INNHOLD 3

4-5

6-9

16-29

30-31

32

34

35

36

37

14-15

33

10-13

38-39

Innledning

Mineraler i hverdagen

Begrepsavklaringerog utviklingsløp

Metalliske malmer og industrimineraler i Nord-Norge

Strategisk viktige malmer og industrimineraler

BedriftsaktørerRana Gruber/ Norwegian Crystallites/

Brønnøy Kalk/ Sydvaranger Gruve/ Nussir/ Skaland Graphite/ Metal Prospecting/

Elkem Tana Knutepunkt Narvik

Utdanningsløp i landsdelen

Programmet mineralressurser i Nord-Norge – MINN

Produksjon

Mineralnæringen i Nord søker sammen

Sysselsetting

Miljøhensyn

Industrielle utviklingsmuligheter

Visste du at hver nordmann i snitt forbruker 13 tonn mineraler i løpet av et år? Forbruket øker i takt med velstandsutviklingen. Mineraler finnes i «alle» produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, data-maskiner og annet teknologisk utstyr i tillegg til biler, sminke, maling, papir, batterier og lignende. Hele infrastrukturen rundt oss med bygninger, veier og transportmidler har også sin basis i mineraler. I flere århundrer har bergverksdrift med utvinning og foredling av malmer, mineraler og bergarter vært en viktig næringsvei i Nord-Norge. Næringen har opp gjennom årene bidratt med arbeidsplasser og verdi-skaping i lokalsamfunn. Dagens mineralnæring omfatter aktører innen bergverksindustrien og den mineralforedlende indu-stri (prosessindustrien). Bergverksindustrien utfører leting, bryting, utvinning og oppredning av mineral-ressurser, mens prosessindustrien er bedrifter som anvender mineralske råstoffer i sin produksjon. I tillegg er det en rekke underleverandører, FoU og offent- lige virksomheter som er tilknyttet næringen. Historien har vist, og pågående kartlegginger i regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser, at vi har store forekomster av viktige mineraler tilgjengelig i Nord-Norge. Noen av disse er også uni-ke i verdenssammenheng. Store rikdommer ligger gjemt under føttene våre. Samtidig skal vi være opp-merksom på at vi ikke er selvforsynt med mineraler.

For eksempel er prosessindustrien helt avhengig av å importere råstoff. Den store utfordringen i Europa er det store gapet mellom forbruk og produksjon av me-taller. Samtidig som mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene produsert i EU-landene. Når tilgangen fra andre verdensdeler innskrenkes er dette en utfordring. EU har nå satt fokus på den langsiktige råstofftilgangen, og peker på Nord-Norge og Barentsregionen som noen av de mest spennende og prospektive områdene for sin forsyningssikkerhet av viktige råstoff med utgangspunkt i malmer og min-eraler. I Nordområdemeldingen trekkes utvikling av mineralressurser frem som et viktig satsningsområde. Den kraftige økningen i råvarepriser de siste årene har gjort at det nå vurderes utvinning fra mange forekomster som tidligere ikke ble vurdert som kom-mersielt interessante. I «Fakta om mineralnæringen» kan du lese om utviklingen i næringen, hvilke store rikdommer vi har tilgjengelig inne i fjellene våre og hvilke planer næringslivet har for å utvinne disse. Her kan du lese om sentrale aktører i nærin-gen, og det arbeidet som er igangsatt for å kartlegge forekomstene i Nord-Norge. Områder som kompetanse og miljø er belyst i denne publikasjonen.

Det er Kunnskapsparken Bodø AS som har laget dette bilaget på oppdrag fra styringsgruppen til Indeks Nordland.

God lesing!

INNLEDNING

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 3

Foto

: Nor

sk B

ergi

ndu

stri

Du og jeg er fullstendig avhengig av mineraler. Forskning viser at hver nordmann bruker om lag 13 tonn mineraler årlig. Dette er mineraler som inngår i maten vi spiser, i byg-ningene vi befinner oss i, i nesten all infrastruktur rundt oss, for ikke å glemme i den elektronikk og teknologi som vi er blitt fullstendig avhengige av. Vi vil her vise noen eksempler på hvordan vi er storforbrukere av mineraler i en rekke sammenhenger.

Energi: De vanligste energimineralene er olje, gass, kull, torv og uran. I Norge er vann-kraft den desidert viktigste kilden for å skape elektrisitet, men på verdensbasis er det kull som viktigst. Drivstoff får vi fra olje.

MINERALER I HVERDAGEN

Konstruksjon: Vi er avhengig av mineraler når vi skal sette opp alle typer bygg. Jern brukes ofte i armeringen av grunnmurer, leire og skifer brukes i takstein, gips brukes i både tak og vegger og sand må til for å kunne produsere vindu. Sand, grus og pukk brukes som tilsetning i betong, kobber brukes i rør og ledninger, og malingen kan inneholde mineraler i form av pigmenter. Dette er bare noen få eksempler på mineraler som brukes i bygninger.

Teknologisk utstyr: Mineraler i form av metaller har bidratt stort til den tekno- logiske utvikling. Produksjon av datamaski-ner, mobiler og andre elektroniske artikler er fullstendig avhengig av ulike mineraler. Den enorme økningen i bruk av teknologisk ut-styr over hele verden gjør at samfunnet kon-tinuerlig må øke utvinningen av mineraler som inngår i disse produktene.

Illu

stra

sjon

: Lai

la -

furo

rede

sign

.no

/ Fot

o: S

hu

tter

stoc

k

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 5

Transport: Alle dine reiser, korte som lange inn- befatter bruk av mineraler. Dette gjelder også om du velger å gå til fots. Veien du går på er sannsynligvis bygget opp ved hjelp av byggeråstoffmineraler som sand, grus, pukk og leire. Biler, tog, fly og sykler er alle laget ved bruk av stål og aluminium. Flyplassene, togstasjonene, og kaiene er alle konstruert ved bruk av mange ulike typer mineraler.

Mat og drikke: Gjødsel er viktig for at landbruket skal sikre sine avlinger og holde en god kvalitet. Gjødsel består vanligvis av hovednæringsstoffer i form av mineraler som nitrogen, fosfor og kalium, men også andre sekundære mineraler, i tillegg til sporstoffer av mineraler. Kroppen har behov for tilførsel av mineraler. Siden mineraler ikke kan dannes i kroppen må det tilføres gjennom mat og drikke som inneholder mineraler som kalk, magnesium, jern, jod, selen, sink, fosfor, kobber, krom, mangan, molybden og natrium. Mineralenes funksjoner i kroppen går fra å være byggesteiner for skjelettet og tennene, til å få vitaminer til å virke. Vel så viktig er mineralenes funksjon som regulator i forhold til nervesystemet, saltinnhold og væskebalansen i kroppen. Maten som du handler i butikken er oftest emballert. Mye mat er emballert ved hjelp av plastprodukter. Plastemballasje lages av kjemikaler som hentes fra energimineraler slik som olje, gass eller kull. Brus- og ølbokser produseres ved hjelp av aluminium. Alt dekktøy og bestikk som du bruker er laget av mineraler. Tallerkener lages av kera-mikk, porselen eller glass som igjen er produsert av leire og eller sand. Glasset du drikker av har sin opprinnelse som sand. Bestikket er sannsynligvis laget av aluminium eller stål. Kasse-roller og stekepannene som benyttes i matlagingen lages av oftest av stål og jern. Komfyren som du bruker til å tilberede maten på består av metallmineraler.

Aviser og ukeblader: De fleste av oss har et forhold til papir, kanskje i form av aviser og ukeblader. Visste du at disse inneholder store mengder kalkstein. Papirindustrien bruker kalksteinsbaserte pro-dukter som fyllmiddel og bestrykningspigment. Mineralene spiller en viktig rolle i forhold til trykkegenskaper, hvithet og glans. Et glanset ukeblad av høy kvalitet kan bestå av 30-40 % kalkstein.

BEGREPSAVKLARINGEROG UTVIKLINGSLøP

Grunneiers mineraler (ikke mutbare mineraler): Grunneiers mineraler deles hovedsakelig inn i gruppene byggeråstoffer, industri-mineraler og naturstein.

Sjeldne jordartsmetaller: Benyttes ofte som supermagneter og i batterier i hybridbiler. I Norge er det påvist en forekomst av sjeldne jordartsmetaller ved Høgtuva nær Mo i Rana, og det er indikasjoner på forekomster i andre deler av Nordland og i Finnmark.

Spesialmetaller: Omfatter metaller som gjerne forekommer i lave konsentrasjoner i naturen, og omfatter niob, tantal, beryllium og sjeldne jordartsmetaller.

Basemetaller: Metaller som oksideres når de varmes opp i kontakt med luft, og som hverken er jern- og jernlegeringsmetaller eller edel-metaller. Kobber, sink, bly, tinn, aluminium, nikkel og kobolt er alle basemetaller.

Prospektering: Leting etter malm, mineraler eller petroleum.

Urban Mining: Gjenbruk av metaller og mineraler for eksempel komponenter fra elektronisk utstyr. Dette er spesielt relevant for elek- troniske produkter som mobiltelefoner, TV-skjermer, datamaskiner og lignende, som inneholder mange ulike former for mineraler og metaller. Allerede i designfasen av disse produktene skal det tas høyde for hvordan gjenvinningen av produktet skal foregå.

Dagbrudd: Et sted hvor mineraler brytes i åpne brudd, i motsetning til i gruver under jorden.

Gruve: Dette er en type uttak hvor det meste av uttaket skjer inne i fjellet. Det lages et hull i inngangen, deretter sprenges det ut ganger og/eller rom i berget innenfor dette hullet.

Løsmasseuttak (grus- og sandtak): Kan ligne litt på et dagbrudd, men her arbeides det ikke i fast fjell, men i løse masser som ligger oppå fjellet. Massene som tas ut har opprinnelig blitt slitt løs og ført videre med isbreer og elver fra fjellene bakenfor.

De 5 råstoffgruppene innenfor mineraler:Industrimineraler: er alle mineraler man tar ut av jordskorpen unntatt energimineraler, metalliske malmer, vann og edelsteiner. Typ-iske eksempler er kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt. Industrimineraler brukes som fyllstoff i maling, papir, og plast og som hovedbestanddeler i keramikk, glass og sement. Mineralene knuses og oppkonsentreres til mineralkonsentrater før de videreforedles.

Metalliske malmer: Mineraler hvor formålet er å lage metaller. Dette kan for eksempel være jern, nikkel, kobber, gull og sølv.

Byggeråstoffer: Råstoffer som sand, grus, pukk, vassbygingsstein og leire som er særdeles viktig i konstruksjonen av bygg, veier og andre anlegg. Råstoffene får vi ved å sprenge og knuse fjell, eller gjennom utvinning av områder med løsmasser. Leire brukes til å pro-dusere leca.

Naturstein: Bergarter som kan deles i plater, blokker eller andre emner, og brukes som bygnings-, fasade- og prydstein. Naturstein grupperes som blokkstein, skifer og murestein. Granitt, larvikitt, marmor, og kleberstein er typiske blokksteiner som kan tas ut av fjellet som rektangulære blokker, som deretter deles opp i mindre plater i fabrikker. Skifer er en bergart med mye glimmermineraler som gjør disse lett å skive opp. Murestein fremkommer ved spreng- ning i flere ulike typer bergarter, og kan for eksempel brukes til opp-muring av støttevegger uten at man nødvendigvis trenger å bruke mørtel i muringen.

Energimineraler: Mineraler som avgir energi ved forbrenning, som olje, gass, kull, oljeskifer og torv. Kull var verdens viktigste energi-kilde før oljen overtok, men fremdeles er kull en svært viktig en-ergikilde over hele jorden, og behovet for kull er i sterk vekst som følge av den økonomiske utviklingen i Asia. Torv er plantemateriale som er omdannet under grunnvannsspeilet ved meget begrenset lufttilgang og minimal mikrobiologisk virksomhet. Torvdriften er beskjeden og det som tas ut brukes hovedsakelig i gartnerier og i hager og landbruk.

BegrepsavklaringerUndersøkelsesrett (muting): En juridisk term for ervervelse av rett til å undersøke forekomster av mutbare mineraler i et område, og rett fremfor andre til å utvinne mineralet i området og til å utnytte forekomstene. I den nye Mineralloven fra 2010 ble begrepet muting erstattet med «undersøkelsesrett». En undersøkelsesrett til statens mineraler gis som en rett på et bestemt område og ikke som en ret-tighet til en bestemt forekomst. Innehaveren av undersøkelsesretten har rett til å undersøke etter, og søke utvinningsrett, på alle forekom-ster av statens mineraler innenfor undersøkelsesområdet.

Statens mineraler (mutbare mineraler): Staten eier metaller med en egenvekt 5 gram/cm∂ eller høyere. (se faktaboks)

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 7

Skille mellom statens og grunneiers mineralerMed statens mineraler menes: 1. Metaller med egenvekt 5 gram/ cm∂ eller høyere, her-

under krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirikonium, wolfram, uran, kadmium, og tho-rium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull

2. Metallene titan og arsen og malmer av disse 3. Magnetkis og svovelkis

Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle min-eraler som ikke er statens mineraler. Dette inkluderer de fleste industrimineraler (kvarts, kalkstein, dolomitt, etc.), naturstein (marmor, granitt), sand, grus og pukk, samt gull i løsmasser.

