Egil Kristoffersen & Sønner AS - CustomPublish

Egil Kristoffersen & Sønner AS14678 Uvåg , C - undersøkelse 2017 .

Akvaplan - niva AS Rapport: 8755.01

Akvaplan - niva ASRådgivning og forskning innen miljø og akvakulturOrg.nr: NO 937 375 158 MVAFrams enteret9296 TromsøTlf: 77 75 03 00 , Fax: 77 75 03 01www.akvaplan.niva.no

Rapporttittel / Report title

Egil Kristoffersen & Sønner AS . 1 4678 Uvåg , C - undersøkelse 201 7 .

Forfatter(e) / Author(s)Hans - Petter MannvikAsle Guneriussen

Akvaplan - niva rapport nr / report no8755.01

Dato / Date03.07 . 20 17

Antall sider / No. of pages1 6 + vedlegg

Distribusjon / DistributionGjennom oppdragsgiver

Oppdragsgiver / ClientEgil Kristoffersen & Sønner AS , Jenskaret,

8475 Straumsjøen

Oppdragsg. referanse / Client’s referenceEva Kristoffersen

Sammendrag / SummaryDet er utført en miljø overvåking type C ved lokaliteten Uvåg i januar 201 7 . Stasjonene St. 3 og St. 4 er felles for denneog foregående undersøkelse i 201 3 . Nivåene av TOC er lik på begge stasjonene (klasse V) . Faunaen, representert vedden samlete faunaindeksen nEQR, er i klasse I I I for begge stasjonene i 2017 og i samme klasse i 2013, men da basert påklassifiseringen av diversitetsindeksen H' . Diversiteten har økt fra 2,3 i 2013 til 3,2 i 2017 og er nå i klasse II for St.3.Forurensningsindikatoren Capitella capitata , som var den mest dominante arten på St. 3 i 2013 , ble ikke registrert blanttopp - ti i 2017.

Prosjektleder / Project manager Kval itetskontroll / Quality control

Asle Guneriussen Roger Velvin

© 201 7 Akvaplan - niva AS . Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler avrapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv .) eller gjengivelse på annen måte, erkun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan - niva AS .

Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse Uvåg , 201 7 .Akvaplan - niva AS Rapport 8755.01 1

INNHOLDSFORTEGNELSEFORORD ................................ ................................ ................................ ................................ .... 2

1 OPPSUMMERINGSTABEL L ................................ ................................ ................................ 3

2 INNLEDNING ................................ ................................ ................................ ........................ 4

2.1 Bakgrunn og formål ................................ ................................ ................................ .......... 42.2 Drift ................................ ................................ ................................ ................................ .. 42.3 Tidligere undersøkelser ................................ ................................ ................................ .... 5

3 MATERIALE OG METOD E ................................ ................................ ................................ .. 6

3.1 Faglig program ................................ ................................ ................................ ................. 63.2 Resipientbeskrivelse og stasjonsplassering ................................ ................................ ...... 63.3 Hydrografi og oksygen ................................ ................................ ................................ ..... 73.4 Geokjemiske analyser ................................ ................................ ................................ ....... 7

3.4.1 Feltinnsamlinger ................................ ................................ ................................ ........ 73.4.2 Total organisk materiale (TOM) ................................ ................................ ................ 73.4.3 Total nitrogen (TN) - Kjeldahl nitrogenbestemmelse ................................ ............... 83.4.4 Total organisk karbon (TOC) og kornfordeling ................................ ........................ 83.4.5 Metallanalyse – total nitrogen (TN), total fosfor (Tot - P, sink (Zn) of kobber (Cu) .. 83.4.6 Redoks - og pH målinger ................................ ................................ ............................ 9

3.5 Bunndyr ................................ ................................ ................................ ............................ 93.5.1 Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn ................................ ........................... 93.5.2 Innsamling og fiksering ................................ ................................ ............................. 93.5.3 Kvantitative bunndyranalyser ................................ ................................ .................... 9

4 RESULTATER ................................ ................................ ................................ ...................... 11

4.1 Hydrografiske registreringer ................................ ................................ ........................... 114.2 Geokjemiske analyser ................................ ................................ ................................ ..... 11

4.2.1 TOM, TOC, TN, C/N, kornfordeling og pH/Eh ................................ ...................... 114.2.2 Total fosfor, sink og kobber i sediment ................................ ................................ ... 12

4.3 Bunndyr ................................ ................................ ................................ .......................... 124.3.1 Kvantitative bunndyrsanalyser ................................ ................................ ................ 12

5 SAMMENFATTENDE VUR DERINGER ................................ ................................ ........... 15

5.1 Sammenfatning ................................ ................................ ................................ ............... 155.2 Uvåg 2013 ................................ ................................ ................................ ...................... 155.3 Konklusjon ................................ ................................ ................................ ..................... 15

6 REFERANSER ................................ ................................ ................................ ...................... 16

7 VEDLEGG ................................ ................................ ................................ ............................ 17

Vedlegg 1 Bunndyrsstatistikk og artslister ................................ ................................ ........... 17Vedlegg 2. Analysebeviser ................................ ................................ ................................ ... 23Vedlegg 3. Resultater Uvåg, 2013. ................................ ................................ ....................... 25

Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø2 www.akvaplan.niva.no

Forord

Akvaplan - niva AS har gjennomført en miljøundersøkelse type C på lokaliteten Uvåg i februar2017 . Oppdragsgiver har vært Egil Kristoffersen & Sønner AS . Undersøkelsen inngår iselskapets miljøovervåking av bunnpåvirkningen fra lokaliteten .

Følgende personer har deltatt:

Asle Guneriussen Akvaplan - niva Prosjektleder. Feltarbeid . R apport.

Roger Velvin Akvaplan - niva KS r apport, f aglige vurderinger og fortolkninger.

Hans - Petter Mannvik Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (pigghuder). R apport, fagligevurderinger og fortolkninger.

Rune Palerud Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk.

Jesper Hansen Akvaplan - niva Identifisering bunndyr (bløtdyr og børstemark ).

Thomas Hansen Akvaplan - niva Identifisering bunndyr ( V aria).

Ingar H Wasbotten Akvaplan - niva Koordinering geokjemiske analyser.

