Etablereropplæring i Hedmark- veien til forretningsplan

Lars Rønning

NF-notat nr. 1003/2010

5

10

15

20

Etablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i HedmarkEtablereropplæring i Hedmark

30 år 1979–2

009

30 år 1979–2

009

Postboks 1490, N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34

Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1003/2010 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 42

Prosjekt nr: 1205 Prosjekt tittel: Evaluering av etablereropplæring i Hedmark Oppdragsgiver: Hedmark Fylkeskommune

Pris: kr. 50,-

Etablereropplæring i Hedmark - veien til forretningsplan

av

Lars Rønning

Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.

1

FORORD

Nordlandsforskning har på oppdrag fra Hedmark fylkeskommune evaluert ordningen med etablereropplæring i Hedmark for perioden 2007 til 2009. Formålet med prosjektet har vært å finne ut hva som fungerer godt med dagens opplæringstilbud, hva som fungerer mindre godt, og hvordan tilbudet eventuelt kan forbedres. Evalueringen er gjennomført ved hjelp av datainnsamling blant deltakere på etablererkurset. Vi retter en takk til alle som har bidratt med informasjon gjennom spørreundersøkelsen og intervjuene i prosjektet.

Evalueringen er gjennomført av Lars Rønning, og Elisabet Ljunggren har bidratt til faglig kvalitetssikring i prosjektet.

Bodø, april 2010

2

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD ........................................................................................................................... 1

TABELLER .......................................................................................................................... 3

FIGURER ........................................................................................................................... 3

1 INNLEDNING .............................................................................................................. 4

1.1 Avgrensninger .............................................................................................................. 4 1.2 Tilbudet som skal evalueres ........................................................................................ 5 1.3 Problemstillinger ......................................................................................................... 6

2 TEORI ......................................................................................................................... 7

3 DATAKILDER OG METODE ........................................................................................ 12

3.1 Deltakere på etablererkurs ........................................................................................ 12 3.2 Spørreundersøkelsen ................................................................................................. 13

3.2.1 Hvem har svart på undersøkelsen? .................................................................... 13 3.3 Intervjuer ................................................................................................................... 15

4 ANALYSE AV DATA ................................................................................................... 17

4.1 Deltakere på etablererkurs ........................................................................................ 17 4.1.1 Utdanningsnivå ................................................................................................... 18 4.1.2 Arbeidssituasjon ................................................................................................. 19 4.1.3 Kategorisering for videre analyse ....................................................................... 20

4.2 Vurderinger av etablererkurset ................................................................................. 21 4.2.1 Vurdering av kursinnholdet ................................................................................ 21 4.2.2 Kursopplegget .................................................................................................... 23 4.2.3 Etablerer.no ........................................................................................................ 24 4.2.4 Personlig veiledning ........................................................................................... 26 4.2.5 Evaluering foretatt av Bedriftsetablereren DA .................................................. 26 4.2.6 De som ikke har fullført ...................................................................................... 27 4.2.7 Effekter av kurset ............................................................................................... 29 4.2.8 Kurset vurdert etter etablering .......................................................................... 30

4.3 Mer om entreprenøren og forretningsideen ............................................................ 31 4.3.1 Motivasjon for å starte ....................................................................................... 31 4.3.2 Bransjespesifikk kompetanse ............................................................................. 32 4.3.3 Entreprenørskapskompetanse ........................................................................... 33 4.3.4 Etableringer blant deltakerne ............................................................................ 34

4.4 Bedriftene .................................................................................................................. 35

5 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER ............................................................................. 37

5.1 Anbefalinger .............................................................................................................. 40

REFERANSER ................................................................................................................... 41

VEDLEGG 1 ..................................................................................................................... 42

3

TABELLER

Tabell 1: Faglig tema på hver kurskveld. Kilde: www.bedriftsetablereren.no. ......................... 5 Tabell 2: Fordeling av deltakerne på etablererkurs etter år, kurssted og kjønn. .................... 13 Tabell 3: Sammenligning mellom utvalg av deltakere på etablererkurs undersøkt av

Østlandsforskning i 2006 og Nordlandsforskning i 2010. ................................................. 14 Tabell 4: Oversikt over antall intervjuer fordelt på kategori. .................................................. 16 Tabell 5: Antall og fordeling av respondenter i ulike kategorier etter kjønn, alder, utdanning,

forretningsidé og etablering. ............................................................................................ 21 Tabell 6: Etablererkursets effekt i forhold til utvidelse av deltakernes nettverk. ................... 24 Tabell 7: Resultater av intern kursevaluering. ......................................................................... 26 Tabell 8: Status for etableringsprosjektene pr. mars 2010. ..................................................... 34 Tabell 9: Oppdatert oversikt over antall deltakere på etablererkurs tilsendt ved

evalueringens avslutning.. ................................................................................................ 42

FIGURER

Figur 1: Entreprenørskapsprosessen.. ........................................................................................ 8 Figur 2: Faser i etableringsprosessen. ........................................................................................ 9 Figur 3: Kategorisering av ressurser som inngår i entreprenørskapsprosessen ...................... 10 Figur 4: Deltakerne på etablererkurs fordelt på alder og kjønn. ............................................. 17 Figur 5: Høyeste utdanning blant deltakerne på etablererkurs (mørke farger) sammenlignet

med befolkningen generelt (lyse farger). ......................................................................... 19 Figur 6: Arbeidssituasjon før deltakelse på etablererkurs. ...................................................... 20 Figur 7: Vurdering av i hvilken grad kurset har gitt nyttig kunnskap om temaer knyttet til

bedriftsetablering. ............................................................................................................ 22 Figur 8: Bruk av etablerer.no blant deltakerne på etablererkurset. ........................................ 25 Figur 9: Sammenstilling av evalueringsresultater etter kurskveld og semester. ..................... 27 Figur 10: Kursets betydning i forhold til å vurdere menneskelige og forretningsmessige sider

ved bedriftsetableringen. ................................................................................................. 29 Figur 11: Deltakernes motivasjon for å starte egen bedrift. .................................................... 31 Figur 12: Forretningsideens tilknytning til tidligere utdanning og arbeidserfaring ................. 32 Figur 13. Entreprenøriell kompetanse blant kursdeltakerne. Andel med ulik type

kompetanse. ..................................................................................................................... 33 Figur 14: Egensysselsetting og ansatte på heltid og deltid i de etablerte bedriftene ............. 35 Figur 15: Etablerernes framtidige ambisjoner for produksjon og sysselsetting ...................... 36

4

1 INNLEDNING

Etablereropplæringen i Hedmark er et tilbud fra Hedmark Fylkeskommune om gratis etablererkurs til alle som har en forretningsidé og intensjoner om å starte egen bedrift. Oppgaven med å drive kurstilbudet er utlyst på anbud og drives i dag av Bedriftsetablereren DA. Dette firmaet har drevet etablereropplæringen siden 2004 gjennom to kontraktsperioder på tre år. Siste treårsperiode er forlenget ut 2010 i påvente av en evaluering av tilbudet.

Nordlandsforskning har fått i oppdrag fra Hedmark Fylkeskommune å evaluere opplæringstilbudet som er gitt til etablerere i fylket gjennom siste anbudsperiode fra 2007 til 2009. Fylkeskommunen ønsker best mulig resultater av den offentlige virkemiddelbruken og har som overordnet målsetting at tilbudet skal bidra til å øke antall entreprenører, og til å øke gjennomføringsevnen til entreprenørene. Dette innebærer etablering av lønnsomme bedrifter som bidrar til verdiskaping i regionen. Med opplæring som virkemiddel skal disse målene nås ved å tilføre relevant kompetanse om bedriftsetablering og næringsvirksomhet.

Et offentlig virkemiddel av denne typen kan ha både direkte og indirekte virkninger på bedriftsetableringer i regionen, og tidsperspektivet kan variere. Resultater kan komme raskt i form av nyetableringer og arbeidsplasser, men det kan også være at potensielle etablerere ikke lykkes i første forsøk ettersom etablererkurset gir en bedre kompetanse til å evaluere forretningsideen og dermed også et grunnlag for å skrinlegge dårlige ideer tidlig. Senere kan denne kompetansen komme til nytte ved nye og bedre funderte etableringsforsøk. Andre kan gjennom den kompetanse og innsikt de skaffer seg på kurset konkludere med at en etablering av bedrift av ulike årsaker ikke er riktig for dem. Selv om dette ikke gir målbare resultater av etablererkurset i form av nyetableringer og arbeidsplasser har det en samfunnsøkonomisk betydning at sistnevnte gruppe ikke kaster seg ut i en bedriftsetablering som senere kanskje mislykkes fordi etablereren ikke har tilstrekkelig motivasjon eller kompetanse.

Etablererkurset skal bidra til kompetanse som både styrker etableringsprosessen og den framtidige bedriften. Kurset har en praktisk tilnærming der deltakerne i løpet av kurset utarbeider egen forretningsplan. Kursets innhold er i stor grad lagt opp etter temaer som inngår i forretningsplanen. Dette kan gjøre deltakerne mer strukturert og tryggere i gjennomføringen av etableringsprosessen. Fokuset i forretningsplanen er også på faktorer som bestemmer framtidig lønnsomhet. En mer systematisk og grundig gjennomgang av disse faktorene kan bidra til forbedringer i forretningskonseptet og lønnsomheten.

1.1 AVGRENSNINGER

Det ville kreve en svært omfattende evaluering for å avdekke alle effekter av et slikt virkemiddel og vurdere dets samfunnsøkonomiske betydning. Evalueringen avgrenses derfor til å undersøke den direkte virkningen i form av kompetanseheving og betydning for den etableringen deltakerne arbeider med gjennom kurset. Evalueringen avgrenses også i forhold til å undersøke virkemidlets plass i det samlede virkemiddelsystemet for å fremme regional næringsutvikling og verdiskaping. Det vil si at den overordnede etablerermodellen eller tilbudets plass blant øvrige virkemidler ikke er fokus for evalueringen, men kun omtales

5

når dette har direkte betydning for etablererkurset. Metodisk medfører dette at det ikke foretas datainnsamling fra virkemiddelapparatet.

1.2 TILBUDET SOM SKAL EVALUERES

Etablereropplæringen som tilbys av Bedriftsetablereren DA er klasseromsundervisning over åtte kurskvelder. Avhengig av påmelding gjennomføres det kurs to semestre, vår og høst, på fire steder i Hedmark. Hamar, Kongsvinger og Tynset har vært faste kurssteder, mens det arrangeres kurs annethvert semester i Elverum og Trysil. En gang har det også vært arrangert kurs på Koppang i stedet for Tynset.

Kursets faglige innhold dekker temaer vedrørende personlig motivasjon og forutsetninger for å etablere egen bedrift samt temaer vedrørende etablering og lønnsom forretningsdrift. Deltakelse på kurset forutsetter at deltakerne har en forretningsidé som de kan jobbe med å utvikle gjennom kurset. Målet er at hver deltaker skal ha utarbeidet en ferdig forretningsplan i kursperioden. Det faglige innholdet er derfor i stor grad strukturert i henhold til innholdet i forretningsplanen. Dette inkluderer fokus på forretningsidé og visjon, produktet, marked og markedsundersøkelse, organisering og økonomi. Tabell 1 gir en oversikt over faglig tema på hver av kurskveldene.

Tabell 1: Faglig tema på hver kurskveld. Kilde: www.bedriftsetablereren.no.

Kurskveld Faglig tema 1 Produktbegrepet, visjon, forretningsidé; Brukerveiledning 2 Presentasjon av forretningsidé; Markedsføringsbegrep; PM-matrise 3 Selskapsformer; Prissetting, økonomiske begrep, kalkyle og budsjett 4 Design; Markedsundersøkelse; Planlegging av egen undersøkelse 5 Driftsbudsjett; Investeringer 6 Markedsstrategi; Markedsplan; Salg 7 Kapitalbehov, finansiering og MVA –HMS; Kritiske suksessfaktorer 8 Framføring av forretningsplan. Næringsapparat og bank gir tilbakemelding;

Evaluering. I perioden 2007 til 2009 har vel 300 potensielle etablerere deltatt på kurs. Det gir i gjennomsnitt 10 til 15 deltakere på hvert kurs, men dette har variert og enkelte kurs har hatt nærmere 30 deltakere. Kurslederen er opptatt av interaksjon der deltakerne skal være aktive og også lære av hverandre. Derfor er grupper på 12 til 15 personer ansett som ideelt. Aktiv deltakelse innebærer presentasjon av hverandres forretningsideer og arbeid med forretningsplanen. På siste kurskveld presenterer deltakerne forretningsplanen for et fagpanel der eksterne personer fra bank og virkemiddelapparat gir tilbakemeldinger.

Det metodiske opplegget i kurset omfatter også individuell veiledning. Fra 2007 var dette begrenset til 2 timer per deltaker, mens det fra 2008 ble økt til 5 timer. I tillegg er etablererkurset fra 2007 knyttet til bruken av nettstedet etablerer.no. Dette er obligatorisk slik at alle deltakere må registrere seg på nettstedet og bli medlem av et virtuelt klasserom i tillegg til kurskveldene hvor de møttes fysisk. Hensikten med å knytte undervisnings-opplegget opp mot etablerer.no er å utnytte kompetansen som er bygd opp i på nettstedet, og at en med dette kan redusere antall kurskvelder. I forhold til foregående perioden ble

6

antall kurskvelder først redusert fra 9 til 7. Senere har dette blitt økt til 8 for å få tilstrekkelig fokus på markedsvurdering.

1.3 PROBLEMSTILLINGER

Hedmark Fylkeskommune ønsker med evalueringen å få mer kunnskap om hva som fungerer godt med dagens opplæringstilbud, hva som fungerer mindre godt, og hvordan tilbudet samlet sett kan forbedres. Får å undersøke dette settes etablereropplæringen inn i en faglig rammeverk etablert innenfor entreprenørskapsfeltet. Ved å kombinere etablert kunnskap med empiri gjennom datainnsamling blant deltakerne på etablererkurset får vi et best mulig grunnlag for å vurdere tilbudet og komme med anbefalinger om utviklingen av tilbudet.

