Eksamen ERN 3110 · Hun har økt risiko for hjerte- og karsykdom basert på prematur hjerte- og...
Transcript of Eksamen ERN 3110 · Hun har økt risiko for hjerte- og karsykdom basert på prematur hjerte- og...
1
Eksamen ERN 3110 (med sensorveiledning)
Torsdag den 1. desember 2016, kl 0900 – 1500
-Oppgavesettet er på 7 (syv) sider og består av 4 (fire) oppgaver som hver teller like
mye.
-Det er tre vedlegg. To vedlegg til oppgave 2 og et vedlegg (Smart Diet skjemaet) til
oppgave 3.
-Fire (4) av fire (4) oppgaver må være bestått for å bestå eksamen.
-Begynn hver oppgavebesvarelse på nytt ark.
- Skriv kort og presist.
- Skriv tydelig.
-Hjelpemidler tillatt: kalkulator.
__________________________________________________________________________
Oppgave 1
Mari er 49 år og henvist for behandling av fedme. Hun er 1,60 m høy, veier 100 kg og har
midjeomkrets 112 cm og hofteomkrets 119 cm.
A) Beregn hennes kroppsmasseindeks og midje- og hofte ratio. Beskriv kort hennes fordeling
av kroppsfett basert på disse målene.
Sensorveiledning:
KMI=39 kg/m2. Midje/hofte ratio = 112/119=0.94 Hun har økt midje/hofte ratio (≥0.85) og
dermed økt risiko for metabolske komplikasjoner.
Under samtalen hos legen kommer det fram at hennes far døde 42 år gammel, hun ble veldig
redd og deprimert etter dette. Hennes far røkte da han døde og selv sluttet hun å røyke for 12
år siden. Fastende blodprøver tatt før konsultasjonen viste følgende verdier: Total kolesterol
5,5 mmol/l, LDL-kolesterol 3,9 mmol/l, HDL-kolesterol 1,21 mmol/l, triglyserider 1,77
mmol/l, Lp (a) 120mmol(L (<75), HbA1c 6,1 %, glukose 5,2 mmol/l. Legen målte blodtrykk
til 128/80 mmHg og ultralyd karotis viste at hun ikke hadde målbare plakk.
B) Gi en kort vurdering av hennes risiko for hjerte- og karsykdom.
Sensorveiledning:
Hun har økt risiko for hjerte- og karsykdom basert på prematur hjerte- og karsykdom i
familien, høy Lp(a), økt LDL-kolesterol, metabolsk syndrom (HDL-kolesterol < 1,29 mmol/l,
triglyserider > 1,7 mmol/l, midjeomkrets > 88 cm).
2
Mari er singel, har ingen barn og har en ledende stilling. Hun opplever både jobb og arbeid
som meningsfylt, men jobben er krevende og medfører en del stress. Hun har mange venner
og ønsker å beholde sitt sosiale liv som medfører at hun treffer venner på restaurant ca to
ganger per uke. Hun ønsker å gå ned i vekt for å redusere sin risiko for å få hjerte- og
karsykdom. Hun er resultatorientert og blir motivert av å oppnå resultater raskt. Hun er
prioritert for vektreduserende behandling i spesialisthelsetjenesten.
Før individuell konsultasjon hos klinisk ernæringsfysiolog har hun skrevet 7-dager
matdagbok. Matdagbok siste dag viser at hun hadde frokost ved 9 tiden på jobb, 1 SKYR
yoghurt + 1 iskaffe zero. Til lunsj ved 13 tiden spiste hun 1 stor salat med egg + avocado og
drakk vann. Til middag ved 19 tiden spiste hun 3 ostesmørbrød med smør og fet ost, til dette
drakk hun cola zero. Hun drakk mer cola zero i løpet av kvelden og i tillegg spiste hun ½ pose
kikert-chips. En beregning av rapportert inntak siste dag, viste at hun hadde et energi inntak
på 1650 kcal, hvorav ca. 1200 kcal ble spist fra middag og utover kvelden. I løpet av uken var
hun ute og spiste med venner. De to dagene hun gikk på restaurant per uke rapporterte hun 5-
retters menyer med alkohol, tilsvarende 2000 kcal per gang. I tillegg hadde hun snacksinntak
tilsvarende 500 kcal, 4 ganger i løpet av registreringen.
C) Bruk Mifflins formel og beregn hennes hvilemetabolisme.
RMR=9,99vekt + 6,25høyde 5alder 161
Sensorveiledning:
RMR= 1593 kcal = 6662 Kj = 6,7 MJ
D) Under finner du en tids- og aktivitetsregistrering for en vanlig hverdag for Mari. Estimer
Mari’s gjennomsnittlige energiforbruk på en vanlig ukedag ved å bruke den faktorielle
metoden.
Aktivitet Tidsbruk Aktivitets-
faktor
Sove/ligge 470 min 1.0
Arbeid 600 min 1.3
Stå/rusle arbeid og fritid 120 min 1.8
Går til og fra bussen 30 min 3.5
Se på TV 100 min 1.3
Tid brukt på å spise 60 min 1.3
Udefinert aktivitet 60 min 1.6
1440
min
Sensorveiledning:
3
Basert på RMR 6662 kJ = 4,6 kJ/min
Aktivitet Tidsbruk Aktivitets-
faktor kJ/min
Energiforbruk
pr aktivitet (kJ)
Sove/ligge 470 min 1.0 1.0 x 4.6 = 4.6 4.6 x 470 = 2162
Arbeid 600 min 1.3 1.3 x 4.6 = 5.98 5.98 x 600 = 3588
Stå/rusle arbeid og fritid 120 min 1.8 1.8 x 4.6 = 8.28 8.28 x 120 = 994
Går til og fra bussen 30 min 3.5 3,5 x 4.6 = 16,1 16.1 x 30 = 483
Se på TV 100 min 1.3 1.3 x 4.6 = 5.98 5.98 x 100 = 598
Tid brukt på å spise 60 min 1.3 1.3 x 4.6 = 5.98 5.98 x 60 = 359
Udefinert aktivitet 60 min 1.6 1.6 x 4.6 = 7,36 7,36 x 60 = 442
Estimert totalt daglig
energiforbruk 1440 min
8626 kJ
2054 kcal
E) Beskriv kort 4 alternativer for energireduksjon med mulige fordeler og ulemper.
Sensorveiledning:
Alternativ 1, very low energy diet (VLED) med mindre enn 800 kcal per dag. Dietten gir rask
vektnedgang og har overbevisende dokumentasjon for vektreduksjon, men er utfordrende å
gjennomføre i sosiale sammenheng. Alternativ 2, måltidserstattere, ble brukt i Look AHEAD
studien og har god dokumentasjon for vektreduksjon, men resultatet er avhengig av hvilke og
hvor mange måltider som blir erstattet. Alternativ 3, faste med svært lavt inntak (400/600 kcal
per dag) 2 dager per uke. Alternativet har blitt vurdert i flere oversiktsartikler som likeverdig
til jevn moderat energireduksjon, men har mindre vitenskapelig dokumentasjon på lengre sikt.
