Eksamen 01.12.2014

NOR1212–NOR1232 Norsk sidemål Elevar og privatistar / Elever og privatister

Nynorsk/Bokmål

Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen varer i 5 timar.

Hjelpemiddel Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk og framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne.

Bruk av kjelder Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei.

Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett, skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg Asbjørnsen, Peter Christen og Jørgen Moe: «Hvorfor Bjørnen er stubrumpet», 1843-44, www.dokpro.uio.no/litteratur/aogm/ 30.09.2014

Asbjørnsen, Peter Christen og Jørgen Moe: «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet», 1994, runeberg.org/folkeven/128.html 30.09.2014 Skriven inn og retta av Kjell Nedrelid

«Det finaste huset», reklame for Eiendomsmegler1, Jærbladet desember 2013. http://gullblyanten.no/media/uploads/2566/11374-127d0-archive.jpg 30.09.2014

Elnan, Cathrine: «Ein får sjølvtillit av ‘likes’» (utdrag, omsett til nynorsk for dette oppgåvesettet), www.nrk.no/kultur/_-man-far-selvtillit-av-_likes_-1.11348801 19.09.2014

Skog, Berit: «Språket på Facebook» (utdrag, omsett til nynorsk for dette oppgåvesettet), www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Spraket-pa-Facebook/ 19.09.2014

Tan, Shaun: «Understrømmer», Fortellinger fra ytre Utkant, 2009. Omsett til norsk av Geir Uthaug

Vindenes, Christel: «Grenseløst språk» (utdrag), www.kommunikasjon.no/forside/grensel%C3%B8st-spr%C3%A5k 19.09.2014

Andre opplysningar

Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12.

Informasjon om vurderinga

Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til sentralt gitt skriftleg eksamen. Vurderingsrettleiinga ligg på nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Kommentarane til kvar oppgåve utfyller dei generelle kjenneteikna.

Side 8 er blank

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 2 av 16

Nynorsk Du skal svare på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B. Legg merke til at det står ein kommentar under oppgåveinstruksane. Kommentaren vil vere til hjelp for å løyse oppgåva. Del A Kortsvarsoppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord. Vedlegg:

− «Hvorfor Bjørnen er stubrumpet», 1844 − «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet», 1994

Dei to versjonane av eventyret viser korleis språket har endra seg i løpet av 150 år. Peik på nokre endringar i for eksempel rettskriving, bøyingsformer og ordval. Gjer kort greie for den språkhistoriske bakgrunnen for desse endringane. Kommentar I svaret ditt skal du skrive om språktrekk som kjem fram i dei to tekstane, og du skal setje endringane inn i ein språkhistorisk samanheng.

Del B Langsvarsoppgåve Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv. Oppgåve 1 Vedlegg:

− «Det finaste huset», reklame for Eiendomsmegler1, frå Jærbladet desember 2013. OBS: Reklamen går over to sider i vedlegget, side 12–13.

Analyser den samansette teksten. Korleis meiner du denne teksten fungerer som reklame for ein eigedomsmeklar? Kommentar Oppgåva er todelt, men du skal leggje mest vekt på den første delen. I svaret ditt skal du seie noko om dei ulike elementa i reklamen og samspelet mellom dei. Du skal bruke eit relevant og presist fagspråk. Du kan bruke omgrep frå retorikken, men det er ikkje eit krav. I den siste delen skal du vise evne til sjølvstendig refleksjon.

Oppgåve 2, 3 og 4 står på neste side.

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 3 av 16

Oppgåve 2 Vedlegg:

− «Understrømmer» av Shaun Tan, illustrert novelle. Shaun Tan er ein australsk barnebokforfattar og illustratør.