I evalueringen av hvordan opplæringstilbudet fungerer blir det overordnede evalueringsspørsmålet hvorvidt det er samsvar mellom det tilbudet som gis og målgruppas behov for kunnskap for å ta beslutning om etablering, gjennomføre bedriftsetablering og drive egen bedrift.

Ut fra faglige perspektiver som omhandler entreprenøren, prosessen med å oppdage og utvikle forretningsideen, og ressurser som er nødvendig for entreprenørskapsprosessen er følgende problemstillinger formulert som grunnlag for evalueringen:

1. Hvordan bidrar etablereropplæringen til deltakernes fokus på personlige intensjoner og mål, samt kompetanse som forutsetning for beslutningen om bedriftsetablering?

Dette handler om å ta den riktige beslutningen om etablering ut fra personlige forutsetninger. Når entreprenørskap fremmes gjennom offentlige virkemidler blir det viktig å fokusere på betydningen av personlige forutsetninger. Bedriftsetablering passer ikke for alle. Det kan være personlige forhold eller familiesituasjon som ikke er forenelig med egen etablering, eller at etablering ikke er riktig på det aktuelle tidspunktet. Et mål med etablereropplæring må være å fokusere på denne typen utfordringer slik at også disse tar den riktige beslutningen.

2. Hvordan bidrar etablereropplæringen til deltakernes kunnskaper, og fokus på kunnskapsbehov, som er nødvendig for å etablere og drive egen bedrift? Dette er et spørsmål om kurset dekker de faglige temaene som er felles for de fleste bedriftsetableringer og som er nødvendig kompetanse for å utvikle og vurdere eget forretningskonsept.

7

2 TEORI

I dette kapitlet gjennomgås det teoretiske grunnlaget for evalueringen. Dette bygger på etablert kunnskap om entreprenørskap og betydningen av kompetanse for å fremme mer entreprenørskap og for å oppnå gode resultater av entreprenørskap i form av levedyktige bedrifter. Etablererkurset gir et tilbud til personer som har en forretningsidé og som ønsker å utvikle denne med tanke på å starte egen bedrift. Kurset skal bidra med kunnskap til potensielle etablerere for at de skal bli bedre i stand til å ta en riktig beslutning om etablering eller ikke, og for å kunne gjennomføre etableringsprosessen på en bedre måte og med et mer vellykket resultat.

Faglitteraturen innenfor entreprenørskap har utviklet relevant teori for å forstå etablereren og prosessen med bedriftsetablering. En hovedretning innenfor fagfeltet forstår entreprenørskap som prosessen med å etablere ny næringsvirksomhet enten som en ny bedrift eller som nytt forretningsområde innenfor en eksisterende bedrift. Et hovedelement i denne prosessen er forretningsideen, som gjerne omtales som den entreprenørielle muligheten, det vil si muligheten til fortjeneste ved å starte opp en ny produksjon av vare eller tjeneste. Entreprenøren er den eller de som oppfatter denne muligheten, og som setter i gang etableringsprosessen for å utnytte muligheten. Eckhardt og Shane (2003) hevder i tråd med dette at utfordringen for forskningen innenfor entreprenørskap er å forstå kombinasjonen av personer med forretningskompetanse og verdifulle forretningsmuligheter – det vil si etablereren og hans eller hennes forretningsidé.

Vi kan tenke oss at forretningsmuligheter kan eksistere uavhengig av om vi oppdager disse eller ikke. Forretningsmuligheter kan beskrives som markedssituasjoner som gir fortjeneste, enten fordi det er et umettet marked eller fordi det er noe nytt ved produktet eller tjenesten, ny bruk av råvarer som gjør produksjonen billigere, eller at produksjonen organiseres på en ny og mer effektive måte (Eckhardt and Shane, 2003). Entreprenøren er den som oppdager og utvikler forretningsmulighetene til et forretningskonsept og eventuelt etablerer næringsvirksomhet. Fayolle (2003) har illustrert denne kombinasjonen av forretningsmuligheter og entreprenører som vist i figur 1. Personen utgjør den subjektive delen av prosessen, mens muligheten er knyttet til objektive produksjons- og markedsforhold. En person kan ha intensjoner om å etablere næringsvirksomhet. Forretningsmuligheter denne personen oppdager vil være påvirket av vedkommendes bakgrunn og erfaringer. I planleggingsprosessen blir forretningskonseptet formet enda mer i tråd med entreprenørens forutsetninger. Dette gjør at det subjektive og objektive smelter sammen i den etableringen som eventuelt blir resultatet av prosessen.

8

Figur 1: Entreprenørskapsprosessen. Tilpasset fra Fayolle (2003).

Nytten av figur 1 for å forstå etablererkursets oppgave er det tosidige fokuset på person og muligheter. På den ene siden bør kurset gi etablererne kunnskap om etablering og forretningsdrift for bedre å kunne utvikle et forretningskonsept og etablere en bedrift som utnytter fortjenestemulighetene, det vil si en lønnsom og levedyktig bedrift. På den andre siden illustrerer figuren den subjektive siden ved en etablering. Etablereren har både forutsetninger og målsettinger som må kombineres med kravene i forhold til å etablere en lønnsom bedrift. Når etablerere gir opp underveis eller må avvikle en ulønnsom etablering kan vi se dette som at pilene i figuren ikke helt når sammen – man oppnår ingen kombinasjon av etablerer og forretningsmulighet som gir grunnlag for lønnsom næringsvirksomhet.

Etablererkurset kan bidra til kunnskap som øker muligheten for vellykkede etableringer. Det kan også bidra til kunnskap som gjør at potensielt dårlige prosjekter skrinlegges på et så tidlig tidspunkt som mulig. Figur 2 illustrer hvordan et forholdsvis stort antall personer kan ha intensjoner om egen etablering, men at svært mange aldri går videre i en konkret etableringsprosess. Målgruppen for etablererkurset er de som har intensjoner og en idé, og vil gå videre i utviklingsfasen for å utvikle forretningsideen videre. Denne fasen skal lede til en forretningsplan som grunnlag for beslutningen om etablering eller ikke. Etablererkurset gir dermed et tilbud i en viktig fase med hensyn til beslutningen om iverksetting.

Fram til beslutningen om etablering har prosessen kostet forholdsvis lite, mens etablering oftest betyr investeringer og frigjøring av tid, eksempelvis oppsigelse av fast stilling. Dette blir derfor en viktig milepæl både med hensyn til privatøkonomi og samfunnsøkonomi. For å få fram de gode ideene som kan gi vellykkede etableringer, arbeidsplasser og verdiskaping er

Intensjon

Planlegging

Etablering Levedyktigbedrift

Forretnings-konsept

Forretnings-mulighet

Muligheter

Person

9

det gunstig at mange har entreprenørskapsintensjoner og utvikler sine forretningsideer. For å unngå kostnadene forbundet med avvikling av etablert virksomhet som ikke er lønnsom er det tilsvarende gunstig at svakt funderte ideer skrinlegges før de kommer til etableringsfasen. Dette krever en grundig evaluering av forretningsideen, noe som igjen krever kunnskap.

Figur 2: Faser i etableringsprosessen.

Et godt beslutningsgrunnlag gir færre mislykkede og kostbare etableringer. Studier som har undersøkt overlevelse blant nystartede bedrifter peker på utdanning, arbeidserfaring og bransjespesifikk erfaring som viktige kunnskapsfaktorer. Disse viser en positiv sammenheng med sannsynligheten for at en bedrift overlever de første årene etter etablering (Brüderl et al., 1992). Selv om det er flere forhold som kan medvirke til at en bedrift avvikles har overlevelse i stor grad sammenheng med evnen til å oppnå lønnsomhet, og i forhold til lønnsomhet er kunnskap, spesielt bransjespesifikk kunnskap viktig. Bransjespesifikk kompetanse kan komme til nytte ved etablering av næringsvirksomhet innenfor samme bransje. Bosma et al. (2004) finner at bransjespesifikk kunnskap er den mest entydige kunnskapsfaktoren som påvirker overlevelse, lønnsomhet og vekst i antall arbeidsplasser. Slik kunnskap blir derfor en konkurransefordel også ved nyetablering. Knyttet til etablereropplæring er lærdommen av dette at etablereren må oppfordres til å skaffe seg god bransjekunnskap. Et etablererkurs kan ikke gi slik kunnskap, men det kan fokuseres på at dette er en viktig ressurs som etablereren bør skaffe seg tilgang til gjennom egen erfaring eller gjennom samarbeidspartnere eller nettverk.

En annen kategori av kunnskap er entreprenørskapsspesifikk kunnskap. Dette er kunnskap knyttet til det å etablere eller drive næringsvirksomhet. Slik kunnskap kan erverves gjennom utdanning eller erfaring. I dag er entreprenørskap tatt inn som fag på flere nivå i skolen, og etablererkurs er et tilbud for å øke entreprenørskapskunnskapen i forkant av en etablering. Antakelsen om at erfarne entreprenører i større grad lykkes med nye etableringer har ført til forsking på de som gjentatte ganger etablerer nye bedrifter – man kan lære noe av å studere erfarne entreprenører (MacMillan, 1986). Et etablererkurs som henvender seg til ikke erfarne etablerere har mulighet til å benytte slik kompetanse i kursopplegget, men også til å fokusere på etablerernes mulighet til å knytte til seg denne erfaringen gjennom nettverk.

Utviklings-fasen

Intensjon Etablerings-fasen

Drift/ut-vikling/vekst

10

Kunnskap er en ressurs som kan illustreres gjennom et ressursperspektiv på entreprenørskap der også andre ressursformer inkluderes. Dette er vist i figur 3 der entreprenør-skapsprosessen er illustrert som oppdagelse, utvikling og utnyttelse av entreprenørielle muligheter, og der ulike kategorier av ressurser er nødvendig for å gjennomføre prosessen og etablere ny næringsvirksomhet.

Vi kan skille mellom to kategorier av ressurser (Rønning, 2008). Det ene er ressurser som er generiske i forhold til entreprenørskapsprosessen. Dette er entreprenørens kunnskap og kompetanse til å oppdage forretningsmuligheter, til å evaluere og utvikle disse, og til å gjennomføre en etableringsprosess. Til denne kategorien hører også sosiale ressurser. Gjennom et stort nettverk og nyttige relasjoner kan entreprenøren få tilgang på informasjon som kan være kilde til nye forretningsideer. Gjennom nettverket kan entreprenøren også skaffe samarbeidspartnere eller få tilgang til verdifulle ressurser.

Den andre kategorien ressurser er spesifikk i forhold til den bedriften og produksjonen som skal startes. Det trengs kunnskap om alt fra produkt til markedsføring, og det trengs fysiske og finansielle ressurser.

Figur 3: Kategorisering av ressurser som inngår i entreprenørskapsprosessen. Hentet fra Rønning (2008). Figuren synliggjør skillet mellom entreprenørielle og bedriftsspesifikke ressurser, derav også entreprenøriell og bedriftsspesifikk kompetanse. Etablererkurset skal gi økt kompetanse om etableringsprosessen og bidrar således til entreprenøriell kompetanse. Kurset samler deltakere med forretningsideer innen et vidt spekter av bransjer og kan i mindre grad bidra med bedriftsspesifikk kompetanse, selv om en del temaer som generell markedskunnskap, ledelse og økonomisk styring er felles for de fleste bedrifter.

Bedriftsspesifikke ressurser Menneskelige ressurser: - produkt og teknologisk kompetanse - ledelseskompetanse - markedskompetanse

Fysiske ressurser: - bygninger/lokaler - maskiner og utstyr - råmaterialer

Finansielle ressurser: - egenkapital - gjeld

Entreprenørskapsspesifikke ressurser Entreprenøriell human kapital: - entreprenøriell erfaring - entreprenøriell utdanning og kompetanse

Entreprenøriell sosial kapital: - sosiale nettverk - sosiale relasjoner - sosiale normer og verdier

Oppdage muligheten

Utvikle muligheten

Utnytte muligheten

Entreprenørielle muligheter

Lønnsom næringsvirksomhet

11

Ressursperspektivet er særlig relevant med tanke på å forstå konkurranseevne og lønnsomhet. En forståelse av produkt/markedsmatrisen gir innsikt i det grunnleggende ved å drive næringsvirksomhet, nemlig å produsere en vare eller tjeneste som noen er villig til å betale en tilstrekkelig pris for. De fleste som starter en bedrift vil imidlertid være utsatt for konkurranse fra like eller komplementære produkter/tjenester. Her gir ressursperspektivet et grunnlag for å forstå hvordan egen bedrift kan betjene dette markedet mer effektivt enn konkurrentene, og derigjennom oppnå lønnsomhet. Konkurranseevnen kan ligge i alt fra naturressurser til unik kompetanse som andre ikke så lett kan skaffe seg.

12

3 DATAKILDER OG METODE

Evalueringen har benyttet ulike datakiler inkludert spørreundersøkelse, intervjuer og sekundære datakilder.

3.1 DELTAKERE PÅ ETABLERERKURS

Alle deltakere på etablererkurs i perioden 2007 til 2009 er målgruppe for den kvantitative datainnsamlingen i evalueringen. Lister over deltakere på etablererkursene ble oversendt fra Hedmark fylkeskommune i startfasen av evalueringen.