Vera Remen Akvaplan - niva Koordinering bunndyrsortering.

Akvaplan - niva AS vil takke Egil Kristoffersen & Sønner AS og mannskap for samarbeid et medundersøkelsen og feltarbeidet .

Akkreditert virksomhet :

Analysene er utført av Akvaplan - niva AS med underleverandøren ALS Laboratory Group,Tsjekkia.

Akvaplan - niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av TOC, TOM,N - Kjeldahl, kornstørrelse, makrofauna og faglig vurderinger og fortolkninger,akkrediteringsnr. TEST 079.

Akkrediteringen er i hht. NS - EN ISO/IEC 17025.

Czech Accreditation Institute(Lab nr 1163)

ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 1163)for analyser av total fosfor, sink og kobber .

Tromsø, 03.07 . 20 17

Asle Guneriussen

Prosjektleder

Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse . Uvåg , 201 7 .Akvaplan - niva AS Rapport 8755.01 3

1 Oppsummeringstabell

Informasjon oppdragsgiver

Tittel : Egil Kristoffersen & Sønner AS . C - undersøkelse. 14678 Uvåg , C - undersøkelse 2017.

Rapportnummer (s): APN - 8755.01 . Lokalitetsnavn: Uvåg

Lokalitetsnummer: 14678 Koordinater anlegg 68°40,966 N14°45,314 Ø

Fylke: Nordland Kommune Bø

MTB - tillatelse: 780 Driftsleder Jørn Finvåg

Oppdragsgiver: Egil Kristoffersen & Sønner AS

Biomasse/produksjonsstatus ved undersøkelsesdato 28.02.2017

Fiskegruppe: Laks Biomasse vedundersøkelse:

530 t

Utfôret mengde: 764 t Produsert mengde: 705 t

Type/tidspunkt for undersøkelse

Maks biomasse: 780 Oppfølgende undersøkelse: x

Brakklegging: 22.05.2017 Ny lokalitet:

Resultat fra C undersøkelse /NS 9410 (2016) - H ovedresultat bløtbunn fauna

Faunai ndeks nEQR (Veileder 02:2013) Økologisk tilstandsklassifisering (Veileder 02:2013)

Fauna St. 3 0,57 Fauna St. 3 III Moderat

Fauna St. 4 0,52 Fauna St. 4 III Moderat

Dato feltarbeid: 28.02.2017 Dato rapport: 03.07.2017

Merknader til andre resultater (sediment, pH/Eh, oksygen)

O2 > 85 % i hele vannsøylen.TOC: klasse V beggestasjoner . Zn: klasse I beggestasjoner. Cu: k lasse I I - IIIbegge stasjoner. pH/Eh: 2poeng begge stasjoner.

Ansvarlig feltarbeid: Asle Guneriussen Signatur:


2 Innledning

2.1 Bakgrunn og formålEgil Kristoffersen & Sønner AS har søkt om utvidet MTB på lokaliteten Uvåg. Søknaden eravslått med henvisning til uakseptable miljøforhold ved lokaliteten og i dypområdene iresipienten. I denne forbindelse ønsker bedriften å gjennomføre en ny miljøundersøkelse typeC på lokaliteten tilsvarende undersøkelsen e 10.03.2010 (Guneriussen & Velvin, 2010), dengang etter krav fra Fylkesmannen i Nordland , og undersøkelsen 18.09.2013 (Velvin &Guneriussen , 201 4 ) . Foreliggende undersøkelse skal sammenligne resultatene fra de tidligereundersøkelser i dypområdene (St.3 og St.4) for å registrere eventuelle endringer avmiljøforholdene i resipienten.

C - undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anle gget (nærsonen) og utover iresipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av bunndyrssamfunnet og hvilkeeventuelle effekter som kan måles etter påvirkning av organiske belastninger eller andre utslippfra oppdrettsvirksomheten. Foreliggende unde rsøkelse omhandler kun dypområdene iresipienten da det er miljøforholdene i disse områdene som vekker størst bekymring hosFylkesmannen i Nordland. På lokaliteten er det gjennomført egne miljøundersøkelser type B .

Formålet med C - undersøkelsen har derfor v ært å dokumentere miljøtilstanden og muligeeffekter av oppdrettsvirksomheten i dypområdene i resipienten der lokaliteten Uvåg ligger( Figur 1 ) .

Figur 1 . K art med utsnitt av Jørnfjorden med lokaliteten 14678 Uvåg .

2.2 DriftLokaliteten ble tatt i bruk første gang i 1986. Akvaplan - niva gjennomførte miljøundersøkelse iresipienten i 2003 (Guneriussen, 2004). Lokaliteten hadde da vært brakklagt i ca. 4,5 år.


Anlegget var før brakkleggingen plassert over det grunnere området mell om St.3 og St.4. Iforbindelse med undersøkelsen i 2003 ble det anbefalt at anlegget burde flyttes lengre fradypområdene. Ved utsettet i 2004 var anlegget forhalt til dagens plassering bort fra det mestutpregete sedimenteringsområdet i resipienten. Lokal iteten er godkjent for en MTB på 780 t.Anlegget består av fire bur. Det brukes 100 meters ringer. Inneværende biomasse på 530 tonnvil være utslaktet i mai 2017. Nytt utsett er planlagt i september 2017 (pers medd. EvaKristoffersen).

2.3 Tidligere undersøkelserTabell 1 viser re sultat og dato for gjennomføring av de siste B - og C - undersøkelsene pålokalitet en Uvåg . I tillegg er det t att sedimentprøver på stas jonene St.3 og St.4 i mai 2011 forTOC - analyser og sammenligning med resultatene fra tidligere undersøkelser.

Tabell 1 . Tidligere gjennomførte C - , B - og TOC - undersøkelser på lokalitet en og i resipienten forlokaliteten Uvåg .

