Eventyr og drama som metode for å fremme inkludering ... · felles bilateralt prosjekt innenfor...
Transcript of Eventyr og drama som metode for å fremme inkludering ... · felles bilateralt prosjekt innenfor...
En fortelling fra et bilateralt prosjekt
Eventyr og drama som metode for å fremme inkludering, samspill og språklig utvikling
Prosjektdeltakere
Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD og Lakselv barnehage
med inspirasjon fra og i samarbeid med
Barnehage 122 og Pedagogisk Universitet i Murmansk
STATPED SKRIFTSERIE NR. 75 ISSN 1503-271X
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD .................................................................................................................... 5
Kapittel 1 - MØTET MELLOM ØST OG VEST ........................................................... 7
1.1 Reisen til Soria Moria .................................................................................... 7
1.2 Noe spennende og vakkert utspiller seg ....................................................... 8
1.3 Vår undring og våre refleksjoner ................................................................ 11
Kapittel 2 - HJEMME PÅ BERGET .......................................................................... 13
2.1 Planlegging og forarbeid ............................................................................. 13
2.2 Teoretisk forankring .................................................................................... 14
2.3 Metodisk forankring ..................................................................................... 15
Kapittel 3 - GJENNOMFØRING ............................................................................... 21
3.1 Mål .............................................................................................................. 22
3.2 Målgruppa ................................................................................................... 23
3.3 Forutsetninger ............................................................................................. 23
3.4 Informasjon til foreldre ................................................................................. 23
3.5 Gjennomføring for aldersgruppa 1 – 3 år .................................................... 23
3.6 Gjennomføring for aldersgruppa 3 – 5 år .................................................... 26
3.7 Statped Nord v/ Midt-Finnmark PPD`s rolle ................................................ 30
3.8 Utvikling av eventyrposer i veiledningsarbeidet ........................................... 31
3.9 Nytt studiebesøk til Murmansk og Barnehage 122 ...................................... 36
Kapittel 4 - AVSLUTNING AV PROSJEKTET .......................................................... 39
4.1 Besøk fra Murmansk ................................................................................... 39
4.2 Felles sluttevaluering .................................................................................. 40
4.3 Prosjektet i Lakselv barnehage, - Hva kunne vært gjort annerledes? ......... 43
Kapittel 5 - SNIPP, SNAPP, SNUTE…….. ............................................................... 45
FORORD Denne rapporten gir et bilde av hvordan vi gjennom et bilateralt samarbeid med
Universitetet og Barnehage 122 i Murmansk har fått inspirasjon til å gjennomføre et
eget prosjekt. Å møte en annen kultur, bli kjent med hvordan de arbeider pedagogisk
og metodisk med et barnehageprosjekt, har gitt oss mulighet til å reflektere over det
vi møter i vår egen kultur.
Sammen med fagpersoner ved Universitet og Barnehage 122 i Murmansk har vi hatt
samtaler om hvordan vi tidlig kan støtte barn i deres sosiale og språklige utvikling. Å
se muligheten for utvikling hos alle barn i det vanlige fellesskapet har vært tema. Vi
har forstått at i vårt arbeid med barn med spesielle behov har vi et forskjellig
utgangspunkt både når det gjelder økonomiske ressurser, politiske føringer og
pedagogiske og metodiske prinsipper. Samtidig har vi erfart at våre ønsker for barna
og mål med vårt arbeid er sammenfallende.
Det som ikke kommer fram i denne rapporten er de øvrige aktivitetene som har
kommet i kjølvannet av Midt-Finnmark PPD´s initiativ til å samarbeide med
Universitet i Murmansk. Flere aktører i Statped Nord har vært gjesteforelesere ved
Universitetet. Ulike spesialpedagogiske temaer har vært presentert for studenter og
fagpersoner, der det bl.a. har vært satt fokus på integrering, inkludering,
brukermedvirkning og spesialpedagogisk teori og praksis.
Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD arbeider i forhold til språk og kommunikasjon.
Ved vårt kontor har vi to statlig avtalebaserte stillinger.
Vi takker Statped Nord og Utdanningsdirektøren i Finnmark for økonomisk støtte til
dette prosjektet.
Vi takker også Mikhail Kjølsrud for oversetting til russisk og Kim Roar Eilertsen fra
Statped Nord for design.
Statped Nord v/PPD for Midt-Finnmark IKS Eva Janitz Randi Ballari
Tre hundrede mil over hav og hei Må du følge den luftige melkevei
Til østenfor sol og vestenfor måne Da ser du blåne
En ukjent strand: Det er Soria Moria Land
Arnulf Øverland (1927)
5
Kapittel 1 – Møte mellom øst og vest
Kapittel 1 - MØTET MELLOM ØST OG VEST Det var en gang høsten 2002 at tre ansatte fra Statped Nord v/PPD
Midt-Finnmark og en fra Statped Nords sekretariat reiste til
Murmansk for å søke nye erfaringer i et land langt borte.
Kontakt med fagpersoner på Universitetet i byen ble etablert, og vi
ble også kjent med ”Psykodramaprosjektet” som ble gjennomført i
et samarbeid mellom Universitetet og Barnehage122 i Murmansk, og det er med
utgangspunkt i dette prosjektet at vårt samarbeid har utviklet seg videre.
Statped Nord har ønsket å støtte vårt prosjekt, og midler ble innvilget slik at vi kunne
videreføre samarbeidet gjennom å invitere fagpersoner fra Murmansk til en gjenvisitt.
I Lakselv fikk våre russiske gjester informasjon om Statped sine arbeidsområder og
organisering. Den statlige syns- og audiopedagogtjenesten og Samisk
spesialpedagogisk støtte var også tilstede og informerte om sin virksomhet. Våre
gjester fikk også oppleve en vanlig dag i en barnehage i Lakselv der de blant annet
fikk se en eventyrstund.
Konklusjonen på vårt møte i Lakselv var at vi skulle videreføre samarbeidet som et
felles bilateralt prosjekt innenfor temaet eventyr og drama som metode i
barnehagen, der målet skulle være inkludering, sosial kompetanse og språkutvikling.
1.1 Reisen til Soria Moria ble gjentatt høsten 2003. Da dro Statped Nord v/PPD Midt-Finnmark igjen til
Murmansk for å se nærmere på metodene som ble brukt i det russiske
”Psykodramaprosjektet”.
7
Kapittel 1 – Møte mellom øst og vest
Murmansk by med 380.000
innbyggere lå der foran oss. Ikke
som et Soria Moria slott, men som
et fremmed sted der vi måtte bak
de grå fasadene, bak alle former for
materielle rekvisitter for å sanse
eventyrenes hemmeligheter. Det
var menneskene vi møtte der som
eide disse hemmelighetene.
Zinaida Sebrukovich, nestleder og pedagogisk leder
i Barnehage 122, fortalte oss at målet med
”Psykodramaprosjektet” er at hvert barn skal få
bruke de sterkeste sidene av seg selv, de skal lære
å se verden ikke bare gjennom egne øyne, de skal
få forståelse for det vakre, det gode, det rettferdige,
det empatiske, det omsorgsfulle. De russiske
eventyrene bærer i seg temaer der disse
menneskelige verdiene blir behandlet, sa hun, og
gjennom dramatisering og lek vil de barna som er
skye, som er aggressive eller har vansker med samspill og kommunikasjon få hjelp
til å spille ut ulike følelser og gjennom det utvikle større sosial kompetanse.
Resultatet er, forteller veilederen, at barnehagen lykkes bedre med å integrere barn
med ulike vansker. Vi lyttet og kunne nikke gjenkjennende.
1.2 Noe spennende og vakkert utspiller seg Vi blir vist rundt i barnehagen, og på de forskjellige avdelingene møter vi voksne og
barn som viser oss eksempler på drama-aktiviteter de tar i bruk overfor barn på ulike
alderstrinn:
En gruppe barn på 3 år, mange med ulik synsproblematikk, gjennomfører en
dramalek:
8
Kapittel 1 – Møte mellom øst og vest
Denne dagen kommer det en lekekatt på
besøk. De får hilse på den, være god
med og vise omsorg for den, gi den navn
og fortelle den en hemmelighet. Barna
og pedagogen sitter i ring på gulvet.
Katten blir sendt rundt, og barna får etter
tur gitt sine uttrykk. Den voksne er
modell, og barna følger. Vi undrer oss
over hvor klare og tydelige stemmer
barna har. Barna bryr seg lite om alle tilskuerne. De har alle felles fokus og
aktiviteten fanger barnas oppmerksomhet. Vi imponeres!