Foto

: Sh

utt

erst

ock

Trinn i mineralutvinningUttak av mineralressurser innebærer ofte betydelige inngrep i naturen, og virksomheten reguleres av et omfattende lov- og regelverk. Dette sikrer at alle samfunnsmessige hensyn ivaretas på en forsvarlig måte som samfunnet kan akseptere. Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed grunn. Nødvendig arbeid kan foretas i grunnens overflate for å påvise en forekomst. Inngrep som ikke medfører skade av betyd-ning, kan gjøres uten samtykke fra grunneieren. For å kunne undersøke og eventuelt utnytte en mineralsk forekomst som oppdages under leting, må man enten ha en avtale med grunneieren eller en undersøkelsesrett fra staten, avhengig av hvem forekomsten tilhører. Statens mineraler omfatter i hovedsak metaller med egenvekt 5 gram/cm∂ eller høyere, mens de øvrige er grunneiers. En undersøkelsesrett fra staten gir en eksklusiv rett for videre undersøkelser i inntil 7 år. Når tillatelsen foreligger vil man kunne drive prospektering og ressursestimering for å avklare om et område har drivverdige forekomster. Avtaler med grunneier har ikke samme tidsbegrensninger som for statens mineraler. Viktige aktiviteter i disse fasene er blant annet geologisk kartlegging, bor-ing, prøvetaking og påfølgende analyser og geofysiske målinger, både på bakken og fra helikopter/ fly. Undersøkelsesarbeidene kan omfatte både store og små inngrep i overflaten. I denne fasen kan man også søke om tillatelse til prøveuttak opp til 2000 m∂ masse, for å vurdere forekomstens drivverdighet. Typiske selskaper som deltar i denne typen aktivitet er rene prospekteringsselskaper, samt gruve- og bergverksselskaper. Det neste trinnet er å søke om en utvinningsrett (gjelder statens mineraler). Denne retten skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst med en slik rikholdig-het, størrelse og beskaffenhet, at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Dette innebærer at forekoms-tens utstrekning, geometri, gehalt, samt mulighet til å skille ut de verdifulle mineralene (oppredbarhet) dokumenteres. Søknad om utvinningsrett må være innsendt før undersøkelsesretten går ut. En utvinningsrett har en varighet på inntil 10 år. Det kan ikke tildeles flere utvinningsretter i samme område. Dersom forekomsten ikke gjelder statens mineraler, må det inngås en avtale med grunneier. I denne fasen sammenstiller man eksisterende informasjon med nye data. Man må synliggjøre gjennomførbarhet samt lønnsomhet ved fremtidig drift, og i tillegg foreta nødvendige utredninger og søke

om tillatelser. Undersøkelsesarbeider og forberedelser før oppstart på forekomster av statens mineraler kan komme opp i flere hundre millioner norske kroner (store forekomster passerer ofte milliard-grensen) før drift kan igangsettes. Utvinningsretten gir ikke i seg selv rett til å starte drift på en mineralsk forekomst. For å kunne starte regulær drift på en fore-komst kreves en rekke tillatelser etter blant annet plan- og byg-ningsloven, samt forurensningsloven. Det stilles ofte krav til en konsekvensutredning i forkant, samt at man må få bygge-, drifts- og utslippstillatelser. Det å gjennomføre utredninger og innhente nødvendige tillatelser før drift er i seg selv en tids- og ressurskrev-ende prosess. All innhentet dokumentasjon og tillatelser danner grunnlaget for søknad om driftskonsesjon, som gis av Direktoratet for mineral- forvaltning. Etter å ha fått konsesjon kan et selskap starte gruve-virksomheten. En norsk lisens gis uten tidsbegrensning, men kan i henhold til loven være gjenstand for revisjon hvert tiende år. Når den økonomisk interessante massen kommer ut fra gruve eller dagbrudd blir den som regel knust ned, og ofte videre ned-malt i en prosess. Målet er å skille de økonomiske mineralene fra resten, som frem til i dag som regel har endt opp i et deponi. Stor etterspørsel etter mineraler har i større grad enn før aktualisert resirkulering og gjenbruk, samt å hente ut uutnyttede ressurser i deponier. De økonomisk mest interessante mineralene selges enten som konsentrater, eller går inn i en videre prosess for å ta ut de elementene som gjør mineralene verdifulle. Til dette benyttes eksempelvis termiske (smelteverk) eller kjemiske/ elektrokjemiske prosesser. Resultatet er ofte et rent mineralprodukt som selges videre til kunde for ytterligere prosessering, eller som inngår som en del av produksjon av nytt produkt. Andre ganger kan slutt-produktet være et rent metall som selges til industri, som igjen produ-serer andre produkter av dette. Industrimineralene blir som regel solgt til industri, som benytter disse som direkte tilsetning i sin produksjon av nye produkter (papir, plast, softis og mange flere), eller som en viktig bestanddel i et blandet produkt, som kunstgjødsel. Når gruvevirksomheten avsluttes, stilles det særskilte krav til forsvarlig opprydding og resirkulering. Området skal sikres og i størst mulig grad tilbakestilles slik at området kan tas i bruk. Det stilles krav til gjendekking og revegetering av området som har vært omfattet av gruvedrift.

AKKVISISJON PROSPEKTERINGRESSURS-ESTIMERING

RESERVE-ESTIMERING

DRIFTS-PLANLEGGING

Norsk Bergindustri er en forening for bedrifter som leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske ressurser i Norge, eller bedrifter som har annen særlig tilknytning til bergindustrien. Les mer på www.norskbergindustri.no NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Les mer på www.ngu.no

PRODUKSJON BRUKPROSESSERING/BEARBEIDING

RESIRKULERING/ETTERBRUK

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 9

Alle

fot

o: O

la T

orst

ense

n

Malmforekomster

I Drift Mulig framtidig drift

Nussir, kobber

Repparfjord, kobber

Seivåg, titan/ jern

Mauken, gull

Høgtuva, beryllium

Kolsvik, gull/ arsen

Faunvatnet, sink/ kobber/ bly/ gull

Mofjellet, sink/ kobber/ bly/ gull

Sulitjelma, kobber/ gull

Bruvann, nikkel/ kobber

Andørja, jern/ fosfor

Bidjovagge, gull/ kobber

Rai'tevarri, kobber/ gull

Gallujav'ri,nikkel

Porsvann,PGE/ kobber

ørtfjell, jern

Gjeddevann, gull/ arsen

Bjørnevatn, jern

Metalliske malmer

JernJern er det metallet det finnes mest av på jorden. I naturen finnes jern svært sjelden i ren form. Metallet utvinnes vanligvis fra jernmalm, og da vesentlig sulfidmalm som pyritt og magnetkis. Rundt 95% av metallet som produseres i verden er jern. Det sier noe om hvilken be-tydning jern har for vårt industrielle samfunn. Jern er rimelig og har samtidig høy styrke, og finnes både som støpejern, stål og smijern. Stål er den klart mest brukte legeringen av jern. I Nord-Norge er det Rana Gruber AS og Sydvaranger Gruve AS som driver kommersiell utvinning av jernmalmer.

KobberKobber er et av de få metallene som forekommer i ren form naturlig. Kommersiell utvinning foregår imidlertid ved foredling av kobberholdige mineraler, som kobbersulfid. Kobber kan brukes til mye. Alt fra kunst- og bruksgjen-stander til overføring av elektrisitet i kabler, til deler i IT- og kommunikasjonsutstyr, som rør, og mye mer. Nussir-feltet i Kvalsund som ble oppdaget på 1970-tallet er Norges største uutviklede kobberforekomst. Nussir ASA planlegger gruvedrift på denne forekomsten.

GullGull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. Gull er mykt, formbart og svært korrosjonsbestandig, og regnes som edelmetall og tungmetall. Metallet har god elektrisk- og termisk ledningsevne, og lar seg lett legere med andre metaller. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull kan brukes om og om igjen, og hverken korroderer, blekner, knuses eller brekker. Nussir har veldokumenterte forekom-ster av gull i Kvalsund, i tillegg er det avdekket gullforekomster både i Bindal, Gjeddevann, Karasjok, Kautokeino og Målselev. I Kautokeino ønsker det svenske gruveselskapet Arctic Gold å starte gruvedrift.

Alle

fot

o: S

hu

tter

stoc

k K

ildeh

enti

ng

kart

: NG

U, M

iner

alre

ssu

rser

i N

orge

201

1

METALLISKE MALMER OG INDUSTRIMINERALER I NORD-NORGE

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 1

1•

FA

KTA

OM

MIN

ER

ALE

R N

OR

DLA

ND

201

2 •

SI

DE

11

Gjeddevann, gull/ arsen

Bjørnevatn, jern

Industrimineraler

NikkelRent nikkel er et sølvglinsende metall som lett kan smis, valses og trekkes. Nikkelholdige mineraler er forholdsvis ubredt, men inneholder som regel lave konsentrasjoner. I dag brukes nikkel hovedsakelig i ulike stållegeringer, som i rust-fritt stål og panserstål. Det brukes også som bestanddel i mynt-produksjon og i smykker, i tillegg til overflatebehandling av andre metaller. I Gallujav’ri i Finnmark er det funnet noe som kan være en meget stor forekomst av nikkel og kobber.

MagnetittMagnetitt er ferromagnetisk og brukes blant annet til fremstilling av jern og stål, som pigment i maling samt til magneter. Det er svart og metallisk, tungt og sterkt magnetisk. Magnetitt finnes i små mengder i flere ulike bergarter, men også i sandavleiringer. I større forekomster er magnetitt en svært viktig jernmalm. I Sør-Varanger utvinnes magnetittmalmer av Sydvaranger Gruve, mens Rana Gru-ber utvinner en blanding av magnetitt og hematitt.

DolomittDolomitt er et mineral som består av kalsium-magnesium-karbonat. Fargen er ofte hvit, men kan også ha andre farger. Do-lomitt får du kjøpt ferdig oppmalt i sekker. Dette bruker du når du skal tilføre magnesium og kalsium i hagen eller åkeren. Dolomitt blir også spredt i vann og vassdrag for å dempe virk-ningen av sur nedbør. Dolomitt kan også brukes i fremstil- ling av glass, ildfast stein og som fyllstoff. I Nord-Norge er det store forekomster av dolomitt i Nordland og Troms. Hammerfall Dolo-mitt i Sørfold utvinner dolomitt i en underjordsgruve for kunder i Norge og Nord-Europa. I Ballangen er det Franzefoss som utvinner dolomitt for landbruk og industri. Seljeli Dolomitt i Elsfjord i Vefsn produserer dolomitt som inngår i stålindustrien i Mo i Rana.

KalksteinKalkstein (kalk) er en bergart som hovedsakelig består av kalsium-karbonat. Kalkstein brukes til bygningsstein, som råmateriale ved kalkbrenning og i kjemisk industri, blant annet til fremstilling av sement, kalksalpeter, kalsiumkarbid, maling og papir. Blant 17 norske produsenter av kalkstein er Brønnøy Kalk den største. Kalk-steinen fra Brønnøy Kalk går til selskapet Hustadmarmor på Møre hvor det fremstilles flytende marmor som igjen brukes til å lage papir av svært høy kvalitet. Den flytende marmoren brukes som fyllstoff i papiret og som bestrykning på papiret. Fyllstoffet kan også brukes i matvareemballasje. Norcem i Kjøpsvik utvinner be-tydelige mengde kalkstein til bruk i ulike typer sementprodukter.

GrafittRen grafitt er et svart til gråglinsende mineral som bare består av karbon. Det er et mykt mineral som angir en mørk strek når det skrapes mot et papir. Grafitt omsettes som følgende hoved-produkter: Mikrokrystallin grafitt som benyttes i metallurgisk støpemasse, maling, batterier og blyanter. Krystallin grafitt benyt-tes som bremseklosser, smøremidler og lignende. Ultraren grafitt brukes som moderator i atomindustrien. “Flake graphite” er grovkornige mineralkonsentrater som brukes i ildfaste material-er i smeltedigler, og i støperiutstyr. I Nord-Norge finner vi grafitt-forekomster i Rendalsvik i Holandsfjorden i Nordland og området rundt Skaland på Ytre Senja. Langøya i Vesterålen er kjent for forekomster av grafitt, hvor det også er en grafittgruve. Skaland Graphite på Skaland er en av to europeiske produsenter av grafitt.

Noen av mineralnæringens utfordringer:• Tilgang på kapital• Konkurranse om kvalifisert arbeidskraft• Leting etter og utvikling av fremtidige mineralressurser.• Økt forskning i alle ledd – fra forståelse av mineral-

forekomster til foredling og deponering.• Sikre fremtidige mineralressurser i arealforvaltningen• Uforutsigbare rammebetingelser

MineralstrategiNærings- og handelsdepartementet utvikler en strategi for mineralnæringen, som ventes lansert tidlig i 2013. Strate-gien vil gjennomgå sentrale rammebetingelser for næringen. Hovedtemaer i den kommende strategien sies å være: • Utdanning og kompetanse• Forskning og utvikling• Kartlegging av ressurser og forutsigbarhet i politiske

prosesser.

