Erfaringer frå arbeidet med å førebygge mobbing

Hvordan kan kommuner sikre at intensjonen i OPPLL §9a blir

ivaretatt?

Vi vil presentere:

• Mobbing – begrepet, mobbingens psykologi

• Arbeid på kommunenivå

• Arbeid på skolene

– Avdekking – metoder

– Problemløsning – konfronterende samtale

– Saksbehandling på skolenivå

• Heim-skole-samarbeid.

Definisjonen av mobbing

• Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper.

• Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episodene gjentas over tid. Hendelser som rammer en elev en enkelt gang, kan imidlertid ha karakter av mobbing. (Roland, Olweus, Vaaland, Flack)

Mobbebegrepet

• Definisjonsdiskusjon.

• Mobbeombudet i Buskerud: ”Vi må våge å drøfte mobbebegrepet”

• ”Mobbebegrepet er knyttet til stigma, både for

den/de som krenker og den/de som krenkes.

Dette gjør det naturlig nok vanskelig for skoler og foreldre å håndtere mobbebegrepet” . (Bodil J. Haug, Stavanger Aftenblad).

Utviklet av Tove Flack

Ulike former for mobbing

Direkte former: Fysisk plaging Verbal trakassering Indirekte former: Baksnakking – ryktespredning Nonverbal trakassering Handlinger som indirekte krenker en annen Digitale indirekte former: Internett, msn, face book, hjemmesider, mobiltelefon.

6

PROAKTIV AGGRESIVITET - makt, tilhørighet (kjønn og etnisitet) - blikk for sårbarhet TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering

P1

P3 P2

T

En mobbesituasjon

Filmen Ludde

Godt faglig arbeid i kommunene

• Forståelse og bistand fra statlig hold

• Behov for kunnskap og god kompetanse

• Fylkesmannens regleverksamling – et godt eksempel

• Politisk og administrativ ledelse i kommunen, forståelse for utfordringene

• Skolens ledelse og ansvar

Elevenes arbeidsmiljølov 9a Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Skoleeier og skolen skal sikre at elevens rette etter 9a- 1 oppfylles. Det skal arbeides både systemrettet og individrettet. Rskr.2-2010

9a – 3 Det psykososiale miljøet

• Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

• Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogeleg, sjølv gripe direkte inn.

Skoleeiers rolle • Overordnet ansvar for at skolene oppfyller

elevens rettigheter etter opplæringsloven

• Se til at skolene følger saksbehandlingsreglene i opplæringsloven og forvaltningsloven

• Fastsette forskrift om ordensreglement. (§§2-9 og 3-7)

Krav til et forsvarlig system § 13.10.

Systemet skal være egnet til å vurdere om kravene i opplæringsloven med forskrifter er fulgt. -alle lovbestemmelser på området må operasjonaliseres. -jevnlig vurdering aktiv informasjonsinnhenting og kartlegging -systemet må være egnet til å avdekke feil og inneholde avviksrutiner -systemet skal være skriftlig Følge opp disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger. -sikre at det blir satt inn korrigerende tiltak -vurdere om tiltakene virker etter formål Rskr 2-2010

Skoleeier

• Kan instruere PPT om å bistå i arbeidet som omfatter saker i henhold til 9a.

• Skal avgjøre hva som er rett tjenestevei for bruk av sakkyndige.

• Enten skal slike henvendelser komme fra skoleeier, eller skolene selv kan be PP-tjenesten om bistand/sakkyndig vurdering.

R.skr.2 2010

PPT

1. PPT kan gi bistand på individuelt og generelt grunnlag om hvordan en kan bedre det psykososiale miljøet

• Utarbeide en sakkyndig vurdering om det psykososiale miljøet til en eller flere elever i en konkret sak.

Skoleleder

• Ta alle henvendelser på alvor fra dag en-dokumentasjon.

• Implementere rutiner som gjør at alle ansatte er kjent med skolens handlingsplikt

• Legge til rette for at skolens plikt i forhold til både system og individ-nivå oppfylles.

Faser i systemrettet arbeid

1) Kartlegging av kravene i Oppll. Kap. 9a mv 2) Fastsetting av konkrete mål for skolemiljø og skolemiljøarbeidet 3) Utarbeide et system for oppfølging av kravene i kap. 9a 4) Implementering av systemet blant de ansatte 5) Kontinuerlig, aktivt og systemrettet skolemiljøarbeid 6) Jevnlig evaluering av skolens system om systemrettet arbeid.