4-åringene får besøk av Høflighetsfeen,
en vakker kvinne kledd i lang silkekjole,
glitter i håret og med en tryllestav i
handa. Hun lærer barna høflighetsfraser,
hvordan de skal hilse og takke. Barna får
alle sammen prøve seg, og det samme
skjer i denne gruppa. Oppmerksomheten
er rettet mot den voksne og mot
oppgavene de får. De lytter til hverandre
og øver seg. Barnestemmene klinger tydelig og klart i rommet, og hvert barn får god
tilbakemelding fra den smilende feen.
5 åringene har sin dramalek i gymsalen.
Gjennom musikk og bevegelse
dramatiseres en høstreise. Barna takker
for grøden, gir til hverandre og får noe
tilbake. En myndig gymlærer regisserer,
musikklæreren fører an på piano og i
tillegg får de hjelp av 3 mammaer som
har kledd seg ut som en gnom, en bjørn
og en høstfe. Alle deltar. Vi ser glede og
iver i ansiktene deres.
9
Kapittel 1 – Møte mellom øst og vest
Tilslutt blir vi budt opp til høstdans sammen med barna. Igjen opplever vi barn som
er fullt og helt tilstedet i leken. De voksne er modeller. Barna følger.
En annen gruppe med 5-åringer dramatiserer, danser
og synger for oss. Denne
gangen handler det om å gi
hjelp til en jente som har en
syk mor. Dyra i skogen
hjelper henne. Barna beveger
seg som små ballettdansere,
kostymene er fargerike og
flotte og replikkvekslingen
foregår med stor grad av
innlevelse. Barna virker trygge og ivrige. De uttrykker seg følelsesmessig i rollene
sine.
6-åringene spiller et skoleforberedende
spill for oss. Det er et terningspill med
visuelle bilder av ulike ansiktsuttrykk og
tegninger fra eventyr som dreier seg om
forskjellige følelsesuttrykk. Spillet er
utviklet i barnehagen og målet er at
barna skal bli kjent med ulike emosjoner
og vise dette for hverandre. Barna er
tydelige når de utfører sine oppgaver og
pedagogen gir sterke og positive
tilbakemeldinger.
10
Kapittel 1 – Møte mellom øst og vest
7-åringene viser oss en feiende flott teateroppsetting. Barna framfører et eventyr de
selv har vært med på å lage. Det handler om en snill ulv. Barna står helt nært oss,
de snakker og beveger seg, synger og danser. Pianomusikk, fargerike kulisser og
forseggjorte kostymer gjør det til en helhetsopplevelse. Ikke spor av sjenanse fra
barna kan merkes.
1.3 Vår undring og våre refleksjoner • Har den bevisste satsningen på drama fra barna var ganske små, ført til at
flere barn kan vise fram en trygghet når de skal fremføre noe for andre?
• Hva har de voksne modellene og de voksenledete aktivitetene å si for barns
utvikling av sosial kompetanse og språk?
• Hvordan forvaltes voksenrollen i våre barnehager og hvordan utnyttes
eventyrtradisjonene hos oss?
• Hvilken rolle har veilederne fra Universitetet i Murmansk spilt for å skape den
entusiasmen og engasjementet vi ser hos de ansatte i barnehagen?
Hva kan vi ta med oss av inntrykk og refleksjoner, når vi skal planlegge et eget
eventyr- og dramaprosjekt?
11
Kapittel 2 – Hjemme på berget
Kapittel 2 - HJEMME PÅ BERGET
2.1 Planlegging og forarbeid Utgangspunktet for vårt veiledningsarbeid i Statped Nord er at barn lærer språk i lek,
i naturlige situasjoner og gjennom felles emosjonelle gode opplevelser. Ved
observasjoner i våre barnehager ser vi ofte at barn med språk- og/eller
samspillvansker ikke kommer inn i god samlek med andre barn, og mange ganger
opplever vi at det blir satt i verk individuelle tiltak som virker ytterligere
segregerende.
Målet med vårt lokale prosjekt var å prøve ut en metode som kunne bli et bidrag til
vårt tiltaksrepertoar i veiledningsarbeidet overfor barnehager som skal tilpasse og
tilrettelegge for barn som strever med språktilegnelsen og samspillet med andre. Vi
ønsket at metoden skulle kunne tas i bruk innenfor det vanlige fellesskapet i
barnehagene.
Vi var imponerte over hva russiske barn og pedagoger fikk til av eventyr- og
dramaaktiviteter, og vi ønsket å få til et tilsvarende prosjekt her hjemme hos oss. Vi
stilte spørsmålet om hvordan vi kunne tilpasse eventyr og drama-aktiviteter til
barnehager i vårt distrikt.
Vi tok kontakt med oppvekstleder i Porsanger kommune. Hun stilte seg positiv til
prosjektet. En prosjektskisse ble presentert for styrerne i barnehagene i kommunen
og Lakselv barnehage ønsket å delta. Allerede tidlig ble det satt fram et ønske om at
de som deltok i prosjektet kunne få reise på studietur til Barnehage 122. Dette ble
realisert i nov. 2005 da deltakere fra Midt-Finnmark PPD og Lakselv barnehage dro
på studietur til Murmansk. Dette virket inspirerende på det videre arbeidet med
prosjektet.
13
Kapittel 2 – Hjemme på berget
Noen av prosjektdeltakerne i Lakselv barnehage
2.2 Teoretisk forankring Vårt prosjekt i barnehagen i Lakselv har en sosialkonstruktivistisk plattform.
Vygotskys (1976) teorier om at barn lærer språk og samhandling i sosiale kontekster
er vesentlig. Barn lærer gjennom voksnes formidling. Eventyrene blir formidlet, og
barn kan konstruere sin egen forståelse og læring gjennom å imitere og gjøre egne
erfaringer ved å delta i ulike dramatiseringsaktiviteter. Eventyrene kan forstås som
stillaser som støtter barnet i dets språklige og sosiale utvikling. Vi observerte i
Barnehage 122 hvordan de voksne formidlet og hadde en rolle som veileder i
aktivitetene. Barna fikk tydelige oppgaver og pedagogen støttet. I våre barnehager
har frileken en stor plass. Dette vil vi problematisere seinere i rapporten.
Kieran Egan (1996) sier at en god fortelling øker evnen til medfølelse og utvikler
følelseslivet og Jerome Bruner (1986) hevder at vi kan få hjelp til å forstå våre egne
liv gjennom fortellinger. Eventyrfortellingene bærer med seg etikk. Rollefigurene er
gode eller onde, og det er lett for barna å se og forstå forskjellen på de gode og onde
handlingene. Eventyrene kan danne basis for etisk refleksjon. Barnet gis muligheter
til å identifisere seg med rollefigurene i eventyret og barnegruppa kan reflektere over
gode og dårlige handlinger, og søke etter å forstå og sette seg inn i andres følelser
og tanker. Gjennom dette kan barn utvikle selvforståelse og empati.
14
Kapittel 2 – Hjemme på berget
Mange barn som faller utenfor eller blir ekskludert fra fellesskapet, kan få og innta en
rolle der de blir usynliggjort (Goffmann 1992). Synliggjøring er et viktig middel til
inkludering. Alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett. Å bli sett og få
en verdsatt rolle i barnegruppa krever aktive voksne som bekrefter barna og som er
modeller gjennom sin anerkjennende kommunikasjon.
Öhman (1996) sier at eventyrfortellingene gir god plass for språkutvikling.
Førskolelæreren kan veve inn i fortellingene nettopp de ordene og begrepene hun vil
utvikle. Hun viser også at ved å fremstille eventyrfigurene tredimensjonalt, så vil barn
med svak språkforståelse både se, høre og ”ta på” ordene.
2.3 Metodisk forankring Prosess og produkt Under forarbeidet med dette prosjektet hadde vi reflektert over erfaringene fra
Murmansk og satt dette opp i mot vår barnehagetradisjon. Vi hadde undret oss over
hvor stolte barna kunne vise fram sine produkt, og hvor trygge de viste seg i de
innøvde rollene. Samtidig hadde vi Bjørg Mykle (1993) i tankene og hennes syn på
barns dramatiske lek. Hun sier at vi voksne ikke må sette barn inn i situasjoner hvor
de fremstår i rørende og ubehjelpelige roller der de snubler i utenatlærte replikker.
Dramatiseringer må ikke ende i en teaterforestilling som skal vises for publikum.
Bjørg Mykle ville utvikle en metode som ivaretok barns spontane
improvisasjonsglede, en metode som kun ivaretar prosessen, og gjør den til det
eneste målet. Da blir ”teaterforestillingen” overflødig.
Det var en slik metode vår barnehage valgte å prøve ut. Midt i prosjektperioden dro
personalet i barnehagen på studiebesøk i Barnehage 122 i Murmansk. De ble
inspirert av kostymer, kulisser og barnas fremføringsglede. Dette tok de med seg inn
i sitt eget prosjekt og sammen utformet de kostymer og rekvisitter. I etterkant sa de
at dette hadde hatt mye å si for barnas motivasjon. At vi fra Statped Nord kom og
gjorde videoopptak fra dramatiseringsleken førte også til at barna gledet seg både i
prosessen og over produktet, selv om det ikke ble en teaterforestilling i vanlig
forstand.
