ENEGISPARING KRA · 2019. 11. 25. · Title: ENEGISPARING KRA Author: ALFRED TAULE Created Date:...
Transcript of ENEGISPARING KRA · 2019. 11. 25. · Title: ENEGISPARING KRA Author: ALFRED TAULE Created Date:...
1
INSTRUERT
2
Alfred Taule
Ing. Einar Urheim fra 83 til 94
Bergen Kommune fra 94 til 99
IR Norge fra 99 ut 08
Bergen Vann KF fra 09 - ?
INSTRUERT. V1.1 av Alfred Taule
3
• Begrep: Usakkyndig / Sakkyndige / Instruert
• Hva gjør vi.
• - Effekt forskjeller.
• - Effektbryter / Automatsikring.
• - Nett typer
• - Eksplosjon (Kortsluttning)
• - Sikkerhet
• - IP
Hva presentasjon omhandler:
INSTRUERT. V1.1 av Alfred Taule
4
• Ide for løsning usakkyndig/instruert.
• - Forståelse av farer ved innlegging av
effektbrytere/sikringer med mer.
Hva vi ønsker dere sitte igjen med:
INSTRUERT. V1.1 av Alfred Taule
5
• INSTRUERT: Opplært til å utføre enkelte oppgaver
• SAKKYNDIG: utdannet innen faget. (fagbrev..)
• Definisjon av instruert person. Fra DSB
DSB Direktoratet for Samfunnssikerhet og Beredskap
• Usakkyndig, IKKE SAKKYNDIG eller INSTRUERT
Usakkyndig / Sakkyndige / Instruert :
6
• INSTRUERT:
• Definisjon av instruert person. Fra DSB
En instruert person er en person som er tilstrekkelig instruert og
eventuelt overvåket av sakkyndig person slik at han eller hun er i
stand til å oppfatte risiko og til å unngå fare som følge av elektrisitet.
Usakkyndig / Sakkyndige / Instruert :
7
• Fra DSB
• Det skal foreligge en skriftlig instruks som klart beskriver omfanget av
det arbeidet som den instruerte personen kan utføre.
• Den sakkyndige personen skal forsikre seg om at den som instrueres
er i stand til å etterleve kravene som gjelder for instruert person, jfr.
definisjonen.
• Den nedfelte instruksen og kravet om å gi instruksjon skal være omfattet
av virksomhetens internkontrollsystem eller av andre juridiske avtaler
som er bindende for den sakkyndige personen.
• Den sakkyndige personen og den instruerte personen behøver ikke
være ansatt i samme virksomhet.
Usakkyndig / Sakkyndige / Instruert :
8
Usakkyndig /Sakkyndige / Instruert :
• Usakkyndig:
• Person som verken er en sakkyndig eller en instruert person.
• Kan usakkyndig gjøre noe som helst i fordelinger eller med elektriske anlegg?
9
Usakkyndig /Sakkyndige / Instruert :
• Usakkyndig:
• Skifte sikring, betjene automater, koble løsledniger og skifte lyskilder. (lysrør / lysperer),
men det er krav til berøringsfare og ytelse.++
10
Usakkyndig /Sakkyndige / Instruert : • Usakkyndig betjening av utstyr i fordelinger :
• Sikring / Vern før fordeling kan ikke overstige 250 Amp.
• Sikring / Vern i fordeling kan ikke overstige 125 Amp.
• Fordeling må være berøringssikker (IP 2xC).
• Ytelse i fordeling må ikke overstige 10KA. (IKmax) • ------
• Eldre utstyr er kun sikringer KII / UZII og KIII UZIII (sikringer <= 65 amp)
• Ikke skillebrytere / Knivsikriner eller UZIIII. (Sikring > 65 amp).
11
• Skriftlig instruks i internkontroll skal inneholde.
• Hvem er instruert. (Navn)
• Når ble instruksjonen gitt. (Dato)
• Hva er omfatter instruksjon. (Brytere fordelinger.)
• Hva man ikke kan gjøre?
• Instruksjonens formål.
• Hvem har gitt instruksjon. (Bedrift og Navn)
Usakkyndig / Sakkyndige / Instruert :
• INSTRUERT
12
• Praktisk trening instruert person.
• Har vært testet i vurdering av farer.
(berøring, kortslutning, belastning osv…)
• Behov for verneutstyr.
• Betjent utstyr eller tilsvarende. (Dersom det er flere like fordelinger og vern.
Praksis kan da utføres på en av fordelingene.)
• Vurder når det er behov å tilkalle sakkyndig.
Usakkyndig / Sakkyndige / Instruert :
• INSTRUERT
13
?
Usakkyndig / Sakkyndige / Instruert :
14
HVA GJØR BERGEN VANN :
• Enkel innføring teori. • Hva er effektbryter, Hva er automatsikring
• Påtrykt effekt, Nettyper med farer, IP grad, Kortslutning skader og verneutstyr.
• Praksis. • Praksis på aktuelle anlegg,
• Gjenomgang, betjening av vern i anlegg, bruk av veneutstyr.
15
HVA GJØR BERGEN VANN :
• RØDT – GULT – GRØNT. (å -> kjør)
• Rødt er kun for SAKKYNDIG
• Gult er for Instruert og sakkyndig
• Grønt alle.