Presisering: Ved oppdragsgivers gjennomlesning av rapportutkast i evalueringens sluttfase oppdaget oppdragsgiver at opprinnelig lister over deltakere som ble sendt evaluator var ufullstendige. I vedlegg 1 er det gjengitt tabell med oppdatert informasjon om antall deltakere og antall som har fullført. I alt er det 68 deltakere som har blitt utelatt. Det er særlig deltakere fra kurs i Trysil og på Koppang som har uteblitt fra listene. Dette påvirker beregningen av populasjonen undersøkelsen skulle omfatte, og det endrer noe på grunnlaget for å analysere hvorvidt utvalget som har svart på spørreundersøkelsen er representativ for populasjonen. Etter våre opplysninger og vurdering er det imidlertid ingen ting som skulle tilsi at de utelatte deltakerne skiller seg vesentlig fra de øvrige deltakerne og således bør endre konklusjonene fra undersøkelsen. Denne korrigeringen må tas i betraktning når rapporten leses. Blant annet refererer rapporten til den opprinnelige oversikten når det henvises til populasjonen av kursdeltakere.

Mottatte lister med navn og e-postadresser var basert på deltakernes registrering på nettstedet www.etablerer.no. Mottatte lister inneholdt i alt 321 registreringer. 2 personer var registrert 2 ganger med forskjellig kurssted. Eventuelt har disse fulgt kurset 2 ganger. Fem registrerte deltakere meldte underveis i undersøkelsen at de ikke hadde deltatt på kurset, eller hadde deltatt som representant for virkemiddelapparatet. Disse er ikke blant målgruppen for undersøkelsen og tas derfor ut av populasjonen. 21 registrerte e-postadresser var ikke knyttet til noe navn på deltaker, men vi har ingen informasjon som tilsier at disse ikke deltok på kursene. Antall deltakere ut fra tilsendt oversikt antas derfor å utgjøre 314 personer. Bakgrunnsinformasjon knyttet til registreringen av deltakere var begrenset til årstall og semester (vår eller høst) for deltakelse på kurset og kurssted. Tabell 2 viser en oppsummering av årstall og kurssted der disse deltok på kurs. Ut fra navn er det også vist en fordeling med hensyn til kjønn.

13

Tabell 2: Fordeling av deltakerne på etablererkurs etter år, kurssted og kjønn. Basert på liste over deltakere tilsendt fra oppdragsgiver.

Antall Prosent År for deltakelse på etablererkurs 2007 79 25,2 2008 107 34,1 2009 128 40,8 Kurssted Kongsvinger 94 29,9 Hamar 119 37,9 Elverum/Trysil/Koppang 54 17,2 Tynset 47 15,0 Kjønn (bestemt ut fra navn) Kvinner 183 62,5 Menn 110 37,5

Ut fra tabell 2 ser vi at antall deltakere på etablererkursene har økt fra 2007 til 2009. (Jamført med Vedlegg 1 har det imidlertid vært flere deltakere i 2007 enn opprinnelig registrert, og antall deltakere har vært relativt stabilt i perioden.) Av de deltakerne som har vært gjenstand for spørreundersøkelsen har 25 prosent deltatt i 2007, 34 prosent i 2008 og 40 prosent siste år. Kursene på Hamar har tiltrukket flest deltakere, mens det har vært færre deltakere på Tynset. Det er også flest kvinner blant kursdeltakerne.

3.2 SPØRREUNDERSØKELSEN

En spørreundersøkelse ble rettet til deltakerne på etablererkurs ved bruk av e-postadresser som kontaktinformasjon. Det ble ikke trukket noe utvalg og hele populasjonen (dvs. alle deltakere)var derfor utgangspunkt for undersøkelsen. Av de 314 registrerte deltakerne var fem ikke registrert med e-postadresse og undersøkelsen ble derfor adressert til 309 kursdeltakere.

For utsending av spørreskjema ble det benyttet et Internettbasert verktøy, Questback, der respondentene inviteres til å delta i undersøkelsen via e-post og deretter svarer på et elektronisk skjema. Svar registreres automatisk og eliminerer registreringsfeil som feilkilde. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 309 e-postadresser 16. mars 2010. 69 adresser returnerte melding om at e-posten ikke kunne leveres til mottaker. Dette medfører at 240 ble nådd med invitasjon og henstilling om å delta i undersøkelsen. De som ikke hadde svart ble sendt en påminnelse etter henholdsvis 6 og 10 dager.

3.2.1 Hvem har svart på undersøkelsen? Undersøkelsen ga til sammen 75 svar. Dette utgjør en svarprosent på 31 prosent av de som mottok invitasjon. For å undersøke om utvalget som har svart på undersøkelsen er representativ for populasjonen er det gjort en bortfallsanalyse basert på tilgjengelig informasjon om hele populasjonen. Med begrenset registrering av bakgrunnsinformasjon om deltakerne er denne analysen begrenset til kjønn samt hvilket år og på hvilket kurssted deltakerne fulgte etablererkurset. Dette viser at det er forholdsvis flere blant de som deltok

14

på kurs i 2009 som har svart på undersøkelsen. Forskjellen er signifikant. Årsaken kan være at de som nylig har deltatt på kurs husker bedre og er mer opptatt av å gi tilbakemelding om kurset enn de som deltok tidligere. Når det gjelder kurssted og kjønn er det ingen signifikant forskjellig fordeling mellom de som har svart og de som ikke har svart.

Med lite bakgrunnsinformasjon og dermed begrensede muligheter til en statistisk bortfallsanalyse er utvalget også sammenlignet med tilsvarende utvalg undersøkt av Østlandsforskning ved evalueringen av etablererkurset for perioden 2004 – 2006 (Køhn og Grefsrud, 2006). Heller ikke den undersøkelsen har kunnet foreta noen omfattende bortfallsanalyse, men har oppnådd en tilsvarende svarprosent (30 %) og konkluderte med at utvalget ga et tilfredsstillende bilde på deltakernes oppfatning om kurset. Tabell 3 sammenstiller de to utvalgene for noen demografiske variabler. I forhold til utvalget ved Østlandsforsknings undersøkelse er andelen kvinner økt fra 55 til 62 prosent i Nordlandsforsknings utvalg. Aldersmessig er fordelingen forholdsvis lik, men der Nordlandsforsknings utvalg har noe større andel deltakere mellom 20 og 30 år og færre mellom 30 og 39 år. Også med hensyn til utdanning finner vi en tilsvarende fordeling der flertallet i utvalget har høyskole eller universitetsutdanning. Geografisk er det færre deltakere fra Nord-Østerdal i Nordlandsforsknings utvalg og med noen flere fra Glomdalen og Sør-Østerdalsregionen.

Tabell 3: Sammenligning mellom utvalg av deltakere på etablererkurs undersøkt av Østlandsforskning i 2006 og Nordlandsforskning i 2010.

Utvalg Nordlands-

forskning 2010

Utvalg Østlands-

forskning 2006 Prosent Prosent Kjønn Andel kvinner 62 55 Alder 20-29 år 16 8 30-39 år 19 33 40-49 år 39 36 Over 50 år 26 23 Høyeste utdanning Grunnskole 3 4* Videregående skole 41 35* Høgskole/universitet 56 61* Geografisk tilhørighet Glomdalsregionen 31 28 Hamarregionen 27 27 Sør-Østerdalsregionen 28 25 Nord-Østerdalsregionen 14 20 * Tallene er ikke eksakt, men lest ut av figur 5.4 i Østlandsforsknings rapport (Køhn og Grefsrud, 2006).

15

T-tester av Nordlandsforsknings utvalg viser at utvalget ikke er signifikant forskjellig (5 % nivå) fra Østlandsforsknings utvalg for noen av disse variablene. Med sammenlignbare utvalg på tvers av to undersøkelser blant deltakere på etablererkurs i Hedmark (tilsvarende kurs over to anbudsperioder), styrker dette sannsynligheten for at utvalget også er representativt for populasjonen.

Ut fra analyse av tilgjengelige data for bortfallsanalyse og sammenlignbar informasjon fra tidligere evaluering har vi sannsynliggjort at utvalget som har svart på spørreundersøkelsen er tilstrekkelig representativt for populasjonen av deltakere på etablererkurs. Dette gir et akseptabelt grunnlag for videre analyse av deltakernes vurderinger vedrørende kurset, men det ville styrket konklusjonene om bortfallsanalysen var basert på bedre bakgrunnsdata der en med større sikkerhet kunne fastslå utvalgets representativitet.

Evaluator vil anbefale at det etablerers rutiner som sikrer en bedre og mer systematisk registrering av deltakere. Dette blant annet som en tilrettelegging for framtidig evaluering. Offentlige virkemidler blir som hovedregel evaluert for å finne ut hvilken nytteverdi virkemiddelbruken har, og som grunnlag for utvikling av framtidige virkemidler. Spørreundersøkelser rettet til mottakere av direkte økonomisk støtte, eller i dette tilfellet indirekte støtte gjennom et gratis kurstilbud, er en vanlig evalueringsmetode. Tilrettelegging for evaluering gjennom bruk av spørreundersøkelse medfører som et minimum at deltakerne på etablererkurset burde vært registrert slik at populasjonen av reelle kursdeltakere kunne defineres. I tillegg er det ønskelig at det registreres tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon til at det kan foretas en sikker bortfallsanalyse for å fastslå hvorvidt utvalget som svarer på spørreundersøkelsen er representativ for populasjonen som undersøkes. Spørreundersøkelser generelt sliter med å oppnå høye svarprosenter. Dette øker behovet for sikre bortfallsanalyser.

3.3 INTERVJUER

Noen deltakere på etablererkurs har blitt intervjuet for å få mer dybdekunnskap om etablererkurset og dets betydning. Denne delen av undersøkelsen har omfattet tre grupper. Dette inkluderer de som har oppgitt at de ikke fullførte kurset, men sluttet underveis, deltakere på etablererkurs tidlig i evalueringsperioden (2007), samt deltakere på etablererkurs i forrige periode (2004 – 2006). Intervjuene ble gjennomført som semistrukturerte intervjuer. Det vil si at respondentene i størst mulig grad fikk fortelle sin historie, men innenfor de sentrale temaene for undersøkelsen.

De som sluttet underveis i kurset ble bedt om å utdype hvorfor de hadde sluttet ut fra en antakelse om at disse i større grad har vært kritisk til kursets faglige innhold eller har erfart at det praktiske kursopplegget ikke fungerte for dem. Målet var å få mer kunnskap om mulige forbedringspotensialer. Blant de som hadde deltatt på kurs for noen år siden ble det spesielt fokusert på hvordan de evaluerte kurset i lys av de utfordringene de hadde støtt på i egen etablering. Dette for å få mer kunnskap om hvordan kursinnholdet svarer til de faktiske utfordringene etablererne støter på. Alle intervjuene ble foretatt per telefon. Tabell 4 viser antall intervjuer i de forskjellige kategoriene.

16

Tabell 4: Oversikt over antall intervjuer fordelt på kategori.

Kategori Antall intervjuer Antall kvinner/menn

Deltakere som sluttet underveis i kurset

3 2/1

Deltakere på kurs i 2007

4 2/2

Deltakere på kurs i perioden 2004-2006

5 3/2

I tillegg til intervjuer blant kursdeltakere ble det gjennomført ett personlig intervju med en av kursarrangørene i Bedriftsetablereren DA.

Evalueringen hadde tilgang til evalueringer som ble gjennomført av kursarrangøren selv. Fra høsten 2008 ble deltakerne gitt et evalueringsskjema der de ble bedt om å gi en totalvurdering av hver kurskveld. Dette ble samlet inn siste kurskveld. Aggregerte data fra arrangørenes evaluering har vært tilgjengelig for vår evaluering.

17

4 ANALYSE AV DATA

I dette kapitlet skal vi presentere data og analyser. Kapitlet er strukturert tematisk. Data fra den kvantitative spørreundersøkelsen og intervjuene er benyttet sammen sekundære data. I analysen diskuteres resultater fra undersøkelsen, også opp mot annen tilgjengelig kunnskap, jamført teorikapitlet.

Kapitlet starter med en gjennomgang av deltakerne på etablererkurset ut fra demografiske variabler. Deretter fokuseres det på etablererkurset og deltakernes vurdering av kurset. Til slutt gis en oversikt over deltakernes forretningsideer og bedriftsetableringer.

4.1 DELTAKERE PÅ ETABLERERKURS

Basert på spørreundersøkelsen presenteres statistikk som beskriver hvem som har deltatt på etablererkurs. 62 prosent av deltakerne er kvinner. Kvinneandelen har variert fra 55 prosent i 2008 til 67 prosent i 2009. Figur 4 viser fordelingen av deltakerne på alder og kjønn. Det er like mange kvinner og menn blant deltakerne mellom 20 og 30 år. For alderskategoriene fra 30 til 50 år er det en overvekt av kvinner, mens det er flere menn i alderen 50 til 60 år.

Figur 4: Deltakerne på etablererkurs fordelt på alder og kjønn. Prosent av alle deltakere. (n = 45 kvinner og 28 menn.)

Etablererkurset tiltrekker seg flere kvinner enn menn, og flere deltakere over enn under 40 år. Sammenligner vi dette med den norske Global Entrepreneurship Monitor (GEM) rapporten for 2008 (Bullvåg et al., 2008) som måler entreprenørskapsaktiviteten i den norske befolkningen finner vi der at langt flere menn enn kvinner er entreprenører, og at det er flest entreprenører i alderskategorien 25 til 34 år. GEM-rapporten viser entreprenørskapsaktiviteten for hele landet og gir ikke svar på om Hedmark skiller seg fra landsgjennomsnittet. Om vi forutsetter at Hedmark har en tilsvarende fordeling av entreprenører med hensyn til kjønn og alder som landet for øvrig, indikerer dette at det i størst grad er kvinner og folk i godt voksen alder som velger å gå etablererkurs når de har planer om å starte egen bedrift. Eksempelvis er 62 prosent av deltakerne på

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

20-29 30-39 40-49 50-59

Kvinner Menn

18

etablererkursene i Hedmark kvinner, mens mindre enn 30 prosent av alle entreprenører i Norge er kvinner, og 15 prosent av kursdeltakerne er i alderen 25 til 34 år, mens over 30 prosent av alle entreprenører i Norge tilhører denne alderskategorien.

