1

Faktaark

Flesberg kommune

Innhold:

• Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 2 o Organisasjonskart side 3

• Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 • Oppsummering side 5 • Befolkningsframskriving side 6 • Behovsprofil – kommunene i regionen side 9 • Tjenestebehov side 12 • Folkehelseprofilen side 13 • Økonomi for kommunene i regionen side 15 • Interkommunalt samarbeid side 18 • Finansanalyse side 19 • Generelt om Buskerud side 24

Flesberg kommune

2

Kommunestyret

Medlemmer:

Høyre Fosen, Thomas Homelien, Bjørg Lie, Guro Simensen, Anne H Fløtterud, Signe Ulland Svendsrud, Tom Roger Ravnås, Anne Berit

Arbeiderpartiet Breivik, Wenche Låg Berget, Jon Olav Hansen, Brynjulf Ole Langgård, Egil Torolv

Senterpartiet Molia, Nils Garås, Oddvar Garaas, Britt Ingunn Klev, Knut

Fremskrittspartiet Bekjorden, Eilev Grette, Gunnar Sønåsen, Ole Helge Paulsen, Sondre Kosmo Baklid, Niri (fra september 2012)

Venstre Engerud, Ida V Nesthorne

Formannskapet:

Medlemmer:

Arbeiderpartiet og Høyre Thomas Fosen Bjørg Homelien Jon Olav Berget

Fremskrittspartiet Eilev Bekjorden

Senterpartiet Oddvar Garås

Flesberg kommune

3

Overordnet organisasjonskart

Flesberg kommune

4

Fra kommunens årsberetning 2013:

«Regionalt samarbeid nevnes senere i meldingen, men samfunnsutviklingen levner liten tvil om at både næringsliv og det offentlige må samhandle i regioner for å være attraktive og kunne vinne kampen om både innbyggere og arbeidsplasser. Kravene til tjenesteytingen stiller mye større krav til samordning og spesialisering, og dette gjør i sin tur regionalt samarbeid helt nødvendig. Et eksempel i den sammenheng er samhandlingsreformen som Flesberg kommune ikke på alle områder vil kunne håndtere alene på en god måte.

Samfunnsutvikling.

I en fortsatt stram økonomisk periode for kommunen tror jeg det er overmåte viktig å være utviklingsorientert i forhold til de aktiva våre lokalsamfunn besitter. Det er selvsagt ikke tverrpolitisk enighet om alle virkemidler for å møte utfordringene til kommunen, og sånn vil det måtte være i lokaldemokratiet. Vekst i antall innbyggere, og prognoser om fortsatt vekst, innebærer et taktskifte for lokalsamfunnet i forhold til å møte fremtidens utfordringer. Dette handler i første rekke om å berede grunnen for nødvendige investeringer i samfunnsmessig infrastruktur på flere områder.

Dette vil kreve utviklingsorientering i forhold til disponering av arealer, kunnskap, ildsjeler eller andre faktorer som bidrar til gode nærmiljøer og handlingsevne. I sum er det dette som skaper verdier lokalt. I lys av dette var det gledelig å fortsette arbeidet som en aktiv MOT-kommune også i 2013. Det er gledelig å se at dette arbeidet gir resultater og positive ringvirkninger i oppvekstmiljøet. MOT-arbeidet vil bidra til å gi våre unge en positiv holdning og en ballast til å mestre livet. I 2013 ble kommunen kåret til Årets profilbygger i MOT-sammenheng, og dette var utvilsomt et av flere høydepunkter i året som gikk. Dette gir selvsagt stor inspirasjon til videre arbeid, og er en anerkjennelse av det arbeidet som er gjort så langt, men er vel så mye en forpliktelse for oss alle til å fortsette arbeidet. Gammel som ung.

I tillegg til, og som del av MOT-arbeidet, legges det ned en betydelig innsats av frivillige og næringsliv gjennom hele året for å ivareta tilbud lokalt. Dette kommer på ulike vis oss alle til gode. Denne innsatsen er særdeles viktig å ta med seg på veien videre mot kommunens visjon om: ”…innbyggere som tar vare på seg selv, hverandre og lokalsamfunnet.

