Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norway Telefon: +47 55 90 51 00 Faks: +47 55 90 52 99

E-post: postmottak@nifes.no

RESTMENGDER, FORBUDTE OG FORURENSENDE STOFFER I FISK

(Fremmedstoffprogrammet for fisk (96/23)

ÅRSRAPPORT 2006

Helge Torbjørn Hove, Kåre Julshamn, Amund Måge og

Bjørn Tore Lunestad

1. september 2007

2

2

3

3

OVERVÅKNINGSPROGRAM FOR MEDISINRESTER OG ANDRE FREM MEDSTOFFER I NORSKE

AKVAKULTURPRODUKTER, ÅRSRAPPORT 2006

INNLEDNING ........................................................................................................................................................ 4

ANTALL PRØVER PLANLAGT OG ANALYSERT I 2006............................................................................................. 5

TERMINOLOGI OG ENHETER................................................................................................................................. 6

ANALYSEMETODER.............................................................................................................................................. 8

Gruppe A-forbindelsene.................................................................................................................................. 8

A6 forbindelser og annex iv ............................................................................................................................ 9

Gruppe B forbindelsene .................................................................................................................................. 9

B1, Antibakterielle forbindelser ...................................................................................................................... 9

B2, Anthelmintika..........................................................................................................................................10

B3a, Organoklorforbindelser........................................................................................................................ 11

B3b, Organofosforforbindelser ..................................................................................................................... 12

B3c, Elementanalyse ved ICP/MS (metallene).............................................................................................. 13

B3e, Fargestoff.............................................................................................................................................. 13

B3f, Andre forbindelser (antioksidanter) ...................................................................................................... 13

RESULTATER OG KOMMENTARER....................................................................................................................... 18

Gruppe A1 stoffer.......................................................................................................................................... 18

Gruppe A3 stoffer.......................................................................................................................................... 18

Gruppe A6 og annex IV stoffer...................................................................................................................... 18

Gruppe B1, antibakterielle stoffer................................................................................................................. 19

Gruppe B2a, Anthelmintika........................................................................................................................... 19

Gruppe B3a, organoklorforbindelser............................................................................................................ 20

Gruppe B3b, organofosforforbindelser......................................................................................................... 24

Gruppe B3c, elementanalyse (metaller)........................................................................................................ 24

Gruppe B3d, mykotoksiner............................................................................................................................ 25

Gruppe B3e, fargestoff (malakittgrønt)......................................................................................................... 26

Gruppe B3f, andre forbindelser (syntetiske antioksidanter) ......................................................................... 26

KONKLUSJON..................................................................................................................................................... 27

Innledning Denne rapporten av 1. september 2007 erstatter en raport med samme tittel datert 1. juni 2007 da en feil

ble oppdaget i avsnittet om PCB.

Overvåkingsprogrammet for fremmedstoffer i oppdrettsfisk er en del av et større EU initiert

overvåkingsprogram for animalske matvarer. Det er Mattilsynet som etter opprettelsen i 2004, er ansvarlig

for at dette direktivet blir gjennomført i Norge. For den delen av animalsk matproduksjon som skjer på

marin side (akvakultur) har NIFES fått ansvar for en stor del av det analyttiske arbeidet. NIFES har også

ansvaret for sammenfating av rapporten for den marine del av programmet. Veterinærinstituttet har

tilsvarende ansvar på landdyrsiden. Aktiviteten som er beskrevet i denne rapporten er gjennomført i

henhold til kravene gitt i direktiv 96/23/EF ”On measures to monitor certain substances and residues

thereof in live animals and animal products”. Dette direktivet ble vedtatt i 1996.

Fremmedstoffer innbefatter i denne sammenheng et utvalg fra følgende stoffklasser: Lovlig brukte

legemidler til dyr i matproduksjon (antibakterielle midler og midler mot parasitter, stoffklassene B1 og B2),

ulovlige legemidler (stoffklasse A6), stilbener (stoffklasse A1), steroider (stoffklasse A3), organiske

klorforbindelser (stoffklasse B3a), organiske fosforforbindelser (stoffklasse B3b) og kjemiske elementer

(stoffklasse B3c). Det ble også inkludert analyser av enkelte fargestoffer (stoffklasse B3e) og stoffklassen

”andre forbindelser” (B3f). Denne årsrapporten sammenfatter analyseresultatene fra undersøkelser av

muskel eller lever fra oppdrettsfisk i 2006. Ingen fôrprøver inngikk i prosjektet for 2006. Men noen

fôrprøver ble analysert både for legemidler og mykotoksiner i fôrprogrammet.

Analysene som er beskrevet i denne rapporten er utført ved Nasjonalt institutt for ernærings- og

sjømatforskning (NIFES), Norsk Matanalyse sin avdeling i Ålesund og Hormonlaboratoriet ved Aker

universitetssykehus. Prøvetakingen for 2006 baserte seg på planer som ble satt opp av Mattilsynet.

Teknisk ansvarlig for programmet ved NIFES har vært Annette Bjordal og Eva Torgilstveit. Eva

Torgilstveit har vært ansvarlig for prøvemottak, fordeling og prøveflyt, mens Elin Kronstad, Manfred

Torsvik, Vidar Fauskanger i tillegg til Eva Torgilstveit har stått for prøve preparering .

Lene K. Støten, vært ansvarlig for bestemmelse av medisinrester med kjemiske metoder i samarbeid med

Merat Bezadzadeh. Karstein Heggstad, Tadesse T. Negsash, Dagmar Nordgård, Lene H. Johannessen, Edel

Erdal , Per Erik Hagen og Kari Breisten Sæle har vært ansvarlig for prøveopparbeidelse og bestemmelse av

organiske miljøgifter. Jorun Haugsnes, Siri Bargård, Tonja Lill Eidsvik og Berit Solli har utført

bestemmelser av metaller som har inngått i programmet. Tone Galluzzi og Magne Stusdal har vært

ansvarlige for analyser av antibakterielle midler ved hjelp av mikrobiologisk metodikk. Ved Norsk

Matanalyse i Ålesund har Trygg Barnung og Kari Mette Tolås Veblungsnes vært ansvarlige for analyser av

antibakterielle midler ved hjelp av mikrobiologisk metodikk.

5

5

5

Bestemmelsene av hormonlignende stoffer (stilbener og steroider) har vært utført ved Hormonlaboratoriet

ved Aker universitetssykehus. Følgende personer var involvert i dette arbeidet: Berit Øen, Randi Aarsand,

Kjersti Helle og Astrid Andersen.

Antall prøver planlagt og analysert i 2006 I henhold til regelverket var det planlagt et prøveantall som tilsvarte produksjonskvantum i 2003: 1 prøve

per 100 tonn for laks og regnbueørret og 1 prøve per ca 25 tonn for andre arter. Mattilsynet, ved Nasjonalt

senter for fisk og sjømat, har vært ansvarlig for planlegging av prøveuttaket. Ved uttak ble prøvene

anonymisert og de var bare merket med seglnummer ved ankomst til laboratoriene. I rapporten kan vi

derfor ikke relatere analyseresultatene til regionen der prøvene kommer fra.

Gruppe A-prøver skal brukes til analyse av virkestoff som er ulovlig å bruke til dyr i matproduksjon, og ble

av den grunn tatt ut som filetprøver fra fisk fanget og slaktet på selve oppdrettsanlegget. Analysene skal

avdekke eventuell ulovlig aktivitet og forvarsel blir ikke gitt til anleggene. Prøver kan tas i alle fiskenes

vekstfaser, ikke bare av slakteklar fisk. B-prøvene analyseres for stoffer der grenseverdier er etablert eller

tilbakeholdelsestid etter medisinering er fastsatt og for stoffer som av andre grunner er ønsket overvåket.

Gruppe B-prøvene taes ut som stikkprøver av slaktet fisk på slakteri eller pakkeanleggene. Disse prøvene

skal være representative for kommersiell fisk.

Gruppe A og B stoffene er inndelt i undergrupper av forbindelser i henhold til gjeldende EU regelverk, og

merkes som for eksempel A1 eller B3a. Denne inndelingen blir brukt i denne rapporten.

