Flyktige motiver

Click here to load reader

  • date post

    16-Mar-2016
  • Category

    Documents

  • view

    218
  • download

    3

Embed Size (px)

description

Endelig en norsk bok om fotografering av fugler! Her får du kunnskap trinn for trinn, om grunnleggende fotokunnskap, utstyr og alle de praktiske triksene som skal til for at du skal løfte bildene dine fra det ordinære til det spektakulære. Boka og bildene er laget av Christian Tiller og Terje Kolaas. De har i mange år bergtatt oss med fuglebilder som går langt ut over det å avbilde fugler. De har dessuten årelang pedagogisk erfaring. I denne boka deler de uselvisk av sin kunnskap.

Transcript of Flyktige motiver

  • Innhold Forord....................................................................... 7 Omforfatterne......................................................... 91. Fuglvs.fotograf................................................... 102. Detgrunnleggende.............................................. 183. Utstyr...................................................................... 304. Eksponering......................................................... 485. Skarpebilder........................................................ 646. Bildekomposisjon................................................ 787. Kominnpfuglene............................................ 1028. Fluktbilder.......................................................... 1249. Blits...................................................................... 13410. Spesiellefototeknikker...................................... 14411. Fuglene................................................................. 15212. Fotoetikk............................................................. 19813. Digiskoping........................................................ 21014. Fjernstyring......................................................... 21615. Video.................................................................... 22216. Digitalarbeidsflyt............................................... 23017. Bilderedigering.................................................. 24218. Presentasjonogbildesalg................................. 280 Stikkordregister.................................................. 288 Fotografoversikt.................................................. 292

  • 11

    1 Fugl vs. fotograf en introduksjonHva er et godt fuglebilde? Noen er fornyd med et noenlunde skarpt portrettbilde, andre nsker en eksklusiv art eller skikkelige nrbilder. Noen vektlegger mer det rent visuelle, at bildet ser pent ut og har god komposisjon, mens andre igjen sker bilder som forteller historier. Alle har vi ulik smak og forskjellige ambisjoner. Til syvende og sist er det bare du som kan svare p hva som gjr at du blir fornyd med et bilde.

    Uansett finnes det flere fellestrekk ved bilder som et stort flertall av oss oppfatter som mer severdig enn andre bilder. Fuglen m dekke en viss del av bildeflaten, belysningen m vre god, eksponering skal vre riktig, fuglen m gjengis skarpt og bildet m ha en interessant komposisjon for nevne det viktigste. Alle de momentene som utgjr et godt fuglebilde oppsummerer samtidig det denne boken handler om, hvordan ta s gode fuglebilder som mulig. I dette innledende kapitlet presenteres de mest sentrale rdene vi kan gi til den gryende fuglefotokunstneren. Les dem, tenk over dem og finn mer kunnskap videre i boken.

    1. Lr deg motivet bli en fuglekjennerDe beste fotografene, uavhengig av motivtypen de foretrekker, setter seg nye inn i det motivet de skal fotografere. Nr du fotograferer fugler er fuglekjennskap et viktig moment for suksess. Du trenger vite hvor og nr du finner fuglene, hvordan du kommer s nr dem som du nsker og hvordan de oppfrer seg i mte med deg som fotograf. Bildene dine vil ogs bli bedre om du kjenner til

    Noen fugler ramler du over ved slumpetreff. Andre vil du aldri oppleve med mindre du oppsker dem. Uten kunnskapen om rstid, klokkeslett og habitatpreferanse ville bildet av to rivaliserende dobbeltbekkasiner ikke vrt mulig. Fuglekjennskap er en viktig del av fuglefotograferingen.

  • 12

    og dokumenterer srpreg ved for eksempel den enkelte art og adferd - som kurtise, hekking og nringssk. Kjennskap til fuglenes livssyklus, habitatvalg, adferd og toleranse er derfor et meget viktig verkty for ta bedre og mer interessante fuglebilder. Bruk litteratur og internett for alt det er verdt. Ved hjelp av nettsider som www.artsobservasjoner.no/fugler, www.artportalen.se/birds eller www.netfugl.dk kan du til en hver tid finne ut hvor nettopp din nskefugl sist er sett. Kapittel 11 er i sin helhet viet denne delen av fuglefotograferingen.

    Naturen er hele tiden inne i en fase eller en syklus. Det er natt eller dag. Lyst eller mrkt. Sol eller regn. Vinter eller sommer. Vind eller stille. Fjre eller flo. Alle faser har sine muligheter og begrensninger. Dette bildet av en fjreplytt ville sett ganske annerledes ut i strlende middagssol.

  • 13

    1. Fugl vs. fotograf en introduksjon

    2. Lr deg lese naturen Det kunne lese naturen er ofte avgjrende for om du i det hele tatt fr bilder eller ikke. En rekke forhold spiller inn p fuglenes adferd og dine muligheter for gode fuglebilder. Sjekk for eksempel flo og fjre fr du drar for ta bilde av vadere. Er det flo vil du mange steder knapt se en vader, mens fjre med stigende vannstand vil trekke vaderne rett mot deg. Sjekk vindretningen fr du skal ta fluktbilder, fuglene vil nesten alltid lette mot vinden. nsker du gode lysforhold m du flge nye med p vrmeldingen. Lettskyet er ofte best hvis du vil ta bilder p dagtid fordi solen kan vre altfor skarp. Er det skyfritt m du huske st opp tidlig eller dra ut sent fordi sollyset da er mykere og bedre for foto. Planlegg hvor du vil vre neste gang det regner eller snr. Flere av de neste kapitlene i boka kommer til gi deg tips som vil hjelpe deg med lese naturen bedre.

