Et spørsmål om beskyttelse

18

description

En imam blir en sen sommerkveld skutt i Tøyengata i Oslo. Attentatmannen har etterlatt seg noen linjer fra et arabisk dikt som innvarsler en endetid og "den tolvte imam". PST kontakter religionshistorikeren Davood Ariani, som nå har tatt navnet David Anderson. Han mener attentatmannen har flere drap foran seg. Og David får rett. Et par dager senere blir en annen imam drept. Offeret er Davids nære venn og samtalepartner Milan. Også her finner man linjer fra det samme diktet på åstedet. Og attentatmannen har ennå ikke fullført sitt prosjekt. Davids familie ble drept under uroligheter i Libanon. Motvillig reiser han tilbake, på oppdrag fra PST ... og for å konfrontere fortiden.

Transcript of Et spørsmål om beskyttelse

Page 1: Et spørsmål om beskyttelse
Page 2: Et spørsmål om beskyttelse

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2011

www.gyldendal.no

Printed in SlovakiaTrykk/innbinding: Tlaciarne BB s.r.o.

Sats: Type-it AS, Trondheim 2011Papir: 70 g Ensolux Cream 1,6

Boken er satt med Sabon 11/13,5 pkt.Omslagsdesign: Bjørn Kulseth & Co.

ISBN 978-82-05-41189-0

Page 3: Et spørsmål om beskyttelse

Olav W. Rokseth

Et spørsmål ombeskyttelse

Thriller

Page 4: Et spørsmål om beskyttelse

Til Roci, mine foreldre, mine barn.En spesiell takk til Dag Kalsnes for uvurderlige innspill.

Page 5: Et spørsmål om beskyttelse

1

Ado lente albuene på vinduskarmen og saumfor gatengjennom kikkerten. På gulvet ved siden av ham lå etNM149 skarpskyttergevær, et pledd og to flasker. Gevæ-ret hadde påmontert et standard Schmidt & Benderteleskopsikte, dobbelt så kraftig som kikkerten. Lyddem-peren som var festet rundt enden av løpet, var på størrelsemed en ølboks og lagd av en stålsylinder fylt med steinullog malt mattsvart.

Det var nesten ingen mennesker i Tøyengata i Oslodenne kvelden. Det var varmt, lummert. Sølepytter i denujevne asfalten. Graffiti på husveggene. En og annen bilkjørte forbi, men for det meste var lyden av regndråpenedet eneste han kunne høre. Kanskje kom det tordenvær,kanskje ikke.

Ti på ti kom en mann og en kvinne og et barn oppovergaten. Kvinnen slepte barnet etter seg, enset ikke hylingen.Mannen gikk foran med hendene i lommen og nakkenbøyd. Ado gned fraværende fotbladet mot plastduken somdekket hele gulvet. Rettet kikkerten mot hodet til man-nen. Kort hår. Skjeggstubber. Han fulgte dem mens degikk forbi de slitte fasadene, forbi lyktestolpen, Hamimfrisørsalong, en grønnsakbutikk. Han fulgte dem mens dekrysset gaten, rundet gatehjørnet og forsvant.

7

Page 6: Et spørsmål om beskyttelse

Han tok ikke øynene fra gaten. Hvis noen kikket oppmot vinduet, ville de se plasten som dekket åpningen ogde ville se mørke. De ville ikke se ham. Han hadde ikkeslått på lyset. Ikke en eneste gang siden han tok seg inn irommet.

Den første natten hadde han tatt fram pensel og etblekkhus og skrevet på veggen det som måtte skrives. Såhadde han satt sammen geværet og montert på teleskop-siktet og lyddemperen.

Om dagen hadde han ligget og døst i det innerste hjør-net med pleddet rundt seg og ute av syne for beboerne ileilighetene på den andre siden av gaten. Eller han resi-terte vers fra Koranen. Såpass lavt at han så vidt kunnehøre sin egen stemme. Han resiterte også flere bibelvers.

Han bøyde seg ned og tok opp vannflasken og satteden for munnen. Satte flasken fra seg. Klødde seg i nak-ken. Ventet. Han hadde ikke spist på tre dager og kjenteingen sult.

