Takk for oppmerksomheten!

Tre rødlister senere…

Er MiS-livsmiljøene fremdeles like relevante for sjeldne og truete arter?

Ivar Gjerde

Tema

• Kort repetisjon av MiS• Endringer i rødlisten for arter, og hva det betyr for

artenes fordeling på MiS-livsmiljøer.• Endringer i rødlisten og hva det betyr for bruk av

rødlistearter i verdisetting og utvelgelse av nøkkelbiotoper.

• Utfordringer ved bruk av sjeldne arter til verdisetting av biologisk mangfold på nøkkelbiotop-skala.

• Arter som ikke er knyttet til bestemte, kjente livsmiljøer

MiS i 5 trinn (Gjerde m.fl. 2007, Biol. Conserv. 137:549-557 )

Oppgave

1. Valg av prioriterte miljøer.2. Definere «hotspots» for hvert

miljø.3. Identifisere hovedgradienter for

artssammensetning.4. Inndeling i gradientposisjoner.5. Definere indikatorer for

gradientposisjoner.

Løsning valgt

• Viktige miljøer for rødlistearter• Mengde per arealenhet (for

eksempel trær eller kalk)• Rikhet/fuktighet/

+ Treslag/dimensjon/nedbrytning• Rik-fuktig, Rik-Tørr, Fattig-fuktig…• Vegetasjonstyper (med

skillearter) og topografi

Oppdatering av rødlisten for arter innebærer endringer i hvilke arter som står på listen

Rødlistearters fordeling på livsmiljø

0

100

200

300

400

500

Stående død ved

Liggende død ve

d

Rikbark

strær

Trær m

ed hengelav

Eldre la

uvsukse

sjoner

Gamle trær

Hule lauvtræ

r

Brannfla

ter

Rik bakk

evegetasjo

n

Bergve

gger

Anta

ll ar

ter

RL 1998

RL 2015

Gjerde m.fl. (2018). NIBIO RAPPORT 4: 168

Endringer i rødlistene 1998-2015

1998 2006 2010 2015ALECSARM NT NT NTAMYLLAPP V EN EN ENANOMALBO E CR VU ENANOMBOMB V EN EN ENANTRALBO DC NT NT NTANTRCITR V VU VU VUANTRMACR NT NTANTRMELL NY NT NT VUANTRPARA DD DD DDANTRPULV R NT NT NTARCTFULV NTBRYOBICO NT NT NTBRYONADV NT NT NTBRYOSMIT DC VU VU VUBRYUMICR DMBUXBVIRI DM VU NTCALYSUEC DMCEPHMASS DM DD DDCETROLIV DC VU VU VUCIRRTOMM DM NT NT VUCOLLOCCU VU VU VUCRYPHETE NY EN EN ENCYSTMURR DC NT NTDACTINC NTDICRFULV EDICRTAUR DMDICRVIRI V VU NT NTDIPLCRUS V VU VU VUERIOPEDI E CR CR CREVERDIVA V VU VU VUFISTHEPA DC NT NT NTFOMIROBU DCFOMIROSE DC NT NT NTFRAXEXCE NT VUFUSCAHLN E EN EN ENFUSCIGNO DC VU NT NTFUSCNOSA DCFUSCSAMP DC VU VU VUHAPASALM DC NTHERZTURF DM VU NT NTHYGREUGY DDHYMEWILS DCHYPOBITT NTJUNGBORE DM DD VU DDJUNGLUTE DC NT NTLEPTBURG V VU VU VULETHVULP DC VU VU NTLOBAHALL V VU VU VULOPHASCE DMLOPHPERS DC NT NT NTLYSINEMO NTMALUSYLV VUMENETERE DC VU VU NTOLIGHIBE DC NT DD NTOSMUREGA R NT NT NTPACHTUBE DC NT NT NTPARMESOR RPEREMEDU DC VU VU VUPERESUBA E EN EN ENPHELFERR DCPHELNILI DC NT NT NTPHLECENT DC NT NT NTPLGTLATE DM NTPOSTHIBE DC NT DD NTPOSTUNDO DC VU VU NTPSEUCROC V VU VU VURAMASINE NT NT NTRAMATHRA V VU VU VURHABCREN V DD VU NTRHIZANDR E DD EN VUSCAPGLAU DD DD EN ENSCAPTUND E DD EN ENSISTALBO NT NT NTSKELBREV NY VU VU VUSKELKUEH NTSKELLENI NT NT NTSKELODOR V VU VU VUSKELSTEL DC VU VU VUSKELSUBI DDSTERDELI R VU VU VUTAXUBACC VU VU VUTAYLSERR E VU EN ENTAYLTENU NTTETROVAT NTTRECCAND DD DD DDTRICLARI DC NT NT NTULMUGLAB NT NT VUUSNELONG V EN EN EN

Rød = Truete arter

Gul = NT arter

1998 2006 2010 2015

1998 2015

NT 37 36

TR 28 34

RL 65 70

Hvor mye har rødlisten endret seg?

• Vi undersøkte endringer i sammensetningen av skogsarter på rødlisten fra 1998 til 2015 for karplanterer, moser, lav og kjuker.

• Bare mindre endringer i antall arter for de undersøkte gruppene.

• For alle artene på rødliste innen de undersøkte gruppene fant vi en ulikhet på 55% (Jaccard dissimilarity0.55).

• For artene registrert i 6 studieområder var ulikheten 47%.

Rødliste 1998

Rødliste 2015

Gjerde et al. (2018), Global Ecology and Conservation 16: e00454.

Hva skjer med verdien av områder valgt ut på grunn av forekomster av rødlistearter når rødlistene endres?

Gjerde et al. (2018), Global Ecology and Conservation 16: e00454.

1998 2015

Fra enkeltarter til artsmangfold

Prioriterte skogsarter

Rødlisteteskogsarter

(2 330)

Alle skogsarter(ca 30 000 ?)

Hvorfor kjente forekomster av noen rødlistearter er lite egnet for prioritering av areal for alle rødlistearter

• (A) Manglende data (ukjente arter, manglende artsgrupper og fragmentariske registreringer). [1]

• (B) Mange og utflytende forekomster av rødlistearter. [2-3]• (C) Fungerer dårlig som indikatorarter for «rarity hotspots». [4-6]• (D) Endringer i rødlisten. [7] • (E) Dynamikk i rødlisteartenes opptreden.[8]

[1] Gjerde & Baumann (2002). Miljøregistrering i Skog, Hovedrapport.[2] Gustafsson m.fl. (2002). Conservation Biology 16: 377-388.[3] Gjerde m.fl. (2004). Conservation Biology 18: 1032-1042.[4] Sætersdal m.fl. (2005). Biological Conservation 122: 305-316.[5] Sætersdal m. fl. (2011). Journal of Applied Ecology 48: 1236-1240.[6] Heegaard m.fl. (2013). Ecography 36: 937-946.[7] Gjerde m.fl. (2018). Global Ecology and Conservation 16: e00454. [8] Tingstad m.fl., in prep.

Oppsummering

• Betydelig utskiftning av arter på rødlistene siden 1998.

• Relativt liten effekt på betydningen av MiS-livsmiljøer for rødlisteartene.

• Endringer i rødlistene representerer en dynamikk som kommer i tillegg til at artene flytter på seg.

• Rødlistearter uten tilknytning til bestemte livsmiljøer må eventuelt lokaliseres i felt.

Takk for oppmerksomheten!