    3. Lr deg fototeoriSkal du bli en best mulig fotograf trenger du en viss dose med fototeori. Fuglefotografering kan vre noe av den mest krevende fotograferingen som finnes, og om ikke fuglene samarbeider s m i alle fall du og kameraet gjre det. Som regel motarbeider fuglene ditt ml. De nsker ikke ha deg der, og de gjr alt de kan for gjemme seg for deg. Hvis du gjr noe overilt eller galt, kan fuglen ta til vingene og muligheten din er spolert for alltid. Dette er alts actionfotografering av hyeste vanskelighetsgrad. De aller fleste fuglebilder ser ogs best ut nr i det minste deler av bildet er skarpt gjengitt og riktig eksponert. Dette m du derfor mestre for ta gode fuglebilder. Det at du leser denne boken skal vre et godt utgangspunkt for de grunnleggende kunnskapene du mtte behve, og alle kapitlene i boken berrer temaet.

    4. Kjenn utstyret dittDet er viktig kjenne fotoutstyret godt. Ting skjer fort med fugler, og den som kjenner utstyret sitt og kan stille inn kameraet instinktivt etter de skiftende forhold, vil f flere gode bilder enn den som fomler etter knappene. Tren p hvordan du endrer de ulike innstillingene p kameraet, og da srlig endring av eksponering og autofokus. Prv endre innstillingene uten ta yet vekk fra

  • 22

    Oppsummert kan man si at de som nsker maksimal kvalitet og har tid og kunnskap til redigere bildene, br lagre bildene som rfiler. Med rfiler fr du et betydelig strre fargespekter jobbe med samt fri tilgang til endre en rekke kamerainnstillinger i ettertid slik som hvitbalansen. De som br velge JPEG er nybegynnere (som br bruke tiden i starten til lre seg ta bilder), de som ikke nsker bruke tid p redigere bilder samt de som ikke har tid til redigere bildene slik som pressefotografer. Du kan ogs vurdere bruke JPEG ved lite plass igjen p minnekortene eller hvis du tar hyactionsekvenser hvor du trenger flest mulig bilder i bufferen. Et kompromiss som mange benytter seg av kan vre lagre fuglebildene som rfiler, mens andre bilder som familie-, fest- og feriebilder lagres klare til bruk som JPEG-bilder. Du kan ogs velge lagre begge formatene samtidig. Du fr da dobbelt opp med bde fordelene og ulempene, men p grunn av at dette krever mye plass i bde buffer, minnekort og harddisk er det relativt f som velger denne muligheten. Dette kan likevel vre et aktuelt valg hvis du primrt nsker bruke JPEG-filene, men samtidig vil ha rfiler tilgjengelig for eventuell senere bruk.

    Lysflsomhet - ISOBildesensoren kan justeres i forhold til hvor flsom den er for lys. Dette gjr vi nr vi stiller inn kameraets ISO verdi. ISO er en

    Under drlige lysforhold kan lysflsomheten til kameraets bildesensor kes ved ke ISO-innstillingen. Dette gir raskere lukkertider, men drligere bildekvalitet. Her er to bilder av samme tyvjo blst opp til 100% visning. Bildet til venstre er tatt med med ISO p 400 og det til hyre p 2500. Bildet med lavest ISO-verdi fremstr med bedre kvalitet, med mindre bildesty, strre kontrast og bedre skarphet.

  • 23

    2. Det grunnleggende

    forkortelse for International Organization of Standardization og er som navnet antyder en internasjonal standardisering av blant annet lysflsomhet. ISO er ordnet slik at en dobling av lysmengde gir en dobling av ISO-verdien. Ett trinn opp fra 100 ISO blir sledes 200, deretter 400 og s videre. kende ISO-verdi gjr dermed sensoren mer lysflsom, noe som tillater eksponeringer med tilsvarende mindre lysmengde, det vil si raskere lukkertider og/eller mindre blenderpning. skru opp sensorens flsomhet kommer imidlertid ikke gratis. Justeringen av lysflsomhet fungerer nemlig slik at man skrur opp volumet i bildesensorens signalforsterker. Ved forsterke signalet, forsterker man ogs det digitale styet akkurat som du skulle skrudd opp volumet nr du spiller av en god gammeldags vinylplate. kt digital sty betyr derfor drligere bildekvalitet i form av tap av detaljskarphet og kt synlig sty i bildet. Det blir mer om praktisk bruk av ISO innstillinger i kapittel 5.

    Lysets styrke eksponeringstrinnFor angi lysmengden som kommer p en bildesensor brukes begrepet eksponeringstrinn eller bare trinn. Eksponeringstrinn angis med betegnelsen EV (exposure value) hvor EV p 0 tilsvarer den lysmengden som gir 1 sekund lukkertid p blender f1.0 og ISO 100. Deretter tilsvarer hver kning av EV med et helt trinn en dobling av lysmengden. I tabellen under ses de ulike EV verdiene og hva de tilsvarer i praksis.

    Bde lukker, blender og ISO benytter seg av eksponeringstrinn som enhet. For lukkertider vil et helt eksponeringstrinn tilsvare trinnene 1s, 1/2s, 1/4s, 1/8s, 1/15s, 1/30s, 1/60s, 1/125s, 1/250s, 1/500s, 1/