Alternativet er mer fleksibelt enn VLED i forhold til sosialt liv. Alternativ 4, jevn
energireduksjon basert på totalt energibehov minus 500-750 kcal. Fordelen er at alternativet
krever endringer av den daglige spiseatferden. Ulempen er at det er usikkerhet knyttet til
estimering av energibehov og dermed rett energinivå for vektreduksjon. Det kan være
metabolske faktorer som gjør at energibehovet er lavere enn estimert og dermed redusert
mulighet til å lykkes med vektreduksjoen.
F) Gi pasienten 3 kostråd og begrunn svarene.
Sensorveiledning:
Øk inntaket av grønnsaker i alle middagsmåltider. I det daglige kostholdet, er det middagen
som gir høyest energi inntak. Ved å inkludere mer grønnsaker på bekostning av andre
ingredienser i måltidet vil energitettheten og dermed energiinntaket reduseres. Dette gjelder
valg av retter på restaurant og hva hun lager til middag hjemme. Siden hu kan være sliten når
hun kommer fra jobb, vil det bli viktig å gi råd om enkle, grønnsakbaserte retter.
2) Velg frukt og begrenset mengde nøtter som alternative til andre søtsaker. Frukt har liten
energitetthet og begrenset mengde nøtter, gir metthet. Avtal mengde nøtter i forhold til hennes
energibehov for vektreduksjon.
3) Begrens energi inntaket fra drikke i sosiale sammenheng. Alkohol gir både energi og
reduserer restriktiv spiseatferd.
__________________________________________________________________________
4
Oppgave 2
Ola Nordmann er 24 år, 176 cm lang og er en kraftkar på 125 kg. Han driver crossfit på et
internasjonalt nivå og sist sommer ble han nr 16 i VM i crossfit i USA.
Crossfit er en allsidig treningsform som krever en kombinasjon av muskelstyrke og
utholdenhet. Som crossfitutøver går han derfor inn for å bygge opp sine muskler så mye som
mulig samtidig som han løper mye. Han trener 4-5 ganger i uken og trener ofte opp til tre
økter hvor han kombinerer øvelsene tredemølle, armhevinger, situps, samt ulike
kombinasjoner av vektløfting. I tillegg så har han et stort traktorhjul hjemme som han vipper
rundt i hagen når han skal ha en ekstra treningsøkt og løper ofte om kvelden.
Ola har deltatt i en undersøkelse av kosthold hos ulike idrettsutøvere og sier han spiser når
han er sulten og slutter når han er mett. Resultater fra denne undersøkelsen går fram av tabell
1 og 2 i vedlegg 2. Tabell 1 viser Olas gjennomsnittlige daglige inntak av matvarer i en vanlig
uke, og tabell 2 viser hans inntak av energi og enkelte næringsstoffer i gjennomsnitt per dag.
For å bygge seg opp til et mesterskap begynner Ola et halvt år i forveien med å spise 150 g av
et proteinpulver med høy biologisk verdi (tilsvarende ca. 1mol aminosyrer) som daglig
tilleggs kost og fortsetter å trene som før.
A) Vurder og diskuter Olas kostsammensetning og inntak av energi og næringsstoffer på
bakgrunn av data i menyen og i tabellene 1 og 2.
Sensorveiledning:
Det er mye bra i kostholdet til Ola, men han kan med fordel bytte ut det høye inntaket av
helmelk med magrere melkevarianter og øke inntaket av frukt og grønsaker. Han har et høyt
inntak av egg og kjøtt. Kostrådene anbefaler maks 500 gram rødt kjøtt per uke. Om mye av
kjøttet Ola spiser er rødt kjøtt, bør han vurderer å bytte ut noe av dette med hvitt kjøtt eller
fisk. Studenten må vurdere næringsstoffinntaket i forhold til anbefalingene. Inntaket av
protein er høyt (se også oppg 2b). Inntaket av fett er også noe høyt (36E%), mens inntaket av
karbohydrater er lavt (36E%). Selv med et meget høyt energiinntak er Ola sitt inntak av fiber
under det som er anbefalt, og bør kunne økes (f.eks. grove kornprodukter). Ola har et lavt
inntak av tilsatt sukker noe han bør fortsette med. Med det høye inntaket av kjøtt og egg er det
ikke uventet at Olas inntak av kolesterol er svært høyt. Han ligger godt an når det gjelder
inntak av de vitaminene og mineralene som er vist i tabell 2.
B) Regn ut Olas energiprosent fra protein fra kosten (dvs. uten proteinpulver).
Sensorveiledning:
(17300 *x%)/100 = 266*17
x = 26,1%
E% fra protein 26,1%.
C) Diskuter og gi en begrunnet vurdering av betydningen av proteintilskuddet på Olas
muskelmasse.
5
Sensorveiledning:
Fordi protein i form av aminosyrer etter fordøyelse går til leveren der de vil bli soertert. De
aminosytrene som entrer sirkulasjon etter et måltid vil stort sett være regulert i forhold til
perifert behov, bortsett i fra forgrenede aminosyrer. Det sirkulerer ca 100 g aminosyrer totalt
og opptak i den enkelte celle vil være avhengig av cellens «behov» for aminosyrer. Behovet er
regulert gjennom konsentrasjonen av frie aminosyren i cellen og det som er av den samme
aminosyren i sirkulasjon. Mao. det er liten aktiv kontroll av aminosyrenes metabolisme
(deaminering, transaminering og omsetning) og deres metabolitter. Noe er det selvfølgelig.
Årsaken er at nærmest alle enzymer som deltar i omsetningen av aminosyrer har høy Km,
(høy kapasitet og lav affinitet). Aminosyrene som er i overskudd vil ikke bli tatt opp og raskt
bli omsatt i for eksempel lever og nyrer under dannelse av alfa-ketosyrer og henholdsvis urea
og ammoniakk. Avhengig av energibehov vil karbonskjelettet bli metabolisert til for eksempel
glukose ved energibehov eller lipider (fettsyrer) ved energioverskudd. Utover det basale
behovet for aminosyrer til vedlikehold og bygging av nye celler så må en være fysisk aktiv og i
energioverskudd for å bygge aminosyrer inn i muskelprotein. Muskelprotein vil derfor kunne
fungere som et «lager» for aminosyrer ved sult.
D) Diskuter og gi en begrunnet vurdering av protein som kosttilskudd mtp nordmenns
helse.