Kvart over tolv rundet en mann og en kvinne hjørnetfra Grønlandsleiret. De gikk tett sammen. Beskyttet hver-andre mot regnet. Ado syntes han dro kjensel på måtenmannen gikk på. Han hadde sett ham for to dager siden,men da hadde det vært andre på gaten. Han fokusertepå hodet. Langt, mørkt skjegg ispedd grått. Briller medinnfatning av stål. Høreapparat. Kalott.

Det var ham.Han la fra seg kikkerten og tok opp pleddet og la det

i vinduskarmen. Så løftet han geværet, satte skjeftet motskulderen og la løpet til rette på pleddet. En avslappetglidende bevegelse. Som om han hadde gjort det mangeganger før, og det hadde han da også. Han hadde innstiltavtrekkeren på fire hundre og femti gram og han siktet

8

Page 7: Et spørsmål om beskyttelse

seg inn på hodet til mannen og stakk fingeren inn i avtrek-kerbøylen. Avviket var litt over én centimeter per hundremeter flatt, og han visste også nøyaktig hvor mye kulenville droppe. Han hadde beregnet avstanden til snauthundre og femti meter. Såpass kort at selv styrtregn ikkeville ha utgjort et problem.

Han hevet trådkorset et par centimeter over mannensøre. Fulgte hodet der det beveget seg gjennom mørket ogregnet og lyset fra gatelyktene. Så det stoppe opp et godtstykke oppe i gaten. Mannen bøyde nakken, rettet seg oppog snudde seg mot porten til nummer tjueen. Kvinnen sanoe til ham, og han må ha svart henne, for hun la hodetpå skakke og smilte. Mannen bøyde nakken igjen, anta-kelig for å sette en nøkkel i låsen. Plutselig gjorde han etunderlig kast med hodet. Han falt mot porten og gled nedpå asfalten og ble liggende stille.

Kvinnen sto stiv i flere sekunder. Så bøyde hun seg overham. Hun strakte ut fingrene og rørte ansiktet hans ellerdet som var igjen av det og rykket bakover. Hun holdtopp den blodige hånden foran seg. Hun snudde seg ogstirret ut i natten, og det kan hende at hun så glimtet frageværmunningen da Ado skjøt henne også.

Page 8: Et spørsmål om beskyttelse

2

David avsluttet Sverdverset, klappet sammen boken, ret-tet på slipset og så utover det fullsatte seminarrommet.«Spørsmål?»

En ung kvinne på første rad rakte opp hånden. «Du sa atstore deler av Koranen ble formulert mens det var krig?»

«Ja.»«Er det ikke da opplagt at islam er mer voldelig enn for

eksempel kristendommen?»«Hvor mange egyptere drepte kristendommens Gud

med pest?»«Det er fra Det gamle testamente.»Han nikket. «Nettopp. Koranen står et sted mellom den

gammeltestamentlige tanken om å revansjere et øye for etøye og en tann for en tann og ideen fra Det nye testamenteom å vende det andre kinnet til.»

«Så du avviser at islam er mer voldelig enn kristendom-men?»

«Ja.»En mann rakte opp hånden.«Ja?»«Det verset du nettopp leste, Sverdverset, vitner ikke

akkurat om fred og kjærlighet.»Han bladde i boken og fant fram til sure 2, vers 190

10

Page 9: Et spørsmål om beskyttelse

og leste: «Kjemp Guds sak mot den som bekjemper dere,men gjør dere ikke skyldige i aggresjon. Gud liker ikkeaggressive.» Han lukket boken og så opp. «I sure 5, vers32 står det at den som dreper et menneske uten god nokgrunn, skal anses som han hadde drept hele menneske-heten, og den som redder et menneske skal anses som hanhadde reddet hele menneskeheten.»

David så ut over forsamlingen. Han sa: «Koranen ogtradisjonen etter Muhammed er så rik at en leser med egenagenda alltid vil kunne finne det han trenger. Alltid. Huskhva jeg innledet med. Det er ikke bare Koranen som errettesnor, men også Sunna, Muhammeds praksis. Dennepraksisen endret seg en god del i løpet av livet hans. Tamed de divergerende tolkningene av hva som er den rettelære, og du har et helt varehus med ulike oppfatninger.»