Dato prøvetaking Rapportnummer Drift/biomasse Lokalitetstilstand

28.02.2017 Apn 8755 (C - u St.3og St.4)

530 tonn N - TOC:

St.3: 55,3

St.4: 63,8

18.09.2013 Apn 6665.01 (C - u) Brakk fra 14.01 . 2013 (ca. åtte mnd.frem til undersøkelsen )

N - TOC:

St.3: 114,1

St.4: 82,8

05.12.2012 VHF 03012 (B - u) Maks biomasse 15.09.2012. Utslaktet15.01.2013

2

Mai 2011 Apn 5244 Notat TOCSt.3 og St.4

Høyeste belastning N - TOC:

St.3: 35,9

St.4: 53,5

09.11.201 0 Apn 5244 – A(01) (B - u) Brakk i fem mnd. 1

10.03.2010 Apn 4921 – 01 (C - u) Høyeste Belastning N - TOC:

St.3: 72

St.¤: 75


3 Materiale og metode

3.1 F aglig programValg av undersøkelsesparametere, stasjonsplasseringer og type innsamlingsprogram forbunnprøvetakinger og andre registreringer er gjort på dypstasjonene St.3 og St.4 i henhold tilNS 9410 : 2016 . En oversikt over det faglige programmet er gitt i Tabell 2 .

For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssy stemerbenyttet:

ISO 5667 - 19. Guidance on sampling of marine sediments.

ISO 16665. Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macro fauna .

NS 9410 : 2016 . Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine oppdrettsanlegg.

Prosedyreark. Kvalitetshåndbok for Akvaplan - niva.

SFT (nå Miljødirektoratet ) veileder 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder ogkystfarvann (Molvær m.fl. , 1997) , TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007) og M - 608/2016(Miljødirektoratet, 2016) .

Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann . Norsk klassifiseringssystemfor vann i henhold til V annforsk riften. Veileder fra Direktorat grupp en .

Tabell 2 . Faglig program på stasjonene ved Uvåg , 201 7 . TOM = t otal organ isk materiale. TOC = t otalorganisk karbon, TN = total nitrogen , Tot - P = total fosfor, Zn = sink, Cu = k obber, Korn =k ornfordeling . pH/Eh = Surhetsgrad og redokspotensial .

Stasjon Type undersøkelse

St. 3 Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn.TN. Tot - P, Zn, Cu. pH/Eh.

St.4 Kvantitativ bunndyranalyse. TOM. TOC. Korn.TN. Tot - P, Zn, Cu. pH/Eh.

Feltarbeidet ble gjennomført 28.02. 201 7 .

3.2 Resipientbeskrivelse og s tasjons plasseringJørnfjorden ligger på nordsiden av Eidsfjorden i Bø kommune i Nordland ( Figur 1 ) . Anleggetligge r over ei jevnt skrånende dyprenne som går fra terskelområdet med et største dyp på 25 –4 0 m ved innløpet av fjorden . Dypområdet går gjennom lokaliteten (40 – 50 m) og videreinnover fjorden til > 70 meters dyp. På østsiden av lokaliteten er det flere åpninger mellomholmer og grunner inn mot dyprenna. Her skråner bunnen relativt slakt ned mot dyprenna. Påvestsiden av lokaliteten skråner bunnen bratt fra land ned mot dypeste område i fjorden. Det eret lengre område med grunner og holmer mellom dypområdet og større dyp i Eidsfjorden.

Terskelen i den ytre delen fjorden ved Varholmen ligger ca. 1000 m fra anlegget og har etstørste dyp på ca. 25 m.

Figur 2 viser stasjons k art og Tabell 3 stasjonsopplysninger for undersøkelsen..


Tabell 3 . Stasjonsdyp og - koordinater, Uvåg , 201 7 .

Stasjon St. 3 St. 4

Dyp (m) 68 68

GPS68 ° 39,862 N14 ° 41,078 Ø

68° 40,014 N14 ° 41,214 Ø

Avstand tilanlegg (m)

460 750

Figur 2 . S tasjonskart , Uvåg , 201 7 . Undersøkelsen i denne rapporten omfatter stasjonene St.3 og St.4.

3.3 Hydrografi og oksygenPå begge stasjonen e ble det gjennomført hydrografisk registrering for vertikal profil med hensyntil saltholdighet, temperatur, tetthet og oksygenmetning fra overflate til bunn. D enne ble ut førtved bruk av en Sensordata CTDO 202 sonde.

3.4 Geokjemiske analyser

3.4.1 Feltinnsamlinger

Prøvene ble hentet med en 0,1 m2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennominspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent. Prøver for TOC , TOM, TN og Cuble tatt fra øverste 1 cm av sedimentet, og for kornfordelingsanalyser fra de øverste 5 cm vedhjelp av rør. Kun prøver med uforstyrret overflate ble godkjent, og prøvematerialet ble frossetfor videre bearbeidelse i laboratorium.

3.4.2 Total organisk materiale (TOM)

Mengden av TOM i sediment ble bestemt ved vekttap etter forbrenning ved 495 °C. Vekttapeti prosent etter forbrenning ble beregnet. Reproduserbarheten av TOM - analysene er sjekket iopparbeidingsperioden ved å bruke et husstandardsediment som inneholder TOM med kjent


nivå. Standard kalsiumkarbonat ble brent sammen med prøvene som kontroll på at karbonati kke ble forbrent i prosessen.

3.4.3 Total nitrogen (TN) - Kjeldahl n itrogenbestemmelse

Sedimentene blir mineralisert ved 420 °C med svovelsyre og bruk av katalysatorer.Natriumhydroksid tilsettes i overskudd for å mineralisere prøvene. Deretter destilleres prøve nog kondensatet går inn i en løsning med svovelsyre. Innholdet av organisk bundet nitrogen ogammoniakk/ammonium i prøven kvantifiseres spektrofotometrisk vha. en metode basert påreaksjonen mellom ammoniumioner, natriumsalicylat og trinatriumcitrat.

3.4.4 Tota l organisk karbon (TOC) og kornfordeling

Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsiktingav prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvekt basis.

Etter tørking ble innhold av total organisk karb on (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR212) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCl) og katalytisk forbrenning ved 480 C. Forå kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonenenormalisert for andel fins toff ( n TOC) ved bruk av ligningen: n TOC = TOC + 18(1 – F), hvorTOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993).

Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og blegjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997).

