F E S T S P I L L N OT E N 2 0 0 2

Sol-hverv

Igjen har Jordengjort sin runde under stjernene,og den ruller opp med snø og vindi vintermorgenens røde lys.

Og tiden møte opp på nymed liket av et dreptog blodig år i sinejernkalde armer.“Hør, o, blinde skjebne,nu gir jeg deg tilbakede dyre døgn,de gylne drypp av dage,som dryppet ifra Solens skålerned i minne frosne hender.”

Og taus og stille,svøpt evighetens skyggersenker gudene i gravdet drepte år, –og i sin rike nåde– under røk og eldfra en verden, stedd i vé og våde –gir de livet nye dyre timer.

Og den gylne drypp av dagedrypper atter ifra Solens skålerned i tidens frosne hender.

– Johan Falkberget

5

Vinterfestspill i Bergstaden blir arrangert for4. gong i år. For første gong blir det gittstatleg tilskott, kanalisert gjennom festival-tilskottsordninga i Norsk kulturråd. Vilkårafor tilskott frå denne ordninga er mellomanna at festivalen har offentlege konsertarsom sitt primære virke, at festivalen vertarrangert over minst to dagar anna kvart ellerkvart år og at han har fått offentleg tilskott fråeigen region i minst tre år. Vinterfestspillhar vist at dei kan oppfylla desse vilkåra.

Programmet i år vitnar om kvalitet, spenn-vidde og profesjonalitet. I løpet av fire mars-dagar kan publikum høyra alt frå middel-aldermusikk og folkemusikk til musikk fråvår eiga tid framført av eit knippe utmerktemusikarar. Vinterfestspill byr på noko foralle: Eg kan nemna konsert for born, ut-stillingar, solrenningskonsert med frukost-servering og kveldskonsertar. Den musi-kalske byvandringa “Kammers-kommers”har alt blitt ein tradisjon på Vinterfestspillog “gjengangarar” finst og blant utøvarane.Å kjenna att noko skaper tryggleik ogtrivsel. Publikum vil møta utfordringar noklikevel! Festspelkomponisten i år, MarcusPaus, er ein ung komponist i startfasen avsi karriere. På avslutningskonserten meddet vakre namnet “…gyldne drypp av dagei tidens frosne hender”, blir det spanande åhøyra bestillingsverket hans “Glück auf!Guds fred” til tekst av ein av Vinterfestspillsine fire Bergstadprofilar, Johan Falkberget.

Føremålet med Vinterfestspill i Bergstadener å utvikla musikkglede. Det er eg sikker påat dei vil lukkast med i år. For – spillegledesmittar! Lukke til med Vinterfestspill iBergstaden 2002!

Valgerd Svarstad HauglandKultur- og kyrkjeminister

VIN

TER

FESTSPI

LL I

BER

GSTA

DEN

2002

6 7

Kulturministeren, alle aktører og publikumønskes hjertelig velkommen til noenopplevelsesrike dager i Bergstaden.

Rørossamfunnet har gjennom hele sinhistorie vært påvirket av europeiskekulturstrømninger, også musikalsk. Selv om regionen utad er mest kjent for folkeligtradisjonsmusikk, er ikke samfunnetfremmed for andre musikkformer. I så måteberiker vinterfestspillene musikklivet vårt.

De 4. Vinterfestspill i Bergstaden viser atarrangementet har gått seg til, takket værestor entusiasme og innsats fra styre ogutøvende kunstnere. Vinterfestspillene betyr mye for stadig flere av lokalbefolk-ningen, samtidig som den nasjonaleinteresse og aksept understreker kvalitetenpå arrangementet. Uten private og offentligesponsorer ville det ikke vært mulig å holdeså høgt nivå.

På denne tiden viser Bergstaden og densnatur seg ofte fra sin beste side. Utnytt demuligheter som finnes, også til sosialtsamvær!

Lykke til med årets Vinterfestspill!

John Helge AndersenOrdfører, Røros Kommune

TIL

LYK

KE

MED

ÅRET

S V

INTER

FESTSPI

LLRøros kommune

forvalter en rik kulturarv.

Vinterfestspill i Bergstaden

viderefører en viktig

tradisjon.

Vi ønsker lykke til!

SØR-TRØNDELASØR-TRØNDELAG – ÅR 2002G – ÅR 2002

Sør-Trøndelag fylkeskommune støtter regional kultur.

Vinterfestspill i Bergstaden

– en musikkopplevelse av høy kunstnerisk kvalitet i vakre,

vinterlige omgivelser.

Rørosmuseet

– som formidler verdenskulturarven etter kobberverket

og er ett av fem fylkesmuséer i Sør-Trøndelag.

Verdenskulturminnet Røros

– Sør-Trøndelag fylkeskommune er sektormyndighet for

kulturminneloven etter delegasjon fra Riksantikvaren.

Sør-Trøndelag fylkeskommuneDivisjon Næring, Samferdsel og Kulturwww.st-f.kommune.no/

8 9

Hjertelig velkommen til årets Vinterfestspill iBergstaden og til et vinterkledd Røros!

Programmet til det 4. vinterfestspillet erpreget av begeistring og glede over denmottakelse og aksept som Vinterfestspill iBergstaden er møtt med fra såvel publikumsom musikere, presse, Røros Kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og ikke minst våre kulturengasjerte sponsorer!

Når vi i år for første gang mottar støtte fraNorsk Kulturråd og Nordisk Kulturfond så erlykken total! Dette representerer både enøkonomisk håndsrekning og en kvalitetsmessiganerkjennelse som vi setter stor pris på!

Årets program har et større internasjonaltinnslag enn tidligere. I år deltar kunstnere fraEngland, Kroatia og Tyskland i tillegg til denordiske landene. Fra Norge deltar noen avvåre internasjonalt mest kjente kunstnere.

Det er grunn til å takke vår kunstneriskeledelse som har satt sammen et variert ogspennende program med forhåpentligvismange høydepunkter!?

Det er også grunn til å takke et interessertpublikum, våre positive og innsatsvilligekunstnere, samt våre sponsorer. Alle har dere bidratt til at Vinterfestspill i Bergstadener blitt en årlig nasjonal begivenhet.

Velkommen til mange gode opplevelser– og på gjensyn neste år 27.-30. mars 2003.

Torgeir Mjør GrimsrudStyreleder for Vinterfestspill i Bergstaden

VEL

KOM

MEN

TIL

VIN

TER

FESTSPI

LL I

BER

GSTA

DEN

2002

SKOGAN GÅRD HAR STOR GLEDE AV Å BIDRA

TIL REALISERINGEN AV

VINTERFESTSPILL I BERGSTADEN 2002

OG ØNSKER LYKKE TIL MED ARRANGEMENTET!

Velkommen til Røros!

Vi håper alle

vil trives under

Vinterfestspill i Bergstaden

2002.

10 11

Ord &

Jord Ham

ar Foto: Arnfinn Johnsen

Har du allerede

begynt å drømme?

Om hva du skulle

kjøpt, hvor du

skulle reist eller

kanskje du skulle

nedbetalt lånet...

V I G I R D R Ø M M E N E N S J A N S E

HVA VILLE DU GJORTOM DU VANT?

Hvis du kaster en mynt i ønskebrønnen til Norsk

Tipping, gjør du ikke bare drømmen levende for

deg selv, men du gir også andre muligheten til å

realisere sine drømmer.

Norsk Tipping fordeler sitt overskudd likt mellom

kultur, idrett og forskning.

1312

festmenyQuality Hotel Røros

KaffestugguDen mest rustikke og koseligste kaféen på Røros.Egen kakemeny med rustikke retter fra Schuberts, Beethovens og Brahms tid. Musiker-restaurant i 2. etasje hvor vi serverer frokostbuffét, lunch og middag for musikerne (tors.–søn).

Quality Hotel Røros torsdag 14. mars:Kl. 17.30 – 22.30 Vi har i år egen á la carte meny for Vinterfestspillene i Bergstaden

i vår restaurant Consulen.

Kl. 20.00 FestspillsupéEtter åpningskonserten møtes årets kunstnere, offisielle gjester og publikum til enuformell og velsmakende Festspill-supé i Restaurant Bergrosa. Åpent for alle. Medinnspill fra italiensk kokekunst og råvarer, serverer vi i år som tidligere år en 4-rettersmeny med aperitiff og tilhørende viner. Kr 650,- pr. person. Menyen er typiskitaliensk, litt minimalistisk og stor variasjon. Hver rett har sin karakter og sitt egetbudskap hentet fra de fire årstider, vi starter ved sen vår og avslutter ca. 14. mars.For musikalske meny – se side 15.

Pappa al pomodoroItaliensk tomatsuppe tilsmakt med sort pepperItalian tomato soup with black pepper

Rospo di mare con asticeGrillet breiflabb med krepsesausGrilled monkfish with crawfish sauce

Filletto di agnello con funghiLammefilet pastinakk med portobello krem og vermut sjyParsnip lamb filét with mushroom, cream and vermouth sauce

Savarine con frutto di boscoSaverine med bjørnebær dynket i Mashala vanilje kremSaverine with blackberries and Mashala vanilla cream

Quality Hotel Røros fredag 15. og lørdag 16. mars:Kl. 12.30 – 14.30 Lunchbord med klassiske delikatesser i Restaurant BergrosaKl. 17.30 – 22.30 Vi har i år egen á la carte meny for Vinterfestspill i Bergstaden

i vår restaurant ConsulenKl. 19.00 – 21.00 Dagens meny i Restaurant Bergrosa

Quality Hotel Røros søndag 17. mars:Kl. 12.30 – 14.30 Lunchbord med klassiske delikatesser i Restaurant BergrosaKl. 19.00 – 21.00 Dagens meny i Restaurant Bergrosa

Vi anbefaler også våre weekendpakker utover vinteren og våren.Vi nevner blant annet Spansk weekend, Fransk weekend,

våre gunstige mai-weekender, Bergmannsweekend og Rørosweekender i juni.Ta gjerne kontakt med oss for et uforpliktende tilbud.

An-Magritts vei • 7374 Røros • Telefon 72 40 80 00 • Fax 72 40 80 01E-mail: info.roros@quality.choicehotels.no • Internett: www.roroshotel.no

fest

spill

-sup

é

ÅRET

S K

UNSTNER

E

T O R E S P E N A S P A A Sk l a v e r

Født på Røros i 1971. Etter studier hosTone Mjelva i Trondheim fortsatte hanmed prof. Liv Glaser og prof. JensHarald Bratlie ved Norges musikkhøg-skole, hvor han i 1994 avla kandidat-eksamen med beste karakter og i 1996solistdiplom. Aspaas debuterte i Oslohøsten 1997, han har mottatt en rekkestipendier og utmerkelser samt værtsolist med de fleste norske orkestrene,blant andre Oslo-Filharmonien (medreengasjement i desember 2002), ognå senest med Stavanger Symfoni-orkester under ledelse av FransBrüggen. Ved siden av konserter iHong Kong, Monaco, Madrid ogBrussel har han vært engasjert vednorske og internasjonale festivaler ogkonsertserier, deriblant til en egenkonsert i den prestisjetunge recital-serien “Mesterpianistene” i Oslo høsten1999. I høst ble han tilsatt som yngsteførsteamanuensis ved Norges musikk-høgskole noensinne. Han har nettoppgjort en CD-innspilling med samtligeklaverer av Paul Dukas for SimaxClassics. Denne skal utgis i mars 2003.Kunstnerisk leder for Vinterfestspill iBergstaden.

foto

: Ing

rid E

ide

O M Å R E T S P R O G R A M

Kjære Festspillpublikum!Velkommen til Vinterfestspill i Bergstaden 2002,vårt fjerde år, vårt internasjonale år! Årets programer preget av temakonserter med repertoar fra etstort geografisk og musikkhistorisk spekter, menmest av alt er dette kunstnernes år. Utøvere somåpner verden for oss, og utøvere som åpner forNorge i verden…

For første gang presenterer vi et så stort ensemblesom TrondheimSolistene i Vinterfestspill-rammen,– og hvordan kan vi unngå forventninger om at détblir et høydepunkt når Leif Ove Andsnes er solistmed den virtuose gjengen fra Stiftsstaden? Ellerhva med en nyskrevet kantate for stort ensemble og solister til tekster av Johan Falkberget?

Men – dersom en arrangementsrekke holder høykvalitet, vil man som regel føle at den sistekonserten var den beste av samtlige. Måtte vi allesammen gå fra et personlig høydepunkt til detneste disse fire dagene!

Hilsen Kunstnerisk råd for Vinterfestspill i Bergstaden

Kjersti RydsaaPeter S. SzilvayTor Espen Aspaas

1514

– Først litt fonetikk og grunnleggende lingvistikk:Navnet er ungarsk og “sz” uttales ren “s” som i“sirkus”. Og som i Franz Liszt. (Enkel “s” påungarsk blir som i norsk “sjalabaisj”.) “Szilva”betyr plomme, av alle ting. For tilhengere avToppen Bech-journalistikk kan nevnes at suffikset -y er adelig og tilsvarer det tyske “von”.

– Peter von Plflaume?– På sett og vis. Man beskjeftiget seg en del medplommer i min slekt en gang. Ungarskplommebrennevin er fantastisk!

– Er det dét vi skal nippe til når vi arrangerer sommer-festspill på ditt forfalne ungarske gods i fremtiden?– Så vidt jeg vet eksisterer ikke godset. I det heletatt finnes det ikke mer enn et tredvetalls Szilvayer ihele verden i dag…

Det er på dette punktet intervjueren skjønner atSzilvay 1/30 må tas godt vare på… Før navnforlates som tema, må det opplyses at initialen S,foruten å representere den karakteren han nok stortsett mottok i det norske skoleverket etterSteinerskolen, står for Sebastian.

Genealogi og nattbuss til Fyllingsdalen– Dine geners reiserute i stikkords form?– Min far kom til Norge fra Ungarn i 1956, sompolitisk flyktning. Det var arkitekt han skulle bli,men takket være cello og musikkinteresse somhobby kom møtet med min mor i stand…

– Det var da enda godt. Og du ble født…– …i høyeste grad. I 1971. Samme år flyttetfamilien til Bergen.

– Det er ikke mye som minner om Bergen i dinomgang med det norske språk nå?– Nei, men jeg kan når jeg må. “Vått og kaldt ogbreiflabb overalt.” Eksempelvis på nattbussen tilFyllingsdalen. Da snakker man definitivt ikkeøstlandsk med mindre man er selvmordskandidat.

– Mal a propos å ville seg selv vondt; hvorfor blebratsjen ditt instrument? (Szilvay er vant til bratsj-vitser, og ler en sardonisk latter.)– Jeg startet faktisk min karriere på fiolin, menhånden var like stor som øvelysten var liten…Faktum er at jeg postulerte som femåring at jegskulle bli “trommeslager og dirigent”. Men det varda jeg hørte et utdrag fra Smetanas “Moldau”presentert av Sten Broman på en Reader’s Digest-plate at jeg ble hektet, måtte høre mer, MÅTTEspille med!