15
Kapittel 2 – Hjemme på berget
Hagtvet og Pálsdóttir (1992) sier at det er viktig at det barna jobber seriøst med,
leder til et konkret produkt. Produktet kan bli til et bilde, en bok, en muntlig fortelling
eller en teaterforestilling. Gjennom det får barna markere at noe er lært og mestret.
Det ligger noen betingelser i dette, sier de, og det er at barna må ha arbeidet grundig
med eventyret, slik at handlingen og replikkene er overlært. Da først kan barna bruke
sitt overskudd til spontanitet i framføringen.
Fokus på voksenrollen Vi har erfart at i mange barnehager i vår kultur foregår det frilek store deler av
dagen. Frilek er her definert som den naturlige leken som foregår barn i mellom, uten
voksen ledelse. I mange barnehager der vi har vært observatører er det bare et
begrenset tidsrom i løpet av dagen (f. eks i samlingsstunden) at aktivitetene er ledet
av voksne og der de voksne er formidlere.
I vårt prosjekt ønsker vi å sette fokus på den viktige voksenrollen i barns lek og
læring. Lekeaktiviteter med lite voksen deltakelse kan lett føre til et hierarki, der den
sterkeste råder og barn som strever blir satt utenfor (Öhmann 1996). I flere
barnehager ser vi at barn som strever med språk og kommunikasjon ofte sitter som
observatører i leken eller holder på med andre ting for seg selv. I den grad de er
med i leken, får de en ubetydelig rolle.
I Barnehageloven og Forskrift om Rammeplanen for barnehagens innhold og
oppgaver (2006) er det satt opp mål som omhandler kommunikasjon, språk og tekst.
Gjennom arbeidet med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen blant annet
bidra til at barna:
• Videreutvikler begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd
• Bruker sitt språk for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse
konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær.
For å nå målene sier forskriftene at personalet i barnehagen bl.a. må:
• Støtte barn som har ulike former for kommunikasjonsvansker, som er lite
språklig aktive eller har en sen språkutvikling.
16
Kapittel 2 – Hjemme på berget
• Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved
høytlesing, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske,
estetiske og kulturelle verdier som formidles.
Det er her vi mener eventyrene og dramatiseringer av disse kan være gode metoder.
Gjennom variert bruk av eventyr vil en støtte barn som av ulike årsaker strever med
språktilegnelsen. Slik som forskriftene sier, er det avhengig av et personale som
gjennom en aktiv voksenrolle tar ansvaret for å skape et miljø der barna og de
voksne følelsesmessig engasjeres i språk og samspill.
Bakgrunnen for valg av eventyr- og drama som metode er at denne aktiviteten, i
motsetning til frilek, vil bli ledet av en voksen og at den har en bevisst pedagogisk
hensikt.
Arbeid med empati og sosial kompetanse ”Soltanker” og ”trolltanker” Ideen om å visualisere det gode og onde er hentet fra Maren Mehren (1971-1972)
og Bente Hagtvet /Herdis Pálsdottír (1992).
17
Kapittel 2 – Hjemme på berget
Tegning: John Erik Nyberg
Førskolelærerne i Lakselv barnehage ble vist hvordan de kunne ta opp de
forskjellige rollefigurenes handlinger og ha etiske refleksjoner sammen med barna. I
eventyrene forekommer det rollefigurer som gjør gode ting og andre som gjør onde
ting. Dette kan konkretiseres med figurer som illustrerer ”trolltanker” og ”soltanker”.
Trollet kan symbolisere de onde tankene i oss og sola de gode kreftene. Vi kan ha
samtaler med barna som viser at alle kan ha ”trolltanker” og ”soltanker” og at vi av
og til glemmer oss bort og hører på ”trolltankene”. Vi mennesker kan velge hvilken
side av oss vi vil bruke. Dette er en fin måte å snakke om negativ atferd, og hvordan
vi kan hjelpe hverandre dersom vi ”glemmer oss bort” uten å fokusere på enkeltbarn.
Et eksempel kan hentes fra eventyret om Snøhvit. Der får barn og voksne mange
anledninger til å snakke sammen om det gode og det onde. Hva slags tanker hadde
dronninga da hun ville gi det forgifta eplet til Snøhvit? Hva tenkte jegeren da han fikk
beskjed om å drepe Snøhvit? O.s.v.
Gjennom å gjøre slike refleksjoner sammen med barna, kan de bli oppmerksomme
på den andres tanker og følelser. Det kan også tilrettelegges for små rollespill, der
barn og voksne sammen kan finne fram til gode handlinger gjennom først å forstå
den andres følelser. ”Soltanker” og ”trolltanker” kan være med som malende bilder
for at barnet lettere skal forstå (Hagtvet/Pálsdóttir 1992).
18
Kapittel 2 – Hjemme på berget
Rollespill:
En liten larve ligger på bakken.
Trollet: ”Trø på den!”
Sola: ”Gå forsiktig, se på den, men la den få leve!”
Barnet må velge.
I garderoben. Per har en fin bil på hylla si.
Trollet: ”Ta den, putt den i lomma di. Ingen ser deg!”
Sola: ”Ikke gjør det. Tenk på Per som eier den. Han vil bli veldig lei seg!”
Barnet må velge.
Metoder for ulike aldersgrupper I Lakselv barnehage ønsket vi å prøve ut metoder slik at alle barna kunne
inkluderes i dramaleken og at alle skulle få roller ut fra sitt mestringsnivå. I våre
barnehager er leken, prosessen mens barn leker, den viktigste. For at vårt bidrag
skulle passe inn i barnehagen måtte vi ta utgangspunkt i en dramatiseringsmetode
som tar vare på barnas rollelek og improvisasjonsglede. Produkttanken ble nedtonet
og ikke et mål.
1-3 år I boken ”Drama i barnehagen” av Aud B. Sæbø hentet vi ideer til gjennomføring av
dramalek for denne aldersgruppen.
Sæbø mener at dramalek er en sosial og kollektiv arbeidsform, og alltid bygget på
interaksjon og samspill. Dramalek er en sosial prosess, et samspill mellom barns
følelser, sansing, tolkning og vurdering. Drama gir mulighet til helhetlig læring fordi
kropp, følelser og intellekt aktiveres i det sosiale samspillet.
For denne aldersgruppen ønsket vi å ta utgangspunkt i barnets bevegelsesglede,
evne til imitasjon og sosialt samspill. Barna lærer gjennom å imitere andre barn og
voksne. I tillegg er ros, oppmuntring og gjentagelser viktig i denne alderen.
Gjennom de voksnes dramatisering av enkle eventyr ved hjelp eventyrposer (som
inneholder rekvisitter og miniatyrfigurer), sanger m/bevegelser og andre visuelle
hjelpemidler har barna blitt kjent med eventyret. Gjennom mange gjentagelser, mye
19
Kapittel 2 – Hjemme på berget
lek og imitasjoner lærte barna eventyrene, og kunne etter hvert ta del i
dramatiseringen.
3 -5 år For denne aldersgruppen valgte vi å ta i bruk metoden stasjonslek - en metode som
er utviklet av Bjørg Mykle (1993). Metoden tar utgangspunkt i et eventyr der det
finnes steder hvor rolleleken kan utvikles. Stasjonsleken gir hvert enkelt barn
optimale muligheter til å rolleleke på sitt individuelle rolleleksnivå. Barna vil også
oppleve andre barn som konstruktive lekemodeller. Rolleleken stimuleres gjennom
en tekst, - et eventyr, en eventyrpose, en sang o.s.v..
I forkant av stasjonsleken gjennomgås eventyret grundig. Gjennom å leke med,
samtale om og fantasere rundt figurene i eventyret blir barna kjent med innholdet.
Deretter bygges stasjoner, steder der rolleleken skal foregå. I stasjonsleken er den
voksne med og har ansvar for fordeling av roller. Alle barn skal ut fra sine
forutsetninger få tildelt en rolle, noe som gjør at ingen barn trenger å føle seg
tilsidesatt. Barna kan bytte roller og stasjoner fra gang til gang. Alle barn liker
gjentakelser og ved å leke eventyret flere ganger øker frodigheten og innlevelsen.
Denne muligheten for repetisjon er spesielt viktig for barn med språkvansker.
20
Kapittel 3 – Gjennomføring
Kapittel 3 - GJENNOMFØRING Prosjektet startet opp i Lakselv barnehage våren 2004 med et orienteringsmøte om
samarbeidet vi hadde etablert med Russland og vårt ønske om å prøve ut eventyr og
drama som metode for barn med språkvansker. Personalet ble også presentert for
hovedmålet med prosjektet og ulike metoder vi mente det var viktig å ha med. Vi ble
enige om at barnehagen skulle stå for den praktiske gjennomføring av prosjektet,
mens vi skulle være sammen med dem i planleggingen, være drøftingspartnere og
veiledere underveis, samt prosjektledere.