Fiskefilet ble sendt inn i pakker hver med fem fisk fra samme merd eller samme parti. Ved ankomst til

laboratoriet ble disse slått samme og homogenisert til en samleprøve. Bruken av samleprøve sikrer at et

stort antall fisk kan inngå i overvåkingen, uten at antallet analyser behøver å være like stort. Samleprøver

gir som resultat en analyseverdi som er lik middelverdien som ville fremkomme om de inngående prøvene

var analysert enkeltvis. Leverprøver ble også sendt inn i pakker på fem fisk. Hver prøve avsettes i en

vekstskål, som fem ulike vevsbiter, en fra hver fisk. Dette kan lett gi noe forvirring siden skålen tilsvarer

den innsendte prøven på samme måte som samleprøvene for kjemisk analyse. Men i motsetning til

samleprøvene for kjemisk analyse så ble hver enkelt leverbit (fisk) faktisk testet individuelt ved

mikrobiologisk analyse.

Tabell 2 (side 16) lister antall fisk som er datagrunnlaget for hver enkelt parameter. Summen av antall fisk i

datagrunnlagene ble 5345 Antall analytiske målinger er 4325.

6

6

6

Terminologi og enheter I denne rapporten brukes ordet «filet» der det i tidligere års rapporter har vært brukt ordet «fiskemuskel». I

2005 ble prøvetakingsprosedyren endret til å ta ut hele fileten i stedet for kotelett. Tallene fra kotelett og

filet er derfor fullt ut sammenlignbare.

Bly, arsen, kadmium og kvikksølv er eksempler på tungmetaller. DDT, dioksiner, PCB’er og toksafener er

eksempler på organiske forbindelser som er lite nedbrytbare i naturen. Den engelske forkortelsen POP's, for

«persistent organic pollutants» blir ofte brukt om denne typen forbindelser.

”Tørrvekt” og ”våtvekt” viser til hvorvidt prøven er tørket ved 105 °C før veiing. ”Våtvekt” betyr altså:

Vekten av prøve i naturlig tilstand.

I litteraturen brukes ofte enhetene/ skalaene ”ppm” og ”ppb” som mål på små konsentrasjoner av for

eksempel medisinrester eller forurensing. Disse enhetene er som prosent og promille et utrykk for relativt

mengdeforhold mellom to enheter i samme skala. Enheten ppm (part per million) betyr milliondeler (10-6)

og ppb (part per billion) betyr milliarddeler (10-9). Enheten ng/g, nanogram per gram, vil derfor kunne

skrives som ppb. Men globalt er ikke ordet milliard entydig forstått. Noen leser det som en million

millioner (1012) Det er derfor klokt å unngå enheten ppb. Forstavelsene deci (d), centi (c), milli (m), mikro

(µ), nano (n) og pico (p) er internasjonalt entydige.

Innholdet av tungmetallene har tradisjonelt vært rapportert som µg/kg (mikrogram = 10-6g) eller som mg/kg

(milligram= 10-3g) mens organiske miljøgifter ofte blir rapportert som ng/g (nanogram = 10-9g). Det er

verd å merke seg at enhetene µg/kg og ng/g faktisk er like, de gir samme skala. Denne rapporten benytter

µg/kg om ikke annet er spesifisert. Dioksiner, furaner og dioksinliknende PCB måles i pg/g, tilsvarende

ng/kg. Denne skalaen er en faktor på 1000 lavere enn µg/kg.

For ”bestemmelsesgrense” eller ”kvantifiseringsgrense” brukes den internasjonale forkortelsen LOQ, ”limit

of quantitation”. Dette til forskjell fra ”påvisningsgrense”, LOD, ”limit of detection”. Det er viktig å vite at

dette er to ulike størrelser. LOQ er normalt en faktor på 3 til 3.3 ganger høyere enn LOD. En kan derfor

omtrentlig regne seg fra den ene størrelsen til den andre. For forbudte forbindelser er LOD mest relevant

siden enhver sikker påvisning (>95% sannsynlighet) ville være viktig informasjon. For miljøgifter er

tilstedeværelsen oftest påvist tidligere. Spørsmålet er ikke lenger om forbindelsen finnes i prøven, men om

den målte konsentrasjonen er et pålitelig tall. Da brukes LOQ som er nedre grense for sikker måling..

Nivåer som er så lave at de ikke kan kvantifiseres med akseptabel sikkerhet blir rapportert som: <LOQ.

Med ”kongener” vises det til de ulike forbindelsene innenfor klassene PCBer, dioksiner, furaner og

toksafener. Betegnelsen kongener viser at det innad i hvar klasse er nært slektskap i molekylstruktur

mellom forbindelsene. Kongenerne har ID-nummer for identifikasjon, for eksempel PCB-147 og TOX-62.

7

7

7

Forskjellene mellom kongenerne i samme klasse ligger i antall og posisjon av kloratomene i molekylet.

Strukuren til ulike kongenere er ellers helt like

8

8

8

Analysemetoder Det benyttes anerkjente analysemetoder med moderne og avansert utrustning. Kun et fåtall av metodene er

akkrediterte. Men også disse er kvalitetssikrete og pålitelige metoder.

Kvalitetssikring: Til hver av disse metodene er det rutine at en kontrollprøve med kjent sammensetning

kjøres som del av hver analyseserie (normalt det antall prøver som opparbeides en analysedag).

Måleresultatet for kontrollprøven skal ligge innenfor definerte grenseverdier før resultatene til de andre

prøvene i serien blir godkjente. For mange av metodene kjøres også ”blankanalyse” rutinemessig. Dette er

en fiktiv prøve uten prøvemateriale. Eventuelle positive verdier for denne prøven vil avdekke forurensinger

i reagenser eller utrustning som vil kunne påvirke resultatene. Alle metodene verifiseres ved jevnlig å delta

i sammenlignende laboratorieprøver (SLP), og ved å analysere sertifisert referansemateriale av relevant

prøvemateriale (SRM). Resultatene for disse verifiseringene skal ligge innenfor definerte grenser før

metoden godkjennes for fortsatt bruk.

Det er samleprøver bestående av fem fisk som analyseres, om ikke annet blir skrevet. Bruk av samleprøver

sikrer at datagrunnlag omfatter flere fisk. Ulempen ved bruk av samleprøver er at vi mister muligheten for å

tallfeste variasjonen mellom enkeltfisk. Hver samleprøve kommer fra samme anlegg og samme merd. Den

gir et tall som er representativ for merden på samme måte som om fem enkeltprøver ble analysert og

middelverdi beregnet.

Gruppe A-forbindelsene

Gruppe A-prøver ble analysert for hormonlignende stoffer i gruppene stilbener (A1) og steroider (A3), for

det ulovlige legemiddelet kloramfenikol (A6) og for fire nitrofuraner (annex iv). A1 stoffene som består av

dietylstilbestrol, dienestrol og heksestrol ble analysert i Hormonlaboratoriet, Aker Universitetssykehus. A3

stoffene nortestosteron og α-/ß- trenbolone ble analysert samme sted. Analysemetoden består av en

enzymatisk hydrolyse av prøvene, fulgt av ekstraksjon og avfetting. Hydrolyserte stoffer renses videre med

væske/væske ekstraksjon og fast fase ekstraksjoner før derivatisering og endepunktsmåling med GC-MS.

Om positive funn skal resultatene bekreftes. Prøvene renses da i tillegg på HPLC før derivatisering og

kjøring på GC-MS. Denne analysen følger hovedprinsippene for Hormonlaboratoriets akkrediterte metode

for påvisning av steroider og stilbener i muskelvev i ulike dyrearter. Kloramfenikol og nitrofuranene

furazolidon, furaltadon, nitrofurantion og nitrofurazon, ble analysert ved NIFES.

Malakittgrønt er et stoff som nå er klassifisert i gruppe B3E. Men det er en diskusjon om dette skal endres

til gruppe A. Det er i dag ikke en forbudt forbindlse. Av datagrunnlaget i denne rapporten for malakittgrønt,

og metabolitten leucoalakittgrønt er 125 fisk/ 25 samleprøver samlet inn på anleggene på samme måte som

gruppe A prøvene.