Nytt medlem av kunstnerisk råd:

M A E S T R O S Z I LVAY S O P P TA K TM E D S TA F E T T P I N N E N

– Streker til et portrett. Tegnet av Tor Espen Aspaas

Han er vant til å styrkeløfte taktstokken, dirigentenPeter S. Szilvay. Og når han så gjør, følger gjerne eteller annet symfoniorkester fra inn- eller utland medpå oppturen. Hvorvidt han vil finne stafettpinnensom kunstnerisk leder etter Arve Moen Bergsettung eller lett, det vet han først etter avslutnings-konserten under Vinterfestspill i Bergstaden 2002.

Stum – mot normaltPeter Szilvay er kjent som en effektiv bunt høyspentenergi med tilleggsaggregat og påhengsmotortilkoblet et befriende unorsk, frittalende snakketøy;et slags slagferdig, slagkraftig slagvåpen av enTotenschläger med god slagteknikk og dittopresisjonsnedslag i fra før nedslåtte bratsjgrupper.Han vet hva han gjør i kraft av sin tidligere (menikke helt avsluttede) karriere som bratsjist.

Nå sitter han på en stol og vrir seg. Han skalintervjues av sin medkunstneriske leder og kanuttale seg så uhindret sarkastisk, panegyrisk,elokvent, leksikalsk, humoristisk-ironisk, anekdotisk,elitistisk og karajansk han bare måtte ønske om ethvilket som helst tema. Carte blanche, herrdirigent. The audience is listening.

Det kommer ikke en lyd fra maestro Szilvay. Full generalpause i det symfoniske apparatet.

Hva ligger i navnet?En dråpe Tomintoul Speyside single malt scotchwhisky får smurt det kreative maskineri hos bådeintervjuer og hans objekt:

– Når en samtale i Rørosdistriktet går i stå,snakkes det ikke, som overalt ellers på kloden, omværet. Det snakkes om navn: Hvor kommer navnfra, hvem er i slekt med hvem og hvordan. Hvaligger i navnet, maestro?

PROGR

AM

2002

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

ÅRET

S K

UNSTNER

E

P E T E R S E B A S T I A N S Z I L V A Yb r a t s j o g d i r e k s j o n

Peter S. Szilvay er født i Bergen i 1971.Etter bratsj- og dirigentstudier påNorges Musikkhøgskole (1990-96) tokhan sin diplomeksamen i dirigeringmed Kringkastingsorkesteret i 1996.Han har innehatt statens dirigent-stipendiat i Stavanger fra 1998-2000.Dette innebar flere orkesterproduksjonermed Stavanger symfoniorkester, ogflere operaoppsetninger på Rogalandmusikkonservatorium. Peter S. Szilvayhar gjestet alle norske orkestre ogmilitærkorps flere ganger og har ogsådirigert Malmö og Göteborgs sym-foniker. Han er kunstnerisk leder forForsvarets distriksmusikkorps i Bergenog har også dirigert ved Den NorskeOpera bl.a. i 2001 da han var musikk-ansvarlig for Nasjonalballettens oppset-ting “3xTetley”. I 1999 vant han dennorske dirigentkonkurransen “Åretsdirigent” som innebar flere store pro-duksjoner i norske orkestre. Fra 1999har han også vært Mariss Jansonsassistent. Peter S. Szilvay spiller bratsji strykekvartetten “Ametri” som har ur-oppført en rekke norske strykekvartetter.

foto

: Arn

e St

øvse

t Gjo

ne

foto

: Gar

d Br

ox J

ense

n

K J E R S T I R Y D S A Ac e l l o

Kjersti Rydsaa er født i 1971. Hun avlakandidateksamen ved Norges musikk-høgskole i 1994 etter studier med AnneBritt Sævig Årdal. Senere tok hun for-dypning i kammermusikk samme sted.Hun har i lengre perioder vært aktivsom orkestermusiker i Oslofilharmonienog Bergen Filharmoniske Orkester, somkammermusiker er hun ettertraktet oghar turnert i Norden og Frankrike. Frahøsten 1998 har hun vært fast ansattsom solocellist i Tromsø symfoni-orkester. Sammen med fiolinisten AjaHumm utgjør hun Duo Amicore, en duomed en rekke oppdrag og forskjelligeprosjekter, bl.a. i samarbeid medskuespilleren Lars Andreas Larssen.Hun er medlem av Vinterfestspill iBergstadens kunstneriske råd.

1716

Dirigenten Szilvay– Og for min del er et av de beste minnene frahøgskoletiden vår felles diplomeksamen: Aspaassom solist med Kringkastingsorkesteret iBeethovens Keiserkonsert, dirigert av Szilvay. Sidenden gang har du bygd deg en solid karriere somdirigent for alle de norske profesjonelle orkestrene.Ikke minst har vel din førstepris fra konkurransen“Årets dirigent” spilt en stor rolle. Fra 1998 har dusogar vært Mariss Jansons’ personlige assistent!– Jeg har hatt den glede og ære, ja. Jansons erutvilsomt den største orkesterbyggeren og –pedagogen i dag, det er en fantastisk nøyaktighet ialle ledd av hans virksomhet – jeg har lært såutrolige mye av ham om alle aspekter veddirigeringen.

– Hvilke andre idealer har du blant dirigentkollegene?– Gergiev står for meg som den suverent inspirerteog inspirerende kunstner, men mest av alle Kleiber,den nærmest mytiske skikkelsen – Guden!

– Men hvordan er det egentlig å være dirigent iNorge anno 2002?– Høflig eller ærlig? En av de beste norskedirigentene har sagt det svært poengtert: Detforegår en bevisst, systematisk hemmeligholdelseav norske dirigenter i Norge. Man blir rett og slettofte dårlig behandlet. Og dette er ikke elegiskekrokodilletårer eller norsk sofasutring, det er etfaktum! Spør svenske dirigenter i Sverige ellerfinske i Finland – de er i en helt annen situasjon, ethelt annet kulturklima. Min største bekymring erlangt på vei denne: Hvem skal dirigere norskmusikk om ikke norske dirigenter gjør det, ellersnarere, får anledning til å gjøre det? Det er daingen andre som gjør det! Den norske kulturarvenunderslås, tynnes ut, forsvinner… Generelt er jeglut lei av at økonomien og den norske forsiktig-heten skal diktere alt, lenge før en kulturpolitiskeller kunstnerisk debatt i det hele tatt er påbegynt.Det skal for fanden være omvendt! Om viljen erklar, finnes pengene.

VinterfestspillEn farlig blanding av ungarsk og bergenskdirigenttemperament gnistrer i Szilvays øyne nå.Jeg finner tiden inne for å oppsøke smulere farvannog fossror Glomma motstrøms:

– Hvilke visjoner eller drømmer har du forVinterfestspill i Bergstaden?– Dette er jo mitt førstereis-år på Røros så vel somi festivalsammenheng for øvrig. Det handler myeom å se, høre og lære først. Men som dirigent erjeg nok interessert i å bygge ut mulighetene forstørre ensembler slik at vi etter hvert kan gjøreeksempelvis “Facade” av Walton, “L’histoire duSoldat” av Stravinskij, “Pierrot Lunaire” av Schönbergeller noen av sekelskiftreduksjonene hans. Mahlers“Das Lied von der Erde” i kammerformat er en annendrøm. Ellers vil jeg gjerne slå et slag for de bestesamtidskomponistene, de nordiske i særdeleshet.

– Bare ordet “samtidskomponist” er jo nok til åskremme enkelte potensielle tilhørere vekk…– Visvas. Dersom musikken er god, spilles godt og presenteres i en gjennomtenkt og konsekventsammenheng kan alle få rike opplevelser av å lyttemed. Det er i det hele tatt den største utfordringenvi har: Å bryte ned misforståelsen om at man måkunne så forferdelig mye for å få noe ut av musikk.Bakgrunnskunnskap er jo langt viktigere i enteatersal! I konsertsalen trenger man strengt tattingenting annet enn åpne ører.

– Hvilket publikum bør Vinterfestspillene først ogfremst bestrebe seg på å nå?– Først og fremst de som allerede er interessert igenren, uansett om de befinner seg på Røros, iNorden, i Tyskland, hvor som helst. Det er viktig åutvide tilfanget av tilhørere, men ofte føler jeg at detbrukes uforholdsmessig mye ressurser i Norgegenerelt på uten særlig hell å “fange” de som aldrigår på konsert. Jeg er mer opptatt av å få de somgår på konsert én gang i året til å gå to ganger.

– Det er all grunn til å tro at vi går en spennendeprosess i møte, maestro. Velkommen til Røros imars – både som utøver, dirigent og ny kunst-nerisk leder!– Det ser jeg frem til! Er intervjuet slutt alt? Nå somjeg var så godt i gang…

– Det er alltid interessant og betegnende å høreom andres ungdomsidoler. Mine var Dollie deLuxe, Vladimir Ashkenazy, André Bjerke ogRichard Wagner. Dine?– Jahn Teigen, Gustav Mahler og Georg Solti.

– Jeg var klar over din pasjon for de to siste, menJahn Teigen?!?– Han er helt fantastisk! Jeg syntes det, i hvert fall.Kunne alt om og av Teigen utenat. Mil etter milforan speilet.

Opp fra skrivebordskuffen– Komponisten Peter S. Szilvay, hvor befinner hanseg?– I indre eksil. Ærlig talt – skal vi virkelig romsteremed de gamle greiene? Vel vel, det var jo Symfoninr. 1, da, med tilnavnet “Gymnasiastnettene”…Kan du fatte hva vi orket på den tiden? Og senere,tilskyndet av Are Sandbakken – min bratsjlærer vedNorges Musikkhøgskole –, den bratsjsonaten jegspilte ved min avsluttende eksamen. Et 35 minutterlangt forsøk på å forene det norske og ungarske…

– Var det et vellykket eksperiment?– Etter nylig gjensyn og gjennomlesning av minesamlede verker: Nei. Jeg, synes ikke det falt heldigut. Men du verden, hva man lærer av slike prosesser!

– Hvor var drømmen om orkesterledelsen i disseårene?– Den var der, et eller annet sted. Lå på lur, ventetpå det rette øyeblikket. Og det kom da jeg våren1994 ble opptatt til diplomdireksjonsstudiet vedMusikkhøgskolen som den første på mange år. Detstår for meg som det mest avgjørende øyeblikket imitt liv så langt; senere den dagen da jeg hadde fåttrede på resultatet av opptaksprøvene, var jeg på veiover gaten i det livsfarlig trafikkerte Majorstuekrysset.Med ett sa jeg til meg selv: – Gå forsiktig over veien,Peter, – du vil ikke gå glipp av de neste årene! Ogen fin tid ble det, med stor påvirkning på min egenstudieplan og et givende samarbeid med minelærere, Per Sigmund Thorp og Simon Streatfeild.

ÅRET

S K

UNSTNER

E

E R N S T S I M O N G L A S E Rc e l l o

INTRO-klassisk er Rikskonsertenestreårige lanseringsprogram for utøvereinnen den klassiske, kunstmusikalskesjangeren. Rikskonsertene samarbeidermed flere festivaler om lanserings-programmet, deriblant Vinterfestspill i Bergstaden. Under Festspillene iBergen i mai 2001 ble cellisten ErnstSimon Glaser kåret til RikskonsertenesÅrets unge solist 2002. Ernst SimonGlaser er født i Ålesund i 1975. Få åretter flyttet han til England, og syv årgammel begynte han å spille cello.Cellostudiene brakte ham til WellsCathedral School of Music, PurcellSchool of Music, og til Royal College of Music Junior Department. I 1993fortsatte Glaser sine studier med RalphKirshbaum ved Royal Northern Collegeof Music i Manchester, hvor han fikk en’Bachelor’s Class 1 Honours Degree’ imusikk og sin ’Postgraduate’ -diplom. I sesongen 1997/1998 var Glaservikarierende solocellist i TrondheimSymfoniorkester. Høsten 1999 ble hanfast ansatt som alternerende solocellisti samme orkester. I januar 2001 begyntehan i stillingen som solocellist i DenNorske Opera. Glasers engasjementerfremover omfatter blant annet enNorgesturné med pianisten Liv Glaserhøsten 2002.

foto

: Try

gve

Schø

nfel

der

ÅRET

S K

UNSTNER

E

18 19

T O R S D A G 1 4 . M A R S 2 0 0 2

3 Festspill-Supé Etter åpningskonserten møtes årets kunstnere,offisielle gjester og publikum til en velsmakendeFestspill-Supé med kunstneriske innslag.

Rettene i år er inspirerte av Antonio Vivaldis“Le quattro stagioni”:La Primavera (Våren), L’Estate (Sommeren)L’Autunno (Høsten), L’Inverno (Vinteren)

Musikalske innslag foran hver av de firerettene:

“Nøringen”.Knut Buen.

Karlheinz Stahmer: “Now!”Eleonore Marguerre.

Peter Erskine: “The Cherry Orchard”.Trio Mediæval.

Siste innslag under festspillsupéen er enoverraskelse...

Pris: kr 650,- pr. person inkl. aperitiff og vin tilmaten. Bordbestilling til Quality Hotel Røros, tlf. 72 40 80 00.

Sted: Quality Hotel Røros. Tid: kl. 20.00.

T O R S D A G 1 4 . M A R S 2 0 0 2

1 Barnekonsert med Trio MediævalKonsert for barn i førskole- og småskolealder.Sted: Storstuggu. Tid: kl. 11.00.

2 Åpningskonsert Anonymus fra 13. århundre: “Alleluia psallat”.Trio Mediæval.

Richard Strauss: Vorspiel fra operaen “Capriccio”.Jan Söderblom, Øyvind Bjorå, Nora Taksdal,Peter S. Szilvay, Ernst Simon Glaser og Kjersti Rydsaa.

Aulis Sallinen: “Cadenza per violino solo”.Jan Söderblom.

Arve Tellefsen: “Cadenza” fra Arne NordheimsFiolinkonsert (1997). Arve Tellefsen.

Ole Bull: “Andante doloroso e Rondo giocoso”.Arve Tellefsen og Tor Espen Aspaas.

“Bruremarsj etter Hans Hellos”.Knut Buen.

Franz Schubert: “Der Hirt auf dem Felsen”.Eleonore Marguerre, Hans Christian Bræin og Tor Espen Aspaas.

Edvard Grieg: 5 Lyriske stykker: “Hjemvé”, op. 57 nr. 6, “Gade”, op. 57 nr. 2,“Bekken”, op. 62 nr. 4, “Troldtog”, op. 54 nr. 3,“Notturno”, op. 54 nr. 4Leif Ove Andsnes.

Marcus Paus: “Air og Allegro” (2000).Hans Christian Bræin, Øyvind Bjorå, Ernst Simon Glaser og Tor Espen Aspaas.

Johannes Brahms: Fra “Vier ernste Gesänge”.“Wenn ich mit Menschen und mit Engelzungen redete”.Knut Stiklestad og Leif Ove Andsnes.