Sensorveiledning:
Positiv effekt er at inntak av protein/aminosyrer kan benyttes til bygging av muskel hvis en er
energibalanse. Overspising og negative effekter av protein er forbundet med tre viktige
forhold. 1) Høy omsetning av protein betyr høy aktivitet av transaminaser og ureasyklus i
lever som igjen kan være «stressende» og føre til inflammasjon. 2) Høy omsetning av
aminosyren glutamin i nyre gir frigjøring av ammoniakk som kan endre pH i nyren og
endring av nyrens evne til filtrering. 3) Høyt inntak av protein er assosiert med økt
produksjon av det anabole hormonet insulin like growth factor (IGF) som igjen en assosiert
med ulike kreftformer inklusive kreft i tykktarmen.
Ola har hørt at muskel består av 35 % forgrenede aminosyrer (BCAA) og spiser derfor 1
måleskje (ca 8 gram) BCAA i pulverform løst i 2 dL vann før og etter trening.
E) Diskuter hvorfor Ola tror det er bra og ufarlig å spise mye av aminosyrene BCAA.
Sensorveiledning:
BCAA består av de tre essensielle aminosyrene leucin, isoleucin og valin. Metabolsk står de i
en særstilling da de i liten grad blir metabolisert i leveren etter et måltid. De entrer
sirkulasjon der særlig leucin virker anabolt på proteinsyntese og da særlig i muskel og ellers
har flere mer eller mindre godt studerte effekter slik som hormon i forbindelse med sult- og
metthetsregulering samt som regulator av glutamat nivåene i hjernen. Ola tror at BCAA vil
virke anabolt og bidra til å bygge muskler når han trener.
Ola har også hørt at glutamin er en viktig aminosyre, men er skeptisk til å ta for mye da han
har hørt at det kan være skadelig.
F) Diskuter med utgangspunkt i funksjonen av glutamin i kroppen hvorfor Ola tror denne
aminosyren kan være farlig å spise for mye av.
6
Sensorveiledning:
Glutamin er en viktig aminosyre for celler som deler seg, også kreftceller. Mao så kan
glutamininntak slik Ola ser det være forbundet med kreftutvikling (PS. Det er ikke
vitenskapelig belegg for å tro det). Ammoniakk fra glutamin frigjøres i nyrer og kan påvirke
pH lokalt og dermed endre nyrenes filtreringsevne. I tillegg så vil glutamin degraderes i
lever. Dette kan føre til økt stress i leveren og betennelse. Nedsatt funksjon i nyre og lever kan
føre til opphopning av ammoniakk i perifere vev og bla. gi mer eller mindre alvorlige
nerveskader.
I sauseposer og suppeposer produsert i Norge og mange andre land så tilsettes det mye av
aminosyren glutamat.
G) Hvorfor tilsetter produsenten glutamat?
Sensorveiledning:
Glutamat har en smak som på fagspråket kalles "umami" (også kalt kjøttsmaken), en smak
som ikke ligner på de andre fire grunnsmakene surt, salt, bittert og søtt.
Glutamat er en nevrotransmitter.
H) Hvorfor vil ikke glutamat i kosten påvirke nivået av glutamat i nevronene i
sentralnervesystemet?
Sensorveiledning:
Glutamat kan ikke passere blod hjerne barrieren.
I) Forklar kort gjerne med en figur hvordan de lokale konsentrasjonene av glutamat blir
regulert i nevronet i sentralnervesystemet.
Sensorveiledning:
1) Glutamat konsentrasjonen opp i nevronet: Sirkulerende ammoniakk føre til oksidativ
aminering av glutamat som ikke kan entre nevronet. Men som glutamin kan
«glutamat» entre. I nevronet blir glutamin oksidativt deaminert til glutamat. Denne
prosessen frigjør ammoniakk som igjen kan fraktes ut av nevronet.
2) Glutamat konsentrasjonen ned i nevronet: Leucin spiller en sentral rolle. I astrocytten
som sitter rundt nevronet (blod hjerne barrieren) vil leucin transamineres av BCAT
(Branched chain amino transferase) og det dannes alfa ketoisocapronat (KIC) (alfa-
ketosyren til Leucin) som fraktes aktivt inn i nevronet. Glutamat amino transferase vil
deaminere glutamat under dannelsen av Leucin som aktivt fraktes ut av nevronet.
7
KICKICKIC
BCAT
Leu regulerer ned Glutamat i CNS!
Nevron Astrocytt
Fra
blod
Dette gir produksjon av Glutamat!
Mulighet for å øke lokal konsentrasjon
av Glutamat
__________________________________________________________________________
8
Oppgave 3
Du jobber som klinisk ernæringsfysiolog ved et regionalt sykehus hvor du også har pasienter
fra barneavdelingen. Du får en henvisning fra avdelingslege med ønske om samtale om
kostråd ved høye lipidverdier. Henvisningen gjelder en 11 år gammel gutt med nyoppdaget
høy totalkolesterolverdi. Det ble påvist totalkolesterol på 8,0 mmol/L hos fastlege og man
ønsker videre utredning.
Pasienten kommer til poliklinisk samtale. Han er en aktiv gutt, i god allmenntilstand. Han ble
undersøkt av lege og ifølge legejournalen har han ingen spesielle sykdomstegn ved generell
undersøkelse, dog er det funn av lett fortykkede Achillessener. Pasientens mor oppgir i tillegg
at gutten er nokså småspist, har nøtteallergi og sliter med magen etter inntak av melk.
Pasienten fyller ut SmartDiet skjema og scorer 30 av 41 mulige poeng (se vedlagt SmartDiet
skjema).
Pasienten veier 30,5 kg og er 139,5 cm høy.
Det ble tatt blodprøver og laboratoriesvar som viser følgende (referanseområde oppgis i
parentes):
P-Ferritin 46 µg/L (10-140), P-ASAT 22 U/L (15-45), P-ALAT 22 U/L (10-45), P-
Kreatinin 42 µmol/L (37-63), P-Kolesterol 8,6 mmol/L (3,0-5,5), P-HDL-Kolesterol 1,3
mmol/L (0,8-2,1), P-LDL-Kolesterol 6,7 mmol/L (Anbefalt verdi <3,0), P-Triglyserid 1,0
mmol/L (0,5-2,6), P-Apolipoprotein A1 1,4 g/L (1,0-2,0), P-Apolipoprotein B 1,9 g/L (0,5-
1,3), P-Lipoprotein a 131 nmol/L (<75), P-CRP <0,6 mg/L (<4), P-TSH 2,5 x 10E-3 IU/L
(0,50-4,9).