9

9

9

A6 forbindelser og annex iv

Kloramfenikol

Den homogeniserte prøven ekstraheres med etylacetat og ekstraktet dampes til tørrhet. Det tilsettes

saltvann. Fettet og fettløslige komponenter skilles fra analytten ved å vaske løsningen med heksan.

Etylacetat tilsettes, og i det resulterende tofasesystemet skilles analytten fra vannløselige komponenter.

Etylacetatløsningen dampes inn og prøven løses til slutt i mobilfase. Prøven analyseres på LC/MS med

elektrospray ionisering (API-ES-MS) med negativt landete ionefragmenter (SIM).

Nitrofuraner

De fire forbindelser furaltadon, furazolidon, nitrofurantoin, nitrofurazon metaboliseres raskt. Det er derfor

metabolitter som måles (ofte identifisert med kodene AMOZ, AOZ, AHD og SEM). Eventuelle

moderforbindelser vil også bli målt om de skulle være tilstede. Den homogeniserte prøven ekstraheres med

acetonitril. Fettet fjernes fra ekstraktet med heksan. Acetonitrilløsningen inndampes til tørrhet og løses i

mobilfase. Forbindelsene bestemmes på omvendt fase HPLC med polymerkolonne. Deteksjon skjer ved

"diode array" detektor, men måles primært ved 375 nm. Kvantifisering er basert på ekstern standard

metode.

Gruppe B forbindelsene

B-prøvene ble analysert for antibakterielle substanser (B1), anthelmintika (B2a), organiske klorforbindelser

(B3a), organiske fosforforbindelser (B3b), elementene (bly, kadmium og kvikksølv) (B3c) og fargestoffer

(B3e). Alle stoffene under B ble analysert ved NIFES. Mikrobiologisk metode for lovlige antibakterielle

midler (B1) ble dessuten utført ved Norsk matanalyses laboratorium i Ålesund.

B1, Antibakterielle forbindelser

Innhold av antibakterielle midler ble undersøkt med en 3-plate mikrobiologisk metode. Denne suppleres

med HPLC basert analyse ved eventuelle positive funn. På hver plate avsettes leverprøver fra 5 forskjellige

fisk. Ulikt de kjemiske metodene er det for hver innsendt prøve fem individuelle fisk som måles.

Kjemisk analyse av Oksolinsyre og flumequin

Prøvene ekstraheres i basisk miljø med acetonitril og saltes deretter ut i vannfase med natriumklorid. Etter

surgjøring av vannfasen ekstraheres analytten over i kloroform og analyseres ved hjelp av høytrykks

væskekromatografi (LC-MS-API-ES) . Kvantifisering skjer ved bruk av intern standard metode.

10

10

10

B2, Anthelmintika

Diflubenzuron og teflulubenzuron

Prøven tilsettes intern standard og ekstraheres med aceton. Ekstraktet vaskes med heptan, før det dampes

inn. Det løses i heptan før rensing på silicakolonne med dietyleter/heptan mobilfase. Etter inndamping løses

prøven i acetonitril/vann og analyseres i reversfase HPLC. Detektesjon skjer ved electron spray negative

ion MS (API-ES-MS), med negativt landete ionefragmenter (SIM). Kvantifisering skjer ved intern standard

metode.

Ivermectin og emamectin

Prøven tilsettes intern standard og ekstraheres med acetonitril. Ekstraktet tilsettes vann og vaskes med

heptan. Den polare fasen renses på polymer SPE kolonne og elueres med acetonitril/vann. Prøven

analyseres i reversfase HPLC og detekteres ved electron spray negative ion MS (API-ES-MS), med

negativt landete ionefragmenter (SIM). Kvantifisering skjer ved intern standard metode.

Cypermethrin

Prøven ekstraherses med aceton. Vannløselige komponenter fjernes ved væske/væske separasjon mellom

aceton/saltvann og sykloheksan. Fettet fjernes fra sykloheksanfasen ved rensing på en GPC kolonne. Siste

finrensing skjer på fluresil SPE kolonne. Prøven analyseres og kvantifiseres på GC/MS med ”electron

impact” ionisering og SIM måling av positivt ladde fragmention. Kvantifiseringen skjer ved intern

standard metode.

Deltamethrin

Homogenisert prøve ekstraherses med aceton. Vannløselige komponenter fjernes fra ekstraktet ved

væske/væske separasjon mellom aceton/saltvann og sykloheksan. Sykloheksanfasen inneholder

fettfraksjonen inklusive deltamethrin. Fettet fjernes fra denne ved rensing på en GPC kolonne. Siste

finrensing skjer på fluresil SPE kolonne. Prøven analyseres og kvantifiseres på GC/MS med ”electron

impact” ionisering og SIM måling av positivt ladde ionefragmenter. Kvantifiseringen skjer ved intern

standard metode.

Fenbendazole

Homogenisert prøve ekstraheres med metanol/vann. Ekstraktet vaskes med petroleumseter. Det polare

ekstraktet tilsettes natriumdihydrogenfosfat og en blanding av dietyleter/ etylacetat før risting og

sentrifugering. Øvre sjikt samles opp og dampes inn. Prøven løses deretter i mobilfase før analyse på

reversfase HPLC. Deteksjon skjer ved MS (LC/MS ved ”positive ion APCI/MS”). Kvantifisering skjer ved

ekstern standard metode.

11

11

11

Praziquantel

Homogenisert prøve ekstraheres med aceton/vann. Etter sentrifugering av ekstraktet ekstraheres analytten

over i en blanding av dietyleter og heksan. Etter inndamping løses prøven i mobilfase og analyseres på

omvendt fase HPLC med UV detektor ved 205 nm bølgelengde. Kvantifisering skjer ved ekstern standard

metode.

B3a, Organoklorforbindelser

PCB-7 og pesticidene DDT

Også PCB og DDT er grupper av forbindelser som inneholder flere nær beslektede forbindelser. PCB har

hele 209 kongenere. Av disse er et antall på 7 valgt ut av ICES til marine overvåkingsformål. Denne listen

er kjent som PCB-7, eller som ICES-7. I tillegg til forbindelsene på denne listen blir noen PCB kongenere

bestemt som del av dioksinmetoden. Disse omtales senere.

Prosedyre: Ca. 3 g prøve (våtvekt) veies inn, og en blanding av egnete PCB kongenere blandes inn som

internstandarder før prøven frysetørkes. Porøsitetsmiddel (hydromatrix) blandes i før ekstraksjon med

heksan under hevet trykk og temperatur i en ASE 300 (Sunnyvale, CA, USA). Fettet fjernes oksidativt ved

at et lag svovelsur silica er lagt inn i ekstraksjonskolonnen under prøven. Heksanen dampes av i en

TurboVap® Concentration Workstation, (Zymark, USA) og erstattes med isooktan. Prøven konsentreres og

er klar for analyse på gasskromatograf/massespektrometer (GC/MS). I gasskromatografen skjer den

analytiske atskillelsen av de enkelte stoffer i prøven, mens massespektrometeret identifiserer og

mengdebestemmer de enkelte komponentene. PCB-7 er et utvalg bestående av følgende kongenere: PCB-

28, -52, -101, -118, -138, -153 og -180.

Dioksiner (PCDD/PCDF), non-orto PCB og mono-orto-PCB:

Metoden er en tilpasning av US-EPA (Environmental Protection Agency) metoder nr 1613 og 1668. Prøven

homogeniseres og fettinnholdet bestemmes. En mengde homogenisert prøve tilsvarende ca. 3 g fett veies

inn, og en blanding av 13C merkete kongenere blandes i som internstandarder før prøven frysetørkes.