16
HVA GJØR BERGEN VANN :
17
HVA GJØR BERGEN VANN :
18
HVA GJØR BERGEN VANN :
19
HVA GJØR BERGEN VANN :
20
?
HVA GJØR BERGEN VANN :
21
Effekter forskjeller :
• Effekt i en fordelig eller på et utstyr bestemtes av:
• Forsyning av spenning og strømkapasitet. (Trafor/Batteri)
• Motstand frem til punkt. (Kabel type, lengde.)
• Effekt beregne ut fra spenning og strøm. ( P = U x I )
• Betegnelse: Effekt = P, Spenning = U, Strøm = I
• Enhet: Effekt = W, Spenning = V, Strøm = A
• Andre IKmax = Maks strøm i kilo amper.
22
Effekter forskjeller :
EKSEMPEL, Sammenligning med vann.
• Spenning kan tilsvare TRYKK
• Strøm kan tilsvare MENGDE/ (Dimensjon)
• Motstand kan tilsvare høyde på uttak, eller dyse åpning. (Lekkasje størrelse)
• Alt dette + tid påvirker vannskade ved ukontrollert brud / lekkasje.
23
Effekter forskjeller :
EKSEMPEL, Sammenligning med vann.
0 bar
65 bar
25 bar
30 bar
15,2 bar
7,5 bar
24
Effekter forskjeller :
EKSEMPEL, Sammenligning med vann.
18kA
9kA
12kA
5,5kA 4,5kA IK MAX
2x95
100 m
2x95
50 m
2x95
150 m
2x95
250 m
25
Effekter forskjeller :
Omfang av forsjelig el - effekt. Grovt forklart
• Spenning og mulig påtrykk strøm
• 400 V * IKmax2 10kA = 4 000 000 W
• 230 V * IKmax2 10kA = 2 300 000 W
• 400 V * IKmax2 5kA = 500 000 W
• 230 V * IKmax2 1kA = 230 000 W
• Dette kan være effekt som utløses i en enfaset kortslutning.
26
Effekter forskjeller : Omfang av forsjelig el - effekt. Grovt forklart
• Spenning og mulig påtrykk strøm..
• Eksempel på ett område som er vanlig for våre hovedfordelinger
• 400 V * IKmax3 18kA * 1,7 = 12 470 000 W
• 16 916 HK
• 400 V * IKmax2 18kA = 7 200 000 W
• 9 767 HK
• 230 V * IKmax1 18kA = 4 140 000 W
• 5 616 HK • Skade omfang er avhengi av varighet på effekt.
27
Effektbryter / Automatsikring :
• Effektbryter/ Automatsikring ?
28
Effektbryter / Automatsikring :
• Effektbryter/ Automatsikring ?
29
Effektbryter / Automatsikring :
• Effektbryter/ Automatsikring ?
30
Effektbryter / Automatsikring :
• Effektbryter/ Automatsikring ?
• Vi kan ikke bare ved å se på utseende til utstyr kunne si om det er en effektbryter eller en automatsikring.
Nett typer :
31
• Nett typer bestemes av jordings metode og spenningsnivå. Vi har flere forskjellige typer nett i Norge. (Bergen Vann har ingen IT anlegg)
• TT-230volt, IT-230volt, TN-230 volt
• TN-S 400 volt, TN-C-S 400 volt.
• TT to adskilte jordingspunkt. (Skal ha jordfeilbryter.)
• IT isolert jordingspunkt.
• TN jording koblet til nøytralpunkt i trafo.
• TN-C-S jording koblet til nøytralpunkt i trafo. Jordleder og
nøytralleder er felles ut i anlegg. (IKKE LOVLIG SOM NYANLEGG ETTER 1991)
Nett typer :
32
• TT-230 volt.
Nett typer :
33
• TN-S-400 volt.
Nett typer :
34
• TT-230 volt.
Nett typer :
35
• TN-S-400 volt.
36
• Når motstand mellom ledende punkter er meget lav.
• Lysbue
• Metallsmelting / sprut / som en sveiseflamme x
• Varme
• Gasser • (Gass fra lysbue blir ledende. Medfører ofte økning i skade.
1Polt kortsluttning kan utvikle seg til 3Polt kortsluttning.
IKmax3)
Eksplosjon (Kortsluttning) :
• Når motstand mellom ledende punkter er meget lav.
37
Eksplosjon (Kortsluttning) :
Pågående kortsluttning
Med lysbue
Varighet ca 15 ms.
Brannskade etter lysbue.
Eksplosjon (Kortsluttning) :
38
39
SIKKERHET / Verneutstyr :
40
• HVA HAR VI………………….
• Til beskyttelse for tilfeldig berøring???
SIKKERHET / Verneutstyr :
41
• IP GRAD FOR FORDELINGE.
• Våre fordelinger er sjeldent i klasse IP2xC. Som er krav for usakkyndig betjening.
• Det vil si fordelinger skal være lås eller montrer slik att det må brukes verktøy for tilkomst. (her syndes det)
• IPxxx er KAPSLINGSGRAD.
• Første x betegner: Beskyttelse mot faste partikler.
• Andre x betegner: Beskyttelse mot vanninntrengning.
• Tredje x betegner: Beskyttelse mot berøring.
• Tredje er tilegsbokstav.
SIKKERHET / IP Grad utstyr :
42
?
43
BERGEN VANN Elektro ………..
vil
TAKKE for
OPPMERKSOMHETEN