Forskjellene mellom de som deltar på etablererkurs og gjennomsnittet av entreprenører i Norge viser at kurset når ut som tilbud til bestemte kategorier etablerere og at andre etablerere ikke oppfatter tilbudet som interessant. Det kan være flere mulige årsaker til dette. En årsak kan være at fokuset på entreprenørskap i skole og utdanningssystemet har vært økende de senere årene, og at yngre etablerere derfor i større grad har fått den kunnskapen et etablererkurs gir tilbud om. En annen årsak som berører kjønnsforskjellen kan være at flere menn enn kvinner er gjentagende entreprenører, det vil si etablerer flere bedrifter. Disse teller med i entreprenørskapsstatistikken, men har ikke samme behov for kurs som førstegangsetablerere.

Deltakelse på etablererkurs kan også ha sammenheng med tiltro til egne evner og tiltro til at man har den kunnskapen som er nødvendig for å etablere en bedrift. Personer med samme reelle kompetanse kan ha ulik tiltro til egne ferdigheter, men har samme reelle behov for å delta på et etablererkurs. Hvis forskjellene i kjønns- og aldersfordeling mellom kursdeltakere og entreprenører generelt også avspeiler at yngre etablerere og menn i større grad overvurderer egne ferdigheter utgjør dette en målgruppe for framtidig rekruttering til etablererkursene. Også ut fra et generelt ønske om å nå ut med tilbud om etablererkurs til flest mulig potensielle etablerere gir sammenstillingen kunnskap om hvilke kategorier etablerere som i minst grad benytter kurstilbudet. En nærmere analyse av hvorfor enkelte grupper i større grad enn andre velger å benytte tilbudet om etablereropplæring ville kreve en undersøkelse av kompetansegrunnlag og behov blant et utvalg av alle entreprenører i Hedmark. Dette ligger utenfor denne evalueringen.

4.1.1 Utdanningsnivå Figur 5 viser andelen blant kvinner og menn som har grunnskole, videregående eller høyere utdanning. Utvalget er her sammenlignet med tilsvarende tall for befolkningen generelt (gjelder hele landet). Mørke farger angir utvalget, mens lyse farger angir befolkningen generelt. Tall for utdanningsnivået i befolkningen er hentet fra SSB (www.ssb.no). For å gjøre tallene sammenlignbare er utdanningsstatistikken for befolkningen vektet tilsvarende alderfordelingen i utvalget.

19

Figur 5: Høyeste utdanning blant deltakerne på etablererkurs (mørke farger) sammenlignet med befolkningen generelt (lyse farger). Prosent innenfor kategori. (n = 46 kvinner og 28 menn.)

Den generelle kompetansen er høy blant de som har deltatt på etablererkursene. 63 prosent av kvinnene har høgskole eller universitetsutdanning, mens for menn er dette 43 prosent. Som en motsats har flere menn enn kvinner videregående skole som sin høyeste utdanning. Også i befolkningen generelt er det flere kvinner enn menn som har høyere utdanning, men andelen er langt lavere sammenlignet med utvalget av kursdeltakere. Forskjellene forsterkes også av at Hedmark generelt har noe lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet.

Det er kjent også fra andre undersøkelser at etablerere har forholdsvis høy utdanning. En nasjonal evaluering av Innovasjon Norges stipendordninger viste at stipendmottakere generelt har høy utdanning, men at dette varierte mellom de ulike støtteordningene (Alsos et al., 2006). Eksempelvis hadde 77 prosent av mottakerne av etablererstipend høyskole/universitetsutdanning, mens for mottakere av etablererstipend fra bygde-utviklingsmidlene var tilsvarende tall 53 prosent.

Vi vet at kvinner ofte har utdanning innenfor andre sektorer enn menn, og i større grad rettet mot offentlig sektor (Alsos og Ljunggren, 2006). Dette betyr at etablering og næringsvirksomhet kan være et helt nytt område og fagfelt. Dette underbygger behovet for grunnleggende kunnskap. Samtidig ser vi at utdanningsnivået er høyt, noe som kan vise at utdanning generelt øker bevisstheten om behovet for å skaffe seg formel kunnskap i forkant av nye oppgaver, som bedriftsetablering er for mange. For etablererkurset gir dette signaler om at de i stor grad har svært kompetente studenter på kursene. Dette åpner for effektiv læring, og for at kurset kan tilby et kursopplegg som spenner over et større spekter av kunnskap fra det grunnleggende til mer avanserte temaer.

4.1.2 Arbeidssituasjon Arbeidssituasjonen vedkommende er i kan utgjøre en viktig motivasjonsfaktor for å starte egen bedrift. Figur 6 gir et bilde av deltakerne med hensyn til arbeidssituasjon før deltakelse på etablererkurset. Det er skilt mellom arbeidssituasjon blant kvinner og menn. Flest

23 %

49 %

28 %

57 %

43 %

21 %

41 %

38 %

4 %

33 %

63 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

Grunnskole

Videregående skole

Høgskole/universitet

Kvinner

Menn

20

kursdeltakere var i fast arbeid, og det var flere menn enn kvinner som hadde fast arbeid da de begynte på etablererkurs. Det var også flere menn enn kvinner som var selvstendig næringsdrivende. Forholdsvis flere kvinner enn menn oppga at de var arbeidsledig eller på attføring. For de andre kategoriene var det kun mindre prosentandeler.

Figur 6: Arbeidssituasjon før deltakelse på etablererkurs. Prosent innenfor kategori (n = 46 kvinner og 28 menn)

4.1.3 Kategorisering for videre analyse Demografiske variabler som kjønn, alder og utdanning gir grunnlag for å kategorisert utvalget. I spørsmål om etablererkursets faglige innhold og praktiske opplegg, samt forretningsideene og etableringene blant kursdeltakerne, gir det mulighet for å undersøke om det er forskjeller mellom ulike grupper deltakere ut fra disse variablene. I den videre analysen er det undersøkt forskjeller ut fra flere kategoriseringer. Kvinner og menn utgjør hver sin kategori. For alder er det dannet to kategorier henholdsvis over og under gjennomsnittet. Utdanning skiller mellom høgskole/universitet og andre. Det er også skilt mellom ulike typer forretningsideer med hensyn til vare eller tjenesteproduksjon og hvorvidt deltakerne har etablert en bedrift eller ikke. Ikke alle kategoriseringer er relevant for ett hvert spørsmål, men der det er signifikante forskjeller er dette rapportert. Tabell 5 gir en oversikt over antall og fordeling av respondenter i de ulike kategoriene.

44 %

24 %

11 %

7 %

4 %

4 %

4 %

54 %

11 %

18 %

7 %

11 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 %

I fast arbeid

Arbeidsledig/attføring

Selvstendig næringsdrivende

I tidsbegrenset stilling / forventet å bli arbeidsledig

Student/skoleelev

Hjemmeværende

Trygdet

Kvinner

Menn

21

Tabell 5: Antall og fordeling av respondenter i ulike kategorier etter kjønn, alder, utdanning, forretningsidé og etablering.

Kategoriseringsvariabel Antall Prosent Kjønn

Kvinner 46 62,2 Menn 28 37,8

Alder Under gjennomsnitt (mindre enn 42 år) 33 44,6 Over gjennomsnitt (43 år og eldre) 41 55,4

Høyeste utdanning Grunnskole og videregående skole 33 44,0 Høgskole eller universitet 42 56,0

Type forretningsidé Vareproduksjon 21 29,2 Tjenesteyting / service 51 70,8

Etablering Ja 33 44,0 Nei 42 56,0

4.2 VURDERINGER AV ETABLERERKURSET

Av 75 som har svart på spørreundersøkelsen har 65 oppgitt at de fullførte kurset og fikk kursbevis. Kriteriet for å få kursbevis var deltakelse på minst 6 av 8 kurskvelder, derav presentasjon av forretningsplan på siste kurskveld. 1 hadde fullført kurset og presentert forretningsplan, men ikke deltatt tilstrekkelig til å få kursbevis. 9 oppga at de hadde sluttet på kurset underveis. Dette gir en gjennomføringsprosent på 881.

4.2.1 Vurdering av kursinnholdet Spørsmål knyttet til vurdering av kursinnhold og praktisk gjennomføring er bare besvart av de som hadde fullført kurset, dvs. 66 respondenter. Dette er spørsmål om kursets faglige innhold og i hvilken grad dette har vært nyttig for den enkeltes etableringsprosjekt, og det er spørsmål knyttet til det praktiske kursopplegget.

Figur 7 belyser en rekke utfordringer med hensyn til å starte bedrift, og kombinerer informasjon om hvorvidt deltakerne oppfatter eller har opplevd dette som vanskelig med informasjon om hvorvidt deltakerne opplevde at kurset ga nyttig kunnskap om temaet. Figuren rangerer temaene etter opplevd nytteverdi av kurset. Figuren angir gjennomsnittsverdier på en femdelt skala der 1 er svært liten grad og 5 er svært stor grad.

1 Med oppdatert oversikt over deltakere, jamfør vedlegg 1, ser vi at gjennomføringsprosenten der er beregnet til 79. Dette viser ikke overraskende at de som har fullført kurset også har vært mer motivert til å delta i spørreundersøkelsen.

22

Figur 7: Vurdering av i hvilken grad kurset har gitt nyttig kunnskap om temaer knyttet til bedriftsetablering. (1 = svært liten grad; 5 = svært stor grad) Deltakerne på etablererkurs opplever i størst grad at kurset har gitt nyttig kunnskap om utvikling av forretningsplan. Dernest følger økonomisk planlegging, valg av selskapsform, markedsføring og slag. Dette er temaer knyttet til etablererens eget planarbeid der forretningsplanen er den overordnede planen som forventes og forlanges når det søkes økonomisk støtte og finansiering. Økonomiske kalkyler og markedsvurdering er planlegging og dokumentasjon av forretningskonseptet som mange har opplevd det som nyttig å få mer kunnskap om gjennom etablererkurset. De temaene der deltakerne har opplevd kurset som nyttig har de i mindre grad opplevd som vanskelig. Spørreundersøkelsen gir et bilde av respondentenes oppfatning i etterkant av deltakelsen på kurset. Vi kan derfor tolke dette som at kurset også har bidratt til at disse temaene oppleves som mindre vanskelig, og kurset har således fylt en viktig funksjon. Men vi ser også at for eksempel markedsføring og salg fortsatt oppleves som forholdsvis vanskelig selv om deltakerne er godt fornøyd med nytten av kurset på dette området.

Temaer hvor differansen mellom opplevd nytteverdi av kurset og opplevde vanskeligheter med å etablere bedrift er minst er temaer en kan vurdere om kurset bør fokusere mer på. Å gjøre bedriften konkurransedyktig samt forholdet til offentlige myndigheter er eksempler. Dette må imidlertid vurderes i forhold til om det er mangel på kunnskap som gjør temaet vanskelig eller om det er andre forhold som gjør at dette oppleves som vanskelig. Eksempelvis oppleves det å skaffe finansiering som forholdsvis vanskelig, mens kurset her i mindre grad har bidratt med nyttig kunnskap. Kurset kan her gi kunnskap om finansieringsformer og prosessen med å skaffe finansiering, men finansiering kan fortsatt være vanskelig å skaffe hvis for eksempel forretningsideen er for dårlig.

I spørsmålet om nytteverdien av kurset er det noen forskjeller med hensyn til alder. De yngste deltakerne opplever i større grad at kurset har gitt nyttig kunnskap om utvikling av forretningsplan, valg av selskapsform, markedsføring og salg, og i forhold til å gjøre bedriften konkurransedyktig. Med hensyn til å gjøre bedriften konkurransedyktig er det også de som utvikler en tjenesteytende bedrift som synes kurset har vært mest nyttig. I disse

1 2 3 4 5

Skaffe fysiske ressurser

Skaffe finansiering

Administrere egen tid og privatliv

Skaffe kompetanse og nettverk

Forholdet til offentlig myndighet

Utvikle produkt eller tjeneste

Gjøre bedriften konkurransedyktig

Markedsføring og salg

Valg av selskapsform

Økonomisk planlegging og styring

Utvikling av forretningsplan

Oppleves som vanskelig ved bedriftsetablering Kurset ga nyttig kunnskap

23

spørsmålene er det ingen klare forskjeller med hensyn til kjønn, utdanning eller hvorvidt de har etablert en bedrift.

Angående forskjeller med hensyn til hva som oppleves som vanskelig med å starte bedrift er det ikke uventet de som har skrinlagt prosjektet eller fortsatt er i en etableringsfase som i større grad opplever utfordringer. Dette gjelder økonomisk planlegging og styring, gjøre bedriften konkurransedyktig, forholdet til offentlige myndigheter og å skaffe ressurser. I tillegg opplever den eldre delen av deltakerne det som mer krevende å administrere egen tid og privatliv i kombinasjon med bedriftsetablering, mens kvinner i større grad enn menn opplever produktutvikling som vanskelig.

Listen over temaer vedrørende bedriftsetablering i figur 7 er ikke uttømmende, og respondentene ble også bedt om å skrive ned temaer de savnet på kurset. Kun seks respondenter kommenterte temaer de savnet. Det som ble gjentatt oftest (tre ganger) var ønske om mer råd om hvordan man kan skaffe finansiering, og spesielt støtteordninger. Offentlig saksbehandling, regnskapsregler, og kunnskap om administrative systemer/-teknologi var de andre temaer som ble nevnt.

4.2.2 Kursopplegget I spørreundersøkelsen er også det praktiske kursopplegget undersøkt. På et åpent spørsmål om hvordan kursopplegget eventuelt kan forbedres har 13 gitt et svar med indikasjoner på dette. To tydelige ønsker kan leses fra disse utsagnene. For det første ønsker flere deltakere et enda mer praktisk fokus, og opplever at mye av kursinnholdet er for generelt. Dette gjelder både større fokus på den enkeltes forretningsidé gjennom gruppediskusjon og praktiske råd fra lærerne på kurset, eventuelt erfarne etablerere som kan gi råd og vise til egen praksis som eksempel. Det er også ønske om mer praktisk og individuell rådgivning av den enkeltes etableringsprosjekt.