Pasientens mor har også forhøyet kolesterol, bruker kolesterolsenkende medikamenter
(Lipitor 40 mg daglig) siden 34 års alder. Hun har en aktiv livsstil og er normalvektig. Går til
kontroll hos fastlege annethvert år.
Morfar røkte og var overvektig. Han hadde to hjerteinfarkt, fikk første gang infarkt som 40
åring. Død 66 år. Onkel (morens bror) har nylig påvist høye lipidverdier, både totalkolesterol,
LDL og triglyserider.
Legen viser til familiær belastning og anbefaler utredning mtp Familiær hyperkolesterolemi
(FH). Legen rekvirerer en gentest for å verifisere mulig genfeil. Gentesten viser at både
pasienten og hans mor har FH.
A)
1) Når bør en mistenke at en person har FH?
Sensorveiledning:
FH gir normalt ingen symptomer før hjerte- eller karsykdom oppstår!
En bør mistenke FH ved
høye kolesterolverdier,
ved familiehistorikk med tidlig hjerte- og karsykdom,
9
eller ved perifere lipidavleiringer
2) Hvor mange personer regner man med at har FH i Norge og hvor mange av disse er
diagnostisert?
Sensorveiledning:
FH rammer mellom 17 000 (1 av 300) og 25 000 (1 av 200) nordmenn.
Store mørketall - til tross for hyppigheten, har kun 7.128* nordmenn fått bekreftet at de har
en mutasjon som gir FH. Dette innebærer at inntil 18.000 nordmenn har FH uten å vite om
det.
*pr nov 2016
3) Ved hvilke totalkolesterolverdier bør man vurdere gentest hos unge under 20 år og hos
voksne mellom 20-40 år?
Sensorveiledning:
Mange tenker at man må ha totalkolesterol over 9-10 mmol/L for at det skal kunne være FH.
Dette er feil. I voksen alder kan kolesterolverdiene være bare moderat forhøyet sammenliknet
med normalbefolkningen. Den usynlige forskjellen er at en person med FH-genfeilen har hatt
den høye kolesterolverdien fra de første leveår. Hos unge bør man vurdere å genteste allerede
ved totalkolesterol over 6 mmol/L.
• 6 mmol/L hos personer under 20 år
• 7 mmol/L i alderen 20 - 40 år
• 8 mol/L hos personer over 40 år
4) Hvorfor er det viktig å oppdage FH tidlig og hva kan konsekvensene være dersom det
ikke oppdages? Redegjør kort.
Sensorveiledning:
Den usynlige forskjellen er at en person med FH har hatt den høye kolesterolverdien fra
fødsel.
Personer med ubehandlet FH kan utvikle hjerte-/karsykdom 20 år tidligere enn
normalbefolkningen
Høyt nivå av kolesterol i blodet vil over tid kunne forårsake avleiring i åreveggen
(åreforkalkning) og gi påfølgende hjerte-/karsykdom.
Blodårene til personer med FH vil belastes med høyt kolesterolnivå hele livet.
Ubehandlet fører dette til tidligere åreforkalkning og at man når grensen for
hjertesykdom allerede i 30-årene, 20 år tidligere enn normalbefolkningen.
Risikoen varierer fra familie til familie og påvirkes av andre risikofaktorer som
diabetes, hypertensjon og røyking (FH kombinert med røyking mer enn 20-dobler
risikoen).
Effekten av behandling er svært god (se neste punkt).
10
Kolesterolsenkende behandling påvirker den totale kolesterolbelastningen og
reduserer risiko for hjerte- og karsykdom betydelig.
Både en hjertevennlig livsstil og medikamentell behandling er ofte nødvendig for å nå
behandlingsmålet.
5) Nevn minst 5 eksempler på tilleggsrisiko som krever at LDL kolesterolet må
behandles ekstra lavt.
Sensorveiledning:
diabetes type I
diabetes type II
påvist hjerte- og karsykdom
sen behandlingsoppstart (etter 40 års alder)
lav HDL
høy Lp(a)
ekstra alvorlig familiehistorie
kroniske betennelsestilstander
B)
1) Hva er behandlingsmålet for voksne med FH?
Sensorveiledning:FH uten tilleggsrisiko* : LDL-kolesterol under 2,5 mmol/L.
FH med tilleggsrisiko* : LDL-kolesterol under 1,8 mmol/L.
2) Hva er behandlingsmål for barn og ungdom med FH?
Sensorveiledning:Barn med FH: LDL-kolesterol under 3,5 mmol/L.
C) Hvilke fire hovedråd ligger til grunn for kostholdsbehandling av høyt kolesterol?
Beskriv bakgrunnen for disse rådene - gjerne punktvis og med eksempler på konkrete
matvarevalg og viktige kilder.
Sensorveiledning:
Kostholdsendringer kan senke LDL-kolesterolet betydelig. Et variert kosthold med mye
grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet
kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker er generelt fordelaktig.
Bruk varedeklarasjoner aktivt for å finne de matvarene med best sammensetning.
Nøkkelhullet er et symbol som gjør det enklere å velge sunnere matvarer. Matvarene som har
dette merket har mindre mettet fett, mindre sukker, mindre salt og mer kostfiber sammenlignet
med andre matvarer i samme matvaregruppe.
Fettkvalitet er viktigere enn fettkvantitet.
1. Reduser inntaket av mettet fett
11
Velg magrere varianter og vær bevisst kolesterolinntaket
Det foreligger overbevisende dokumentasjon for at å bytte ut mettet fett med umettet fett
reduserer LDL-kolesterolet og risiko for hjerte- og karsykdommer. For en person med høyt
kolesterol som inntar ca. 2000 kcal daglig, bør ikke inntaket av mettet fett overstige 16 gram
(7 energiprosent). Mettet fett finnes hovedsakelig i matvarer fra dyreriket, men plantefett fra
palme, kakao og kokos inneholder også mye mettet fett.
2. Reduser inntaket av kolesterolrike matvarer
Velg magrere varianter og vær bevisst kolesterolinntaket. Kolesterol i maten kan øke LDL-
kolesterolet i ulik grad hos ulike personer. Det anbefales derfor at en er forsiktig med inntak
av kolesterolrike matvarer. Kolesterol finnes kun i matvarer fra dyreriket. Siden kolesterolrike
matvarer også ofte inneholder mye mettet fett, vil en reduksjon i inntaket av mettet fett også
redusere kolesterolinntaket.
Kolesterolinntaket bør ikke overskride 200 mg per døgn. Begrens inntaket av kolesterolrike
matvarer som eggeplomme, lever, blodmat og rogn. Eggehvite kan spises fritt
Hvordan kan en redusere inntaket av mettet fett og kolesterol?