Tilstandsklassifisering for organisk innhold i marine sediment ( f ra SFT 97: 03).

n TOC, mg/g< 20

I Meget god20 - 27II God

27 - 34III Mindre god

34 - 41IV Dårlig

> 41V Meget dårlig

3.4.5 Metallanalyse – total nitrogen (TN), total fosfor (Tot - P, sink (Zn) of k obber(Cu)

Prøven for metallanalyse ble frysetørket før de n ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukke tteflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjoneneav metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP - SFMS. Prøven for totalfosfor ble tørket ved 105°C. Mengde tør rstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etterdekomponering av prøven bestemmes P2O5 ved hjelp av spektrofotometri. P - total beregnes fraP2O5.

Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn ble gjennomført i henhold til revidertveiledning TA 2229 /2007 (Bakke m.fl., 2007). Klassifisering av TN og T ot - P inngår ikke inevnte veileder eller i Molvær m.fl ., 1997.

Tilstandsklassifisering for metaller i marine sedimenter ( f ra Bakke m.fl . , 2007) .

Zn mg/kg< 150

Tilstandsklasse IBakgrunn

150 - 360Tilstandsklasse II

God

360 - 590Tilstandsklasse III

Moderat

590 - 4500Tilstandsklasse IV

Dårlig

> 4500Tilstandsklasse V

Svært dårlig

Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Cu ble gjennomført i henhold tilMiljødirektoratets veileder M - 608/ 2016 .

Tilstandsklassifisering for kobber i marine sedimenter ( grenseverdier f ra M - 608/2016 ).

Cu mg/kg < 20Klasse I

20 - 84Klasse II

20 - 84Klasse III

84 - 147Klasse IV

> 147Klasse V


3.4.6 Redoks - og pH målinger

På begge stasjon ene ble det utført en kjemisk undersøkelse av sedimentet. Surhetsgrad (pH) ogredokspotensial (Eh) ble målt ved hjelp av elektroder og instrumentet YSI Professional Plus.

3.5 Bunndyr

3.5.1 Om organisk påvirkning av bunndyrsamfunn

Utslipp av organisk materiale fra oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mangeav de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrsamfunnet kan best vurderesgjennom kvantitative bunndyranalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er li te mobile, vilfaunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforholdene. Endringer ibunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forholdbestår samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) e r blant annet betinget avgunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastningstimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forholdder opportunistiske arter øker sine indiv idtall, mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusertartsmangfold. Endringer i artsmangfold i nærheten av utslippspunkt kan i stor grad knyttes tilendringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet.

3.5.2 Innsamling og fiksering

Alle bunndyrprøvene ble tatt med en 0,1 m2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabbenvar fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdetvasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffetb engalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværendesediment.

3.5.3 Kvantitative bunndyranalyser

På alle stasjone ne ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 9410 (2016) .Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvisartsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister(taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg 1 forbeskrivel se av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder02:2013 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes strukturog for å vurdere likheten mellom ulike samfunn:

Shannon - Wiener diversite tsindeks (H’)Hurlberts diversitetsindeks (ES100) - forventet antall arter pr. 100 individerPielou’s jevnhetsindeks (J)Ømfintlighetsindeks (ISI2012), uegnet ved lavt individ/artstallIndeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtallSensitivi tetsindeks (NSI)Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1)Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI)Normalisert EQR (nEQR)Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasserClusteranalyserDe ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp - ti )

Indeksene er beregnet som snitt av to replikater.

Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø1 0 www.akvaplan.niva.no

Økologisk tilstands klassifisering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:2013).

Indeks I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig

NQI1 0.9 - 0.82 0,82 - 0.63 0.63 - 0.49 0.49 - 0.31 0.31 - 0

H´ 5.7 - 4.8 4.8 - 3.0 3.0 - 1.9 1.9 - 0.9 0.9 - 0

ES100 50 - 34 34 - 17 17 - 10 10 - 5 5 - 0

ISI2012 13 - 9.6 9.6 - 7.5 7.5 - 6.2 6.1 - 4.5 4.5 - 0

NSI 31 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0

DI 0 - 0,30 0,30 - 0,44 0,44 - 0,60 0,60 - 0,85 0,85 - 2,05

nEQR 1,0 – 0,8 0,8 – 0,6 0,6 – 0,4 0,4 – 0,2 0,2 – 0,0


4 Resultater

4.1 Hydrografiske registreringerVertikalprofil for temperatur, salinitet, tetthet og oksygenmetning på St. 3 og St. 4 ved Uvåg ervist i Figur 3 .

Målingene vis t e at temperaturen varierte fra omtrent 3 °C i overflaten til 7 °C ved bunnen påbegge stasjonene. Saliniteten la mellom 33 og 34 og oksygenmetningen rundt 87 – 88 % i helevannsøylen. Det var med andre ord ingen oksygenkritiske nivåer i noen del av vannsøyle n ifebruar 2017.

Figur 3 . Vertikalprofiler. Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen. St. 3 og St. 4 , Uvåg , 2017.

4.2 Geokjemiske analyser

4.2.1 TOM, TOC , TN, C/N , kornfordeling og pH/Eh

Nivåer av total organisk materiale (TOM), total organisk karbon (TOC) , total nitrogen (TN) ,C/N forholdet, kornfordeling og pH/Eh i sedimentene er presentert i Tabell 4 .

TOM - nivåe ne var forholdsvis høye på begge stasjonene (hhv. 11,9 og 14,2 % ) . Nivåene avTOC var sterkt forhøyet på de begge stasjone ne (tilstandsklasse V ). TN - nivåene var lave i beggeundersøkte sedimenter og C/N - forholdene var lavt ( hhv. 8,5 og 8,8 ) . Sedimentet var forhol dsvisgrovt på stasjon ene ( hhv. 17,0 og 28,9 % pelitt ) .

S edimente t på St. 3 og St. 4 hadde pH /Eh - verdier med poeng 2 fra Figur D.1 i NS 9410:2016på en skala fra 5 (dårligst) til 0 (best) .

Tabell 4 . Sedimentbeskrivelse, TOM (%), TOC (mg/g) , TN (mg/g) , C/N, kornfordeling (pelittandel %<0,063 mm) og pH/Eh. Uvåg , 201 7 .

St. Sedimentbeskrivelse TOM TOC n TOC Tilst.kl.* TN C/N Pelitt pH/Eh

St. 3

Mørk brun, løs muddermed mye døde kuskjell ogskjellsand/skjellrester.Ingen lukt.