Kvarts og KvartsittKvarts er det vanligste mineralet på jorda, og inngår i de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og granitt. Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe glass. Et annet kjenne-tegn med kvarts er at det danner sekskantede prismer med en sekskantet pyramide i den ene enden. Kvarts er et viktig industrimineral med mange bruksom-råder, som for eksempel i optisk industri, lampeglass, solcelle og i elektronikkindustrien. Norwegian Crys-tallites har uttak av kvarts på Hamarøy og i Tysfjord, i tillegg til at de har søkt om utvinningstillatelse av ultraren kvarts i Svanvik. Kvartsforekomstene på Hamarøy og i Tysfjord er helt unike i europeisk sam-menheng. En annen stor og interessant forekomst av kvarts i Nord-Norge er ved Nasafjell (Rana) som er et av Norges største gangkvartsfelter. Det mest relevante bruken av denne kvartsen vil kunne være som smelte-kvarts til silisium-metall og eventuelt høygrads ferro-silisium. Glassfiber og keramikk er andre bruksom-råder for gangkvarts. Kvartsitt utvinnes av Elkem i Tana og på Mårnes i Gildeskål. Det er i tillegg avdekket store forekomster av kvartsitt i Vadsø og en forekomst på flere millioner tonn ren kvartsitt på Melkfjell.

Industrimineraler

I drift Mulig framtidig drift

Stjernøy, nefelinsyenitt/ apatitt

Reinfjorden, olivin

Fjelldalsheia,kalkstein

Breivoll,

kalkstein

Drag,kvarts

Ljøsenhammaren, dolomitt

Misvær,apatitt

Ertenvågdalen,dolomitt

Trælen,grafitt

Tana,kvartsitt Skallelv,

kvartsitt

Evenes, kalkstein

Karlsøy, dolomitt

Nakken, dolomitt

Potrasbukt, dolomitt

Skøelv, dolomitt

Hattfjelldal, dolomitt

Granåsen, dolomitt

Fagervollan, kalkstein

Hekkelstrand, dolomitt

Kjøpsvik, kalkstein

Alselberg, kalkstein

Linnajavri, talk/ kleberstein

Hammerfall, dolomitt

Løvgavlen, dolomitt

Nasafjell, kvarts

Melkfjell, kvartsitt

Seljell, dolomitt

Svanvik,kvarts

Mårnes,kvarsitt

Nakken/ Altermark, talk

Aldra,kalkstein

TalkTalk er et mineral med hvit eller lysegrønn farge. Talk dannes ved omvandling av magnesiumrike bergarter, og utgjør hovedbestanddelen i kleberstein. Dette mineralet forekommer dels som flakete masser men også kompakt. Talk har en rekke industrielle anvendelser, som smøremiddel, fyllstoff i papir, plast og gummi, i fargeindustrien og som talkum til kosmetiske formål. NGU anslår at talkfore- komstene i Linnajavri i Hamarøy er Nord-Europas største.

BerylliumBeryllium er et grunnstoff som ikke forekommer i ren form naturlig, men er bestanddel i omkring 30 forskjellige mineraler. Fremstillingen av Beryllium foregår hovedsakelig ved kjemisk reduksjon av berylliumfluorid med magnesium. Beryllium absorberer ikke røntgenstrålinger og blir av den grunn brukt som “vinduer” i røntgenrør. Siden det er hardt, lett og bevarer formen over et stort temp-eraturområde blir beryllium brukt i supersoniske kampfly, romfart og satellitter. Beryllium brukes også i legering med kobber, noe som gir en legeringen som er hard og motstandsdyktig mot syrer samtidig som den leder elektrisk strøm godt, og ikke slår gnister. NGU sin kartlegging har avdekket at det er forekomster av Beryllium i Høgtuva i Rana. Denne forekomsten er den eneste ressursen av dette strategiske metallet i Europa, og den er av en slik størrelse at den kan dekke etter-spørselen i det europeiske markedet over en tiårsperiode. Forekomsten har også et høyt innhold av andre høyteknologimetaller.

Noe å tenke på:Mens vi i Norge har kartlagt 15 % av landet i forhold til mineraler har Sverige og Finland kartlagt henholdsvis 90 % og 100 %. Den norske regjeringen har så langt bevilget 100 millioner kroner over fire år til å kartlegge mineralressursene i Nord-Norge. Sverige og Finland utvikler nå sin gruvenæring gjennom en milliardsatsing.

Kild

ehen

tin

g ka

rt: N

GU

, Min

eral

ress

urs

er i

Nor

ge 2

011

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 1

3

KlebersteinKleberstein er en bergart som hovedsakelig består av mineralet talk med varierende mengde kloritt og amfibol. Kleberstein er en myk bergart, og kan derfor lett skjæres i med kniv. En annen viktig egenskap ved kleberstein er at den er svært varmebestandig, og eg-ner seg derfor svært godt til bruk i ovner. Fargen på kleberstein er grønn-hvit til mørke-grønn, ofte også med rustfargede felter. Kleber-stein har særlig blitt benyttet i peiser og ovner på grunn av steinens svært gode varmelagringsegenskaper. Målselv er en av to plasser i Norge hvor det i dag tas ut kleberstein.

ApatittApatitt er navnet på en gruppe mineraler som alle er kalsiumfos-fater som danner heksagonale krystaller. Fluorapatitt er det vanligste mineralet i gruppen. Apatitt inneholder fosfor og brukes til å pro-dusere fosfat, som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. I Misvær er det gjort et stort funn av apatitt. For Yara vil denne forekomsten i fremtiden kunne utgjøre en betydelig ressurs.

GranatGranat er en mineralgruppe som siden bronsealderen er blitt brukt som edelstener og abrasiver. Granatkrystaller er som regel rødlige, men finnes også i alle andre farger i fargespekteret, foruten blå. Navnet “granat” stammer fra det latinske “granatus”, som sannsyn-ligvis er en referanse til Punica granatum, siden de likner noen granatkrystaller i form, størrelse og farge. Granat kalles ofte for akmandin. NefelinsyenittNefelinsyenitt-pegmatitt, er en meget grovkornet bergart sammen-satt av mineralene nefelin og alkalifeltspat, samt pyroksen, biotitt og magnetitt. I Norge er det Sibelco Nordic på Stjernøya i Alta som produserer nefelinsyenitt, som hovedsakelig benyttes i glass- og keramikkindustrien.

Ru

nde

fot

o: S

hu

tter

stoc

k

Foto

: Nor

sk B

ergi

ndu

stri

Kild

ehen

tin

g ka

rt: N

GU

, Min

eral

ress

urs

er i

Nor

ge 2

011

STRATEGISK VIKTIGE MALMER OG INDUSTRIMINERALER- Kan gråstein bli til gull?

Canada• Kobolt

USA• Beryllium

Sør-Afrika• Platinametaller

Rwanda• Tantal

Japan• Indium

Kina• Antimon

• Beryllium

• Fluor

• Gallium

• Grafitt

• Germanium

• Indium

• Magnesium

• Sjeldne jordartsmetaller

• Wolfran

Russland• Platinametaller

India• Grafitt

Demokratiske Republikken Kongo• Kobolt

• Tantal

Mexico• Fluor

Brasil• Niob

• Tantal

Utvinning av kritiske mineraler i verden

Nord-Norge har hatt gruvedrift helt tilbake til 1600-tallet, da man startet utvinning av kobber i Ballangen. Fra 1800-tallet og fram til 1920 var det en omfattende malmleting i store deler av landsdelen, og flere av gruvene som ble satt i drift utviklet seg til svært betyd-ningsfulle bedrifter både i regionen men også i nasjonal sammenheng. Sulitjelma Gruver var i en periode et av Nord-Europas største kobberverk med over 2 000 ansatte. På grunn av fallende kobberpriser ble driften lagt ned i 1991. Etter noen tiår med lave priser har prisene på en rekke mineraler flerdoblet seg siden 2003. Økonomisk vekst krever tilgang til miner-alske råstoffer, og den enorme etterspørselen i flere av verdens vek-stland har gitt økte priser og økt leteaktivitet. Nå igangsettes flere tiltak i regi av EU for å sikre tilgang til mineraler i fremtiden. Resul-tater av dette er at gamle reserver aktualiseres, og ny kartlegging blir iverksatt. De høye råstoffprisene gjør det nå mer interessant å finne nye forekomster i fjellene. I Nord-Norge merkes dette blant an-net ved at Sydvaranger Gruve er gjenåpnet og at Rana Gruber har en økende aktivitet.

Verken EU eller Norge har nevneverdig produksjon av flere strategisk viktige metaller. Dette gjelder for eksempel kobolt, mangan, molybden, palladium, tantal og zirkonium. Norge, Sverige og Finland importerer betydelige mengder av metalliske malmer hvert år og har viktige industrier som er avhengig av slik import. For enkelte metaller domineres produksjonen av bare ett eller to land. Om lag 84 % av verdens produksjon av legeringsmetallet wolfram kom i 2005 for eksempel fra Kina, mens 71 % av verdens produksjon av tinn samme år kom fra Kina og Indonesia. Men også vårt land har strategiske metaller. Norge er en av de største produsentene av titanmineraler, med 8 % av verdensmarkedet for titan-dioksid i 2005, og vi har en vesentlig andel av verdens kjente ressurser.

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 1

5

Kinas posisjoneringKinas økonomi har hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på 9,7 % i året siden slutten av 70-tallet. For 2012 forventes en vekstrate på rundt 8,2 %, mens det i Europa nesten ikke er noen synlig vekst. Kina er i ferd med å bli den dominerende produsenten av en rekke varer i verden slik som biler, stål, skip, leker og elektroniske produkter, for å nevne noe. Vi merker den sterke økonomiske utviklingen i Asia gjennom økt etterspørsel etter metaller som igjen gir økte priser. Kina er i den heldige situasjon at de er verdensledende produsent av strategiske metaller. En fortsatt høy økonomisk vekst i Kina krever imidlertid en sikker tilgang til ulike råstoffer. Ett av tiltakene som kineserne har innført er restriksjoner på eksport av flere viktige metaller, samtidig som de jobber med å sikre seg styring over metall-ressursene i flere andre land. I Afrika tilbys lån til utviklingsland mot at Kina får tilgang til mineralrettigheter. Kina står i dag for om lag 33 % av verdens stålforbruk, og 20-30 % av verdens forbruk av kobber, aluminium, bly, sink og tinn. Men de posisjonerer seg også gjennom investeringer i verdens ledende gruveselskaper og prosessindustri. Et eksempel på dette så vi i 2011 da China National Bluestar kjøpte Elkem fra Orkla.

Kartlegging og leteaktivitetUtviklingen i de store vekstlandene har ført til en dramatisk øk-ning i interesse for leting etter metaller over hele kloden, også i Nord-Norge. De siste årene har det vært en kraftig økning i antall søknader om undersøkelsesrett. Ved årsskiftet 2012 var nesten 50 % av undersøkelsesrettene i Norge gitt i Finnmark, mens Nord-land og Troms hadde henholdsvis 11,8 og 4,8 %. Over halvparten av selskapene som søker undersøkelsesrett holder til i Canada, et-terfulgt av Norge og Australia. Per september 2012 var det søkt om 5 555 undersøkelsesretter og 124 utvinningsretter her til lands. Sammenlignet med våre naboland har vi dårlig innsikt i hva berggrunnen inneholder, men det skjer en bedring nå, hvor NGU har fått 100 millioner kroner til kartlegging og letevirksomhet i Nord-Norge. Vi bruker fremdeles langt mindre penger på kartleg-ging og undersøkelser av nye og gamle mineralressurser i Norge enn i Sverige og Finland.

GjenvinningI en verden med begrenset tilgang til mineraler og metaller blir vi tvunget til å tenke gjenvinning. Det rettes nå økt fokus på gjen- vinning og håndtering av metaller fra de typiske forbruksvarene som mobiltelefoner, TV, datamaskiner og lignende, som har relativt kort levetid. Produsenter av denne type utstyr må i årene fremover utvikle produkter hvor det allerede i designfasen er tatt hensyn til hvordan produktet skal kunne gjenbrukes.

Europeisk råvareinitiativEn fortsatt stabil økonomisk utvikling i Europa avhenger av en sikker tilgang til mineralske råstoffer. Tilgangen til råvarer er helt nødvendig for at vi skal kunne produsere høyteknologiske produkter, men det er også viktig i forhold til produksjon av helt dagligdagse produkter. Når det gjelder industrimineraler er Europa delvis selvforsynt. Den store utfordringen i Europa er det store gapet mellom forbruk og produksjon av metaller. Samtidig som mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene produsert i EU-landene. Når tilgangen fra andre verdensdeler inn-skrenkes er dette en utfordring. EU-kommisjonen er bekymret for denne utviklingen, og derfor er forvaltning og forsyningssikker-het blitt et viktig tema. Det legges nå vekt på behovet for en bedre kartlegging av Europas tilgjengelige ressurser av metaller, både i kjente malmforekomster, gjennom nye funn, nye utvinningspro-sesser, men også gjennom optimal utnyttelse av malmene. EUs råvareinitiativ arbeider for å få til en felles internasjonal regulering av handel og investeringer. De legger vekt på større effektivitet i bruk av råvarer gjennom større grad av resirkulering og redusert bruk. Det skal også arbeides for å redusere Europas avhengighet i forhold til import av malmer og mineraler. EU peker på Norden og Barentsregionen som de mest lovende områdene for Europas forsyningssikkerhet av viktige malmer og mineraler.