Velg magre meieriprodukter
Skummet melk, skummet kultur, styrk og Biola syrnet melk med smak
Yoghurt med under 0,7 gram fett per 100 gram
Fløte, rømme og kesam med under 10 gram fett per 100 gram
Ost med under 20 gram fett per 100 gram
Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter
Vilt, kylling, kalkun, magre stykker av svin, kalv, lam og okse og karbonadedeig er
magert
Skjær bort alt synlig fett fra kjøttet
Velg fortrinnsvis kjøtt og kjøttpålegg med under 10 gram, og helst under 5 gram fett
per 100 gram
Begrens inntaket av smør, hardt margarin som Brelett og Bremykt, kaker, kjeks, hurtigmat,
ferdigmat og snacks
3. Velg kilder til umettet fett
Velg kilder til umettet fett
I en stor oppsummeringsstudie fra 2010 ble det funnet at hvis en erstattet 5 energiprosent
mettet fett med umettet fett, ble risikoen for hjertesykdom redusert med 10 %. Marine kilder til
den flerumettede fettsyren omega-3 påvirker ikke kolesterolet direkte, men kan senke
triglyserider og beskytte mot hjerte- og karsykdommer gjennom andre mekanismer. Omega-3
fettsyrer lages ikke i kroppen, de må tilføres gjennom kosten. Kroppen trenger noe umettet
12
fett. Likevel er det viktig å huske på at mat med høyt fettinnhold gir mye kalorier. Eksempelvis
gir 1 ss matolje ca. 100 kcal, noe som tilsvarer én brødskive med magert pålegg. Bruken av
fett bør derfor begrenses for å unngå vektoppgang.
Hvilke matvarer er gode kilder til umettet fett?
Matoljer (olivenolje, rapsolje, soyaolje, maisolje eller solsikkeolje) og flytende- eller mykt
margarin
En tommelfingerregel er at jo mykere margarinen og smøret er ved kjøleskaptemperatur,
desto mer umettet fett inneholder det. Velg varianter med minst 2/3 umettet fett i matlagingen,
samt på brødmaten.
Fet fisk
Marine omega-3 fettsyrer finnes hovedsakelig i fet fisk og tran. Laks, makrell, kveite, sild,
ørret og sardiner er eksempler på fet fisk. En bør spise minst 200 gram fet fisk ukentlig. Velg
fortrinnsvis rene fiskefiléter. Bruk gjerne fisk både til middag og som pålegg. Spiser en
mindre fet fisk enn anbefalingene bør en ta tilskudd av tran. Èn barneskje tran eller 2-3
fiskeoljekapsler dekker det daglige behovet for omega-3 fettsyrer.
Nøtter, mandler, frø og korn
Avocado og oliven
Majonesbaserte pålegg, pesto og oljebaserte leverposteier og dressinger
4. Spis rikelig med fiberrike matvarer, frukt og grønnsaker daglig
Fiberrike matvarer
Fiberrike råvarer inneholder lite mettet fett, er uten kolesterol og er en god kilde til vitaminer
og mineraler. Løselig fiber er gunstig for både kolesterol og blodsukker. Det anbefales å
innta minst 25-35 gram fiber daglig. Sukkerinntaket bør i tillegg begrenses.
Hvilke matvarer inneholder mye fiber?
Fullkornsprodukter
Havre
Brødskalaen
Brød og knekkebrød: Brødskalaen er et godt hjelpemiddel når en skal kjøpe brød. Velg
da brød med 3-4 skraverte områder. Alternativt kan en se om brød og knekkebrød
inneholder over 6 gram fiber per 100 gram i varedeklarasjonen
Kornblandinger: Det anbefales å velge kornblandinger med over 10 gram fiber og
under 10 gram sukker per 100 gram
Poteter og fullkornsvarianter av ris og pasta
13
Frukt og grønnsaker
Fem porsjoner (håndfuller) med frukt, grønnsaker og bær er anbefalt daglig. Minst
halvparten av de fem porsjonene bør være grønnsaker.
Belgfrukter
Tørre erter, bønner og linser inneholder gjerne mellom 11 og 16 gram fiber per 100 gram
D) Finn frem vedlagte Smart Diet skjemaet.
Hvilke kostholdsendringer vil du anbefale denne pasientens for å gjøre kostholdet mer
hjertevennlig? Er det spesielle hensyn å ta i forhold til vurderingen av hans kosthold?
Hvordan bør han bli fulgt opp videre? Gi et kort forslag (2-3 setninger).
Sensorveiledning: Anbefaler 3 porsjoner magre laktosefrie meieriprodukt daglig for å sikre kroppens
kalsiumbehov (900 mg/døgn). Plantebaserte drikker beriket med kalsium kan også
brukes, men vær oppmerksom på sukkerinnholdet i disse drikkene.
Ost – bruke gjerne magre oster (med <10 % fett) eller lettere oster (<20 % fett, ofte
merket med blått) til daglig. Bruk alltid lettere type ost i matlagingen.
Laktosefri ekstra lett melk kan brukes til daglig, ev. laktosefri lett yoghurt.
Eventuelt tilskudd av kalsium.
Laktosefri lettrømme kan brukes i matlagingen, men unngå daglig bruk og pass på
mengde.
Velg kjøttprodukt med mindre enn 10 gr eller helst mindre enn 5 gr fett per 100 gr
vare til daglig (kokt skinke) framfor salami eller falukorv som er fete type produkter.
Velg leverposteier med sunne fettsyrer for eksempel Vita mager eller Go’ og mager
leverpostei fra Gilde.
Spis gjerne mer fisk både som pålegg og til middag. Man anbefaler 1 skive med
fiskepålegg daglig og to middager med fet type fisk (laks, ørret, kveite, makrell, sild)
per uke.
Bruk gjerne Vita proaktiv margarin beriket med plantesteroler (25 g margarin per
døgn gir 2 g med plantesteroler). Dette vil senke kolesterolet med inntil 10 % etter 3-4
uker.
Fortsett å ta 1 skje (5 ml) med tran daglig for å kunne dekke behovet for omega-3
fettsyrer. Behovet ligger på 1 gr (EPA+DHA) per døgn.
Spis gjerne mer grønnsaker, frukt og bær. Anbefales 5 porsjoner/håndfuller om dagen,
gjerne mest grønnsaker (2,5-3 porsjoner). Vær obs på toleransen og prøv å
introdusere flere matretter med variert, plantbasert mat.
Begrens inntak av snacks, sukkerholdig mat eller drikke. Begrens inntak av kjeks.
Kokosfett, palmeolje og kakaosmør er tre plantefett-typer som inneholder mye mettet
fett og frarådes. Inntak av kokosolje frarådes.
Kan fortsatt innta 2 egg per uke – eggehvite ubegrenset.