Det andre ønsket er mer tid til kurset gjennom flere kurskvelder. Noen opplever at kurset blir for intenst med for mange faglige tema og at det ikke blir nok tid til å fordøye alt dette på de avsatte kurskveldene. Begge disse ønskene vil kreve mer ressurser i form av samlinger og lærerkrefter. Det tydelige ønsket om mer praktisk fokus gjennom andres eksempler og erfaringer gjør at dette også kan løses utenom det etablerte kursopplegget. Mens kurset gir en innføring i overordnede temaer på en måte som i stor grad er relevant for alle typer etableringer, ser vi her et behov for oppfølging når den enkelte etablerer støtter på konkrete utfordringer knyttet til egen etablering. Både underveis i kurset og etterpå kan nettverk med andre etablere og bedriftseiere/-ledere, samt virkemiddelapparatet gi tilgang til den kompetansen som her etterlyses.

En tettere kobling til det lokale virkemiddelapparatet kan hindre at enkelte deltakere opplever et vakuum etter endt kurs der de står igjen med ubesvarte spørsmål og en opplevelse av at den kompetansen de har fått på kurset er for generell. Kurslederen etterlyser en sterkere kobling til førstelinjetjenesten i kommunene, og mener at i den grad næringsrådgiverne ikke har rekruttert deltakerne til kurset kan etablererkurset være en god anledning for disse til å bli bedre kjent med etablererne i egen region, også med tanke på videre oppfølging og for å få etablererne bedre integrert i det lokale næringsmiljøet.

24

Med hensyn til integrering i relevante nettverk bidrar kurstilbudet i seg selv til å samle etablerere fra samme region, og større nettverk kan være en sideeffekt av etablererkurset. Kurset har vært holdt på i alt 6 kurssteder i Hedmark og selv om avstandene fortsatt kan være store medfører dette at etablerere innen samme region har vært samlet. Dette har likevel hatt en begrenset effekt på etablerernes nettverk. Tabell 6 viser at de fleste har hatt lite eller ingen kontakt med andre deltakere etter kurset.

Tabell 6: Etablererkursets effekt i forhold til utvidelse av deltakernes nettverk.

Nettverkseffekt Antall Prosent Har hatt liten eller ingen kontakt med andre deltakere etter kurset

50 75,8

Har kun hatt kontakt med personer jeg kjente fra før kurset

7 10,6

En eller flere av kursdeltakerne har eter kurset blitt en del av mitt nettverk

9 13,6

Det er bare 14 prosent som oppgir at andre deltakere de ikke kjente fra før i etterkant av kurset har blitt en del av deres nettverk. De øvrige har hatt lite eller ingen kontakt med andre kursdeltakere etter kurset annet enn personer de kjente fra tidligere. Dette kan skyldes avstander men også at kurset samler etablere innenfor mange forskjellige bransjer der de har mindre til felles. Dette ble bekreftet i intervjuer der etablerere fortalte at de hadde etablerte nettverk, lokale eller innenfor bransjen, som var mer relevant og dekket behovet.

4.2.3 Etablerer.no Etablererkurset legger opp til at deltakerne skal benytte tilbudet på nettstedet etablerer.no i sammenheng med kurset. Ideen er at dette skal fungere som en utvidet arena for kursdeltakere og lærere med utveksling av informasjon, diskusjon og veiledning. Vi ser at dette tilbudet i liten grad har blitt benyttet eller fungert etter intensjonen. Figur 8 viser andelen av deltakere som har benyttet etablerer.no og på hvilken måte nettstedet er benyttet.

25

Figur 8: Bruk av etablerer.no blant deltakerne på etablererkurset.

Som utgangspunkt måtte alle registrere seg på etablerer.no, og det er derfor naturlig at de fleste også oppgir at de på en eller annen måte har vært innom nettstedet. 14 prosent svarer at de ikke har benyttet tilbudet, mens 77 prosent sier de har hentet informasjon fra etablerer.no. Det er derimot svært få, bare 5 prosent, som oppgir at de har vært aktivt med på diskusjonsgrupper. Koblingen til etablerer.no har altså ikke fungert som arena for diskusjon og erfaringsutveksling, og har derfor heller ikke fylt behovet for nettverk og kompetanse som kunne gitt kursdeltakerne svar på praktiske spørsmål knyttet til egen etablering.

Det kan ikke påvises noen signifikante forskjeller mellom ulike kategorier når det gjelder bruken av etablerer.no, men det er en tendens til at kvinner i større grad har benyttet tilbudet enn menn. Med hensyn til alder er det en tendens til at noen flere i den yngste kategorien ikke har benyttet tilbudet, men blant de som har benyttet tilbudet har de yngste i større grad deltatt i diskusjonsgrupper og fått veiledning over nettet.

De som ikke har benyttet tilbudet oppgav tidspress som én viktig grunn, og dessuten at de ikke fant tilbudet relevant for sin forretningsidé. Det var også en som påpekte at det var få andre på gruppa som benyttet tilbudet. For å få til fungerende diskusjonsgrupper må tilbudet benyttes av tilstrekkelig mange. Det må til en kritisk masse av brukere før dette fungerer etter intensjonen, og tilbudet måtte sannsynligvis vært introdusert som en obligatorisk del av undervisningsopplegget for å få til denne effekten.

Blant de som har benyttet etablerer.no mener 59 prosent at dette har vært et nyttig supplement til kurskveldene, og 51 prosent sier nettstedet har gjort det enklere å følge kurset. Dette samsvarer med den store andelen som har benyttet etablerer.no som kilde til informasjon. I følge kurslederen oppfordres deltakerne til å benytte nettstedet for å lære seg begreper som tas opp i kurset. For de som gjør dette blir det enklere å følge kurset. Læring er imidlertid et individuelt ansvar og vi vet at folk tilegner seg kunnskap forskjellig, og har ulike forutsetninger for å bruke ulike læringsmedier. Ikke alle har derfor benyttet det nettbaserte tilbudet, eller benyttet det i samme grad. Dette er noe undervisningen må ta, og har tatt hensyn til.

14 %

77 %

5 %

15 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Har ikke benyttet tilbudet på etablerer.no

Har hentet nyttig informasjon fra etablerer.no

Har deltatt aktivt i diskusjonsgrupper på etablerer.no

Har mottatt veiledning gjennom etablerer.no

26

4.2.4 Personlig veiledning Et annet element i etablererkurset var personlig veiledning. Det er ressurskrevende og har vært begrenset til et visst antall timer (opprinnelig 2 timer, men utvidet til 5 timer fra 2008). Kurslederen oppgir at de har sett dette som en viktig del av kurset og vært aktive i forhold planlegging og gjennomføring av disse timene. Dette for å avdekke individuelle behov og bli godt kjent med kursdeltakerne tidlig i kurset. I spørreundersøkelsen oppgir da også 86 prosent at de har benyttet individuelle veiledningstimer, alle eller noen av timene. De fleste (66 %) oppgir at hjelp med forretningsplanen var viktigste tema for denne veiledningen, og 87 prosent oppgir at veiledningen i stor eller svært stor grad har vært nyttig. At personlig veiledning er viktig bekreftes også av utsagnene knyttet til hva deltakerne savnet på kurset der mer fokus på den enkeltes forretningsidé versus generelle tema ble fremhevet av flere.

4.2.5 Evaluering foretatt av Bedriftsetablereren DA Bedriftsetablereren, som kursarrangør, har selv gjennomført en evaluering blant deltakerne ved at de er bedt om å evaluere hver av kurskveldene og levere et samlet evalueringsskjema på siste kurskveld. Deltakerne har evaluert hver kurskveld på en 5-delt skala fra ”svært dårlig” til ”svært godt”. Det er ikke angitt spesifikt hva som evalueres, og vi må derfor tolke resultatene som deltakernes samlede vurdering av blant annet kursets faglige innhold, nytteverdi for deltakeren, praktisk gjennomføring og pedagogiske opplegg. Evalueringsskjemaet ble samlet inn for hele kurset på siste kurskveld. Dermed omfatter evalueringen kun de som har fullført kurset, mens deltakere som har sluttet underveis ikke er representert.

Tabell 7: Resultater av intern kursevaluering.

Svært dårlig

Dårlig Middels Godt Svært godt

Høst 08 0,0 % 0,5 % 10,1 % 52,3 % 37,0 % Vår 09 0,0 % 0,5 % 8,5 % 48,4 % 42,6 % Høst 09 0,0 % 0,7 % 5,2 % 51,6 % 42,6 % Ingen av deltakerne over disse tre semestrene har angitt ”svært dårlig” på noe punkt i kurset. Bare unntaksvis har noen avmerket ”dårlig”. Høsten 2008 har 10 prosent angitt ”middels”. Dette er redusert til 5 prosent høsten 2009. Rundt halvparten oppgir ”godt”, men rundt 40 prosent evaluerer kurset som ”svært godt”. Dette viser at deltakerne gjennomgående er godt fornøyd med kurset, og at dette gjelder for alle tre semestre der kurset har vært evaluert.

Evalueringen kan også splittes på de enkelte kurskvelder. Figur 9 viser gjennomsnittlig evalueringsresultat for de 8 kurskveldene. I figuren er kategoriene ”svært dårlig” til ”svært godt” omsatt til en skala fra 1 til 5 der 5 representerer ”svært godt”. I samsvar med tabell 6 ligger gjennomsnittsverdien mellom 4 og 5. Det er kun små forskjeller i resultat mellom kurskveldene og på tvers av semester (y-aksen spenner kun fra 3,8 til 4,8), og en må derfor være varsom med å trekke konklusjoner basert på disse forskjellene.

Figuren gir likevel et innspill til analyse og bruk av denne typen evalueringsresultater. Forventningen til det bildet som figur 9 viser, ut fra at evalueringer bør brukes aktivt til å forbedre kursopplegget, er at kurven over tid flyttes oppover, dessuten at kurvene har forskjellig, heller enn sammenfallende mønster. Det første vil vise en overordnet forbedring,

27

mens det siste vil vise at fokuset for forbedring rettes mot de svakeste delene av kurset. Et slikt mønster er delvis til stede for de tre siste kurskveldene.

Figur 9: Sammenstilling av evalueringsresultater etter kurskveld og semester. Se tabell 1 angående faglig innhold på hver av kurskveldene.

Evalueringsresultatene er i utgangspunktet svært gode, og målet må derfor være å holde evalueringsresultatene på dette nivået også framover. Noe variasjon i evalueringsresultater må en regne med. Selv om kursplanen og læremateriellet er det samme eller utvikles til å bli bedre, påvirkes kurset av nye deltakere, og det kan variere som en følge av endringer i lærerkreftene på kurset. Ut fra resultatene er det ingen deler av kurset som skiller seg ut med et klart forbedringspotensial. Her kan en imidlertid tenke at de som har sluttet underveis og ikke levert evalueringsskjema vil være mer kritisk, og at det kan være noe å lære for utviklingen av kurset om disse stemmene ble innhentet.

Gjennom en kursmetode som forutsetter at deltakerne bidrar aktivt blir opplevelsen av kurset og evalueringen også påvirket av gruppesammensetningen. Flere av de som har sluttet og som ble intervjuet gir uttrykk for at de ikke passet sammen med de andre kursdeltakerne, enten ut fra kunnskapsnivå, annen bakgrunn eller hvordan de tenkte omkring bedriftsetablering.

4.2.6 De som ikke har fullført Elleve prosent av respondentene i spørreundersøkelsen fullførte ikke etablererkurset, men sluttet underveis. Elleve prosent tilsvarer 8 respondenter som har sluttet. Dette gir et noe spinkelt grunnlag for videre kategorisering, men datamaterialet viser at alle som sluttet tilhører den øverste aldersgruppen. Derimot er ingen forskjell mellom kjønn eller blant gruppene med ulik utdanningsnivå. Det kan ikke påvises noen sammenheng mellom fullføring av kurset og etablering av bedrift. Her er det forholdsvis like mange som har sluttet i begge gruppene.

På åpent spørsmål i spørreundersøkelsen ble de det gjaldt spurt om årsaken til at de hadde sluttet underveis i kurset og hva som kunne gjort at de hadde fullført. Her ble det svart at

3,83,94,04,14,24,34,44,54,64,74,8

1 2 3 4 5 6 7 8

Kurskveld

Høst 08 Vår 09 Høst 09

28

kursinnholdet og lærene var for dårlig og lite inspirerende (3 stk.), at de hadde kompetansen selv og således ikke definerte seg som en del av målgruppa (2 stk.), og for noen var årsaken at de manglet tid og personlig motivasjon til å fullføre (3 stk.). Tilsvarende oppgir de fleste at de ville fullført om det de var missfornøyd med (med kurset eller egen situasjon) hadde vært på plass. Med hensyn til hvem som har etablert bedrift ser vi at de som opplevde å ha kompetansen på forhånd også har etablert bedrift. Blant de som kurset som dårlig har to etablert bedrift og en er fortsatt i etableringsfasen. De som sluttet på grunn av manglende tid og motivasjon har heller ikke etablert noen bedrift.

Faglig bredde og dybde kan påvirke hvorvidt alle kursdeltakere oppfatter kurset som relevant og nyttig for egen etablering. Etablererkurset skal være et lavterskeltilbud til potensielle etablerere, og med forventinger til at et slikt kurs kan øke antall etableringer og andelen vellykkede etableringer er det et uttalt mål å nå ut til flest mulig med tilbudet. Å nå en bredere målgruppe krever imidlertid at kurstilbudet også er mer vidtgående for å dekke ulike behov for kunnskap. Dette inkluderer også ulike nivå der noen bare har et minimum av kunnskapsgrunnlag, mens andre har en bakgrunn som gjør at de søker mer dybdekunnskap på spesielle tema. Samtidig skal kurset, og en størst mulig del av kursinnholdet, være relevant for deltakerne. Med ett felles kurstilbud blir dette motstridende hensyn der avveiningen står mellom bredde/dybde og opplevd relevans for den enkelte deltaker.