Våren 2004 ble en utprøvingsperiode i barnehagen. Høsten samme året hadde
barnehagen valgt ut de eventyrene de ville gjennomføre i prosjektperioden. Etter at
barnehagen var kommet i gang og fram til våren 2006 ble det avholdt møter med
erfaringsutveksling avdelingene imellom og kontinuerlige møter mellom oss og
barnehagen. Vi veiledet gjennom videoopptak, underveisevalueringer og drøftinger
rundt videre fremdrift av prosjektet.
Det ble søkt om eksterne midler til gjennomføring av prosjektet, bl.a. til en
studiereise for personalgruppa i Lakselv barnehage. Reisen til Barnehage 122 i
Murmansk gjennomførte vi høsten 2005.
Høsten 2006 fikk vi besøk fra Murmansk. Da avholdt vi et evalueringsseminar i
Lakselv, der Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD, deltakere fra Lakselv barnehage og
Barnehage 122 fra Murmansk deltok.
Erfaringene med prosjektet er lagt fram på Fagtorget i Tromsø i november 2007.
Dessuten vil vi i vår tjeneste innen Statped Nord dele vår kompetanse med PP-
tjeneste og barnehager i de kommunene vi yter tjeneste.
Den erfaringen vi har fått og kompetansen vi har utviklet gjennom å utarbeide
opplegg i form av eventyrposer vil vi spesielt understreke som nyttig for vårt
veiledningsarbeide. Vi vil senere i rapporten beskrive vår bruk av eventyrposene i
veiledningsarbeidet vi har gjort i forhold til barn med språkvansker. Ideer til posene
21
Kapittel 3 – Gjennomføring
har vi bl.a. fått fra Marie Louise Nyberg (1998) som er en svensk språkkonsulent og
førskolelærer.
3.1 Mål Hovedhensikten med prosjektet var å prøve ut en metode som kunne bli et bidrag til
vårt tiltaksrepertoar i veiledningsarbeidet overfor barnehager som skal tilpasse og
tilrettelegge for barn med ulike typer språk- og samspillvansker. Før vi tok kontakt
med barnehagene hadde vi derfor satt følgende hovedmål for prosjektet:
Alle barn skal delta i eventyr- og dramaaktiviteter ut fra sitt mestringsnivå.
Aktivitetene skal fremme samspill- og språkferdigheter.
Bevisstgjøring av voksenrollen.
Dette hovedmålet ble drøftet med barnehagepersonalet, i tillegg ble følgende delmål satt opp i samarbeid med barnehagepersonalet: Gjennom eventyr- og dramaaktiviteter skal barna utvikle:
- lytteferdigheter
- imitasjonsferdigheter
- ord- og begrepsforståelse
- dialogferdigheter
- empatisk forståelse
- positiv selvfølelse
- vi-følelse
22
Kapittel 3 – Gjennomføring
3.2 Målgruppa Barnehagen startet opp med eventyr og drama på tre avdelinger. Aldersfordelingen
på avdelingene var 1- 3 år og 3 – 5 år. På disse avdelingene var det 4 barn tilmeldt
PP-tjenesten, 3 barn med språk- og samspillvansker og 1 barn med autisme.
3.3 Forutsetninger Alle de voksne på avdelingene og styrer i barnehagen deltok på
forberedelsesmøtene sammen med oss. Det var skapt felles forståelse om målene
og gjennomføringen. Styrer fulgte avdelingene gjennom prosessen.
For å lykkes med dramaaktivitetene sier personalet følgende:
Det er helt avgjørende at rammene rundt aktivitetene er faste og trygge.
Barna må oppleve trygghet i gruppa og nærhet til de voksne.
3.4 Informasjon til foreldre Brev med informasjon om prosjektet ble sendt ut til alle foreldre. Vi innhentet
samtidig skriftlig samtykke til å ta opp video i løpet av prosjektperioden. I denne
fullmakten ba vi også om tillatelse til å bruke videosnutter til kurs og
veiledningsarbeid.
3.5 Gjennomføring for aldersgruppa 1 – 3 år Valg av eventyr Fra et utvalg av flere eventyr: De tre bukkene Bruse, Gullhår og de tre bjørnene, Den
lille andungen, Geitekillingen og Den bitte lille kona, valgte avdelingspersonalet
eventyret De tre bukkene Bruse.
I sin vurdering sier personalet følgende:
Dette eventyret ble valgt fordi det er kjent for barna, det inneholder flere
gjentakelser av replikker, har en enkel og oversiktlig handling og passer for
aldersgruppa.
23
Kapittel 3 – Gjennomføring
Forarbeid Det ble lagt vekt på at organiseringen av aktivitetene i eventyrstunden skulle være
slik at den skapte mest mulig trygghet, sikre nærhet til hvert enkelt barn, samt ha
klare og faste rammer i aktivitetene.
Eventyret ble formidlet til barna gjennom sang og bevegelse, fortelling via figurer og
rekvisitter fra eventyrposen. Det å ha figurene og rekvisittene i fine stoffposer var
effektivt i forhold til å fange oppmerksomheten til barna. Nyberg (1998) snakker om
det magiske øyeblikk, hvor barnas oppmerksomhet og konsentrasjon automatisk er
tilstede.
Observasjoner og evalueringer vi gjorde underveis Gjennom videoopptak, observasjoner og samarbeidsmøter tok vi underveis i
prosjektet for oss hovedmålene og drøftet disse for å se om vi var på rett vei.
Her følger noen av de refleksjonene som ble gjort.
Hovedmål: Alle barn skal delta i fellesskapet ut i fra sitt mestringsnivå Gjennom eventyrstunden fikk barna positive emosjonelle erfaringer som bidro til at
de turde å være med. Vi opplevde at kommunikasjonen mellom de voksne og barna
var god. Barna fikk være deltakere ut i fra sine forutsetninger.
I eventyrstunden satt barna i en ring på golvet. De startet med å synge sangen om
Bukkene Bruse. Sangen ble gjennomført med bevegelser. Dette gjorde at tempo i
fremføringen av sangen automatisk ble redusert og alle barn klarte å være med på
alle eller deler av bevegelsene. Deretter ble eventyret fortalt via figurer og rekvisitter
fra eventyrposen. Til slutt fikk de lov til å leke/spille selv.
24
Kapittel 3 – Gjennomføring
Vi observerer at de barna som strever med språk og samspill deltar, men at de er
avhengig av god voksenstøtte. Det kom også fram at de likte å vente og se hvordan
de andre barna løste oppgavene før de prøvde seg. Det var tydelig at de var
avhengig av gode modeller.
Kommentarer fra avdelingspersonalet:
Vi ser at barna har gode fellesopplevelser i eventyrstunden. Eventyrposen
med figurer gjør barna spente på hva som kommer. Barna viste glede og
forventning.
Hovedmål: Aktivitetene skal fremme samspill- og kommunikasjonsferdigheter Eventyret ble først fortalt barna med mange variasjoner. Visuell støtte ble gitt
gjennom bilder og eventyrfigurer. Dette førte til at barna fikk mange repetisjoner og
at handlingen i eventyret ble forstått gjennom konkretisering. Det at barna fikk
manipulere med rekvisittene og at de fikk leke med dem ut fra sitt mestringsnivå var
viktig. Vi observerte voksne i denne leken som betydningsfulle språkmodeller. De
benevnte gjenstandene og satte ord på det barna gjorde.
Kommentar fra avdelingspersonalet:
Alle barna ble fanget av fortellingen i samlingsstunden. De viste stor
oppmerksomhet og tydelig interesse.
Vi voksne var hele tiden observante på barnas initiativ, og svarte på disse.
Vi ser at barna imiterer hverandre og de voksne i forhold til mimikk, bevegelse
og replikker.
Hovedmål: Bevisstgjøring av voksenrollen Hele tiden var de voksne med som støttespillere. Barn mellom 1 – 3 år er avhengige
av at en voksen er med i dramatiseringen og fører handlingen fremover.
Videoklippene viser et sterkt engasjement fra de voksne og stor deltakelse fra alle
barna. Alle barna fikk god veiledning og kunne bidra med sitt. De voksne markerer
tydelig og veileder barna i det å ta tur og vente på tur.
25
Kapittel 3 – Gjennomføring
Kommentarer fra personalet:
Vi ser at barna gjennom god veiledning tør å delta og stå frem. De bruker
både kroppsspråket og talespråket sitt. Barna med spesielle behov er også
med i aktivitetene på en positiv måte.