Råd for å optimalisere et hjertevennlig kosthold ytterligere:
Inntar en 2 gram plantesteroler daglig er det mulig å oppnå 10 % reduksjon i LDL-
kolesterolet i løpet av 3-4 uker. Plantesteroler er plantenes kolesterol og er blant annet tilsatt
i Vita Proaktiv margarin. Det er 2 gram plantesteroler i 25 gram av denne typen margarin.
14
Ufiltrert kaffe inneholder noen sterkt kolesteroløkende fettstoffer, og inntaket bør derfor
begrenses. Filterkaffe og pulverkaffe inneholder lite, mens kokekaffe, presskannekaffe og
espressokaffe inneholder mye av disse kolesteroløkende fettstoffene. Dersom kaffen tilsettes
melk, fløte og/eller sukker vil inntaket av mettet fett foruten energi øke ytterligere.
Alkoholinntaket bør begrenses og bør ikke overskride 1-7 alkoholenheter ukentlig.
Saltinntaket bør begrenses til under 5 gram daglig for å unngå høyt blodtrykk, som er en
risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.
Gjennom en variert kost får en dekket behovet sitt for vitaminer, mineraler og antioksidanter.
Kosttilskudd i form av vitaminer eller antioksidanter har ikke vist beskyttende effekt mot
hjerte- og karsykdommer.
Videre oppfølging:
Pasienten er heterozygot for FH, verifisert ved gentest. Barn med FH følges opp ved
Lipidklinikken i Oslo eller ved regionale lipidklinikker i landet ca. annet hvert år. Pasienten
bør følges opp av både lege og KEF, samt har kontakt og oppfølging hos fastlege.
E) Redegjør kort for de ugunstige fettsyrene i kokosfett og hvordan disse påvirker
lipidprofilen.
Sensorveiledning:
Mettede fettsyrer (C 12:0 (laurinsyre), 14:0 (myristinsyre), 16:0 (palmitinsyre) (mindre) men
ikke 18:0( stearinsyre)) øker total-, LDL- og HDL-kolesterolet.
Kokosfett inneholder spesielt mye C12:0 (ca 50 %) og 14:0 (20 %), men også 8:0, 10:0.
Kokosolje inneholder 99,9 % fett, av disse er 86,5 % mettede fettsyrer, 6% enumettede
fettsyrer og 1,5 % flerumettede fettsyrer. Kaloriinnholdet i 100 g kokosolje er 899 kcal. I
motsetning til andre type planteoljer inneholder kokosolje ikke andre stoffer, kun små
mengder med E- vitamin. (kilde: www.matvaretabellen.no)
Mesteparten av mettet fett i kokosolje er laurinsyre (C12:0) og myristinsyre (C14:0). En del
av det mettede fettet i kokosolje/kokosfett kalles mellomlange fettsyrer eller MCT fett
(forkortelse av det engelske navnet Medium Chain Triglycerides). Disse er noe kortere og
mer vannløselige enn de lange fettsyrer, og de er ikke avhengige av gallesyrer ved
apsorpsjon. Derfor fordøyes de og tas opp raskere til blod og fraktes direkte via portvenen til
leverceller, hvor de omdannes raskt og brukes til bl.a produksjon av energi og syntese av LDL
partikler.
Laurinsyre regnes som en MCT fettsyre, mens myristinsyre er en langkjedet fettsyre. Inntak
av disse øker nivå av LDL (det dårlige kolesterolet) ved å bidra til økt dannelse av LDL
partikler samtidig som nedbrytningen av LDL partikler blir redusert. Laurinsyre øker også
HDL (det gode kolesterolet) i en viss grad.
1. Som nevnt, mellomlange fettsyrer blir raskere fordøyd og blir tatt opp lettere fra tarm
og til leveren, samt transporteres raskere inn i cellene enn de lange fettsyrer. Derfor
15
brukes de i spesielle tilfeller i en klinisk hverdag hvor apsorbsjonen av energigivende
næringstoffer er redusert, samtidig som pasienten har økt energibehov.
2. Det mangler gode studier med tilstrekkelig stort antall forsøkspersoner man kan
henvise til, hvor man viser til en mulig økt helsefremmede effekt av inntak av
kokosfett/kokosolje i forhold til inntak av andre type oljer, f.eks raps- eller olivenolje
(hvor den gunstige, helsefremmede effekten er godt dokumentert fra før). De fleste av
studier på virkningen av MCT fett på vekt eller fettforbrenning ikke brukt naturlig
kokosolje som kilde til mellomlange fettsyrer, men syntetisk framstilt MCT-fett.
3. Der hvor man har et økt nivå av total kolesterol og økt LDL nivå, samt økt risiko for
hjerte- og karsykdom fra før (som er tilfelle hos våre FH pasienter) anbefaler vi
redusert inntak av mettet fett og fraråder inntak av kokosfett grunnet fare for en
ytterligere økning i LDL kolesterolnivå. Økt inntak av mettet fett kan medføre
forverring av LDL verdier, slik at man må ty til å øke dosen på kolesterolsenkende
medikamenter med ulemper som dette kan medføre (bivirkninger osv.)
16
Oppgave 4
Merk. I denne oppgaven må deloppgave A og B besvares på separate ark.
A) Du er student på ERN3110 og dere skal sammen planlegge og designe et praktisk
forsøk der formålet er å undersøke effekten av hhv protein og fett på
blodglukoseresponsen.
1) Forklar kort hvordan karbohydrater brytes ned i tarmen og tas opp i blodet. I
hvilken form tas karbohydrater opp? Hvilke enzymer er involvert i ned
brytningen? Hvilke transportører er involvert i opptaket?
Sensorveiledning:
Karbohydrater er polymerer av monosakkarider bundet sammen av ulike glykosidbindinger,
og må brytes ned til monosakkarider før de kan tas opp fra tarmen og over til blodet. Enzymet
α-amylase fra spytt og eksokrin pankreas bryter α1-4 glykosidbindinger, i for eksempel i
stivelse. De resulterende di- og oligosakkaridene brytes videre ned til monosakkarider av
børstesømenzymer: maltase bryter α1-4 bindinger, isomaltase α1-6, sukrase α1-2, og lactase
β1-4. Glukose, galaktose og fruktose er de hyppigst forekommende monosakkaridene. De
transporteres over tarmveggen vha ulike glukosetransportører (GLUT). Opptak av glukose
og galaktose fra tarm foregår ved indirekte aktiv transport. Na/K-pumpen pumper Na+ ut av
enterocytten under forbruk av ATP (Aktiv transport) og sørger for lav Na+ konsentrajon inni
cellen. Det gjør at Na+ diffunderer inn i cellen ned sin konsentrasjonsgradient. Glukose er
koblet til Na+ og føres inn i cellen på denne måten (passiv transport, kotransport) ved hjelp
av Sodium-dependent Glucose Transporter 1 (SGLT-1). Glukose vil deretter gå fra cellen og
ut i blodbanene vha facilitert diffusjon ved hjelp av GLUT 2. Fruktose transporteres inn i
cellen vha GLUT5 og ut i blodbanen vha GLUT2.
