EKSPEDISJON - Changemakermagasinet nr 3, 2015

Nr. 3 - 2015

BÅTFLYKTNING ALEKSANDER GAMME GRØNNPOLEN FRIDTJOF NANSEN VIKRAM KOLMANNSKOG

EKSPEDISJON

Politikk. SNU handler også om å skolere oss på politikk. Håvard viser forskjellige måter man kan skaffe seg milliarder av dollar.

Badevær. Hvem hadde trodd at en øy ute i Vestlands-havgapet ville by på glimrende badevær?

Chill. I et ellers tett program ble det tid til å slappe av også.

Volley. De sprekeste spilte volleyball i pausene.

Klissete. Marshmallowsens klissete effekt, i praksis.

Nestlederne får svi. Fordi de er nestledere.

Nestlederne får svi. Fordi de er nestledere.

Løøv. Et år på Communication for Change gjør noe med en.

Episk. Et hvert SommerSNU har et duganes Sankt Hansbål, årets SNU var intet unntak.

Høy temperatur. Ungdomspartiene debatterer kampanjen. Alle vant.

Allsang. Da Steinar dro frem gitaren stemte alle i på SNU-sangen: «Å, på tide å snu! Vi vil ta tak i vår klode, snu verden på hodet!»

Med oss fra Brüssel. Utenriksreporter Hege Moe Eriksen sjarmerte oss i senk. Vi har tusen bilder fra denne sesjonen. Seriøst.

CHANGEMAKER 03/2015 4

Mennesker er nysgjerrige og oppdagelsesøkende. Vi liker å sette oss mål, job-be mot målene, steg for steg. Når man først er i mål, tar man nye utfordringer. I sommer har fjellturer vært over alle sosiale medier. I newsfeeden blir vi gjerne møtt med bilder av en, eller flere, toppløse jenter med ryggen til kameraet, og puppene mot utsikten, #freethenipple. Og alle avisene kunne derfor melde at ek-spedisjoner er kult igjen. Hurra!

I denne utgaven har vi tenkt å ta med dere leserne på en liten ekspedisjon. Et na-turlig tema med tanke på hovedkampanjen, «Ekspedisjon Grønnpolen», som ble lansert på Changemakers sommerleir på Halsnøy i juni. Som vanlig stilte aktive Changemakere opp, både i Bergen, under aksjonen etter SommerSNU, og foran Stortinget på Klimavalgalliansens aksjonsdag nå i august. Naturligvis utstyrt med ekspdisjonsklær, skistaver og pulk, samt en pakkeliste av krav som politikerne trenger for å komme til bærekraftige lavutslippsamfunnet vi alle ønsker oss.

Vi skal kikke litt på verdens mest kjente ekspedisjonsfarere. Vi har en bunke å velge av, her hjemme i Norge. Og et intervju med polfarer og eventyrer Aleksan-der Gamme.

Likevel er det ikke alle reiser som er frivillige. De siste månedene har verdens øyne vært rettet mot flyktningestrømmen som kommer i skrøpelige båter over Middelhavet. Menn, kvinner og barn reiser fra umulige boforhold, og begir seg ut på en livsfarlig reise mot et forhåpentlig tryggere liv. I denne utgaven av kan du lese intervjuet med tobarnsmoren, «Sarah», som flyktet, høygravid, fra Libya til Norge.

Når dette magasinet dumper ned i postkassen, er kommunevalget allerede av-gjort. Valgdebattene er for lengst glemt, og kampen om hvilken rolle Norge skal ha i forhold til asylsøkerne avgjort. Dessverre er ikke reisen over for båtflyktnin-gene, den har akkurat begynt.

Da er det viktig å huske at selv om den offentlige maktkampen mellom partiene er over, så stopper ikke verden. Da er det opp til oss unge og lovende å holde fokus. Changemaker. Ungdomspolitikere. Aktivister. Vi kan ikke sitte i vår relative rime-lige Ikeasofaer, i våre dyre leiligheter, med overpriset økologisk mat å si: «Uff og Uff, nå må politikerne gjøre noe med urettferdigheten». Vi må kreve det!

Nina Fossli Eliasson

Redaktøren

Magasinet er gitt ut av Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon.

Changemaker jobber for å endre de strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Vi jobber med politisk påvirkning på temaene fred, gjeld og kapitalflukt, klima og miljø, global helse og internasjonal handel. Klart vi kan forandre verden!

ANSVARLIG REDAKTØR:Leder i utviklingspolitisk avdelingWenche Fone

REDAKTØR:Nina Fossli Eliasson

REDAKSJONEN/BIDRAGSYTERE:Ingrid UrdahlLars Joon FlydalGard StureJarand UllestadHanne Sofie LindahlSonja ServanHanna-Marie Titland SørensenEmeline PischeddaIngvild TelleGjermund ØysteseSandra S. ReitanAisha Iqbal TahirHåvard SkogerbøCharlotte ØstensenMelanie Chamorel AstrupDiego Vaula FossHåvard AagesenAebykier Malua BjørkeJarand UllestadPetter BergundhaugenFrøydis Fossli MoeHåvard SkogerbøHanna Marie Titland SørensenLars Joon Flydal

DESIGN: Petter Bergundhaugen

Denne publikasjonen er gjort mulig med støtte frå Norad.

TRYKK: GRØSET™

MILJØMERKET

2041 Trykksak 0

148

Redaktøren låner ordet


INNHOLD7 Bedre land-for-land-rapportering

8 Nytt utviklingsmål om fred og rettferdighet

9 Tema: Ekspedisjon

12 Intervju med Aleksander Gamme

14 Introduksjon til Ekspedisjon Grønnpolen

16 Sitater fra kjente eventyrere

18 Båtflyktninger og klimaflyktninger

22 Changemakern Fridtjof Nansen

23 Bokmelding: Bouvetøya 2052

24 Ekspedisjonsquiz og filmtips

26 Lederen

27 Rapport fra mellomforhandlingene i Bonn

28 Changemaker’n Vårin Sinnes


Notiser

filmfestivalledelsen har tatt et standpunkt om å støtte boikott av Israel. De velger å støtte boi-kott av et regime som driver med systematisk undertrykkelse, dis-kriminering og overgrep. Børge Brende derimot, er skuffet. Han kunne ønske filmfestivalen valg-te å se bort ifra det store bildet og heller fokuserte på å knytte vennskapelige bånd med regi-met, som mange sammenligner med apartheid.

Sierra Leone er ebola-fri!I slutten av 2013 brøt det ut en ebola-epidemi i Vest-Afrika. Mer enn 27 000 mennesker er blitt smittet, og viruset har tatt livet av mer enn 11 000 mennesker i Liberia, Sierra Leone og Guinea. Ebola er et virus med høy døde-lighet, som er karakterisert ved kraftige blødninger fra kroppsåp-ninger. I mai kom beskjeden om at Liberia var ebola-fritt, men et-ter nesten to måneder uten ebola opplevde landet igjen dødsfall som skyldtes viruset. 24. august kom beskjeden om at Sierra Le-one endelig er fritt for ebola. Da ble siste pasient skrevet ut, og det var to uker siden det sist ble rapportert om en infeksjon. Men først etter 42 dager vil Sierra Le-one erklæres ebola-fritt – det er det dobbelte av inkubasjonstiden for viruset. Vi krysser fingrene og håper dette er begynnelsen på slutten!

Barack Obama skal kutte utslippI august presenterte Barack Obama Clean Power Plan. Dette er planen USA har lagt frem for å redusere klimagassutslipp i kraftsektoren med en tredjedel innen 2030. Dette er første gang USA setter begrensninger på ut-slippene i kraftsektoren. De sen-der nå klare signaler om at det er på tide med en forandring. Dette kommer godt med før en eventu-ell global klimaavtale i desem-ber. Med dette viser Obama at det ikke er noen grunn til å vente på internasjonale avtaler. Her har Norge, og Norges politikere noe å lære. Hva venter vi på?

Changemakers aksjon på LørdagsrevyenVed årets kommunevalg ble «Kli-mavalg 2013»-kampanjen videre-ført under navnet «Klimavalgal-liansen». Klimavalgalliansen er en politisk uavhengig kampanje, hvor flere aktører fra det norske samfunnslivet går sammen om å få klima på den politiske dagsor-den. Klimavalgalliansen krever blant annet at norske utslipp gjenspeiler FNs anbefalinger, at oljeutvinningen reduseres og at grønne arbeidsplasser gis økt satsing. Målet er at norske inn-byggere lettere skal kunne ta kli-mavennlige valg gjennom økt fo-kus på nettopp dette. Lørdag 29. august hadde Klimavalgalliansen markering i flere store byer, og Changemaker var selvfølgelig innom med ekspedisjonsråd til politikerne og folket.

Oljefondet trekker seg ut av selskaper pga. miljørisikoI midten av august besluttet Norges Bank Investment Mana-gement (NBIM), som forvalter Oljefondet, å trekke seg ut av fire selskaper som oppfyller krite-riene for utelukkelse på grunn av risiko for alvorlig miljøskade. Det gjelder selskapene POSCO, Daewoo International Corp, IJM Corp Bhd og Genting Bhd. Disse opererer innen stålindustri, bygg og konstruksjon. Det er viktig og riktig at Norge tjener penger på investeringer som ikke er farlig for miljøet.

Nytt ekspertutvalg i OljefondetOljefondet har fått sitt helt eget ekspertråd som skal gi råd om hvordan Oljefondet burde rap-porterte om avkastning og risiko. Det nye rådet består av fire fi-nansprofessorer og tre med-lemmer fra hovedstyret i NBIM. Tidligere har styringsgruppa i Oljefondet fått mye kritikk for å rapportere selektivt og mangel-fullt om avkastning og risiko. Ut-videt rapport av avkastning og ri-siko vil trolig komme i april 2016.

Oljefondet investerer i Saudi-ArabiaSaudi-Arabia er kjent for å være en versting når det kommer til menneskerettigheter. Vestlige land har lenge blitt kritisert for å

overse disse rettighetsbruddene på grunn av landets store økono-mi og oljeressurser. I år har Olje-fondet, for første gang, investert i Saudi-Arabia. Nesten 3 milliar-der kroner er investert i verdipa-pirer og aksjer, uten at Oljefondet vil gå ut med hvilke selskaper det er investert i. Visedirektør i Ol-jefondet, Trond Grande uttalte til Klassekampen at samfunns- og sosiale forhold var tatt med i vur-deringen av investeringene, men at beslutningen ble tatt på grunn-lag av en «helhetsvurdering».

Trekker opp stigen med investeringsavtaleModellavtalen på bilaterale in-vesteringsavtaler som regjeringa la fram tidligere i år, hadde hø-ringsfrist i august. Men etter mye press fra det norske sivilsamfun-net har den vedtatt å utsette fris-ten til 14. september. Dette betyr at det er mulig å sende inn enda flere og bedre innspill, noe som forhåpentligvis kan føre til et nei til nye BITs, eller i det minste en forbedring av avtalene. Forslaget legger nemlig opp til innskrenket politisk handlingsrom og større investorrettigheter. Det kan fort føre til brudd på menneskeret-tigheter og en undergraving av demokrati. Changemaker sender inn høringsinnspill, men send gjerne inn ditt private innspill også!

Økonomisk vekst reduserer ikke fattigdomEn ny studie fra britiske Jubilee Debt Campaign hevder at den globale gjelden har økt med 30 prosent på fire år. Konsekvense-ne av gjeldsøkningen er størst for sårbare utviklingsland. Samtidig viser rapporten to urovekkende trekk. Det ene er at utviklings-land taper tre ganger så mye penger på kapitalflukt til skat-teparadiser som de får i bistand hvert år. Det andre er at selv om årlig BNP vokser i mange utvi-klingsland, så øker også antallet mennesker som lever i stor nød. I Etiopia økte antallet som lever i absolutt fattigdom med 5,4 milli-oner mellom 2005 og 2011.

