskog).

Tema for kvelden er: Tigger-munken og Julekrybben. AnneHelene Moksnes er pensjonertlærer, men heldigvis ikke pen-sjonert som forteller. Gled dere!

Forhåndspåmelding er ønskelig til67 90 70 52 eller 909 82 803 innenonsdag 24 nov.

15

PresidentGenmaj (r) Arnvid Brage Løvbukten

Herman Wessels vei 10, 2010 Strømmen,tlf 63 84 13 31, e-post: president@mkf.no

MKF STYREOblt Knut Are Seierstad (styreleder)

Hyggeveien 4a, 1178 Oslo, tlf 21 45 23 14mob 90 75 74 47, e-post: leder@mkf.no

Tj: Akershus, FD

Kl Bård Fyhn (økonomiansvarlig).Frydenbølien 23, 5056 Bergen

mob 93 41 35 60, e-post: styret4@mkf.noTj: Sjøkrigsskolen�

Lt Christian Filberg (arrangementer)Landingsveien 72, 0767 Oslo, tlf 22 14 50 77

mob 99 72 49 50, e-post: styret2@mkf.noTj: Huseby, HMKG

Kapt Synnøve Nilssen(minnepinne, kontaktpersoner, rekruttering)

Mellomv. 2 A, 9325 Bardufoss, tlf 77 83 49 21mob 92 43 06 61, e-post: styret3@mkf.no

Tj: Heggelia

Fenr Øyvind Drotningsvik(kontakt med utland)

Vadmyrveien 26, 5172 Loddefjordmob 97 02 47 59, e-post: styret1@mkf.no

Tj: Haakonsvern

Maj Sissel Mellgren Mangersnes(informasjon)

Gaustadveien 159, 0372 Oslomob 92 61 22 26 , e-post: styret5@mkf.no

Tj: Akershus, FD

Grethe M Robertsen(støttemedlemskontakt)

Thomas Heftyes gt 47, 0267 Oslotlf/fax 22 44 88 37, mob 92 24 42 79

e-post: stotte@mkf.no

SekretærMaj (r) Steinar Høyland

Karl Hansens vei 8, 4810 Eydehavntlf 37 08 61 31 mob 93 64 94 60

e-post: post@mkf.no

KassererOK John Arild Korsnes

Rising Terrasse 63B, 3716 Skien mob 97 00 73 66, e-post: kasserer@mkf.no

Tj: Kolsås, FLO/I

MKF har konto nr 0537.08.34069E post: post@mkf.no

MKF - Militært kristentfellesskap ble stiftet i 1982 (somKristent Befals Samfunn - KBS) oghar som formål å arbeide for

kristent fellesskap i Forsvaret,hjelpe den enkelte med å styrke sitt

trosliv og vinne andre for Kristus.

Internasjonalt er MKF knyttet til Associationof Military Christian Fellowships, AMCF.

INTERNASJONALTINTERNASJONALTINTERNASJONALTINTERNASJONALTINTERNASJONALTFELLESSKAPFELLESSKAPFELLESSKAPFELLESSKAPFELLESSKAP

AMCFAssociation of Military ChristianFellowships er et internasjonalt felles-

skap fornasjonalekristne mili-tære orga-nisasjoner(MCF) i merenn 100 land,og har sommotto AllOne in ChristJesus. AMCFledes av enpresident og14 regionalevisepresidenter.

Den koreanske generalen Lee, Pil Super AMCFs president. Oblt TorbjörnBoström fra Sverige er visepresident forNord- og Østeuropa. AMCF har ingenadministrasjon og ikke noe budsjett.Den utøvende virksomheten underAMCF ivaretas av ACCTS og ACCTSMMI. AMCF samarbeider også medandre internasjonale kristne organi-sasjoner, bl a Navigatørene.

ACCTSAssociation for Christian Conferences,Teaching and Service har som hoved-oppgave å støtte kristne militære felles-skap og enkeltpersoner knyttet til de

militærestyrker overhele verden. Itillegg til deetablertenasjonalefellesskap imer enn 120nasjoner, harACCTSkontakt medenkeltper-soner i ca 30land, blantannet i mange

land hvor det ikke er tillatt å bekjennetroen på Kristus i forsvaret. ACCTS har

sitt hovedkontor i Denver, Colo-rado i USA. ACCTS' misjons-virksomhet drives meget effek-tivt av en håndfull ansatte og ca40 frivillige medarbeidere, defleste pensjonerte offiserer.Leder er pensjonert kommandør-kaptein Cal Dunlap.

MMIMilitary Ministries Internationaldriver sitt arbeid i Afrika,Europa, Syd-Asia og Midt-Østen. De ca 10 frivilligemedarbeiderne satser spesielt på

oppsøkende virksomhet og per-sonlige kontakter med hensikt åoppmuntre, støtte og be forkristne i forsvaret. Etter frigjør-ingen av Østeuropa har MMI fåttvære med på en fantastiskoppblomstring av nye kristnefellesskap og bidratt vesentlig tilbrobygging mellomkirkesamfunnene. Hovedkon-toret ligger i Aldershot i Eng-land. Leder for MMI er JosMcCabe.

Lenkerwww.mkf.nowww.accts.orgwww.amcf-int.orgwww.amcf-europe.infowww.m-m-i.org.ukwww.afcu.org.uk

Torbjörn Boström

Cal Dunlap

Jos McCabe

ReturadresseMKFPostboks 524862 EYDEHAVN

R E D A K S J O N E N F O K U SR E D A K S J O N E N F O K U SR E D A K S J O N E N F O K U SR E D A K S J O N E N F O K U SR E D A K S J O N E N F O K U SRedaktør: Tormod Berger, Øvre Skaugvei 24, 1911 FLATEBY, Tlf: 64928482, mob: 48044289 E-post: fokus@mkf.no

Desktop/layout: Steinar Høyland, Karl Hansens vei 8, 4810 EYDEHAVN, Tlf 37086131, mob: 93649460 E-post: post@mkf.no

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring,men returneres med opplysning om ny adresse.

B- ECONOMIQUE

MKF MKF MKF MKF MKF KAN KONTAKTES PÅ FØLGENDE MÅTERKAN KONTAKTES PÅ FØLGENDE MÅTERKAN KONTAKTES PÅ FØLGENDE MÅTERKAN KONTAKTES PÅ FØLGENDE MÅTERKAN KONTAKTES PÅ FØLGENDE MÅTERMKF, Postboks 52, 4862 EYDEHAVN

E-post: post@mkf.no Web: www.mkf.noTlf: 93 64 94 60

Skjold garnison Stein Helge Kingsrød tlf 77892514Heggelia/Bardufoss Jørn A Nordeng tlf 95294646Bodø Karl Christan Kviseth tlf 93628464Værnes Elling Erichsen tlf 97072716Bergen Bård Fyhn tlf 93413560Stavanger/Sør-Vestlandet Atle Brundtland tlf 51650809Sola flystasjon Ingve Horgen tlf 98675773Jåtta Idar Sirevåg tlf 51343431Kjevik Inge Hopland tlf 91351273Kolsås John Arild Korsnes tlf 67863381Akershus Palle Ydstebø tlf 99436753Krigsskolen, Linderud Knut Arne Aandstad tlf 95208378Huseby, Garden Christian Filberg tlf 99724950Kjeller Anton Vooren tlf 92423420Rygge Stig Ravnemyr tlf 69238016Terningmoen Roar Knudsen tlf 500-8644Rena Finn Oscar Karlsen tlf 97745941

K O N T A K T P E R S O N E R