ETS videregående skolePresentasjon til møtet medKunnskapsdepartementet

11. Februar 2010

ETS kommunene i regionen

ETS kommunene

Videregående trinn 1FellesfagIngen programfag

Videregående trinn 2Fellesfag 15 timer/ukeProgramfag 15 timer/uke

Videregående trinn 3Fellesfag 15 timer/ukeProgramfag 15 timer/uke

Programfag ved skolen

RealfagMatematikk R1 & R2Biologi 1 & 2Kjemi 1 & 2Fysikk 1 & 2

Toppidrett fotballToppidrett 1 & 2

Språk, samf.fag & øk.Internasjonal engelskSamf.faglig engelskTysk 2 & 3Samisk 1, 2 & 3Sosiologi og sosialantr.Politikk og menneskerettigheterSamisk historie og samfunnØkonomistyringØkonomi og ledelseSamfunnsøk. 1 & 2

Studiespesialiserende utdanningsprogram

Skolen har én klasse med 15 plasser beregnet for ◦ brukere på rehabilitering gjennom Sigma-Nord AS◦ personer på attføring fra NAV◦ tilbudet er beregnet for elever 24+ år

Undervisning i samisk språk med vekt på den markesamiske dialekten (av nordsamisk) som finnes i regionen◦ omfatter ca 20 elever på ulike nivåer

En vgs med tilleggsfunksjoner

Lokalisering

Fra/til Elvemo Harstad Narvik

Elvemo 33 88

Bogen 28 60 62

Hol 24 57 103

Evenskjer 4 31 90

Grov 38 57 73

Harstad 120

Avstander

Tilbud/elevdata

Nøkkeltall 2008-2009 (1)

Kurs Troms Nordland Totalt KapasitetRealfag VG2 6 18Realfag VG3 6 15Språk, samf.fag og økonomi VG2 8 15Språk, samf.fag og økonomi VG3 11 22Studiespesialisering VG1 14 35Sum 45 40 105

I tillegg 15 elever fra Sigma-Nord AS og NAV

RekrutteringKommune Antall elever pr 25.08.09Harstad 3Skånland 42Tjeldsund (Nordland) 12Evenes (Nordland) 28Sigma-Nord/NAV-klassen 16Sum 101

Personell (årsverk)

Nøkkeltall 2008-2009 (2)

Pedagogisk personell 14,0Øvrig personell 4,5

Undervisningsareal 4370 m2

Økonomi

Revidert budsjett 2008 (mill. kr) 9.6Regnskap 2008 (mill. kr) 9,8

Bygningsmassen har god kapasitet for dagens aktiviteter Av bygningsmassen er

90% vurdert til ”bra standard” resterende er vurdert til ”brukbar” standard

Det er skiftet vinduer i undervisningsfløyas fasade mot nord

Det er satt av midler til skifting av vinduer i undervisningsfløya sin fasade mot syd på inneværende års budsjett

Utover dette er det ikke behov for opprusting utover normalt vedlikehold

Det hviler ingen offentlige pålegg på bygningsmassen

Bygningsmesssige forhold

Skolen er godt utstyrt i forhold til formålet Utstyret er fornyet systematisk og er derfor

moderne

Utstyr og materiell

Skolen startet i 1960 som Elvemo offentlige skole for barn og ungdom med lærevansker◦ Rekrutteringsområde Nordland, Troms og Finnmark.◦ Sentralbygget (klasserom, storkjøkken mm.) ferdig i 1964◦ På det meste 85 elever og 90 ansatte (1970-76)

Elvemo skole fra 1976◦ Elevtallet synker etter hvert som målgruppen integreres i den

ordinære skolen◦ Debatten om framtida til skolen startet for alvor 1979◦ Utredning i 1981◦ Skolen fikk en ny innretning fra 1983◦ Fortsatte utredninger og nedtrappinger utover 80-tallet◦ Skolen nedlagt 1. august 1992

Historien om Elvemo skole

Parallelt med nedtrappingen ved Elvemo skole tok ideen om Skånland videregående skole form

Fra høsten 1984 startet fylkeskommunen opp undervisning VG1 på Evenskjer – elever fra området kunne ta første året ”hjemme” og fortsette på VK2 i Harstad

Bestrebelsene med å få til en ”full” videregående skole tok for alvor til høsten 1987

ETS kommunene var også den gangen fanebærere for denne saken

Historien om Skånland vgs

Het debatt om etablering av en grenseoverskridende skole

Fra skoleåret 1989-90 er Skånland videregående skole etablert i deler av lokalene til Elvemo skole

Skolen er lagt opp som en studiespesialiserende skole med fordypning innen hhv realfag og samfunnsfag/økonomi

Etter hvert kommer undervisning i samisk språk og samfunnsfag

Utover 2000-tallet kommer Skånland vgs stadig oftere i fokus i forbindelse med innsparingstiltak

Fra 2007 blir skolen ”slått sammen” med Heggen vgs og blir til Vågsfjord vgs Skånland med felles rektor

Skånland vgs etableres 1989-90

Skolen er samlokalisert med Sigma-Nord sin rehabiliteringsinstitusjon. ◦Dette er en kritisk suksessfaktor for institusjonen der

skolen blir et bindeledd mellom institusjon og normalsamfunnet

◦Undervisningen i den såkalte Sigma-klassen har vist gode resultater

Skolen har et meget godt rykte når gjelder frafall blant elevene◦ Trekkes ofte fram som en av de beste med 0-1%◦Har ofte flere elever på slutten av året

Hvorfor må skolen videreføres?

Skolen er en av bærebjelkene i arbeidet med å holde den markesamiske kulturen og dialekten i hevd◦Den er en viktig kraft idet markesamiske miljøet i regionen ◦Den representerer et rekrutteringsgrunnlag for større

samiske kulturarrangement◦Det er naturlig og ikke stigmatiserende å være samisk på

Elvemo◦Dette representerer et potensiale for skolen å utvikle seg

på innenfor kulturfag og innenfor helsefag Denne rollen kan ikke flyttes til en annen skole og

utenfor sin sammenheng

Hvorfor må skolen videreføres?

Ivareta de særskilte utviklingsbehovene i kommunene der markesamisk språk og kultur står sentralt

Tilrettelegge for videre utvikling for Sigma-Nord AS som er en viktig aktør også som faglig miljø og som arbeidsplass for mennesker med høy kompetanse

Hvorfor tar kommunene ansvar?

Glimt fra

skolen