Han reiste seg og gikk bort til vinduet. Et par stoomslynget ved messingskulpturen utenfor hovedinngan-gen. Det regnet fortsatt.

Han snudde seg mot studentene. «Hvis islam er en vol-delig religion, hvorfor er det bare de siste årene at vi harhatt terroraksjoner av noe omfang? Hvorfor er det mervold i noen muslimske land enn i andre? Hvorfor har detvært lange epoker der islamske samfunn levde fredelig sideom side med andre religiøse grupperinger?» Han foldethendene og gned haken mot knokene.

Ingen svarte. Han slo ut med hendene. «Selv Bin Ladenspanislamske agenda er mer politisk enn religiøst begrun-net. Det samme gjelder de fleste grupperinger som oppgjennom historien har brukt religionen til å legitimeresine mål og metoder. Den tsjetsjenske opprørsbevegelsen.Hamas. De tamilske tigrene. Irgun. Skal jeg fortsette?»

En eldre mann, som hadde ankommet midt i forelesnin-

11

Page 10: Et spørsmål om beskyttelse

gen, ristet på hodet og grep ordet uten å rekke opp hånden.«Jihad, hellig krig, er et sentralt begrep i Koranen.»

«Og så?»«Og så? Det er vel ganske opplagt hva vi kan avlede av

det.»«Så fortell hva jihad betyr.»«Jeg sa jo det. Hellig krig. Vold mot alle som ikke er

islamister. Terror.»«Feil. De arabiske ordene for hellig krig er harbun

muqaddasa. Dette begrepet eksisterer verken i Koraneneller i islam for øvrig. Jihad, derimot, betyr å streve, åbruke all sin kraft for å kjempe imot krefter som skaderreligionen. Du har selvets jihad, pennens jihad, munnensjihad og andre former for jihad. Ja, ekstremister fokuse-rer på sverdets jihad. De tolker begrepet først og fremstsom en oppfordring til bruk av vold. I likhet med fana-tiske antimuslimer. I likhet med politikere som ser seg tjentmed et fiendebilde av islam. I likhet med de altfor mangeignorante. Jeg vet ikke hvilken gruppe du tilhører.»

Den eldre mannen pakket sammen matpakken, skrive-boken og avisen sin, og reiste seg og forlot lokalet.

Det ble noen sekunders stillhet. En av studentene mis-tet en penn på gulvet, plukket den opp igjen. En annenkremtet.

«Utelukker du at islam kan være en inspirasjon for denutøvende terroristen, han som sprenger seg selv i lufta?»spurte kvinnen på første rad til slutt.

«Nei, det gjør jeg ikke.»«Så?»«All forskning tyder på at selvmordsbombere er vanlige

mennesker som under gitte forhold ledes til sine handlin-ger. Hvordan de ledes er mer et tema for psykologer og

12

Page 11: Et spørsmål om beskyttelse

sosiologer enn religionsforskere. At de som organisererterroraksjoner, benytter seg av tolkninger av islam, under-bygger bare det jeg sa i sted om hvor anvendbar dennereligionen er.»

En kvinne på tredje rad la ned strikketøyet sitt. «Menerdu at religionen kan fungere som opium? Ikke for fol-ket altså, men for den enkelte terrorist.» Hun smilte ogrødmet og slo blikket ned.

«Det er jo en måte å si det på.»En kvinne i førtiårene rakte hånden i været.«Hvis Muhammed hadde levd i dag, tror du han ville

vært terrorist?»Han lukket øynene og knep seg over neseryggen. «Kan-

skje ikke dagens mest relevante spørsmål. Noen somgidder å svare? Ikke det? Bra.»

David reiste seg. Studentene samlet sammen bøkenesine. Kvinnen som hadde spurt om Muhammed, kom borttil ham. «Et spennende tema. En spennende forelesning.»

«Takk.»«Har du tenkt over spørsmålet selv?»«Faktisk ikke.»«Fordi det ikke finnes noe svar, ikke sant?»Han så på henne. Hun smilte.«Det spørs hva du er ute etter,» sa han. Han rettet seg

opp og pakket sammen sakene sine og gikk mot utgangen.Hun fulgte etter.