Avtale som kan hjelpe Norge å følge reglene24.-27. august møttes represen-tanter fra over 100 land i Mexico for å diskutere Arms Trade Tre-aty, den internasjonale våpen-handelsavtalen. I forkant har det norske sivilsamfunnet, blant andre Changemaker, presset på representanter fra Utenriksde-partementet på at vi ønsker en bindene avtale som i større grad kontrollerer den internasjonale våpenhandelen, også den nor-ske. Norge har et regelverk som sier at man ikke skal eksportere krigsmateriell til områder med en overhengende fare for væpnet konflikt. Likevel eksporterer vi til diktaturer som undertrykker egen befolkning. Det er viktig å få på plass en avtale som i større grad kontrollerer det norske re-gelverket, siden Norge tydeligvis ikke er i stand til det selv.

Kampen mot autonome våpensystemDenne våren ble det holdt en et-terlengtet behandling i FN om bruken av autonome drapsvåpen. Et autonomt våpensystem styres ikke av et menneske, og dette gjør det vanskelig å stille noen til ansvar for det maskinen gjør si-den den tar avgjørelser på egen-hånd. Denne typen våpen har NATO brukt aktivt i kamper i Afg-hanistan, Irak og Kosovo. Norge er ikke et av de 44 landene som offisielt har uttrykt bekymring for bruk av autonome drapsvåpen, og det er heller ingen offisiell politikk på emnet. FN vil igjen behandle temaet om autonome våpensystem i november. Inntil da spør Changemaker om ikke Norge bør bli med i kampen mot autonome våpensystem?Norge er nå et av landene som offisielt har kommet med bekym-ringsmelding om bruken av auto-nome våpen, men det er dessver-re fortsatt ikke noen politikk på emnet.

Filmfestival skuffet BrendeBørge Brende kom med en ut-talelse 23. august om at regje-ringen er imot boikott av Israel. Bakgrunnen for kommentaren er at den norske dokumentar-filmfestivalen Human Rights Hu-man Wrongs ikke ønsket å vise filmen til en israelsk filmska-per. Årsaken til avvisningen er at


Belgia innfører lov mot GribbefondNylig vedtok det belgiske parla-mentet en lov mot gribbefond-saktivitet. Gribbefond er selska-per som kjøper opp gjeld for en brøkdel av verdien for så å kreve full tilbakebetaling av gjeldsta-keren. Slike selskaper nekter å forhandle om reduksjon eller restrukturering av gjelda. På denne måten hindrer gribbe-fond internasjonale forsøk på å lette gjeldsbyrden til mange gjeldstyngede utviklingsland. De nye reglene til Belgia forhindrer gribbefondene fra å kjøpe opp og å kreve tilbake gjelda til langt over markedsverdien. Dermed vil gribbefondsaktiviteten trolig avta fordi det ikke lenger vil lønne seg å kjøpe opp misligholdte lån.

EU og USA i mot nytt gjeldshåndteringssystemSpørsmålet om oppretting av en internasjonal uavhengig gjelds-håndteringsmekanisme i regi av FN ble avslått under Finansiering for utvikling-konferansen i Addis Abeba i Etiopia. Formålet med konferansen var å finne måter å finansiere utvikling på, og konfe-ransen er tett knyttet til arbeidet med bærekraftsmålene. Kina og G77 gikk i front for et nytt uav-hengig gjeldshåndteringssystem. Det var hovedsakelig EU og USA som stod i mot. Resultatet ble det samme som under FNs general-forsamling i september 2014, hvor 124 land stemte for, 11 stemte i mot og 41 blankt.

Ingen skattegruppe i FNUnder Finasiering for utvik-ling-konfereransen i Addis Abeba i Etiopia i juli ble kampen mot kapitalflukt den store snakki-sen. Formålet med konferansen var å finne måter å finansiere de nye bærekraftsmålene som vedtas i september. Koalisjonen av utviklingsland, G77 og Kina presset på for et nytt skatteorgan i FN som bedre kunne sette en stopper for ulovlig kapitalflukt, men ble møtt med stor motstand fra blant annet USA og EU. Selv om man fikk styrket flere min-dre tiltak, som blant annet FNs skattekomité, mangler vi fortsatt et uavhengig mellomstatlig skat-teorgan som effektivt kan stoppe ulovlig kapitalflukt.

I januar 2014, etter tidenes kampanjear-beid av blant annet Changemaker og Kir-kens Nødhjelp, innførte norske myndigheter land-for-land-rapportering for selskaper som driver med utvinning av naturressurser som mineraler, olje, gass og skog. Selska-pene ble pålagt å informere om hvor mye de tjener og hvor mye skatt de betaler i land de har produktiv virksomhet. Ved hjelp av denne informasjonen kan myndighetene avdekke om selskaper betaler for lite skatt i et land. Flere multinasjonale selskap benytter seg av smutthull i lovverket for å flytte penger mel-lom datterselskaper inn og ut av skattepa-radis, hvor de betaler betydelig mindre skatt enn i landene hvor de egentlig har tjent pen-gene. Land-for-land-rapportering var derfor et kjempesteg mot et regelverk som hindrer ulovlig kapitalflukt.

Takket være ChangemakerDessverre var ikke land-for-land-rapporte-ringen fra 2014 så omfattende som Chan-gemaker ønsket. Selskaper slapp fortsatt å rapportere tall fra datterselskap og for land med støttefunksjoner. I praksis betydde det-te at selskap som benytter seg av tredje-part-land for å gjemme bort overskudd, for eksempel et skatteparadis, slipper å rappor-tere om dette.

Derfor ba Stortinget 19. juni, etter initiativ fra blant annet Ap og SV, regjeringen om å

gjennomgå og utvide land-for-land-rapporte-ringen for å sikre at relevant informasjon om datterselskap og støttefunksjoner i tredje-parts-land rapporteres.

Changemaker var blant organisasjonene som feiret med kake, ballonger og sprud-levann sammen med en stolt finanskomi-té utenfor Stortinget. Hanne Sofie Lindahl, Changemakers leder, roste også Stortinget: «Det er helt rått at et samlet Storting har gått sammen for å styrke land-for-land-rapporte-ringsloven.»

Ikke helt i mål Selv om en strengere land-for-land rappor-tering er et viktig steg mot en mer rettfer-dig verden, er vi ikke helt i mål. Regelverket gjelder fortsatt kun utvinningsindustri. Men det finnes håp. Europaparlamentet gikk i vår inn for en land-for-land-rapportering for EU-land som skal gjelde for alle sektorer, i tillegg til rapportering fra skatteparadis. For-håpentligvis kan EUs forslag føre til at Norge forbedrer rapporteringen ytterligere og tar et skikkelig oppgjør med ulovlig kapitalflukt en gang for alle.

Pengene som ellers ville forsvunnet fra fattige land kan isteden brukes på velferds-tjenester som helse og utdanning. Vi feirer delseieren for land-for-land-rapporteringen og gleder oss til å se forslaget som ventes tidlig neste år.

Kake, ballonger & rettferdighetI år kunne Stortinget ta sommerferie med god samvittighet. Etter en lang innspurt, der Stortinget i sommer sa nei til å skjerpe selskapers rapporteringskrav på skattebetalinger, stemte alle partiene fire dager senere ja til å styrke regelverket som kan bidra til å stoppe at milliarder av kroner årlig forsvinner ut av fattige land gjennom ulovlig kapitalflukt.tekst Håvard Skogerbø og Tuva Widskjold foto Changemaker

Stolt finanskomité. Changemaker feiret vedta-ket til finanskomitéen med kake, ballonger og sprudle-vann utenfor Stortinget.


Tusenårsmålene: Soon to be expired in 2015Nå som tusenårsmålene er i ferd med å gå ut på dato, har hele verden bidratt med forslag til nye bærekraftmålene. Disse målene skal forhåpentligvis bidra til å skape en mer rettferdig verden, og i motsetning til tusenårsmålene skal disse målene være like forpliktende for både fattige og rike land.tekst Aebykier Maluya Bjørke og Diego A.Vaula Foss illustrasjon Fieldwork

I år 2000 bestemte FN seg for å bekjempe fattigdom og nød i verden ved å innføre tusenårsmålene, et sett med mål om hvordan fattigdom og nød skulle bli redusert innen 2015. Erfaringen med tusenårsmålene har vist at det er mulig å styre utviklingen i riktig retning, når ver-dens land forplikter seg til globale felles mål.

Bærekraftig utvikling handler om å bruke jordens ressurser på en fornuftig måte, slik at det ikke går ut-over fremtidige generasjoner. Dette prinsippet har vært utgangspunktet for FNs nye bærekraftsmål. Over en mil-lion mennesker har vært med på å gi innspill til de nye bærekraftsmålene, og nærmere 70 land har vært invol-vert i å forhandle og anbefale mål og delmål. Resultatet ble 17 mål og 169 delmål som skal stemmes over i FN i september og tre i kraft fra 2016. Bærekraftsmålene er et uttrykk for kompleksiteten i de utfordringene kloden står ovenfor. De 17 målene speiler de store utfordringe-ne som finnes lokalt og globalt innenfor mange tema-er. Blant annet har tema som klima og miljø, fattigdom, helse, ressursfordeling, vold og sikkerhet, og økonomisk rettferdighet vært utfordrende.

SDG-mål nr. 16 Et av bærekraftsmålene som har begeistret fredsbeve-gelser verden over i ekstase er mål 16 som omtaler sik-kerhet. Målet uttaler følgende:

Fremme fredelige og inkluderende samfunn, sikre tilgang til rettferdighet for alle og bygge effektive, ansvarlige og inkluderende institusjoner for bærekraftig utvikling.

Det at man får et eget mål på fred og sikkerhet er en seier i seg selv for fredsbevegelsen. I tillegg ønsker delmålene blant annet å redusere all form for vold, og dødelighet knyttet til dette, samt å eliminere misbruk, utnyttelse, trafficking og enhver form for vold og tortur mot barn. Dette vitner om ambisiøse mål som tar på al-vor at frihet fra konflikt og vold er blant de mest grunn-leggende rettigheter et menneske kan ha. Det er det essensielle grunnlaget for å bygge fredelige og velstå-ende samfunn. Verden og FN er sterkt preget av de man-ge konfliktene verden står ovenfor i dag. Det er viktig å anerkjenne at fred og godt styresett er elementer som er avgjørende for å fremme fredelige og rettferdige sam-funn og institusjoner.

Hensikten med SDG nr. 16 SDG nr. 16 skal sikre et tett samarbeid, i og gjen-nom nasjonale og internasjonale institusjoner, slik at myndigheter kan få til en rask reduksjon i organisert kriminalitet, illegal våpenhandel og ikke minst å sikre rettsikkerhet for alle mennesker. For å oppnå en bære-kraftig utvikling, ønsker dette målet åpenhet og ansvar-lighet, som vil bety at alle land må være villige til å la det som skjer innad i landet være åpent for granskning.

En viktig innsats for å bidra til fred og sikkerhet i ver-den er å sikre at de nye bærekraftmålene blir en realitet og gjennomføres. For at vi skal klare å nå målet om å re-dusere vold og utnyttelse av mennesker så må verdens ledere tørre å ta opp temaer som menneskerettigheter og humanitære prinsipper med land som bryter mennes-kerettigheter. Alle FNs medlemsland må forplikte seg på å gjøre sin del av jobben. Løsningen kan ikke bare være å øke bistandsbudsjetter, og ingen land skal kunne kjøpe seg ut av ansvaret for å beskytte egne innbyggere mot vold og konflikt.

Aebykier Maluya Bjørke. Sykepleiestudent og sitter i Politisk utvalg for Fred i Changemaker.


TEM A:Nr. 3 - 2015

BÅTFLYKTNING ALEKSANDER GAMME GRØNNPOLEN FRIDTJOF NANSEN VIKRAM KOLMANNSKOG

EKSPEDISJON


Mot & motstandNordmenn har alltid vært et even tyr søkende folk, drevet av en opp dag elsels lyst som har ført oss verden rundt. Vi har oppdaget Amerika, vi var først på Sørpolen, først til å seile gjennom Nord vestpassasjen, først til å fly over Nordpolen, til og med seilt med flåte over stillehavet. Hva er det som har gjort at nordmenn har vært først ute på ekspedisjon?tekst Håvard Aagesen illustrasjon Petter Bergundhaugen

Noe som kjennetegner de kjente ekspedisjonene som nordmenn har stått i spissen for, er at de var ambisiøse prosjekter med stor risiko involvert, og ferdsel i ukjent farvand. Fridtjof Nansen er en av de nordmennene som har formet norsk polarhistorie. I 1993 bega han og sitt mannskap seg ut på et tokt for å bli de første menneske-ne på Nordpolen.