For å få et kritisk blikk på kursets relevans har vi intervjuet noen av de som har sluttet underveis i kurset, men som likevel har etablert en bedrift. Hensikten er å få innspill på mulige svakheter ved kurset som gjør at dette oppleves som mindre relevant for noen deltakere, det vil si deltakere som gjennom påmelding har vist at de hadde forventninger til kurset. Intervjuer av et fåtall personer gir innspill, men kan ikke brukes til å generalisere i forhold til relevans for deltakerne som helhet.

Noen synspunkter er gjennomgående for de som har sluttet underveis i kurset. De oppgir at de har meldt seg på fordi de hadde et behov for mer kunnskap på enkelte tema, men at de hadde kunnskap fra før på andre områder og derfor oppfattet kursinnholdet som for enkelt. Et annet fellestrekk er at de ikke ville definere seg med kursdeltakere de deltok sammen med, både med hensyn til tidligere kunnskap og holdning til bedriftsetablering. En opplevde seg selv mer som lærer når det gjaldt eget fagområde; en annen at de andre hadde for små ambisjoner; eller var mer opptatt av hvordan de skulle få tilgang til offentlig støtte enn av å utvikle egen forretningsidé. Disse utsagnene bekrefter at kurset ikke kan være relevant for alle, og at fokus på ei målgruppe, og dertil rekruttering, nødvendigvis vil gjøre kurset mindre relevant for andre potensielle målgrupper. En av de som hadde sluttet og ikke opplevd at kurset passet var blitt aktivt rekruttert for å skaffe nok kursdeltakere på stedet.

Sammensetningen og nivået på kursdeltakerne i ei gruppe påvirker kurset og innholdet. Selv om det foreligger en fast kursplan og læremateriell blir i følge kurslederen innholdet til en viss grad tilpasset den enkelte gruppe, hvilket er naturlig for å få interaksjonen på kurset til å fungere. Dette kan imidlertid lett føre til at nivået gjenspeiler de svakest deltakerne og at de med en sterkere bakgrunn kan oppleve kurset som for enkelt, eller kanskje for dårlig ut fra eget kunnskapsbehov.

29

4.2.7 Effekter av kurset Etablererkurset legger stor vekt på utviklingen av forretningsplanen. Gjennom arbeid med denne gjennomgås temaer som skal omtales i planen og utgjøre grunnlaget for beslutningen om å starte bedrift eller ikke. Dette vedrører i hovedsak forretningsideen med produkt, markedspotensial, investering og finansiering og overordnet lønnsomhet. I tillegg til den objektive siden som angår forretningsideen er det en subjektiv side som vedrører etablereren selv (se også figur 1). Dette handler om etablererens motivasjon og kompetanse, og det handler om hvordan næringsvirksomhet også påvirker familien og privatlivet. Kurslederen poengterte at dette var tema som ble vektlagt på etablererkurset. Deltakerne ble oppfordret til å tenke gjennom egen situasjon, og til å se på en beslutning om at de ikke hadde de rette forutsetningene for å etablere egen bedrift som et fullverdig resultat av etablererkurset og arbeidet med forretningsideen.

Figur 10 viser hvordan deltakerne selv mener kurset har gjort dem i bedre stand til å vurdere de subjektive og objektive sidene ved en forretningsidé.

Figur 10: Kursets betydning i forhold til å vurdere menneskelige og forretningsmessige sider ved bedriftsetableringen. (1 = svært liten grad; 5 = svært stor grad)

Kursdeltakerne mener kurset i noen til stor grad har gjort dem bedre i stand til å vurdere menneskelige og forretningsmessige forhold som påvirker beslutningen om å starte egen bedrift. De fleste respondentene i undersøkelsen har svart 3 eller 4 og gjennomsnitts-verdiene reflekterer således fordelingen av svar. Det er ingen klare forskjeller mellom grupper av deltakere i dette spørsmålet.

I tillegg til beslutningen om å starte eller ikke starte egen bedrift kan effekten av etablererkurset også måles ut fra hvordan det har påvirket de etableringene som har funnet sted. Å måle addisjonalitet er en vanlig metode for å finne ut om offentlig virkemiddelbruk gir reelle effekter og er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette er vanskelige målinger da det blir hypotetisk hva som hadde skjedd uten virkemidlene, og en er avhengig av respondentenes subjektive oppfatning gitt i ettertid. I denne undersøkelsen har de som har

1 2 3 4 5

Vurdere egen motivasjon for å starte bedrift

Vurdere egen kompetanse i forhold til å starte bedrift

Vurdere konsekvensene av å starte bedrift i forhold til privatliv og familie

Vurdere om forretningsideen er gjennomførbar

Vurdere lønnsomheten ved forretningsideen

Vurdere hva som kreves av ressurser for å realisere forretningsideen

30

etablert en bedrift blitt spurt i hvilken grad etablererkurset bidro til etableringen. Her svarer 48 prosent at de hadde etablert bedriften på samme måte også uten etablererkurset. Dette kan en strengt tatt tolke som at kurset har vært overflødig for nær halvparten av deltakerne. Samtidig vet vi at dette er et kompetansetilbud og at denne kompetansen kommer til nytte og indirekte også påvirker resultatet av etableringen. Samtidig vet vi at det er en menneskelig tilbøyelighet å ta æren for det man har fått til selv, mens det man ikke får til gjerne tillegges eksterne årsaker. Vi må derfor også se disse resultatene i sammenheng med deltakernes totale evaluering av kurset.

Halvparten oppgir at kurset har hatt en direkte betydning for etableringen og påvirket bedriften eller etableringsprosessen på en positiv måte. 36 prosent mener kurset har gjort det enklere for dem å etablere bedriften, mens henholdsvis 9 og 6 prosent oppgir at bedriften har blitt mer vellykket som følge av at de gjennomførte kurset, eller at kurset har vært avgjørende for etableringen.

Det er ingen forskjeller mellom ulike kategorier etablerere etter kjønn, alder eller utdanning med hensyn til hvorvidt de oppgir at kurset har hatt betydning etableringen.

4.2.8 Kurset vurdert etter etablering Etablererkurset forsøker å fange opp potensielle etablerere mens de ennå er i en tidlig fase av idéutviklingen. De fleste har altså etableringen og de utfordringene de møter der foran seg. For at kurset skal være mest mulig nyttig for deltakerne må det derfor fokusere på temaer og gi kunnskap som kan lete potensielle utfordringer etablererne kan støte på. Om kurset treffer godt ut fra denne målsettingen kan deltakerne først svare på når de har gjennomført etableringen og vært gjennom ulike utfordringer knyttet til dette. Det er derfor en mulighet for at deltakernes evaluering av kurset kan være forskjellig etter at kurset er avsluttet og etter at de har gjennomført etableringsprosessen. For å få mer kunnskap om deltakernes vurdering av kurset i lys av egne erfaringer med bedriftsetablering er det intervjuet noen deltakere fra 2007 (første år i perioden som evalueres) og noen som deltok på kurs i foregående periode (2004 – 2006), og som i dag har etablert en bedrift.

Intervjuene skaper et inntrykk av at kurset har vært nyttig for deltakerne på flere måter. Først og fremst har kurset gitt nyttig kunnskap på områder deltakerne har opplevd som utfordrende og hatt for liten kunnskap om i utgangspunktet. Økonomi, inkludert prissetting, kalkyler og regnskap er temaer som oppleves som utfordrende, dernest markedsføring. I tillegg til konkrete temaer som har motivert deltakelsen på kurset oppleves det å bli orientert om alt man bør kunne noe om som nyttig. Mange som går i gang med bedriftsetablering for første gang mangler oversikt. Etablererkurset bidrar til større trygghet ved at det systematisk gjennomgår temaer som er relevant for de fleste etableringer. Dermed kan etablereren konsentrere seg mer om konkrete oppgaver og være tryggere både på at de gjør de riktige tingene og at det de gjør tingene riktig.

Kursdeltakerne opplevde det også som positivt at de ble stilt kritiske spørsmål om sin forretningsidé. Kritiske spørsmål bidro til en realitetsorientering der etablererne ble tvunget til å tenke gjennom svakt funderte sider ved forretningsideen. I forhold til dette ble diskusjonen både med kurslederne og andre deltakere framhevet som viktig. Andre kursdeltakere med mer eller annen type erfaring ble opplevd som en nyttig ressurs.

31

4.3 MER OM ENTREPRENØREN OG FORRETNINGSIDEEN

4.3.1 Motivasjon for å starte Jamført med figur 1 kan bedriftsetableringer sees som et resultat av entreprenører og forretningsideer. I dette avsnittet analyseres nærmere entreprenørenes motivasjon og bakgrunn for å starte egen bedrift, forretningsideene og hvordan disse er knyttet til entreprenørens tidligere utdanning og arbeidserfaring. Dernest oppsummeres antall etableringer som resultat av disse forretningsideene, sysselsettingseffekt og vekstambisjoner.

Motivasjon for å starte egen bedrift kan komme på ulike måter. Vi kan skille mellom, faktorer som trekker en person til en entreprenøriell karriere så som ønske om å være selvstendig næringsdrivende, og faktorer som skyver en person inn i entreprenørskap, for eksempel at det er vanskelig å finne annet arbeid og inntekt (se for eksempel (Vivarelli, 1991) om ”pull” og ”push” faktorer). Figur 11 viser hvordan deltakerne har vurdert betydningen av ulike faktorer for at de forsøkte å starte egen bedrift. De tre første faktorene kan karakteriseres som ”pull”-faktorer, mens de to siste er ”push”-faktorer.

Figur 11: Deltakernes motivasjon for å starte egen bedrift. (1 = svært liten grad; 5 = svært stor grad)

Deltakerne er i langt sterkere grad motivert av faktorer som trekker de til å starte egen bedrift. muligheten til å utnytte egne ressurser, at de har oppdaget en forretningsidé, og ønsket om å være selvstendig næringsdrivende er langt viktigere motivasjon enn at de måtte starte egen bedrift for å skaffe seg arbeid og inntekt på hjemstedet. Jamført med figur 6 var også flertallet av deltakerne i fast arbeid eller selvstendig næringsdrivende, mens mindre enn en fjerdedel av arbeidsledig eller ventet å bli det på tidspunktet da de startet på etablererkurset.

Et fokus på forretningsideen og mulighetene ved egen næringsvirksomhet kan lede til et stort spekter av forretningsideer, og dette kan være ideer på helt andre områder enn der entreprenøren har tidligere erfaring. Å utnytte egne ressurser og muligheter tilsier heller ikke at man først og fremst skal erstatte tidligere arbeidsplass og inntekt, men at man er interessert i å utnytte de produksjons- og markedsmulighetene som finnes.

1 2 3 4 5

Det var vanskelig å finne annet arbeid og inntekt

Måtte skape egen arbeidsplass for å kunne fortsette å bo der jeg bor

Ønske om å være selvstendig næringsdrivende framfor lønnsmottaker

Utnytte en forretningsidé jeg hadde oppdaget

Muligheten til å utnytte egne ressurser bedre

32

Ser vi på hvilke bransjer kursdeltakerne har forretningsideer i spenner dette over stort spekter. 71 prosent av respondentene i undersøkelsen oppgir at forretningsideen er knyttet til tjenesteyting/service, mens 29 prosent oppgir ideer til vareproduksjon. Det er forholdsvis flere etablerere som satset på tjenesteyting som har etablert bedrift. Dette kan ha sammenheng med at tjenesteytende næringer i mange tilfeller krever mindre investeringer for å komme i gang og at etableringsfasen dermed blir kortere. For øvrig kan flest ideer kategoriseres innenfor informasjonsteknologi og media (17 %), reiseliv (16 %), handelsvirksomhet (10 %) og helserelaterte tjenester som for eksempel grønn omsorg (10 %). Det er også noen forretningsideer innenfor kunst og kultur, matproduksjon, verksteddrift samt konsulentvirksomhet på ulike områder.

4.3.2 Bransjespesifikk kompetanse Mange starter egen næringsvirksomhet innenfor bransjer hvor de har tidligere utdanning eller arbeidserfaring. Dette bidrar til den bransjespesifikke kunnskapen som er nødvendig for å starte og drive næringsvirksomhet. Figur 12 viser fordelingen over en femdelt skala der 5 indikerer at forretningsideen i svært stor grad er knyttet til tidligere utdanning eller arbeidserfaring. 41 prosent har en forretningsidé som er veldig nært knyttet til tidligere arbeidserfaring, mens 33 prosent oppgir at forretningsideen er tilsvarende nært knyttet til tidligere utdanning. Ca. 20 prosent sier at forretningsideen i liten grad har tilknytning til tidligere arbeidserfaring, mens ca. 30 prosent sier tilsvarende om tidligere utdanning.

Figur 12: Forretningsideens tilknytning til tidligere utdanning og arbeidserfaring (1 = svært liten grad; 5 = svært stor grad)

Dette bildet bekrefter delvis betydningen av bransjespesifikk kompetanse som utgangspunkt for egen etablering. At såpass mange planlegger å etablere på områder hvor de ikke har bransjespesifikk kompetanse kan ha sammenheng med den store kvinneandelen på kurset, og det vi tidligere har nevnt om at kvinner i større grad utdanner seg innenfor sektorer hvor egen etablering er mindre aktuelt.

Etablererkursets rolle i å tilby kunnskaper om etableringsprosessen og drift av egen virksomhet gjelder uavhengig av bransjespesifikk kompetanse. Deltakernes utfordring er å

14 %

12 %

15 %

9 %

26 %

23 %

12 %

15 %

33 %

41 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Tidligere utdanning

Tidligere arbeidserfaring

1 2 3 4 5

33

omsette denne entreprenørskapskompetansen til den bransjen de skal inn i. Uten erfaring fra bransjen kan dette bli mer krevende og enkelte etterspør da også mer praktisk fokus knyttet til den enkeltes etablering og bransje. Det imidlertid ingen sammenheng i dette datamaterialet mellom en slik etterspørsel og manglende bransjekunnskap.