«Hva tror du studentene dine er ute etter?» sa hun.«Du er nærmere til å vite svaret på det.»«Du har rett. Kan jeg få stille deg et personlig spørs-

mål?»Han trakk på skuldrene.«Er du selv muslim?»

13

Page 12: Et spørsmål om beskyttelse

«Hvorfor vil du vite det?»«Måten du forsvarte islam på. Intellektuelt, men også

med følelser. Blandingen pirrer meg.»De stoppet opp ved heisen, og han kjente parfymen hen-

nes nå. Hun var pen, på en litt stram måte. Blond. Ingengullring. Han hadde møtt typen før.

Han trykket på heisknappen og så på klokken. «Dumå unnskylde meg. Jeg må forberede meg til neste fore-lesning.»

«Nei, det må du ikke.» Smilet var der fremdeles.Stemmen like myk. «Forelesningen er avlyst.»

«Hva mener du?»«Vi fortalte at kjæresten din fikk et lite illebefinnende

og at du måtte dra.» Hun trakk fram legitimasjonen sinog holdt den opp foran ham.

«Jeg kjører deg,» sa hun.

De satt tause mens Ellen Marie kjørte. Hun parkerte iMarselis gate på Grünerløkka. Hun tok en pose med bol-ler fra dashbordet, gikk ut av bilen og ledet ham ned tilAkerselva. Det hadde nesten sluttet å regne, men himme-len var mørk og lovet ingenting. Hun ga en bolle til David.Endene kvekket og vagget mot dem.

«Noen er så tillitsfulle at de spiser rett fra hånden din,»sa hun.

«Er det sånn dere vil det skal være?»«Med deg? Nei, nei.»«Hva vil dere da?»«Hjelp. Vi trenger din hjelp.»«Jeg sa fra til Halvorsen at jeg ikke er disponibel

lenger.»«Det sto det ikke noe om i notatene hans.»

14

Page 13: Et spørsmål om beskyttelse

«Hvorfor deg? Hvorfor ikke han?»«Halvorsen ble hardt skadet i en bilulykke for tre

måneder siden.»«Sa han ikke noe om meg?»«Grønnsaker snakker ikke.»David så på henne, ristet på hodet. Han kunne bare gå

sin vei. Lukke munnen og forsvinne. Han kunne gå, menhan gjorde det ikke. Han sa: «Jeg kan ikke hjelpe dere.»

«Du har inngående kjennskap til ideologien til forskjel-lige islamske grupperinger. Du er fra Midtøsten, snakkerbåde persisk og arabisk. Du er en litterær person. Duhar til og med arbeidet som politimann. En interessantkombinasjon. Jeg vil gjerne vise deg noe.»

«Så vis meg, da.»«Ikke nå. Ikke her.»Hun lot en bit av bollen falle ned foran føttene sine. En

hannfugl nølte, så nappet den maten til seg.«Rart. Før ville de ha vært mer kresne på denne tiden,»

sa hun.Han ventet på fortsettelsen. Det kom ingen.«Har det noe å gjøre med hendelsen som ble omtalt på

nyhetene?» sa han etter en stund.«Ja, det har det.»Han trakk pusten.«Hvem var det?»«Abdul Salam. Og kona hans. Du kjente ham.»David så opp på det grå skydekket. Han så mot tre-

broen. Han så på elvevannet som fløt mørkt forbi, før detbrøt ut i hvitt lenger nede der elveleiet gikk i en krappsving. Han så inn i de alt annet enn blå øynene hennes.«Du viser meg noe. Jeg sier hva jeg tror det betyr. Så ervi ferdige med hverandre.»

15

Page 14: Et spørsmål om beskyttelse

«Du kan selv velge når vi er ferdige.»En mann med stokk og paraply stabbet seg forbi på

stien bak dem. Mannen kikket mot dem. David snuddeseg bort.