Disse 14 mineralene er kritiske for EU å ha tilgang til: An-timon, Beryllium, Kobolt, Fluor, Gallium, Germanium, Grafitt, Indium, Magnesium, Niob, Platinametaller, Sjeldne jordartsmetaller, Tantal og Wolfram.

I følge EUs prognoser vil etterspørselen etter disse tre-dobles frem mot år 2030. Dette er mineraler som i hoved-sak utvinnes i en håndfull land i verden, (i hovedsak Kina, Russland, Kongo og Brasil).

Globale trender:• Økonomisk utvikling i Kina og flere andre asiatiske land• Eksportrestriksjoner av enkelte metaller i Kina• Teknologisk utvikling med nye produkter som trenger

metaller/mineraler• Mer effektive metoder for utvinning• Økt fokus på gjenvinning• Behov for bedre kunnskap i hele prosessen

Råvareleverandøren Rana Gruber er vant med ekstreme prissvingninger på sine produkter. Utfordringen blir ikke enklere når de attpåtil selger alle sine produkter i dollar.

Rana Gruber

EKSTREME PRISSVINGNINGER

– Vi er, og må være forberedt på de ekstreme prissving- ningene. Fra årsskiftet 2011 og fram til i dag har pris-nivået nærmest kollapset. Fordelen er at vi stort sett selger på forutsigbare ettårs-kontrakter. I tillegg var prisen i 2011 eksepsjonelt høy. Stålverkene hadde ikke kunnet overleve i lengden med de prisene vi fikk for våre varer da, sier admini-strerende direktør i Rana Gruber, Gunnar Moe.Moe tror at de vil se et mer stabilt prisnivå framover. Mye av utfordringen ligger i valuta.– Prisene vi har i dag er vi bekvemme med. Alle produkter vi selger, selger vi i dollar. Vi sikrer valutaen, noe som er utfordrende, men samtidig en del av vår daglige drift. Vi er blitt gode på dette. Utfordringen er likevel at dollaren er kjent for å svinge veldig, og i de største bølgedalene for dollaren kan det være kritisk for oss, som eksempelvis som-meren 2008.

Bil og bygg Rana Gruber leverer i dag jernmalm til 5 europeiske stålverk, lokalisert i England, Nederland og Tyskland. Selskapet henter ut jernmalm fra egen gruve, som de bearbeider i eget oppredningsverk. Produktene som sendes fra Rana Gruber til de europeiske mark-edene med skip, brukes i all hovedsak i bil- og bygge-sektoren. I tillegg har Rana Gruber noen mindre spesialprodukter som brukes til alt fra kosmetikk til dyreprodukter. – 60 % av verdens jernmalmproduksjon går til Kina. India og Afrika er også spennende markeder som vil avgjøre mye i forhold til prisene vi får fremover.Lokaliseringen midt i Nordland er en stor fordel i forhold til konkurrentene.

– Vi er en foretrukket leverandør ettersom at det er kort seil-ingstid fra oss til stålverkene, sammenlignet med Australia og Brasil som er de største leverandørene på verdensbasis. Vi kunne solgt mer enn det vi klarer å produsere i dag.

Stor vekstMalmreservene i Dunderlandsdalen er enorme. Fra 2008 til 2010 doblet Rana Gruber produksjonen, og selskapet har vedtatt strategier for fortsatt vekst. Hvor raskt bedriften vokser, avhenger av markedet. Rana Gruber, som i 2008 ble kjøpt opp av Leonhard Nilsen & Sønner AS, har gjort, og vil fortsette å gjøre store investeringer. Per tiden sysselsetter de ca. 400 årsverk (hvorav ca. 150 innleide). I 2008 var det samme tallet 250. – Vi venter i 2012 å ende opp med 1,3 millioner tonn ferdig produkt, av 3,5 millioner tonn utvunnet malm. Vi har sjø-deponi for resterende. Miljøaspektet er utfordrende for oss, og skulle regjeringen legge ned forbud mot sjødeponi vil det ødelegge alt for norsk gruveindustri.

ArbeidskraftTilgangen på arbeidskraft mener Moe kan bli en ut-fordring for Rana Gruber i tida som kommer. Foreløpig har de klart seg bra, men det fryktes at oljenæringen vil bli en ennå større konkurrent for den landbaserte industrien i nord fremover.– Vi har foreløpig hatt god tilgang på arbeidskraft, men det er stor kamp om kompetansen, og da særlig ingeniører. Vi har ansatt en del ingeniører fra Sverige og Tyskland, og jeg tror økt bruk av utenlandsk høykompetent arbeidskraft hos oss er en trend som vil vedvare.

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 1

7

Foto

: Tor

Arn

e Sa

ndn

es, S

e N

or

Norwegian Crystallites

RåMATERIALE FRA USA BEARBEIDES På DRAG

“Kjøper du frontlys til bilen din av merket Philips, så har

glasset i halogenlampen innhold av kvarts fra Drag”

Foto

: Ph

ilips

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 1

9

Gjennom The Quartz Corp, med dels norske og dels franske eierinteresser, skipes eksep-sjonelt bra råmateriale fra gruver i North Carolina i USA til Norwegian Crystallites på Drag i Tysfjord for bearbeiding. I januar 2011 slo eierne av Norwegian Crystallites, Norsk Mineral, seg sammen med to Imerys eide gruveselskaper i USA til The Quartz Corp. Joint venturet The Quartz Corp eies 50/50 av det franske mineralselskapet Imerys og Norsk Mineral. The Quartz Corp har tre gruver og to oppredningsverk i North Carolina i USA. – Fra gruvene i USA utvinnes 200 000 tonn feltspat, et mineral som brukes i porselen og keramikk samt 20 000 tonn kvarts og glimmer. En del av kvartsen sendes til Drag med skip, for videre bearbeiding. Det er hele basisen for vårt samarbeid, forteller Svein Olerud, som inntil nylig var konsernsjef i The Quartz Corp og daglig leder i Norwegian Crystallites.Det er ikke tilfeldigheter som gjør at man velger å sende kvartsen den lange veien fra USA til Norge.– Oppredingsverket vi har på Drag er så bra, at vi velger å bearbeide verdens beste råmateriale her. Alle prosesser er egenut-viklede, alt fra knusing av kvarts til pulverform, til flotasjons-, vaske- og syrevaskeprosesser.

Anvendbart produktI tillegg til å få skipet over kvarts fra USA, har selskapet egen gruvedrift på Drag, i Hamarøy og i Pasvik. Kvartspulveret eksporteres til kunder i hele verden, og har en rekke anvendelsesområder. – Kjøper du frontlys til bilen din av merket Philips, så har glasset i halogenlampen innhold av kvarts fra Drag. Kvartsen er også svært sentral i solarindustri, optikk, speilglass i kameralinser, mobiltelefoner og datamaskiner. – All elektronikk er avhengig av superren kvarts. I 2011 produserte vi 9 000 tonn kvartspulver av ulik type og renhetsgrad. I 2012 blir dette tallet litt lavere.

Overproduksjon i KinaNedgangen i produksjon skyldes forhold langt utenfor Drag. Solarindustrien i Kina har de siste årene vært den største kunden til Norwegian Crystallites. Leveransene økte konstant fram til begynnelsen av 2012. Da kollapset det totalt. – Solarindustrien vil komme tilbake. Folk slutter ikke å bruke solceller, men industrien har tullet det til for seg selv. For mange skulle produsere, og kollapsen måtte komme.Og utfordringene i Kina, gir utfordringer på Drag.– Vi har de siste årene jobbet intenst med å øke produksjonen. Nå er vi i en annen situasjon. Vi må venne oss til store variasjoner i markedet, både for å kunne ta unna toppene, men også overleve bølgedalene.Selskapet har opplevd vekst hele veien siden oppstart i 1996. Både i 2003, 2007, 2008, 2009 og 2011 ble selskapet utropt til Gasellebedrift. I februar 2012 ble de kåret til «Årets bedrift 2012» av avisa Fremover. Nå møter selskapet med 70 ansatte og 225 millioner kroner i omsetning i 2011 for første gang en nedgang i etterspørselen. – Det er en risikobransje vi opererer i, og kanskje ser vi nå at risikoen er ennå større enn vi hadde forutsett. Det vil ta mer enn et halvår før vi ser en større etterspørselsøkning, og jeg frykter at 2013 blir et tøft år. Vi jobber nå hardt for å komme bedre inn i, og for å kunne levere til andre markeder.

Foto

Nor

weg

ian

Cry

stal

litie

s

– Vi har grenser å holde oss innenfor, men ønsker å være mye bedre enn dette, sier daglig leder Torbjørn Sellæg.Kalksteinen fra Brønnøy Kalk utvinnes i dagbruddet i Akselberg, og selskapet er svært bevis-ste på opprydning i de inngrep som gjøres i naturen.– For hvert tonn kalkstein vi tar ut av dagbruddet, sitter vi også igjen med et halvt tonn gråberg. Dette brukes til revegetering i området, både for å hindre støy men også for å minske innsyn. Vi tør si at vi er flinke til å rydde opp etter oss. Vi ligger også hele tiden i forkant med støy- og støvvirkningstiltak.

HjørnesteinsbedriftSelskapet har sitt hovedkontor i Velfjord i Brønnøy kommune. Med 60 ansatte og 25 fast inn-leide personer fra underentreprenører spiller bedriften en viktig rolle i en kommune med knapt 8 000 innbyggere.– Når nesten 1% av kommunens innbyggere jobber hos oss må vi være bevisste på vår rolle i samfun-net. Vi ønsker i stor grad å benytte oss av lokale underleverandører. Det er en del av vår policy.Brønnøy Kalk er nå sikret videre drift 40 år fram i tid, men det tok dem hele åtte år å vinne fram hos staten.– Man kan stille store spørsmålstegn ved byråkratiet. Vi var i utgangspunktet bare to år unna stopp for selskapet da vi endelig fikk en aksept for å utvide bruddet med en kilometer.Med bakgrunn i forlengelsen av driften, analyseres muligheten for store investeringer i selskapet, uten at disse kan utdypes per nå. En endelig beslutning tas trolig innen sommeren 2013.

Magasiner og bøkerBrønnøy Kalk utvinner årlig ca. 2 millioner tonn kalk. Kalksteinen sendes med skip til Elnes-vågen utenfor Molde, hvor kunden Hustadmarmor AS holder til. Kalken finmales og renses, og bruksområdet for kalken er en del av hverdagen til mange millioner mennesker i Europa.– Om du kjøper ukeblader og bøker i Nord-Europa, med mange bilder og glatt papir, er det 70 – 80 % sjanse for at det inneholder kalk fra Brønnøy kommune.

Brønnøy Kalk

STERKT MILJøFOKUSSom alle andre selskaper innen bergverksindustrien har Brønnøy Kalk en utslippstillatelse å forholde seg til, regulert av forurensningsloven. Målet er ikke å holde seg innenfor, men sørge for betydelig mindre utslipp enn tillatt.

Foto

: Brø

nn

øy K

alk

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 2

1•

FA

KTA

OM

MIN

ER

ALE

R N

OR

DLA

ND

201

2 •

SI

DE

21Sydvaranger Gruve

VI TRENGER DEBATTEN

Mineralnæringen opplever ofte kritiske vinklinger, og negative nyhetsoppslag. Men debatten er viktig både for samfunnet, industrien og politikken, hevder Harald Martinsen i Sydvaranger Gruver.

– Næringen får mye kritikk, og den er forskjellig artet. Noe er debatter som vi må ta, som for eksempel debatten rundt sjødeponering. Men debattene må bli mer faglige, og mindre følelsesmessige, sier Martinsen. Den andre kritikken kommer mer som en konsekvens av det norske samfunnet.– Vi hører at norsk industri går bra, og tjener store penger. Men som Stein Lier Hansen i Norsk Industri nå sier, er industrien todelt. Oljeindustrien går så det griner. Den andre delen, som ikke har med olje å gjøre har slitt i mange år. Vi får liten oppmerksomhet, oljen gjør at vi «får det vi trenger» i Norge. Den andre delen av industrien passer ikke inn. Alle vil ha gruve-industri, men ikke i sitt nærområde.

Må informereMartinsen mener at næringen selv også har en stor jobb å gjøre i forhold til å kommunisere ut viktigheten av det man gjør i næringen.– Dette er en todelt sak. Industrien, selskaper og foreningene er nødt til å bli flinkere å kommunisere ut viktigheten av at vi i Norge har en mineral- industri, og hvor viktig mineralene er for verden. Men vi må også synliggjøre overfor lokalbefolkning og myndighetene at vi bidrar til en stor verdiskaping. Av de 400 ansatte i Sydvaranger Gruve, bor og skatter 70 % til kommunen. Mange ville ikke bodd her om det ikke var for jobbene vi bidrar med. Ring-virkningene er enorme.