Ludwig van Beethoven: 1. sats, “Allegro conbrio” fra klavertrio i D-dur, op. 70 nr. 1.Zagreb Piano Trio.

Sted: Røros kirke. Tid: kl. 18.00.

PROGR

AM

2002

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

J A N S Ö D E R B L O Mf i o l i n

Siden tidlig 80-tall har Jan Söderblomvært et høyt profilert navn i finsk oginternasjonalt musikkliv, både somsolist, kammermusiker og dirigent. Hanbegynte å spille fiolin fire år gammel.Han studerte ved Edsberg Musikinstituti Stockholm frem til 1991, fra 1994-1996 ved Guildhall School of Musicand Drama. I årene 1997 til 2001studerte han orkesterdireksjon vedSibeliusakademiet. Som medlem avNew Helsinki Quartet var han i årene1982-2001 med på å bygge opp enoppsiktsvekkende strykekvartett medstor suksess i konkurranser. Han ble i1992 kåret til Årets unge artist avorganisasjonen “Finland Festivals”.Söderblom er kunstnerisk ansvarlig forsommerfestivalene Musica Fiskars ogJoroinen musikkdager. Fra 2001 er handirigent og kunstnerisk leder fororkesteret i Lapeeranta. Han spiller påen Nicolaus Gagliano-fiolin fra 1726.

A R V E T E L L E F S E Nf i o l i n

I den grad han trenger en presentasjon:Arve Tellefsen er født i Trondheim, hvorhan begynte å spille fiolin seks år gam-mel under Arne Stoltenbergs veiledning.Han fortsatte sine studier ved DetKongelige Danske Akademi hos prof.Henry Holst før han dro til New York ogstuderte hos prof. Ivan Galamian. I 1956vant han Prinsesse Astrids Musikkpris.I 1973 mottok han Griegprisen. ArveTellefsen var Norges første fiolinprofes-sor ved Norges musikkhøgskole. Hanskarriere har brakt ham til alle europeiskehovedsteder og han har turnert ofte idet fjerne Østen, tidligere Sovjet-Unionenog USA. Han har spilt med verdensledende orkestre og dirigenter, bl.a.Rozhdestvensky, Kondrashin, Mehta,Giulini, Celibidache og Svetlanov. Hanhar deltatt ved flere internasjonalefestivaler, deriblant Schleswig-Holstein-festivalen, Gidon Kremers festival iLockenhaus og Barbara Hendricks’festival i Montreux. Tallrike og kritiker-roste innspillinger for EMI, Phillips,Caprice og Norges Plateproduksjon. I 1989 startet han sin egen OsloKammermusikk Festival, hvor hanfremdeles er kunstnerisk leder.

2120

ÅRET

S K

UNSTNER

E

klikk og de to hendene var uavhengige. Derettergikk det enormt fort framover.

Det var først som 16-åring da jeg flyttet til Bergenog begynte på konservatoriet at det gikk opp for meghva et orkester virkelig var. Tidligere hadde jeg spiltMozarts d-mollkonsert som 14-åring på “Ungetalenter” konsert med Stavanger Symfoniorkester.Det var et sjokk å få orkesteret bak klaveret, både for-tyrrende og en enorm opplevelse. Et stort dyr av lyd.

Orkesterdyret- Siden den gang har jeg elsket orkesteret sommedium og senere følt meg utrolig heldig som harfått lov til å spille med noen av de beste orkestre ogdirigenter. Jeg har hørt de utroligste framførelser,og jeg kunne nevne en rekke verk der jeg har gåttut av konsertsalen nesten ute av fatning. Slik harjeg det fremdeles med orkesterklangen. Klangfargenei et verk som for eksempel Stravinskijs “Vårofferet” erbare helt ubeskrivelig mangfoldig. Man opptar iseg nye ting hele tiden og blir dratt inn i så ufatteligmange musikalske lag. Jeg har ofte følt det veldigorkestralt – min behandling av klaveret. Jeg hartenkt symfonisk i måten å behandle materialet på.

Liker det uperfekte- Noen ganger er det som om musikken spiller segselv. Det eksisterer ingen hinder lenger rent fysisk.Det en føler innvendig er det som kommer ut. Musik-ken tar over og det skjer ting på scenen som manaldri har tenkt på før. Noen ganger kan det til ogmed være en feil som gjør at man kommer ut i enny retning eller i et nytt rom. Det kan være at manspiller med orkester, så går det litt galt og en erikke sammen. Man blir brakt litt ut av fatning ogblir plutselig inspirert på grunn av det.

Det er veldig merkelig. Jeg har tro på det uperfekte.På mange historiske opptak kan man høre det. Nåren eller annen blir brakt litt ut av fatning kommerdet noe interessant ut av det. En gang spilte jegChopins tredje sonate. Midt i første sats var det enpassasje som føltes helt fullstendig gal. Adrenalin-nivået steg og fremføringen fikk en helt annenintensitet. Fordi det gikk galt spilte jeg passasjenmye fortere Det gikk helt på trynet og jeg kom inn iet helt annet rom enn det jeg vanligvis ville kommeinn i. Klangfargene ble helt annerledes.

Musikkens psykologi- Slik er dirigenten Gergiev interessant. Han er enperson som legger lite vekt på presisjon. Jeg vetikke om du har sett ham, men han har sommerfugl-hender som flagrer i vinden. Det er interessant hva

L E I F O V E A N D S N E S – P I A N I S T

– Utdrag fra et intervju gjort av Stein Eide for bladet NRK Musikken, juni 1999

- Musikken må forandre meg i den forstand at denmå berøre meg og gjøre noe med meg. Jeg haralltid søkt noe eksistensielt i musikken. Det måvære noe som ryster på en eller annen måte. Jeghar aldri vært så interessert i det utvendige.

Musikkens tyngdekraft- Det er vanskelig å finne ord for å beskrive en storopplevelse, en skal virkelig ha et kreativt vokabular.Musikken representerer ikke noe, den betyr jo ikkenoe. Jeg føler aldri at jeg har noen misjon eller noe budskap. Musikken er der i kraft av seg selv – derfor er det umulig å sette ord på musikken.

For meg handler det om å finne karakter og klang,spenning og avspenning. Se på skuespillere – demå gå inn i en rolle for å få den troverdig. Jeg leteretter en tilsvarende troverdighet.

Jeg går inn i partituret med en detektivs nysgjerrig-het for å prøve å finne musikken bak notetegnene,for å finne den psykologiske formen, heller enn denteoretiske. Ofte kommer dette naturlig, for musikkenhar ofte sin egen lovmessige tyngdekraft. Ta foreksempel Edvard Griegs enkle småstykker, der leterjeg etter et spesielt rom hvor klangen og karakterengir meg noe, ellers blir det kjedelig.

Hver gang man tar en bevisst avgjørelse, tar mansamtidig en million ubevisste avgjørelser. Minlærer Jiri Hlinka kommer fra en totalt intuitivtradisjon. Når jeg spiller et verk han ikke har hørtfør, kan han ofte på ren intuisjon sette fingeren påkomposisjonsmessige detaljer.

Til Bergen- Jeg vokste opp i et amatørmusikk-miljø på Karmøy– en salig blanding av alt mulig fra egen medvirk-ning i brassband til at jeg hjemme kunne sitte oglytte til en plate med musikk av Arnold Schönberg.Carl Nielsen satt jeg og hørte på lenge før Grieg.

Jeg hadde naturlig teknikk på en måte – naturligfingerspill – så jeg kunne komme meg igjennompå et vis. Mine foreldre underviste elever hjemme,og da jeg var fire og et halvt år kravlet jeg opp påpianokrakken og forlangte at de skulle vise meghvordan dette var. Så begynte vi med en og enhånd. Det å kombinere de to hendene tok ganskelang tid, men så var det akkurat som om det sa

PROGR

AM

2002

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

L E I F O V E A N D S N E Sk l a v e r

Leif Ove Andsnes er en av dagens mestetterspurte pianister. Han er født påKarmøy i 1970. I 1989 debuterte han iUSA og Storbritannia og i 1992 spiltehan for første gang med Berlinfilharmo-nikerne og på Promenadekonsertene iLondon. Siden har han vært på om-fattende turnéer i det fjerne Østen,Europa og USA, med solokonserter,som solist med orkestre og somkammermusiker. I 1998 mottok handen store Gilmore Artists Award på den internasjonale klaverfestivalen iKalamazoo i Michigan. Sammen medDet Norske Kammerorkester fikk hanGramophone Award 2000 for sin inn-spilling av Haydns klaverkonserter ogden samme utgivelsen oppnådde toGrammy-nominasjoner. I november2001 omtales Andsens som verdensbeste nålevende pianist av kritikerebåde i The Times og The Independent.Selv kommenterer han hyllesten sominpirerende og noe som driver hanvidere. "Grieg: Lyriske stykker" ogsamleplaten "Leif Ove Andnes: APortrait", begge på EMI Classics, erblant hans siste plateutgivelser.Andsnes er kunstnerisk leder for RisørKammermusikkfest.

foto

: EM

I

T R O N D H E I M S O L I S T E N E

K u n s t n e r i s k l e d e r : B j a r n e F i s k u m

Kammerorkestret TrondheimSolisteneble startet i 1988 av fiolinisten BjarneFiskum. Orkestret består av unge,talentfulle musikere hvorav flere erstudenter, og ensemblet har allerederukket å skape seg et internasjonaltnavn. Orkestret har turnert i England,Frankrike, Spania, Tyskland, Sveits,Nederland, Brazil og Japan, foruten denordiske landene. TrondheimSolisteneble for alvor kjent for et stort publikumda de turnerte i Europa i 1999 og i USAi 2001 med den verdensberømte fiolin-isten Anne-Sophie Mutter. Samarbeidetresulterte i en CD-innspilling fraDeutsche Grammophon som har solgt i flere hundre tusen eksemplarer overhele verden. Som en kuriositet kan detnevnes at TrondheimSolistene er deførste norske artister som har gjortinnspilling for det berømte plate-selskapet. TrondheimSolistene haddeet meget vellykket samarbeid medHerborg Kråkevik i 2000 og 2001, med Spellemannprisbelønnet CD ogpopulær Norgesturné. Trondheim-Solistene har gitt ut 16 kritikerrosteCDer og deres innspilling av GriegsStrykekvartett nr. 1 i g-moll, arrangertfor strykeorkester av Bjarne Fiskum,ble belønnet med den prestisjetungefranske prisen Diapason d’or.

Bjarne Fiskum er TrondheimSolisteneskunstneriske leder. Han er utdannet iOslo, Stockholm, København og Wien.Han har vært konsertmester i OsloFilharmoniske Orkester og TrondheimSymfoniorkester, foruten å ha værtmedlem av Hindarkvartetten, TrondheimTrio og Oslo Strykekvartett. I 1975grunnla Bjarne Fiskum Det NorskeKammerorkester som han ledet i enårrekke, før han i 1988 tok initiativet tilgrunnleggelsen av TrondheimSolistene.

Leder for TrondheimSolistene vedkonserten under Vinterfestspill iBergstaden 2002 er Øyvind Gimse.

2322

Et livsverk :

PA U L D U K A S – L Æ R L I N G E N E ST R O L L M A N N

– av Tor Espen Aspaas

En språkreise til Paris kan få konsekvenser som har lite med språk og reising å gjøre; i januar 1990kjøpte nemlig undertegnede et kassettbånd iEuropas kulturhovedstad. Den inneholdt sjeldenfremført klavermusikk av den franske komponistenPaul Dukas. Jeg lyttet…og ble umiddelbart enlidenskapsmann. Det skal årets Vinterfestspill-publikum få merke når Dukas’ verker for klaverslippes løs fredag.

“Trollmannens lærling”Enkelte komponister blir for ettertiden stående somskapere av ett eneste verk, ett ensomt lykketreff i enellers gold og triviell produksjon. Tenk på GustavHolsts “The Planets”. Tenk på Ernest Chaussons“Poème”. Tenk på Sergej Rakhmaninov som i førstehalvdel av karrieren rev seg i håret av fortvilelseover å ha skrevet sitt “ciss-moll-preludium”. Ellertenk på Paul Dukas. Hans “L’apprenti sorcier”(“Trollmannens lærling”), en symfonisk scherzoover en ballade av Goethe, var det verket som medett slag gjorde ham verdensberømt. Orkestreverden over sørger for å holde dette fantasifulle,briljant instrumenterte verket i live – og dermedogså opphavsmannens navn. Ikke minst har WaltDisney gjort sitt; den fantasifulle visualiseringen avverket med Mikke Mus som protagonist i “Fantasia”,forlenget utvilsomt Dukas’ renommé med fleregenerasjoner. Hva komponisten selv ville ha sagtom den type kunstig åndedrett (eller kunst-åndedrett) er det selvfølgelig umulig å si noe om.

Men la meg gå i rette med den tendens som liggerlatent i dette første avsnittet: Holst, Chausson ogDukas fortjener selvfølgelig å få sin samledeproduksjon fremført og revurdert av ettertiden, dehar krav på å bli sett i helfigur under et musikk-historisk overlys. Man vil sannsynligvis finne demest uventede ting.

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

som skjer med ham når han hører lyden fra orkes-teret. Han responderer på det han hører på en slikmåte at han utrykksmessig blir svært intens og fri isine tolkninger. Klangen vibrerer i ham og åpner ham.

Dette blir noe som går litt imot vår tid, for vi har enoppfatning av at sånn og sånn er det, for det harkomponisten ment. Men det rører alltid å se etmenneske som blir berørt av det som kommer ut.Man var friere før, og dette tror jeg er den størstemusikalske utfordringen i vår tid. Plateindustrienhar mye å svare for fordi man har fått bestemteoppfatninger av hvordan ting skal høres ut. Alle har Berlin-filharmonien og Karajan og da vet manliksom hvordan verket skal høres ut.

Fordi musikk er et abstrakt språk blir en slik referanseen grei oppskrifter for folk. En kan gå inn og spilleen Mozart-konsert på en bestemt måte som er fin oggrei og folk er fornøyd. En skuespiller må derimot gåinn i en psykologisk rolle for at det i det hele tattskal virke troverdig. Det burde musikere også gjøre.

Suksessen inspirerer- Medgangen er enormt inspirerende. Samtidig blirjeg mer kresen når det gjelder kravene jeg stiller tilmeg selv. Jeg har en drift i meg til å fange det egen-tlige, noe som betyr at hver konsert jeg gjør skal betynoe. Dette kan også føre til skuffelse når jeg ikkesynes jeg innfrir forventningene jeg har til meg selv.

Spillemessig begynte jeg med Chopin, Schumannog Grieg. Senere kom Haydn og Beethoven, Janácekog Nielsen. Nå vil jeg gå lengre ut til sidene. Jeghar aldri spilt så mye Bach – et helt annet polyfontformspråk. Det vil jeg gjøre samtidig som jeg vil gådypere inn i samtidsmusikken med for eksempelKurtág og Lutoslawskis klaverkonsert.