11,9 40,3 55,3 V Megetdårlig

4,7 8,5 17,0 7,5/ - 48

St. 4Mørk brun, løs muddermed mye døde kuskjell ogstein/grus. Ingen lukt.

14,2 51,0 63,8V Meget

dårlig 5,8 8,8 28,9 7,4/ - 20

Tilstandsklassifisering (SFT - Molvær m.fl ., 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentetstandardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < 0.063 mm) iht. til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1 - F),hvor F er andel av finstoff (Aure m.fl ., 1993).


4.2.2 Total fosfo r, s ink og k obber i sediment

Nivåene av total fosfor, s ink - og k obber i sedimentene på stasjon ene er vist i Tabell 5 .

Nivåene av totalt fosfor var noe forhøyet på stasjonene (hhv. 2630 og 2530 mg/kg TS). Nivåeneav sink var lave og på bakgrunnsnivå (tilstandsklasse I), mens k obberkonsentrasjonen var noeforhøyet på stasjonen e (klasse I I - III ).

Tabell 5 . Metall analyser. Tot - P, Zn og Cu ( mg/kg TS ) , Uvåg , 201 7 .

St. Tot - P Zn Klasse Cu Klasse

St. 3 2630 52,2 I Bakgrunn 20,8 II – III

St. 4 2530 55,7 I Bakgrunn 24,3 II - III

4.3 Bunndyr

4.3.1 Kvantitative bunndyrsanalyser

4.3.1.1 Artsmangfold , ømfintlighet og jevnhet

Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 6 . Faunaindeksen nEQRi tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI etter anbefaling fra Miljødirektoratet .

Antall individer på stasjonene var hhv. 433 og 518 og antall arter hhv. 29 og 21 på stasjonene .De fleste faunaindeksene, inklusiv nEQR, var i tilstandsklasse III " Moderat " på stasjonene.Unntaket var diversitetsindeksen H' på St.3 som var i klasse II " God " .

J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vilvariere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene,og indikerer at bunndyrsamfunnet er forstyrret . St. 3 hadde forholdsvis jevn individfordelingmellom artene, mens den var litt mer ujevn på St. 4.

Tabell 6 . Antall arter og individer pr. 0,2 m2o g 0,1 m2 på st.3. H´ = Shannon - Wieners diversitetsindeks.ES100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI2012 =ømfintlighetsindeks. NS I = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks(inngår i NQI1). nEQR = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. Uvåg , 201 7 . Økologisktilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replika ter) iht. Veileder 02:2013.

St. Individtall Ant arter H´ ES100 NQI1 ISI2012 NSI nEQR DI AMBI J

St. 3 433 29 3,19 16,6 0,581 7,20 19,1 0,57 0,28 3,60 0,70

St. 4 518 21 2,33 12,4 0,573 7,03 19,9 0,52 0,32 3,18 0,59

I Svært god II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig

4.3.1.2 Geometriske klasser

Figur 4 viser antall arter plottet mot antall individer, der antall et individer er delt inn igeometriske klasser.

Det vises til V edlegg 1 for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskri velse avmetoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavtindividtall, slik at kurven starter høyt på y - aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noenfå av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og str ekker seg mot høyere klasser.

Kurven e for begge stasjon ene startet lavt og strakk seg forholdsvis langt ut mot høyere klasser.Dette kan indikere faunaforstyrrelse og da mest for St. 4.


Figur 4 . Bløtbunn s fauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser forbunndyrstasjonene ved Uvåg , 201 7 (pr. 0 , 2 m2).

4.3.1.3 Clusteranalyser

For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariateteknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg 1). Resultatene fra denne erpresentert i dend r ogram i Figur 5 . I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjoneneuttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts - og individfordeling vil få0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermedmulig å identifisere grupper av stasjoner med like art s - og individforhold. I tillegg gjør den detlettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogenepåvirkninger av bunndyrsamfunnet.

Faunasammensetningen hadde 60 % likhet mellom stasjonene.

Figur 5 . Stasjonsvis clusterplott for bløtbunn s faunaen ved Uvåg , 201 7 .

4.3.1.4 Artssammensetning

Hovedtrekkene i artssammensetn ingen er vist i form av en topp - ti a rt sliste fra hver stasjon iTabell 7 . I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecologicalgroups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter(gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V).

På St.3 toppet den opportunistiske børstemarken Heteromastus filiformis listen med 30 % avindividmengden på stasjonen . Blant de øvrige taksa på topp - ti var det nøytrale, tolerante ogopportunistiske arter, men ingen sensitive arter e ller forurensningsindikator er .

På St. 4 toppet den tolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii listen med 65 % av individ -mengden. Blant de øvrige taksa på topp - ti var det nøytrale , tolerante og opportunistiske arter,

Akvaplan - niva AS, 9296 Tromsø1 4 www.akvaplan.niva.no

men også en forurensningsindikator , børstemarken Phyllodoce mucosa , med forholdsvis fåindivider.

Tabell 7 . Antall individer, kumulativ prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artenepå stasjonene. Uvåg , 201 7 .

St. 3 Ant. Kum. EG St. 4 Ant. Kum. EG

Heteromastus filiformis 132 30 % IV Paramphinome jeffreysii 337 65 % III

Paramphinome jeffreysii 81 49 % III Heteromastus filiformis 52 75 % IV

Chaetozone sp. 50 61 % III Thyasira sarsii 23 79 % IV

Thyasira sarsii 46 71 % IV Thyasiridae indet. 21 83 % Ik

Ophelina acuminata 26 77 % II Chaetozone sp. 19 87 % III

Pseudopolydora paucibranchiata 18 82 % IV Ophelina acuminata 14 90 % II

Thyasiridae indet. 18 86 % Ik Phyllodoce mucosa 8 91 % V

Scoloplos armiger 14 89 % III Pseudopolydora paucibranchiata 8 93 % IV

Eteone flava/longa 8 91 % Ik Lagis koreni 6 94 % IV

Nephtys hystricis 6 92 % II Philine sp. 6 95 % II*Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter.EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling , 2013. I k = ikke kjent gruppe.


5 Sammenfattende vurderinger

5.1 SammenfatningResultatene fra miljø overvåkingen (type C) ved Uvåg i februar 201 7 kan samme n holdes somfølger:

Oksygenmetningen var god i hele vannsøylen ( rundt 8 6 - 87 %).