Opp og FramFram-ekspedisjonen hadde som mål å komme dit ingen hadde vært før. Nansen bega seg ut på en ferd som av hans kolleger ble sett på med stor skepsis. Den planlagte ferden var både farlig, tidligere uprøvd og innebar mange usikkerhetsmomenter. Han visste at man på Grønland hadde funnet rester av et skip som gikk til grunne i Sibir, og at hele Nordpolområdet derfor bestod av hav. Planen var å seile østover mot Sibir, fryse fast skipet i isen, og drive med isen mot Nordpolen.

En feilberegning gjorde at Nansen ikke kom langt nok øst før skipet frøs fast i isen. Dermed kom de heller ikke nærme nok Nordpolen med drivisen. Nansen forsøkte å forlate skipet og gå på ski inn til polpunktet, men det ble for ambisiøst og de måtte snu. Likevel kom Nansen og hans kompanjong, Hjalmar Johansen, lenger nord enn noen andre hadde vært. Fremkomstmåten, metodene og erfaringene Nansen gjorde seg ble brukt av polfarere et-ter ham.

Kon-TikiThor Heyerdahl er en av de andre norske ekspedisjons-farerne som også er internasjonalt anerkjent for flere av sine ekspedisjoner. Den mest kjente, Kon-Tiki, er kjent for både å være strabasiøs, urealistisk, og veldig godt

filmmateriale. Planen om å bruke gamle Inka-metoder for å bygge en flåte av balsatre, for å bevise at mennesker hadde reist fra Sør-Amerika til Polynesia, ble avfeid som komplett umulig og galskap.

Heyerdahl og hans mannskap brukte utallige forsøk på å overtale sponsorer om støtte til en ekspedisjon de fles-te ikke trodde var mulig. Etter mange forsøk var det noen som turte å satse. Heyerdahls ekspedisjon varte i over hundre dager. Hundre dager på åpent hav i en liten treflå-te, med få hjelpemidler, uten motor, og bare havstrømme-ne og vinden som fremgangskraft.

Det skakke værra lettBåde Fridtjof Nansen og Thor Heyerdahl ble møtt med mye motstand før de la ut på ekspedisjon. De fleste trod-de deres prosjekter var umulige å gjennomføre. Thor Heyerdahl ble latterliggjort da han ville bruke balsatre. Nansen møtte den samme reaksjonen da han ville fryse fast skipet sitt og drive med havstrømmene. Heyerdahl brukte lang tid på å overbevise sponsorer om støtte. Nan-sen ba Stortinget om støtte flere ganger, samlet penger fra diverse sponsorer og startet en folkeinnsamling.

Begge ekspedisjonene krevde en enorm ståpåvilje. I ettertiden sitter vi igjen med ny kunnskap om hvordan kloden vår fungerer, hvordan polisen smelter og beveger seg, og hvordan mennesker har brukt naturen.

Både Fram- og Kon-Tiki-ekspedisjonen står igjen som to store prosjekter i norsk historie. Nansen og Heyer-dahl har definert norsk ekspedisjonstradisjon, og vist at når man legger utpå kreves det mot og ståpåvilje. De har også vist at hvis vi skal oppdage det ukjente, så må man av og til begi seg ut på en ferd ingen har tatt før oss.

TEMA EKSPEDISJON

Håvard Aagesen Leder for politisk utvalg for internasjonal handel i Change-maker. Tidligere nestleder.


Hvorfor meldte du deg på 71 ° nord?Det å melde seg på 71 ° nord var egentlig al-dri noe jeg bestemte meg for å gjøre. Jeg satt på nett en dag, og kom over søknaden, tenkte «hvorfor ikke?», og bare sendte inn.

Hvordan var det å være deltaker?Det var ganske annerledes enn hva jeg fore-stilte meg. For det første så tenker man ikke på alle de fantastiske menneskene som job-ber som noen helter rundt deg hele tiden, for å få alle små puslespill til å gå opp.Første dag tenkte jeg: okei, Sigrid. Du skal på TV. Nå gjelder det å rette seg opp i ryggen, smile pent og oppføre seg. Men så glemmer man det fort, hehe.

Hvordan forberedte du deg mentalt?Da jeg ble tatt ut var det vanskelig å tro, og jeg fikk ikke lange tiden på å forberede meg på noen som helst måte, alt skjedde så fort. Likevel merket jeg at jeg hele tiden underveis måtte jobbe med meg selv mentalt for i det hele tatt å klare og holde ut på de forskjelli-ge utfordringene. Spesielt før harde etapper skulle begynne måtte jeg gå mye inn i meg selv.

Jeg gjentok gang på gang for meg selv at jeg var utrolig heldig som hadde fått denne muligheten til å være med på noe så stort.

Hvordan taklet du motstand underveis?Vi ble veldig spleiset innad lag, og mye av «det siste kruttet» kom alltid gjennom moti-verende med-deltakere. Vi heiet hverandre frem på en sportslig, real og vennlig måte.

Hvor viktig var samarbeidet i gruppa?Samarbeidet i gruppa var viktig både for gruppas progresjon, humøret til hver enkelt, stemningen generelt og fremgangen vi fikk som et lag. Mestringsfølelsen av å klare noe som en gruppe er en veldig fin følelse. Spesi-elt når det er med mennesker en nettopp har blitt kjent med.

Hva var de vanskeligste utfordringene underveis?Fysisk var det tungt. Men det verste var vel når man måtte kjempe mot lagvenner. Det var utfordrende og tøft.

Hvilke egenskaper trenger man på ekspedisjon?Man må være sterk både fysisk og mentalt, tålmodig, ha riktig innstilling og klare å se det lange løp; utholdenhet. Og en god dose stahet skader ikke.

Hva skiller en ekspedisjon fra en vanlig søndagstur?Intensiteten, mestringsfølelsen, opplevelsen og utfordringen man har gitt til seg selv som man ikke vil gi opp på, uansett hvor tøft en tror det kommer til å bli og hvor tøft det er.

Favortitt turmat?Real turmat, type kylling i curry/pasta bolognese.

Hva blir din neste ekspedisjon?Norge på langs på sykkel.

71° Nord-deltaker Sigrid Lovise GrindeI dag har ekspedisjoner som de Nansen dro på blitt til realitytv. Changemakermagasinet tok en prat med 71° Norddeltaker Sigrid Lovise Grinde, for å høre hvordan det er å dra på ekspedisjon.tekst Håvard Aagesen foto Matti Bernitz Pedersen


– Jeg har masse dårlig samvittighet, kommer det fra Aleksander Gamme, polfarer og even-tyrer. Øynene er vidåpne og ærlige, øyenbry-nene lett hevet. De karakteristiske korke-trekkerne rammer inn et solbrunt ansikt: Seilferie med kjæresten Cecilie Skog, datte-ren Vilja, sykkelturer, klatreturer, fjellturer og andre sprellturer.

Vi er på reisekafeen Chillout på Grüner-løkka, og har nettopp tatt to store slurker av dagens etiopiske kaffe. Klokken er 10.00, so-len stråler over hovedstaden, og Aleksander har altså dårlig samvittighet – lettere trigget av Changemakers tilstedeværelse.

– Jeg har et uslettelig stort CO2-avtrykk etter alt for mye reising. Livsstilen er ikke særlig grønn og jeg er vel heller ikke den som har tatt mest tak i dette med CO2-kvo-ter. Sånne som meg har mange svin på sko-gen, forklarer eventyreren.

– MEN, sier han kvikt og vifter lett med pekefingen, jeg er en forkjemper for at opple-velse går foran forbruk.

OppdagelsesreisendeTandemsykkel gjennom Sahara, 50 dager på ski i sameland, rafting nedover Nilen, luftige sprell over Østlandet med 250 oppblåsbare heliumsballonger. Ti år med fallskjermhop-ping, bestiging av Mount Everest og turen som virkelig forankrer Aleksander i historie-bøkene: Verdens lengste skitur, uten etter-forsyninger, uten vindseil og helt uten hjelp - 2280 kilometer - fra kanten av Antarktis til Sørpolen og tilbake. Puh!

– Jeg er ikke akkurat skogens kongle...eller konge, som lader batteriene rundt leir-bålet. Jeg vil bruke naturen og utfolde meg. Klatre, hoppe, fly, padle, traske, rangle. Ak-tiviteter som gir mestring. Det er da jeg liker naturen aller best!

Noen av hans siste sprell kan du se på NRK i løpet av høsten og vinteren. Først ut er «Prosjekt Dronning Maud Land» hvor han og fem andre boltrer seg i 50 dager på det norske «kakestykket» av Antarktis. Dernest, ved juletider, to episoder fra seilbåtlivet med

Cecilie Skog og lille Vilja, hvor vi endelig får svar på det vi alle har lurt på: Hva skjer når en krølltopp som er vant til å dra på tur mø-ter en annen krølltopp som er vant til å dra på tur. Så skal de bli kjærester og få barn, og så skal de fortsette å realisere noen eventyr. Hvordan går det egentlig?

– Det gir et litt mer personlig bilde av oss enn det vi er vant til. Når vi er på ekspedisjo-ner og har med kamera, er vi på en måte i en rolle, men på seilbåten blir vi utfordret på nye måter.

I Nansens forspor– Oooooo!, jubler Aleksander og klapper entu-siastisk med hendene. (Men ikke like entusi-astisk som da han under ferden til Sydpolen oppdaget ostepopp, melkesjokolade og små-godt i et nedgravd depot – sjekk YouTube for en god latter). Opp trappene kommer servitø-ren med hans favoritt: banana-coconut-shake. Veldig god, anbefales, lover han og kaster seg over sugerøret.

Gamme den grønne Eventyrer og polfarer Aleksander Gamme har brukt hele livet sitt på å leke i naturen. Men han har sine svin på skogen...tekst Ingvild Telle foto Melanie Chamorel Astrup

Ingvild Telle Jobber frilans som journalist og tekstforfatter.

Eventyrbok. Aleksander Gamme har gitt ut flere bøker om eventyrene sine. Nylig kom 12 evetyr og et spøkelse ut.

TEMA EKSPEDISJON


FAKTA Aleksander gamme

• 39 år gammel eventyrer og polfarer fra Hamar. • Kjæreste og samboer med Cecilie Skog. Sammen har de datteren

Vilja på åtte måneder. • Mest kjent for å ha tilbakelagt verdens lengste skitur på 2280 kilome-

ter – fra kanten av Antarktis til Sørpolen og tilbake. • Gav nylig ut boken 12 eventyr og et spøkelse på Cappelen Damm.

Oppfølgeren 12 eventyr og et badekar kommer til neste år. • Er å se på NRK i seriene Prosjekt Dronning Maud Land, Familiefryd og

Oppdrag Nansen utover høsten og vinteren

Så, like etter nyttår skjer det vi i Change-maker synes er virkelig spennende: Oppdrag Nansen. Sammen med Børge Ousland, som også er eventyrer og polfarer, har Aleksander trent, forberedt og hatt med fire 13-åringer til Nordpolen. Ekspedisjonen følger i viten-skapsmannen og eventyrerens forspor og handler om å avdekke, undersøke og lære om jordas tilstand, klima og miljø.

– Ikke minst om å vise at barns stemme er viktig og at de kan og vil bli hørt i den store verden. Ekspedisjonen ender opp i Paris i de-sember, hvor vi under klimakonferansen vil stå foran verdens toppledere og proklamere hva vi har funnet ut på vår ferd, sier Alek-sander. Å forberede tenåringene på hva som ventet dem i det iskalde arktiske landskapet var utfordrende.

– Unge mennesker er ikke vant til å tenke konsekvenser. Det er alltid en back-up eller en voksen som passer på. I Oppdrag Nan-sen måtte vi ta et langt, nytt skritt i forhold til ansvar; skal du knyte skolissen din, gjør det ordentlig, for ellers blir du kald og da må alle vente på deg – i verste fall må du reise hjem, forklarer Aleksander. Også han lærte en hel del underveis.