Skolenivå

Lærere- god kompetanse – forebygging – godt læringsmiljø Mobbing - se, forstå, reagere

Ledelse – lede kunnskapsutvikling, plan mot mobbing

Heim-skolesamarbeid

Verktøyene- oppdage, avdekke, problemløsning, saksbehandling

• ”Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel”

• Udir

Inkluderende læringsmiljø

Modell (Bergkastet)

Godt læringsmiljø effektivt læringsutbytte

Klasse- ledelse

Under visnings- ledelse

Kommunika-sjon og relasjon

• Gode relasjoner - elev-elev, lærer-elev

• Ro – tilpasset læringsaktivitetene.

• Orden, gode strukturer, gode rutiner

• Klare forventninger/standarder for oppførsel

• Klare forventninger i forhold til læring

• Tydelig ledelse av klassen.

Hva kjennetegner det gode læringsmiljøet? (forskning)

Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET

K

R

A B

F

F

F

LATENT MANIFEST

TILSKUERNE

a

b

c

d

P

Klasseledelse

Erfaringer med å skape gode klassemiljø

• I klasser med uro, bråk, svake strukturer, utydelig ledelse, relasjoner preget av negativ kommunikasjon – er det ofte mobbing.

Relasjoner

• Hvordan er relasjonene mellom elevene i klassen/gruppa?

• Vennskap – uvennskap

• Inkludering - utfrysing,

• Viser omsorg – likegyldig

• Positiv kommunikasjon – neg. komm. -slenger ”skitt”

• Baksnakking – fremsnakking

• Samarbeid – konkurranse

• Få bestemmer – mange/alle bestemmer

• 0sv…

DET AUTORITATIVE PERSPEKTIVET

• Autoritative lærere som klarer å ha god kontroll over elevene kombinert med aktiv relasjonsbygging har påvirkningskraft i forhold til både skolefaglig og sosial kometpasne (Nordahl, 2003)

Den autoritære Den autoritative

Lærerrollen Kontrollaksen

Relasjons-aksen

Den forsømmende Den ettergivende

”Gode skoler” – kjennetegn (Ken Rigby)

• Skolen erkjenner at mobbing skjer på alle skoler, også deres egen

• Skolen prøver ikke å rettferdiggjøre mobbing på noen måte

• Skolen anerkjenner at mobbing i skolen er et alvorlig problem

• Skolen ser at de har ansvar for at mobbing skjer

• Skolen vet at noen barn er i større fare for å bli mobbet enn andre

• Skolen vet at mobbing kan stoppes gjennom aktiv handling

Hvordan mobbing er definert ved skolen:

• I tråd med anerkjente definisjoner

• Anerkjenner at mobbing er aggresjon i ulike former, både fysisk og psykisk

Skolens kompetanse om mobbing:

• Skolen sørger for at voksne er opplært og trent i å møte mobbing

• Kompetansepåfyll om mobbing • Skolen har nok informasjon om mobbingen som skjer

på skolen, • Elevatferd som kan involvere mobbing fanges opp og

lærerne handler når mobbing blir observert.

• Skolen har en handlingsplan mot mobbing. • Brukes aktivt og inneholder flere elementer enn bare

intervensjon.

Verktøyene - avdekking

• Hvordan?

• ”Innblikk – analytisk verktøy for å forebygge og avdekke skjult mobbing”. Tove Flack

– Systematisk observasjon av samspill.

– Samtale om samspill (sosiometriske kart)

• www.laeringsmiljosenteret@uis.no

http://www.laeringsmiljosenteret@uis.no/

30

Positiv og negativ kommunikasjon

(verbal – non verbal) Positive og negative

handlinger Hierarki –popularitet - makt

vennestruktur

Elev 2

Elev 4 Elev 3

samtale

Elev 1

Elevens oppfatning

Elevens oppfatning

Elevens oppfatning

Elevens oppfatning

MODELL INNBLIKK

observasjon

31

7

11

1

10

9

13

14

4

3

2

8

12

5

6

Hvem er du sammen med på skolen? (Innblikk)

Utviklet av Tove Flack

c

INNBLIKK

Godt arbeid begynner med å få innblikk … innblikk gir handlingskompetanse ….la handlinger være ledsaget av et kjærlig hjerte.

Når mobbing skjer

Problemløsningssamtalen.

• Hva gjør vi når vi har avdekket?

• Problemløsningssamtalen er en strukturert og konfronterende samtale som har som hensikt å få slutt på mobbingen.

• Må gjennomføres med respekt og etter et bestemt mønster.