Nivåene av TOC var sterkt forhøyet på begge stasjonene ( tilstands klasse V ) . OgsåTOM - nivåene var noe forhøyet. TN - nivåene var lave i de undersøkte sedimenter.Sinknivået var på bakgrunnsnivå (kl asse I), mens k obbernivåe t var noe forhøyet (klasseI I - III ). Sedimentet var forholdsvis grovt på alle stasjonene ( 17,0 og 28,9 % pelitt).Sedimentenes pH/Eh - verdier ga poeng 2 fra Figur D.1 i NS 9410:2016 for beggestasjonene.

Økologisk tilstandsklassifisering, basert på samlet indeks (nEQR) i hht Veileder02:2013, ga økologisk tilstandsklasse I II for begge stasjonene. Det ble hovedsakeligfunnet nøytrale, tolerante og opportunistiske arter blant topp - ti på begge stasjonene oge n forurensningsindikator blant topp - ti på stasjon St.4 . Det ble ikke registrert sensitivearter blant topp - ti på noen av stasjonene.

5.2 Uvåg 201 3Tabeller og figurer med resultater fra undersøkelsen i 201 3 (Velvin & Guneriussen , 201 4 ) ervist i Vedlegg 3. Stasjonene St. 3 og St. 4 er felles for denne og foregående undersøkelse.

Resultatene fra St. 3 og St.4 under C - undersøkelsen ved lokalitet Uvåg i september 2013 visteat alle undersøkte sedimenter hadde høy organisk belastning (tilstandsklasse V) . Bløtbu nn -samfunnene var preget av belastningseffekter i form av lave artstall, lav diversitet og hyppigeforekomster av forurensningstolerante arter. Oksygenmetningen over bunnen var lav både inærsonen og fjernsonen (40 - 50%).

5.3 KonklusjonOksygenmetningen var god i hele vannsøylen i februar 2017. I forrige undersøkelse blemålingene utført på høsten (september) med tydelig sjikting på 40 til 50 m dyp der oksygen -metningen ble redusert fra over 80 % i overflaten til under 40 % ved bunnen.

Innholdet av organisk k arbon på de to stasjonene er i tilstandsklasse V og sink i klasse I i beggeundersøkelsene . For kobber er det tatt i bruk nye grenseverdier i klassifiseringen i 2016. Enreklassifisering av resultatene fra 2013 viser at St. 3 er i klasse II – III i begge u ndersøkelsene(verdier hhv. 24,6 og 20,8 mg/kg), mens St. 4 har økt fra klasse I til klasse II – III (verdier hhv.15,3 til 24,3 mg/kg).

Faunaen på de to stasjonene ble klassifisert til tilstandsklasse III ved bruk av grenseverdier fordiversitetsindeksen H'. For klassifisering av faunatilstand er det innført nye faunaindekser oggrenseverdier etter foregående undersøkelse. Ved bruk av den samlende indeksen nEQR i 2017ble faunaindeksen satt i klasse III i denne undersøkelsen for begge stasjonene . Imidlerti d hardiversiteten H' økt på St. 3 fra 2,3 i 2013 til 3,2 i 2017 og er nå i klasse II. Forurensnings -indikatoren Capitella capitata var den mest dominante arten på St. 3 i 2013, mens den i denneundersøkelsen ikke ble registrert blant topp - ti på de to stas jonene.


6 Referanser

Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B . & Walday, M., 1993.Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør - Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport 1990 - 91.Statlig program for forurensningsovervåking . Rapport 510/93.

Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K.,2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann – Revisjon av klassifiser ing av metallerog organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA - 2229/2007. 12 s.

Direktoratgruppen , 2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:2013. 263 s.

Guneriussen, A. , 2004. Egil Kristoffersen & Sønner AS. Miljøundersø kelse i Jørnfjorden , Hellfjord ogMalnesfjord, Bø kommune 2003. Akvaplan - niva rapport APN - 413.2885. 53 s.

Guneriussen, A., Velvin, R., 2010. Egil Kristoffersen & Sønner AS, C - undersøkelse på oppdrettslokaliteten Uvåg2010, Bø kommune. Akvaplan - niva rapport nr. 4921 – 01.

Guneriussen, A., 2010 . Egil Kristoffersen & Sønner AS, TOC Uvåg 201 0 . Høyeste belastning . Akvaplan - nivanotat nr. 5244.

Guneriussen, A., 2011. Egil Kristoffersen & Sønner AS, Uvåg , B - undersøkelse 2010. 5 måneder brakk. Akvaplan -niva rapport nr. 5244 – (01).

ISO 5667 - 19, 2004. Guidance on sampling of marine sediments.

ISO 16665, 2005. Water quality – Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft -bottom ma cro fauna .

Miljødirektoratet, 2016. Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. M - 608/2016. 24 s.

Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. & Sørensen, J., 1997. Klassifisering av miljøkvalitet ifjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97:03. 36 sider.

Næs, M., 2012. Miljøovervåkning av lokalitet nr. 14678 Uvåg i Bø kommune, Nordland. VFH - rapport nr. 03012.

NS 9410 : 20 16 . Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg.

Rygg , B. & K. Norling , 20 13 . Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update ofIndicator Species Index (ISI). NIVA report SNO 6475 - 20 13 . 48 p.

Velvin, R. & A. Guneriussen, 2014. Egil Kristoffersen & Sønner AS. C - undersøkelse på oppdrettslokaliteten Uvågnr. 14678, 2013 . Akvaplan - niva rapport 6665.01. 16 s + vedlegg.

Pers medd. Eva Kristoffersen, Egil Kristoffersen & Sønner AS


7 Vedlegg

Vedlegg 1 B unndyrsstatistikk og artslisterDiversitetsmål

Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre - og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekkeulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre le gger mer vekt påin dividfordelingen mellom artene (mål for jevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider veddyresamfunnet. Diversitetsmål er “klassiske” i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirkersamfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer isamfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslagpå diversitetsindeksene.

Shannon - Wieners indeks (Shannon & Weaver, 1949) er gitt ved formelen:

der ni = antall individer av art i i prøven

N = total antall individer

s = antall arter

Indeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som ind eksen er mestfølsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert aven eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn.