– Det har vært veldig lærerikt for meg å få vite mer om klima og miljø. Vi ser at det blir mindre flerårsis og mer nyårsis, og den generelle trenden er at isen har blitt drastisk mindre på nord- og sydpolen. Dette påvirker havstrømmingene og global oppvarming, som igjen påvirker jordas systemer.

Opplevelser. Gamme setter opplevelser foran forbruk. Her går han alene, tur/retur Sydpolen.

Motstand. Gamme har møtt motstand i mange former, blant annet iskalde vindkast på Antarktis som på bildet.

Motgang og medgangVi i Changemaker kan også kalle oss eventy-rere og ekspedisjonsfolk. Med kompasspilen pekende i retning av et bærekraftig, lavut-slippssamfunn, går vi mot Grønnpolen – og vi har en lang ferd foran oss. Motgang og mot-vilje dukker opp like hyppig som medgang og motivasjon. Har den erfarne eventyreren noen tips på veien?

– Du kan ikke kvitte deg med motstanden, den er en essensiell del av hele prosjektet. Så da må det også det være en del av den grunn-leggende motivasjonen, sier han og slurper i deg siste del av banana-coconut-shaken. Selv brukte han 10 år på å etablere seg som den eventyreren han er i dag. Det gikk på be-kostning av både trygghet og vanlige årsløn-ner. Det viktigste er å tro på prosjektet. Ikke gi deg!

– Passion is everything!

«Du kan ikke kvitte deg med motstanden, den er en essensiell del av hele prosjektet. Så da må det også det være en del av den grunnleggende motivasjonen.»


Norge har en rik historie preget av nordmenn som har lagt ut på vanvittige ekspedisjoner dit ingen har vært før. Folk sa at det var umu-lig, men de som turte satse på det de hadde erkjent, fikk det til likevel!

Verden står ovenfor kanskje historiens største utfordring: klimaendringene. Utslipp av CO2 fra de fossile energikildene olje, kull og gass forårsaker store endringer i klimaet. Det er et urettferdighetsproblem da det stort sett er rike land som har fått sin velstand fra disse energikildene, samtidig som kli-maendringene rammer de fattigste i verden hardest. De er dårligst rustet til å møte disse

Changemaker inviterer til ekspedisjon!Å legge ut på ekspedisjon handler om å sette seg mål, forberede seg og gjennomføre. Det handler om å gå dit ingen har gått før. Det krever mot, ansvarsfølelse og besluttsomhet. Fridtjof Nansen sa en gang: «Selv de høyeste drømmer over skyene er av liten verdi, hvis de ikke fører til handling.» Nå krever vi handling fra norske politikere. tekst Hanna-Marie Titland Sørensen design Jenny Solem Vikra (Minsk Design)

endringene som kommer gjennom mer ek-stremvær.

Changemaker mener at når fossil energi er årsaken til problemet, er fornybar energi løsningen. Norge må komme seg ut av oljeav-hengigheten og få flere bein å stå på økono-misk. Vi har både et ansvar som et land som har tjent penger på utslipp, men også en mu-lighet! Vi kan være et foregangsland, dersom vi drar nytte av den kunnskapen og erfarin-gen vi har fått innenfor gjennom oljeeventy-ret. Nå må vi tørre å satse på et nytt eventyr. Vi må satse på nye, grønne næringer!

Changemaker er lei av den evige tåkepra-

TEMA EKSPEDISJON

ten om det grønne skiftet og lavutslippssam-funnet. Det vi mangler er konkret handling. Vi er klare for omstillingen det har vært snakket om så lenge, og ferdig med søn-dagsturen politikerne har lagt ut på. Nå må vi begynne å handle for å komme oss dit vi vil! Vi trenger å legge ut på ekspedisjon! Og destinasjonen – lavutslippssamfunnet – har vi valgt å kalle Grønnpolen. Norske politikere må finne tilbake polfarergenene sine og tør-re å satse på en grønn framtid. Vi har troen. Klart de kan!

PAKKELISTEEKSPEDISJON GRØNNPOLENTa med: • 1 mrd til Miljøteknologiordningen • Statlig fornybart selskap • 5% av Oljefondet i fornybar energi og infrastruktur

Legg igjen: • Fossile investeringer i Oljefondet • Leterefusjonsordningen • Gunstige avskrivingsregler for ol-jeindustrien


Meir konkret går dette vedtaket ut på at Olje-fondet vil selgje seg ut av alle selskaper som berre driv med kolvirke. I tillegg vil vedtaket omfatte alle selskap som har minst 30% av prosent av sine inntekter eller virke innanfor kol, slik at ein opnar for å oppretthalde inves-teringane i selskap som har relativt stor for-nybar energiproduksjon, men som framleis har litt kolvirksomheit.

Kol vert rekna som ein av dei verste kjel-dene til klimagassutslepp, og forureinar meir enn både olje, og gass. Difor er dette verke-leg eit stort steg i riktig retning for at Noreg skal ta sitt ansvar for å bidra til ei løysing på klimakrisa. Sjølv om etiske hensyn har fått ei aukande rolle i Oljefondet dei siste åra, så er det jo målet om å maksimere avkastning for å sikre inntekter til framtidige generasjonar som veg tyngst. Ved å trekke Oljefondet ut av kol viser Stortinget at det er mogleg å sette etikk foran butikk.

Nyheita har fått stor oppmerksemd in-ternasjonalt, og fleire miljøorganisasjonar i Noreg reknar vedtaket som historisk. For Changemaker er dette ein spesielt viktig siger fordi organisasjonen har jobba for eit meir klimavennleg oljefond i over ti år, men mellom anna Framtiden i våre hender, WWF, og Greenpeace har mykje av æra for Stortin-gets beslutning.

Oljefondet: ute av kol – kva no?Onsdag 27. mai 2015 vart Finanskomiteen på Stortinget einige om å trekke Oljefondet ut av selskap som driv med kolgruver og kolkraft. Denne innstillinga vart vedtatt av eit einstemmig Storting den 5. juni 2015. Vedtaket vil tre i kraft frå årsskiftet. Dette er ein stor politisk seier for Changemaker og andre norske organisasjonar som har kjempa for dette over lang tid. tekst Lars Joon Flydal foto Framtiden i våre hender

Ein viktig del av grunnen til at dette er så viktig for klimaet er at Oljefondet er eit av Noregs største fotavtrykk, og eig 1,4% av alle børsnoterte selskap i verda. Om lag 7 000 mrd kroner er investert i om lag 9 000 sel-skaper utanfor Noreg.

På tross av denne gladnyheiten skal ein ikkje kvile på laurbæra. Oljefondet er fortsatt tungt investert i petroleumssektoren, med investeringar verdt om lag 270 mrd kroner. Sjølv om det er bra at Oljefondet er ute av kol, så er det fortsatt problematisk med tunge investeringar i petroleum. Fossile brensler er hovudårsaka til klimakrisa, og verda treng ei omleggjing til ein grøn økonomi basert på fornybare energikjelder. Når ein anerkjenner at kol er eit klimaproblem, så burde det ikkje vere grunn for å ikkje gjere det same med olje og gass.

Noregs økonomi er relativt dominert av petroleum - vi er oljeavhengige. Dette har gjort at vi har blitt rike, men samstundes hin-drar det innovasjon og utvikling. Å ha ein be-tydeleg del av investeringane frå Oljefondet i den same sektoren som dominerer vår nasjo-nale økonomi gjer at vi har få bein å stå på.

I tillegg til å jobbe for å fase ut investe-ringane i petroleum, er det like viktig å auke investeringane i grøn industri. For å klare å løyse klimakrisa og leggje om til ein grøn

økonomi er ein heilt avhengig av å satse på grøne investeringar og grøn industri. Det fins fleire typar grøne investeringar, og ein type investering som er relativt ny er grøne obli-gasjonar. Ein obligasjon er eit gjeldsbrev med fast rente (eit lån). Desse obligasjonane skil seg frå vanlege obligasjonar ved at pengane skal brukast til investeringar som fremmer omstillinga til ei klima- og miljøvennleg fram-tid, men har ellers dei same vilkåra når det gjeld avkastning og risiko.

Samla sett er det i dag berre om lag 32 milliarder kroner som er investert i grøne industriar gjennom Oljefondet. Changemaker meinar at denne andelen må aukast til 5% - eller omlag 350 milliarder kroner. Argumen-tet mot ei investering i fornybar energi og grøn infrastruktur har vore at risikoen er for høg, men nettopp 5% av fondet avsatt til in-vesteringer i eiendom, eit felt som anses for å vere risikofylt. Investeringar i fornybar energi bidreg til å løyse klimakrisa og kan også gi ei god og langsiktig avkastning. I tillegg er investeringar i miljøvennleg teknologi viktig for å utnytte ressursar meir effektivt, og bi-dra til å mogleggjere overgangen til eit grønt samfunn.

Lars Joon Flydal. Tidligere medlem i politisk utvalg for klima og miljø.

Dumpa kol. Etter at Stortinget vedtok å trekke Oljefondets investeringer ut av kol-industri, ble klimaseieren feira og markert med koldumping på Løvebakken.


Cecilie Skog 1974-Norsk eventyrer. Kjent for å ha besteget bl.a. Mount Everest og K2, samt den første uassisterte kryssning av Antatrktis i 2010.

Monica Kristensen Solås 1950-Polfarer, glasiolog og meterolog.

Liv Arnesen 1953-Norsk polfarer og eventyrer. Kjent som den første kvinne som gikk alene, uten støtte eller for-syninger, til Sydpolen (1994). I 2001, ble hun, sammen med Ann Bancroft, den første kvinnen som krysset Antarktis på ski.

Randi Skaug 1959-Norsk eventyrer. Hun ble første norske kvinne som besteg Mo-unt Everest i 2004.

Børge Ousland 1962-Norsk polfarer og eventyrer. Kjent for å være den første som gikk alene til Nord polen uten etterforsyning (1994).

«Jeg tror ikke menneskekroppen er helt tilpasset by og innelivet. Iallfall ikke min kropp. Den liker å slite litt. Være ute. Underveis. Kanskje det rett og slett er en urfølelse. Kanskje det ikke er meningen at jeg skal være i ro.»

«Det ække åssen du har’e, men åssen du tar’e som teller.»

«Hvorfor er så mange redd for store høyder, mens få er redd for ting som er veldig brede?»

«De fleste vet ikke hva de er gode for, og mange gir seg lenge før de får vite det. Prøvelsene innenfor sivilisasjonens trygge rammer er få, alle skal være likest mulig. At man går sine egne veier blir først akseptert idet man lykkes.»

«Du må gi deg selv barnets grenseløse nysgjer rig het og barnets enorme tabbekvote.»«Vi har alle vår Sydpol!»

Vise ord fra kjente og mindre kjente eventyrere

TEMA EKSPEDISJON


Marco Polo 1254-1324Italiensk handlesreisende og oppdager. Kjent for boken Livres des merveilles du monde som in-troduserte europeerne for Kina.

Roald Amundsen 1872-1928Norsk polfarer og eventyrer. Kjent for Sørpolenekspedi sjonen i 1911, Nordpolenekspedi sjonen med luftskipet Norge i 1926, Nordvest- og nordøstpassasjen.

Fridtjof Nansen 1861-1930Norsk polfarer, eventyrer, for-sker, diplomat, fredsprisvinner (1922) og humanitær. Kjent for ekspedisjonen over Grønnland på ski i 1888 og Fram-ekspedisjonen til Nordpolen i 1895.

Amelia Earheart 1897-?Amerikansk flyver og kvinne-rettighetsforkjemper. Kjent som første kvinnelige pilot til å fly over 4 300 m, for Atlanterhavs-flyvningen i 1932 og to forsøk på å fly jorden rundt. Sistnevnte endte antageligvis med hennes død i 1937, men flyet ble aldri funnet.

Thor Heyerdahl 1914-2002Eksperimentell norsk arkeolog og eventyrer. Kjent for ekspe-disjonen «Kon-Tik»i i 1947 da han seilte over Stillehavet på en balsaflåte, samt andre seilaser med sivbåtene «Ra», «Ra II» og «Tigris».

