EUs energiinfrastrukturpolitikk Har konsumentene tapt og hvorfor?

Per Ove Eikeland

CANES-møtePolhøgda 20.11.2007

Struktur på innlegget Kort om EUs energiinfrastrukturpolitikk og

bakgrunn for studien Forskningsspørsmål Hypoteser Spørsmål til diskusjon

EUs energiinfrastrukturpolitikk ’Ikke-diskriminerende tilgang til el- og

gassinfrastruktur’ og konkurranse mellom produsenter etablert som viktige prinsipper for det indre energimarkedet

Målsetningen var lavere priser på energi i Europa, og utjevning av priser mellom konsumentene

Lavere priser for industrien var særdeles viktig for å øke global konkurransekraft

EUs energiinfrastrukturpolitikk El- og gassdirektivene i 1996 og 1998

formulerte prinsippet om ikke-diskriminerinende nettadgang

Tilleggsbeslutning 1996 om utbygging av kritisk infrastruktur samt retningslinjer for finansiering av denne

EUs infrastrukturpolitikk Optimisme i EU vedrørende

markedsåpning snudd til pessimisme etter år 2000– Benchmarking-rapporter viste manglende

implementering av direktivene: diskriminering i adgang til infrastruktur, manglende utbygging av infrastruktur og handel over landegrenser, lite transparens for priser og utnyttelse av kapasitet i nett, samt strukturtrekk (verrtikal integrasjon) som hindrer ikke-diskriminerende adgang til nett

EUs energiinfrastrukturpolitikk 2003 – andre energimarkedspakke for å

sette ny fart i arbeidet– Nye el- og gassmarkedsdirektiver med mål om

full markedsåning for alle konsumenter innen 2007

– Regulering for å øke transparensen i tariffer og kapasitet for grenseoverskridende infrastruktur

– Ny beslutning med retningslinjer for utbygging av infrastruktur mellom land.

EUs energiinfrastrukturpolitikk 2007 – evaluering fra kommisjonen

– Hovedmålet for det indre energimarked ikke oppfylt: betydelig økning i sluttbrukerpriser som ikke kan forklares av miljøpolitikk og økte primærenergipriser

– Diagnosen: fremdeles store barrierer for frikonkurranse i det indre markedet

• Engrosmarkedet delt inn i nasjonale markeder preget av konsentrasjon og markedsmakt

• Vertikal integrasjon hindrer adgang til infrastruktur (markedsadgang) og gir negative incentiver for investeringer i ny infrastruktur

EUs energiinfrastrukturpolitikk Forslag til tredje energimarkedspakke - januar 2007 Ikke diskutert av rådet på vårmøtet Direktivforslag september 2007

– Nytt mål om full markedsåpning januar 2009– Eiermessig skille produksjon/transmisjon men ikke produksjon/distribusjon– Uavhengige nasjonale regulatorer (finansiert uavhengig av regjeringen)– Regulator på EU-nivå for å overvåke handel– Tettere ko-ordinering av nasjonale TSO– Hindre tredjepartsoppkjøp av transmisjonssystemet (Gazprom-klausul)– Nye rapporteringskrav til regulator for å øke transparens i tariffer og kapasitet– Tiltak for å øke investeringen i infrastruktur– Bindende standarder for nettsikkerhet

Energiinfrastrukturpolitikk

Stor motstand hos energiselskaper og medlemsland – særlig knyttet til eiermessig skille

Beslutning i rådet tidlig 2008

Forskningsspørsmål Energikonsumentene har ikke oppnådd det

som ble lovet om frikonkurranse og lavere energipriser mens dominerende energiprodusenter synes å være vinnerne

Hva kan forklare denne manglende måloppnåelsen?

Flernivå-analyse Forklaringer på nasjonalt nivå (aggregert til EU-nivå gjennom vinnende koalisjon av regjeringer med ulike preferanser i ministerrådet) Hypoteser knyttet til vinnende koalisjon i ministerrådet:

– Mindre gjennomslagskraft for energiintensiv industri enn energiprodusenter i medlemsland som var del av vinnende koalisjon (korporativ forklaring)– Vinnende koalisjon av medlemsstatsregjeringer var mer kritisk enn mindretallskoalisjonen til hvorvidt konkurranse og frihandel med energi er forenlig med klima- og energisikkerhetsmålsetninger (ideologisk forklaring)– Vinnende koalisjon av regjeringer hadde generelt lavere nasjonal energisikkerhet og større utfordringer i reduksjon av nasjonale klimagasser (sårbarhetsforklaring)– Endringer i sammensetning av land/regjeringer i rådet ga en ny vinnende koalisjon

Analyse Forklaring på EU-nivå

– Politisk utfall reflekterer beslutninger tatt i kommisjonen og parlamentet

• Variasjon mellom energiprodusenter og energikonsumenter i gjennomslagskraft (lobbykapasitet)

• Skift i prioritering av saksområder i kommisjonen og parlamentet

• Skift i politisk makt og gjennomslagskraft for de ulike direktoratene (energy & transport, enterprise, competition, environment)

Forklaring på globalt nivå– Trend mot økende globalt anarki på energiområdet og

nedtoning av markedsløsninger for energisikkerhet og klima

Spørsmål til diskusjon Deler dere problemoppfatningen – vinnere

og tapere? Har dere innspill til analyseskjema og

forklaringshypoteser? Har dere innspill til mulige intervjukilder? Hva ønsker dere spesifikt å vite om EUs

indre markedsdirektiver og reguleringer?