Pielous mål for jevnhet (Pielou, 1966)

har følgende formel, der symbolene er som i Shannon - Wieners indeks

Hurlberts diversitetskurver

Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalantall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver medfærre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulikindividtetthet kan sammenlignes di rekte. Hurlbert (1971) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurverbasert på sannsynlighetsberegning.

er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder total Nindivider og s arter og har føl gende formel:

der N = total antall individ i prøven

Ni = antall individ av art i

n = antall individ i en gitt delprøve (av de N )

s = total antall arter i prøven

Plott av antall arter i forhold til antall individer

Artene deles inn i grupper/klasser et ter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å setteklasse I = 1 individ pr. art, klasse II = 2 - 3 individer, klasse III = 4 - 7 individer, klasse IV = 8 - 15 individer, osv.,slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2x , x =0,1,2,… En slik følge kalles en geometriskfølge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot


klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene isamfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall ogfå arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang ”hale” mot høyeklasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log - normal fordelingskurve.

Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker iantall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekst ra topper. Under slike forholdmister kurven enhver likhet med den statistiske log - normalfordelingen. Derfor kan avvik fra log -normalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig girutslag ved mi ljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Log -normalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn foruforstyrrede samfunn.

Faunaens fordelingsmønster

Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hverstasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons - og ordinasjons - analyser (Cluster og MDS).

Analysene i denne undersøkelse n ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER v5. Inngangsdata erindividantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det tas ikke hensyn til hvilke arter somopptrer. Forut for klassifikasjons - og ordinasjonsanalysene ble artsl istene dobbelt kvadratrot - transformert. Detteble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter avtallmessig dominans hos noen få arter i datasettet.

Clusteranalyse

Analysen undersøker faunalikhet en mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray - Curtis ulikhetsindeksbenyttet (Bray & Curtis, 1957):

der n = antall arter sammenlignet

Xki = antall individ av art k i prøve nr. i

Xkj = antall individ av art k i prøve nr. j

Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien 1 hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter.Identiske arts - og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke”group - average linkage”. Forhold svis like prøver danner en gruppe (cluster). Resultatet presenteres i et trediagram(dendrogram).

Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI)

Ømfintligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002).Sensitivitetsindeksen AMBI ( Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG):EG - 1: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante arter, EG - IV: opportunistiske arter, EG - V:forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroeverteb ratsamfunnet i form av andelen av økologiskegrupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning.

NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av enobjektiv statistisk metode. En prøves NSI v erdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alleindividene i prøven.

Sammensatte indekser (NQI1 og NQI2)

Sammensatte indekser NQI1 og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt iNEAGIG (den nordøst - atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av sammetype som NQI1 og NQI2.

NQI1 indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen:

NQI1 (Norwegian quality status, version 1) = [0.5* (1 - AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)]

Diversitetsindeksen SN = lnS/ln(lnN), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven

Referanser:

Bray, R.T. & J.T. Curtis, 1957. An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol.Monogr. , 27:325 - 349.


Hurlbert, S.N. , 1971 . The non - consept of the species diversity: A critique and alternative parameters . Ecology52:577 - 586.

Pielou, E. C. , 1966. Species - diversity and pattern - diversity in the study of ecological succession. Journal ofTheoretical Biology 10, 370 - 383.

Rygg, B. , 2002. Indicator species index for asses s ing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVAreport SNO 4548 - 2002. 32 p.

Shannon, C.E. & W. Weaver, 1949. The Mathematical Theory of Communication . Univ Illinois Press , Urbana117 s.


Statist ikk resultater Uvåg , 201 7 :Antall arter og individer per stasjon :st.nr. tot. St 3 St 4

no. ind. 951 433 518

no. spe. 36 29 21

Bunndyrindekser per replikat :

st.nr. tot. St 3_01 St 3_02 St 4_01 St 4_02

no. ind. 951 187 246 98 420

no. spe. 36 23 23 14 18

Shannon - Wiener: 3,28 3,10 2,99 1,66

Pielou 0,72 0,68 0,79 0,40

ES100 17,23 16,07 14,00 10,84

SN 1,89 1,84 1,73 1,61

ISI - 2012 7,31 7,09 7,08 6,98

AMBI 3,48 3,72 3,11 3,25

NQI1 0,59 0,57 0,58 0,56

NSI 18,85 19,30 19,72 20,14

DI 0,22 0,34 0,06 0,57

Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon :

st.nr. St 3 St 4

Shannon - Wiener: 3,19 2,33

Pielou 0,70 0,59

ES100 16,65 12,42

SN 1,87 1,67

ISI - 2012 7,20 7,03

AMBI 3,60 3,18

NQI1 0,58 0,57

NSI 19,08 19,93

DI 0,28 0,32Tilstandsklasse nEQR*) 0,57 0,52

*) Tilstandsklassen nEQR er beregnet uten DI

Geometriske klasser :int. St 3 St 4

1 10 5

2,3 7 4

4 - 7 3 4

8 - 15 2 3

16 - 31 3 3

32 - 63 2 1

64 - 127 1 0

128 - 255 1 0

256 - 511 0 1

512 - 1023 0 0

1024 - 2047 0 0

2048 - 0 0


Artsliste Uvåg C - und. 2017

Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 Sum

Stasjonsnr.:St 3NEMERTINI

Nemertea indet. 1 1 2ECHIURIDA

Echiurus echiurus 1 1ANNELIDA

PolychaetaOrbiniida

Scoloplos armiger 7 7 14Levinsenia gracilis 1 1Paradoneis sp. 1 1

SpionidaPseudopolydora paucibranchiata 7 11 18Spio limicola 2 1 3Chaetozone sp. 20 30 50

CapitellidaCapitella capitata 1 1Heteromastus filiformis 47 85 132Arenicola marina 1 1

OpheliidaOphelina acuminata 14 12 26

PhyllodocidaEteone flava/longa 3 5 8Phyllodoce groenlandica 1 1 2Phyllodoce mucosa 2 2Glycera capitata 1 1Nephtys hystricis 3 3 6