Porøsitetsmiddel (hydromatrix) tilsettes før ekstraksjon med heksan under hevet trykk og temperatur i en

ASE 300 (Dionex, Sunnyvale, CA, USA). I opprensingen på en Power-Prep (FMS-USA) fjernes først fettet

ved nedbryting på svovelsur silica. Deretter skjer det en suksessiv kromatografisk opprensing ved inn og

utkopling av tre kolonner: "Multi layered silica", basisk alumina og aktivt kull. Mobilfasen skiftes

suksessivt: Heksan, 2% diklormetan (DCM) i heksan, 50% DCM i heksan, etylacetat og til slutt backflush

med toluen. PCDD/PCDF og non-orto PCB (NO-PCB) eluerer i toluenfraksjonen. Mono-orto PCB (MO-

PCB) eluerer i en DCM/ heksan fraksjon. Etter inndamping i en TurboVap® Concentration Workstation,

(Zymark, USA) av aktuell fraksjon til 10 µl tilsettes to 13C merkete kongenere som ”recovery standards”

før analyse på høyoppløselig GC/MS (HRGC/HRMS). Metoden kvantifiserer til sammen 17 kongenere av

12

12

12

PCDD/PCDF valgt ut av Verdens Helserådets liste (WHO), fire kongenere med non-orto

substitusjonsmønster: PCB -77, 81, 126 og 169 og åtte kongenere med mono-orto substitusjonsmønster:

PCB 105, 114, 118, 123, 156, 157, 167 og 189.

Resultatene er gitt som ”Upperbound” sum av toksiske ekvivalenter (TE). ”Upperbound vil si at verdier

som er lavere enn kvantifiseringsgrensen i summen erstattes med kvantifiseringsgrensen. Denne måten å

summere på sikrer at metodiske begrensninger ikke gir kunstig lave tall. Dette er i samsvar med den praksis

EU krever for dioksindata. Konsentrasjonen oppgis i toksiske ekvivalenter, TE (engelsk TEQ). Dette

indikerer at alle konsentrasjoner er multiplisert med en toksisitetsfaktor (engelsk: TEF value) før

summering. Resultater oppgis som WHO-TE siden toksitetsfaktorene er gitt av WHO. Enheten er pg/g,

pikogram per gram (10-12g/g, tilsvarer ng/kg). Kvantifiseringen skjer ved intern standard metode med

isotopmerkete internstandarder.

Felles metode for flere pesticider ved GC/MS

Metoden bestemmer følgende pesticider: HCB, HCH, heptaklor-A, aldrin, dieldrin,endrin, oxy-chlordan,

trans-klordan, cis-klordan, endosulfan-A, Endosulfan-B, endosulfansulfat, trans nonaklor, cis-nonaklor og

toksafen kongenerne TOX-23, 32, 50 og 62 Prøvematerialet blir innveid til å gi ca. 0,5 g fett. Prøvene

tilsettes en mikstur av 13C merkede pesticider som fungerer som internstandarder (Cambridge Isotope

Laboratories, USA). Etter homogenisering ekstraheres prøven med heksan i en Accelerated Solvent

Extractor (ASE 300™, Dionex, USA). Deretter oppkonsentreres ekstraktet ved hjelp av nitrogen og

varme (Turbovap II™ Zymark, USA). Videre opprenses ekstraktet på tre ulike SPE-kolonner; først en

Chem Elut™ kolonne, deretter en BondElut C18-kolonne og tilslutt en BondElut Florisil-kolonne. ved

å benytte acetonitril, 2% dietyleter i heksan og 7,5% aceton i heksan på et automatisert SPE system,

ASPEC™ XL4 (Gilson, Middleton WI, USA). Selve analysen utføres ved

gasskromatografi/massespektrometri i negativ kjemisk ionisering SIM modus. GC kolonnen er en HP-5ms

(Agilent J&W). LOQ for de forskjellige pesticidene er listet i tabell 4, sammen med analysedataene.

Kvantifiseringen skjer ved intern standard metode med isotopmerkete internstandarder.

HCH forbindelsen finnes i flere molekylære varianter (romstruktur). Disse er kjent ved de greske

bokstavene α, β og γ. Det er γ-HCH (gamma) som har størst biologisk effekt. Denne er også kjent under

handelsnavnet lindan.

B3b, Organofosforforbindelser

Diclorvos

Prøven ekstraheres med en blanding av sykloheksan og aceton. Ekstraktet renses med ”gel permeation

chromatography” (GPC). Det rensete ekstraktet dampes inn og løses i egnet løsemiddel før kvantifisering

på GC/MS med ”electron impact” ionisering og SIM måling av positivt ladde fragmention. I tillegg til

13

13

13

kvalitetskontroll ved kontrollprøve i hver analyseserie, verifiseres elueringstiden på GPC, og det utføres

gjenvinningsforsøk med en prøve.

Azamethiphos

Den homogeniserte prøven ekstraheres med etylacetat. Etter inndamping vaskes fettet vekk med heksan i et

væske/væske fordelingstrinn mellom acetonitril, vann og heksan. Siste opprensing skjer på en C-18 SPE

kolonne. Det rensete ekstraktet analyseres ved omvendt fase HPLC med fluorescens-detektor.

Kvantifisering er basert på ekstern standard metode.

B3c, Elementanalyse ved ICP/MS (metallene)

Det ble veid inn to paralleller fra hver prøve. Prøvene ble så dekomponert i ekstra ren salpetersyre tilsatt

hydrogenperoksid ved oppvarming i en lukket beholder i mikrobølgeovn (Milestone-MLS-1200

mikrobølgeovn). Analyttene bestemmes kvantitativ ved ICP-MS på en Agilent 7500c induktiv koplet

plasma-massespektrometer (ICP-MS). Følgende metaller ble målt: Arsen, kadmium, kvikksølv og bly.

Rodium ble anvendt som intern standard for å korrigere for eventuell drift i instrumentet. Riktighet og

presisjon for spormetallbestemmelsene ble utført ved at to sertifiserte referanse materialer (SRM) fra

National Research Council (Ottawa, Canada), Tort-2 (hepatopankreas av hummer) og Dorm-2 (muskel av

pigghå) analyseres som del av hver analyseserie.

B3e, Fargestoff

Malakittgrønt (MG) er en trifenylmetanforbindelse som tidligere ble brukt for behandling av fisk eller

fiskeegg mot parasitt og soppinfeksjoner i ferskvannsfasen. Stoffet har ingen risikovurdering i EU og er

derfor ikke tillatt brukt til matproduserende dyr i EØS-området. MG blir metabolisert i fiskevev, særlig

lever, til den reduserte formen ”leuco malachite green” (LMG). Mens MG derfor forsvinner raskt fra

fiskevevet vil metabolitten LMG holde seg lenge i fisken. Derfor er det hensiktmessig å bruke LMG som

en markør for kvalitativ bestemmelse. MG og LMG ekstraheres med 0,01 mM perklorsyre i acetonitril og

diklormetan og renses ved hjelp av en ”SCX bond elut” kolonne. MG og LMG elueres fra kolonnen med

10% ammoniakk i acetonitril. LC/MS benyttes så til analyse av LMG. Kjemisk ionisering (AP-CI) med

positive SIM (selective ion monitor) ioner brukes i MS. Total MG (MG + LMG) analyseres etter at all

LMG i prøven er oksidert til MG med PbO2.

B3f, Andre forbindelser (antioksidanter)

Ethoxyquin og BHT er syntetiske antioksidanter som er godkjent for bruk i fôr. Ethoxyquin kan også

opptre som dimer (to molekyler som hekter seg sammen). De-etylert ethoxyquin er også normalt til stede.

De relative mengdene mellom disse variantene endrer seg fra det som finnes i foret til det som igjenfinnes i

14

14

14

fisken. (”Carry over.”) For noen publiserte data er ”konsentrasjonen av ethoxyquin” listet uten nærmere

spesifikasjon. Det er da vanskelig å vite hva som er målt, om dette er summen eller om det bare er

moderforbindelsen. Denne rapporten liser både summen og enkeltkonsentrasjonene.

Ethoxyquin

Prøven skjermes mot lys. Pyrogallol, askorbinsyre og EDTA tilsettes for å beskyttes mot oksidasjon.

Analyttene ekstraheres med acetonitril tilsatt litt ascorbinsyre. Deretter blir fettet i prøven hydrolysert

(forsåpet) i en blanding av etanol, NaCl og NaOH ved 100 °C. Det uforsåpbare materiale ekstraheres med

heksan. Løsningen dampes inn og løses deretter i acetonitril inneholdende 0.1% askorbinsyre. Ethoxyquin,

og dimer kvantifiseres ved hjelp av reversfase HPLC og fluorescensdeteksjon. Metoden er akkreditert

m.h.p ethoxyquin og dimer. Den er ikke tilstrekkelig kvalitetssikret med hensyn på de-ethylert ethoxyquin

til at data vil bli rapportert. Kvantifisering skjer ved ekstern standard metode.