I tillegg har jeg fått et nærmere forhold til Mozart.Plutselig oppdager jeg noe morsomt i Mozarts“Tryllefløyten”. Han var så lysende og plump påsamme tid, det himmelske og det vulgære hånd ihånd.

Og nettopp Mozart er en av komponistene Leif OveAndsnes velger å fremføre under årets Vinterfestspilli Bergstaden som solist med TrondheimSolistene.Det er første gang han spiller Mozarts Klaverkonsertnr. 9 i Ess-dur, med tilnavnet “Jeunehomme”. EtterVinterfestspill drar han direkte til Australia, hvorMozart-konserten igjen står på programmet.

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

K N U T S T I K L E S T A Db a s s

Etter debuten i Oslo har Knut Stiklestadsunget godt og vel et tyvetalls rollerved Den Norske Opera, operaene iTrondheim, Kristiansund og Bergen,Bergen kammeropera og Opera Mobile(Oslo). Han er en meget benyttet solisti oratoriefremførelser og CD-innspil-linger i tillegg til å turnere med egen-produserte sceniske forestillinger innenromansesjangeren. Som eksempel kannevnes “Ved solverv” og “Skuming itusseskog”, begge hovedsakelig bygdover musikk av Arne Dørumsgaard, enkomponist som Stiklestad har gjortmye for å gjøre kjent for det norskepublikum. Til daglig underviser han vedmusikklinja på Nord-Østerdal videre-gående skole i bl.a. sang, musikk-formidling og scenisk framføring.

V E B J Ø R N S T U K S R U Df i o l i n

Født i Oslo i 1975, oppvokst på Tynsetog Lillehammer. Avsluttet i 2000 sittkandidatstudium ved Norges musikk-høgskole etter studier med prof. ØrnulfBoye Hansen. Fullfører våren 2002 sammested sitt hovedfagsstudium i kammer-musikk og soloinstrument med prof.Magnus Ericsson og Peter Herresthal.Han har arbeidet som freelance fiolinisti Peer Gynt kammerorkester (1996–2001) og Telemark kammerorkester(1999) i tillegg til virksomhet i Bergenog Oslo Filharmoiske orkester samtBIT20 Ensemble i Bergen. Fra høsten2002 er han tildelt stilling som fiolinist i Bergen Filharmoniske Orkester.

2524

ÅRET

S K

UNSTNER

En fransk Wagner ved klaveretAlle Dukas’ klaverkomposisjoner har tydelige for-bilder, men han unngår plagiering ved å lage sinegen, helt særegne musikalske legering av deallerede eksisterende metallene. Som i hans“Elegisk preludium over navnet H-A-Y-D-N” fra1909. Og som i den monumentale “Sonate” fullførti 1900 – for øvrig av de ytterste få klaversonatene imusikkhistorien med ess-moll som grunntoneart(dvs. seks b’er som faste fortegn). I dette firesatsige, 50-minutters verket er Beethoven, César Franck ogWagner merkbart tilstede, også i sitert form; først-nevntes sene sonater klinger med både i den storeformen og i mindre temafragmenter. Men sanneligsvever Debussys impresjonistisk-harmoniske åndover vannene også! Da sonaten utkom var nettoppDebussy en av de som ga Dukas’ sonate den hjerte-ligste omtalen. Så var ikke tilfelle med “Variasjoner,interludium og finale over et tema av Rameau”. Daden ble utgitt i 1903 skrev Debussy: “…Rameauselv ville hatt de største vanskeligheter med å gjen-finne og identifisere sitt eget tema i disse variasjon-ene…Jeg foretrekker min Dukas uten Rameau…”.Like fullt er Rameau-variasjonene et svært fantasi-rikt og originalt knippe assosiasjoner over mesterensmenuett (Schumanns “Symfoniske etyder” er nokselve formmodellen), og definitivt det klaververketman med størst sannsynlighet kan påtreffe dersomDukas mot formodning står på programmet.

Helt til slutt i hans produksjon, etter mange årsskrivetørke, står et klaverstykke preget av og igjenuløselig knyttet til Claude Debussy: “Faunens klagei det fjerne…” fra 1921. Dukas skriver dette somen elegi over sin avdøde venn, modellert overdennes “Faunens ettermiddag”; Dukas’ stykke stårsom et motstykke, et fotografisk negativ avDebussys eget sommerlyse symfoniske dikt. Nå erfaunen motfallen og i sorg, han savner sin herre ogmester. Så forstummer Paul Dukas’ stemme. Handør i 1935. Den 17.mai.

Et livsverk etter skjærsildenPaul Dukas ble i 1865 født inn i en velståendefamilie med høye akademiske idealer. Moren var entalentfull pianist, og Dukas ble tidlig ansporet til åsette seg ved klaveret. Fra faren arvet han en sterksans for historikk, og kanskje er det herfra noe avden fascinasjonen stammer som gir alle hans kom-posisjoner – klavermusikken ikke minst – et pregav svært bevisst posisjonering i forhold til tradisjon,historie og forbilder. Etter omfattende studier vedkonservatoriet i Paris, hvor han bl.a. mottok enførstepris i kontrapunkt og fuge, forlot han institu-sjonen ganske skuffet etter å ha blitt tildelt 2. pris ikonservatoriets komposisjonskonkurranse “Prix deRome”. Han bestemte seg for å vie seg fullt og helttil komponistgjerningen – men etter eget hode ogegen bestemmelse. Hele partituret til Wagners“Parsifal” kopierte han for hånd i den hensikt ålære idealet Wagners komposisjonsteknikk frainnsiden.

Dukas stilte store krav til seg selv – og til andre.Han virket i store deler av sitt liv som musikkritikeri de franske tidsskriftene, respektert og aktet avkollegene for sin viten, ærlighet og integritet.Saint-Saëns, Fauré, d’Indy og Debussy beundretalle Dukas til tross for store personlige menings-forskjeller og divergerende syn på komposisjon.

Men kritikk og skapende virksomhet er langt på vei uforenlige størrelser, og Dukas fikk utvilsomtmerke at hans egen fra før velutviklede selvkritikkble nærmest patologisk med årene. Han kompo-nerte og komponerte, han brente og brente. Mendet som overlevde er til gjengjeld av beste kvalitet:en symfoni i C-dur, operaen “Ariane et Barbe-Bleue”, balletten “La Péri”, noen sanger og tidligeouvertyrer, en sjarmerende “Villanelle” for horn ogklaver. Og fire verker for klaver…

PROGR

AM

2002

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

I N G R I D V I K S M Ot e k s t i l k u n s t n e r

Ingrid Viksmo er født på Tolga i 1964.Hun er utdannet ved Statens Håndverks-og Kunstindustriskole i Oslo fra 1990til 1995. Viksmo er tildelt Statens utstil-lingsstipend i 1997. I 1999 vant hun 2.pris “Kvinner viser vei”, utdelt av utsmyk-kingsutvalget i Hedmark kommune.Hun har deltatt i gruppe- og kollektiv-utstillinger, bl.a. ved Hedmark Kunstner-senter, Kvinnemuséet på “Rolighed” iKongsvinger, Tynset kulturhus ogNorsk Skogbruksmuseum. Av utsmyk-kingsoppdrag kan nevnes Kongsvingersykehus i 2000 og hennes arbeider erinnkjøpt av Hedmark fylkeskommune.Hun er styremedlem i Bildende Kunstnerei Hedmark og Østlandsutstillingen.

R E I D U N E K E Ng r a f i k e r

Reidun Eken (f. 1941) er bosatt påHamar. Etter studier i Norge videre-utdannet hun seg ved universitetet iBarcelona, først som maler i 1996 ogsenere som grafiker i1998. Parallelt tokhun hovedfag ved Kunsthøgskolen iBergen (1995-1997). Hun har mottatten rekke stipendier, deriblant Norskkulturråds debutantstøtte i 1989, Hed-mark fylkeskommunes kulturstipend i1993, et Erasmus-stipend i 1996 ogNorsk kulturråds utstillingsstøtte i 2001.Foruten utallige gruppe- og kollektivutstil-linger har hun avholdt en rekke separat-utstillinger i Norge for kunstforeningenei Hamar, Modum og Porsgrunn, samtkunstgallerier i Hamar, Furnes ogStavanger. Hennes arbeider er innkjøptav Hedmark fylkeskommune i 1997.

“– duken, som er foldet utav englehender overlyng og stenerunder dine grener.

Og fra solens røde esseDrypper sølv og gull––– drypper lydløst nedi dine frosne kvister.”

Vårsnø saumer med gulltråd

“Ho Vårsnøer griug i dag,Ho leter ut av sitt gylne skrinSølvnål og gulltråd fin.”

2726

F R E D A G 1 5 . M A R S 2 0 0 2

7 Kveldskonsert: “Liker De Brahms?”Johannes Brahms: Klarinettkvintett i h-moll,op.115. Satsene: Allegro. Adagio. Andantino. Conmoto.Hans Chr. Bræin, Jan Söderblom, ØyvindBjorå, Peter S. Szilvay og Kjersti Rydsaa.

Johannes Brahms:Klaverkvartett i c-moll, op.60. Satsene: Allegro non troppo. Scherzo; allegro.Andante. Finale; allegro comodo.Arve Tellefsen, Nora Taksdal, Ernst SimonGlaser og Leif Ove Andsnes.

Sted: Røros Kirke. Tid: kl. 18.00.Konsertvert: Knut Buen.

8 “Paul Dukas med variasjoner”Tor Espen Aspaas spiller den franske kompo-nisten Paul Dukas samlede verker for klaver.

“Variations, Interlude et Finale sur un thème deRameau“.

“Prélude élégiaque sur le nom H-A-Y-D-N”.

“La plainte, au loin, du Faune...”(“Faunens klage i det fjerne...“).

“Sonate i ess-moll”. Satsene: Modérément vif. Calme – un peu lent – très soutenu. Vivement, avec légèreté.Très lent.

Sted: Røros Kirke. Tid: kl. 21.30.

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

F R E D A G 1 5 . M A R S 2 0 0 2

6 “Via vann”Åpning av Jan Magnus Reneflotsfotoinstallasjon til klavermusikk av Strømholm,Rachmaninoff, Debussy og Hovland. Tor Espen Aspaas.

Sted: Storstuggu, Gropa. Tid: kl. 11.00.

5 “Variasjoner”Åpning av Reidun Eken og Ingrid Viksmosutstilling inspirert av Arne Nordheims“Frostregle" (bestillingsverk til Vinterfestspill iBergstaden 2001).Arvo Pärt: “Fratres".Øyvind Bjorå og Tor Espen Aspaas.

Sted: Storstuggu, Kølfogden. Tid: kl. 11.30.

Utstillingene “Via vann” og “Variasjoner” eråpne for publikum under hele Vinterfestspill i Bergstaden fra kl. 11.00 - 15.30. Musikk tillysbildeserien “Via vann” starter hver hele time.Musikk til utstillingen “Variasjoner” starterhver halve time. “Variasjoner” blir hengendeoppe til og med onsdag 27. mars 2002.

6 “Bergstadprofil I”Sopran Eva Prytz til minne.Konsertforedrag med arkivopptak.Sted: Storstuggu, Gropa. Tid: kl. 12.00.

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

K N U T B U E Nh a r d i n g f e l e

Knut Buen begynte å spille hardingfele9 år gammel. Han har vært aktivspelemann, samler og formidler avfolkemusikk og folkekultur i over 30 år.Gjennom forlaget Buen Kulturverkstadhar han gitt ut rundt 120 innspillingerog en god del skrifter foruten å omsettesin egen rosemaling. Han har gitt tusen-vis av konserter i inn- og utland ogopptrådt hyppig i radio og TV. Alllærdom har han tilegnet seg gjennomegne studier, forskning, innsamling ogutøving. Han har et repertoar på rundt500 slåtter, av dette om lag 30 egen-komponerte. Av annen nyskaping kannevnes hans produksjon av viser ogdikt. Han har mottatt en lang rekkepriser for sin virksomhet, blant dissefinner vi Telemark Fylkes kulturpris i1986, Lindemanprisen i 1992 og hanble slått til Ridder 1. klasse av DenKongelige Norske St. Olavs Orden i1999. Videre fikk han Spelemannpriseni 1982 og 1984 og er nominert medCD’en “Spelemannsprøva” for 2001.

J A N M A G N U S R E N E F L O Tf o t o g r a f

Jan Magnus Reneflot er bosatt på Sig-gerud utenfor Oslo og jobber til dagligsom kunderådgiver i Kodak Norge as.Natur har han fotografert i over 20 år,de siste årene på profesjonelt nivå. Hanhar hatt flere separatutstillinger ogdeltatt på gruppeutstillinger i inn- ogutland. I de seneste årene har han iøkende grad blitt opptatt av kombina-sjonen levende musikk og bilder. Hanarrangerer forestillinger med musikk,lyrikk og bilder i samarbeid med pro-fesjonelle kunstnere som for eksempelKnut Reiersrud og Terje Isungset.Reneflot er medlem av Norske Natur-fotografer og nestleder i Biofoto i Norge.Om seg selv som fotograf, sier han:“Fotografisk søker jeg det uventede ogestetiske i tilknytning til naturen rundtmeg. Forhåpentligvis bærer bildenepreg av den nysgjerrighet og utforsker-trang jeg har i meg som person. Ar-beider tematisk med motivene, ofte i nærmiljøet. Anser meg selv som entypisk innovativ fotograf som stadig erpå jakt etter nye måter å formidle opp-levelser. Er av den oppfatning at mo-tivene finnes overalt, det handler merom å se, fordype og engasjere seg.”

2928

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002 Og videre forsterker han ironien ved å sammen-

ligne seg selv med hovedpersonen i Goethesbrevroman ‘Unge Werthers lidelser’ (1774), hvorWerther, en opprører mot konvensjoner, tar sitt egetliv da han ikke kan holde ut sin ugjengjeldte kjær-lighet. Boken var i sin tid kontroversiell, og ble settpå som en forherligelse av selvmord. Og ikkeufortjent har Brahms’ kvartett i c-moll op. 60 fåtttilnavnet ‘Werther’.

Klarinettkvintetten i h-moll opus 115 uttrykker ogoppsummerer kanskje bedre enn noen andre avBrahms’ verk hans uovertruffne genialitet somkomponist. Verket er skrevet mot slutten av Brahms’liv, og stemningen er høstlig, gjennomsyret avresignasjon og tvetydighet. Denne stemningen erresultat av subtil tilsløring av verkets formelleinndelinger og tvetydigheter i forholdet mellomverkets to hovedtonearter, h-moll og D-dur. Dettekommer til uttrykk i for eksempel verkets førstesatssom tilsynelatende er skrevet i sonatesatsform,men hvor de tradisjonelle tonale forhold, somdenne formen er avhengig av, blir utydeliggjort.Sistesatsens valsaktige avslutning gjenkaller frag-menter av åpningssatsen og fastsetter ugjenkalleligverkets hovedtoneart h-moll i en metaforisk gest av resignasjon.