2) Forklar kort hvordan blodglukosenivået i kroppen reguleres. På hvilken måte vil
tilstedeværelse av protein og fett i et måltid kunne påvirke blodglukosen?
Sensorveiledning:
Glukose konsentrasjonen i blodet er nøye regulert. Blodglukosen må holdes over et minimum
for å sørge for brensel til hjerne og andre viktige organer. Kronisk høy blodglukose vil over
tid skade celler og systemer, slik som ved diabetes. Denne homeostasen reguleres av
hormoner, som fører til lagring, frigjøring eller oksidering av glukose etter behov. Glukose vil
tas opp i blodet fra tarmen etter et måltid, eller den kan frigjøres fra lever. Økt blodglukose
medfører frigjøring av Insulin fra endokrin pankreas (β-cellene) ut til blodbanen. Insulin
binder til insulinreseptor på muskel- og fettceller. Dette gir translokasjon av GLUT4 til
plasmamembranen, slik at glukose kan tas opp i cellene. Når glukosekonsentrasjonen synker
vil insulin sekresjonen avta. Da vil glukagon utskilling fra α-cellene i pankreas øke og bidra
til å øke blodsukkeret ved å øke glykogenolyse i lever og glukoneogenese.
Både protein og fett vil kunne redusere blodglukosestigningen etter et måltid. Først og fremst
ved at aminosyrer (i varierende grad) kan stimulere insulinproduksjonen, mens fett reduserer
hastigheten på magetømmingen og dermed fører til et langsommere opptak.
17
3) Forklar hva GI (glykemisk indeks) og GB (glykemisk belastning) er. Hva er den
strukturelle bakgrunnen for at ulike karbohydrater kan ha ulik GI? Gi gjerne
eksempler.
Sensorveiledning:
GI er et mål for hvor mye blodsukkeret stiger i løpet av 2 timer etter inntak av en matvare som
inneholder 50 g karbohydrater. Som referanse brukes målinger etter inntak av 50 g glukose
eller hvitt brød. Denne verdien settes til 100. GB er GI multiplisert med mengden karbohydrat
i måltidet. Dette er et mer relevant mål for effekten på blodsukkernivået etter et måltid enn GI
alene, som ikke tar hensyn til mengden karbohydrat som inntas. Et eksempel er gulrøtter; de
har høy GI men et lavt karbohydratinnhold, og man må spise en halv kg gulrøtter før man får
i seg 50 g karbohydrater.
Komplekse karbohydrater brytes langsommere ned til monosakkarider i tarmen enn enkle
karbohydrater. Noen karbohydrater kan ikke brytes ned i det hele tatt fordi vi ikke har
enzymer som kan bryte glykosidbindingene. Dette kalles fiber. Eksempler er sukrose (sukker),
som er glukose og fruktose bundet sammen med en α1-2 glykosidbinding og som brytes ned
raskt til glukose og sfruktose. Stivelse består av glukosepolymerer; i amylose
glukosemolekylene bundet sammen med α1-4 bindinger og i amylopekin er det α1-4 og α1-6
forgreininger. α1-4 bindingene brytes av α-amylase og α1-6 bindingene brytes av isomaltase.
Men nedbrytningen tar lenger tid fordi kjedene er lange og strukturen er tettpakket og kan
vanskeliggjøre tilgjengelighet for enzymet. Cellulose er en glukosepolymer med β1-4
glykosidbindinger. Vi har ikke enzymer som kan bryte disse, og cellulose fortsetter ufordøyd
til tykktarm. Vi får ingen opptak av monosakkarider i tynntarmen og derfor ingen
blodsukkerstigning.
4) Forklar hvordan du ville designet et praktisk studentforsøk for klassen der formålet
er å undersøke effekten av hhv protein og fett på blodglukoseresponsen (uten bruk
av ekstreme pengesummer). Hvordan vil du måle effekt på blodglukose? Hvilke
matvarer kan brukes?
Sensorveiledning:
Her er det rom for nye ideer! Men enkelte punkter bør være med:
1. Hva skal de spise? De bør sammenlikne et måltid bestående kun av karbohydrater
med et måltid med samme mengde karbohydrater pluss stor nok mengde fett eller
protein
2. Eksempler på måltider. Det kan være gunstig å velge karbohydrater med høy GI, for
eksempel loff. Da kan det være praktisk å velge proteinrikt eller fettrikt pålegg som for
eksempel cottage cheese og peanøttsmør slik som vi gjorde under studentforsøket- men
her finnes det sikkert mange andre gode forslag!
3. Hva er readout? Det viktigste å se på må være blodglukosestigning for de to
måltidene. Måle før måltid og deretter jevnlig over to timer vha fingerprikk metode og
sammenlikne effekten av de to ulike måltidene.
4. Ta blod til c-peptid (insulin) måling. Sammenlikne insulinsekresjon som resultat av
måltidene.
18
5. For å justere for individuelle variasjoner så må det nevnes at alle bør være sin egen
kontroll, dvs alle bør spise både kh måltidet og kh+fett/protein, det blir utistrekkelig å
dele klassen i to grupper som spiser hvert sitt måltid og så sammenlikne resultatene
fra dette.
6. Antall målepunkter: Det skal gi nok info samtidig som det er praktisk gjennomførbart.
Blodglukosemåling ved tid 0, 15, 30, 60 og 120 min er gjennomførbart,antall
blodprøver bør begrenses til kanskje 3 prøver per dag
7. Hvordan justere for målefeil? Dersom man øker antall målinger per tidspunkt vil dette
gi større sikkerhet i målingen, men det er kanskje ikke praktisk gjennomførbart med
flere stikk per måletidspunkt. Det er også usikkerhet i måleapparatene. Pass på å
bruke det samme måleapparatet til hver måling.
8. Sammenliknbare betingelser. Alle må komme fastende og unngå andre faktorer som
påvirker blodglukosen som for eksempel: kaffe / te, nikotin, trening, sykdom, stress
B)
1) I de nye norske diabetesretningslinjene anbefales det at personer med diabetes har en
kost i tråd med Helsedirektoratets kostråd, men med visse tilpasninger. Hvilke
tilpasninger er det snakk om og hva er årsaken til at dette omtales spesifikt ved
diabetes?