BHT

Forbindelsen brytes ned av lys og oksyderes v luft. En grundig skjerming mot lyseksponering er påkrevd

for alle analysetrinn etter at forbindelsen er ekstrahert ut av fiskemuskelen. Pyrogallol, askorbinsyre og

EDTA tilsettes tidlig i prosedyren for å beskyttes mot oksidasjon. Analytten ekstraheres med acetonitril

tilsatt litt ascorbinsyre. Ekstraktet sentrifugeres og filtreres gjennom mikrofilter før kvantifisering ved

hjelp av reversfase HPLC og fluorescensdeteksjon. Kvantifisering skjer ved ekstern standard metode.

15

15

15

Tabell 1, Oppsummering av analysemetoder (i henhold til EUs standard for rapportering). Gruppe av forbindelser

Forbindelser Matrise Metode Deteksjons grense LOD (µg/kg)

Akkreditert Metode

Laboratorie

Dietylstilboestrol Muskel GC/MS Se tabell 3 Ja

Dienoestrol Muskel GC/MS Se tabell 3 Ja

A1: Stilbenes

Hexoestrol Muskel GC/MS Se tabell 3 Ja

Hormon lab., Aker Sykehus.

Nortestosteron Muskel GC/MS Se tabell 3 Ja A3: Steroids Trenbolone Muskel GC/MS Se tabell 3 ja

Hormon lab., Aker Sykehus

A6 Chloramphenikol Muskel LC/MS 0,30 Ja NIFES

Nitrofuraner og metabolitter:

Muskel LC/MS/MS 0,5 Ja NIFES

Furazolidon Muskel LC/MS/MS 0,5 JA

Annex IV Substances

Furaltadone Muskel LC/MS/MS 0,5 Ja Oxolinic acid Muskel LC/MS 10 Ja Flumequine Muskel LC/MS 2 Ja Oxolinic acid Liver 200 Ja

Flumequine Liver 200 Ja

Florfenikol Liver 200 Nei 3

B1: antibactriel substancer

Sulfonamides Liver

3- plate and HPLC

400 Ja

NIFES

Teflubenzorone Muskel LC/MS 5,0 Ja

Diflubenzorone Muskel LC/MS 10,0 Ja

Cypermethrine Muskel GC/MS 5,0 Nei

Praziquantel Muskel LC/DAD 50,0 Ja

Fenbendazole Muskel LC/MS 5,0 Nei

Emamectin Muskel LC/MS 2,5 Ja

Ivermectin Muskel LC/MS 25,0 Ja

B2a: Anthelmintics

Delthamethrin Muskel GC/MS 5,0 Nei

NIFES

HCB Muskel GC/MS NCI 0,02

HCH Muskel GC/MS NCI 0,2

Heptachlor Muskel GC/MS NCI 1,0

Heptachlor-a Muskel GC/MS NCI 0,16

Aldrin Muskel GC/MS NCI 0,2

Dieldrin Muskel GC/MS NCI 0,1

Endrin Muskel GC/MS NCI 0,3

oxy-Chlordan Muskel GC/MS NCI 0,4

trans-Chlordan Muskel GC/MS NCI 0,2

Cis-Chlordan Muskel GC/MS NCI 0,15

α-Endosulfan Muskel GC/MS NCI 0,15

Endosulfansulfate Muskel GC/MS NCI 0,16

β-Endosulfan Muskel GC/MS NCI 0,10

Cis-Nonachlor Muskel GC/MS NCI 0,2

Trans-Nonachlor Muskel GC/MS NCI 0,15

Toxaphene 26 Muskel GC/MS NCI 1,0

Toxaphene 32 Muskel GC/MS NCI 0,5

Toxaphene 50 Muskel GC/MS NCI 1,0

Toxaphene 62 Muskel GC/MS NCI 1,5

B3a: organochlorines

HCH/ Lindan Muskel GC/MS NCI 0,6

De fleste prøvene var analysert før

akkreditering var invilget

NIFES

16

16

16

Gruppe av forbindelser

Forbindelser Matrise Metode Deteksjons grense LOD (µg/kg)

Akkreditert Metode

Laboratorie

DDTs and metabolites Muskel GC/MS Se tabell 6 Ja

Dioksins Muskel GC/HRMS Se teksten Ja

Dioksinlignende PCBer Muskel GC/HRMS “ Ja

PCB kongere (9) Muskel GC/MS Se tabell 7 Ja

Dichlorvos Muskel GC/MS 5,0 Nei B3b: phosphorous compounds Azamethiphos Muskel LC/MS 1,5 Nei

NIFES

Pb Muskel 0,04 Ja

Cd Muskel 0,01 Ja

Hg Muskel 0,03 Ja

B3c: chemical elements

As Muskel

ICP/MS

0,03 Ja

NIFES

B3e: Dyes

Leuco Malachite Green Malachite green

Muskel LC/MS LC/DAD

1,0 1,0

Ja NIFES

BHT Muskel LC/UV 14 Nei NIFES B3f Ethoxyquine

EQ-dimer Muskel LC/UV 0,02

0,1 Ja NIFES

1 LOD og ikke LOQ gitt her siden tabellen følger en EU spesifikasjon.

17

17

17

Tabell 2, Datagrunnlaget (antall analyserte prøver) for resultater av medisinrester og fremmedstoff i oppdrettsfisk i 2006

Stoffgruppe Parameter Antall Fisk

Antall analyser/ bestemmelser

A1 Stillebener 260 52x2=104 A3 Steroider 265 53x3=159 A6

Kloramfenikol 125 25

Anex iv

Furazolidon1 Furaltadon1

Nitrofurantoin1 Nitrofurazon, 1

865 173*692

A (filet)

(B3e)1 Leucomalakittgrønt og malakittgrønt 125 25x2=50 Sum A 1515 1030

Teflubenzuron 65 13 Diflubenzuron 55 11 Cypermethrine 305 61 Praziquantel 205 41

Fenbendazole 70 14 Emamectin 320 64 Ivermectin 55 11

B2

Deltamethrin 275 55 HCB HCH

Heptachlor Heptachlor-a

Aldrin Dieldrin Endrin

oxy-Chlordan trans-Chlordan Cis-Chlordan α-Endosulfan

Endosulfansulfate β-Endosulfan Cis-Nonachlor

Trans-Nonachlor Toxaphene 26 Toxaphene 32 Toxaphene 50 Toxaphene 62

135

27x19=513

DDT forbindelsene 120 24x6=144 Dioksiner

B3a

Dioksinlignende PCBer 125 25x29=725

Diklorvos 25 5 B3b

Azamethiphos 25 5 Pb Cd Hg

B3d

As

645 129x4=516

B3e Malakittgrønt 500 100 BHT 170 34

B (filet)

B3f

Ethoxyquin 195 39*2=78 Sum B (filet)2 2925 2390

Oksolinsyre Flumequine Florfenicol

Teracykliner Sulfonamider

0

Utføres kun ved positiv

Resultat på mikrobiologisk ”screening”.

0

B (lever) B1

Mikrobiologisk Antibakteriel

Påvisning

905 905

Totalsum lever 905 905

Totalsum filet 4440 3420

Totalt antall fisk 5345 4325

1 Noen gruppe A prøver ble analysert for malakittgrønt og leucomalakittgrønt. 1 Alle nitrofuranene blir målt som metabolitter.

18

18

18

Resultater og kommentarer

Gruppe A1 stoffer

Innholdet av gruppe A1 stoffene dietyl-stilbestrol, dienestrol og heksestrol ble alle undersøkt i filetprøver

fra 53 fisk, analysert som samleprøver. Analysene ble utført av Hormonlaboratoriet, Akers sykehus.

Resultatene er listet i tabell 3. Ingen av stoffene ble påvist i noen av prøvene.