H J E R T E K A M M E R M U S I K K AVB R A H M S

– presentert av Andrew Smith

På programmet for fredagens kveldskonsert står toav Johannes Brahms’ mest ruvende kammermusikk-verker – klaverkvartett i c-moll og klarinettkvintett ih-moll.

Den romantiske epoken i musikkhistorien forbindervi gjerne med følelsesladet, malende musikk – tafor eksempel Berlioz’ ‘Symphonie Fantastique’,Mussorgskijs ‘Bilder på en utstilling’ eller ‘Moldau’fra Smetanas symfoniske fedrelandshyllest.Johannes Brahms, en av senromantikkens absoluttemestere, ville at hans egne verk skulle stå alenesom selvstendige kunstverk uten noen form forprogram. Men det er umulig å skrive musikk utenat følelsene spiller med...

Brahms skrev sin klaverkvartett i c-moll opus 60 i 1874. To av satsene stammer derimot fra tjue årtidligere og er sterkt preget av komponistens den-gang uforløste lidenskapelige kjærlighet for ClaraSchumann. Dette skriver Brahms med bittersøtironi i et brev til forleggeren i forbindelse medutgivelsen i 1875:

‘Außerdem dürfen Sie auf dem Titelblatt ein Bildnisanbringen! Nämlich einen Kopf – mit einer Pistoledavor. Nun können Sie sich einen Begriff von derMusik machen! Ich werde Ihnen zu dem Zweckmeine Photographie Schicken!...’

‘Og så kan De bruke et bilde på omslaget – nemliget hode med en pistol! Slik skal De forestille Demmin musikk! Jeg sender Dem et fotografi av megselv til formålet!...’

H A N S C H R I S T I A N B R Æ I Nk l a r i n e t t

Hans Christian Bræin er tidligere alter-nerende soloklarinettist i Oslo Filhar-moniske Orkester og mangeårig med-lem av det danske Esbjerg-ensemblet.Han er professor ved Norges musikk-høgskole, en høyt skattet pedagog formangfoldige kull med studenter. Bådesom solist og kammermusiker er hansærdeles ettertraktet, bl.a. er hanstolkning av Mozarts klarinettkonsertlegendarisk. Bræin har medvirket vedutallige festivaler i inn- og utland,eksempelvis har han gjestet RisørKammermusikkfest en rekke ganger.

N O R A T A K S D A Lb r a t s j

Nora Taksdal, født i 1968, ble utdannetved Østlandets musikkonservatoriumog Norges musikkhøgskole og avla i1996 solistdiplomeksamen ved FolkwangHochschule i Essen hvor hun studertemed prof. Vladimir Mendelssohn. I1984 var hun med på å grunnleggeVertavokvartetten som hun spilte med iti år. Hun er medlem av Det NorskeKammerorkester, Oslo Sinfonietta ogstrykesekstetten Oslo Kammersolister.Taksdal har vært solist med alle norskesymfoniorkestre og ble i 1990 ansattsom solobratsjist i Bergen FilharmoniskeOrkester. Hun har opptrådt som solistog kammermusiker ved festivaler iNorden, Frankrike, Benelux-landene og Storbritannia. I 1996 ble hun tildeltden tyske Musikpreis Rhein-Ruhr ogsamme år tiltrådte hun som gruppe-leder på bratsj i Oslo-filharmonien.

“Vidde – skoddegråe vidder,du er uten tid og timer!”

“Og solen går omkring på snøenog tenner sine første morgenslys––– sine røde morgenslys.”

3130

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

L Ø R D A G 1 6 . M A R S 2 0 0 2

9 “Kammers-kommers!”Vinterfestspillenes tradisjonelle musikalskekjedereaksjon feier videre gjennomBergmannsgatas små og store lokaler – i årmed tre konsertrunder for å kunne glede ettredobbelt så stort publikum! Årets stasjoner:

"KNUTepunktet!"Knut Buen med folkemusikk og livsfilosofi…Sted: Rørosmuseet.

"Ønskekonserten!"Publikums forhåndsinnsendte musikkønskerinnfris…Sted: Sangerhuset.

"Eine kleine Lachmusik!"Maestro Szilvay iscenesetter klassiske able-gøyer komponert av J.S.Bachs uekte sønn,P.D.Q. Bach...Sted: Lillunn.

Tid: kl. 12.00 - 14.00, kl. 12.45 - 14.45 og kl. 13.30 - 15.30

ÅRET

S K

UNSTNER

E PROGR

AM

2002

T R I O M E D I Æ V A L :A n n a M a r i a F r i m a n , s o p r a n

T o r u n n Ø s t r e m O s s u m , s o p r a nL i n n A n d r e a F u g l s e t h , s o p r a n

Anna Maria Friman er født i Göteborg i 1972. Hun fullførte kandidatstudiet isang ved Barratt Dues Musikkinstitutt iOslo, og jobber for tiden med sin MastersDegree ved Trinity College of Music iLondon, der hun studerer sang medLinda Hirst. Hun engasjeres som solisti flere europeiske land, det siste åretbl.a. med Collegium Vocale, RicercarConsort og Philippe Pierlot i Belgia.

Torunn Østrem Ossum er født i Namsosi 1964. Hun har studert ved Barneverns-akademiet i Oslo, med hovedvekt påmusikk og drama, og har arbeidet somførskolelærer i åtte år. Hun har studertsang med Svein Bjørkøy og CarlHøgset, og hun har vært medlem avGrex Vocalis siden 1992, i tillegg til åsynge i flere mindre ensembler.

Linn Andrea Fuglseth er født i Sande-fjord i 1969. Hun fullførte hovedfagsang ved Norges Musikkhøgskole i1997, med spesialemne i barokkinter-pretasjon og med en hovedoppgave omengelske Mad Songs. I 1994-95studerte hun ved Guildhall School ofMusic & Drama i London; AdvancedSolo Studies in Early Music. Dette åretinspirerte henne til å starte TrioMediæval. Hun har studert sang medMarit Isene, Barbro Marklund, MaryNichols,Theresa Goble og Carl Høgset.

Trio Mediæval ble startet i 1997, og harutviklet tre klare linjer i sitt repertoarvalg,inspirert av intense arbeidsuker underThe Hilliard Summer Festival i 1998,1999 og 2000; flerstemmig engelsk ogfransk middelaldermusikk, norskemiddelalderballader og folketoner, ognyskrevne verk. Trio Mediæval har blittrepresentert av Hazard Chase ArtistsManagement i Cambridge, England,siden 1999, og har konsertert i heleStorbritannia og i flere europeiske land.BBC Radio 3 har kringkastet fire avtrioens konserter i England i år. De harvært engasjert av Rikskonsertene siden1999. I oktober lanserte Trio Mediævalsin første CD-innspilling ‘Words of theAngel’ på ECM New Series, og i novem-ber hadde ensemblet lanseringskonserti Wigmore Hall i London.

Z A G R E B P I A N O T R I O :S r e b r e n k a P o l j a k , k l a v e r

V l a t k a P e l j h a n , f i o l i nP a v l e Z a j c e v , c e l l o

Zagreb Piano Trio ble dannet ianledning 200-årsjubiléet for FranzSchuberts fødsel i 1997. Siden da hartrioen opptrådt jevnlig og med storsuksess fremført standardverker fratriolitteraturen så vel som verker avkroatiske komponister. Trioen harmottatt en rekke priser; i 1998 denkroatiske “Darko Lukiæ”-prisen forunge musikere, i 1999 2. pris ogspesialpris for beste trio i “CharlesHennen”-konkurransen i Nederlandsamt 1. pris i Trondheim kammer-musikkfestivals internasjonale konkur-ranse i 2000. Deres medvirkning vedVinterfestspill i Bergstaden 2002 er enfølge av denne prisen. Nå senest i 2001ble de tildelt “Ivo Vuljevic”-prisen forunge musikere. De har deltatt ved“Orlando”-festivalen i samspill medmedlemmene av de berømte Borodin-,Bartòk- og Smetana-kvartettene.Zagreb Piano Trio har turnert i landsom Tyskland, Østerrike, Slovenia,Norge og Nederland. De var nyligsolister med det kroatiske kammer-orkesteret i Beethovens Trippelkonsert.

L Ø R D A G 1 6 . M A R S 2 0 0 2

1 0 Kveldskonsert: “Trestjerners”Nikos Skolkottas: “Fem greske danser”:I: EpirotikosII: KretikosIII: TsamikosIV: ArkadikosV: KlestikosTrondheimSolistene. Leder: Øyvind Gimse.

Dmitrij Sjostakovitsj: Klavertrio nr. 2 i e-moll,op.67.Satsene: Andante. Allegro non troppo. Largo.Allegretto.Zagreb Piano Trio

Wolfgang Amadeus Mozart: Klaverkonsert nr. 9 i Ess-dur, KV.271, “Jeunehomme".Satsene: Allegro. Andantino. Presto –Menuetto – Presto.Leif Ove Andsnes og TrondheimSolisteneLeder: Øyvind Gimse.

Sted: Røros Kirke. Tid: kl. 18.00.

1 1 “Words of the Angel”Nattkonsert med Trio Mediæval. Programmetmed norsk og engelsk middelalder- ogsamtidsmusikk inkluderer fremføring avBergstadprofil II: Anne-Karin Tønset Wendelbo,bestillingsverket “Spor” fritt etter dikt av RolfEngan.

Sted: Kapellet. Tid: kl. 22.00.

3332

‘Glück Auf! Guds Fred! – en kantate over tekster avJohan Falkberget’ består av fjorten satser til trettenutvalgte dikt fra samlingen ‘Vers ved Rugelsjøen’.Verket, som varer rundt en halvtime, avslutterVinterfestspill i Bergstaden og benytter seg av meste-parten av de tilstedeværende musikerne. Derfor vardet litt av en utfordring for Marcus å komponerekantaten, som har følgende besetning: to kor, bass-og sopransolist, sopran-trio, orgel, strykekvartett,klarinett, klaver og resitatør. Som Falkberget-konser-vator vil jo Marcus at verket skal kunne fremføresmange ganger, men med en slik besetning er flerefremførelser av hele verket lite sannsynlig. Marcushar løst dette ved å la enkelte av satsene få en mertradisjonell besetning (som for eksempel sang ogklaver) slik at i hvert fall noen av Falkbergets diktkan nyte et videre musikalsk liv.

Etter å ha lest det meste av Falkbergets forfatter-skap, bestemte Marcus seg for å belyse en side av forfatterskapet som er lite kjent. I ‘Vers vedRugelsjøen’ fant Marcus den samme vakre fromhetog åpenhet som i romanene, men i en mer hånd-terlig form. De tretten diktene som Marcus harvalgt ut har han ordnet slik at de skaper en form for løs narrativ; verket beveger seg fra vinter oglidelse til en form for vår. Marcus forteller at måleter å gi publikum en så god og rik lytteropplevelsesom mulig. Han beskriver verket nesten som etoratorium; tekstene fremføres av solister ogresitatør i tillegg til korene, og verket er komponertsom en helhet selv om den består av tretten enkelt-tekster. Tonespråket er også helhetlig tenkt ut, ogbeveger seg fra det helt tonale til mer abstraktelydlandskaper.

‘Glück Auf! Guds Fred!’ er tilegnet Vinterfestspill iBergstaden og Røros kirke – ‘Bergstadens Ziir’.

Som et forsmak på Marcus Paus’ bestillingsverkfremføres hans ‘Air og Allegro’ under åpnings-konserten i Røros kirke.

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

M A R C U S PA U S– av Tor Espen Aspaas

Ufattelige 466,6 toner i sekundet, eller 28 000 iminuttet spilte Marcus Paus på elgitar en gangsom 16-åring, ikke overraskende norgesrekord og foreviget i Guiness Rekordbok. Og han snakkernesten like fort. Så fort at jeg har problemer med å henge med, for ikke snakke om å skrive ned noeav det han sier (selv ikke etter to doble espresso).Hos noen kan et slikt behov for fart være en formfor rusavhengighet, men med Marcus Paus er detikke slik. Det høye tempoet er en del av hans sterkeengasjement og entusiasme for det han driver med.Han liker at det går fort i musikken hans også, menskjønner nødvendigheten av et kompomiss forutøvernes skyld.

Med bestillingsverket for Vinterfestspill i Bergstaden‘Glück Auf! Guds Fred!’ gjør Marcus Paus sin debutsom festivalkomponist. Verket er en kantate medtekster av Johan Falkberget. Marcus takket begeis-tret ja til oppdraget og så frem til en eneståendemulighet til å fordype seg i og videreformidleFalkbergets forfatterskap. Marcus ser seg selv irollen som en slags konservator hvor han har fått et ansvar for å løfte frem Falkbergets tekster. Dennerollen passer ham godt, fordi han har en lignendetilnærming til musikken. Vår vestlige musikkhistorieblir oftest fremstilt som én, uavbrutt linje hvor et liteutvalg av komponister blir stående som ikoner forsin tids musikk. Vi er opptatt av å påvise en utvik-ling som ‘ender opp’ i vår tids avantgarde ‘pling-plong’-musikk. Marcus Paus er opptatt av kompo-nister som ikke nødvendigvis faller inn under denneutviklingsmodellen. Det ble nemlig ikke brått sluttmed romantikken eller den gode melodi da ArnoldSchönberg lanserte sin tolvtone-teori. Marcus Pauser en av dem som skriver med et mer romantiskutgangspunkt enn mange av han kolleger og læreresynes om. Å hevde seg som komponist i Norgeutenfor det etablerte miljøet kan være vanskelig, ogdet krevet et engasjement. Det engasjementet harMarcus Paus, selv når han tar tempoet litt ned.

ÅRET

S F

ESTSPI

LLKOM

PONIS

T

PROGR

AM

2002

H I L D E G U N N E G G E Ns k u e s p i l l e r

Hildegunn Eggen ble født i nærheten avStiklestad to dager før Olsok i 1953.Hun avsluttet sine studier ved StatensTeaterhøgskole 1981 og gikk direkteinn i staben ved Nationalteateret ogTorshovteateret, hvor hun blant annetvar med på Stein Winges store Shake-speare-prosjekt i første halvdel avåttiåra. Fra 1985 har hun vært tilsattved Trøndelag Teater og her har hungestaltet krevende kvinneroller bådehos Shakespeare, Ibsen, Falkberget ogDuun. Hun har gjort alle de ‘bærendekvinnene’ i "Peer Gynt". Vi husker hennemed glede som An-Magritt i musikalenav samme navn og senere som LauraIsaksen i Bør Børson. Hun var ogsåTale i "Medmenneske" av Olav Duun. Av nyere dramatikk gjorde hun en storrolle i stykket "Skjønnhetsdronninga"av M. Mc Donagh, en forestillingTrøndelag Teater for øvrig mottokHedda-prisen for. Høsten 2001 framstohun som Mutter Courage i BertholdBrecht stykke, som gir en rå visualise-ring av krigens grusomhet og menings-løshet. Hildegunn har også lest innmange lydbøker, deriblant " Den fjerdenattevakt" og " Nattens brød" av JohanFalkberget.