4.3.3 Entreprenørskapskompetanse Med forretningsideer innenfor bransjer der entreprenøren i stor grad har kunnskaper gir dette den bransjespesifikke kunnskapen som er nødvendig for å starte egen bedrift. Jamfør figur 3 er det også nødvendig med entreprenøriell kompetanse om en tidligere ansatt skal starte bedrift i samme bransje som vedkommende tidligere arbeidet. Det er dette etablererkurset i første rekke skal gi – kompetanse om bedriftsetablering som i stor grad er generell på tvers av ulike bransjer, men som er spesifikk i forhold til etableringsprosessen. Figur 13 viser i hvilken grad kursdeltakerne også har entreprenøriell kompetanse. Det er skilt mellom tidligere utdanning og praktisk erfaring med å etablere en bedrift. I mange sammenhenger regnes også erfaring som selvstendig næringsdrivende som entreprenøriell kompetanse. Dette reflekterer en rekke sider ved det å drive egen bedrift, men ikke nødvendigvis kompetanse vedrørende etablering av bedriften. For eksempel har mange arvet og overtatt eksisterende familiebedrifter uten at de har vært med på å etablere en bedrift.

Figur 13. Entreprenøriell kompetanse blant kursdeltakerne. Andel med ulik type kompetanse.

16 prosent har tidligere fått undervisning i entreprenørskap gjennom kurs eller utdanning. 22 prosent oppgir at de har tidligere erfaring med å etablere en bedrift. Disse er dermed ikke førstegangsetablerere, men kan karakteriseres som erfarne etablere. (Her kan vi imidlertid ikke helt se bort fra at noen allerede hadde etablert en bedrift da de meldte seg på kurset.) 35 prosent oppgir erfaring som selvstendig næringsdrivende.

Mange har ulike kombinasjoner av disse erfaringene. Av de som har vært selvstendig næringsdrivende, 26 respondenter, har 9 hatt erfaring med bedriftsetablering, mens 5 i tillegg også har tidligere etablereropplæring. 10 respondenter har kun vært selvstendig næringsdrivende, men har ikke annen etablererkompetanse. Utenom disse har 31 prosent

16 %

22 %

35 %

31 %

0 % 10 % 20 % 30 % 40 %

Tidligere etablereropplæring

Erfaring med å etablere bedrift

Erfaring som selvstendig næringsdrivende

Etablererkompetanse

34

av deltakerne etablererkompetanse gjennom utdanning eller erfaring med å etablere en bedrift.

Tallene sier ikke noe om hvor omfattende kompetanse dette er, og deltakelse på etablererkurset antyder at disse uansett ønsker mer kompetanse om etablering før de går i gang med en ny bedriftsetablering. Kurslederens inntrykk er at de som har erfaring med bedriftsetablering fra før er i klart mindretall, men at noen starter på kurs etter å ha opplevd at de manglet kunnskap ved forrige etableringsforsøk og nå vil ha hjelp til en bedre planlegging. Enkelte etablerere sier selv i intervju at de har erfaring fra før, men at de opplever en trygghet ved å følge kurset og utarbeide forretningsplanen i dette forumet.

4.3.4 Etableringer blant deltakerne Status for etableringsprosjektene varierer der mange har etablert bedriften mens andre fortsatt er i en etableringsfase eller har skrinlagt ideen. Variasjonen skyldes også at evalueringen omfatter etablererkurs over tre år der de første kullene har hatt lengre tid på å gjennomføre etableringen, mens andre i større grad fortsatt er i etableringsfasen. Tabell 8 oppsummerer etableringsstatus for respondentene i undersøkelsen.

Tabell 8: Status for etableringsprosjektene pr. mars 2010.

Status Antall Prosent Er fortsatt i en etableringsfase 30 40,0 Har skrinlagt planene om etablering 11 14,7 Bedriften er etablert 33 44,0 Bedriften ble etablert men senere avviklet

1 1,3

45 prosent har etablert en bedrift hvorav en har avviklet bedriften i ettertid. 15 prosent har skrinlagt planene om etablering, mens 40 prosent fortsatt er i en etableringsfase. Som forventet er det forholdsvis flere blant de som deltok på kurs i 2007 og 2008 som har etablert bedriften, mens deltakere fra 2009 i større grad er i etableringsfasen. Forholdet mellom de som har etablert en bedrift og de som har skrinlagt ideen er nær 70 til 30 for hele utvalget. Det er imidlertid en større andel etableringer blant de som har deltatt på etablererkurset i 2007 og 2008. Her er tilsvarende forholdstall 85 til 15. Dette kan bety at de som velger å skrinlegge planene gjør dette forholdsvis raskt etter at de har deltatt på etablererkurset og skrevet forretningsplanen, mens etablering tar lengre tid. Ut fra dette skulle en forvente at forholdsvis mange av de som fortsatt er i etableringsfasen ender opp med en etablering. En mulig målefeil er at de som har gjennomført vellykkede etableringer i større grad har svart på undersøkelsen.

Å vurdere andelen som starter på kurset og som skrinlegger planene før etablering er vanskelig. Som påpekt i tilknytning til figur 2 er det fordelaktig at de som har for dårlig funderte forretningsideer, selv ikke er motivert, eller ikke har nødvendige forutsetninger for å etablere en bedrift, skrinlegger planene før det er foretatt vesentlige investeringer. At kurset fokuserer på dette er viktig og det er derfor i tråd med forventningen at en betydelig andel velger å skrinlegge planene. Dette kan vi også se i forhold til profileringen av etablererkurset som et lavterskeltilbud ”for personer med en forretningsidé” som eneste

35

kriterium. Dette signaliserer at forholdsvis mange burde delta på kurset, og gjennom eget arbeid med forretningsplanen få ”testet” ut seg selv som etablerer og egen forretningsidé.

I dette utvalget er det kun en som har etablert en bedrift og senere avviklet. Her har vi et for lite utvalg til å si noe sikkert om slike marginale effekter. Dessuten er det vanlig å se på overlevelse etter tre til fem år etter etablering. Det er derfor vanskelig ut fra denne undersøkelsen å si noe sikkert om andelen som sluses ut tidlig i utviklingsfasen i forhold til et senere tidspunkt. For øvrig er det en normal dynamikk i næringslivet at forholdsvis mange bedrifter avvikles etter kort tid (Brüderl et al., 1992), og bidrar til en selektering av de mest levedyktige bedriftskonseptene i en bransje.

4.4 BEDRIFTENE

Blant de 33 som har etablert en bedrift er det undersøkt hvilken sysselsetting dette har gitt så langt, samt hvilke ambisjoner etablererne har i fortsettelsen. Etter anslag oppgir etablererne at bedriftene i gjennomsnitt sysselsetter 1,5 årsverk. Her er det en variasjon fra 0,2 til 5 årsverk og halvparten av bedriftene sysselsetter 1 årsverk eller mindre. Figur 14 viser andelen av de etablerte bedriftene med ulike former for sysselsetting. De fire første kategoriene angir sysselsetting blant etablererens familie eller andre som har vært med på å etablere bedriften. Siste kategori viser antall bedrifter som har ansatte utenom familiemedlemmer.

Figur 14: Egensysselsetting og ansatte på heltid og deltid i de etablerte bedriftene (n = 32)

De fleste bedriftene sysselsetter etablereren og eventuelt dennes ektefelle eller samboer. Ut fra dette er det relevant å karakterisere etableringene som arbeidsplassetableringer forstått som etableringer som først og fremst skal gi sysselsetting til etablereren og eventuelt ektefelle eller samboer. 59 prosent arbeider heltid i bedriften, mens 31 prosent arbeider deltid. De resterende 10 prosent har ikke selv arbeid i bedriften. Ektefelle eller samboer har arbeid i 31 prosent av bedriftene, i 9 prosent på heltid og i 22 prosent på deltid. 13 prosent av bedriftene (dvs. 4 bedrifter i utvalget) sysselsetter henholdsvis andre familiemedlemmer

59%

9%

6%

31%

22%

13%

13%

22%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 %

Meg selv

Min ektefelle/samboer

Andre i min familie

Samarbeidspartner(e) utenom min familie

Ansatt(e) utenom min familie

Heltid

Deltid

36

eller samarbeidspartnere på deltid. Bedriftene sysselsetter i liten grad andre ansatte. 6 prosent (2 bedrifter) har ansatte på heltid, mens 22 prosent (7 bedrifter) har ansatte på deltid.

Dette er nyetablerte bedrifter som har eksistert fra tre til mindre enn ett år. Det kan bety at bedriften ennå ikke har nådd det omfanget etablererne har planlagt. Figur 15 gir et bilde på bedriftenes utvikling gjennom etablerernes uttalte ambisjoner for bedriften de neste tre til fem årene. Flere har oppgitt at de vil fortsette å drive som i dag, men om vi legger til grunn at økt omsetning er en form for endring er det kun en respondent som ikke har antydet noen vekstambisjoner. Nær alle har ambisjoner om å øke omsetningen. Med hensyn til sysselsetting er det 38 prosent som har ambisjoner om å øke antall ansatte. Dette vil for mange av bedriftene som i dag kun sysselsetter eieren bety at de har ambisjoner om å ansette folk i bedriften.

Figur 15: Etablerernes framtidige ambisjoner for produksjon og sysselsetting (n = 32)

Spørsmål om framtidige ambisjoner for bedriften gir ikke noe eksakt mål på den veksten som eventuelt vil komme. Forskning har likevel vist at intensjoner om vekst også er en sterk predikator for faktisk vekst (Wiklund and Shepherd, 2003). Sammenligner vi ambisjonene for vekst i omsetning med vekst i antall ansatte kan dette forklares med at dette er nystartede virksomheter som ennå ikke har opparbeidet salget. Det er dessuten mange bedrifter hvor etablereren bare arbeider deltid og først vil utnytte egen arbeidskraft. For mange stopper vekstambisjonene der, mens noen har ambisjoner om å vokse ved hjelp av ny arbeidskraft.

3 %

97 %

38 %

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Fortsette å drive som i dag

Øke omsetningen

Øke antall ansatte

37

5 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER

Datamaterialet som er gjennomgått i evalueringen gir inntrykk av at kurset er nyttig for de aller fleste deltakere. Det fyller en funksjon gjennom å systematisere arbeidet med å etablere en bedrift og det bidrar med kunnskap til prosessen. Dette gir deltakeren en personlig trygghet for at de gjennomfører og vurderer vesentlige sider ved en bedriftsetablering. Kunnskapen letter arbeidet med etablering for mange av deltakerne, og gjennom det metodiske opplegget der de arbeider med egen forretningsidé og utarbeider forretningsplan får de ikke bare kunnskap men kommer også videre i etableringsprosessen. Svært mange roser kursopplegget og lærerne på kurset. Det er samtidig en utbredt erfaring blant deltakerne at de lærer mye av å høre på andres presentasjoner og diskusjoner i gruppa.

Målet med evalueringen har vært å synliggjøre disse sidene ved etablererkurset som fungerer godt. Da Fylkeskommunen ønsker å gi et så godt tilbudt som mulig til etablererne i fylket har det også vært et mål å vurdere hvilke sider ved ordningen som fungerer mindre godt og hvordan disse forholdene eventuelt kan forbedres. Både det teoretiske fundamentet og empirien som er samlet inn i prosjektet er med på å underbygge våre konklusjoner og anbefalinger. Dette er likevel en avgrenset evaluering og den videre utviklingen av tilbudet til etablerere bør baseres på en størst mulig bredde av kunnskap og erfaringer. I tillegg til å utnytte opparbeidet kompetanse i organisasjonen har Fylkeskommunen gjennom kommende anbudsrunder mulighet til å innhente ekstern kompetanse. Dette krever en åpnere anbudsutlysning med hensyn til kursinnhold og gjennomføring. Dette krever igjen en erkjennelse av at det ikke finnes én etablerermodell, men snarere flere mulige veier til målet. Å utfordre eksterne kompetansemiljøer gjennom anbudskonkurranse kan være med på å synliggjøre både faglig og metodisk kompetanse som kan komplettere eksisterende kursopplegg.

Etablereropplæringen er del av et større system av virkemidler rettet mot økt nærings-utvikling. Denne evalueringen har ikke primært vurdert etablererkursets plass i dette systemet, men undersøkelsen viser hvordan denne integreringen reflekteres i rekruttering, og i oppfølgingsbehov etter kurset. Etablererkurset bør ikke bli et isolert opplæringstilbud, men integreres som en del av det offentlige støtteapparatet rundt nyetablerere der kommunens førstelinjetjeneste for næringsutvikling er sentral i den tidlige kontakten med etablererne. Denne integreringen skjer også i dag, men i varierende grad, og det er et potensial for å integrere etablereropplæringen bedre i kommunenes førstelinjearbeid. Det må være et ansvar for alle parter å utvikle dette samarbeidet. Førstelinjetjenesten må til enhver tid være godt kjent med kurstilbudet slik at de er i stand til å rekruttere de etablererne som har nytte av kurset. Opplæringstilbudet må sees på som et supplement til den kompetanse og veiledning de selv gir overfor etablererne.

Kombinasjonen av at kurset profilerers som et lavterskeltilbud og at tilbudet er gratis påvirker også deltakelsen, og gjennom deltakerne påvirkes kursinnholdet til en viss grad. Å profilere kurset som et lavterskeltilbud kan bidra til at flere som trenger økt kompetansen melder seg på. At tilbudet samtidig er gratis kan derimot gi et uheldig tilleggssignal om at seriøsiteten og ambisjonsnivået er lavt blant deltakerne. Noen tilbakemeldinger antyder at mange deltakere har et lavt ambisjonsnivå, nærmest idé om hobbypreget virksomhet. Ser vi derimot på deltakernes etableringer er det et flertall av bedrifter som gir heltids

38

sysselsetting for etablereren, eventuelt andre. De fleste har dessuten ambisjoner om å øke omsetningen i virksomheten. Ut fra dette mener vi de som har intensjoner om å etablere en bedrift og opplever et kompetansebehov også bør ha en viss betalingsvilje for denne kompetansen. Det er dessuten i tråd med normale markedsforhold etablererne skal opplæres til å møte at ressurser, også kompetanse, har en kostnad.