35

Arbeid i alvorlige mobbesaker

1. Informer rektor

2. Tiltak:

Strakstiltak, dersom situasjonen er kritisk

Samtaler med offeret

Samtaler med mobberne

Samtaler med foresatte

Bearbeiding over tid

36

Samtaler med offeret

Start samtalen ved å si at du vet at eleven blir mobbet

Gi eleven støtte

La eleven fortelle uten å presse

Fortell i grove trekk hva som skal gjøres og at rektor er informert

Si at du skal informere videre

Avtal nytt møte

Kontakt de foresatte til eleven

37

Samtaler med mobberne Individuelle samtaler: • hent eleven ut fra klassen • klargjør at du vet om mobbingen • si klart og bestemt at du og skolen ikke aksepterer det og at

rektor er informert • spør om eleven vil si noe (lytt og ikke gå inn i diskusjon) • gjenta at mobbingen skal ta slutt umiddelbart • du kan så invitere plageren til samarbeid, eksempelvis ved å

spørre om han/hun har sett at andre plager mobbeofferet • dersom ja, spør hva eleven kan bidra med • avslutt og gå med eleven til klassen Hent ut neste elev

38

Gruppesamtale • La siste elev vente og hent de andre

• Si hva du og hver enkelt har snakket om og hva som var konklusjonen

• Gi en anerkjennelse om mulig

• Gjenta at mobbingen tar slutt straks og at du vil følge nøye med

• Si at rektor vil bli holdt informert

• Si at de foresatte blir kontaktet (dette siste gjøres vanligvis)

• Eventuelt forespeiling av problemer som kan oppstå

• Avtal nytt møte om ca. 3 dager

• 1-2 slike gruppemøter i tillegg er vanligvis nok

39

Mobbeofferet og plagerne

Alternativ 1: Partene bringes sammen etter en tid, for eksempel etter 1-2 møter med Plagerne. Begge parter må forberedes. Læreren deltar på fellesmøtet. Alternativ 2: Partene bringes sammen alt ved slutten av første møte med plagerne. Mobbeofferet må da vite dette på forhånd og være forberedt. Læreren må også kort forberede plagerne

40

De foresatte til mobbeofferet

• Forklar grunnen til møtet

• Spør hvordan de oppfatter situasjonen (du får da vite hvor mye de vet)

• Gi støtte, ikke gå i forsvar

• Markér at skolen har regien og si generelt hva som er gjort og skal gjøres

• Si at rektor er informert

41

Prinsipper for samtaler med plagernes foreldre

•Informer kort om elevsamtalene

•Vær ivaretakende, men tydelig på at mobbingen ikke blir akseptert •Be foreldrene snakke alvorlig med sine barn og følge dem opp

•Avtal kontakten videre

42

Sanksjoner dersom samtalemodellen ikke skulle lykkes

Sett inn legale sanksjoner mot enkeltplagerne: - tenk en sanksjonstrapp - gi en klar advarsel - ved fortsatt plaging, sett inn sanksjon 1 - følg eventuelt opp med en ny advarsel - ved fortsatt plaging, sanksjon 2, osv. Som siste utveg kan plageren flyttes til en annen skole

Problemløsningssamtale

Handlingsplikten 9a – 3 annet ledd

• Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom nødvendig og mogelig, sjølv gripe direkte inn.

9a-3 fortsatt - tredje ledd

• Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblandt tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innen rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Handlingsplikten omfatter alle ansatte

• Plikt til å gjøre undersøkelser

• Plikt til å varsle rektor

• Plikt til å gripe inn

Faser i arbeidet med skolens handlingsplikt om skolen tar initiativ

Fase 1

Mistanke eller kunnskap om

krenkende ord eller handlinger

Fase 2

Skolens handlingsplikt

Fase 3

Gjennomførings- og

evalueringsfasen

Fase 1

• Ansatte ved skolen mistenker eller har kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger

Fase 2

Den ansatte:

– undersøker saken

– Varsler skolens ledelse

– Griper sel vinn dersom det er nødvendig eller mulig

Skoleledelsen:

– Avgjør hva som skal gjøres videre i saken

– Informerer foreldrene

Fase 3

• Tiltak for å bedre elevens psykososiale miljø settes i verk

• Skolen evaluerer om tiltaket har fungert etter behov, og om nødvendig setter inn ytterligere tiltak

Faser i en sak etter henstilling fra elev/foreldre

Fase 1 Henstilling om tiltak

Fase 2 Skolen plikter å fatte enkeltvedtak

Fase 3 Eventuell klage

Fase 4 Fylkesmannen behandler klagesaken

Fase 5 Gjennomførings- og evalueringsfasen

Enkeltvedtak og dokumentasjon

• Henstilling fra foreldre/elev • Flere elever- flere enkeltvedtak • Dokumentasjon • Delt bevisbyrde • Tilbakevirkende kraft • Systematikk i arbeidet • God skriftlig oversikt over saksgang i arbeidet,

gjør det enklere å gå tilbake, dersom ikke resultatet er godt nok.