M A R C U S P A U Sf e s t s p i l l k o m p o n i s t

Marcus Paus (f. 1979) er den fjerde irekken som har skrevet bestillingsverketfor Vinterfestspill i Bergstaden. Han gårsiste året på kandidatstudiet i komposi-sjon på Norges musikkhøgskole hvorBjørn Kruse og Yngve Slettholm harvært hans hovedveiledere. I tillegg harhan studert privat med Trygve Madsen.Til tross for sine unge år har MarcusPaus allerede en imponerende storproduksjon bak seg, en verkliste somomfatter solostykker, klavermusikk,scene- og filmmusikk, orkesterverk ogkormusikk, samt en rekke konserter forforskjellige soloinstrumenter og orkester.Hans strykekvartett nr. 1 over bilder avEdvard Munch ble kåret til beste norskeverk i Oslo Griegselskaps internasjonalekomposisjonskonkurranse i 2000.

3534

1 3 Avslutningskonsert: “... gylne drypp av dage i tidens frosne hender”

Felix Mendelssohn-Bartholdy: 1. sats, “Allegromoderato, ma con fuoco" fra Oktett for strykerei Ess-dur, op. 20.Arve Tellefsen, Jan Söderblom, Øyvind Bjorå,Vebjørn Stuksrud, Nora Taksdal, Peter S.Szilvay, Ernst Simon Glaser og Kjersti Rydsaa.

Franz Schubert: “Notturno".Zagreb Piano Trio.

Louis Spohr: Fra “Sechs deutsche Lieder".“Sei still mein Herz”.“Das heimliche Lied”.“Wach auf”.Eleonore Marguerre, Hans Chr. Bræin og Tor Espen Aspaas.

Marcus Paus: Bestillingsverk 2002 “Glück auf!Guds fred!", op. 50. Kantate for solister, kor,resitatør og sammensatt ensemble skrevet tiltekster av Bergstadprofil IV: Johan Falkberget. ”I Kummer, Vé og Våde”.”Den første sang på fjellet”.”Interludium” for Trio Mediæval og klarinett.”Sjøen”.”Isløsning”.”Bergmannens soldrøm”.”Wed Windens Hiul”.”De som nu skal dø av sult”.”Videre med Gud”.”Bønn”.”Vårnatt ved Rugelsjøen”.”I denne jord”.”Vinternattens død”.”Glück auf! Guds fred!”.

Eleonore Marguerre, Knut Stiklestad,Hildegunn Eggen, Trio Mediæval, MidtnorskSolistensemble, Røros Kirkekor, og sammen-satt ensemble ledet av Peter S. Szilvay.

Sted: Røros Kirke. Tid: kl. 15.00.

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

S Ø N D A G 1 7 . M A R S 2 0 0 2

1 2 “Solrenningskonsert”

Frokostservering og komposisjoner avBergstadprofil III: Rolf Nyhus.

To sanger for blandet kor til tekster av JohanFalkberget:“I denne jord”.“Vårmorgen”.

“Minnestenen” for cello og klaver.

Komposisjoner til tekster av Johs. Nyhus:“Ved Aursundsjøen”.“Den gamle spillemann”.“Jeg går i de djupe skoger”.“Mot høst”.“Ved fjelltjernet”.“Ved proletarens grav”.

To polstranskripsjoner for klaver:“Sven Pålsa-leken”.“Iver Krestensa-leken”.

Ballader for blandet kor:“Villemann og Magnill”.“Tora Liti”.“Bendik og Årolilja”.

Midtnorsk Solistensemble ledet av Jon M. Skogstad, Ingrid Nyhus, Kjersti Rydsaa og Tor Espen Aspaas.

Sted: Storstuggu, peisestuggu. Tid: kl. 09.00.

ÅRET

S K

UNSTNER

E

PROGR

AM

2002

M I D T N O R S K S O L I S T E N S E M B L ED i r i g e n t : J o n M . S k o g s t a d

Midtnorsk Solistensemble er et vokal-ensemble med 16 sangere. Ensembletble startet i 1993. Ideen for etableringenvar å skape større muligheter for ut-øvende virksomhet i regionen og styrkemiljøet blant sangere i Midt-Norge.Medlemmene i ensemblet er utdannetved musikkonservatorier / høgskolerog er bosatt i trøndelagsfylkene.Midtnorsk Solistensemble ønsker åframføre sang på profesjonelt nivåinnenfor den klassiske og modernekorlitteraturen for et bredt publikum.John M. Skogstad har vært ensembletskunstneriske leder siden høsten 2001.Han er amanuensis i kirkemusikk vedMusikkonservatoriet i Trondheim oghar blant annet dirigert NidarosdomensGuttekor i en periode. Midtnorsk Solist-ensemble har ellers på sine konserterarbeidet med flere av Europas fremstedirigenter og instruktører, som f. eks.Stefan Sköld, Grete Helgerød, IanPartridge, Eric Ericson, Daniel Hardingog Henning Sommerro. Kommendeprosjekter inkluderer en konsert medPalle Mikkelborg under Olvasfestdagenei Trondheim, konsertturné med Griegs‘Fire Salmer’ (solist Njål Sparbo) ogL.M. Lindemans ‘Draumkvedet’ ogsamarbeid med TrondheimSolistenemed Blant annet motetter av J.S. Bach.

R Ø R O S K I R K E K O RD i r i g e n t : S t e p h e n H i c k s

Røros kirkekor startet for 6 år siden oghar for tiden omkring 25 medlemmer.Dirigent er organist Stephen Hicks.Koret har sin basis i Røros Kirke og harfremført overveiende typisk kirkemusikk– av større verker bl.a. Saint Saëns“Juleoratorium”, utdrag fra Händels“Messias”, Faurés “Requiem”. Bachs“Lukaspasjon” og Händels “Musikk forSt, Cecilias Dag”.

foto

: Gal

leri

Galå

en, R

øros

E L E O N O R E M A R G U E R R Es o p r a n

Født i Seeheim-Jugenheim i Tyskland i 1978. Debuterte 21 år gammel påoperascenen i Merano i Italia somPamina i Mozarts “Tryllefløyten”. Hunhar studert hos Ingrid Haubold iKarlsruhe, deretter i Wien hos prof.Margerita Lilova. Fra høsten 2001 erhun student hos prof. Rudolph Piernayi Mannheim. Hun er, sin unge alder tiltross, godt i gang med sin operakar-riere; hun har gestaltet roller som foreksempel Nannetta i Verdis “Falstaff”,Nattens Dronning ved Wien Volksoper,Selene i Holzbauers “Didos død” ogEurydike i Offenbachs “Orfeus i under-verdenen”. Hun vakte oppsikt med sittstore register og fabelaktige koloraturunder fjorårets “Dronning Sonja inter-nasjonale musikkonkurranse” i Oslo.

3736

I forbindelse med Falkbergets død, skrev ArvidDahle i Adresseavisen: “Johan Falkberget var ensjeldenhet i norsk litteratur. Han var noe så ualmin-nelig som en dikter med et budskap. I likhet medde beste og sterkeste av de skikkelser han skapte,bar han stjernen i hjertet”. Store ord, men de hen-speiler så åbenbart på Falkbergets kamp gjennomhele sitt liv og forfatterskap, med å sette kunst ogdagligliv inn i sitt kristne og politiske livssyn. Hans velkjente higen etter kunnskap og innsikt, og beundring for “academia”, må sees i dennesammenheng. Han var i sin stadige søken etter“meningen med det hele” en eksistensiell forfatter.

Men hadde han noe forhold til musikk?Jeg har spurt mange av hans lansedragere, menalle svarer med et stort spørsmålstegn. Så får vi gåtil hans bøker. Der er han selv ustanselig til stede.Hvis vi først går til scenografien, finner vi hurtig atscenens musikk er ett av hans viktigste virkemidler.Vindens og vannets brus og buldring, sang ogfløyting, kirkeklokkenes varsler, salmetonens trøstog mildhet, felespillets sommerkåte lys, alt er leddi forfatterens hensikt, å rive leseren med seg inn ihandlingen og situasjonen. Når kolmilen står i lyslue, og Ann-Magritt kjemper med varmen, spillerilden “en kirkekoral på sprukne trompeter”. I søvnehører kølfogd Hedstrøm nordvesten i kirketårnet:“Det var et konstig musikkorps. Trommer, pauker,trompeter og bazuner! Han undredes på om ikketrompeterne snart frøs ihjel oppe mellom de isetebjelker og svingende klokketau”. Kirkeklokkene ogbjellene taler sitt ordløse, men tydelige språk: “Denrustne jernbjøllen og den sprukne messingklokkennynnet de fattiges skrøpelige lodd i verden – dehørte hjemme i mismotet”. Ann-Magritts nystøpteoksebjeller toner “livsglede og ongdom i kalden ogtusmørket”. Salmesang setter stadig leseren påsporet: Pestsalmen synger sin uhygge. De farendetyske geseller får mat og nattely når de synger “Vårgud han er så fast en borg”. Om ingen forstår derestale, åpner den kjente salmen Gauldalbondens dørfor dem. Falkberget var jo også selv en salmedikter.Jon Kojen og Ole Øysang peker på det litterærtinteressante i dette, og forholdet til Falkbergetskristne livssyn. Hans lyrikksamling, Vers fraRugelsjøen, viser hans nære forhold til salme-litteraturen, bl.a. i diktet “Glück auf! Guds fred!”

BERGS

TADP

ROFI

LER

PROGR

AM

2002

B E R G S TA D P R O F I L E R 2 0 0 2

Vår serie med Bergstadprofiler er en nyskapning avåret, men idéen ble plantet allerede før vårt førsteVinterfestspill i 1999. Med Røros som geografiskutgangspunkt har vi nok materiale, i form av bådehistoriske og nålevende kulturpersonligheter, til åholde serien gående i mange år! Først ut blant våreBergstadprofiler er disse fire:

I: Eva Prytz, sopran (1917-1987)II: Anne-Karin Tønset Wendelbo, komponist (1955-) III: Rolf Nyhus, organist og komponist (1938-2001)IV: Johan Falkberget, forfatter (1879-1967)

A D A M S A L O M O N D O P P, B E R G L Ø Y T N A N T O G O R G A N I S T, J O H A N FA L K B E R G E T S A LT E R E G O ?

– av Bodil Skjånes Dugstad

Johan Falkberget er i år valgt ut som BergstadensVinterfestspill-dikter. Hvis han hadde levd, ville hantypisk nok både vært stolt og beæret, samtidig somhan ville bedt tynt om å få slippe. I et brev til minfar sier han (i forbindelse med Kongens besøk påRøros i -58): “En ting vil jeg be deg kjære såvakkert om. Fremhev ikke meg fremfor noen andrepå Røros! – Jeg er glad i arbeidet og det lille jegkan få gjort, men hylling er avskyelig!” Ellerkanskje ville Falkberget nettopp likt den storesammenhengen i vinterfestspillene. Programmetville ha appellert til hans gjennomgripende ønskeom å være en del av noe vi kan kalle “menneskenesverdighet og kunstens rikdom”.

Johan Falkberget er blant de store scenografer inorsk litteratur. Hans skildring av fattigdommen,den nakne nøden, den veldige naturens luner, lysog mørke, detaljer i klær, redskaper og mat, hansappell til sansningens illusjon, lyder, lukter, kulde,væte, kirkens lys og kirkegårdens mørke, symboler,kjenninger og vardøger, – alt tjener hans hoved-prosjekt: å levendegjøre menneskene, og vise atderes eksistens skaper handlingen. Scenen hanruller ut er menneskene, er handlingen. Slik er hani nær slekt med Olav Duun.

ÅRET

S F

ESTSPI

LLDIK

TER

PROGR

AM

2002

J O H A N F A L K B E R G E T

f e s t s p i l l d i k t e r

Johan Falkberget var født 30. septem-ber 1879 på gården Falkberget vedRugelsjøen i Røros. Han døde 5. april1967 på Røros Sykehus og ble gravlagtpå Røros øvre kirkegård på Statensbekostning. Falkberget etterlater seg en meget stor produksjon; artikler, brev og bøker tatt i betraktning. Hanslitterære hovedverker er “Den fjerdenattevakt”, trilogien “ChristianusSextus” og romansyklusen “NattensBrød”. Fra 1945 var Falkberget en tidredaktør av avisa Fjell-Ljom. I 1949mottok han folkegaven “HjertenesNobelpris”. Han ble utnevnt til æres-oktor ved Stockholms Høgskola, varmedlem av Det Kongelige NorskeVitenskabers Selskab, hadde offentligæreslønn fra 1963 og mottok på sin85-årsdag landets høgeste utmerkelseBorgerdådsmedaljen.

“Glük auf! Guds fred!”(Tilegnet Bergstadens Ziir)

En klokke ringeri den kvite månelyse natt,den går med tungeharde slag;det er den gamle Nordavind– enøyd, skjebneblind –som langsomt svingeri det morkne stokkelag; – –

men de harde menn,som sto her engangmed fakkel og med time-glass,er gått til kirke,der evighetens klokkerkimer dem i møtemed sølvklar klang.

Og de hilser demsom står og venteri den store, gylne kirkeport – med“Glück auf! Guds fred!”

foto

: Arb

eide

ts R

ett,

Tor E

nget

“Vårt fjell – til det eventyrland harvi odelsrett fått!”

38

Kaptein BorchgrevinckKaptein Mikkel Borchgrevinck har sett bedre dager.Nå trøster han seg til besøkene i madam Frostsølkippe, ernærer seg som skomaker og belgtrøer,men holder stilen. Han møter opp i kirken som enherremann, med stasklær og kirkehatt, og hansskjønne stemme leder salmesangen. Av en samtalemed bergløytnanten fremgår det også at han erslektning av Melchior Borchgrevinch, musiker vedChristian IV’s Hoff. “Når løytnant Dopp fikk sinespilleraptuser og tydde til orgellemmen hjemsøktehan alltid Mikkel Borchgrevinck og fikk ham til åsekundere seg med sang. De to degraderte herrerbehandlet hverandre med kjølig militær høflighet.Ingen av dem følte nogen nevneverdig trang tilsamvær utenom disse få timer ved orglet.” Detviser seg imidlertid etterhvert at musikken binderde to sammen.