«Jeg tør si, vi elsket våre ski. Vi klappet og kjælte dem hver gang vi spente dem på.»«Seier venter den, som på forhånd har alle sakene i orden, folk kaller det flaks. Nederlag er sikret den, som ikke i tide har truffet de nødvendige forholdsregler, folk kaller det uflaks.»

«Therefore, I feel convinced that any political picture can be changed to suit the needs of the powers that be.»«Borders? I have never seen one. But I have heard they exist in the minds of some people.»

«Vi er alle oppdagelsesreisende i livet, hvilken vei vi så enn følger.»«Det er de unge som skal skape fremtiden og gjøre verden til et bedre sted å leve i.»«Hvis alle søker i samme retning og det viser seg å være den gale vei, så kan lett hele flokken gå sin ødeleggelse i møte.»

«I have not told half of what I saw.»

«The most difficult thing is the decision to act, the rest is merely tenacity. The fears are paper tigers. You can do anything you decide to do. You can act to change and control your life; and the procedure, the process is its own reward.»

Vise ord fra kjente og mindre kjente eventyrere

Dokumentert. En som reiste i samme gruppe som henne klarte å beholde mobilen sin og tok disse to bildene fra reisen.


TEMA EKSPEDISJON

Emeline Pischedda Batchelorstudent i Peace and Conflict Studies ved Bjørknes Høyskole.

«Sara» ønsker å forbli anonym, i frykt for sik-kerheten til foreldrene og søstrene som fort-satt befinner seg i Eritrea. Hun og datteren reiste fra hjemlandet til Sudan for to år siden. Derfra startet deres reise mot Europa denne våren. De var en stor gruppe mennesker som kjørte over Sahara i syv biler. Tretti mennes-ker, tett i tett på lasteplanet. Sara beskriver en utrygg og skremmende reise med verken nok mat, vann eller ordentlige sitteplasser. På veien ble de stoppet av flere væpnede grupper. Først en av gruppe fra Chad, som stjal alle smykker og penger de hadde med seg. Inne i Libya ble de stoppet av en gruppe fra IS.

– De kjørte mot oss i fem biler, stoppet oss og spurte med en gang om vi var muslimer. Jeg og flere av de vi reiste sammen med er kristne, og vi visste hva som ville skje om de fant ut av det. Vi hadde hørt om ikke-musli-

mer som var blitt drept av IS på denne veien. En av muslimene i gruppen vi reiste med tok seg av snakkingen for å overbevise dem om at alle her var muslimer. De spurte ham ut om ulike vers i koranen, og han siterte. Igjen og igjen. De spurte om hvor mange ganger han ba, han svarte fem, og de nikket. Etter at de var fornøyde med svarene hans, kom de med vann til oss, så lot de oss kjøre videre.

Etter å ha reist gjennom Sudan og Libya i flere uker, ankom de et hus i Tripoli. Sara angret på at hun startet reisen da hun og dat-teren satt i det overfylte, skitne og voldelige huset hun delte med 2 000 andre mennesker. De libyske menneskesmuglerne holdt dem i forvaring der frem til de fikk plass på en enda mer overfylt båt over til Italia.De ble boende i en måned før de fikk reise videre. Andre had-de i midlertid vært der i tre måneder.

– Jeg hadde hørt noe om de forferdelige

forholdene folk møtte på veien til Europa. Men jeg tenkte at det ikke kunne stemme, jeg tenk-te at det var løgner. Jeg betalte jo 2 000 dollar for den reisen. Men da jeg satt i bilen over Sahara, eller i huset i Tripoli, visste jeg at det ikke var noen vei tilbake. Det var for sent til å ombestemme seg.

Hun hadde aldri forestilt seg at det eneste hun og datteren fikk av næring i løpet av den ene måneden i Tripoli var en liten porsjon makaroni en gang om dagen. Alt var skittent, gulvene, veggene, alle pledd og stoffer. Lopper og lus overalt. Derfor ble også hennes daglige aktivitet denne måneden å plukke vekk lus fra hodene deres, fra kroppen, klærne og ligge-plassen.

– 2 000 dollar var det vi alle betalte dem, men likevel hadde de ikke nok mat eller vann. Alle var livredde. Mange ble syke og fikk infek-sjoner, men ingen fikk medisiner eller lov til

Høygravid og alene med sin ti år gamle datter flyktet hun mot Europa. Snart befant de seg på en båt over Middelhavet og ble to av mange båtflyktninger som skrives om daglig her hjemme i Norge. tekst Emeline Pischedda foto Changemaker

Båtflyktning og åtte måneder på vei

Anonym. «Sara» vil ikke røpe sitt egentlige navn i frykt for sikkerheten til familie som fortsatt er i Eritrea.

Tett i tett. «Sara» kjørte med en stor gruppe på syv biler over Sahara med opptil 30 passasjerer på hvert lasteplan.


«De libyske mennene var som djevelske monstre, eller som spøkelser. Man kunne se at de var dypt triste mennesker.»

å se lege. Jeg så fem andre gravide kvinner i huset, de fleste var veldig dårlige. To kvin-ner fødte sine barn i dette huset mens vi var der, uten noe legehjelp. Jeg var åtte måneder på vei og hadde hatt mye smerter før jeg så dem føde, og jeg var livredd for at det samme skulle skje meg. Forholdene i det huset var ikke i nærheten av humant. De behandlet oss ikke som om vi var mennesker.

Mennene som jobbet i huset var bevæpne-de og bar på seg store kniver. De krevde ab-solutt stillhet i det overfylte huset. Når dette umulige kravet ble brutt, skøyt de i taket for å skremme. Deretter begynte de å slå menne-ne. Daglig ble de vitne til fysisk avstraffelse.

Nesten alle gråt, husker Sara, hver dag og hele tiden. Hun beskriver en hendelse hvor en av de libyske mennene synes gråten til en jente hørtes ut som latter. «Hvorfor ler du?», hadde han ropt flere ganger til henne, men

hun gråt bare enda mer. Han tok deretter frem kniven og kuttet over tommelen hennes.

– De libyske mennene var som djevelske monstre, eller som spøkelser. Man kunne se at de var dypt triste mennesker. Jeg forsto ikke hvorfor de var så voldelige og forferde-lige mot oss, for det eneste vi ønsket var å komme oss gjennom Libya og over Middelha-vet. Vi gjorde dem ingenting. Men de fortalte meg at det vi alle gjorde feil, var at vi snakket oss imellom.

Etter en måned i Tripoli ble de satt på bå-ten til Italia, 500 mennesker i hver, uten vann. Etter nitten timer over Middelhavet ble de reddet av et italiensk skip. På skipet fikk de mat, vann, legehjelp og rene klær. Endelig nærmet marerittet seg slutten.

Tre uker etter ankomst i Norge fødte hun en frisk datter på Ullevål sykehus.

Båtflyktning og åtte måneder på vei

FAKTA Eritrea

FAKTA Båtflyktninger

• Over 300 000 flyktninger har så langt krysset Middelhavet i 2015. Nesten alle til Hellas og Italia.

• 2500 antas å ha mistet livet så langt i år.

• Norge har sendt lasteskipet «Siem Pilot» og redningsskøyta «Peter Henry von Koss» for å hjelpe til i Middelhavet.

• Hellas og Italia har rettet krass kritikk mot mange europeiske land for dårlig samarbeid om mottak av flyktningene.

• Sverige har mottatt nærmere 70 000 asylsøknader så langt i år, Norge nærmere 5000.

• Kirkens Nødhjelp har for første gang siden krigen i tidligere Jugoslavia startet med nød-hjelpsarbeid i Europa.

• Hovedstad: Asmara • Befolkning: 6,5 millioner • Et av verdens fattigste land til

tross for store mineralressurser. • Eritrea er blitt kritisert

for systematiske brudd på menneskerettighetene i flere tiår. Menneskerettighetsgrupper anser Eritreas folk som verdens mest undertrykte.

• Det finnes ingen fri presse eller politiske partier i opposisjon mot myndighetene.

• FNs høykommisær for flyktninger viser at over 321.000 har flyktet fra Eritra de siste 10 årene.

• Frem til Juli 2015 har 1412 fra Eritra søkt asyl i Norge.


I 2014 flyktet 15,6 millioner mennesker fra krig og konflikt, som juridisk sett havnet under beskyttelsen av FNs flyktning konvensjon. I løpet av samme år flyktet 19,3 millioner andre mennesker fra sine hjem grunnet naturkatastrofer som flom, ekstremvær, tørke og jordskjelv, men disse har svakere rettsvern enn mennesker anerkjent som flyktninger.tekst Emeline Pischedda

TEMA EKSPEDISJON

På flukt uten flyktningers rettigheter

FNs flyktningkonvensjon av 1951 definerer en flyktning som en person som «har flyktet fra sitt land og har en velbegrun-net frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjona-litet, politisk overbevisning eller medlemskap i en bestemt sosial gruppe, og som ikke er i stand til eller på grunn av slik frykt ikke villig til å påberope seg sitt lands beskyttelse».

Vanskelig begrepI løpet av de siste årene har begrepet «klimaflyktning» dukket opp stadig oftere, som en samlebetegnelse for denne voksende gruppen flyktninger. Vi vet så altfor godt at klimaendringene forverres år for år. Havnivået stiger, i mange allerede utsatte områder stiger temperaturene samtidig som vannkildene minsker. Risikoen for å måtte flykte fra en naturkatastrofes ødeleggelser er i dag 60 prosent høyere enn for førti år siden, og det er forventet at værrelaterte katastrofer vil oppstå kraftigere og oftere enn tidligere. Likevel mener de fleste aktørene i bistands-arbeid at begrepet «klimaflyktning» ikke bør brukes, da det kan virke misvisende.

Mange faktorerDet er nærmest umulig å isolere klimaendringer som den eneste årsaken til at mennesker flykter. En natur-katastrofe kan ofte se ut som den utløsende årsaken for den tvungne migrasjonen, men iblant er fattigdom eller matvaresikkerhet faktorene som presser folk til å flytte fra sine hjemsteder. I de aller fleste tilfeller er det slik at mennesker påvirkes av utallige faktorer. Flere hevder også at man ikke kun kan skylde på klimaendringene og naturkreftenes ødeleggelser. Det at mennesker blir tvunget til å flykte fra sine hjem skyldes i større grad dårlig infrastruktur og politikk, og at et samfunn verken er forberedt eller beskyttet i tilfelle en naturkatastrofe rammer.

Redde for å endreTil tross for at situasjonen til de 19,3 millioner som flyk-tet grunnet naturkatastrofer påvirkes av flere faktorer, befinner de seg fortsatt i den tøffe flukt-situasjonen, med svakere rettigheter enn konvensjonelle flyktninger. Likevel fraråder både FN og Flyktninghjelpen å gi dem flyktningstatus. For å gi dem offisiell og juridisk flykt-ningstatus må FNs flyktningkonvensjon åpnes for nye forhandlinger. Da konvensjonen ble opprettet hadde det

internasjonale samfunnet andre verdenskrig friskt i min-net, og i Europa var velviljen overfor flyktninger stor fordi europeerne nylig selv hadde opplevd å være på flukt. I dag er situasjonen en ganske annen, og sympatien for flyktninger har kjølnet. Mange frykter derfor at å foran-dre konvensjonen vil bety svakere juridisk beskyttelse for alle.

Ansvar for å beskytteDet er avgjørende at mennesker som er drevet på flukt av naturkatastrofer får samme krav på beskyttelse som konvensjonelle flyktninger, uten at vi på veien til det-te gjør vondt verre. Og om ikke rettsvern for mennesker fordrevet av naturkatastrofer burde inkluderes innenfor flyktningkonvensjonen av 1951, så bør det skapes uten-for. Det er tid for å sette rettighetene til denne gruppen flyktninger på den nasjonale og internasjonale politiske agendaen. Med høye klimagassutslipp og en stor olje-sektor har Norge et særlig ansvar. Vi må ta imot flere mennesker drevet på flukt av naturkatastrofer, samtidig som vi må bidra til å ruste opp utsatte samfunn slik at det finnes sikkerhetsnett for befolkningen om eller når slike katastrofer treffer.katastrofer treffer.