«Jeg skylder dere ikke noe,» sa han.«Noen vil hevde at vi alle skylder hverandre noe.»«Jeg er ikke enig.»«Ikke?»«Jeg er ikke med på dette. Jeg er norsk statsborger. Jeg

har fast jobb, norsk kjæreste. Jeg er lovlydig. Jeg lever etfredelig liv. Det har jeg tenkt å fortsette med.»

«Sover du godt?»«Jeg har gjort dere tjenester før, nå er det slutt.»Ellen Marie nikket mens hun så mot elven. «Det er

mange som ville ha sverget hevn dersom noen drepte fami-lien deres. Jeg hadde ikke hatt problemer med å forstå detom du hatet Israel. Neimen om jeg hadde.»

Hun snudde seg mot David og tok et skritt mot ham,og da hun snakket var stemmen moderlig. «Men du trorpå forsoning, gjør du ikke. Du tror fortsatt på fredeligsameksistens mellom muslimer og jøder og kristne. Du erfortsatt en idealist. Og nå kan du hjelpe oss.»

Han rygget bakover, slapp bollen på bakken og begynteå gå bortover stien. Så stoppet han, snudde seg og sa: «Jegtrenger ikke å hjelpe dere. Spesielt ikke dere.»

Ellen Marie kastet resten av bollen ut i vannet, midtmellom to ender. De gjøv løs på den. Hunnfuglen var kjap-pest, og den slo ut med vingene mens hannen skvatret oghogg etter den med nebbet. Så vred hun på hodet og fulgteDavid med øynene der han krysset broen og forsvant motUelands gate.

*

16

Page 15: Et spørsmål om beskyttelse

David gikk inn på soverommet og la seg på sengen. Etteren stund sto han opp, gikk ut på kjøkkenet, åpnet kjøle-skapet og tok ut en liter melk. Han drakk rett frakartongen. Tømte den. Han kastet kartongen i søppel-posen og gikk ut i stuen. Sto midt i rommet. Tenkte pågutten som han hadde latt slippe unna. En av hans førstearrestasjoner. Gutten hadde tatt seg inn i en butikk omnatten. I Gemmayzeh, et fint strøk i det kristne Øst-Bei-rut. Gutten holdt på å fylle en sekk med sigarettkartongerda David braste inn gjennom døren og rettet pistolen motham. Gutten var tynn, velkledd, ubevæpnet. Han gjordeikke motstand. Ba bare om å få slippe. Ba pent for seg.Han husket fortsatt stemmen. Lys. Han kom ikke til åbli behandlet med silkehansker. Så han lot ham gå. Femdager senere tok gutten livet av en kioskeier og den høy-gravide kona hans. Med kniv. Kniven traff ikke fosteret.Det døde på sykehuset seks timer etter.

Han hadde besøkt gutten i fengslet før han forsvant.Gutten hadde sett alvorlig på ham mens han gikk bort tilgitteret. Et ansikt fylt av viten om hva han hadde opplevdog visshet om hva som kom til å skje. Så oppløste det segi et smil.

Han tenkte ofte på gutten. På hva gutten hadde gjort.På hva han gikk til. På smilet hans. På sitt eget valg om åla ham gå den natten i Gemmayzeh. En god intensjon. Detvar det virkelig. Det hadde bare ikke hjulpet. Han skulleønske han visste hva som hjalp.

Han visste heller ikke om han fortsatt trodde på Gud.Ikke etter det som hadde skjedd med gutten. Ikke etterdet som skjedde med hans egen familie. Ble han straf-fet fordi han hadde valgt feil da han lot gutten slippefri? Var det slik det fungerte? At feil skulle gjengjeldes?

17

Page 16: Et spørsmål om beskyttelse

I så fall, hvem skulle gjøre opp for drapet på Nadia ogSabihah?

Han lukket øynene. Etter at de denne skjebnesvangredagen hadde klemt hverandre og han hadde satt seg ipolitibilen igjen, lente Nadia seg inn gjennom vinduet ogkysset ham, slik de alltid gjorde når de skiltes. Det knitreti den hvite kjolen til Sabihah da hun løftet henne opp slikat hun fikk nok en klem, og da han også kysset dukken,lo hun høyt. Så kysset Nadia ham plutselig igjen, lenge,og alvor og bekymrede rynker fylte ansiktet hennes. Hankjørte ut på veien og vinket. I bakspeilet så han dem stå påbussholdeplassen og vinke tilbake. Han så også at Nadiaholdt hånden på magen, instinktivt beskyttende det nyelivet som vokste der.