Tolk novella, og reflekter over korleis illustrasjonane fungerer saman med teksten. Kommentar Du skal skrive om både form og innhald, men du kan leggje ulik vekt på elementa. Du skal gjere greie for verkemidla og vise kva funksjon dei har i teksten. Bruk relevant fagspråk. I den siste delen bør du grunngi dine eigne tankar om samspelet mellom teksten og dei to bileta. Oppgåve 3 Vedlegg :

− Cathrine Elnan: «Ein får sjølvtillit av ‘likes’» − Berit Skog: «Språket på Facebook» − Christel Vindenes: «Grenseløst språk»

Korleis kommuniserer vi gjennom språk og symbol i sosiale medium? Skriv ein resonnerande tekst der du diskuterer dette. Bruk vedlegga. Kommentar I svaret ditt skal du bruke kunnskap om språk og kommunikasjon, og det skal kome tydeleg fram at du bruker tekstvedlegga. Du skal vise breidde i eksempla og reflektere over påstandane dine. Oppgåve 4 Vedlegg:

− Cathrine Elnan: «Ein får sjølvtillit av ‘likes’» − Berit Skog: «Språket på Facebook» − Christel Vindenes: «Grenseløst språk»

Ta utgangspunkt i eitt eller fleire av tekstvedlegga, og skriv ein kreativ tekst med tittelen «’Likes’ seier meir enn tusen ord». Kommentar Oppgåva opnar for ulike løysingar. Det skal kome tydeleg fram i svaret ditt at du tek utgangspunkt i tekstvedlegga, og du skal vise evne til kreativitet. Du skal bruke kunnskap om sjangrar og språklege verkemiddel når du utformar teksten din.

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 4 av 16

Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid Eksamen varer i 5 timer.

Hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.

Bruk av kilder Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem.

Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg Asbjørnsen, Peter Christen og Jørgen Moe: «Hvorfor Bjørnen er stubrumpet», 1843-44, www.dokpro.uio.no/litteratur/aogm/ 30.09.2014

Asbjørnsen, Peter Christen og Jørgen Moe: «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet», 1994, runeberg.org/folkeven/128.html 30.09.2014 Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid

«Det finaste huset», reklame for Eiendomsmegler1, Jærbladet desember 2013. http://gullblyanten.no/media/uploads/2566/11374-127d0-archive.jpg 30.09.2014

Elnan, Cathrine: «Ein får sjølvtillit av ‘likes’» (utdrag, oversatt til nynorsk for dette oppgavesettet), www.nrk.no/kultur/_-man-far-selvtillit-av-_likes_-1.11348801 19.09.2014

Skog, Berit: «Språket på Facebook» (utdrag, oversatt til nynorsk for dette oppgavesettet), www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009/Spraket-pa-Facebook/ 19.09.2014

Tan, Shaun: «Understrømmer», Fortellinger fra ytre Utkant, 2009. Oversatt til norsk av Geir Uthaug

Vindenes, Christel: «Grenseløst språk» (utdrag), www.kommunikasjon.no/forside/grensel%C3%B8st-spr%C3%A5k 19.09.2014

Andre opplysninger

Du skal svare på oppgaven i del A. I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12.

Informasjon om vurderingen

Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave utfyller de generelle kjennetegnene.

Side 8 er blank

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 5 av 16

Bokmål Du skal svare på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B. Legg merke til at det står en kommentar under oppgaveinstruksene. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Del A Kortsvarsoppgave Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord. Vedlegg:

− «Hvorfor Bjørnen er stubrumpet», 1844 − «Hvorfor bjørnen er stubbrumpet», 1994

De to versjonene av eventyret viser hvordan språket har endret seg på 150 år. Pek på noen endringer i for eksempel rettskriving, bøyingsformer og ordvalg. Gjør kort greie for den språkhistoriske bakgrunnen for disse endringene. Kommentar I svaret ditt skal du skrive om språktrekk som kommer fram i de to tekstene, og du skal sette endringene inn i en språkhistorisk sammenheng. Del B Langsvarsoppgave Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Oppgave 1 Vedlegg:

− «Det finaste huset», reklame for Eiendomsmegler1, fra Jærbladet desember 2013. OBS: Reklamen går over to sider i vedlegget, side 12–13.

Analyser den sammensatte teksten. Hvordan mener du denne teksten fungerer som reklame for en eiendomsmegler? Kommentar Oppgaven er todelt, men du skal legge mest vekt på den første delen. I svaret ditt skal du si noe om de ulike elementene i reklamen og samspillet mellom dem. Du skal bruke et relevant og presist fagspråk. Du kan bruke begreper fra retorikken, men det er ikke et krav. I den siste delen skal du vise evne til selvstendig refleksjon.