Regnskapet for 2013 er fremlagt med et underskudd på drøyt kr. 1,9 mill. etter at bruk av fjorårets overskudd er medtatt. Ser man på driftsregnskapet, så er det merforbruk på enkelte områder, og driften på disse områdene må vies oppmerksomhet i tiden fremover. Det er vel kjent gjennom økonomiplanprosessen for 2012 at kommunen ville gå inn i årene 2012 og 2013 uten særlige buffere. 2013 har understreket viktigheten av å ha tilstrekkelige økonomiske buffere til å håndtere svingninger både m.h.t. endrede brukerbehov, og til å kunne holde ved like samfunnsviktig infrastruktur. Det er tatt grep i forhold til å bedre inntektsgrunnlaget f.o.m. 2014, og derav bedring av netto driftsresultat. Alternativet ville være krevende reduksjoner i tjenestetilbudet for å oppnå økonomisk handlefrihet.

Flesberg kommune

5

Et viktig virkemiddel for økt handlefrihet er vekst i folketallet, selv om vekst også krever mer av kommunen i form av tjenestetilbud og infrastruktur. Likevel, fortsatt økning i folketallet i 2013 må tas med som et positivt resultat. Flere mennesker i kommunen vil på den ene siden gi grunnlag for å opprettholde de tilbudene som finnes i dag både i offentlig og privat sektor. På den andre siden vil man sikre arbeidskraft, kompetanse og ressurspersoner til gode for både kommune, lag og foreninger og næringsliv.»

Oppsummering:

Hovedutfordringen for alle kommunene er den sterke veksten i antall eldre og behovet for dimensjonering av tjenestilbudet frem i tid.

Behovsprofilen for Flesberg viser at andelen unge er høyere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder også for andelen eldre. Imidlertid er andelen unge høyere enn andelen eldre i Flesberg.

Ressursbruken i Flesberg ligger over landsgjennomsnittet for barnehage, grunnskolesektor, pleie- og omsorgstjenesten og barnevernstjenesten. Flesberg har høyere enhetskostnader pr. elev i grunnskolen og pr. kommunal plass i institusjon enn landsgjennomsnittet.

Kommunens skatteinntekt ligger på 94,6 % ved utgangen av 2013. Korrigerte frie inntekter (ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 101 % av landsgjennomsnittet.

Flesberg kommune

6

Befolkningsframskrivninger

Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner.

• Flesberg kommune kan forvente en befolkningsøkning både på middels, lav og høy nasjonal vekst.

• Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 63 %. • Flesberg kommune kan forvente en økning i alle aldersgruppene. Størst økning i de

yngre aldersgruppene er i gruppen 16 - 19 år med 37 %.

Flesberg kommune

7

Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser.

Endring i befolkningssammensetningen

Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB

Flesberg 2014 2020 2030 2040 %-vis endring

0 år 32 33 35 37 15,6 %1-5 år 160 175 197 201 25,6 %6-12 år 231 256 283 299 29,4 %13-15 år 123 99 117 131 6,5 %16-19 år 128 159 156 175 36,7 %20-44 år 793 841 931 1002 26,4 %45-66 år 780 829 838 869 11,4 %67-79 år 291 368 405 437 50,2 %80-89 år 116 103 190 216 86,2 %90 år eller eld 29 30 29 56 93,1 %

Flesberg kommune

8

Flesberg kommune

9

Behovsprofil

Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.

Flesberg kommune

10

Flesberg kommune

11

Fødselsoverskudd/inn- og utflytting

Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting.

Flesberg kommune

12

Flesberg kommune

13

Utdrag fra folkehelseprofilen 2014:

Om befolkningen

• Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være på nivå med landet som helhet. • Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet.

Levekår • Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsnivået. • Andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet som

helhet. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. • Andelen barn med enslig forsørger er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.

Miljø • Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. • Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter

sykehusinnleggelser. Skole

• Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler.

• Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing.

• Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Levevaner

• Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner.

• Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon.