Tre timer senere var de døde.

David sto fortsatt i stuen da Linda kom ti på sju. De haddevært sammen i seks år nå, men fortsatt bodde de hver forseg. Han ville det slik.

Hun la fra seg vesken, vrengte av seg jakken og gikkbort til ham. «Er du sulten?» spurte hun.

«Nei.»Hun kysset ham. Masserte tinningene hans med finger-

tuppene.«Jeg kan lage noe godt til deg. Etterpå.»«Jeg er trett.»«Har det skjedd noe i dag?»«Det skjer noe hver dag.»«Ikke vær sånn da. Hvordan gikk forelesningen?»«Hva skal jeg si? Like interessant hver gang å se

reaksjonene når jeg foreleser om Koranen.»Han plystret megetsigende, forsøkte å slappe av, for-

18

Page 17: Et spørsmål om beskyttelse

søkte å være den mannen som Linda hadde greid å lokkefram i ham igjen.

Hun nappet et hårstrå fra jakkekragen hans og studertedet. Så kilte hun ham i øret.

«Noen pene studiner på første rad som så på deg medvåte øyne?»

«Ikke i dag.»«Jeg er pen. Jeg ser på deg.»«Du er våt i håret.»Hun dunket til ham i skulderen, gikk bort til fjernsy-

net, slo på Dagsrevyen og slengte seg ned i sofaen. Ingengjennombrudd i drapet på Abdul og Farah Salam. Toungdommer drept i en trafikkulykke på Jevnaker. Obamatrodde fortsatt på seier i Afghanistan. Våteste juni på førtiår. Hun så på innslaget om drapet. Så skrudde hun av ogsnudde seg mot ham.

«Hvem kan ha gjort det?»Han gikk ut på balkongen uten å svare. Etter en stund

kom han inn igjen. Han unngikk blikket hennes.«Det er leit at de drepte slik en god mann. Du kjente

ham, ikke sant?» sa hun. Stemmen hennes var fast.«Egentlig ikke.»«Men du er berørt. Tro ikke at jeg ikke legger merke til

det, vennen min.» Hun lente seg bakover og la hendenebak nakken og lukket øynene. Brystet hevet og senket segi takt med pusten.

Han gikk bort til henne. Holdt håndflatene mot kinnenehennes.

«Du berører meg,» sa han.

Page 18: Et spørsmål om beskyttelse

OLAV W. ROKSETH ET SPØRSMÅL OM BESKYTTELSE

HAN HADDE VÆRT MED PÅ DETTE FØR.HAN HADDE OPPLEVD DET EN GANG FOR MYE.

En imam blir en sen sommerkveld skutt i Tøyengata i Oslo. Attentatmannen har etterlatt seg noen linjer fra et arabisk dikt som innvarsler «den tolvte imam» og en tid badet i blod. PST kontakter religionshistorikeren Davood Ariani, som i Norge har tatt navnet David AndersonHan mener attentatmannen har flere drap foran seg.

Og David får rett. Et par dager senere får en annen imam halsen skåret over med kniv. Offeret er Davids nære venn og samtalepartner Milan. Også her linjer fra det samme diktet, skrevet i blod. Og terroristen har ennå ikke fullført sitt prosjekt.

Davids familie ble drept under uroligheter i Libanon. Motvillig reiser han tilbake, på oppdrag fra avdelingsleder Ellen Marie Moi i PST ... og for å konfrontere fortiden.

Olav W. Rokseth er fra Trondheim. Han er samfunnsviterog journalist, med flere reiser i Latin-Amerika og Asia bak seg. Et spørsmål om beskyttelse er hans første bok.

OL

AV

W. R

OK

SE

TH

ET

SP

ØR

SM

ÅL

OM

BE

SK

YT

TE

LS

E

LESEEKSEMPLAR

IKKE FOR ANMELDELSE

Format: 115 x 185 mm Rygg: 23 mm