Utfordrende gjenåpningJernmalmen i Sydvaranger ble registrert så tidlig som i 1866, og den første transporten ble sendt fra Bjørnevatn til Kirkenes i 1910. Gammelgruven ble stengt i 1996, og kommunen overtok eierskapet og ansvaret. Flere interessenter vurderte å kjøpe anlegget, men ingenting ble konkretisert før Felix Tschudi gjennom sitt rederi Tschudi Shipping Company kjøpte det fra kommunen i 2004.

– Det han da kjøpte var havneområdet og en del eiendom. Gruvene ble med på kjøpet. I kontrakten stod det kun en klausul om at de skulle vurdere å gjenåpne gruvene. Men når råvareboomen kom i 2005, og prisene steg, fant de ut at det var på tide med en gjenåpning.Men gjenåpningen ble vanskeligere enn de trodde. Det ble søkt etter investorer både lokalt og nasjonalt, men man måtte helt til Australia for å finne investorer, og selskapet ble i 2007 børsnotert i Australia gjennom Northern Iron Ltd. – Den første sprengningen ble gjennomført i mai 2009, og den første skips-lasten gikk ut i november 2009. I dag har vi 400 ansatte, og ca. 100 kontraktører.

Positiv trendMen gruvedrift er kostbart, og kostnadene ved gjenåpning har passert 2 milliarder kroner. – Det er en stor og omfattende prosess, men det er fortsatt ikke noen øko-nomisk gullgruve. De siste to kvartalene har vi hatt positivt driftsresultat, men investeringene har blitt mye høyere enn forventet. Eierne er de som har tapt på dette, og foreløpig har de ikke fått en krone i utbytte.Sydvaranger Gruve er sikre på at de har nok malm for mange år fram-over. Men det er svært viktig for dem at man får utvidet virksomheten.– Vi har et planprogram inne til høring for å doble kapasiteten vår. Dersom vi får det gjennom kan vi få ned enhetskostnadene og øke volumet. Vi er avhengig av å tjene penger og drive bærekraftig. Ved en utvidelse står vi mye sterkere i møtet med framtiden.

Foto

: Per

Ber

nts

en

Nussir

BESLUTNINGSVEGRING KAN SKREMME DE RISIKOVILLIGE INVESTORENE

Administrerende direktør i Nussir ASA, øystein Rushfeldt, frykter at treg behandling og manglende praksis rundt åpning av gruver i Norge kan skremme bort investorer. Norge som mineralnasjon kan gjennom dette få store riper i lakken, om ikke totalhavari.

– Vi har til nå brukt 100 millioner kroner, og vil fortsatt bruke 50 millioner før det tas en endelig beslutning om utvinning og åpning av gruvedrift i Nussirfjellet. Det må gjøres mer testing og undersøkelser, i tillegg til at vi nå venter på avklaring av søknader om tillatelser som er sendt myndighetene. Vi har gjort et anslag på at det også er brukt 50 millioner kroner i Nussir før forløperen til dagens Nussir ASA overtok rettighetene til forekomsten i år 2000. En sum på opp mot 200 millioner kroner er vanlig å legge ned før man i det hele tatt søker tillatelse for utvinning, sier Rushfeldt.

Staten kan bremseProsjektet stoppes dersom selskapet ser det ikke er lønnsomt med gruvedrift i området. Da er alle investerte millionene et rent tap. Men prosjektet kan også stoppes som en følge av manglende god-kjenning fra staten.– I Norge er det svært stor usikkerhet i minerealprosjekter med tanke på myndighetene og deres behandling av søknader. Det har ikke vært nyåpning av gruver på 20 – 25 år. Et lignende prosjekt som Nussir ASA sitt prosjekt i Sogn og Fjordane (Engebø-prosjektet i regi av Nordic Mining) har vært til behandling i over ett år nå, uten at det hverken er tatt en beslutning eller gitt noen følere fra staten. – Dette er forhold som skremmer investorer. Det er nå tilnærmet null forut-sigbarhet i Norge, og det gjør det vanskelig å skaffe kapital til gjennom-føring av de nødvendige forberedelser og undersøkelser før en oppstart av utvinning. Det finnes grenser for hvor stor risiko investorer vil og kan ta. Forutsigbarheten i øvrige sammenlignbare land er mye større. Eksempelvis så ligger Finland helt i verdenstoppen i forutsigbarhet for sin mineralindustri. Der vet de hvilke krav man må oppfylle.

Utfordring med deponeringUtfordringene for Nussir ASA er mange. Lignende prosjekter i Finn-mark som har pågått de siste fire-fem årene er nå blitt lagt i skuffen eller på is, som følge av manglende avklaring eller regulering. En stor utfordring Nussir møter er deponering av overskuddsmasse. Som Engebø-prosjektet i Sogn og Fjordane ønsker man i Finnmark å deponere overskuddsmassen i fjorden. Det er denne delen som har bremset behandlingen i Engebø-prosjektet hos myndighetene.

– Det bør være en sammenheng mellom det man sier og det man gjør. Staten oppfordrer til satsing på mineraler, da må de også gi tillatelse til utvinning. Det kommer ingen framgang av kun å diskutere. Det må tas beslutninger for å kunne gjennomføre og starte en jobb. Det må sige inn også hos politikerne. Et ja til gruvedrift og utvinning av mineraler, er også et ja til konsekvensene av gruvedrift og deponi. For Nussir vil hvert tonn malm som tas ut av gruven gi 26 kilo kobbermineral, som når det smeltes blir til 12 kilo kobber. I tillegg gir ett tonn malm 18 gram sølv, og 0,1 gram gull. – 97 % av massen som utvinnes deponeres. Vi må bli bedre på bruken av overskuddsmassen, og deponering av massen har effekter, men ingen katastrofale effekter med dagens standarder og regelverk. Samfunnets forbruk i dag gjør at vi er avhengig av metaller, og man kan ikke ta stilling til utvinning av metaller uten å se på det samfunnet vi lever i. Vi vil aldri kunne gå tilbake til før-metall-samfunnet.

Store regionale ringvirkningerNussir-forekomsten ligger lokalisert i Kvalsund kommune, en halvtimes kjøretur unna Hammerfest, og en drøy time unna Alta. Ved en eventuell åpning av gruvedrift vil det medføre ca. 150 nye arbeidsplasser. Erfaringer fra andre steder viser en arbeidsplass-ringvirkning på 1 til 4, med andre ord en svært betydningsfull etablering i landsdelen og regionen.– Mineraler kan i løpet av kort tid stå for den største sysselsettingen i pri-vat sektor i Finnmark, i form av bruk av lokale krefter og leverandører, om man ser bort fra verdiskapingen på Melkøya, hevder Rushfeldt. Vi ber Rushfeldt om å spå et fremtidsbilde for Nussir, og det er stor optimisme å spore.– Om fem år har vi vært i drift i et par år, og vi selger våre produkter til markeder i Europa og verden for øvrig til gode priser – enten på dagens prisnivå eller ennå høyere. Sammen med andre aktører har vi etablert et stort nordnorsk gruveselskap, og vi undersøker flere nye forekomster med tanke på mulighet for ytterligere gruveåpninger.

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 2

3

Foto

: Nu

ssir

“Et ja til gruvedrift og utvinning av mineraler, er

også et ja til konsekvensene av gruvedrift og deponi”

Skaland Graphite

VENTER STOR ETTERSPøRSELVEKST

Etter flere år med underskudd er Skaland Graphite nå i balanse.

– Med den nye gruven var målet å produsere 10 000 tonn grafitt 2012. Det ville gitt gode marginer. Det målet ble ikke nådd, men med de endringer og utskiftninger som vi gjør i dag i oppredningsverket vil vi sannsynligvis komme på dette nivået i løpet av ett eller to år. 2012 blir som i fjor et år med balanse resultatmessig, sier administrerende direktør i Skaland Graphite, Trond Abelsen.Finanskrisen var utfordrende. Skaland Graphite så en viss økning i prisene i 2008, og trodde det gikk rette veien. Så kom et priskrakk, men fra 2010 økte prisene igjen og til 2012 ble prisene omtrent doblet. Det var også nødvendig for at selskapet skulle eksistere videre, men det siste halve året har prisene beveget seg nedover igjen. Det har mest sannsynlig sammenheng med at Europa opplever en ny finanskrise.– Det er kostbart å drive gruvedrift og foredling. Men etterspørselen etter grafitt er økende, og kommer bare til å bli større. Grafitten brukes blant annet som tilsetningsstoff til smelteindustrien, tilsetting til stål, bremsebånd, smøremidler og batterier. I framtiden vil grafitten bli svært sentral i batteriproduksjon til el-biler, og andre oppladbare batterier. De er kommet langt med batteriproduksjonen i Kina og Korea, og Kina bruker nå så mye av egen grafitt at eksporten fra Kina har gått ned den siste tiden, forteller Abelsen.

Revolusjonerende materialeEt framtidig materiale, som i følge Abelsen vil revolusjonere verden, er grafén på norsk. Grafén er 100 ganger sterkere enn vanlig stål, er transparent og leder elektrisitet bedre enn noe annet materiale. Grafèn, det tynneste sjiktet av grafitt, ble oppdaget så sent som i 2004, og fysikerne som utarbeidet dette fikk i 2010 Nobelprisen i fysikk.– Det er forsket mye på dette både i inn- og utland, og vi antar at også våre produkter kan splittes ned til grafén, som blir ofte blir benevnt som et «miracle material» dette vil være med å danne nye superlette og supersterke produkter i framtiden, sier Abelsen.Særlig vil materialet gi nye muligheter innen materialteknikk og elektronikk.

KrigshistorieFramtiden ser lysere ut for Skaland Graphite, men det har vært mange utfordringer for selskapet tidligere.– Grafitt var veldig etterspurt i rustningen under 1. og 2. verdenskrig. Da selskapet først ble startet i 1917 var det som en følge av svært høye grafittpriser under 1. verdenskrig. Etter krigen falt prisene, samtidig som man manglet en metode for å foredle produktet. Konkursen var uunngåelig. Flotasjonsmetoden, som skiller grafitt fra gråberg (stein), gjorde at man kom skikkelig i produksjon igjen fra 1932. Flotasjonsmetoden innebærer at man tilfører en kjemikalie som gjør at grafitten flyter lettere, mens gråberget skilles ut og faller i bunnen. Med en effektiv foredlingsmetode, og god kvalitet på grafitten, ble anlegget på Skaland svært interessant for de tyske okkupantene under 2. verdenskrig.– Under krigen tok et tysk selskap over driften ved gruven, beskyttet av to store installasjoner, en på hver side av fjorden med kanonstillinger og vakthold. Krigen var dermed svært tett innpå Skaland, og det vises godt i landskapet den dag i dag.

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 2

5

Foto

: Ska

lan

d G

raph

ite

“Det er kostbart å drive gruvedrift og foredling. Men etterspørselen

etter grafitt er økende, og kommer bare til å bli større”

Metal Prospecting

VERDENS VIKTIGSTE INDUSTRI

Perry O. Kaspersen er administrerende direktør i Metal Prospecting AS. Han legger ingenting mellom når han forklarer viktigheten av bergindustrien.

– Se rundt deg, og fortell meg hva som ikke kommer fra bergindustrien. Folk pleier å si at barna ikke vet hvor pølsa og melka kommer fra. Jeg pleier å si at de voksne ikke vet hvor resten kommer fra. Bergindustrien er grunnlaget for alt. Til og med softisen er hvit på grunn av tilsetting av titanoksyd, forteller Kaspersen.

Mål om å bli produsentGår man tilbake til våren 2006 fantes det 95 selskaper i Sverige som drev med prospektering. I Norge var det kanskje mindre enn fem. Nå er det kommer flere til, men tallet er fortsatt lavt. Metal Prospecting har i dag over 60 undersøkelsesretter, spredt i Nord-Trøndelag og Nordland, men også en i Troms. En under-søkelsesrett varer i inntil 7 år, og underveis kan man søke en utvinningsrett som, hvis den innvilges, varer inntil 10 år. Men en utvinningsrett er langt fra det samme som en driftskonsesjon som er det siste steget i en rekke av søknader.– Noen prospekteringsselskaper leter for så å selge sine prosjek-ter. Andre leter for så å bli produsent. Vårt mål er å bli produsent og få driftskonsesjon, selv om det også i en slik virksomhet kan bli aktuelt å selge noen prosjekter hvis man finner det hensiktsmessig. Med over 60 undersøkelsesretter kommer man fort i dilemma-situasjoner. Hvor skal man fortsette å undersøke? Hvor skal man stoppe? Hva gjør man nå? I tillegg øker kostnaden med å sitte på en undersøkelsesrett for hvert år som går. Mineralloven regulerer varigheten og kostnadene på tillatelsene for å unngå at selskaper sitter på disse i mange år for å blokkere ute andre aktører. Da må selskapene hele tiden ta strategiske avgjørelser og prioritere sine prosjekter. – Der vi er kommet lengst er i Grong kommune i Nord-Trøndelag. Her har Grong Gruver i sin tid undersøkt mye før vi kom inn i bildet, og all informasjon fra dem er tilgjengelig i offentlige dokumenter. Dersom alt går som planlagt håper jeg at vi om få år står klare til å starte opp drift der, med utvinning av kobber, sink og edelmetaller.