Engasjerende. Vikram Kolmannskogs foredrag ble godt mottatt av de hundre changemakere på SommerSNU i år.

→

«Flyktning har en velbegrunnet frykt for for følgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse [....]»

Flyktningkonvensjonen artikkel 1 A (Også i Utlendingsloven § 28 a)

FAKTA Flyktningkonvensjonen

– Vi er alle i samme båtJurist og ekspert på flyktninger og immigrasjon, Vikram Kolmannskog mener Norge handler dobbeltmoralsk når det kommer til flyktningestrømmen. tekst Ingrid Urdahl foto Changemaker

– Vi burde bruke rommet som er i flyktning-definisjonen, og tolke den mer generøst. Vi hjelper mye ute, men er langt ifra så villige til å ta i mot folk på flukt her hjemme. Begge deler er viktig, sier Kolmannskog.

Han avviser at mer åpne grenser og å in-kludere mennesker på flukt i sammenheng med klimaendringer og katastrofer vil føre til en flyktningestrøm til Norge.

– De færreste mennesker har ressurser til å flykte til Norge. Økte klimaendringer vil dessuten gjøre mange mer sårbare, og kan føre til at de får enda større problemer med å flykte, ifølge eksperten.

Han påpeker at en del nok kan komme til Norge også fordi Norge er et rikt land, og ha blandede motiver. Det gjør dem ikke mindre verdige flyktningbeskyttelsen.

– Men det er vanskelige dilemmaer, inn-rømmer han.

– Vi kan ikke si at alle kan komme, men vi kan ikke si at de skal drukne i Middelhavet el-ler dø i krig og tørkekatastrofer heller.

Kolmannskog forteller at ulike problemer krever ulik respons, og at opphold kan være midlertidig. Det er ifølge han ingen generell plikt å gi permanent opphold til folk på flukt, ifølge flyktningretten.

Faller igjennomVikram oppgir at flyktningretten og menne-sKolmannskog oppgir at flyktningretten og menneskeretten kun gir hjelp til de som står i akutt fare nå eller i veldig overskuelig frem-

tid. De som faller utenfor, er blant andre de som bor på Stillehavsøyene.

– Det er fordi menneskene der ikke er i umiddelbar fare, slik det forstås i jussen idag. De som krysser en landegrense og verken beskyttes av flyktningeretten eller av men-neskerettslige forpliktelser, faller nesten helt utenfor, forteller han.

– Et paradoks er at en kanskje burde hjel-pe folk til å flytte, ikke bare kontrollere og holde tilbake. Noen vil nemlig flytte nå iste-denfor å vente til det blir akutte katastrofer og de må flykte, men de mangler ressurser og muligheter, mener han.

Da Kolmannskog besøkte Jemen fikk han en ny opplevelse.

– De hadde lite ressurser, men mange mennesker opplevde at de hadde en moralsk og religiøs plikt til å hjelpe andre i nød.

Han mener at en burde arbeide for de som faller helt utenfor, og inkludere dem ved å ut-vikle rett og politikk.

– Ved å forhindre klimagassutslipp kan en forebygge fremtidige klimaendringer og man-ge katastrofer, sier Kolmannskog. Andre til-tak er å støtte beskyttelse av internt fordrev-ne, flyktninger og folk på flukt i andre land.

Kolmannskog mener Europa bør bli mer solidarisk.

– Andre tar imot mange, og utviklingsland tar imot flest. Dette er et problem. Det er nesten ingen solidaritet i Europa til å ta imot flyktninger fra andre land, heller ikke fra an-dre europeiske land som Hellas og Italia.

Vi har blitt så rikeKolmannskog påpeker at det kan være en fare at vi har blitt så rike og privilegerte i Norge.

– Psykologisk forskning antyder at vi lett kan rettferdiggjøre at vi er rike, og at andre er fattige. Og vi blir mindre empatiske og villi-ge til å hjelpe andre, sier Kolmannskog.

– Vi er veldig privilegerte nå, men mange i Norge har også vært fattige og flyktninger en gang, fortsetter han.

Kolmannskog sier debatten er polarisert.– Noen vil ha kontroll, andre vil være «snil-

le og humanitære». Vi har behov for begge sider i et samfunn, mener han.

Kolmannskog påpeker at konfliktlinjer i politikken ikke alltid er en god tilnærming, og mener at å motta 8000 flyktninger var et vik-tig, symbolsk kompromiss.

I samme båtKolmannskog trekker fram at mennesker også flykter i Norge.

– Det kan være vondt og vanskelig for de enkeltmennesker som rammes av flom her også. De må evakueres og mister kanskje hus og eiendeler, påpeker han, og legger til at globale utfordringer som klimaendringene kan gi nye muligheter for solidaritet.

– Flyktningproblemet er ikke bare et nord-sør problem, men burde sees mer på som et globalt problem. Vi er alle i samme båt. Det blir bare enda tydeligere med klima-endringene, avslutter Kolmannskog.


Ingrid Urdahl Jobber med internasjonalisering ved Høyskolen Campus Christiania og sitter i sentralstyret i Changemaker.

→


TEMA EKSPEDISJON

Polfarer og vitenskapsmannFridtjof Nansen var en eventyrlysten mann. Han trente i årevis for å utforske områder der ingen før han hadde vært. I 1888 startet seilturen mot Grønland. Reisen tok fire og en halv måned, og på ferden ble han mer inter-essert i økosystemene og naturen. Ekspedi-sjonen fra øst til vest tok omlag to måneder, og innebar ekstreme forhold med tempera-tuer helt nede i -45oC! På reisen samlet han ny og viktig informasjon om miljøet i ukjente nordområder. Interessen for Arktis vokste og hans neste ambisjon var Nordpolen. I 1895 ble Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen de første menneskene som satt sine føtter så langt som 86° nord. Og kanskje er det dette han er mest kjent for, men sannheten er at han utrettet langt viktigere bragder.

DoktorFridtjof Nansen var en allsidig mann, og had-de en rekke forskjellige jobber og høytståen-de stillinger. Han studerte biologi og medisin, og var professor på Universitet i Oslo, der han underviste om det biologiske mangfoldet i havet. Han gav ut bøker og publiserte artikler med viktig data om naturen og havet fra sine mange ekspedisjoner. I tillegg til dette hadde hans doktoravhandling om nervesystemet stor betydning for videre forskning på hjer-nens funksjoner. Dette var bare begynnel-sen på hans bidrag til menneskeheten. For da spenningene økte mellom de europeiske statene, og første verdenskrig brøt ut i 1914, økte også hans interesse for internasjonal politikk.

HumanitærUnder første verdenskrig trosset Nansen den vestlige blokkaden av Tyskland, Tyrkia og daværende Østerike-Ungarn, og forhand-let frem avtaler som skulle sørge for tilførsel av nødvendig mat i områder der sult utbred-te seg. I samme periode ledet han også en operasjon som bidro til at nesten en halv mil-lion krigsfanger fra 26 forskjellige land fikk returnere til sine hjemland. Dette var bare starten på hans humanitære arbeid.

For mange er Fridtjof Nansen kjent som den første til å krysse Grønland og til Nordpolen på ski, men han gjorde også mye mer! Han var forsker, professor, diplomat, til og med Nobels fredsprisvinner. Han var politisk engasjert og hjalp tusenvis i nød. Han jobbet for rettferdighet og fred. Har Changemaker noe å lære av Nansen?

Changemakern Fridtjof Nansen

Sammen med Røde Kors opprettet han Nansen-passet i 1922. Dette var et reisebevis for statløse flyktninger. Hundretusenvis som flyktet fra borgerkrigen i Russland etter før-ste verdenskrig, ble fratatt sine statsborger-skap. Nansen-passet ga disse flyktningene identifikasjonspapirer og grunnleggende ret-tigheter. Senere ble passet offisielt godkjent i 52 land. Samtidig som Nansen-passene ble utsendt, bistod han i arbeidet med mattil-førsel under hungersnøden i Russland. For andre gang trosset han vestlige makter for å hjelpe mennesker i nød.

DiplomatÅret etter fikk han en forespørsel fra greske myndigheter om å bistå i flyktningsutveksling etter krigen med Tyrkia. Mange hadde flyktet og Nansen deltok i opprettelsen av en avtale der 1 250 000 grekere og 500 000 tyrkere fikk returnere til sine hjemland. I tillegg bisto han i bosettingen av rundt 50 000 armenere, som fryktet utryddelse av befolkningen uten inter-nasjonal hjelp.

FredsprisvinnerFridtjof Nansen oppnådde mye, og mottok en rekke velfortjente priser for sitt arbeid. I 1922 mottok han Nobels fredspris for sitt arbeid med krigsfanger og hungersnød.

Nansen var inkluderende. Hans bidrag til en bedre verden hadde stor innflytelse for både politikere og resten av samfunnet. Han så mennesker for hvem de var, og hjalp dem fordi de trengte hjelp.

Store skoI senere tid har flere har gått i Nansens ski-spor, både på Grønland og på Nordpolen, men hva med hans humanitære avtrykk? Verden står overfor den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig, og nå trenger vi Nansens snarrådighet og trumfende rettferdighets-sans til å skjære over nasjonenes grenser når det trengs som mest.

Polisen smelter og vi trenger eventyrerens mot til å seile i ukjent farvann og satse på ambisiøse prosjekter. Riktignok er det store sko å fylle, men Nansen sa selv: «Det er de unge som skal skape fremtiden og gjøre ver-den til et bedre sted å leve i.» Og han har helt rett. En bedre verden kommer ikke av seg selv. Vi trenger både innsatsvilje og mot, slik som Nansen hadde, for å bidra til en bedre fremtid – for oss selv og for andre som ikke har like muligheter som oss i Norge.

kilde Nobelprize.org. 'Fridtjof Nansen – Bio-graphical'. N.p., 2015. Web. 2015.

tekst Charlotte Østensen foto Norsk polarinstitutt

Lars Mæhle har skrive fleire bøker for barn og unge, og fekk sitt store gjennombrot med fantasyromanen Landet under isen i 2009.


Boka byrjar i eit Oslo som me berre kjenner namnet på. Byen er no ein del av Oljetrianglet, eit diktatur som ikkje vil høyra snakk om klimaendringane. Me følgjer hovud-personen Roland, ein 17 år gamal klimaaktivist og hackar som førebur seg på ein demonstrasjon på Youngstorget.Samstundes går startskotet for tidenes heftigaste nettre-ality, ein klimakonkurranse lagd til den isolerte Bouve-tøya i Sørishavet. Fem ungdommar frå kvar av verdsde-lane deltar. Heile verda følgjer med, pengepremien er enorm og målet med realityen er ikkje noko mindre enn å redda verda.

Spennade thrillerDette minner kanskje litt i overkant på Dødslekene? For-fattaren kjem unna det på ein elegant måte når hovud-personen sjølv seier Bouvetøya 2052 er realityplagiat av verste sort.

– Nei, det er retro, svarer veslebroren hans Julian og viser til nettopp Dødslekene og Robinsonekspedisjonen.

Eg skal ikkje skriva så mykje meir om historia, men eg kan seia såpass at handlinga i Sørishavet er forrykande og spennande, med brå vendingar lik vêret på den for-blåste norske øya i Sørishavet. Av og til stoppar det litt opp; boka kunne kanskje blitt kutta noko, til dømes nokre av dei teknologiske nyorda som ligg i teksten. Elles flyt språket godt og det er rett og slekt kjekt å lesa boka.

Kritisk og engasjertSamfunnet som Lars Mæhle teiknar opp i 2052 er eit diktatur som liknar på ein av dei mest kjente dystopiane i litteratursoga; 1984. George Orwell frykta eit samfunn der bøker ville bli forbode, slik det er forbode å ta opp klimaendringar i boka til Lars Mæhle. Om eg skal koma med ei innvending, så er det den underliggande analysen i Bouvetøya 2052: Eg klarer ikkje å bli overtydd over at Noreg kan bli eit oljediktatur i løpet av dei neste 37 åra. Kvifor skulle ein trenga ein overvakingsstat for å hindra folk i å gjera noko med klimaendringane? Det skurar og går ganske greitt allereie i dag. Som Aldous Huxley viser gjennom Vidunderlige nye verden er det meir effektivt å undertrykkja endring gjennom underhaldning og distrak-sjonar.