Enkeltvedtaket

• Rettsreglene- skal gjengi innholdet i § 9a-1 og 9a-3

• De faktiske forholdene-redegjørelse for den situasjonen som ligger til grunn for vedtaket

• Hovedhensyn: vurdering av hvorvidt elevens rettigheter er oppfylte ifht.9a-1 og 9a-3.

• Konklusjonen- klar og entydig

Tiltakene i vedtaket

• Individ – systemnivå

• Rettet inn mot den som er krenket og/eller mot den som krenker

• Pedagogiske/forebyggende tiltak

• Organisatoriske tiltak

• Rettslige tiltak

Samarbeid med foreldrene

* En ”nøkkel” for å lykkes?

• I § 3-2 i forskrift til loven står det:

• ”Skolen skal holde god kontakt med foreldra eller det foresatte. Kontaktlæraren skal minst to ganger i året ha ein planlagt og strukturert samtale med foreldra ……Samtalen skal munne ut i ei oppsummering …….å på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det videre arbeidet (…)”. ”(…).

Hjem – skole samarbeid

Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

Forskning

• 10 % rapporterer at de ikke blir ivaretatt når de henvender seg til skolen

• (Westergård & Galloway, 2004)

Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

Forskning (Nordahl)

• Foreldre til barn som klarer seg godt i skolen har positive erfaringer om samarbeid med skolen

• Foreldre til barn som har vansker har oftere negative erfaringer om samarbeid med skolen

Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

Hjem – skolesamarbeid:

• Læreres ferdigheter omkring samarbeid/kommunikasjon

• Retningslinjer og kollektive strategier i fht. samarbeid

Lærer sitter med nøkkelen til godt samarbeid

og er i kraft av profesjonsrollen hovedansvarlig

for å utvikle og forvalte et godt samarbeid.

Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

Forskningsartikkel, Nina Hein

• ”…foreldrenes henvendelse til skolen ble begynnelsen på et langt og utslitende forløp, som i stedet for at hjelpe barnet, forsterket dets opplevelse av uttilstrekkelighet, eksklusjon, og avmakt og produserte en lignende opplevelse hos foreldrene” (min oversttelse).

• Skolene er endringsvillige • Bygger ny kompetanse hos personalet ved behov • Behovene gjenspeiles i brukerundersøkelser og skolene tar dem på alvor • Positive holdninger overfor foreldregruppen

– Ledelsen inviterer dem inn – Lærerne inviterer dem inn

• Skolens lærere diskuterer foreldresamarbeid • De har en plan for hvordan dette skal foregå

– Tydelig og detaljert over flere plan • Blant ledelsen • I kollegiet • I foreldregruppen • Lærer – foreldre relasjonen

– Mao EN FELLES STANDARD FOR FORELDRESAMARBEID PÅ SKOLEN

Hvorfor lykkes noen skoler bedre enn andre?

Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

Bente M. Bakken Bedre Læringsmiljø

Skole og hjem som overlappende sfærer Joyce Epstein, 2001

Skole Hjem

Skole Hjem

Det viktigste er å forebygge mobbing og dvs.

..å skape gode læringsmiljø for alle elever, som fremmer trygghet, trivsel og læring.

• ”Høyt spill om samspill –Å snu vanskelige klasser.” Grete S. Vaaland (red.) • Respekt-programmet – fagartikler av Erling Roland, Grete S. Vaaland, Pål

Roland.

• ”Elevenes læringsmiljø –lærerens muligheter” – Inger Bergkastet, Lasse Dahl, Kjetil Andreas Hansen.

• ”Mobbingens psykologi” – Erling Roland

• ”Relasjonen lærer og elev”, avgjørende for elevenes læring og trivsel, May Britt Drugli

• Innblikk” et sosialanalytisk verktøy for avdekking av skjult mobbing”Tove Flack. Lmsenteret v/ UiS

• ”Stopp mobbingen” Erlend Moen

Litteraturhenvisninger