Helse og sykdom • Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. • Andelen med psykiske symptomer og lidelser er ikke entydig forskjellig fra landsnivået,

vurdert etter data fra fastlege og legevakt. • Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert

etter sykehusinnleggelser. • Utbredelsen av sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet er ikke entydig

forskjellig fra landsnivået, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. • Tykk- og endetarmskreft ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter

antall nye tilfeller.

Flesberg kommune

14

Folkehelse og levekår:

Flesberg kommune

15

Økonomi

Driftsinntekter

Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014).

Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter.

Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014).

Prioritering:

Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen.

Ressursbruken i Flesberg kommune ligger over landsgjennomsnittet for alle områder med unntak av kommunehelsetjenesten og sosialtjenesten.

Enhetskostnader

For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer

Kongsberg Flesberg RollagNore og Uvdal Buskerud Landet

104 100 130 150 98 100

Kongsberg Flesberg RollagNore og Uvdal Buskerud Landet

103 101 109 106 99 100

Netto driftsutgifter til Kongsberg Flesberg RollagNore og

Uvdal BuskerudLandet u/Oslo

barnehage per innbygger 1-5 år i kroner 128 121 126 038 136 815 151 740 115 392 118 852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 102 899 114 941 156 744 141 083 98 109 98 916 kommunehelsetjenesten pr innbygger 2 118 1 134 4 788 5 180 2 090 2 160 pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 15 422 19 624 29 680 24 263 14 914 15 561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 2 801 1 229 1 052 1 377 3 179 2 975 barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år 7 276 10 516 15 191 14 423 8 491 7 194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 3 798 7 137 11 207 12 301 3 917 4 036

Flesberg kommune

16

som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene.

Flesberg kommune har høyere enhetskostnader pr. elev i grunnskolen og pr. kommunal plass i institusjon enn landsgjennomsnittet.

Netto driftsresultat:

Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket.

Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene.

Netto driftsresultat for 2013 ble negativt med 7,4 millioner kroner dvs. 3,5 % av brutto driftsinntekter.

Brutto driftsutgifter til Kongsberg Flesberg RollagNore og

Uvdal BuskerudLandet u/Oslo

per barn i kommunal barnehage 153 345 161 091 160 889 196 440 155 691 162 216 grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 85 143 119 664 147 941 144 844 91 870 100 288 pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 215 191 146 131 201 679 170 271 203 704 222 601 institusjon, pr. kommunal plass 1 045 804 1 138 708 1 062 083 1 024 257 1 004 438 967 230 pr. km kommunal vei og gate 200 265 66 969 66 179 82 725 168 636 120 936

Flesberg kommune

17

Investeringer, gjeld og reserver

Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover.

For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større

Flesberg kommune

18

bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt.

Interkommunale samarbeid «Numedalskommunene har lang tradisjon for interkommunalt samarbeid, og også i denne årsmelding rapporteres det om tettere samarbeid i Numedal. Det vises for øvrig til oversikt over interkommunale samarbeidsfora som har fulgt de to siste utgaver av økonomiplan og handlingsprogram. Det regionale samarbeidet har vært godt også i 2013, og da spesielt i regi av Kongsbergregionen der aktiviteten er stor og økende. Ved siden av et stadig større omfang av samarbeid på tjenestenivå, så er også Kongsbergregionen stadig mer synbar og viktig som en strategisk allianse. Dette er viktig for å kunne løse samfunnsoppgaver av regional betydning, men også for å kunne nå frem i prioriteringen i konkurranse med andre regioner. Det være seg innenfor samferdsel som sykehus for å nevne noe. Det henvises til egen årsrapport for Kongsbergregionen som viser omfanget av samarbeidet i Kongsbergregionen. I 2013 fattet både Flesberg og Rollag kommune vedtak om å inngå interkommunalt samarbeid om legevakt med Kongsberg kommune. Dette vil iverksettes i 2014.»