En dag blir Adam Salomon hastig kalt hjem til enviktig samtale med nærmeste konkurrent, verks-direktør Hans Bredal. Madame Dopp sender Iverdreng avsted til kirken, men Iver returnerer meduforrettet sak: “Han ba mei dra te Bloksberg!- Var det alt, Iver, spurte madame Dopp.- Ja, så tok’n og kasta mei på huggu nedi kjerka! ... - Var kaptein Borchgrevinck også oppe i kirken?spurte hun Iver dreng, som alt hadde kommet segned til døren ferdig til å fordufte.- Hain sto no der, slet på bæljtrøom, gøla og sångfalsk!”Like etter kommer duoen sammen til huset. Når deto musici kommer inn, gjør Dopp et poeng av åoverse hr. verksdirektøren, og begeistret tale medsin venn om den vidunderlige musikkstund de harhatt. Han hører ennå orglets toner i ørene, etter deherlige timer i kirken.“- Den sidste koral lykkedes, ikke sant monsiørBorchgrevinck?- I spillede henrivende, hr løytnant!”Senere i romanen beskrives de som “de to kum-paner” som stadig sysselsetter seg med musikk.De møtes ved kirkeporten til et bestemt klokkeslett,alltid nøyaktig på minuttet på de dager Dopp ikkeer opptatt ved sitt skurf i Sandkjønnfjellet. Etterendt musikkøvelse skilles de oppe i gaten, nøyaktigpå samme plett.

Elisabeth Irgens DoppEkteparet Dopp er på mange måter et romantiskkjærlighetspar. Han elsker henne for hennes skjøn-nhet og eleganse, full av takknemmelighet over athun, som hører til blant Trondhjems rikeste familier,ville velge ham, den degraderte løytnanten, foranden rike og flotte hr. Stoltz. Hun elsker ham fordihan er høy og flott, samtidig som han trenger henne.I hennes øyne er han spennende og romantisk og“ingenlunde noe hverdagsmennske”. De er påmange måter et moderne “likestillingspar”, ogdeler på sorger og gleder. Hans musikk gjør hamsom oftest bare større i hennes øyne. Likevel kanhans pendling mellom ertzen og musikken forvirreog engste henne. På en anstrengende ridetur mellomTrondhjem og Røros, for å få orden på økonomi ogstatus, og hjelp fra Elisabeths innflydelsesrike slektog venner, tar de omsider en rast. Dopp hopperraskt ned fra Barreskimmelen og rekker sinElisabeth galant hånden, og roser henne for hennesutholdenhet og ridekunst. Hun er med tukt å meldestadens dyktigste beriderske! En Venus til hest!

“Elisabeth så på ham trett og mistroisk fra siden.Hadde Adam glemt all økonomisk kummer? Igjenvar han musikanten, den uforbederlige Apollon!Helt siden søndags, da han under fromessen trak-terte positivet i Frukirken, dvelte han lite og intetved sin bergverksdrift i Sandtjernan fjell. Han tenktei toner, koraler, og trommet med fingrene på allebordplater han kom inntil. Elskeren, tilbederen, tru-baduren jaget driftsherren og bergmannen på dør.…Hun hadde sovnet så mangen kveld ved en even-tyrers side, og våknet hos en nøktern og realistiskinnstillet driftsherre. Hvor skulle dette ende! I densolgyldne himmel. Eller i det dypeste finsternis?”

KomponisteneSom vi kjenner den historiske perfeksjonistenFalkberget, har han vært nøye med at opplysning-ene som blir brukt i skildringen av Adam SalomonDopps musikalske side skal være like sanne ogtroverdige som de gruvehistoriske opplysninger. Så komponistene er på plass. Gabrieli, “Venetieren”,som Dopp trommer på sin “krittpibestilk” menshan nynner, er sikkert Giovanni (1554 - 1612).Hanvar nevø og elev av Andrea Gabrieli, og etterfulgtesin onkel som organist i Marcuskirken i Venezia.Falkberget hadde kanskje også møtt Gablielis musikkpå sin Italiareise i 1911. Giovanni Gabrieli haddeen stor produksjon, samtidig som datidens storeorganister var hans elever. Kjente musikere ogkomponister ved Christian IV’s hoff var blant disse.Melchior Borchgrevinck, Mogens Pedersøn, og dentyske Heinrich Schutz blir nevnt i Adam Salomon

Christianus Sextus, bergløytnanten og musikerenSkal vi gå Falkbergets forhold til musikken etter isømmene, må vi så avgjort nærme oss AdamSalomon Dopp, degradert bergløytnant, utretteligertz-søker, svermerisk impulsiv, i stadig kamp medseg selv, ærgjerrig og velutrustet, og samtidig ensøkende kunstnerisk sjel med et impulsivt gemytt,“en kjempe med et barnehjerte i brystet”. AdamSalomon er fremfor alt bergmann, ingeniør oggruvebygger, og i en uoppslitelig kamp for suksessog seier over konkurrentene, de som engang hardegradert ham. Ved siden av lykken over sin els-kede Elisabeth Irgens, er hans lykkelige øyeblikkknyttet til orgelkrakken. Hans far, får vi vite, varorganist i Flensburg. Hans fromme mor, AnnaMargrethe, hadde for sine små sparepenger betalthans opplæring i “den kongelige kunst” ved orgel-musikkens garnison i Flensburg. Når verden gårham imot, er det musikken som utløser følelseneog fornyer livsmotet.

Musikkens kraftPå leting etter ertz innover snaufjellet ved Sandkjøn-nene kommer Adam Salomon på villspor i snørokket.Han er uten mat og helt utmattet segner han om.Da er det tanken på musikken som setter kreftene iham igjen, han hører sang der ute i stormen:

“Adam Salomon bøyet hodet i hendene og gav segover - : “Vacht auf mein hertz und singe / demSchopfer allerdinge …”/ Først nu tok han til åfundere på hvem det var som sang. Ord, rytmer ogtoner fikk tak i ham … det var hvile for hans trettesjel. Han ble sittende med halvt igjenlukkede øyneog famle frem for seg med hendene … som hanlette etter tangentene på orglet. Og sangen grepham. … Kanskje han ennu kunne drive det tilnoget på musikkens område. Også det haddeengang vært et mål.” Adam reiser seg, tar malm-trauet, bershakken og jordskuffen og vakler videre.Den tyske fyrhaueren Heinrich Quat kommer hamtil unnsetning i sin fjellhule, “mit ein stuckSchwartzbrot”. Og der finner Adam også enertzgang på “en lachters bredde”. Sandkjernengruve, senere Christianus Sextus, var født.

BERGS

TADP

ROFI

LER 39

A N N E - K A R I N T Ø N S E T W E N D E L B OK o m p o n i s t , s a n g e r o g p e d o g o g

Anne-Karin Tønset Wendelbo er født i1955 og oppvokst på Røros. Hun harstudiert ved Lærerhøgskolen og vedUniversitetet i Trondheim. Hun under-viser i dag i musikk og engelsk vedgrunnskolen på Røros. Hennes bidragtil Røros’ musikkliv er betydelig ogomfatter virksomhet som korsanger,korleder, komponist og arrangør, samtvokalist innen de fleste sjangre. Hun eransvarlig for korarrangementene til dethistoriske musikkspill ‘Det Brinner enEld’ og hun har skrevet musikk til flerebarneteaterforestillingene, bl.a. ‘Dokkaog krittsirkelen’, ‘Det blå folket’ og ‘Denmagiske fela’.

‘Spor’ er skrevet for Trio Mediævaletter forespørsel fra Vinterfestspill iBergstaden. Anne-Karin forteller at hun for rundt ti år siden fikk en litensamling dikt av en kollega på Røros,Rolf Engan. Hun tonesatte et par avdem da, men det var diktet ‘Spor’ somsatte seg fast i minnet. Og ti år senerekom anledningen til å sette toner ogsåtil dette diktet. Oppdraget ga mersmak,og i skrivende stund har Anne-Karinakkurat komponert ferdig et stykke til ,‘Ved grensen’. Kanskje får også dettestykket sin premiere underfestivalen...?

4140

Dopps repertoar. Mogens Pedersøn (1580-1623) erdet verd å merke seg. Han ble den eneste dansk-fødte komponist som i sin produksjon kunne måleseg med de berømte utlendingene ved hoffet. I AdamSalomons repertoar finner vi også den engelskeJohn Dowland (1563-1626). Han var i åtte år (1598-1607) knyttet til Christian IV’s hoff, og skrev dernoen av sine mest berømte verker. Men han varfremfor alt en berømt luttspiller, og en komponistav verdslig musikk for strengeinstrument, bl.a. forsang og dans. Imidlertid er de fleste av sangenehans bevart i en firstemmig form, noe som gjordedem lett overførbare til orgel eller klaver. Falkbergetviser jo annet sted at bergløytnant Dopp slett ikkeunnså seg for en verdslig trudelutt i kirken. Underen øvetime forskrekker han sin musikkvenn ogbelgtreder med å spille tappenstrek!

Falkbergets Alter ego?Allerede da jeg som 13-åring leste ChristianusSextus for første gang, syntes jeg at han lignet påFalkberget selv. Jeg hadde fått hilse på Falkbergetpå besøk i mitt hjem, høy og flott og litt fåmælt, menlivlig når han kom igang. Som voksen leser har jegofte tenkt at den barnslige ideen ikke var så dum.Man antar at organist Mathias Volqvartz Brun harstått som modell til Adam Salomon Dopp. Doppsusikre rettighet til ertzfunnet og gruva i Sandkjerner langt på vei historisk riktig. Volqvarts Brun fikkfra partisipantskapet 300 Rd, og den egentligefinner, Peder Monsen Rugeldalen fikk bare 50 Rd. I Falkbergets versjon er de etiske sider gjort til etsentralt emne, uretten mellom den fattige ogredelige Peder, og den ærgjerrige Dopp. Maktensansvar for å ivareta etikken overfor de svake i sam-funnet, går som en rød tråd i hans liv og forfatter-skap. Det er mye i fantasiskikkelsen Dopp somsvarer til forfatterens egen tvil, tro, livsforståelseog egenoppfatning, som han har gitt uttrykk for iintervjuer og brev. På den ene side var han stolt avseg selv, sine bøker og bragder. Han hadde kommetseg opp og fram ved egen evne og innsats. På denannen side hadde han alltid autodidaktens usikker-het. Han følte at han kunne for lite, fikk gjort forlite. Han slet mellom plikt og lyst, mellom kunstenog de timelige behov, som så mange kunstneremå. Vi må også anta at i hans rørende skildring avekteparet Dopp hadde mange islett av hans liv medAnna. Fremfor alt er det mye av den flotte roman-tiske ridder i skikkelsen Adam Dopp. Hans provo-serende og dristige forsvarstale for den forkomneog tyverianklagete Kristen Kommandant, viserbergløytnanten så avgjort i slekt med Falkberget,den utrettelige forkjemper for de svakes rett ogmaktens ansvar.

ROLF NYHUS, ET KUNSTNERHJERTE

– av Tor Espen Aspaas

Dette var alt for tidlig, Rolf. Budskapet nådde osspå toget, på vei gjennom et tilfrosset vinterland-skap. Det ble med ett så mye kaldere.

Karen Blixen skrev: “Det går gjennom verden etlangt rop fra kunstnerens hjerte: Gi meg lov, gi meg mulighet til å yte mitt ypperste!”

Kantor Rolf Nyhus var organist, komponist,dirigent og pedagog - men først og sist var hankunstner. Han visste hva ropet fra kunstnerenshjerte innebar, hvordan det var å sende ropet ut i en verden som noen ganger lytter, men som oftester døv. Han klarte likevel å yte sitt ypperste; stadigvekk er navnet Rolf Nyhus oppe blant kollegenemine ved Norges musikkhøgskole. Virksomhetensom en av landets beste organister, ildsjel bak ogdirigent for store oratoriefremførelser samt kom-ponist med en lang og variert opusliste, alt dettetrekker Rolf etter seg som en komethale. Kanskjevel så mye i fagmiljøene nasjonalt som lokalt. Det er likevel som pedagog Rolf ruver mest i minbevissthet. Naturlig nok; jeg har sjelden hatt så høypuls som da jeg ringte på for å få min første piano-time. Redselen viste seg totalt ubegrunnet: Rolf varnøyaktig, men generøs. Han krevde, men ga. Dukunne stole på Rolf. Dersom han sa at noe var bra,visste du at det var bra. Etter en elendig spilt fugefra Bachs mer eller mindre Veltempererte, bemerkethan lakonisk: “Det var vel ikke helt patent…”, ogda visste du at det var sant, det også. Han undervistealdri bare klaverspill – satslære, musikkhistorie oginstrumentasjon var fullt integrert i hans metode.Humoren og entusiasmen likeså.

Som alle kunstnersjeler hadde også Rolf en mørkereog mer melankolsk side som ble tydeligere medårene. Verden betrakter ikke alltid begavelse, innsatsog integritet med velvilje. Rolf fikk merke det og blemerket av det. Selvoppholdelsesdrift hadde hanlikevel nok av til å leve et usedvanlig intenst og riktindre liv som skapende kunstner. Jeg er glad for atprogrammet for en konsert i sin helhet viet Rolfskomposisjoner under Vinterfestspill så vidt rakk åbli fastlagt av ham og Ingrid før dette hendte. Komog hør! De beste minneordene om Rolf er egentligtoner, komponert av ham selv.

Noen mennesker bærer man med seg som årringeri sin egen trestamme etter at de er borte. Rolf Nyhuser en av dem for meg. Takk for hans ropendekunstnerhjerte som banker videre i oss.

BERGS

TADP

ROFI

LER

BERGS

TADP

ROFI

LER

R O L F N Y H U SO r g a n i s t , k o m p o n i s t , d i r i g e n t

o g p e d a g o g

Rolf Nyhus var født på Glåmos i 1938.Han avla organisteksamen i 1958 ogble fra samme år ansatt som kantorved Røros kirke. Senere ble han diplom-organist ved Norges musikkhøgskole.Som konsertorganist turnerte han flereganger i inn- og utland. Han var aktivsom pedagog, både i skoleverket ogprivat, i tillegg til å lage en rekkemusikkprogrammer for barn i NRK.Som dirigent var Nyhus ildsjel oginitiativtager til en rekke store oratorie-,messe- og pasjonsfremførelser påRøros, og disse vakte berettiget oppsikt.Som en av de første her i landet greidehan å få gode amatører og profesjonelletil å møtes i samstemt musisering påhøyt nivå. Nyhus viet seg med årenestadig mer til komponeringen, ogverklisten inneholdt flere hundre opusda han gikk bort i november i fjor.

E V A P R Y T Zs o p r a n

Eva Prytz levde fra 1917 til 1987. Hunble født på Røros, og det er én av grun-nene til at Vinterfestspill i Bergstadenfinner det på sin plass å minne omhennes store karriere, den uforglem-melige stemmen og sceneutstrålingensom gjorde henne til en av de størsteutøverne i sin samtid. Hun debuterte i1945 ved Kungliga Teatern i Stockholmog var fast tilknyttet denne scenen fra1946 til 1967. Utenfor Skandinavia harhun hatt opptredener i London, Paris,Haag, Amsterdam og Reykjavik. Hunmottok Musikkritikerprisen i 1949, denitalienske orden “Stella delle SolidaritaItaliana” i 1952, Konung Gustav VIAdolfs Drottningholmsorden i 1960 ogDen svenske Vasaorden i 1961.