Med en uttalt målsetting om at etablererkurset skal bidra til flere og mer vellykkede etableringer i Hedmark, vil en viss betaling for kurstilbudet også gi mer riktig informasjon om nytteverdien av kurset. Nær halvparten som har etablert en bedrift oppgir at de hadde etablert bedriften på samme måte også uten etablererkurset. Selv om dette ikke betyr at kurset har vært uviktig for disse, jamfør tidligere diskusjon i avsnitt 4.2.7, er det en indikasjon på at nytteverdien har vært begrenset. En kostnad i form av egenandel for kurstilbudet ville signalisert deltakernes vurdering av kursets nytteverdi på en annen måte.

Etablererkurset fokuserer også på at skrinlegging av forretningsideen er en fullt legitim konklusjon etter å ha gjennomgått kurset. Det kan være personlige og private forhold rundet en etablering, eller realiteter rundt forretningsideen og dens lønnsomhetspotensial som leder til konklusjonen. Vi mener dette er en viktig side ved etablereropplæringen som kursopplegget inkluderer på en god måte. Med hensyn til resultatfokus for opplæringstilbudet er det viktig med en bevissthet omkring at virkemiddelsystemet ikke skal pushe etableringer, men tilrettelegge for etableringer gjennom kompetanseheving blant etablerere, det vil si å tilføre entreprenøriell kompetanse som gjør disse bedre i stand til å ta de riktige beslutningene. Denne kvaliteten ved opplæringstilbudet er det vanskeligere å måle. Gjennom spørreundersøkelsen svarer deltakerne at de i noen til stor grad har blitt bedre i stand til å vurdere disse sidene ved forretningsideen og etableringsprosjektet, men det kan ikke gis noe presist mål på dette.

Spørsmålet om profilering av kurstilbudet og måling av resultater henger sammen med målsettingene for kurset og vektleggingen av disse. Overordnet målsetting er å øke antall entreprenører og øke gjennomføringsevnen for entreprenørene. Den operasjonelle målsettingen for kurset er ”å øke etablerernes personlige og faglige forutsetninger for planlegging og iverksetting av virksomheten…”. Vektlegging og signalisering av disse målsettingene har betydning for utviklingen av kurstilbudet og det er viktig med en klargjøring omkring dette når oppdraget med å gi et kurstilbud skal utlyses. Et fokus på den lett målbare og overordnede målsettingen om å øke antall entreprenører kan føre til rekruttering av deltakere og et kursinnhold som mer ensidig stimulerer deltakerne til å gå i gang med en etablering. Vektlegges derimot den operasjonelle målsettingen om at antall etableringer skal økes indirekte gjennom å gi flest mulig (jf. lavterskeltilbud) et bedre grunnlag for å vurdere egne forutsetninger samt kompetanse som grunnlag for etablering og næringsvirksomhet, blir antall kursdeltakere i seg selv et mål på denne kompetanse-oppbyggingen. Resultatet av denne kompetansen kan dels regnes i antall og vellykkede etableringer, og dels som sparte kostnader ved at dårlig funderte etableringsforsøk stanses på et tidligere stadium. Vi anser at kurstilbudet i dag kombinerer disse målsettingene på en god måte, men tar opp diskusjonen fordi vi ser at oppdragstakerne har et behov for en visshet om at de mindre målbare sidene ved disse målsettingene faktisk vektlegges. Derfor bør dette være et tema også i videreføringen av etablereropplæringstilbudet.

39

Det er et mål at man skal nå flest mulig med tilbud om etablereropplæring. Undersøkelsen viser at ikke alle fanges opp av tilbudet eller oppfatter at tilbudet treffer godt nok til eget behov. Vi anser ikke at alle som skal etablere en bedrift trenger å gå et etablererkurs, men at tilbudet når ut til de som har et kompetansebehov. De som i dag deltar på etablererkursene ser ikke ut til å være representative for alle etablerere i Norge, jamført sammenligningen med målingene i GEM. Det er flere kvinner og det er i gjennomsnitt høyere alder blant deltakeren på kurs sammenlignet med etablerere flest. Det kan være at noen kategorier av etablerere har mindre kompetansebehov enn andre og at dette kan medvirke til det avviket vi her finner angående kjønn og alder. Et annet alternativ kan være at enkelte grupper i mindre grad nås med dagens markedsføring av kurstilbudet. Ut fra denne evalueringen har vi ikke grunnlag for å avgjøre hvorfor enkelte grupper ser ut til å være mindre representert på kursene. For å tilby kurset til flest mulig som kan ha nytte av tilbudet kan en målrette informasjon om kurstilbudet til grupper som er underrepresentert. Dette vil avdekke hvorvidt det er et reelt behov for etablereropplæring blant disse gruppene.

Når det gjelder etablererkursets faglige innhold og fokus på ulike temaer gir evalueringen inntrykk av et godt samsvar mellom behov og tilbud. Det skiller seg ikke ut klare temaer der deltakerne mener kurset gir for lite kunnskap i forhold til de utforingene de opplever. Eventuelt kan det å gjøre bedriften konkurransedyktig samt forholdet til offentlige myndigheter være temaer et framtidig kurstilbud kan fokusere noe mer på ettersom dette oppfattes som forholdsvis utfordrende for mange. En årsak til gode resultater her er kursets metode. Gjennom aktiv deltakelse og arbeid med eget etableringsprosjekt har deltakerne mulighet til å påvirke innholdet og etterspørre kunnskap på områder de ser som utfordrende. Heller ikke erfaringer blant tidligere deltakere som nå har etablert egen bedrift gir indikasjoner på temaer som kurset ikke dekker på en god nok måte.

Gjennom metoden i kurset blir i praksis kurset noe differensiert i henhold til de deltakerne som samles. Dette åpner for at et mindretall vil oppleve at de ikke passer inn i gruppa eller opplever at fokuset ikke treffer deres behov. Skillelinjene vi ser ut fra undersøkelsen går langs erfaring og ambisjonsnivå. Deltakere som har en viss erfaring opplever kurset som mindre relevant. Det samme gjelder etablerere med større ambisjoner for sin etablering med hensyn til omfang. Disse deltakerne fullfører kurset fordi de får relevant kunnskap på noen områder eller fordi de opplever det som inspirerende å høre og diskutere med andre deltakere. Andre velger å avbryte kurset. Om en skulle unngå at enkelte deltakere opplever et annet behov en det kurset kan gi ville en være avhengi av mer målrettet rekruttering og sammensetning av deltakere med tilsvarende behov. Vi tror ikke det vil være tilstrekkelig med interesserte kursdeltakere til å gjennomføre en slik differensiering i særlig grad. Et annet moment som vektlegges er at deltakerne skal lære av hverandres ulike erfaring. I forhold til dette er varierte grupper nyttig, men en må da akseptere at noen som opplever at de ikke ”hører hjemme” i gruppa faller fra.

Kombinasjonen av fysiske kurssamlinger og en nettbasert læringsarena gjennom etablerer.no har ikke fungert etter intensjonen. Flertallet har hentet informasjon fra nettstedet og opplevd dette som nyttig, men den utvidede læringsarenaen har ikke blitt benyttet. Svært få har deltatt i diskusjonsgrupper eller hatt dialog med veiledere gjennom denne kanalen. Intensjonen om at dette skulle fungere som et tilbud og som et supplement til kurset har ikke fungert i praksis. Løsningen er å bestemme seg for hvorvidt nettbasert undervisning og læringsarena skal være en obligatorisk del av kurset eller ikke. Enten må

40

dette være obligatorisk der ingen kan delta uten også å være tilstede på denne arenaen. Da kan man forutsette dette i undervisningen. Alternativt kan et slikt nettsted anbefales som kilde til nyttig informasjon på linje med andre referanser til tilleggsinformasjon, men uten at dette påvirker kursinnholdet.

Den personlige veiledningen som gis i tilknytning til kurset verdsettes av deltakerne og gir kurslederne bedre kjennskap til gruppa og de utfordringene deltakerne opplever. Slik har dette en tosidig effekt som påvirker resultatene av kurset positivt. Den personlige veiledningen er avgrenset til fem timer. Vi finner i undersøkelsen at en del etablerere etterlyser enda mer individuell veiledning. De kritiserer kurset for å være for generelt og vil ha større fokus på praktisk veiledning og oppfølging. Et kursopplegg som skal være relevant for etablerere innenfor alle bransjer og bidra til kunnskap om etableringsprosessen og drift av egen virksomhet må i stor grad være generelt for å gi relevant kunnskap til flest mulig. Kursopplegget er allerede svært praktisk innrettet gjennom et fokus på hver enkelts forretningsidé og plan. Vi oppfatter derfor disse tilbakemeldingene som et uttrykk for utfordringen med å omsette generell kunnskap til nytte for egen praksis, særlig når det gjelder den videre etableringen og utfordringer man støter på i etterkant av kurset. Her trenger mange etablererne et nettverk og støtteapparat å henvende seg til. Denne oppfølgingen skal ikke være etablererkursets oppgave, men en mer systematisk integrering av kursdeltakerne med det lokale næringsutviklingsapparatet kan bidra til at færre kursdeltakere opplever å havne i et faglig vakuum etter at de har deltatt på et forholdsvis intensivt kurs.

5.1 ANBEFALINGER

Som en oppsummering av denne diskusjonen og konklusjonene i dette kapitlet kommer vi her med noen anbefalinger for videreføringen av tilbudet om etablereropplæring. Dels er dette konkrete forslag og dels er det anbefalinger om tema som bør klargjøres når opplæringstilbudet skal utvikles videre.

• Målsettingen for etablereropplæringen bør presiseres i forkant av ny anbudsutlysning av oppdraget

• Det bør arbeides for å integrere etablereropplæringen bedre med kommunenes førstelinjetjeneste for næringsutvikling både med hensyn til rekruttering til kurset, og med hensyn til oppfølging og integrering av etablerere i lokale næringsnettverk

• Det anbefales å innføre en pris på kursdeltakelse som reflekterer at kurset gir en verdifull kompetanse

• Informasjon/markedsføring av kurstilbudet kan målrettes overfor etablerere som i mindre grad benytter kurstilbudet (yngre etablerere og menn)

• Et framtidig kursopplegg bør gjøre et klart valg med hensyn til om en nettbasert læringsarena skal være en obligatorisk del av kursmetoden eller anbefalt som supplerende læringsarena

• Etablererkurset kan videreføre praksisen med personlig veiledning, men avgrense dette til kursinnholdet, eksempelvis arbeid med forretningsplanen

41

REFERANSER

Alsos, G. A., Brastad, B., Iakovleva, T. og Ljunggren, E. 2006. 'Flere og bedre bedriftsetableringer? Evaluering av Innovasjon Norges stipendordninger 1999-2005.' Bodø: Nordlandsforskning.

Alsos, G. A. og Ljunggren, E., 2006. Kjønn og entreprenørskap. In: Spilling, O. R. (Ed.), Entreprenørskap på norsk. Fagbokforlaget, Bergen.

Bosma, N., Van Praag, M., Thurik, R. and De Wit, G., 2004. The value of human and social capital investments for the business performance of startups. Small Business Economics 23, pp. 227-236.

Brüderl, J., Preisendörfer, P. and Ziegler, R., 1992. Survival chances of newly founded business organizations. American Sociological Review 57, pp. 227-242.

Bullvåg, E., Jenssen, S. A., Kolvereid, L. og Åmo, B. W. 2008. 'Global Entrepreneurship Monitor.' Bodø: Handelshøgskolen i Bodø.

Eckhardt, J. T. and Shane, S., 2003. Opportunities and Entrepreneurship. Journal of Management 29, pp. 333-349.

Fayolle, A., 2003. Research and researchers at the heart of entrepreneurial situations. In: Steyaert, C. and Hjorth, D. (Eds.), New Movements in Entrepreneurship. Edward Elgar Publishing Ltd., Cheltenham, UK.

Køhn, E. og Grefsrud, R. 2006. 'Ny etablerermodell i Hedmark.' In ØF-rapport nr. 21/2006. Lillehammer: Østlandsforskning.

Macmillan, I. C., 1986. To really learn about entrepreneurship, let's study habitual entrepreneurs. Journal of Business Venturing 1, pp. 241-243.

Rønning, L., 2008. Social capital in farm-based entrepreneurship and rural development. PhD-thesis, Bodø Graduate School of Business, Bodø.

Vivarelli, M., 1991. The birth of new enterprises. Small Business Economics 3, pp. 215-223. Wiklund, J. and Shepherd, D. A., 2003. Aspiring for, and achieving growth: the moderating

role of resources and opportunities. Journal of Management Studies 40, pp. 1919-1941.

42

VEDLEGG 1

Tabell 9: Oppdatert oversikt over antall deltakere på etablererkurs tilsendt ved evalueringens avslutning. Se for øvrig presisering under avsnitt 3.1.

Antall som starta Antall som fullførte

Fullføringsprosent

År for deltakelse på etablererkurs

2007 127 104 81,8 2008 125 108 86,4 2009 137 96 70,0

SUM 389 308 79,1 Kurssted

Kongsvinger 90 69 76,7 Hamar 131 102 77,9 Elverum/Trysil* 107 89 83,2 Tynset/Koppang 61 48 78,9

SUM 389 308 79,1 * Elverum 54 41 75,9 Trysil 53 48 90,6

Kilder: Rapporter fra Bedriftsetablereren og referater fra halvårlige samrådingsmøter mellom Bedriftsetablereren, Innovasjon Norge og Hedmark fylkeskommune.