3.6 Gjennomføring for aldersgruppa 3 – 5 år Valg av eventyr På denne avdelinga ble flere eventyr drøftet og vurdert. Barnehagen hadde selv
plukket ut Pannekaka, Snøhvit og Tonerose. På oppstartsmøtet viste vi hvordan
personalet kunne bygge opp eventyret Askeladden og de gode hjelperne gjennom
stasjonsleken. Etter først å ha prøvd ut eventyret om Pannekaka, valgte
avdelingspersonalet eventyret om Snøhvit og de syv dvergene. Det er
dramatiseringen av dette eventyret vi vil beskrive nærmere her.
I sin vurdering sier personalet:
Dette eventyret ble valgt fordi det var kjent og hadde nok roller i forhold til
barnegruppa. Vi syntes det var et godt valg. Det kan ”hentes ut” mye fra dette
eventyret. Det er mange ting å snakke om (godt - ondt, o.s.v.)
Forarbeid Barna ble gjort kjent med eventyret ved å lese/se i bøker. De voksne fortalte
eventyret med innlevelse, på ulike måter og med forskjellige avslutninger. De tok i
bruk flanellograf, hånddokker og dramatiserte selv skuespillet for barna.
26
Kapittel 3 – Gjennomføring
Stasjonene ble utformet og plassert i rommet. Stasjonene var PÅ SLOTTET, I
SKOGEN, I HUSET TIL DVERGENE, I BERGET, HOS PRINSEN. Kostymene og
rekvisittene ble laget på avdelingen. En og en stasjon ble lekt der barna etter tur fikk
delta eller se på. Til slutt kunne de spille stasjonene i rett rekkefølge slik at eventyret
ble en helhet.
Det ble diskutert om de voksne skulle inneha rollen som den onde dronninga. Et av
barna valgte selv rollen som dronning. En voksen tok i starten rollen som Snøhvit,
fordi Snøhvit er en figur i eventyret som vil være innom alle stasjonene og som
derfor ville ha mulighet til å drive handlingen fremover og støtte de barna som
trengte hjelp med sin rolle.
Kommentarer fra avdelingspersonalet:
Det var viktig at barna var gjort godt kjent med eventyret i sin helhet før vi
startet opp med rolleleken på de forskjellige stasjonene. Kostymene og
rekvisittene som ble laget på avdelingen mens barna så på, hadde stor positiv
innvirkning på barnas innlevelse.
27
Kapittel 3 – Gjennomføring
Hovedmål: Alle barna skal delta i fellesskapet ut fra sitt mestringsnivå De minste barna på avdelinga fikk være dverger. En voksen var alltid med dem på
stasjonen, og vi så hvordan barna imiterte både bevegelse og språk. De sang og
marsjerte i rekke når de skulle ut på arbeid og var med i rolleleken når de var
hjemme i huset sitt.
Det at det alltid var en voksen på den stasjonen der handlingen utspant seg, førte til
at alle barna fikk den støtten de trengte for å lykkes. Den voksne kunne innlede til en
dialog slik at barna ble ført naturlig inn i sin rolle og fikk sagt sin ”replikk”.
Vi observerte at barnet med store samspillvansker utførte sin rolle som dverg. Han
var stolt over sitt kostyme, og samhandlet med de andre både da dvergene
marsjerte ut på arbeid, mens de banket i berget og var hjemme i huset sammen med
Snøhvit.
Kommentarer:
Alle barna på avdelinga har gått inn i roller. Også de sjenerte og stille barna
har etter hvert kommet med. I starten var noen barn bare tilskuere og ønsket
ikke å delta, men etter hvert ble de med. I løpet av prosessen kom det tre nye
barn på avdelinga. De fikk bruke tid til å se og gjøre seg kjent med eventyret.
Barn med ulike vansker tok initiativ i rolleleken og torde mer.
Dramatiseringa har gitt flere barn gode mestringsopplevelser. Barna har hatt
en fellesopplevelse, og hele avdelinga har opplevd en god vi-følelse.
Barna glir lettere inn i leken nå, får lettere innpass.
Barna har blitt mer oppmerksomme på hverandre. De opplever at alle kan
noe.
Etter hvert bør det vurderes om hovedrollen skal overtas av barna.
28
Kapittel 3 – Gjennomføring
Hovedmål: Aktivitetene skal fremme samspill- og språkferdigheter En del av aktivitetene rundt eventyret skulle handle om samtale med barna om
handlingene og rollene i eventyret. Visualisering med ”soltanker” og ”trolltanker” ble
tatt i bruk.
På videoklippene så vi mange eksempler på positiv samhandling mellom barna. Vi
så hvordan jegeren på avslutningsfesten hos dvergene ba prinsen ut i skogen for å
lære han å skyte med pil og bue. Vi så hvordan en hare i skogen fikk hjelp til å rette
på ørene sine fra dronninga.
Kommentarer fra personalet:
Konsentrasjonen og lytteevnen er blitt større. Barnegruppa satt over en time
og så på filmen om Snøhvit. Det å kjenne igjen øker oppmerksomheten og
innlevelse hos barna.
Noen barn tar mer initiativ til å leke eventyret på egen hånd både ute og inne.
Det har blitt lagt vekt på at barna ikke må innøve faste replikker, men at
replikkene skal komme som en naturlig del av samtalen etter hvert som
barnet blir kjent med eventyret. Noen av replikkene er innarbeidet, for
eksempel de som går på rim.(Eks. Speil, speil på veggen der.)
Det bør også vurderes om de voksne skal ha rollen som den onde
dronninga/heksa, da dette hadde vært problematisk for ett barn. I teorien om
stasjonslek blir det anbefalt at de voksne tar rollene som ”de onde”. Det har
foregått fine samtaler i barnegruppa om innholdet i eventyret, og det har blitt
brukt mye tid på å snakke om ulike følelser og personer som er gode og onde
i eventyret.
Barna ble mer fokusert på bøker.
29
Kapittel 3 – Gjennomføring
Mål: Bevisstgjøring av voksenrollen Vi observerte de voksne som aktive lekepartnere. De støttet barna gjennom
dramaleken slik at alle lyktes. HUMOR og GLEDE preget aktivitetene. På
videoklippene så vi hvordan de voksne lo og koste seg sammen med barna. Vi så
også hvor seriøst både barna og de voksne gjennomførte rolleleken på stasjonene.
Videoklippene med oppmerksomhet på det positive, ble viktige. Å bli sett og få
tilbakemelding på det man gjør, er betydningsfullt for motivasjonen. De voksne fikk
også god støtte av hverandre og mye ros for det de gjorde.
Kommentarer fra personalet:
Vi voksne opplever det som veldig artig å arbeide med eventyr og drama på
avdelingen. Dette har helt sikkert en smitteeffekt på barna. Det blir en god vi-
følelse på avdelinga.
3.7 Statped Nord v/ Midt-Finnmark PPD`s rolle Observasjon av barna Statped Nord observerte spesielt barna som var tilmeldt PP-tjenesten. Her følger et
par eksempler på vår observasjon.
Barnet med autisme deltok i stasjonsleken og fikk rollen som dverg. Han var stolt
over sitt kostyme, deltok i aktivitetene, men var avhengig av voksen støtte i
overgangene. Etter hvert som han ble trygg på rekkefølgen av aktivitetene, gikk det
bedre. I en episode viser han at han tar leken bokstavelig, og at det er vanskelig for
han å forestille fantasileken. Han sier bl.a. annet at han ikke er sulten da dvergene
skal sette seg til bords å spise (på liksom). Teorier om autisme ble drøftet på
veiledningsmøtet og vi var enige om at samtale med barnet, om hva som er virkelig
og hva som er fantasi, er viktig.
Et annet barn som strevde med samspill p.g.a. svake språkferdigheter, så vi bl.a.
profittere på aktivitetene i samlingsstunden der pedagogisk leder bruker
eventyrposen. Han er fullt konsentrert og deltar med imitasjon av bevegelse og små
utsagn som gjentas mange ganger. Da barnegruppa skulle rolleleke eventyret
30
Kapittel 3 – Gjennomføring
etterpå, ønsket han å se på de andre mange ganger før han torde å delta. Vi
observerte at han trengte trygge rammer og en voksen som støttet og satte han i
gang. Han viste stor glede når han hadde gjennomført sin oppgave.
Videoveiledning Vi fulgte prosessen på de to avdelingene bl.a. ved å ta videofilm som vi deretter så
sammen med personalet på avdelingen. Vi valgte ut klipp som vi ”forstørret opp” for
å vise positive sider ved voksenrollen. Prinsipper fra Marte Meo-veiledning ble brukt.
Dette å fokusere på mestring mener vi gir muligheter for utvikling og har en god
effekt på motivasjon for å stå på videre.
Vi trakk også fram situasjoner der barna lykkes og drøftet hva som var grunnen til
dette.