AmphinomidaParamphinome jeffreysii 31 50 81

SabellidaChone sp. 1 1Euchone papillosa 1 4 5

CRUSTACEAMalacostraca

AmphipodaLysianassidae indet. 1 1Bathyporeia sp. 1 3 4Gammaridea indet. 1 1

MOLLUSCAProsobranchia

MesogastropodaEuspira pallida 1 1

OpistobranchiaCephalaspidea

Philine sp. 1 1 2Cylichna sp. 2 2

BivalviaNuculoida

Yoldiella solidula 1 1 2Veneroida

Thyasira sarsii 35 11 46Thyasiridae indet. 5 13 18

Maks: 47 85 132

Antall: 23 23 29

Sum: 433

Stasjonsnr.:St 4NEMERTINI

Nemertea indet. 1 1 2


Rekke Klasse Orden Art/Taxa 01 02 SumANNELIDA

PolychaetaOrbiniida

Scoloplos armiger 1 1Spionida

Prionospio cirrifera 6 6Pseudopolydora paucibranchiata 2 6 8Chaetozone sp. 10 9 19

CapitellidaHeteromastus filiformis 3 49 52Maldane sarsi 1 1

OpheliidaOphelina acuminata 13 1 14

PhyllodocidaEteone flava/longa 4 4Phyllodoce mucosa 8 8Polynoidae indet. 2 2Pholoe assimilis 1 1

AmphinomidaParamphinome jeffreysii 31 306 337

TerebellidaLagis koreni 1 5 6

SabellidaEuchone papillosa 1 1

CRUSTACEAMalacostraca

CumaceaEudorella sp. 1 1

AmphipodaBathyporeia sp. 3 3

MOLLUSCAOpistobranchia

CephalaspideaPhiline sp. 3 3 6

BivalviaVeneroida

Thyasira sarsii 16 7 23Thyasiridae indet. 11 10 21Abra nitida 1 1 2

ECHINODERMATAOphiuroidea

Ophiuroidea indet. juv. 1 1

Maks: 31 306 337

Antall: 14 19 22

Sum: 519

TOTAL: Maks: 337

Sum: 952


Vedlegg 2. Analysebeviser


Vedlegg 3. Resultater Uvåg, 201 3.

Vertikalprofiler: T emperatur, saltinnhold, tetthet og oksygennivå på St.1 - St. 4 i Jørgenfjord 1 8.09.2013 .

Sedimentanalyser. TOC , kornfordeling og pH/Eh. Uvåg 2013.

St. Sediment -beskrivelse

TOC,mg/g

N -TOC

Tilstandskl. * Pelitt=% <0,063 mm

pH/Eh(redoks)Poeng

1

På grunn av stein/grovtsediment ble det grabbetrundt samtlige merder:

Stein, grus og svart sand.Delvis fjell. Ingen lukt

16,8 34,4 IV Dårlig 2,37,5 / - 20

Poeng: 1

2Stein på mørk grå/svart

sand. Ingen lukt 15,9 32,1 III Mindre god 10,17,5 / + 12

Poeng: 1

3Mudderaktig finsand, mørkt

brun. "Mudderlukt", ikkeH2S - lukt.

105 114,1 V Meget dårlig 49,47,3 / - 42

Poeng: 2

4Mudderaktig finsand, meget

myk. Mye døde kuskjell."Mudderlukt", ikke H2S - lukt.

72,4 82,8 V Meget dårlig 42,07,4 / - 103

Poeng: 2

Miljøklassifisering (SFT - Molvær m.fl. , 1997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimentetstandardiseres for teoretisk 100% finstoff (pelitt < 0.063 mm) iht . til formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1 - F),hvor F er andel av finstoff (Aure m.f l., 1993).

Sedimentanal yser . Total fosfor ( TOT - P ), s ink (Zn) og k obber (Cu) , alle i mg/kg TS.

St. TOT - P Zn Tilst. klassif. Zn Cu Tilst. klassif. Cu

1 8090 105 I Bakgrunn 25,8 I Bakgrunn

2 1350 22,2 I Bakgrunn 6,1 I Bakgrunn



Antall arter og individer (pr. 0,2 m2), diversitetsindekser og jevnhet i bløtbunnsamfunnene (snitt av toreplikater) ved Uvåg, 2013 . H´= Shannon - Wieners diversitetsindeks. ES100 = Hurlbertsdiversitetsindeks . J = Pielous jevnhetsindeks . Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdiav indeks iht. Vannforskriften (Veileder 0 2 :20 13 ).

St. Individtall Ant arter H´ - tilstandsklasse ES100 - tilstandsklasse J

3 100 13 2,3 - III Moderat 9,5 – IV Dårlig 0,7

4 74 10 2,2 - III Moderat 7,5 – IV Dårlig 0,8


Bløtbunnsfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser forbunndyrsstasjonene i Jørnfjorden 18.09.2013 (pr. 0,2 m2).

Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnsfaunaen ved Uvåg, 2013 .

Antall individer , kumulert prosent og ISI indeks (fra Rygg og Norling, 2013) for de 10 dominerendeartene på stasjon 3 og 4 ved Uvåg, 201 3 .

Stasjon 3 Ant. Kum. ISI Stasjon 4 Ant. Kum. ISI

Capitella capitata 38 38 % 1,58 Diastylis rathkei 32 42 % 6,33

Diastylis rathkei 30 68 % 6,33 Capitella capitata 21 70 % 1,58

Ophryotrocha sp. 8 76 % - Phyllodoce mucosa 7 79 % 5,68

Phyllodoce mucosa 8 84 % 5,68 Ophryotrocha sp . 5 86 % -

Spio armata 6 90 % - Bylgides groenlandicus 4 91 % -

Bylgides groenlandicus 2 92 % - Decapoda indet. juv. 2 93 % -

Nemertini indet. 2 94 % 4,25 Echiurus echiurus 1 95 % -

Crenella decussata 1 95 % 21,74 Eteone flava/longa 1 96 % 4,72

Dipolydora socialis 1 96 % 7,50 Heteromastus filiformis 1 97 % 3,76

Heteromastus filiformis 1 97 % 3,76 Thyasira sarsi 1 99 % 4.14

Egil Kristoffersen & Sønner AS - CustomPublish

Documents

Transcript of Egil Kristoffersen & Sønner AS - CustomPublish