Det er tydeleg at Lars Mæhle har noko han vil seia om klimapolitikken som blir ført i dag. Klimakvotene til Jens Stoltenberg blir kalla både umoralske og mislykka. Mæhle skal ha ros å skriva engasjert og for å knyta dysto-pien til dagsaktuell politikk om verdas største utfordring.

Spennande og velskrive av Lars Mæhle, som kjem med ramsalt kritikk av Jens Stoltenberg. «Bouvetøya 2052» får ein til å tenkja: Kan dette bli verkeleg?tekst Svein Olav B. Langåker (framtida.no) foto Samlaget

Forrykande klimathrillerBokmelding:

1. «Ekspedisjon» stammer fra det latinske expeditio. Hva var den opprinnelige meningen til ordet?

2. I hvilket år skjedde det første norske oljefunnet, «Balder»?

3. Hvem var Adelaide Johanne Thekla Isidore Wedel-Jarlsberg?

4. En vindmølle som konstant leverer 3 megawatt, kan forsyne hvor mange husstander med strøm, gitt at husstandene bruker 20 000 kilowattimer i året hver?

5. Roald Amundsen fløy over Nordpolen i luftskipet Norge sammen med hvilken «høysinnet» italiener?

6. Hvor er Grønnpolen?

7. Fra hvilket land kommer flest asylsøkere til Norge? (De to siste årene.)

8. Hvor langt er det fra Tripoli i Libya til øya Lampedusa i Italia? A) 100 km B) 300 km C) 600 km

9. Hva heter organisasjonen som jobber for asylsøkeres rettigheter i Norge?

10. Hvor mange registrerte syriske flyktninger befinner seg i nabolandet Libanon? Og hvor mange bor i Libanon fra før?

Svar1. Militær kampanje eller felttog. 2. 1967. 3. Fridtjof Nansens mor. 4. 1314 husstander. 5. Umberto Nobile 6. Spørsmålet er ikke hvor, men når! 7. Eritrea, dernest Syria. 8. 300 km. 9. NOAS - Norsk organisasjon for asylsøkere. 10. ~1,2 mill. og ~4,1 mill.


Ekspedisjonsquiz

TEMA EKSPEDISJON


Om eventyrlysten plutselig skulle inntreffe er det flere filmer man kan hente inspirasjon fra. Her er filmene som får deg til å lengte til naturen og kjenne det til å krible i reisefoten.tekst Frøydis Fossli Moe & Nina Fossli Eliasson foto Filmweb

Ekspedisjonsfilmer

Everest 2015Endelig kommer en tøff ekspedisjonsfilm som vi har ventet på. To grupper klatrere skal bestige Mount Everest, ekspedisjonen tar en katastrofal vending når en snøstorm slår til. Stormen skaper en kamp i mellom liv og død. Filmen er basert på Everests mest kjente ek-spedisjonstragedie fra 1996.

Kon-Tiki 2012For dere som enda ikke har sett den handler den om Thor Heyerdahls reise til å teste ut hans teorier om folkevandringen i stillehavet. Kon-Tiki var en av de største og mest omtalte filmene i 2012. Aldri før hadde en norsk film hatt et så stort budsjett, og ikke minst så ble filmen nominert til Oscar, for beste utenland-ske film.

Into the wild 2007Selv om Into The Wild og Wild har ganske like titler, og har relativt lik historie, er også Into the wild en film som er verdt å se. Hovedrol-len mener at livet i en kapitalistisk verden ikke er noe for han, og dermed reiser han ut på ekspedisjon til Alaska uten mye erfaring om villmarkslivet. Filmen har noen fantas-tiske scener med dyreliv og natur, ikke minst utrolig vakker musikk av “Eddie Vedder”.

Wild 2014 Reese Witherspoon er hovedkarakteren i denne filmen. Jeg vet hva du tenker, huff ikke hun her igjen. Hun blonde dama med irriterende stemme. For en gangs skyld kan jeg faktisk si at hun gjør en kjempe jobb som Cheryl i hovedrollen. Filmen handler om en kvinne som har gått igjennom noen tunge år. For å finne veien ut av en dårlig livsstil be-stemmer hun seg for å gå på tvers igjennom USA alene. Filmen er basert på en ekte histo-rie, og er virkelig verdt å se.

Indiana Jones filmene Det finnes flere Indiana Jones filmer, de fles-te har nok sett minst en. I alle filmene følger vi den geniale og eventyrlystne professoren på ekspedisjon for å finne skjulte skatter. Han er en litt mer skitten versjon av James Bond, og når jeg sier skitten mener jeg at han har skitne klær, er svett og med en god dose sexapelle. Logisk, siden det ikke er mulig å være like «smooth» som James Bond, når man løper rundt i tropiske land og utforsker alt fra templer, til hemmelige huler hvor folk er besatt av woodo magi. Men igjen er det vanskelig å ikke se bra ut når man er selveste Harrison Ford.


Lederentekst Hanne Sofie Lindahl foto Changemaker

Fra middelalderen og fram til 1800-tallet reiste oppdagere jorda rundt for å oppdage nye steder der ingen hadde vært før. Konkurransen om å opprette nye kolonier og selge silke, krydder og andre eksotiske varer til Europa var stor. De seilte jorda rundt og tegnet opp kar-tet. Men i 2015 er verden oppdaget for lenge siden. Dagens eventyrere har ingen nye steder å oppdage, men betyr det at oppdagerne er historie?

Du synes kanskje det var et ledende spørsmål? Nettopp fordi det var det. Vår nye klimakam-panje, Ekspedisjon Grønnpolen, oppfordrer alle til å bli med på eventyr. Vi skal ikke tegne opp kartet på nytt, men vi skal stille inn kompasset mot lavutslippssamfunnet og den rettfer-dige og bærekraftige verden som vi trenger. De moderne oppdagelsesreisende er aktivister om oss! Vi skal skrive historie akkurat som oppdagerne i gamledager, men i vårt eventyr er det ikke Askeladden som vinner prinsessa og halve kongerike, men derimot verden som skal vinne fornybarteknologi-prinsessa og hele lavutslipps-kongeriket.

Changemaker og andre ungdommer ble nylig beskyldt for å ikke være opprørske nok. Sosio-logen Gunnar Aakvaag hevder at dagens ungdomsgenerasjon er den streiteste, kjedeligste, ordentligste og mest lydige generasjonen siden krigen. "Generasjon Lydig", som han kaller oss, gjør ikke opprør og dytter ikke samfunnet i en ny retning. Dagens unge beskrives som slacktivister som bare liker politiske saker på facebook, men som ikke gjør noe med det.

Dette er en uheldig framstilling av dagens unge. Når vi deler noe eller liker en post på fa-cebook, eller når vi bytter profilbilde for en sak, er det et uttrykk for at rettferdighetssan-sen til dagens unge er i god form. Vi er selvsagt enige i at flere bør bli med i kampen for en mer rettferdig verden, men det er ikke ungdom alene som skal redde verden - alle må med. Bankmenn, byråkrater, mammaer, besteforeldre – vi trengs alle sammen. Aldri før har fri-villige organisasjoner hatt så stor vekst. Medlemskap i ungdomspartier er på et toppnivå på flere tiår. De moderne oppdagerne vet at vi er i fult fart på vei mot snipp, snapp, snute for det norske oljeeventyret. Nå skal vi ut på ekspedisjon mot fornybarsamfunnet, og ingenting kan stoppe oss.

Når du leser dette er lokalvalget akkurat avsluttet. Nye politikere har blitt valgt inn i kom-munestyrer over hele landet. Det gjør at jeg får sommerfugler i magen og gåsehud – vi har større mulighet enn noensinne til å dytte verden i riktig retning! Klima har vært en toppsak i valget, og vi skal fortsette å sette løsningen på klimautfordringen på agendaen. Skal politi-kerne rette kursen mot Grønnpolen må de tørre å gjøre upopulære politiske prioriteringer, fordi de er riktige og nødvendige. Det skal vi være med på å sørge for!

Jeg gleder meg til å en høst der vi skal fortsette å vise politikere, og den norske befolknin-gen, at det finnes hundrevis av aktivister som brenner for en mer rettferdig og bærekraftig verden. På planen i høst står ekspedisjonsaksjoner, debatter, rapportlansering og kreative lobbymøter! Dette blir RÅTT! Klart vi kan nå Grønnpolen!

De moderne oppdagelsesreisende

TEMA EKSPEDISJON

I juni dro Hanne Sofie og HannaMarie på mellom for hand lingene i Bonn, for å sjekke ut for bere delsene til det store klima topp møtet i Paris i desember. Målet med klima forhandlignene er å få på plass en bindene og rettferdig avtale, men forhandlingene går trått. tekst og foto Hanna-Marie T. Sørensen og Hanne Sofie Lindahl

Paris – ikke nå eller aldri


Hva skjedde i Bonn?I våres møttes forhandlingspartene i Geneve der de sam-menfattet hva ulike land ønsket skulle stå i avtalen. Det ble et 90-siders utkast. Hensikten med mellomforhand-lingene er å korte ned teksten slik at man har et relativt ferdig utkast når man kommer til Paris.

Forhandlingene i Bonn handlet derfor om å forenkle Geneve-teksten uten å gjøre noen endringer på me-ningsinnholdet. Forhandlingene foregikk i ulike tematiske forhandlingsgrupper, men arbeidet gikk sakte framover. Det ble brukt mye tid på å diskutere hvor komma skal stå eller om det er greit å ta bort bindeord fra teksten, og partene var redd for å ta bort større deler tekst i frykt for å fjerne meningsinnhold. Dette er likevel nødvendig å starte med, ettersom teksten må kuttes ned drastisk! Både forhandlingsdelegasjoner og sivilsamfunnet kjente på frustrasjon over at ting gikk sakte framover. Man er nødt til å komme langt med forhandlingene rundt selve teksten dersom man skal ha et godt utgangspunkt for fer-digstilling av avtalen i Paris. De store politikk-diskusjone-ne uteble i stor grad, til alles store frustrasjon.

Forhandlingene tok ikke sommerferiePartene har fortsatt å møtes gjennom sommeren, og re-sultatet av disse forhandlingene er et nytt utkast. Det er nå mulig å se for seg hvordan avtalen faktisk kommer til å se ut til slutt. Slik teksten er nå består den av 19 sider utkast til en ny avtale, 21 sider som skal være beslut-ningstekst og 35 sinder med tekst som ikke er plassert enda. Forhandlingene har dermed kommet lengre enn det som var status i Bonn, men ikke så veldig mye lengre enn resultatet fra klimatoppmøtet i Lima i fjor. Men nå er des-to flere land utålmodige og villige til å øke farten.

StatusDet ser ut til at avtalen ikke blir juridisk bindende, noe som har vært ønske fra mange parter og sivilsamfunnet hele veien. Det er blant annet USA sitt politiske system som legger en stopper for at avtalen kan være juridisk forpliktende. Det har imidlertidig vist seg at avtaler som ikke er juridisk bindene likevel i stor grad blir holdt. En ikke-bindende avtale kan også sikre at alle land er med. Mindre fokus på en bindende avtale vil kanskje også være med å flytte fokus på innholdet. Det er nemlig klart at med de bidragene som kommer inn til klimatoppmøtet i Paris, vil vi ikke nå togradersmålet. Altså, de utslipps-kuttene som er lovet er ikke tilstrekkelig for å unngå at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med mer enn 2 grader. På grunn av dette blir det svært viktig at det kommer på plass mekanismer i avtalen som gjør at land

rapporterer, oppdaterer og skalerer opp utslippskuttene sine. Et forslag er at dette skjer hvert femte år, ettersom FN sitt klimapanel lanserer sine rapporter mer eller min-dre hvert femte år.

Veien forbi ParisMange snakker om at Paris-avtalen vil begrave alt håp om å nå 2-graders målet og at vi går mot et København 2.0 (og det skuffende resultatet vi fikk under COP i Kø-benhavn i 2009). Det er dystert og deprimerende. Men vi Changemakere som har Grønnpolen i sikte, lar oss ikke stoppe av den litt dystre stemningen. Det er viktig å ikke se på Paris som avslutningen på klimaforhandlingene, men som et steg i riktig retning for omstillingen som ver-den trenger. Utfasingen av fossil energi er i gang, og hå-pet om fornybarframtiden lyser. Klimadebatten stopper ikke i Paris. Vi skal følge med på at regjeringen fortsetter å gjøre klimatiltak her hjemme i Norge, både før og etter Paris.