HelikoptermålingerArbeidet med å undersøke områder foregår på flere måter. Geo-fysiske målinger fra helikopter er en av de ting man ofte gjør i en tidlig fase for å finne frem til såkalte anomalier som kan antyde tilstedeværelse av interessante metallholdige forekomster. Slike anomalier blir da naturlig nok fulgt opp med nærmere under-søkelser fra bakkenivå.– Fra helikopter gjør vi transienteelektromagnetiske målinger (TEM), og magnetiske målinger. TEM oppdager geologiske strukturer med lav elektrisk motstand, som kan antyde ledende mineraler med met-aller, men også grafitt. Under gunstige geologiske forhold kan man

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 2

7

Alle

fot

o: M

etP

ro

med TEM detektere strukturer med lav elektrisk motstand ned mot ca. 400 meter. De magnetiske målingene antyder magnetittinnhold i bergartene og gir derfor også viktig informasjon. Der vi finner noe interessant kjerneborrer vi, eller tar prøver på andre måter.

Kapitalkrevende industriFra man begynner å lete, til man er i drift kan det gå svært mange år.– Bransjen er avhengig av risikovillig kapital. Det er noe vi jobber med fra dag en, og i hele løpet. Det er langt fra uvanlig at selskaper går konkurs, eller må stoppe opp arbei-det i påvente av ny kapital. Og det er ofte sånn at det først er det 4. eller 5. selskapet som kommer inn i et område som faktisk kommer så langt at de starter drift. Det er kommunene som skal behandle planene, som igjen kan føre til drifts-konsesjon. Det er da svært viktig at kommunene vet hvordan man skal forholde seg til dette.– Vi er også avhengige av at det offentlige legger godt til rette for næringen. Vi venter nå på en mineralstrategi i Norge, sånn at vi vet hva vi har å forholde oss til.

KompetansenæringI et selskap som driver med prospektering er man avhengig av kom-petanse på mange fagområder. Selv er Kaspersen utdannet bergingeniør og malmgeolog, i tillegg til at han har mange års erfaring. I Norge, Sverige og Finland finnes det totalt 41 såkalte Qualified Persons, som fungerer som en slags mineralrevisor. Regelverket deres er basert på en internasjonal standard. Disse er med å sikre at man har et pålitelig grunnlag for den jobben man gjør og har gjort når prosjekter skal presenteres for potensielle investorer. Kaspersen er per i dag den eneste av disse som kommer fra Norge, men han arbeider for at det skal bli flere. Med seg på laget i Mineral Prospecting har han per dags dato 6 kolleger. Her finner man geologer, folk med borreteknisk kompetanse og annen lokal høykompetanse. – Det er svært viktig å kjenne de lokale forholdene, og ha god kjennskap inn til kom-muner og grunneiere. Det er veldig viktig å opptre ryddig, og behandle folk ordentlig. Gjør man ikke det kommer man ingen vei i denne næringen.

MiljøKaspersen har klare tanker om miljøperspektivet– Grunnet tidligere gruvehistorie med avrenning og forurensende deponier har folk en forståelig tendens til å se på bergindustri som noe negativt fordi de kun har historien som referanse. Dette er verdens viktigste industri og noe som vi alle er avhengig av. Derfor er også industrien i dag langt mer opptatt av miljøet. Både mineralloven og selskapene selv har et langt større fokus på dette i dag. Det er en kontinuerlig utvikling mot mer miljøvennlige prosesser og metoder når det gjelder alle sider ved bergindus-trien som i praksis også omfatter alle bransjer. Metal Prospecting har fra dag én hatt et klart fokus på denne siden av sin virksomhet, noe som også inkluderer FoU med tanke på fremtiden.

Elkem Tana

VERDENS STøRSTE KVARTSITTBRUDD?

Dagbruddet til Elkem Tana i Austertana er regnet som et av verdens største kvartsittbrudd. Herfra utvinnes kvartsitt som sendes med skip til smelteverk i Norge og på Island.

– Jeg vet ikke om noen kvartsittbrudd som er større en vårt. I Europa er vi desidert størst og vi liker å kalle oss et av verdens største kvartsittbrudd. Produksjonen vår ligger opp mot 1,2 millioner tonn i året, og av det selger vi 850 000 tonn. Resterende deponeres i gruven, men vi jobber med produktutvikling og marked for å se om vi også kan benytte oss mer av den massen, forteller daglig leder Rune Martinussen.Elkem Tana har i dag 21 fast ansatte. I tillegg jobber det 20 personer hos Leonhard Nilsen & Sønner som er under-entreprenør for Elkem Tana. Kvartsitten som tas ut er ett av de viktigste råstoffene i prosessen med produksjon av ferrosilisium og silisium. – Ferrosilisium tilsettes i det meste av stål og er et viktig tilsetningsstoff i spesialstål og legeringer som brukes blant annet til motordeler, vindmøller, bil og flydeler. Silisium går til et bredt spekter av elektronikk, solcelleindustri, gummi, bildekk, kosmetikk, bygningssilikon, kjemi med mere. Andre bruksmidler som er tilsetning i betong, ildfast masse og brukes også til boring i oljeindustrien. – Med andre ord kan en si at svært mange forskjellige produkter verden over inneholder, eller er fremstilt av silisium med opprinnelse fra Elkem Tana og Austertana.

Svingende marked60 prosent av leveransene fra Elkem Tana leveres til Elkems smelteverk i Salten, Bremanger, Bjølvefossen og på Island. I tillegg leveres det til Finnfjord Smelteverk på Finnsnes, Rana Metall, Whacker Holla Metall og LKAB. Smelteverkene eksporterer det meste av sine produkter over hele verden.– Produksjonen kan svinge mye og under finanskrisen i 2008-09 var produksjonen nede på ca. 50 prosent av dagens. Produksjonsmessig hadde vi rekordår i 2011, og vi ligger an til tilsvarende produksjonsvolum i 2012. Våre kunder preges imidlertid for tiden av usikkerheten i verdensøkonomien og nedgangen i eurosonen. Sliter bil- og elektronikkindustrien som er store kunder hos våre kunder, påvirkes markedet og dette vil som regel også påvirke vårt salg og vår produksjon. Prisene har som en følge av uroen gått betraktelig ned det siste året. 2013 vil bli utfordrende for våre kunder, og potensielt sett for oss. Men dette er produkter som verden trenger så dette vil nok ta seg opp igjen.Til tross for svingende marked og priser mener Martinussen at framtiden ser lys ut.– Med dagens ressurser som vi kjenner til innenfor driftsområdet, har vi 25 år til med utvinning. Men det er grunn til å tro at det også er utvinnbare forekomster utenfor driftsområdet, som gjør at vi sannsynligvis også kan forlenge vår aktivitet.

Utfordrende beliggenhetMed beliggenhet i nord, og lang avstand til kundene er fraktkostnadene store. Hovedutfordringen for Elkem Tana er hele tiden å være konkurransedyktig.– Verkene stiller veldig strenge krav til oss, og det gjør også vi. Vi jobber kontinuerlig med forbedringer i alle ledd, blant annet for å forbedre produksjon, kvalitet og redusere kostnader. HMS er et prioritert område der målet er null skader. Vi jobber også veldig konkret og målrettet for å redusere sykefraværet, og målet er å være under 4 prosent. Der er vi i dag. Vi tilrettelegger arbeid og arbeidsdagen så godt vi kan, og målet er å skape trivsel og trygge arbeidsplasser.Elkem Tana ønsker stabile og motiverte medarbeidere og har i stor grad valgt å satse på bruk av lokal arbeids-kraft. 75 % av arbeidsstokken bor og skatter til Tana kommune.– Organisasjonen er teambasert med en flat struktur der ansvar i stor grad er overført til den enkelte arbeider. Dette krever relativt mye intern opplæring og kursing.

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 2

9

Foto

: Elk

em T

ana

Ofotbanen som har vært i drift siden 1902 er verdens nord-ligste elektrifiserte jernbane. Jernbanen bringer i dag jern-pellets (oppredet og prosessert jernmalm) fra de svenske gruvene til LKAB rundt Kiruna, ned til isfri havn i Narvik, for eksport til Europa og resten av verden. Transporten som gjøres på den 42 km lange Ofotbanen utgjør om lag 60 % av samlet godsvolum (målt i tonn) på det norske jernbanenettet. LKAB vil øke transporten av malm over Ofotbanen som følge av utbygginger, mens selskapet North-land Resources er i ferd med å etablere seg med Narvik som midlertidig utskipingshavn. I tillegg er det flere andre gruveselskaper som vurderer Narvik som mulig havn i framtiden. Den forventede trafikkøkningen i togtrafikken betyr et betydelig behov for å øke kapasiteten på banen i årene som kommer.

OFOTBANEN NARVIK HAVN

Årlig skipes det ut 15–18 millioner tonn last over Narvik Havn. Det meste av dette er malm fra gruvene i Kiruna-området. Siden 1902 har Narvik Havn vært den viktigste havna for utskipning av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna og Svappavaara. Havnas strategiske beliggenhet og gode infrastruktur, gjør at forholdene ligger til rette for alle typer containerbasert last. Inn på kaiområdet går det jernbane-spor med forbindelse til Sør-Skandinavia og Sentral- Europa, samt Asia og Russland.

KNUTEPUNKTNARVIK

SILA UTVIDELSE I SVAPPAVAARA

Sila-anlegget i Narvik Havn stod ferdig mot slutten av 2009. Det gamle malmhåndteringssystemet var utdatert og svært ressurskrevende å bruke. Sila-anlegget inneholder 12 siloer som er 38 meter i diameter, og 60 meter dype. Totalt kan man lagre 1,2 millioner tonn pellets som slippes direkte ned fra vognene i siloen. Fra siloen fraktes pelletsen på transportbånd ombord i frakteskipene. Anlegget i Narvik Havn har i dag en kapasitet på 21 millioner tonn, og frakte-skipene kan ta opp mot 200 000 tonn.

I dag er det ca. 10 tog som daglig leverer malm ved Sila-anlegget. Malmen sendes fra Kiruna og Svappavaara. Dagens tog er 750 meter lange, mot 500 meter tidligere. Det arbeides med planer for å utvide kapasiteten på Ofotbanen, og ved å bygge 9 kilometer dobbeltspor kan man i 2020, ved et høyt anslag, ta 40 tog i døgnet på banen. Dobbeltspor hele veien vil i framtiden kunne ta 100 tog i døgnet. Og utvid- elsen vil være nødvendig. LKAB jobber med Europas største jernmalmprosjekt i Svappavaara, som innebærer uttak av malm fra tre forskjellige gruver/ dagbrudd. Totalt ventes det årlig en produksjon på 10 millioner tonn ved anlegget øst for Kiruna.

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 3

1

Foto

: Nar

vik

Hav

n

Det viktigste utdanningsmiljøet i Nord-Norge innen geologifag finner man ved Universitetet i Tromsø (UiT). UiT tilbyr utdanning på Bachelor-, Master- og PhD-nivå og utdanner geologer og geo-fysikere til arbeidslivet. Flesteparten av kandidatene går til oljein-dustrien, men noen velger også en karriere i mineralsektoren. UiT har også fått støtte fra Utenriksdepartementet for et nytt professorat innen malmgeologi, en stilling som vil styrke satsningen på leting og utvinning av malmforekomster i nordområdene. Kjeøy Research & Education Center er et undervisnings- og forsk-ningssenter spesialisert innen problematikken med gruveforurensing. Samtidig er de med på å utvikle nye metoder for forbedrede utvinnings- prosesser gjennom oppløsning av mineraler og utlekning av metaller. De tilbyr flere spesialiserte kurs med relevans for næringen. Det er tatt flere initiativ for å utvikle nye utdanningsløp på rele-vante fagområder, for å møte næringens behov. For å lykkes er man avhengig av å få til et samarbeid over fylkes- og landegrensene mellom utdanningsinstitusjonene. Høgskolen i Narvik (HiN) har som målsetting å etablere en bache- lorutdanning i bergverkdrift og mineralteknologi i Nord-Norge med 30 studieplasser. Dette vil være et supplement eksisterende utdan-ninger innen malm- og ressursgeologi. Det er også en rekke fagskoleutdanninger som er aktuelle, eksempelvis bergteknikk, bygg, anlegg og maskin. Fauske videre-gående skole ønsker i samarbeid med Stjørdal videregående skole å etablere en tekniske fagskole for bergteknikk. Man ønsker å etablere en utdanning av bergteknikere og mellomledere som skal jobbe med utvinning av industrimineraler, naturstein og malm. Kirkenes videregående ønsker å bli fagskole for mineralindustri i Finnmark, hvor de ønsker å knytte bergteknikk opp mot anleggsfagene.