Flesberg kommune

19

Finansanalyse – Flesberg kommune

Flesberg kommune

20

Flesberg kommune

21

Flesberg kommune

22

Flesberg kommune

23

Statistikkmotor KOMMUNEBILDET

Kostraområde KommuneregnskapStyringsark for tabeller og diagrammer 0631

Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap2009 2010 2011 2012 2013

Kostratall drif tsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6398

Sammendrag - Driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsinntekter 166 549 173 838 193 373 205 146 214 977 Driftsutgifter 166 961 168 702 188 079 201 975 222 422Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) -412 5 136 5 294 3 171 -7 445 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner -4 760 -4 906 -4 766 -5 392 -5 370 Motpost avskrivninger 4 754 4 946 5 215 5 858 5 373 Netto driftsresultat -418 5 176 5 743 3 637 -7 442 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 0 0 1 594 993 2 672 Bruk av disposisjonsfond 0 0 580 225 1 648 Bruk av bundne fond 1 904 1 357 3 289 1 683 3 054 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 1 904 1 357 5 463 2 901 7 374 Overført til investeringsregnskapet 0 54 2 656 1 393 918 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 0 928 1 008 0 0 Avsetninger til disposisjonsfond 0 893 3 471 329 0 Avsetninger til bundne fond 2 502 3 067 3 068 2 129 966 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 2 502 4 942 10 203 3 851 1 884 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) -1 016 1 591 1 003 2 687 -1 952

Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6397

Årsregnskap - Investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter -1 054 -2 799 -1 780 -39 -325 Utgifter 9 221 4 091 17 043 2 989 9 597 Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) 635 796 1 655 830 1 058 Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) 349 0 0 931 631Sum finansieringsbehov 9 151 2 088 16 918 4 711 10 961 Bruk av lån 6 889 1 909 11 258 2 185 9 931 Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) 496 125 254 741 111 Overføringer fra driftsregnskapet 0 54 2 656 1 393 918 Andre finansieringsposter (fond mv) 1 767 0 1 869 389 0Sum finansiering 9 152 2 088 16 037 4 708 10 960Udekket / Udisponert 1 0 -881 -3 -1

Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6425

Årsregnskap - Balanseregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013Anleggsmidler 314 258 326 315 330 798 339 098 353 648Omløpsmidler 38 654 44 084 53 417 57 665 51 142Sum Eiendeler 352 912 370 399 384 215 396 763 404 790Egenkapital (C) 93 236 99 286 79 200 76 337 64 699 Disposisjonsfond 116 979 2 350 2 084 436 Bundne Driftsfond 6 935 8 646 8 425 8 873 6 783 Ubundne Investeringsfond 78 78 78 59 59 Bundne Investeringsfond 349 349 0 450 550 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) 0 0 0 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) -1 494 -1 494 -1 494 -1 494 -1 494 Regnskapsmessig mindreforbruk 0 1 594 993 2 672 0 Regnskapsmessig merforbruk -1 966 -1 008 0 0 -1 955 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 Udekket i investeringsregnskapet -131 -131 -1 012 -531 0 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Kapitalkonto 89 349 90 273 69 860 64 224 60 320Langsiktig gjeld 232 087 242 311 269 569 286 820 304 843 Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld 161 964 175 091 193 027 209 013 221 968Kortsiktig gjeld 27 590 28 801 35 444 33 604 35 248 Herav kassakredittlån 0 0 0 0 0 Herav premieavvik 3 405 3 581 4 217 4 707 3 533Sum gjeld og egenkapital 352 913 370 398 384 213 396 761 404 790

Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) 11 064 15 283 17 973 24 061 15 894Ubrukte lånemidler 7 178 6 269 8 632 11 947 11 517Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger -1 1 2 2 0

Egenkapitalens fondsdel 3 887 9 013 9 340 12 113 4 379

Flesberg

Flesberg

0631-FlesbergVelg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor

Flesberg kommune

24

Generelt om Buskerud:

Kommunestørrelse mål i folketall:

KommunestørrelseAntall kommuner Prosent Folketall Prosent

Under 5.000 innbyggere 11 52,4 32952 12,15.000 - 9.999 innbyggere 2 9,5 15925 5,810.000 - 19.999 innbyggere 2 9,5 31500 11,6Over 20.000 innbyggere 6 28,6 191851 70,5

Flesberg kommune

25

Flesberg kommune