Vakthunder. Hanna-Marie og Hanne Sofie har stålkontroll Geneve-teksten under mellom-forhandlingene i Bonn.

Fant tonen. Vårin Synnes(15) synes det var utrolig gøy med SommerSNU, siden alle var like engasjerte som henne selv.


Det trengs mot for å tørre å prøve ut det nye og ukjente. Likevel tenkte 15-åringen at det bare var å kaste seg ut i det. Hun dro nemlig på sommerleir for å finne ut om Changmaker var noe for henne.

– Da jeg kom til SommerSNU var det ingen der på min egen alder. Jeg tenkte at det var litt skummelt, men ble godt mottatt av de som var der. Plutselig kom det en buss inn fra Oslo med en haug med medlemmer i alle aldre.

– Stemningen var god. Det var godt vær, og alle var like ivrige og klare for et nytt somme-reventyr. Det var flere som ikke kjente noen på leiren, og vi ble alle sammen en god gjeng.

Problemer med innmeldingDet hele startet for et år siden, da Sinnes fikk tips fra et familiemedlem om at Changema-ker kunne være noe for henne.

– Jeg meldte meg inn for et år siden, men

På SommerSNU for første gang

Changemaker'n

Vårin Sinnes (15) pakket tursekken og dro fra Rogaland uten å kjenne noen på SommerSNU. Nå sitter hun igjen med nytt verdensperspektiv, brennende engasjement og minner for livet.tekst Nina Fossli Eliasson foto Changemaker

dessverre ble det problemer med innmeldin-gen. Jeg hadde gledet meg til å få magasinet i posten, men det kom aldri. Nesten et helt år senere ble jeg minnet på Changemaker under et «Hei verden»-foredrag. Dette medlemska-pet måtte jeg fikse, forteller hun.

Det eneste som kunne stå i veien for Sin-nes sin sommerleir var engasjementet i Grønn Ungdom.

– Jeg er veldig engasjert. Jeg er medlem av både Changemaker og Grønn Ungdom. Jeg var usikker på hvilken sommerleir jeg skulle dra på, og var redd jeg kom til å gå glipp av noe om jeg ikke fikk med meg begge. Der-for bestemte jeg meg for at jeg skulle dra på begge leirene. Det angrer jeg ikke på.

Aktiv sommerSommerSNU-teamet har jobbet hardt for å sette sammen et program for leiren som alle kunne dra nytte av. Selv om Sinnes synes det

var litt i overkant mange foredrag, har hun uten tvil fått med seg mye ny og nyttig kunn-skap.

– Det var noe som skjedde hele tiden! Vel-dig mye foredrag av spennende og inspire-rende mennesker. Jeg hørte fra andre at det var flere foredrag enn ellers. Det var ikke bare tungt stoff, men også spreke aktiviteter som kanotur, fotballkamper, St. Hans-bål og spill. Og alle sang hele tiden, sier hun og ler.

– Det jeg kommer til å huske mest er alle de engasjerende og inspirerende menneske-ne jeg møtte på SommerSNU.

Sinnes har bare et råd å gi til de som aldri har vært på sommerSNU og lurer på om de skal dra:

– Bare gjør det. Jeg reiste helt alene og kjente ingen. Jeg ble tatt godt imot og inklu-dert med en gang. Jeg fikk venner for livet, og hadde det veldig gøy! Jeg kommer definitivt til å dra tilbake neste år.


Changemaker Bodøv/ Elise Kristensen YdstebøTel: 46840250E-post: [email protected]

Changemaker Bergen Student v/ Julie Emblem AskimTel: 97789383E-post: [email protected]

Changemaker Savanger v/ Vårinn SinnesTel: 48150986E-post: [email protected]

Changemaker Fyllingsdalenv/ Ingrid RustandTel: 41210301E-post: [email protected]

Changemaker Nordfjordv/ Markus FrislidTel: 95906537E-post: [email protected]

Changemaker Hamarv/ Åsta Marie Berg SanderTel: 93479496E-post:[email protected]

Changemaker Tromsøv/ Karine Stiberg BirkelundTel.: 93804633E-post: [email protected]

Changemaker Nordhordland v/ Andreas KrossøyTel: [email protected]

Changemaker Oslo Student v/ Johanne LigaardTlf: [email protected]

Changemaker Oslo Ung v/ Nadya Tahir Tlf: 48172337E-post: [email protected]

Changemaker Vestfold/Tønsberg v/ Dag FredriksenTlf: E-post: [email protected]

Changemaker Volda/Ørsta v/ Andrea LarsenTlf: 97497124E-post: [email protected]

Changemaker Sarpsborg E-post: [email protected]

Changemaker Trondheim student v/ Marte Steiro Tel: 93003690E-post: [email protected]

Changemaker Trondheim Ung v/ Miriam Namtero KibakayaTel: 41764067E-post: [email protected]

Changemaker Ringsaker v/ Magnus JohansenTel: 47820630E-post: [email protected]

Changemaker Langhusv/ Sigurd JensenTlf: 95409215E-post: [email protected]

Changemaker Åsv/ Sonja Helene ServanTlf: 917 51 587E-post: [email protected]

Her finner du alle aktive lokalgrupper i Changemaker. Hvis du starter en gruppe eller forandrer adresse, send en epost til [email protected]

Hvorfor valgte du å engasjere deg i Changemaker?Hvordan kunne jeg la være? Jeg visste ikke om Changemaker før jeg ble 19 år, og meldte meg på Communication for Change. Så rei-ste jeg alene på SNU til Bergen, og det tok ikke mange timer før jeg var solgt. Change-maker var stedet der folk fikk tårer i øynene av gjeldsrevisjon og gikk i 17-mai-tog med våpen midt på sommeren. Det var fantastisk og mest sannsynlig det beste som har skjedd meg noensinne.

Hvorfor kan akkurat du forandre ver-den?Fordi jeg brenner for en mer rettferdig ver-den. Men jeg kan gjøre veldig lite alene. Jo flere vi står sammen om en sak, jo større er sannsynligheten for gjennomslag og politisk seier!

Hvorfor er du leder for Changemaker?Kanskje fordi jeg elsker Changemaker. Mitt forhold til Changemaker er som en kjærlig-hetshistorie. Det var kjærlighet ved første blikk og livet mitt ble aldri det samme igjen. Jeg husker at jeg holdt på å pisse i buksa da jeg ble valgt til leder på Årssamlinga for ett år siden. Og nå sitter jeg her og er skikkelig

tekst Nina Fossli Eliasson & Frøydis Fossli Moe foto Changemaker

Helt ærlig

lykkelig i mine slitte joggesko for å inneha drømmejobben i verdens beste organisasjon. Ingenting kommer til å toppe dette.

Er du den beste lederen Changemaker kan ha? Eller har det vært bedre ledere?Woah, for et spørsmål! Changemaker har en gullrekke av tidligere ledere. Jeg føler ofte at jeg går i fotsporene til de dyktigste folka jeg vet om og føler meg beæret. De lederne Changemaker har hatt har alle vært flinke på forskjellige ting, som for eksempel mediear-beid, organisasjonsutvikling, kampanjer etc. Jeg tror at jeg kommer til å bli husket som le-deren med LOL-faktor som alltid sang "wre-cking ball" høyest på SNU. Haha.

Hva er det flaueste du har opplevd i Changemaker?Jeg har hatt en sykt lang samtale med en le-der av en veldig kul og anerkjent organisasjon som la ut om hvor flink jeg hadde vært i en debatt. Jeg turte ikke å si fra om at han blan-det meg med noen andre. LOLz. Kleint.

Vi har hørt at en vegetarianer kom ut fra Changemakers julefest som kjøtteter. Hvordan skjedde dette?Jeg kan bekrefte at ryktet er sant. I Change-

maker er alt mulig. Særlig når man er sulten. Hvis du ser en sulten Changemaker på gata bør du løpe unna.

Hva gjør du som irriterer andre?Snakker med mat i munnen. Seriøst, jeg læ-rer aldri.

Er du flink til å kildesortere hjemme? Hvorfor, Hvorfor ikke?Dette spørsmålet må være en konspirasjon! På oppstartshelg for et år siden avslørte jeg at jeg hatet å kildesortere. Men siden den tid har jeg fått masse tips og lært meg nesten å like det. Jeg har lært at det er glass og me-tal som er viktigst og har nå begynt å vaske makrell-i-tomat-boksene. For real. Men jeg er litt slapp. Nye tips og oppmuntringer tas imot.

Hvilke partier sitter i din drømmeregje-ring?De som har copy/pastet mest fra Changema-kers politiske plattform.

Er det noen i Changemaker du beundrer spesielt mye?De som tørr å rydde ut av kjøleskapet på fri-villigkontoret.

Fortell noe kult om ekspedisjon grønn-polen.Vi skal ha aksjon med hundespann. Det er bare et spørsmål om tid.

HANNE SOFIE


Flytter du til høsten?Husk å melde adresseendring til organisasjons-konsulent, Alexandra, på [email protected], slik at post fra Changemaker kommer frem til deg!

HUSKET Å BETALE KONTINGENT?!Det er bare de som har betalt meldlemsavgiften som teller som changemakermedlem. Medlemsav-giften er 50 kroner for nye medlemmer, og 90 for de som har vært medlem i over ett år. Hvis du ikke har fått faktura i posten kan du betale over mobi-len. Send melding FORNYE til 2242.


Oppslagstavla

Vil du bidra til Changemakermagasinet?Vi er alltid på utkikk etter nye skribenter og fotografer i redaksjonen. Dersom du vil bidra med noe kan du sende en mail til [email protected].

Finn ut hva du kan gjøreChangemaker er avhenig av frivillige til ulike

oppgaver og verv. Hvis du vil engasjere deg kan du bli med i en lokalgruppe, sitte i et politisk utvalg, sitte i sentralstyret, skrive, fotografere, gjøre redaksjonelt eller grafisk arbeid eller organisere

arrangement. Fullstendig oversikt finner du på changemaker.no/blimed/

Forandre-verden- nerden 2015: SARA NESSara er et forbilde for oss alle. Hun er en ekte changemaker som brenner for rettferdighet og fred. Sara ser viktigheten av å delta og gir aldri opp. Hun er en verdig vinner som har jobbet hardt for Changemaker. Sara bidrar med det meste; hun har blant annet sittet i nesten alle typer crew vi har i Changemaker, deltatt på ak-sjoner, holdt foredrag osv. Listen er laaang. Nå reiser hun til Tyrkia for å studere, og skal blogge om ikke-voldelig aktivisme på:911legacy.wordpress.com

Vi ønsker henne lykke til, og gratulerer med vel-fortjent pris. Tusen takk for din utrettelige inn-sats for å gjøre verden mer rettferdig!

Innsiktstipendet går tilPAUL PATRICK BORHAUGDet er ingen overraskelse at Paul Patrick får Changemakers innsiktstipend! 25-åringen skal undersøke Oljefondets påvirkninger på urfolk verden over. Han ønsker at bildene skal gi inn-sikt i urfolkets sentrale rolle i det internasjonale klimaarbeidet. Gratulerer og takk for at du bely-ser dette temaet! Les mer på changemaker.no

Returadresse:ChangemakerKirkens NødhjelpPb. 7100St. Olavs Plass0130 Oslo

TR

O

MS Ø

•

B E R G E N

•

O

SL

O25SEP

27SEP

På Changemakerhelg møtes engasjerte ungdommer for å lære om hvorfor verden er urettferdig og hva vi kan

gjøre for å forandre den! Det blir politiske verksteder, kreative verksteder, stor aksjon, trivelige folk,

åpen scene, spill, quiz, god mat og mye mer!

Mer info og påmelding på changemaker.no/changemakerhelg

EKSPEDISJON - Changemakermagasinet nr 3, 2015

Documents

Transcript of EKSPEDISJON - Changemakermagasinet nr 3, 2015