UTDANNINGSLøP I LANDSDELEN

Det er også viktig å styrke samarbeidet mellom bedrifter og kunnskapsaktører, både i forhold til mer omfattende forsknings- og utviklingsoppgaver, samt for å etablere og utvikle utdanninger på alle nivå i landsdelen som næringen har behov for. Et godt eksempel på dette er opprettelsen av forkurs i gruveingeniørstudie på Sval-bard, basert på samarbeid mellom HiN, Longyearbyen lokalstyre, ingeniørorganisasjonen NITO, Store Norske Kullkompani (SNSK) og Leonhard Nilsen & Sønner. Det er et behov for økt fokus på mineraler i hele utdannings- løpet, helt fra grunnskole til høyere utdanning. I Beiarn har de tatt tak i dette gjennom etableringen av et Newton-rom med fokus på geologi over og under jorden. I fokus står geologi, men de har også elementer fra matematikk og naturfag. Geofag ble innført som programfag i den videregående skole i 2007 og omfatter emner fra fagområdene geologi, geofysikk og naturgeografi. En rekke videre-gående skoler i landsdelen tilbyr nå dette programfaget. Heggen videregående skole i Harstad har blant annet inngått et samarbeid med oljeselskapet Det Norske knyttet til undervisningen.

Kunnskap og kompetanse er nøkkelen til å møte mineralnæringens utfordringer i fremtiden. Status i dag er imidlertid at det er et stort misforhold mellom tilgjengelig kompetanse og ønsket om å satse på mineralnæringen i Nord-Norge. Samtidig opplever næringen en sterk konkurranse om kompetansen, noe som har blitt forsterket av petroleumsnæringens inntog i landsdelen.

Nordic School of MiningFra og med 2013 vil det tilbys et felles nordisk masterpro-gram innen mineralråstoffer og gruvedrift. Prosjektet er et samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner i Norge, Sverge, Danmark, Finland og Island. Fra Norge er Universitetet i Tromsø og NTNU partnerinstitusjoner, og skal tilby engelsk-språklige kurs på masternivå. Til sammen skal studiet dekke alle aspekter ved mineralske råmaterialer, inkludert leting etter mineralressurser, gruvedrift, prosessering, miljøhensyn og entreprenørskap.

Foto

: Sh

utt

erst

ock

PROGRAMMET MINERALRESSURSER I NORD-NORGE – MINN

Kartet viser hvilke områder NGU prioritererte for geofysiskefly-

og helikoptermålinger i 2011.

Illustrasjon: NGU

MINN skal øke kvaliteten på viktige basisdata og kunnskapen om den geologiske utviklingen i lands-delen, slik at mulighetene til å finne mineralressurser økes betraktelig. Et forventet resultat av MINN er økt prospektering fra leteselskaper, som gir større sjanse for funn av, og utvinning ved nye forekomster. Nye funn vil kunne gi nye muligheter for økt næringslivsaktiv- itet i landsdelen og bidra til å skape flere arbeidsplasser, samtidig som vi vil kunne bidra med viktige råstoffer til resten av verden. Økt kunnskap vil også kunne gi en bedre forvaltning av naturressursene, og dermed redusere mulige arealkonflikter. Nærmere 75 prosent av pengene i prosjektet skal brukes til å gjennomføre geofysiske målinger fra fly og helikopter. Slike målinger foregår ved at et fly eller helikopter flyr i rette linjer med konstant høyde over bakken. Under helikopteret og flyet henger en måle-sonde som registrerer variasjoner i jordens magnetfelt og variasjoner i den elektriske ledningsevnen i berg-grunnen. I tillegg registrerer en målesonde radioaktiv stråling fra bakken. Med disse målingene får forskerne et detaljert bilde av geologien. I første fase av prosjek-tet ble tilsammen 25 000 kvadratkilometer i Nord-land, Troms og Finnmark kartlagt med helikopter.

Følgende områder er kartlagt/ skal kartlegges: • Repparfjord i Kvalsund kommune i Vest-Finnmark• Øya Vanna ytterst i Karlsøy kommune i Troms• Mauken i Målselv kommune i indre Troms• Rombak ved Narvik i nordlige Nordland• Rana, Nordland• Finnsnes, Troms• Kvæfjord, Troms• Andøya, Nordland• Alta - Kvænangen, Finnmark

De geologiske undersøkelsene ble utvidet i 2012. Blant annet med grafitt (Nord-land/Troms) og jern (i nordlige Nordland og sørlige Troms) og geokjemisk prøve-taking ble utført Hamarøy-Tysfjord-området. En statusrapport over MINN etter de to første år vil ferdigstilles primo februar 2013. I tillegg skal 21.000 kvadratkilometer fra Alta til Grense Jakobselv i Finnmark undersøkes med fly. Den geologiske oppfølgingen gjennomføres fra Repparfjord til Kautokeino i Vest-Finnmark, i Senja, Mauken og Altevatnet i Sør-Troms, og i Vesterålen. Flere av disse områdene har stort potensial for mineral- og metall-forekomster, i første rekke kobber, nikkel, jern og gull. Kartleggingen omfatter målinger av magnetisme, radioaktivitet og elektrisk ledningsevne, som blir sammenstilt med geokjemiske og geologiske data. NGU vil ut i fra dette kunne få fram et pålitelig bilde av berggrunnens muligheter. Dataene som innhentes vil være offentlige og fritt tilgjengelige.

Kontaktperson for MINN programmet ved NGU:Jan Sverre Sandstadjan.sandstad@ngu.no

Regjeringen ga i 2011 Norges geologiske undersøkelse (NGU) og programmet Mineralressurser i Nord-Norge (MINN) et tilsagn på 100 millioner kroner over fire år for å kartlegge mulighetene for gull og andre mineraler i nord. MINN prosjektet ble påbegynt i 2011, og skal pågå til og med 2014. Dette er et svært viktig prosjekt for å dokumentere potensialet for strategiske mineralressurser i Nord-Norge. Våre naboland har over mange år jobbet med slike kartlegginger, mens vi i Norge har prioritert å kartlegge kontinentalsokkelen.

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 3

3

Rødt omriss: Områder målt fra helikopter

Grønt omriss: Områder målt med fly

Profilkm 2011 2012 Sum

Helikopter 17 200 18 500 35 700

Fly 54 000 86 000 140 000

Totalt 71 200 104 500 175 700

Antall profilkm målt:

PRODUKSJON

NGU og Direktoratet for mineralforvaltning utgir årlig statistikk basert på bergindustribedriftenes egne produksjons- og salgstall. Disse tallene viser at det i løpet av 2011 ble det omsatt industrimin-eraler og metalliske malmer for totalt 5,4 milliarder kroner i Norge. Nord-Norge stod for halvparten av den nasjonale omsetnin-gen med 2,7 milliarder kroner. Sammenlignet med 2010 var det en omsetningsvekst i landsdelen på 34 prosent. Bearbeidede malmer utgjorde mesteparten av salgsverdien med 2/3, mens det resterende var ulike typer industrimineraler. Til tross for at salget av bearbeidet malm gikk ned, økte omsetningen som følge av svært gode priser i 2011. Det ble solgt 4,8 millioner tonn industrimineraler fra landsdelen i 2011, noe som var uendret nivå fra 2010. Det er i hovedsak i Nord-land og Finnmark man finner de største volumene, og om lag 3/4 av

salget kom fra Nordland, og 1/4 fra Finnmark. Brønnøy Kalk, Elkem, Franzefoss Miljøkalk, Hammerfall Dolomitt, og Norwegian Crystal-lites er de viktigste aktørene i Nordland, mens Sibelco Nordic og Elkem står for hovedandelen av produksjonen i Finnmark. I Troms har Skaland Graphite noe salg av grafitt. Det er tre større metallgruver i produksjon i Norge, hvorav to i Nord-Norge. Disse utvinner jernmalm, for videre å bearbeide dette til jernholdig konsentrat (slig). I 2011 ble det solgt 2,5 millioner tonn slig fra landsdelen. 60 prosent av salget kom fra Sydvaranger Gruve i Finnmark, og det resterende fra Rana Gruber i Nordland. For å kunne selge 1 tonn slig, må man ta ut rundt 2,5 tonn jernmalm.

Foto

: Nor

sk B

ergi

ndu

str

Metaller Verdi (mrd NOK)

Sydvaranger Gruve Fe 146

Rana Gruber Fe 254

Nussir Cu, Au, Ag 18,98

Bidjovagge Au, Cu 2,95

Rieppe Cu, Zn, Ag 1,93

Sulitjelma Cu, Zn 5,7

Verdi av utvalgte forekomster i Nord-Norge.

Verdien er beregnet av NGU basert på forekomstenes metallinnhold i henhold til priser på verdens metallbørser pr. april 2012.

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 3

5

SYSSELSETTING

Mineralnæringen utgjøring en viktig distriktsnæring for Norge, hvor Finnmark og Nordland er på topp 5 listen over de viktigste fylkene i landet sett i forhold til omsetningsverdien på de solgte mineralene. 27% av de ansatte innenfor næringen i 2007 hadde sitt arbeidssted i Nord-Norge. Tabellen nedenfor viser hvordan mineralnæringen har vokst de senere årene målt i sysselsetting i Nord-Norge. Veksten i antall ansatte er et direkte resultat av økt malmproduksjon, og da spesielt siden Sydvaranger Gruve kom i produksjon høsten 2009. Vi ser også vekst i antall sysselsatte som jobber med industrimineraler. Her var veksten i sysselsettingen ca. 13% fra 2006 til 2011.

Antall ansatte / år 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Byggeråstoff 181 182 225 248 278 300

Naturstein 124 113 90 86 89 86

Industrimineraler 356 394 393 371 370 409

Malmer 183 193 239 344 751 796

Energimineraler 14 14 12 10 9 8

Totalt ansatte i 858 896 959 1059 1497 1599Nord-Norge

Antall personer som jobber med byggeråstoffer har økt med om lag 60% i årene fra 2006 til 2011. Totalt i Nord-Norge er det nå nesten dobbelt så mange som arbeider i denne næringen som i 2006. Det forventes at veksten i sysselsettingen kommer til å øke betraktelig i årene som kommer.

Litt historie i denne sammenheng:Viste du at Sulitjelma Gruber vi sin tid var et av landets største bergverk, målt i antall ansatte. Selskapet som ble grunnlagt i 1887 og nedlagt i 1991 var ved begynnelsen av 1900-tallet Norges nest største bedrift. På det meste var det ca 1750 ansatte i gruve- selskapet. Sulitjelma var den gang landets største produsent både av svovelkis og kob-ber. Gruvedriften bidro til at folketallet i Sulitjelma i tiden 1885 - 1910 vokste fra 45 personer til hele 2869 personer.

Utviklingen i antall sysselsatte i mineralnæringen i Nord-Norge i årene 2006 - 2011

An

tall

syss

elsa

te

Nordland

Troms

Resten av

Norge

73%

Nordland 12%

Troms 2%

Finnmark

13 %

Finnmark

Nord-Norge

Nordnorsk andel av sysselsettingen i mineralnæringen 2011

Foto

: Nor

sk F

olke

mu

seu

m

Den globale kampen om mineralske ressurser blir stadig tøffere, og aldri tidligere har fokuset på Nord-Norge vært større. Norge er helt avhengig av tilgang på mineralske råstoffer for å opprettholde og videreutvikle vårt moderne samfunn. Presset på de viktige metal- lene vil fortsette å øke i verden. For eksempel blir over 20% av ver-densproduksjonen av enkelte metaller brukt i europeisk industri, mens bare 3% blir produsert fra gruver i EU-landene. Norge har flere “kritiske” mineraler som EU etterspør, og har dermed en plikt til å utvinne dem. Utvikling og drift på flere forekomster vil gi store ring-virkninger og være et viktig bidrag til verdiskapingen i landsdelen. En ny samarbeidsarena er etablert for å bidra til en slik utvikling. 30 aktører fra Trondheim i sør til Spitsbergen i nord har gått sammen i Mineralklynge Nord for å gripe mulighetene som ligger i et langsiktig klyngesamarbeid. Klyngen ble i 2012 tatt opp i det 3-årige Arena-programmet til Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Dette betyr både finansiell og faglig støtte. – Arena-status gis kun til de fremste og mest lovende klynge- samarbeidene i landet, og det er en viktig anerkjennelse for Mineralklynge Nord, sier styreleder Beate Bø Nilsen.

Mineralnæringen er allerede en viktig næring i Nord-Norge, og flere av deltakerne er ledende innen sine områder. Samtidig ser de at klyngesamarbeidet gir helt nye muligheter til å styrke egen kom-petanse og gjennomføre nødvendige utviklingsprosjekter. – Samarbeidet er basert på felles identifiserte interesser og utfordringer. Det er mye å ta tak i, og tiden er moden for økt samarbeid i næringen, forteller Nilsen.

MINERALNæRINGEN I NORD SøKER SAMMEN

Deltakerne i Mineralklynge Nord er: Elkem Salten, Fauske videregående skole, Høgskolen i Narvik, Kjeøy Research & Edu- cation Center, Kunnskapsparken Bodø, Leonhard Nilsen & Sønner, LKAB Norge, LNS Spitsbergen, Metal Prospecting, Minerals Norway, Mo Industripark, Molab, Momek Group, Narvik Composite, Norges geologiske undersøkelse, NTNU, NORUT Narvik, Nye Sulitjelma Gruver, Pumpeteknikk Nord, Rambøll Norge divisjon Nord-Norge, Rana Gruber, SINTEF, Skaland Graphite, SMV Hydraulic, Statskog region Nord, Stjørdal fagskole, Støperi Nord, Teknor, Universitetet i Nordland, og Universitetet i Tromsø. Klyngen representerer relevante næringsaktører i hele verdikjeden innenfor mineralutvinning og – prosessering, fra lokale leverandører til internasjonale konsern, samt FoU, utdanning og offentlig sektor. En rekke av aktørene er internasjonalt orientert, både i forhold til eier-skap og aktivitet. – Aktørene er viktige i forhold til arbeidsplasser og ringvirkninger for samfunnet, og i særlig grad i distriktene, sier Nilsen.