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 6 av 16

Oppgave 2 Vedlegg:

− «Understrømmer» av Shaun Tan, illustrert novelle. Shaun Tan er en australsk barnebokforfatter og illustratør.

Tolk novellen, og reflekter over hvordan illustrasjonene fungerer sammen med teksten. Kommentar Du skal skrive om både form og innhold, men du kan legge ulik vekt på elementene. Du skal gjøre greie for virkemidlene og vise hvilken funksjon de har i teksten. Bruk relevant fagspråk. I den siste delen bør du grunngi dine egne tanker om samspillet mellom teksten og de to bildene. Oppgave 3 Vedlegg :

− Cathrine Elnan: «Ein får sjølvtillit av ‘likes’» − Berit Skog: «Språket på Facebook» − Christel Vindenes: «Grenseløst språk»

Hvordan kommuniserer vi gjennom språk og symboler i sosiale medier? Skriv en resonnerende tekst der du diskuterer dette. Bruk vedleggene. Kommentar I svaret ditt skal du bruke kunnskap om språk og kommunikasjon, og det skal komme tydelig fram at du bruker tekstvedleggene. Du skal vise bredde i eksemplene og reflektere over påstandene dine. Oppgave 4 Vedlegg:

− Cathrine Elnan: «Ein får sjølvtillit av ‘likes’» − Berit Skog: «Språket på Facebook» − Christel Vindenes: «Grenseløst språk»

Ta utgangspunkt i ett eller flere av tekstvedleggene, og skriv en kreativ tekst med tittelen «’Likes’ sier mer enn tusen ord». Kommentar Oppgaven åpner for ulike løsninger. Det skal komme tydelig fram i svaret ditt at du tar utgangspunkt i tekstvedleggene, og du skal vise evne til kreativitet. Du skal bruke kunnskap om sjangere og språklige virkemidler når du utformer teksten din.

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 7 av 16

Denne sida har ikkje tekst / denne siden har ikke tekst

Eventyr i ulik språkdrakt

Hvorfor Bjørnen er stubrumpet – 1844 Bjørnen mødte engang Ræven, der kom luskende med et Fiskeknippe, han havde stjaalet. «Hvor har du faaet det fra? » spurgte Bjørnen. «Jeg har været ude og medet, Herr Bjørn! » svarede Ræven. Saa fik Bjørnen ogsaa Lyst at lære at mede, og bad Ræven sige ham, hvordan han skulde bære sig ad. «Det er en simpel Kunst for dig, » svarede Ræven, «og den er snart lært: du skal bare gaae ud paa Isen, hugge dig et Hul, og stikke Halen nedi; og saa maa du holde den der brav længe. Du maa ikke bryde dig om at det svier lidt i den: det er, naar Fisken bider; for jo længer du kan holde den der, jo fleer Fisk faaer du. Og ret som det er, skal du tværrykke op! » Ja, Bjørnen gjorde som Ræven havde sagt, og holdt Halen længe, længe nedi Hullet, til den var vel frossen fast; saa tværrykkede han den – tværs af, og nu gaaer han der, den Dag i Dag er, stubrumpet.

Asbjørnsen og Moe: Norske folkeeventyr, 1. utgave 1844 Hvorfor bjørnen er stubbrumpet – 1994 Bjørnen møtte en gang reven, som kom luskende med et knippe fisk han hadde stjålet. «Hvor har du fått det fra?» spurte bjørnen. «Jeg har vært ute og fisket, herr bjørn!» svarte reven. Så fikk bjørnen også lyst til å lære å fiske, og ba reven si hvordan han skulle bære seg at. «Det er en simpel kunst for deg,» svarte reven, «og den er snart lært. Du skal bare gå ut på isen, hugge deg et hull og stikke rumpa nedi; og så må du holde den der bra lenge. Du må ikke bry deg om at det svir litt i den; det er når fisken biter; dess lenger du kan holde den der, dess mer fisk får du. Og rett som det er, skal du tverrykke opp!» Ja, bjørnen gjorde som reven hadde sagt, og holdt rumpa lenge, lenge nedi hullet, til den var frosset vel fast; så tverrykket han den – tvert av, og nå går han der stubbrumpet den dag i dag.

Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid, 1994

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 9 av 16

Understrømmer Naboene snakket lavt når man nevnte husnummer sytten i gaten vår. De kjente godt ropene som kom derfra. Slamrende dører og gjenstander som ble knust. Men en varm sommerkveld skjedde det noe annet, noe mye mer spennende. For på gressplenen foran huset dukket det opp et svært sjødyr. Samme formiddag hadde alle naboene sett dette mystiske dyret som lå og pustet så rolig. Naturligvis samlet de seg for å se bedre. «Det er en dugong,» sa en liten gutt. «Dugongen er en sjelden og truet art, en planteeter som lever i Det indiske hav. Den tilhører ordenen Sirenia og familien Dugongidae av arten D. dugong.» Men dette forklarte jo ikke at den kunne være i gaten vår, minst fire kilometer fra nærmeste strand. Uansett var naboene mye mer opptatt med å se til det havarerte dyret. De brukte bøtter, vannslanger og våte ulltepper, slik de hadde sett hval-redningsselskapet gjøre på tv. Da det unge paret som bodde i nummer sytten endelig kom for å se hva som var hendt, var de rødøyde og forvirret. Først ble de sinte og kjeftet på hverandre. «Er dette en SPØK?» skrek de til hverandre, og passet på å la det gå ut over noen av naboene i samme slengen. De kunne ikke gjøre annet enn å slutte seg til redningsmannskapene ved å slå på overrislingsanlegget i hagen foran huset, og ringe til varslingssentralen, hvis noe sånt i det hele tatt fantes (noe de kranglet med hverandre om i det uendelige, mens de rev telefonen ut av hendene på hverandre). Mens de ventet på at ekspertene skulle komme, hjalp naboene hverandre med å klappe

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 10 av 16

og trøste dugongen. De pratet til den og så den i øyet som langsomt åpnet og lukket seg. Alle syntes det var fylt av noe usigelig trist. De la øret inn til den varme, våte huden og da hørte de en lav lyd som kom langt bortefra, men som ellers var uforståelig. Da redningslastebilen kom var det nesten som en upopulær avbrytelse. Det var blinkende gule lys og kommuneansatte i sjokkgule kjeledresser. De ga alle ordre om å trekke seg tilbake. De var imponerende effektive. De hadde til og med en spesiell heiseinnretning og et badekar som var akkurat stort nok til et velvoksent sjødyr. På få minutter hadde de lastet dugongen opp i lastebilen og kjørt vekk, som om det var akkurat dette de pleide å gjøre hver dag. Senere på kvelden zappet naboene utålmodig mellom nyhetskanalene på tv for å se om det var noen som nevnte dugongen. Da dette ikke skjedde, tenkte de som så at det sikkert ikke var så sjeldent som de hadde trodd. Paret i nummer sytten begynte å skrike til hverandre igjen. Denne gangen gjaldt det hvordan de skulle få fikset plenen foran huset, for gresset som dugongen hadde ligget på var nå gult og flatt, ja nesten nedsunket, som om dugongen hadde vært der i mange år i stedet for noen få timer. Så dreide diskusjonen seg om noe helt annet, og dermed kom noe susende og ble knust mot veggen; kanskje det var en tallerken. Ingen så den lille gutten gå ut av døren med en bok om havets dyrearter i hånden. Han listet seg mot plenen der dugongen hadde etterlatt seg et avtrykk og la seg midt i, med hendene inntil siden, mens han kikket opp på stjernene og skyene og håpet det skulle gå en stund før foreldrene oppdaget at han ikke var på rommet sitt, for da ville de komme ut med skrik og skrål. Så rart, da, at de begge kom lydløst og uten å forhaste seg. Så rart at det eneste han kunne kjenne var kjærlige hender som løftet ham opp og bar ham i seng.

Shaun Tan, 2008 dugong: sjøku

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 11 av 16

Det var jo ikkje det finaste huset nokon hadde sett. Meir eit hus til å pussa opp. Ja, eigentleg eit småbruk som heldt på å rasa samen. Slitt, grått, trekkfullt og overgrodd. Men det var det ingen som brydde seg om. Dei skulle jo ikkje kjøpa det det var. Dei skulle kjøpa det dei ville at det skulle bli.