Gruppe A3 stoffer

Innhold av gruppe A3 stoffene nortestosteron og trenbolone ble undersøkt i filetprøver fra 52 fisk, analysert

som samleprøver. Analysene ble utført av Hormonlaboratoriet, Akers sykehus. Resultatene er listet i tabell

3. Ingen av stoffene ble påvist i noen av prøvene.

Gruppe A6 og annex IV stoffer

Resultatene er listet i tabell 3. A6 stoffet kloramfenikol og de fire annex-iv forbindelsene ble analysert på to

sett prøver hvert bestående av 173 samleprøver (865 fisk). Det ble ikke påvist rester av stoffene i noen av

prøvene. Påvisningsgrensene (LOD) er oppført i tabellen.

Tabell 3. Innhold av gruppe A, forbudte stoffer.

Forbindelse Grp Prøve

type

Analyse

Verdi

LOD*

(µg/kg)

Antall

samleprøver

Antall

fisk

Hexesterol A1 filet <LOD 0,67 53 265

Ienesterol A1 filet <LOD 0,62 53 265

Dietylstilbestrol A1 filet <LOD 1,07 53 265

ββββ-nandrolon A3 filet <LOD 2,26 52 260

ββββ-trenbolon A3 filet <LOD 3,9 52 260

Kloramfenikol A6 filet <LOD 0,3 50 250

Furazolidone Anex iv filet <LOD 10 173 865

Furaltadon Anex iv filet <LOD 10 173 865

Nitrofurantion Anex iv filet <LOD 10 173 865

Nitrofurazon Anex iv filet <LOD 10 173 865

* LOD, ”limit of determination”, påvisningsgrensen per kg våtvekt prøve.

19

19

19

Gruppe B1, antibakterielle stoffer

I klasse B1 ble de antibakterielle forbindelsene oksolinsyre, flumequin, florfenikol og oksytetrasyklin, målt

i lever fra 975 prøver ved bruk av mikrobiologisk metode. Resultatene er listet i tabell 4. Prøvene ble

analysert hos NIFES og ved Norsk Matanalyses laboratorium i Ålesund. Det var ingen positive analyser

(påvisning) ved noen av laboratoriene. Deteksjonsgrensen, LOD, for den mikrobiologiske

påvisningsmetoden var estimert for alle antibakterielle substanser til å være 200 µg/kg. Leveren har en

sentral funksjon i avgiftning og eliminasjon av legemidler. Konsentrasjonen av disse legemidlene vil derfor

være betydelig høyere i lever enn i filet. Dette kompenserer i noen grad for den relativt sett høyere

deteksjonsgrensen (LOD) som mikrobiologisk metodikk har sammenlignet med den aktuelle kjemisk

metoden som analyserer filet.

Tabell 4. Innhold av gruppe antibakterielle stoffer, gruppe B1, i leverprøver

Forbindelse Grp Prøve

type

Analyse

Verdi

LOD*

(µg/kg)

Antall fisk

Oksolinsyre B! lever <LOD 200 905

Flumequin B1 lever <LOD 200 905

Florfenikol B1 lever <LOD 200 905

Oksytetrasyklin B1 lever <LOD 200 905

* LOD, ”limit of determination”, påvisningsgrensen per kg våtvekt prøve.

Gruppe B2a, Anthelmintika

Innholdet av B2a stoffene teflubenzurone, diflubenzurone, cypermethrine, praziquantel, fenbendazole,

emamectine, ivermectin og delthamethrin ble analysert i samleprøver av filet. Resultatene står i tabell 5.

Det ble ikke påvist rester av noen av komponentene i noen av prøvene. Deteksjonsgrensene (LOD) for

stoffene er oppgitt i tabellen. Siden forbindelsene ikke ble påvist er det denne som er interessant.

20

20

20

Tabell 5. Innhold av medisinrester i gruppe B

Forbindelse Grp Prøve

type

Analyse

Verdi

LOD*

(µg/kg)

Antall

samleprøver

Antall

fisk

Malakittgrønt** A** Filet <LOD 1,0 25 125

Malakittgrønt B Filet <LOD 1,0 100 500

Cypermetrin B Filet <LOD 10 61 305

Deltamethrin B Filet <LOD 15 55 275

Praziquantel B Filet <LOD 50 41 205

Fenbendazole B filet <LOD 5 14 70

Teflubenzuron B filet <LOD 5 13 65

Diflubenzuron B filet <LOD 10 11 55

Azamethophos B filet <LOD 10 5 25

Diklorvos B filet <LOD 10 5 25

Emamectin B filet <LOD 2,5 64 320

Ivermectin B filet <LOD 25 11 55

* LOD, ”limit of determination”, påvisningsgrensen per kg våtvekt prøve. (Ikke LOQ.)

** Malakittgrønt er prøvetatt både på anlegg (gruppe A) og på slakterier (gruppe B)

Gruppe B3a, organoklorforbindelser

Innholdet av B3a, organoklorforbindelsene, ble bestemt for følgende parametre: PCB-7, DDT og dets

metabolitter, HCH, HCB, dioksiner og furaner. Dessuten pesticidene heptaklor, aldrin, dieldrin, endrin,

klordan, nonaklor og toxaphene. Resultatene er listet i tabellene 6, 7 og 8.

Sum DDT og DDT metabolitter

Verdiene som er funnet i filet er listet i tabell 6. De viser en variasjon i sum DDT fra 7,5 til 18,2 µg/kg

våtvekt med. I 2005 var variasjonen 0,5 til 22,3 µg/kg. Gjennomsnittet var på 11,8 µg/kg. (12,6 µg/kg i

2005, 10,9 µg/kg i 2004 og 15,0 µg/kg i 2003) De høyeste verdiene ble i 2006 som for perioden 2003-2005

funnet for pp-DDE. Resultatene for sum DDT i dette arbeidet er tilsvarende de resultater som blant annet

ble funnet i Nordsjøsild og NVG sild av NIFES og presentert i en artikkel i tidsskriftet Food Additives &

Contaminants. Resultatene stammer fra overvåkningsprogrammet ”Miljødatabasen”, nå ”Sjømatdata” i

perioden 1995 til 2001. Resultatene er også tilsvarende de som er rapportert for laksefilet i ”Sjømatdata”

for årene 2002 til 2005.

21

21

21

Tabell 6 Innhold av DDT samt metabolittene DDD og DDE i laksefilet. Middel

Verdi µg/kg

Standard avvik µg/kg

Maks. Verdi µg/kg

Min. Verdi µg/kg

LOQ µg/kg (våt v.)

Antall

Samle

prøver op-DDT (µg/kg) 0,5 0,2 1,1 0,2 0,18 24

pp-DDT (µg/kg) 1,5 0,4 2,6 1,0 0,24 24

op-DDD (µg/kg) 0,4 0,1 0,7 0,17 0,09 24

pp-DDD (µg/kg) 2,8 0,8 4,5 1,7 0,09 24

op-DDE (µg/kg) 0,27 0,06 0,38 <LOQ 0,15 24

pp-DDE (µg/kg) 6 2 11 4 0,12 24

Sum DDT (µg/kg) 11,8 3,21 18,2 7,5 -- 24

* LOQ, ”limit of quantitation”, kvantifiseringsgrensen per gram våtvekt prøve.

Tabell 7 Innhold av PCB-7 i filet av oppdrettsfisk.

Forbindelse Middel Verdi µg/kg

Standard avvik µg/kg

Maks Verdi µg/kg

Min. Verdi µg/kg

LOQ µg/kg (våt v.)