På videoene oppdager vi også hvordan barna positivt
samhandler underveis. Vi legger merke til at jegeren låner
bort buen til prinsen og lærer han hvordan han skal bruke
den. Vi ser hvordan den onde dronninga går ut av sin ”onde
rolle” og hjelper harepus til å få skikk på ørene. Dette viser vi
barnehagepersonalet, og vi drøfter hvordan vi kan gi barn god
tilbakemelding på slike handlinger.
Vi erfarer at videoopptak gir mulighet til å oppdage andre ting enn det vi klarer å
fange opp i øyeblikket.
3.8 Utvikling av eventyrposer i veiledningsarbeidet Eventyrposer Ideen til eventyrposene er bl.a. hentet fra Marie–Louise Nybergs bok “Den magiske
spogpose” (2002). Hun har laget språkposer med ulikt materiell som spesielt er tenkt
brukt for språkstimulering av tospråklige barn. Ideene hennes kan med hell overføres
til språkstimulering generelt.
31
Kapittel 3 – Gjennomføring
I vårt veiledningsarbeid i Statped
Nord møter vi barn som strever
med språk og kommunikasjon, og
vi ser ofte disse barna lekende
alene. Vi har sett behovet for
voksenstyrte lekeaktiviteter og har
derfor introdusert eventyrposer
som en metode for å inkludere
barn i leken samtidig som leken
styrker barns språk- og
kommunikasjonsevne.
Vi har bl.a. utarbeidet eventyrposer med Gullhår og de tre bjørnene, Rødhette og
ulven og Snøhvit og de syv dvergene. Dette er enkle eventyr som det er lett å lage
figurer og rekvisitter til.
Hvordan har vi brukt eventyrposene? Gode forberedelser er nødvendig for barn som strever med samspill og språk.
Barnet får derfor lov til å være alene sammen med en voksen når eventyrposene blir
introdusert. Den voksne forteller eventyret ved hjelp av konkretene. Etterpå leker de
eventyret sammen.
På forhånd har den voksne bestemt seg for hvilke ord, begreper og/eller
setningsstrukturer som skal vektlegges. F. eks i eventyret om Gullhår kan den
voksne fokusere på motsetninger og imitering av setninger.
Til slutt ser barnet og den voksne i eventyrboka om Gullhår. Den voksne forteller og
barnet imiterer. Når barnet har fått repetert eventyret flere ganger og mestrer enkel
dramalek med den voksne, blir ett barn til invitert til å være med. Etter hvert som
barnet har blitt flinkere til samspill i dramaleken, utvides gruppa med flere barn.
Varigheten av en- til en-situasjonen og størrelsen på barnegruppa i eventyrstunden
varierer fra barn til barn.
32
Kapittel 3 – Gjennomføring
Også ryddesituasjonen kan bli en lek. Vi kan leke ”gjetteleker” og ”storebjørn befaler-
leker”. Spørsmålene kan tilpasses hvert barn ut fra de ord og begrep en ønsker å
fokusere på.
Storebjørn befaler:
”Legg den største senga i posen.”
”Legg noe som har rund form i posen.”
”Legg alle møblene som hører til i stua i posen.”
”Legg det vi kan sitte på i posen.”
Bjørnemor befaler:
”Legg lillebjørn i den store senga.”
”Sett Gullhår på den stolen som er myk.”
”Legg det store fatet i senga.”
Hva er det som gjør eventyrene egnet? Gjentakelsene At handlinger og replikker gjentar seg i eventyrene, fører til at barna erfarer og hører
det samme flere ganger. Det er også kjent at barn gjerne vil høre det samme
eventyret igjen og igjen. For barn som strever med språktilegnelsen er repetisjon et
hovedprinsipp for læring.
Visualisering og konkretisering
Mange eventyr lar seg enkelt konkretisere og visualisere, - ved små gjenstander og
figurer(bordteater), med bilder (flanellograf), med illustrasjoner i eventyrbøker og
gjennom dramatisering. Barn med språkvansker har ofte store problemer med å
forstå ordene. De er helt avhengig av at språket konkretiseres og visualiseres. De
har behov for å manipulere med ordene, - ”gripe begrepene”. Eventyrene skaper rom
for dette.
Handlingen blir konkretisert med figurene, og for barnet som strever med
språkforståelse, vil dette skape mening.
33
Kapittel 3 – Gjennomføring
Ord og begrep
Når språk læres, ønsker vi at begrepene skal læres inn på en systematisk måte, slik
at det blir lettere å hente dem fram. Å lære de grunnleggende begrepene gjør annen
læring lettere. Å lære begreper i motsetningspar anbefales også. Læres begrepet
hard, så må man samtidig lære myk for å forstå. I mange eventyr møter vi slike
motsatte begrep. I eventyret om Gullhår og de tre bjørnene kunne vi fokusere på og
bruke bevisst:
Stor – liten
Varm – kald
Sulten – mett
Redd – modig
Myk – hard
Slem – snill
Først – sist
Langsomt – rask
o.s.v.
Av grunnleggende begrep kan vi for eksempel arbeide med farge, form, størrelse,
stilling, smak, lukt, temperatur, funksjon, mønster, o.s.v. (Hansen, Koppen og
Svendsen 2006)
Ved at den voksne innfører de grunnleggende begrepene på en naturlig måte
underveis i dramatiseringen, vil barna etter hvert oppdage sammenhengene.
Gjennom ulike gjetteleker i ryddesituasjonen kan vi også arbeide med dette.
Vanskegraden må tilpasses barna:
Bjørnemor spør:
”Gjett hva jeg vil ha. ”Jeg vil ha noe med rund form og blå farge.”
”Jeg vil ha noe med rutete mønster.”
34
Kapittel 3 – Gjennomføring
”Jeg vil ha noe vi bruker til å sove i.”
”Jeg vil ha stolen som er minst i størrelse.”
”Hva er det–leken?”
Lillebjørn vet ikke og spør barna:
Hva er en seng? Hva er en dyne? Hva er myk? Hva er redd? Hva er varm?
Dialogene
I dialogene i eventyrene er det mange gjentakelser. Dette gjør at barna kan lære seg
setningsbygging, - for eksempel spørsmål og svar
Fortellerstruktur De eldste barna kan gjennom å arbeide grundig med eventyr over lengre tid, lære
seg handlingsgangen og oppdage sammenhenger i fortellingene. Dette kan føre til at
de kan få en begynnende forståelse for fortellingsstrukturen, - en innledning, en
handling og en slutt. Enkelte barn kan gjenfortelle eventyrene selv og gjennom en
aktiv lytter som også kan stille spørsmål, kan de få hjelp til å se en sak fra andre
menneskers synsvinkel og hjelpe dem i utviklingen av et desentrert språk.
Språk og følelser Språk utvikles best i meningsfulle sammenhenger, og der barnet er motivert og
følelsesmessig engasjert. I eventyrene utløses følelser, barnet er aktivt enten
lyttende eller direkte handlende. Eventyrposene gir også mulighet til å skape
spenning ved at figurene hentes fram fra posen en etter en.
Er det barn fra forskjellige kulturer i barnehagen, kan man hente eventyr fra andre
land. Dette kan skape gjenkjenning, trygghet og glede hos barnet.
35
Kapittel 3 – Gjennomføring
Språk og atferd Mange barn som er forsinket i språktilegnelsen, vil falle utenfor den viktige rolleleken
i barnehagen. Barn med liten språkkompetanse kan kompensere ved å være fysisk
aktive. Mange ganger kan denne aktiviteten være vanskelig å forstå for andre barn.
Det kan oppleves som forstyrrende for leken og de språksvake barna kan bli
utestengt. Vi ser likeledes ofte at barn som strever med språket, får tildelt
ubetydelige roller, som f. eks hund eller baby. Det er behov for aktiviteter som er mer
tilrettelagt av voksne, dersom disse barna skal komme inn i gode sosiale og
språklige aktiviteter.
I eventyrene møter vi konflikter. Vi ser hvordan det gode vinner over det onde. Dette
gir en god anledning til å snakke om væremåter og handlinger til rollefigurene i
eventyrene. Vi kan samtale med barna og forsøke å få dem til å tenke seg inn i
andres tanker og følelser.
Hva tror du bestemor føler når hun oppdager ulven?
3.9 Nytt studiebesøk til Murmansk og Barnehage 122 Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD fikk i november 2005 anledning til igjen å besøke
Barnehage 122. Denne gangen ønsket vi at Lakselv barnehage fikk være med på
studiebesøket. Vi fikk økonomisk støtte fra Utdanningsdirektøren, Statped Nord og
Porsanger kommune. Til sammen dro 9 fagpersoner fra Lakselv barnehage, Statped
Nord og Midt-Finnmark PPD. Dessuten deltok tolken Mikhail Kjølsrud. Vi dro med
minibuss fra Lakselv til Murmansk og fikk oppleve en hel dag i Barnehage 122, samt
møte studenter på førskolelærerutdanninga ved Universitetet.