Som meglar er eg alltid ærleg. Seier det som det er. Utan å leggja noko i mellom. Det gjorde eg denne gongen og. Det rare, og det kjekke, var at då visninga kom, var det stinn brakke på staden. Masse folk, nyfikne, smilande, glade folk. Som takka for at det eg hadde sagt var det dei såg. For då visste dei kva dei gjekk til.

Eg hadde jo også sagt noko om kva som var mogleg med huset. Kva det kunne bli, og kor kjekt det var, likevel. For det var det jo.

Mange kom med bod. Høge bod.Det fortalde meg at det finaste huset ikkje alltid er så fint. I tradisjonell forståing. Det finaste huset er det huset som dei som vil kjøpa det vert glade i og ynskjer seg og vil leva livet sitt i. Ta det i bruk og skapa seg ein heim der. Drøyma og leva. Elska og ta vare på.

Nyleg fekk dei som kjøpte det nesten falleferdige småbruket stor merksemd i bladet Vakre Hjem. For det er det det er. Ein vakker heim. Det finaste huset.

AUD HELENE NESE

DETFINASTEHUSET

Det var jo ikkje det finaste huset nokon hadde sett. Meir eit hus til å pussa opp. Ja, eigentleg eit småbruk som heldt på å rasa samen. Slitt, grått, trekkfullt og overgrodd. Men det var det ingen som brydde seg om. Dei skulle jo ikkje kjøpa det det var. Dei skulle kjøpa det dei ville at det skulle bli.

Som meglar er eg alltid ærleg. Seier det som det er. Utan å leggja noko i mellom. Det gjorde eg denne gongen og. Det rare, og det kjekke, var at då visninga kom, var det stinn brakke på staden. Masse folk, nyfikne, smilande, glade folk. Som takka for at det eg hadde sagt var det dei såg. For då visste dei kva dei gjekk til.

Eg hadde jo også sagt noko om kva som var mogleg med huset. Kva det kunne bli, og kor kjekt det var, likevel. For det var det jo.

Mange kom med bod. Høge bod.Det fortalde meg at det finaste huset ikkje alltid er så fint. I tradisjonell forståing. Det finaste huset er det huset som dei som vil kjøpa det vert glade i og ynskjer seg og vil leva livet sitt i. Ta det i bruk og skapa seg ein heim der. Drøyma og leva. Elska og ta vare på.

Nyleg fekk dei som kjøpte det nesten falleferdige småbruket stor merksemd i bladet Vakre Hjem. For det er det det er. Ein vakker heim. Det finaste huset.

AUD HELENE NESE

DETFINASTEHUSET

– Ein får sjølvtillit av «likes» Viktig popularitetsbarometer

Ordet «likes» har blitt ein naturleg del av kvardagssjargongen for alle som er på sosiale medium som Facebook og Instagram, og den karakteristiske tommelen har blitt eit kjent symbol på å bli bekrefta. Jo fleire likes ein får på eit bilete eller ei statusoppdatering, desto meir stadfesting får ein.

Ei ny undersøking viser at 42 % synest det er for stort press for å få likes på Facebook.

– Det er spesielt viktig for mange å få likes på profilbiletet sitt. Og sjølvsagt på statusoppdateringar som dei legg ut, fortel førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og statsvitskap på NTNU, Berit Skog.

Det er ho som har gjennomført undersøkinga blant 665 personar i aldersgruppa 9 til 39 år.

– Innanfor ungdomskulturen så kan det vere eit viktig symbol på popularitet, og likes står fram som eit popularitetsbarometer, seier førsteamanuensen.

www.nrk.no/kultur/_-man-far-selvtillit-av-_likes_-1.11348801 19.09.2014 Utdrag frå ein lengre artikkel. Omsett til nynorsk for dette oppgåvesettet.

Språket på Facebook Av Berit Skog

Seks av ti norske Facebook-brukarar skriv meldingar på dialekt. Dei yngste er dei flittigaste dialektbrukarane, viser ei undersøking.

