EPISK DIKTNINGinkl novelleANALYSE OG TOLKNINGULIKE FORMER FOR EPISK DIKTNING (Sigrun rev 2009)

SJANGEREN EPISK DIKTNINGSamlebetegnelse p fortellende diktning av alle typer. Episk av epos: det som blir sagtGamle episke sjangre: Greske gude- og heltesagn Norrne myter Sagaer Folkeeventyr Lignelser Fabler Nyere episke sjangrer: Roman Novelle

NOVELLEEn kort episk tekstKonsentrasjon er novellens viktigste kjennetegnn eller noen f personer, og n eller noen f situasjonerBare det som er helt ndvendig, fr plass i tekstenKort tidsromEtt temaFortellerperspektivet oftest fast.

Oversikt: NovelleKort, oppdiktet historieKort tidsrom, f personer3-delt (innledn, hoveddel, avslutn)Innledning: Presentasjon ofte in medias resHandlingen veksler mellom handlingsreferat, dialog, tankereferat, skildringerSpenningskurve, ofte flereSpenningen stiger

Kun en sjelden gang direkte taleHandlingen ofte en konfliktVendepunkt mot sluttenAvslutning kan vre diffus, henger i lse luften, m gjerne gjre opp sin egen mening.

HVA BLIR FORTALT?MOTIV Det konkrete i historien TEMA Abstrakt. Grunntanken i teksten. Det historien egentlig handler om. Temaet blir ikke navngitt i teksten, men kommer fram gjennom helheten i den historien som blir fortalt

Eksempler p temaerKjrlighetKrigBarndom og oppvekstSamhold og svikFellesskap og ensomhetLivslyst og ddsdriftJakten p mening og identitetm.m, m.m. Det forfatteren nsker tematisere i teksten, fr konkret uttrykk i motivene han velger.

HVORFOR BLIR HISTORIEN FORTALT?TOLKNING meningen i teksten Spr: Hva vil fortellerne med historiene sine? Har de noe budskap? Hva er det de sier om temaet?

HVORDAN BLIR HISTORIEN FORTALT?Fortellerens posisjonHvem er fortelleren?Hva vet fortelleren?Vr forstelse av en historie er avhengig av hvem som forteller den, og p hvilken mte. Viktig skille mellom forteller og forfatter. Fortelleren er i teksten, forfatteren er en reell person. Fortelleren er en del av det som er diktet.

Synsvinkel avgjr hva fortelleren vet om personene i historien Frstepersonsfortellinger eller jeg-fortellinger. Fortelleren deltar som en av personene i historien. Jeg-fortelleren har ikke adgang til andre personers indre. Du fr bare innsikt i hans/hennes eget tanke- og flelsesliv.

Tredjepersonsfortelling

Objektiv forteller flue p veggen.(Refererende) Forteller med innsyn i personene.(Allvitende) Forteller med begrenset innsyn Fortelleren kan skifte perspektiv Synsvinkelen kan vre personal ogs i tredjepersonsfortellingen.

KOMPOSISJONHvordan begynner fortellingen?Fortelles historien kronologiskEr det brukt tilbakeblikk?Blir det bygd opp spenning mot et hydepunkt?Er det et vendepunkt i handlingen?Blir det varslet om noe som kommer til skje?Blir det fortalt om hendelser som foregr parallelt?Hvordan slutter historien?

FORTELLERMTEREr noen tidspunkt bare oppsummert og referert?Skildrer fortelleren noen yeblikk utfrlig?Blir hendelsene framstilt scenisk?

PERSONSKILDRINGDirekte personskildring Hva sier fortelleren om personen? Hva sier eller tenker andre personer i historien om vedkommende? Indirekte personskildring Hva sier personen selv?Hvordan snakker personen?Hva gjr personen? Hva tenker og fler personen?

Statisk eller dynamisk?Dynamiske og statiske personer: Forandrer personene i teksten seg? Individ og typer: Er personene sammensatte eller enkle?

MILJSKILDRINGHvor foregr historien?Virker det som om personene er preget av miljet?Er det harmoni mellom personene og miljet omkring dem?Er det kontraster mellom personer og milj?Speiler det ytre miljet personenes indre?

*