Antall

Samle

prøver

PCB-28 0,3 0,1 0,51 0,12 0,06 24

PCB-52 0,9 0,2 1,25 0,53 0,09 24

PCB-101 1,4 0,5 2,37 0,83 0,09 24

PCB-118 1,1 0,3 1,65 0,67 0,09 24

PCB-138 2,3 0,7 3,79 1,0 0,12 24

PCB-153 2,4 0,8 4,16 1,2 0,09 24

PCB-180 0,6 0,2 1,16 0,26 0,15 24

Sum PCB-7 8,9 2,4 13,6 4,8 -- 24

PCB-7

Verdiene i filet for sum PCB-7 og verdiene for de sju enkeltkongenerne er listet i tabell 7. Summen varierte

i 2006 fra 4,8 til 13,6 µg /kg mot en variasjon fra 0,5 til 19,3 µg/i 2005, 2,3 til 22,7 µg/kg i 2004 og 2,4 til

15,9 i 2003. Gjennomsnittsverdien var i 2006 8,9 µg/kg mot 8,5 µg/kg i 2005, 9,2 µg/kg i 2004 og 8,3

µg/kg i 2003. I hele denne perioden er det PCB-138 og PCB-153 som har de største bidragene til summen

(feiltrykk i rapporten for 2004.) Tabell 7 lister også LOQ for hver enkelt kongener. Innholdet av sum PCB-

7 funnet i denne undersøkelsen er tilsvarende de resultatene som er rapportert i laksefilet fra

Miljødatabasen i 2002 til 2005. Det er tilsynelatende ingen utviklingstrend over tid i perioden 2003-2007

for sum PCB-7. Verdiene ligger i det samme tallområdet i hele perioden.

EU har foreløpig ikke satt noen øvre grenseverdi for PCB-7 i fiskefilet. Derimot har Nederland satt en øvre

grenseverdier for både de enkelte kongenerne og for sum PCB-7. Grensen for sum PCB er satt til 620

µg/kg våtvekt i filet.

22

22

22

Heksaklorsykloheksan (HCH)

24 prøver ble analysert for denne parameteren. Resultatene er listet i tabell 8. Kun α-HCH er funnet i

målbar konsentrasjon. Dette er ikke den mest biologisk aktive varianten. Middelverdien for α-HCH er 1.1

µg/kg våtvekt, maksverdien er 2,1 og minimum er 0,3 µg/kg våtvekt. Forbindelsen måles nå ved en ny og

forbedret metode. Tallene fra tidligere års rapporter har større analytisk usikkerhet.

Heksaklorbenzen (HCB)

Forbindelsen måles hos NIFES i to metoder og er derfor målt i totalt 51 prøver (mer enn spesifisert i

kontrakten). Analyserte verdier av HCB er vist i tabell 8. Verdiene varierte fra 0,3 til 2 µg/kg våtvekt i

2006 mot fra 0,3 til 1,5 µg/kg i 2005. Gjennomsnittet i 2006 var på 1,1 µg/kg våtvekt mot på 1,0 i 2005 og

1,8 i 2004. Kanskje vi ser en synkende trend.

Andre pesticider

Resultatene for heptaklor, aldrin, dieldrin, endrin, klordan, nonaklor og toxaphene forbindelsene er vist i

tabell 8. Verdiene er under eller ned mot kvantifiseringsgrensen for nær alle analyser. Kun for toxaphene-

nene er det målt en verdi over 4 µg /kg våtvekt. Høyeste verdi, 10 µg/kg våtvekt er målt for en prøve for

toxaphene-50 Middelverdiene for de forbindelsene som er listet er beregnet som ”upper bound”; Ved

beregning av middelverdi er verdien for LOQ er satt inn for alle tall som er mindre enn LOQ. Dette gir

”pesimistiske” tall.

23

23

23

Tabell 8. Innhold av andre klorerte pesticider i filet av oppdrettsfisk.

Forbindelse Middel

Verdi µg/kg*

Standard Avvik (s) µg/kg*

Maks Verdi µg/kg

Min. Verdi µg/kg

LOQ µg/kg (våt v.)

Antall

Samle

prøver

Alfa-HCH 1,1 0,5 2,1 0,3 0,6 24

Gama-HCH ** <LOQ 2,0 24

HCB 1,0

1,1

0,5

1,5

2,1

0,3

0,3

0,07

0,12

27

24

Heptaklor ** <LOQ 2,5 27

heptaklor-A ** <LOQ 0,5 27

Aldrin ** <LOQ 0,6 27

Dieldrin ** <LOQ 0,3 27

Endrin ** <LOQ 1,0 27

oxy-klordan ** <LOQ 1,3 27

trans-klordan ** <LOQ 0,7 27

Cis-klordan 1,4 0,8 3,3 <LOQ 0,5 27

endosulfan-a ** <LOQ 0,3 27

Endosulfan-sulfat ** <LOQ 0,5 27

endosulfan-b ** <LOQ 0,3 27

trans-nonaklor 1,6 1,0 1,4 <LOQ 0,5 27

Cis-nonaklor ** <LOQ 0,7 27

toxaphene-26 1,7 1,1 5,2 <LOQ 1,0 27

toxaphene-32 ** <LOQ 0,7 27

toxaphene-50 3,5 1,9 10 <LOQ 2,5 27

toxaphene-62 ** <LOQ 1,5 27

*Upper bound mean value: I beregning av middelveridene er LOQ substituert for alle resultater mindre enn LOQ

**For få tall til meningsfullt å beregne en middelverdi

Dioksiner, furaner og dioksinliknende PCBer

Alle kongenere av dioksiner og furaner som står på WHO sin liste ble målt i filet. Verdiene er listet i tabell

9. Merk at enheten her til forskjell fra de andre tabellene er pikogram/gram (pg/g). Beregning av summene

er ”upper bound” som gir en ”worst case” verdi for alle inngående tall som er <LOQ. LOQ for den enkelte

kongener ligger i området 0,006 – 0,2 pg/g. Den målte verdien vil etter kvantifisering bli multiplisert med

TEF faktoren for å gi verdien i WHO-TE/g prøve, som er de tabulerte verdiene.

24

24

24

Som det fremgår av tabell 9 viser sum WHO-TE for dioksiner og furaner (PCDD og PCDF) en variasjon

fra 0,2 til 0,5 pg/kg våtvekt i 2006 mot 0,07 til 0,47 i 2005 og 0,15 til 0,37 pg/g i 2004. Middelverdien for

sum WHO-TE var på 0,32 pg/kg våtvekt i 2006 mot 0,25 pg/g våtvekt i 2005 og 0,26 pg/g i 2004.

De dioksinliknende PCB kongenerne (mono-orto og non-orto PCB, til sammen 12 forbindelser) viser

tilsvarende en variasjon i sum WHO-TE fra 0,6 til 1,5 pg/kg våtvekt i 2006 mot 0,30 til 1,8 pg/g våtvekt i

2005 og 0,58 til 1,2 pg/g i 2004. Gjenomsnittet for sum WHO-TE var 1,2 pg/kg våtvekt i 2006 mot 0,95

pg/g våtvekt i 2005 og 0,82 pg/g i 2004. Resultatene bekrefter at nivået for sum WHO-TE er høyere for

PCBene enn for PCDD/ PCDF kongenerne. De rapporterte verdiene for både PCDD/PCDF og de

dioksinlignende PCBene er ikke vesentlig forskjellig fra verdiene for laks som ligger i databasen

”Sjømatdata” for årene 2002 til 2004.

Tabell 9. Innholdet av dioksiner og dioksinliknende PCB gitt som pg/g upperbound sum WHO-TE. Forbindelses Klasse

Middelverdi Standard avvik

Maks verdi

Min verdi

Antall målinger

EU grenseverdi

Dioksiner: Sum PCDD+PCDF

0,3 0,1 0,5 0,2 25 4.0

Sum Dioksinlikn.PCB 1,2 0,3 1,5 0,6 25 Total sum TE 1.5 8.0 1)

1) Gjeldende fra 2006

Gruppe B3b, organofosforforbindelser

Innholdet av B3b stoffene azamethiphos og dichlorvos ble analysert i samleprøver av filet. Resultatene står

i tabell 4. Forbindelsene ble ikke påvist i noen av prøvene. Deteksjonsgrensene (LOD) for stoffene er listet

i tabellen. Siden forbindelsene ikke ble påvist er det denne som er interessant.

Gruppe B3c, elementanalyse (metaller)

Innholdet av B3c stoffene arsen, kadmium, kvikksølv og bly ble hver bestemt i 112 samleprøver laget av

filet fra 560 fisk. Resultatene er listet i tabell 9. Merk at enheten er mg/kg, altså en faktor på 1000 større

enn de fleste andre tabellene.