Språknormer varierer med alder

[…] Medan ca. 80 % av 15-åringane skriv meldingar på dialekt, gjeld dette berre 25 % av gruppa 30 år og over. Forholdet er omvendt når det gjeld bruken av bokmål. Vidare går det fram at den yngste gruppa krydrar meldingar og beskjedar med teikn, smileys og forkortingar langt oftare enn den eldste. Ei rimeleg forklaring er at generasjonane er sosialiserte inn i ulike normer for korrekt språkbruk. Både utdanningssystemet og media har gjort sitt til at unge i dag bruker skriftspråket på ein langt meir kreativ måte enn tidlegare.

Dialekt er trendy

Populariteten til Facebook kan ein sjå i lys av at venner betyr mykje for personleg utvikling og kjensla av å høyre til sosialt. Vi tek vare på vennskap bl.a. ved å skrive meldingar på statuslinja, «veggen» eller ved å sende interne e-postmeldingar. Facebook tilbyr også ein tilleggsgimmick samanlikna med ordinær e-post. Eit minibilete av avsendaren frontar alle meldingar. Både dette vignettfotoet og bruken av dialekt kan bidra til å personleggjere kommunikasjonen og dermed underbyggje vennskap og sosiale relasjonar på Facebook.

Eit viktig poeng er at sjølv om Facebook er eit engelskspråkleg nettsamfunn, er det norsk som dominerer i dei meldingane og helsingane som blir formidla. Eit anna sentralt funn er det sterke dialektinnslaget som pregar kommunikasjonen på Facebook. Dette speglar interessante trekk ved norsk språkutvikling. Her har ein i hovudsak fokusert på påverknaden frå engelsk. Det har fått langt mindre merksemd at bruken av dialekt i skriftspråket er så utbreidd i nye, digitale medium.

www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraknytt-12009 19.09.2014

Utdrag frå ein lengre artikkel. Omsett til nynorsk for dette oppgåvesettet

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 14 av 16

Grenseløst språk

Språket i sosiale medier kan nok få flere enn en norsklærer til å ta frem rødblyanten. Randi Lillealtern vil likevel begrave påstander om at nye medier kan hemme språkutviklingen vår eller ødelegge språket vårt. Tekst: Christel Vindenes

Sosiale medier hever språkkompetansen […] For bare få år siden var mediene forbeholdt en snever gruppe mennesker, men med ca. 2,5 millioner nordmenn på Facebook får altså alle typer folk nå brukt skriftspråket til å kommunisere med venner og bekjente så vel som bedrifter og organisasjoner. I dag har for eksempel også alle de store mediene kommentarfelt som gir alle typer lesere mulighet til å gi journalistene innspill og til dels korrigere sakene som skrives. Språkbruken gir trening, mestring og makt.

– Den enorme oppsvingen i bruken av skriftspråket får konsekvenser for språket vårt, bl.a. fordi stadig flere ytrer seg skriftlig. Dette vil nok avsløre dårlige skribenter, så vel som det synliggjør nye ordkunstnere, men først og fremst heve språkkompetansen på sikt, tror Lillealtern. For folk i yrker som ikke har tradisjon i å bruke skriftspråket, som for eksempel industriarbeidere, håndverkere og helsepleiere, vil mulighetene de i dag har for dialog være utviklende. Øvelse gjør mester, og den skriftlige kommunikasjonsevnen vil kunne heve seg.

Sjangersikre språksjonglører Lillealtern mener det er unødvendig å bekymre seg for at vår tids unge generasjons mediekonsumenter blir språklige analfabeter. Skoleelever bruker stadig mer tid på språkbruk når de store deler av dagen sjonglerer mellom ulike sjangre som skolestiler, den tradisjonelle «prøven», aviser, websider, blogger, Facebook, Messenger og sms. De mestrer å variere språket i tradisjonelle sammenhenger, samtidig som de mestrer det i ny teknologi.

– En elev i den videregående skole kan ha en dag hvor vedkommende skriver notater med normativ skole-norsk, og på bussen hjem bruker Iphonen til å gi innspill på en fagblogg for it-interesserte med intern terminologi, og etter middag chatte på kebabnorsk med kompiser på Messenger, sier Lillealtern.

www.kommunikasjon.no/forside/grensel%C3%B8st-spr%C3%A5k 19.09.2014 Utdrag

NOR1212-NOR1232 Eksamen Side 15 av 16

Schweigaards gate 15 Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO Telefon 23 30 12 00 utdanningsdirektoratet.no