Deltakerne er engasjerte og ønsker å videreutvikle samarbeidet rundt prioriterte felles satsninger, eksempelvis:• økt kompetanse i og om næringen, herunder etableringen av

nye utdanningstilbud, samt å øke rekrutteringen til næringen • å minimalisere næringens påvirkning på det ytre miljø ved økt

utnyttelse av råstoffet, og derigjennom å redusere avfallsvolumene

• å utvikle eksisterende og ny leverandørutvikling gjennom tiltak som øker konkurransekraften og markedsmulighetene

• utvikle ny teknologi og nye prosesser for bearbeiding av mineral-ressurser

• bedre rammebetingelser og omdømme for næringen gjennom tiltak og samarbeid med bransjeorganisasjoner

De aktivitetene som initieres og gjennomføres i regi av Mineral-klynge Nord skal bidra til å utvikle hele mineralnæringen. Dette skal skje i tett samarbeid og dialog med aktører og støttespillere også utenfor klyngen. Les mer om Mineralklynge Nord på nettsiden: http:// mineralklyngenord.no

Fakta om Arena-programmetArena-programmet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Formålet er å stimulere til økt innovasjon og styrket konkurranseevne i miljøene. Prosjekter i programmet skal være basert på samspill og samarbeid mellom nærings-aktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige ut-viklingsaktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdi-skaping. Prosjektene skal være solid forankret hos de ledende bedriftene i miljøet.

Mineralkontoret for NorgeMinerals Norway i Mo i Rana er et nystiftet selskap som skal synliggjøre mineralske forekomster i Norge for industriell utnyttelse. Selskapet skal identifisere interessante mine-ralske forekomster, bearbeide og tilgjengeliggjøre eksisterende data, framskaffe ny geologisk kunnskap samt vurdere utfordringer når det gjelder prosess-teknologi, markeds-forhold, logistikk og miljø- og areal-avklaring. Resultatet av arbeidet skal markedsføres mot industriaktører med nødvendige ressurser til å videre-føre prosjektet mot åpning av drift på forekomsten.

Utvinning av metaller og industrimineraler innebærer uttak av store mengder steinmasser, der drivverdige metaller og mineraler bare utgjør en liten andel. Det stilles store krav til den norske mineral- næringen om å holde en høy miljøstandard, og bruke de beste tilgjengelige metodene og teknologiene, allikevel kan mineral- og metallutvinning ha konsekvenser for miljøet. Næringen er areal- krevende og kan føre til forurensning, både i form av støy, støv, utslipp i naturen og lignende. Vi er avhengig av mineral- og metallutvinning for å kunne møte etterspørselen i markedet, men også for å kunne produsere nye miljøvennlige produkter som vindmøller, batterier for el-biler og annen ny og miljøvennlig teknologi. Mineralnæringen spiller derfor en viktig rolle i forhold til å kunne utvikle nye miljøvenn-lige produkter. Norske myndigheter tar miljøutfordringene alvorlig og stiller strenge krav til næringen for å sikre at miljøet ivaretas. Mineralloven stiller også krav i forhold til miljøhensyn og sikker-het, men i tillegg er andre lover er med å legge rammer for mineral-næringen. Forurensingsloven har klare føringer i forhold til utslipp i naturen. Næringens samspill med kultur- og friluftsområder regu-leres av flere ulike lover, slik som for eksempel Jordloven, Skog-loven, og Reindriftsloven. Det finnes egne forskrifter i forhold til bruk av kjemikalier. Det er viktig å sikre at både leting og utvinning av metaller og mineraler skjer i harmoni med samfunnet, naturen, og med andre næringer. Ivaretakelse av miljø er en forutsetning for å kunne drive i denne næringen. Håndtering av restavfallet må skje på en måte som sikrer miljøet, men som også er teknologisk gjennomførbart. Dersom bedrifter velger sjødeponi av avfallet må det tilfredsstille de gjeldende miljøkrav, samtidig som det ikke skaper utfordringer for andre næringer, slik som oppdrett av fisk. I årene fremover må det satses ytterligere på å øke kunnskapen om hva som er optimale løsninger i forhold til miljø og sikkerhet for denne næringen. Produksjonen i bergverksnæringen er i dag mye mer effektivisert enn hva den var tidligere, men det er fremdeles behov for ytterligere effektiviseringer. Det er spesielt utvikling av teknologi for effektiv og miljøvennlig separering av mineraler og fremstilling av metaller som er viktig, men det må også skje en videre- utvikling av energieffektive løsninger for utvinning og transport og for å redusere avrenninger i forbindelse med sjødeponi. Begrepet Green Mining nevnes ofte i forbindelse med denne næringen. I dette ligger at næringen skal redusere forurensing, forbedret arbeidsmiljø og sikkerhet rundt de ansatte i næringen, øke utnyttelsen av ressursene og resirkulering. I tillegg skal næringen bidra til et godt samspill med industri og andre sam-funnsaktører. Sannsynligheten er stor for at mineralnæringen kommer til å få en betydelig vekst de kommende årene, ikke bare i vår landsdel men også i store deler av verden hvor slike ressurser er tilgjengelig. En mineralnæring som er ledende innenfor utvinning og transport, vil også være konkurransedyktig internasjonalt i en verden med økende fokus på miljøvennlige utvinningsformer.

MILJøHENSYN

Dette sier Mineralloven om miljø og sikkerhet (forkortet)

SikringspliktUndersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker, husdyr eller tamrein. Utvinner og driver har tilsvarende sikringsp-likt for gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor ret-tighetsområdet med tilknytning til området.

OppryddingspliktUndersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår og etter at disse er avsluttet.

Dekning av kostnader ved opprydding og sikring Den som vil foreta eller har satt i gang undersøkelser, herunder prøveuttak, eller drift på mineralforekomster kan bli pålagt å stille økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringstiltak.

ErstatningspliktMineralloven har også klare regler om erstatningsplikt.

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 3

7

Foto

: Nar

vik

Hav

n

Tilgangen til store mengder energi og mineraler var det som skapte grunnlaget for å bygge opp den sterke prosessindustrien som vi har i Nordland. I prosess- industrien benyttes en stor del av mineralene som utvinnes i Nordland som innsats-faktorer i produksjonen for sin industri. Dette gjelder spesielt dolomitt, kalkstein og kvarts. I tillegg til disse lokale råvarene importeres en rekke andre mineraler. Prosessindustrien er derfor en spesielt viktig kunde for mineralbedriftene. Indeks Nordland 2013 viser at prosessindustrien er Nordlands viktigste eksportindustri, og står for hele 60 % av eksporten fra Nordland. Mineralnæringen og prosessindu-strien skaper store synergieffekter for leverandørindustri i Nord-Norge. Prosessindustrien påvirkes i betydelig grad av internasjonale konjunkturer og konkurranse. Tilgang til råstoff, kompetanse, kapital og teknologisk utvikling har stor betydning for hvordan denne næringen kommer til å utvikle seg i årene fremover. Rikelig tilgang på vannkraft til å produsere billig elektrisitet hadde stor betydning for industrioppbygningen, men det førte også til at andre former for energikilder ikke ble sett på som naturlige alternativer. I de senere år har imidlertid en presset kraftsituasjon gjort at andre energikilder nå er aktuelle igjen. Spesielt interessant er det nå å se på mulighetene som en ilandføring av naturgass eller LNG vil kunne gi for denne næringen, og hvordan tilgangen på gass kan bidra til forutsigbare rammebetingelser for nye industriprosjekter, hvor gass er en betydelig innsatsfaktor. Aktuelle muligheter åpner seg i forbindelse med prosessering av mineraler, der gassen enten er som energikilde, eller er råstoff som sammen med mineraler gir helt nye produkter. Industriell anvendelse av gass utenfor ilandføringsstedene er avhengig av infrastruktur for transport og distribusjon av gassen. Utfordringen er at invester-inger i infrastruktur avhenger av stor nok etterspørsel fra industrien, samtidig som at faktoren infrastruktur er helt avgjørende for at industrien faktisk kan komme med sin etterspørsel. Studier som belyser potensialet for industriell utvikling basert på naturgass og mineraler:De siste årene er det skrevet flere rapporter som belyser potensialet for utvikling av industri basert på naturgass og mineraler:• I 2010 publiserte forskere fra Norut, NGU, SINTEF og NTNU rapporten GeoNor

“Industriell verdiskaping basert på geologiske ressurser i Nordområdene”. Her anbefaler de at det etableres en FoU- og innovasjonsstrategi rettet mot bærekraftig utbyggelse av mineralske ressurser i Nord-Norge, og at det etableres et nor-disk senter innen utvikling og videreforedling av mineralske ressurser med fokus på Nordområdene. Rapporten presenterer flere ulike case for industrielle utviklingsmuligheter i Nord, hvor de også anbefaler at det utvikles regionale/lokale utviklingsprosjekter. Rapporten peker på at det er et stort potensial for utvikling av industri basert på en kombinasjon av naturgass og mineraler.

INDUSTRIELLEUTVIKLINGSMULIGHETER

• Nordland fylkeskommune kom i 2010 med rap-porten “Mulighetsstudie 2010, Økt bruk av natur-gass i Nordland”. Studien hadde som formål å påvise og utrede mulighetene for industriell bruk av naturgass i Nordland, og på lang sikt bidra til at gass blir ilandført i Nordland. Det ble spesielt sett på mulighetene i forhold til å anvende natur-gass i kombinasjon med mineralressursene som finnes i Nordland. Rapporten konkluderer med at det er store muligheter for industriell virk-somhet, at det bør jobbes videre med de mulig-hetene som er avdekket for å kvalitetssikre at dette vil gi lønnsomme industrivirksomheter.

• SINTEF rapporten “Utvikling av gassbasert indus-triklynge i Hammerfest”, på oppdrag fra Hammer-fest kommune (2011) peker på de gode forutsetnin-gene som Hammerfest-regionen har for industriell utvikling basert på gass fra Snøhvit-feltet. Dette i tilknytning til de metaller og mineraler som er tilgjengelig i regionen. Byens nærhet til rike jern-malmressurser i Kirkenes og kobberforekomster i nabokommunen Kvalsund, i tillegg til ressurser som kvartsitt, nefelinsyenitt, nikkel og gull i Finn-mark - sett i sammenheng med ilandført gass, vil kunne danne grunnlag for utvikling av en ny gassbasert industriklynge. Rapporten anbefaler at det til å begynne med (som steg 1) bør etableres en integrert industriklynge som bidrar til lave utslipp lokalt, hvor kraftbehovet kan dekkes av de planer som i dag foreligger for etablering av nett og for-nybar energi. De anbefaler følgende industripros-esser: Produksjon av jern, produksjon av superrent karbon, og petrokjemisk produksjon. Deretter vil neste steg være å videreutvikle verdikjedene i steg 1, i tillegg til mulig etablering av aluminiumsverk og nytt gasskraftverk. Realiseringen knyttes til akseptabel løsning for fangst og lagring av COµ. En forutsetning for etablering av en industri-klynge i Hammerfest er rammebetingelser i form av tilgang til gass og pris på denne.

• F

AK

TA O

M M

INE

RA

LER

NO

RD

LAN

D 2

012

•

SID

E 3

9

Hva er naturgass?Naturgass er en luktfri, fargeløs, og brennbar gass. Gassen består hoved-sakelig av metan, men inneholder også andre hydrokarboner som etan, butan, propan og nafta. Naturgass kan brukes direkte til opp- varming av hus og til matlaging, til indus- triformål, som drivstoff eller den kan omdannes til elektrisitet i gasskraftverk. Naturgassen anvendes blant annet for å produsere damp, tørke, sveise, varme, koke, fordampe, herde, smelte, skjære og brenne. Anvendelsen av gass i Norge til industrivirksomhet og kraftproduksjon er svært liten sammenlignet med andre europeiske land. Vi bruker bare omtrent 1 % av gassen selv, resten eksporteres. Det skyldes i hovedsak begrenset infra-struktur for anvendelse innenlands.

Foto

: Sh

utt

erst

ock

Hva er fordelene ved bruk av gass i industrien?Bedre effektivitet: fordi der en tidligere varmet vann til damp, kan en lede naturgassen direkte inn uten tap av energi.Miljø: Naturgass inneholder svært lite svovel (bare det som tilsettes gjennom luktestoffer for å oppdage evt lekkasjer). Gassen produserer ikke sot og aske. Virkningsgraden og produktkvaliteten er svært høy.

ISBN - 978-82-81-51025-8

Rapporten er skrevet av: Kunnskapsparken Bodø ASDesign: Furore design & kommunikasjon