42 43

Vi skaper virkelige verdier i over 70 land

Hydro tar sikte på å møte framtidens

viktigste utfordringer innenfor energi,

materialer og mat. Over 50.000

ansatte i mer enn 70 land utvinner

energi, markedsfører den eller foredler

energien til aluminium og plante-

næring.

Hydro er stolt over å være en av

hovedsponsorene for Vinterfestspill

i Bergstaden 2002

● n ø d v e n d i g f ø d e f o r s j e l e n ●

kultur

Hyd

ro M

edia

335

73/0

3.20

02

Vinterfestspill i Bergstaden ønsker sitt publikum velkommen til:

Risør Kammermusikkfest25. - 30. juni 2002

Oslo Kammermusikkfestival16. - 24. august 2002

Trondheim Kammermusikkfestival3. - 8. september 2002

Vinterfestspill i Bergstaden mottar støtte fra:

Vinterfestspill i Bergstaden deltar ilanseringsprogrammet INTRO-klassisk

i samarbeid med Rikskonsertene

Tulipaner

– vårens budbringer –

en flørt med farger.

Vinterfestspill i Bergstaden

takker norske tulipangartnere.

Osloveien 16 - 7374 RørosTlf. 72 41 48 00 - Fax 72 41 48 01

Vi støtter

Vinterfestspill

i Bergstaden!

44 45

www.hag.no

I HÅG ser vi det som vår livsoppgave å utvikle sitteløsninger som gir deg beve-gelse og variasjon, fordi mennesket ikke er skapt for å sitte stille. Det er vår over-bevisning at den beste sittestillingen alltid er den neste. Derfor er våre stolerdesignet for lettere å gi deg den bevegelsen du trenger. På den måten får du merenergi og overskudd - både fysisk og mentalt. Da har du alle muligheter til å yteditt beste.

Verden rundt på få sekunder

Skal du ut å reise? På vår nettside kan du booke billetter, sjekke priser,

rutetider, reservere hotell og leiebil. Alle flyselskaper er tilgjengelige, verden

rundt, og du kan bestille direkte helt frem til to timer før avreise. Du kan

hente billetten din på flyplassen når du drar, eller du kan reise elektronisk.

Det er uansett gebyrfritt.

Alt du trenger for å planlegge reisen finner du på www.wideroe.no

Westnofa IndustrierPostboks 104 N-6301 Åndalsnes

Tlf.: 00-47 71 22 78 80 • Faks: 00-47 71 22 78 81

E-mail: westnofa.industri@mail.westnofa.com

Internett: www.westnofa.com

Brekke Industrier Øysand N-7224 Melhus

Tlf.: 00-47 72 87 42 00 • Faks: 00-47 72 87 42 10

E-mail: office@brekkeind.no

Internett: www.brekkeind.no

46 47

BergstadenRøros– en opplevelse medhistorisk sus…

I tillegg til en strålendekulturopplevelsekan besøket bli lønnsomt for deg!

Vårt totaltilbud med LØNNSKONTO, BRUKSKONTO,INNSKUDD og LÅNETILBUD er– lønnsomt, enkelt og greit !

Vi håper du får tid til et besøk iRørosBanken– det kan bli en lønnsom opplevelse!

Du kan også ta kontakt med oss på: Telefon 72 40 90 00Telefax 72 40 90 01firmapost@rorosbanken.no

Postuttak D, N-7361 Røros – Tlf. 72 40 90 00 – Fax 72 40 90 01firmapost@rorosbanken.no – www.rorosbanken.no

Leverandør av pledd tilvinterfestspillene.

Rø

ro

s

i

pa

kt

m

ed

n

at

ur

en

–

R

ør

Rø

ro

s

in

k

ee

pi

ng

w

it

h

Røros-Tweed AS er en tekstilfabrikk med rik

historie datert tilbake til1930-årene. I 60 år

har Røros-Tweed AS konsentrert seg om

utviklingen av rene ullprodukter og

oppnådd et internasjonalt godt rykte ved

å ha vært kreativ på ny design og kvalitet

i en moderne produksjon.

Produksjonen til Røros-Tweed AS er i første

rekke fokusert på pledd og tepper, utenom

vadmel og bunadstoffer.

Både i 1992, 1996, 1999 og 2000 har

pledd-design blitt honorert med

«Merket for God Design».

Fabrikkutsalg:

Tollef Bredals vei 8

7374 Røros

Tlf. 72 41 17 11 - Fax 72 41 03 07

Åpent: man.–fre. 08.00–15.30, lørdag stengt

“Mon

umen

ter”

olje

mal

eri a

v Ol

av D

ille, 1

997

Trykksaker

– som musikk –

skal være en

opplevelse.

48 49

Distriktets største bilforretning

Nye bilerBrukte bilerBilutleieBilbergingMiljøgodkjent verksted- oppretting, lakkeringVi utfører service/ EU-kontroller på alle bilmerkerFaste priser

Spør oss om tilbud!Velkommen til hyggelig bilprat!

Telefon 72 40 92 50 - Mobiltelefon 951 46 246 - Telefax 72 40 92 51www.rorosauto.no

spiller på lag medVinterfestpill i Bergstaden!

Vi har også mye annet på kartet:• Rørosekspressen• Østerdalekspressen• Lokale bussruter• Turbusser• Arrangement• Godstransport• Autorisert verksted:

- Personbiler- Tyngre kjøretøyer

7374 Røros– Tlf. 72 40 62 00 – Fax 72 41 15 42

5150

PROGR

AM

SUM

MARY

IN E

NGL

ISH

Peter Szilvay is the new member of Vinterfestspill i Bergstaden’s artistic committee. He studied theviola and conducting at the Norwegian Academy of Music and is active both as a performer and aconductor. Peter appears in both roles during thefestival, including leading the amassed musicalforces in the premiere of composer Marcus Paus’‘Glück auf! Guds fred!’ at the final concert.

Marcus Paus is this year’s festival composer; he istwenty-two years old and currently in his final yearas a composition student at the NorwegianAcademy of Music. He has been commissioned byVinterfestspill i Bergstaden to compose a workbased on the authorship of Røros’ most well-known writer, Johan Falkberget (1879-1967).

Falkberget is one in a series of four ‘BergstadProfiles’ featuring prominent cultural figures fromRøros. Johan Falkberget gained national andinternational renown for his novels and poetryportraying life in Røros at the beginning of thetwentieth century. His works stand out both fortheir literary craftsmanship and their historicalvalue. Eva Prytz (1917-1987), the first in the seriesof ‘Bergstad Profiles’, made her international débutas an opera singer in Stockholm, and was amember of the opera company there for over twentyyears. Rolf Nyhus (1938-2001) was for many yearsorganist of Røros church. He was also a prolificcomposer, and his music will be presented at adawn concert on the last day of the festival. Anne-Karin Tønset Wendelbo, the last ‘Bergstad Profile’,has been asked to compose music for theNorwegian soprano group Trio Mediæval. Herpiece ‘Spor’ is a setting of a poem by local writerRolf Engan.

Vinterfestspill i Bergstaden – English summary

Welcome to Røros’ fourth winter chamber musicfestival – Vinterfestspilli Bergstaden! Below followsome of the many events the audience can lookforward to during the course of four exhilaratingfestival days.

Vinterfestspill i Bergstaden is proud to presentNorway’s leading international pianist Leif OveAndsnes. Andsnes appears in various chambermusic constellations during the festival, andperforms solo with the TrondheimSoloists inMozart’s Piano Concert no. 9. The Trondheim-Soloists gained international recognition for theirperformances with star violinist Anne SophieMutter.

Trondheim has fostered many musicians; amongthem we find violinist Arve Tellefsen, whoseouttanding career has led him around the world – and to Røros.

In collaboration with Trondheim Chamber MusicFestival we present the winners of the festival’sinternational chamber music competition 2000, theZagreb Piano Trio, whose young career has alreadytaken them through most of Europe.

Each year the Norwegian Concert Institute launchesa programme for selected performers within variousmusic genres. The classical music performerscompete for the title ‘Young Performer of the Year’,which in 2001 was won by the cellist Ernst SimonGlaser.

The young German soprano Eleonore Marguerre’sbeautiful coloratura voice attracted considerableattention at last year’s Queen Sonja InternationalMusic Competition in Oslo. Despite her young age,Eleonore has already had several prestigiousengagements.

THE

WIN

TER

CHAM

BER M

USIC

FES

TIV

AL

Paul Dukas is a name which may be familiar; hissymphonic poem ‘The Sorcerer’s Apprentice’ iscertainly known to most. Dukas’ piano music,however, is a treasure chest waiting to be opened.Vinterfestspill’s artistic director Tor Espen Aspaasperforms Dukas’ entire works for piano on theFriday of the festival. This recital is preceded by aconcert of two of Johannes Brahms’ outstandingchamber music works, the Clarinet Quintet in Bminor and the Piano Quartet in C minor. TheQuintet is considered by several to be one ofBrahms’ finest works, while the Piano Quartetexpresses the hopelessness of the composer’s lovefor Clara Schumann.

Other events durin Vinterfestspill i Bergstaden2002 include a night concert and a concert forchildren by Trio Mediæval, whose recent release‘Words of the Angel’ on the ECM label has receivedsuperb reviews. We can also look forward to folkmusic performed by Norway’s leading Hardangerfiddle player Knut Buen.

An installation of photographs by Jan MagnusReneflot precedes the opening of an exhibition ofart and textiles by Reidun Eken and Ingrid Viksmoinspired by last year’s commissioned festival workby Arne Nordheim, ‘Frostregle’ – ‘frost rhyme’.

We hope that you will enjoy this year’s festival andwe invite you to join us next year on March 27-30,for Vinterfestspill i Bergstaden 2003.

Johan Falkberget’s works have

been translated into many

languages. Among them:

English:

Lisbeth of Jarnfjeld

Broomstick and Snowflake

The Fourth Night Watch

German:

Minenschüsse und Fackelbrand

In der aüssersten Finsternis

Fimbulwinter und andere Novellen

Dei vierte Nachtwache

Brandopfer

Grube Christianus Sextus

Im Zeichen des Hammers

Dei Nägel

Brot der Nacht (An-Magritt)

Dei Pflugschar

Johannes

Wege der Liebe

Croatian:

Izmdu Zivota i Smrti. Jama

Kristijana Sestog

52

B I L L E T T E R O G B I L L E T T S A L G

Billettservice tlf. 815 33 133 eller nærmeste postkontor.Røros Turistkontor tlf. 72 41 11 65.Ved inngangen når det er ledige plasser.Standardpris pr. konsert kr 130,- kr 120,-*Bergstadprofil I kr 70,- kr 60,-*Kirkekonserter fredag/lørdag kr 150,- kr 140,-*Kammers-kommers kr 160,- kr 150,-*Solrenningskonsert kr 150,- kr 140,-*Barnekonsert m/ Trio Mediæval kr 25,-Utstillinger: “Via vann” og “Variasjoner” gratis.Festpill-Supé: Bordbestilling til Quality Hotel Røros tlf. 72 40 80 00, evt. 72 40 84 02.

Unnatt barnekonserten m/Trio Mediæval, går barn under12 år gratis i flg. voksne. De voksne har ansvar for atbarna ikke forstyrrer konsertopplevelsen for andre.*Festivalpris (ved kjøp av bill. til 3 eller flere konserter).

R E I S E , O V E R N A T T I N G O G K O N S E R T B I L L E T T E R

Røros Turistkontor: tlf. 72 41 11 65.Quality Hotel Røros tilbyr pakker som inkluderer reise,overnatting og konsertbilletter:Tlf. 72 40 80 00, evt. 72 40 84 02

L Y D , L Y S O G D E K O R

RørosTeknikk AS

P U B L I K U M

Et forventningsfullt og lydhørt publikum er en stor gavefor oss, – så takk for at du kom!

B L I S T I F T E R E L L E R S P O N S O R

“Kultursponsing gir mulighet til å løfte blikket utover sinegen hverdag for å få tilgang på alternative kulturinntrykksom basis for verdisyn og egenutvikling”, sier admini-strerende direktør Rolf Erik Rolfsen i Total Fina Elf. Viønsker deg hjertelig velkommen blant våre kulturbevisstesponsorer og stiftere.

S T Y R E T

Tor Espen Aspaas, kunstnerisk lederTorgeir Mjør Grimsrud, styrelederAud Selboe, daglig lederJohannes SundtEvald Jon Strøm Aage Aas

K O N T A K T O S S G J E R N E

Vinterfestspill i Bergstaden Bergmannsgata 14, Postboks 61, 7361 RørosTlf 72 41 04 20 – Fax 72 41 02 66roros@vinterfestspill.no – www.vinterfestspill.no

PRAKTIS

KE

OPP

LYSNIN

GER

H O V E D S P O N S O R E R

Ford – Røros Auto ASHåg ASANSBNorsk HydroNorsk Tipping ASQuality Hotel RørosRøros kommuneRørosBankenSkogan Gård ASSør-Trøndelag fylkeskommuneWallenius Willhelmsen Lines AS

S P O N S O R E R

Arbeidets RettBrekke Industrier ASFokus Bank ASAGauldal Billag ASRøros Elektrisitetsverk ASRøros-Trykk ASRøros-Tweed ASSiemens Norge ASWiderøe

S T I F T E R E

Røros KommuneHÅG ASAHotel Røros ASArbeidets RettJ. Engzelius & Søn ASAdresseavisen ASAByggvarehuset Røros ASRøros Sport ASRørosBankenJohan Kjellmark ASKitron Microelectronics ASRøros SamvirkelagStensaas Reinsdyrslakteri AS

Ta p

lass

.Åp

ne

øre

ne.

Tar

du

to

get

til

Vin

terf

ests

pill

ene

på

Rø

ros,

får

du

tid

til

å fi

nin

nst

ille

øre

ne

før

du

ska

l nyt

e ka

mm

erm

usi

kken

.

For

næ

rmer

e in

form

asjo

n r

ing

NS

B K

un

det

elef

on

81

5 0

0 8

88

NS

B

SLBFoto: Erik Jalland

Velkommen tilbake til:

Vinterfestspill i Bergstaden 27.–30. mars 2003

Dik

t: Jo

han

Fal

kber

get

Des

ign

og g

rafis

k pr

oduk

sjon

: Rø

ros-

Try

kk A

S

HOVED

SPO

NSORER

RØROS KOMMUNE

Den første sang på fjellet

…

Opp mot den røde sol,som over isen sto,veltet skodden tung og grå.Og vinden sang og sangi den endeløse vinternatt– men vindens sang på isenvar den første sangpå våre fjell.

Tusener av årpå ny ble maltmed ødsel handav tid og evighet.Og den røde sol,som inne på den kalde bremed vinterskodden stred,steg høgere dag for dagog helte eld og lysover isen ned.

Og den unge vårsto nu ved breens fotog øste med sin gullskålregn og sol utovernakne, gåe fjell.

Og Herren selv var nærog signet sten og jord, –og opp stolyngog måsåhegg og bjørkog ener –

Og sønnavinden sang i solinnover fjell og livårens første morgensang.

…