36
Kapittel 3 – Gjennomføring
Barnehagens styrer Olga Maksimovna
Sokolovskaya tok i mot oss og ga oss
informasjon om barnehagens mål og
satsningsområder. Etterpå fikk vi besøke
avdelingene og se hvordan barn på ulike
aldersnivå arbeidet med eventyr og
drama.
En gruppe viste oss en dramatisering de
kalte ”De gode trollmenn”. Dette var en
dramaaktivitet som skulle utvikle
vennlige forhold mellom barn.
Noe annet vi fikk se, ble kalt
eventyrterapi. Dette var sensitivitets
leker som skulle sammensveise
barnegruppa. Vi så også hvordan barna
ble gjort kjent med sine følelser gjennom
et eventyr som het ”På besøk hos
piggsvinene”. Tilslutt viste de oss en
forestilling som het ”God dag, skog”. Her
skulle barna lære å ta vare på naturen.
Til slutt møttes vi i plenum til samtale og spørsmål. Vi var igjen blitt imponert over
barnas ferdigheter, og på spørsmål fra oss om hvordan de arbeidet underveis i
37
Kapittel 3 – Gjennomføring
38
prosessen med barna, fortalte førskolelærerne at de innførte ”teater-etyder”, små
øvelser, deler av et eventyr, som barna øvde inn og som i etterkant kunne settes
sammen til et hele. Vi drøftet også forskjellen mellom norske og russiske
barnehager, der vi la merke til at i russiske barnehager var det ulik kompetanse hos
personalet. I Barnehage 122 var det både gymnastikkpedagoger, musikkpedagoger,
logopeder og førskolelærere.
Vi var også imponert over alle rekvisittene og kostymene vi så. I etterkant av møtet
ble vi vist en systue i barnehagen. Der var det ansatte som deltok i
kostymeutformingen ved siden av vask og reparasjon av klær. Til enkelte
dramatiseringer stilte også foreldrene opp og hjalp til og sydde kostymer.
Spesielt imponert var vi over barnas spilleglede og over å se hvor seriøst de tok
oppgavene sine. Personalet la sterk vekt på troen på at eventyr og dramatiseringene
var med på å påvirke barnas liv positivt. De ser flere barn som utvikler god
hjelpsomhet og vennlighet. Den kreativiteten som er i eventyrene tar barna med seg
over i andre aktiviteter og inn i sine egne liv, forteller Zinaida Sebrukovich, som er
pedagogisk leder i barnehagen..
Vi dro tilbake til Norge med mange inntrykk og nye ideer.
Kapittel 4 – Avslutning av prosjektet
Kapittel 4 - AVSLUTNING AV PROSJEKTET
4.1 Besøk fra Murmansk I september 2006 kom 3 fagpersoner fra prosjektet i Barnehage 122 til Lakselv. Det
var styrer og pedagogisk leder i barnehagen, samt en kommunal barnehageveileder.
Ved siden av å gjennomføre et evalueringsmøte, fikk våre gjester anledning til å
besøke Lakselv barnehage og en samisk barnehage i Lakselv.
I Lakselv barnehage gjennomførte barna en dramatisering av Bukkene Bruse og
bruk av eventyrposen med Gullhår og de tre bjørnene ble vist.
Våre gjester fikk også delta i en
samlingsstund med sang og fortelling.
Videre ble sangleken Tornerose
gjennomført der vi alle sammen
deltok sammen med barna. Til slutt
fikk vi se barna i lek med kostymer og
rekvisitter fra eventyret. En
kommentar fra en av våre russiske
gjester var at i barnehagene hos dere
skjer alt så naturlig og at det er lett å
føle seg som hjemme.
I Ájanas, som er en samisk barnehage, fikk våre gjester både oppleve joik i lávvu og
høre om hvordan det i Porsanger kommune satses på å gi barn samisk
førstespråksopplæring for å utvikle tospråklighet.
39
Kapittel 4 – Avslutning av prosjektet
4.2 Felles sluttevaluering Den 22.sept. 2006 foretok vi en formell sluttevaluering av prosjektet. Begge
barnehagene som hadde bidratt ga en oppsummering av de erfaringene de satt igjen
med.
Personalet fra Lakselv barnehage la fram denne oppsummeringen: Mål:
Målet har vært å få alle barn med inn i leken, med spesielt fokus på barn som strever
med språk og samspill. Gjennom aktiv voksendeltakelse og støtte til barna har
personalet sikret at alle barna fikk være med i dramaleken.
Personalet har observert at de sjenerte og stille barna har blitt mer aktive og tar mer
initiativ i dramaleken.
Gjennomføringen:
For de minste har det vært viktig å bygge opp dramaaktivitetene som parallell-lek.
Imitasjons-, sang- og bevegelseslek har vært brukt for å samle barna og å skape
motivasjon. De voksne har formidlet språket gjennom sanger og fortellinger, og
barna har gjentatt ord og setninger sammen med dem.
Bruk av eventyrposer har vært nyttig for denne aldersgruppen. Vi har sett at barnas
oppmerksomhet og konsentrasjon har økt gjennom bruken av konkreter og
rekvisitter når eventyr fortelles.
Som metode for alderen 3 – 7 år sier personalet at stasjonsleken passer godt inn i
barnehagens virksomhet. Etter gjennomføringen av stasjonsleken på avdelingen,
kan personalet fortelle at barna har fortsatt aktiviteten og bygd sine egne arenaer
hvor de har spilt ut eventyret på egen hånd. Lekerepertoaret er utviklet, og vi har sett
at barna i denne rolleleken har kunnet samhandle på en positiv måte.
Gjenkjennelse og repetisjoner og god støtte fra oss voksne gjør at barna blir
trygge og mestrer rollene. Jentene tar initiativ til å leke eventyret selv. Guttene
40
Kapittel 4 – Avslutning av prosjektet
har bedt oss voksne om å få leke eventyret flere ganger. Barna har ikke gått
lei selv om vi har lekt eventyret mange ganger.
At kostymene ble sydd på avdelingen var med på å skape forventning og spenning
hos barna i den videre prosessen. Personalet hadde på forhånd bestemt at barna
ikke skulle øve inn faste replikker, men heller la de ha naturlige dialoger når
eventyret ble dramatisert. Bare de replikkene som gikk på rim, ble innøvd på
forhånd.
Personalet fra Barnehage 122 i Murmansk oppsummerte slik: Mål:
Målet har vært at barna skal få et godt forhold til alt levende. Gjennom eksemplene i
eventyrene kan vi lære barna å gjøre de gode tingene. Barna skal også gjennom
eventyrene få et rikere språk, talen skal bli mer uttrykksfull og
kommunikasjonsferdighetene skal øke.
Prosjektet har også som mål å hjelpe de sjenerte og stille barna til å være mer med.
Kostymene gjør noe med barna. Barna tør mer når de spiller en rolle. I Murmansk er
det flere barn som kommer fra foreldre som er i en vanskelig livssituasjon. Det er
viktig at disse barna får oppleve gleden av å spille teater og at de gjennom rollene
opplever å få status i gruppa. Personalet ønsker å se alle barn som likeverdige. De
ville at barna skal få realisere seg selv, uansett familiebakgrunn. Det er et godt
samarbeid mellom foreldre og barnehagen. Foreldrene bidrar med å sy kostymer og
kan også stille opp som deltakere i eventyrene når det er behov.
41
Kapittel 4 – Avslutning av prosjektet
Barn og voksne snakker sammen om moralen i eventyrene, - hva er det gode og hva
er det onde? Vi har et ønske, - et mål om at barna skal overføre dette til eget liv, f.
eks i leken med andre barn.
Gjennomføringen:
De voksne støtter barnet, slik at barnet tør mer. Replikkene øves inn gjennom
imitasjon. Barna er med på å fargelegge replikkene ved å komme med forslag til
hvordan stemmene skal være, f eks stemmen til bjørnemamma.
Personalet lærer barna eventyrene gjennom lesing, bordteater, dukketeater og
større forestillinger. Forestillingene vises for foreldre og barn fra andre barnehager.
Vanligvis blir det vist to store forestillinger pr. år.
Det jobbes daglig med eventyr og drama i barnehage 122. Personalet blir veiledet
av en vitenskapelig leder fra Universitetet. I møtene mellom Universitetet og
barnehagen blir også videre fremdrift av prosjektet drøftet. I dette arbeidet er det
kommet frem et ønske om å starte med eventyr og drama for barn som er under 3
år. Tidlig innsats er viktig for å øke barnas sosiale kompetanse. Utgangspunktet i
dette arbeidet er russisk folkekultur. For å formidle det ønsker de å bruke små dikt,
sanger og fortellinger. Viktige temaer vil være dagliglivets ferdigheter som for
eksempel å spise, kle på seg og å gjøre barna trygge slik at de får sove godt om
natten. Personalet vil gi denne aldersgruppen et første møte med eventyrfigurene og
folkesangene.
Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD oppsummerer slik: Mål:
Målet med prosjektet har vært tosidig, - prøve ut en metode i en barnehage og å øke
egen kompetanse i veiledningsarbeidet.
Gjennom dette prosjektet har vi både øket vår egen kompetanse på metodikk og
tiltak, og samtidig fått kunnskap om russisk kultur, både på det menneskelige, det
kulturelle og det pedagogiske planet.
42
Kapittel 4 – Avslutning av prosjektet
Vi ønsket å prøve ut eventyr og drama som en metode for å fremme inkludering,
samspill og språklig utvikling. Gjennom å følge barnehagen i Lakselv i prosessene
har vi sett mange gode eksempler på at barna inkluderes og utvikles gjennom
eventyraktivitetene. Vi ser at barna har gode fellesopplevelser i eventyrstunden.
Dette tror vi vil gi barna positive emosjonelle erfaringer som bidrar til at de tør være
aktivt deltakende og til å ta roller i leken. Vi ser at barna utstråler glede, forventning
og spenning.
Felles oppsummering I møte mellom Barnehage 122, Lakselv barnehage, Veiledningstjenesten i
Murmansk kommune og Statped Nord v/Midt-Finnmark PPD var det en felles enighet
om at eventyr- og dramaaktiviteter er en god metode for å hjelpe alle barn, også de
med språk- og samspillvansker. Strukturen, konkretene og gjentakelsene i
eventyrene hjelper barna til å få oversikt og dermed forstå hva det handler om. Vi ser
at barna gjennom god veiledning tør å stå frem. Barna er i et samspill med andre
barn på en positiv måte, noe som er en god opplevelse for alle barna på avdelingen,
ikke minst for de ensomme barna.
I oppsummeringen fra begge land kom det frem at denne metoden bidro til å øke
barnas sosiale kompetanse. I eventyraktivitetene får barna oppleve mestring i et
sosialt fellesskap og det er med på å utvikle en god selvfølelse hos barna. Barna
som strever med språk og samspill får et større lekerepertoar. Gjennom
observasjoner i barnehagen og ved gjennomgang av videoklippene mener vi å se at
dette er en god metode i forhold til inkluderingsarbeidet for barn som strever med
språk og samspill.
4.3 Prosjektet i Lakselv barnehage, - Hva kunne vært gjort annerledes?
Mer tid i planleggingsfasen Vi var ivrige etter å komme i gang. I ettertid ser vi at det ville gått lettere i
gjennomføringsfasen dersom vi hadde lagt mer vekt på planleggingen. Det å bruke
tid til å utarbeide en plan over prosjektet med helt faste milepæler, ville gitt mer
struktur og forpliktelse. Både barnehagen og vi har mange oppgaver i det daglige, og
43
Kapittel 4 – Avslutning av prosjektet
44
for å delta forpliktende i et prosjekt så kreves det avsatt tid. Vi opplevde ofte at de
nødvendige daglige oppgavene kom først, og at prosjektarbeidet ble skjøvet foran
oss.
Kompetanseheving i de ulike metodene Underveis i prosjektet ville det også vært behov for å heve kompetansen på ulike
felt. Vi kunne ha ønsket oss personer utenfra med spesiell kompetanse i dramalek
for barn som kunne ha kurset personalet og oss. Videre kunne vi ha satt mer fokus
på stemmebruk og formidling, gjennomført møteplasser der dette var tema og der vi
voksne fikk øvet oss, fått tilbakemelding, og gjerne brukt videoopptak for å bli bedre
kjent med oss sjøl.
Det hadde også vært ønskelig å gjennomføre workshops, der vi sammen kunne
utvikle ideer og utstyr til eventyrposer og planlegge hvordan vi kan bruke eventyret
m.h.t. ord- og begrepsutvikling, etiske samtaler med barna o.s.v..
Personlig veiledning underveis Vi kunne også lagt mer tilrette for personlig veiledning. Spesielt for de som arbeider
med spesialpedagogiske tiltak vil det være behov for mer veiledning for å sikre at
barna blir fulgt opp på en god måte.
Kapittel 5 – Snipp, snapp, snute
Kapittel 5 - SNIPP, SNAPP, SNUTE…….. Prosjektet bekrefter at gjennom eventyr og dramaaktiviteter vil barn utvikle
språkferdigheter og mestre å delta i et sosialt fellesskap. Detter er imidlertid betinget
av
- voksenstøttet aktivitet,
- følelsesmessig involvering,
- visualisering og konkretisering
og
- repetisjoner.
Barn som deltar i dramaaktiviteter blir sett av andre. Synliggjøring er et viktig middel
til inkludering. Alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett. For at alle
barn skal bli sett og få en verdsatt rolle i barnegruppa, så kreves det aktive voksne
som bekrefter barna og som er modeller gjennom sin anerkjennende
kommunikasjon.
Dette er vår konklusjon.
Så håper vi at dramaaktivitetene lever sitt liv videre i barnehagen. Vi vet at
eventyrposer blir utviklet og hyppig brukt i mange barnehager. Når vi drar ut i
kommunene for å veilede i forhold til barn som ikke utvikler språk som forventet, har
vi alltid en eventyrpose med oss. Denne bruker vi både i vår språkobservasjon og i
veiledningen til barnehagen. Stasjonsleken krever en annen type innsats fra de
voksne, og vi tror, etter de erfaringene vi har gjort, at denne metoden mer blir brukt i
prosjekter i en spesiell periode da eventyr står på planen.
I møtet med barn er eventyrene en gullgruve. De handler om det viktigste i livet, - om
det å være menneske og om forhold mellom mennesker. At eventyrene alltid ender
lykkelig, gir oss håp og tro på at det er mulig å seire, uansett motgang og prøvelser.
Samtidig må vi gjennom det vonde og vanskelige. Det hører med til livet. Vi håper at denne rapporten kan være med på å spre våre erfaringer og inspirere
andre til å ta i bruk de metodene vi har beskrevet.
45
Kapittel 5 – Snipp, snapp, snute
På Fagtorget i Tromsø i november 2007 la vi fram sammen med våre kollegaer fra
Murmansk bruddstykker av vårt felles bilaterale prosjekt. Vi møtte mange
førskolelærere, lærere og PP-tjenere som viste interesse for vårt arbeid.
Fra vår stand i Tromsø.
Fra venstre: Olga Sokolovskaya,
Randi Ballari, Zinaida Sebrukovich,
Eva Janitz og Julia Afonkina.
Vi glemte å fortelle at vi avsluttet prosjektet sammen med barna på avdelingene med
boller og saft. Vi takket dem for deres deltakelse og lot dem se noen videosnutter fra
dramatiseringen.
Seinere har vi møtt de samme barna igjen i 1.klasse på skolen. En gang kom
“jegeren” og “prinsen” bort til oss, de smilte og “jegeren” sa: “Ikke sant, - det var dere
som var sammen med oss i barnehagen da vi spilte teater. For det husker jeg godt!”
Vi tror det var betydningsfulle aktiviteter for barna.
Så kan vi si:
Snipp, snapp snute, så var dette eventyret ute.....
46
Litteraturliste: Bruner, J. (1986). Actual Minds, Possible Worlds. Harvard University Press, England Egan, K. 1996 Undervisning som fortelling. Ad Notam Gyldendal, Oslo Goffmann, E. (1992) Vårt rollespill til daglig. Pax Forlag A/S. Larvik Hagtvedt, B. og H. Pálsdóttir. 1992. Lek med språket. Universitetsforlaget. Oslo Hansen, A., Koppen, K. og Svendsen, A. (2006) Basisbok for begynneropplæring i lesing: Metodikk-foreldrekurs-begrepsundervisning. Info Vest Forlag Ingeberg, P. (2006) Barnehageloven og forskrifter. Med forarbeid og kommentarer. Pedlex Norsk skoleinformasjon Mehren, M. (1971 -72) Et år i barnehagen. Idéskisse utarbeidet i samarbeid med Forsøksrådet for skoleverket, Oslo Mykle, B. (1986) Stasjonslek. Drama, - Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, nr 4, 1986 Mykle, B. (1993) Om Nøffer og stasjonslek. Pax Forlag. Oslo Nyberg, M.L. (2002) Den magiske sprogpose. Haases pædagogiske skrifter, Ishøj. Olson, D og Geva, E. 1983. Children story-retelling. First language, 4, 85 -110 Sæbø, A. B. (2003) Drama I barnehagen. 2. Utgave. Universitetsforlaget. Oslo Vygotsky,L. 1976. Tænkning og sprog. Hans Reitzels Forlag A/S, København Öhman, M. 1996. Empati gjennom lek og språk. Pedagogisk forum, Oslo
47