Arsen

Innholdet av totalt arsen i prøvene varierte fra 0,5 til 2,3 mg/kg våtvekt i 2006 mot 0,54 til 3,7 mg/kg i

2005 og 0,65 til 6,3 mg/kg i 2004 og 1,2 til 4,4 mg/kg i 2003. Gjennomsnittet var 1,4 mg/kg våtvekt i

25

25

25

2006 mot 2,0 mg/kg våtvekt i 2005 og 2,1 , 2,2 og 1,3 mg/kg i henholdsvis 2004,2003 og 2002. Innholdet

av arsen i filetene i 2003, til 2006 har derfor vært rimelig stabilt i perioden.

Tabell 10. Innhold av arsen, kadmium kvikksølv og bly i laksefilet (mg/kg våtvekt) samt bestemmelsesgrense og EUs øvre grenseverdier.

Arsen (mg/kg)

Kadmium (mg/kg)

Kvikksølv (mg/kg)

Bly (mg/kg)

Gjennomsnitt 1,4 <LOQ 0,04 <LOQ

Standard avvik (s) 0,3 0,02

Maks 2,3 0,23 0,06

Min 0,5 0,017 LOQ

Antall samleprøver 129 129 129 129

Kvantifiseringsgrense 0,009 0,003 0,009 0,012

EUs øvre grenseverdi 0,05 0,5 0,2

Kadmium

Dette metallet ble sterkt fokusert i 2005 siden en av fôrleverandørene da hadde et problem med kontaminert

fôr. Dette ble fulgt opp med utestenging fra det rusiske markedet ut fra påstått forhøyde verdier målt i filet

fra norsk laks. Ingen av prøvene i 2005 eller nå i 2006 viste konsentrasjoner for kadmium høyere enn

kvantifiseringsgrensen på 0,003 mg/kg våtvekt. Til sammenligning er EUs øvre grenseverdi på 0,05 mg/kg

våtvekt.

Kvikksølv

Konsentrasjonene av total kvikksølv varierte fra 0,02 til 0,23 mg/kg våtvekt i 2006 mot 0,011 til 0,10

mg/kg våtvekt i 2005. Gjennomsnittet var 0,04 mg/kg våtvekt som i 2005 og 2004. Til sammenligning er

EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt for de fleste fisk inklusive laks, ørret og torsk.

Bly

Ingen av prøvene viste konsentrasjoner høyere enn kvantifiseringsgrensen på 0,012 mg/kg våtvekt. Til

sammenligning er EUs øvre grenseverdi på 0,2 mg/kg våtvekt.

Gruppe B3d, mykotoksiner

Ingen prøver ble analysert for 2006 rapporten.

26

26

26

Gruppe B3e, fargestoff (malakittgrønt)

Prøver av gruppe A, prøvetatt på oppdrettsanleggene (125 fisk/ 25 samleprøver) og prøver fra gruppe B,

prøvetatt på slakteriene (500 fisk / 100samleprøver) ble analysert. Det ble ikke påvist malakittgrønt eller

metabolitter av denne i noen av prøvene som ble analysert. Påvisningsgrensen (LOD) er 1 µg/kg våtvekt.

Gruppe B3f, andre forbindelser (syntetiske antioksidanter)

BHT og etoxyquin

Resultatene er vist i tabell 11. Konsentrasjonen av BHT varierte fra 793 til 9500 µg/kg våtvekt i 2006

mot fra 100 til 3800 µg/kg våtvekt i 2005. Middelverdien i 2006 var 3827 mot 2300 µg/kg våtvekt i 2005.

Variasjonen mellom prøvene er svært stor tatt i betraktning at dette er samleprøver. Dette gjenspeseiler at

prøvenene kommer fra forskjellige anlegg. Japan har fåreslått en MRL-grense på 10 mg/kg, altså 10 000

µg/kg. Det er verd å merke seg at høyeste verdi vi har målt her er ikke langt under denne grensen.

Summen av konsentrasjonene av etoxyquin og etoxyquin dimer varierte fra 90 til 1840 µg /kg våtvekt i

2006 i 2006 mot 260 til 490 µg/kgi 2005. Middelverdien for summen var i 2006 var 630 µg/kg våtvekt

mot 370 µg/kg i 2005. Her har Japan foreslått en grense på 1 mg/kg = 1000µg/kg. Dette har vi påpekt kan

være problematisk dersom hele ”kvoten” av antioksidant i fôret kun er etoxyquin. De foreliggende data her

synes å avkrefte dette.

Som forventet finner man relativt høye verdier av antioksidanter særlig av BHT, sammenlignet med alle de

andre forbindelsene i dette prosjektet. Her er det snakk om restverdier av fettløselige antioksidanter som

etter en toksikologisk vurdering er godkjent brukt i fôr med opp mot 150 mg/kg. Av ethoxyquinene er det

særlig dimer som har de høyeste konsentrasjonene. Fortsatt er det ønskelig med flere data for denne

gruppen av forbindelser for å kunne danne grunnlag for evenuelle norske innspill i saken.

Tabell 11. Innholdet av BHT og etoxyquin Forbindelses Klasse

Middelverdi µg/kg

SD µg/kg

Maks verdi µg/kg

Min verdi µg/kg

Antall saml. prøver

BHT 3830 2160 9500 790 34

Ethoxyquin 28,8 27 130 6,4 39 Etoxyquin dimer 600 390 1710 80 39 Sum etoxyquin 630 1840 90 39

27

27

27

Konklusjon Med økende volum av produsert oppdrettsfisk er den marine delen av overvåkingsprogrammet for animalsk

mat i henhold til EU direktiv 96/23/EC blitt meget omfattende. Det inngår totalt et datagrunnlag på 5345

fisk i denne rapporten. Det er derfor en meget omfattende overvåking som er utført.

Resultatene viser at det ikke var påvisbare rester av forbudte eller lovlig brukte legemidler eller

fargestoffer i noen av de undersøkte prøvene. Videre viste analyseresultatene for hormonlignende stoffer

og vekstfremmere at det heller ikke kunne påvises noen av de analyserte forbindelsene i gruppe A prøvene.

Innholdet av organiske forurensingsstoffer som dioksiner, PCB og peticider for 2005 var av tilsvarende

størrelse som resultatene fra dette programmet for 2003, 2004 og 2005 og som verdiene som er rapportert

for laksefilet i ”Miljødatabasen”, nå ”Sjømatdata”. Disse er tilgjengelig på NIFES sine hjemmesider.

(www.nifes.no). Antallet organiske pesticidene som inngikk i overvåkingen er nå betydelig. DDT med en

rekke derivater er i tabell for seg selv fordi dette er en meget omtalt forbindelse. Verdiene for 2006 tilsvarer

hva som er funnet i 2003, 2004 og 2005. Heptaklor, aldrin, dieldrin, endrin, klordan, nonaklor og fire

toxapheneforbindelser er nå inkludert. Flere av navnene i denne listen representerer en gruppe av

forbindelser. ”Upper bound ”middlverdiene for alle disse fobindelsene lå i området 0,8 til 1,2 µg/kg

våtvekt. Men flertallet av forbindelsene hadde ikke mange nok resultater over LOQ til at en meningsfull

middelverdi kunne beregnes. Høyeste enkeltmåling for alle disse organiske pesticidene var en prøve der

toxaphene-50 ble målt til 2,6 µg/kg våtvekt

Innholdet av arsen var i perioden 2002 til 2006 stabil. For kadmium og bly hadde alle prøver en

konsentrasjon under metodens bestemmelsesgrense, mens for kvikksølv var alle verdier lavere enn 0,3

mg/kg. Målte konsentrasjoner ligger betydelig lavere enn EUs øvre grenseverdier for kadmium, bly og

kvikksølv.

Fra 2006 er de syntetiske antioksidanter, BHT og ulike etoxyquin forbindelser inkludert i prosjektet. Dette

er lovlige tilsettinger til fôr. Vi kan slutte at det er en tydelig ”carry over” fra fôret til fileten. De målte

verdiene lå under alle eksisterende relevante grenseverdier, men ikke med rommelig margin. Denne

gruppen forbindelser bør fortsatt gis høy prioritet i overvåkingen.