Er klart lovsspråk det samme som godt lovspråk?

Universitetslektor Jon Christian F. Nordrum

Året jeg gikk tur med barnevogn hver dag fra St. Hanshaugen til Kværnerdalen barnehage. Mens jeg muntert tenkte over hva jeg kunne gjort om jeg bare hadde forstått loven og forskriften!

Vi kan lese lover, men kan vi skrive lover?

«En skriver kvesser pennen»

Gerrit Dou 1635

Universelt problem?

HVA ER MÅLET?

Hvordan i all verden skal jeg vite hva som er en god lov – vi har jo aldri sett den!

«Soria Moria»

Theodor Kittelsen 1900

Målet

11 § Språket i offentlig verksamhet ska vara vårdat, enkelt och begripligt.

Språklagen

Section 1 […] [The regulatory system] must ensure that regulations are accessible, consistent, written in plain language, and easy to understand.

General Principles of Regulation

Fortalen til Jyske lov av 1241 (Codex Holmiensis)

Loven skal være ærlig og rettferdig, tålelig etter landets sedvane, passende og nyttig og tydelig, så at alle kan vite og forstå hva loven sier.

Lovleseren

(1) Leseren må finne lovbestemmelsene (regelleting)

(2) Leseren må tolke og forstå lovbestemmelsene (tolking)

(3) Leseren må anvende lovbestemmelsene på sin sak (subsumsjon)

(Helst så raskt og sikkert som mulig.)

EKSEMPEL: DET VAGE LOVSPRÅK Hallo, er det ikke mulig å si i klartekst hva dere krever av meg!

«En skriver kvesser pennen»

Gerrit Dou 1635

Hvor presis er loven?

JCFN 2016 10

«Forsvarlig»

«Urimelig»

Lovens presisering

«Særlig behov»

Andre må presisere

«Aktsom»

«Trygt»

«Sårbart»

Vaghet

Hvor presis er loven?

JCFN 2016 11

Loven presiserer det meste

Det blir snevrere tolkningsrom. (Men flere ord som må tolkes.)

Det gode lovspråk må ta hensyn til spørsmålet om vaghet

Beslutningsprosess

Myndighetsfordeling

Systemhensyn

Kunnskapsmangel

Tids- og utviklingshensyn

Handlefrihet

Lærings- og etterlevelsesprosesser

Sentrale spørsmål er altså: (1) Hvor presist skal reglene formuleres på ulike nivå? (2) Hvordan skal regelen presiseres? (3) Hvor langt skal den presiseres? (4) Hvem skal presisere regelen? (5) Når skal regelen presiseres?

Presiseringsmuligheter

Proposisjon merknad

Lovtekst

Etterkontroll

Forskrift Instruks Veiledning Tolkningsuttalelse

Dom Proposisjon merknad

Lovtekst

Erfaring

KOMPARATIVT SIDEBLIKK Skal loven forebygge eller løse konflikt?

Plass Land Ordindeks

1 UK 3.14

2 Belgium 1.90

3 Neth 1.87

4 Lux 1.63

5 Spain 1.50

6 Ireland 1.48

7 Austria 1.18

8 Italy 1.00

9 Germany 0.90

10 Portugal 0.82

11 Finland 0.65

12 France 0.65

13 Sweden 0.58

14 Denmark 0.52

15 Norway 0.35

(Robert D. Cooter og Tom Ginsburg. Leximetrics: Why the same laws are longer in some countries than others. I: U Illinois Law & Economics Research (Paper 2003))

Statutory Specificity Index

Miljølovgivning antall ord (lover og sentrale forskrifter)

15

1

Land Skår Plass

Danmark 0,87 1

Norge 0,87 2

Sverige 0,85 3

Finland 0,85 4

Nederland 0,83 5

New Zeal. 0,83 6

Østerrike 0,82 7

Tyskland 0,81 8

Singapore 0,81 9

Australia 0,80 10

World of Justice Project: Rule of Law Index topp 10 (2015)

(Norge er også rangert på topp av de europeiske land i Gómez/Palacios Citizens’ Evaluations of Democracy – A microscope with Quality Seal (2016) .)

Norsk system

JCFN 2016 19

«vaghet»

Lovens presisering

Pragmatisk Tillitsbasert

Samarbeidsorientert Nærhet til beslutninger

Amerikansk system

JCFN 2016 20

Formalistisk Mistillitsbasert Konfliktorientert Sentrale beslutninger

Det norske systemet sammenlignet med andre rettsystemer

• Korte lover

• Få rettslige konflikter

• Få søksmål

• Få jurister

• Billig rettsprosess

• Skårer høyt på rettstatsmålinger

• Skårer høyt på tillit

• Norske lover virker godt

Trekk ved det norske systemet som kan hemme lesbarhet alene

• Vaghet

• Delegering

• Aktiv bruk av forarbeider

• Aktiv bruk av veiledninger

• Allmenne lover avklarer allmenne begreper

• Flere lover som regulerer samme aktivitet

Oppsummering

• Lovgivningslære og lovspråk er viktigere enn noen gang

• Vi må tørre å stille spørsmål

• Unngå ukritisk kritikk

• Vi trenger teori og metode for å løse oppgavene

• Rettsvitenskapen og juristene må ta ansvar

Takk! Innspill: j.c.nordrum@jus.uio.no