Sensorveiledning:
Ordlyden i anbefalingene er som følger: «Det anbefales at personer med diabetes har en kost
i tråd med Helsedirektoratets kostråd, men matvarer med mye stivelse og sukker påvirker
blodsukkeret, og derfor bør inntaket av slike matvarer tilpasses den enkelte. Ved bruk av
måltidsinsulin tilpasses dosen inntaket.». I motsetning til den friske befolkningen må personer
med diabetes ta hensyn til at noen typer matvarer påvirker blodsukkeret i stor grad. Det blir
derfor ekstra viktig å velge grove, fiberrike og mest mulig ubearbeidde karbohydratkilder,
som f.eks. ekstra grove brødtyper med mye hele korn og kjerner, fullkornspasta og –ris. Det er
også viktgere å unngå store mengder sukker om gangen, spesilet gjelder det sukkerholdig
drikke (inkludert juice og smoothies som har et naturlig høyt sukkerinnhold selv om de ikke er
tilsatt sukker) som gir ekstra rask blodsukkerstigning. Stivelsesholdige grønnsaker og
belgvekster kan vanligvis spises som anbefalt (3 porsjon grønnsaker om dagen), men i
kokt/moset/findelt form vil en større porsjon kunne gi uønsket høyt blodsukker. Ved bruk av
måltidsinsulin (som er vanlig ved type 1 diabetes) kan insulindosen i stor grad tilpasses
inntaket av stivelse og sukker, hvilket gir en større fleksibilitet mht til hvor mye den enkelte
kan spise til et måltid.
2) Hvordan vil alkohol påvirke blodsukkeret til en person med henholdsvis type 1
diabetes (som bruker pumpe eller multiinjeksjoner med insulin) og type 2 diabetes
(som kun får metformin for sin diabetes)?
Sensorveiledning:
Karbohydratinnhold i alkoholholdig drikke (i f.eks. øl eller søte drinker) vil i begge tilfeller
akutt gi en rask økning i blodsukker, men over tid vil nedbrytningen av alkohol hemme
glukoneogenesen i lever. Hos en person som har type 1 diabetes vil det bety at insulinbehovet
19
er redusert og det blir viktig å gjøre tiltak for å forebygge ev. hypoglykemi. Ved inntak av
alkohol og bruk av insulin eller tabletter som øker insulinproduksjonen;
Mål blodsukkeret (gjerne før sengetid, midt på natta, det tidspunktet man vanligvis står opp
og når man står opp) og vurder behov for :
1) Spise ekstra karbohydrater
2) Redusere insulindosen
Det er også et poeng at de man er sammen med vet at hypoglykemi kan ha samme symptomer
som alkoholrus og at rus kan gjøre det vanskeligere å gjenkjenn følingssymptomer, og at de
vet hva de skal gjøre om den som har diabetes får hypoglykemi.
Ved type 2 diabetes som bare behandles med metformin, trenger man ikke gjøre tiltak for å
forebygge hypoglykemi og reduksjon i blodsukker over tid, er nærmest en positiv bivirkning
som bedre fastende blodsukker dagen etter alkoholinntak.
3) Det finnes mange typer medikamenter som kan brukes ved diabetes type 2: Beskriv de
underliggende metabolske årsakene til diabetes type 2 og hvordan
diabetesmedikamentene (bortsett fra insulin) påvirker disse. Hvilke anbefalinger er
gitt med hensyn til medikamentell blodsukkersenkende behandling ved diabetes type
2?
Sensorveiledning:
De underliggende metabolske årsakene til DMT2 er 1) insulinresistens i muskelvev (nedsatt
glukoseopptak), lever (økt glukosefrigjøring) og fettvev (økt FFA frigjøring) og 2)relativ
insulinmangel pga sviktende kompensatorisk produksjon i pankreas.
- Metformin (førstevalg med unntak av ved nyresvikt) bedrer insulinfølsomhet, mest i leveren
For de fleste pasienter med diabetes type 2 foreslås det som andrevalg (ikke i prioritert
rekkefølge):
•Sulfonylurea (SU): øker insulinproduksjonen i pankreas
•DPP-4-hemmer: Hemmer nedbrytningen av egenprodusert GLP-1 (påvirker
inkretinsystemet)
•SGLT2-hemmer: Øker glukoseutskillelse i urin
•GLP-1 analog: Virker som kroppens eget inkretin; GLP-1 som produseres i tarmceller og
øker insulinproduksjon i pamkreas. Reduserer også appetitt og magesekkstømming-hastighet.
•Basalinsulin
I tillegg har vi to medikamentgrupper som er tatt med i anbefalingene;
- acarbose; hemmer nedbrytning av karbohydrater i tarmen
- pioglitazoner; brukes svært lite pga bivirkningsproblem
Det forventes ikke at studentene skal kunne korrekt navn på alle medikamentgrupper, men at
de vet at metformin er førstevalg og annenvalg av medikamenter er sidestilt og må tilpasses
den enkelte pasient; jeg forventer at de vet at det her er snakk om 4 grupper av medikamenter
i tillegg til insulin også at de kan redegjøre for hvordan de virker på et overordnet plan
21
VEDLEGG til oppgave 2
Meny
Frokost: 2,0 dl havregryn
0,5 dl helmelk
2 egg rå
Lunsj: 7 dl helmelk
3 kokte egg
1 skive grovbrød med margarin
skinke
tomat, agurk, paprika
Mellommåltid: Yoghurt med müsli
Middag: Veksler mellom retter av kjøtt og fisk,
med pasta og grønnsaker, salat og salatdressing
Vann
Kvelds 1: 3 skiver brød med margarin
Makrell i tomat
Kveld 2: Middagsrester
Vann
Kveld 3: Tunfisk
Kesam
Frukt: eple, banan, o.l.
I løpet av dagen vann og sportsdrikk
Tabell 1.
Inntak i gram av noen matvarer
Gjennomsnitt per dag, spiselig mengde
Brød 140
Ris, pasta 133
Havregryn 70
Grønnsaker 285
Frukt, bær 220
Kjøtt, kjøttpålegg 370
Fisk, fiskepålegg 350
Egg 275
Helmelk 750
Yoghurt 200
Margarin, olje, dressing 65
Kesam 200
Sportsdrikk 560
22
Tabell 2.
Inntak av energi og noen næringsstoffer gjennomsnitt per dag:
Gjennomsnitt per dag
Energi, MJ 17,3
Energi, kcal 4140
Protein, g 266
Fett, g 169
- Mettet fett, g 57
- Trans umettet, g 2
- Ciss enumettet, g 49
- Ciss flerumettet, g 39
Karbohydrat, g 370
Sukker, g 57
Fiber, g 33
Kolesterol, mg 1620
Vitamin D, µg 22
Tiamin, mg 2,5
Vitamin C, mg 128
Kalsium, mg 1600
Jern, mg 26