Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

15
Dramatikk i ambulanse og akuttmottak Lars Wik Anestesioverlege dr. med., seniorforsker NAKOS, OUS, Ullevål sykehus

description

Dramatikk i ambulanse og akuttmottak. Lars Wik Anestesioverlege dr. med., seniorforsker NAKOS, OUS, Ullevål sykehus. Omfang. Ca 50.000-100.000 har hjertesvikt i Norge. Vi regner at 10% av nordmenn over 75 år har hjertesvikt. - PowerPoint PPT Presentation

Transcript of Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Page 1: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Lars WikAnestesioverlege dr. med., seniorforsker

NAKOS, OUS, Ullevål sykehus

Page 2: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak
Page 3: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Omfang• Ca 50.000-100.000 har hjertesvikt i Norge.• Vi regner at 10% av nordmenn over 75 år har hjertesvikt.• Hjertesvikt er årsak til minst 5% av alle sykehusinnleggelser i

medisinsk avdeling.• I allmennpraksis utgjør tung pust 2-4% av alle

kontaktårsaker.• I over 70% av tilfeller med tung pust, er det sykdommer i

lunger eller luftveier som er årsaken.• I ca. 20% av tilfellene er det sykdommer i hjerte eller

kretsløp som er årsaken.

Page 4: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak
Page 5: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Hjertesvikt - symptomer

• Venstesidig hjertesvikt: tungpust dominerende symptom.– Tungpustet i liggende stilling, pusten

bedre i sittende stilling (Ortopné).– Funksjonstungpust: tungpustet ved

anstrengelse.– Hviletungpust: tungpustet uten

anstrengelse (svært alvorlig).• Høyresidig hjertesvikt

– Ankelødemer/Declive ødemer– Tretthetsfølelse– opp om natten for å tisse (Nokturi).

Page 6: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Hjertesvikt - mekanisme• Blodgjennomstrømning prioriteres til:

– Hjertet.– Hjernen.– Muskulatur.– Hormonproduserende organer.

• Redusert blodgjennomstrømning:– Lever.– Nyrer.– Hud.– Mage-tarm-kanal.

• Reduserte blodgjennomstrømning i nyrene fører til at natrium og vann holdes tilbake. • Som igjen fører til økt blodvolum og økt belastning på hjertet.• Om natten klarer hjertet å tilfredsstille kroppens krav til minuttvolum og dermed

holdes ikke lenger natrium og vann tilbake i kroppen.• Dette medfører vannlating om natten (Nokturi).• Vannlating om natten er således et symptom på hjertesvikt, men kan også skyldes

prostataplager (hos menn).

Page 7: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Hjertesvikt - årsaker• Hjerte-karr sykdom

– Akutt hjerteinfarkt når en større del av hjertemuskelen ødelegges eller denne ikke får nok surstoff på grunn av nedsatt blodgjennomførsel.

– Utvikling av utposning av hjertemuskelveggen (hjerteanaurisme) øker også tendensen til hjertesvikt.

• Forhøyet blodtrykk– Ved høyt blodtrykk øker arbeidsbelastningen på hjertets venstre hjertekammer.– Gir forstørret muskel i venstre hjertekammer.– Blodtrykksbehandling hindrer utviklingen av forstørret hjertemuskel.– Uten denne behandlingen oppstår det hjertesvikt da man får økt tykkelse og stivhet i

hjertemuskelen, samt mindre plass for blod som skal pumpes ut i det store kretsløpet.• Klaffefeil

– Medfødt eller ervervet, øker hjertets arbeidsbyrde og kan føre til hjertesvikt. Det er spesielt vanlig med ervervet klaffefeil i venstre hjertehalvdel, noe som først fører til venstresidig hjertesvikt.

– Raske hjertearytmier (f.eks. atrieflimmer) kan medføre hjertesvikt. Dette grunnet dårligere blodgjennomstrømning i hjertemuskelen. Her er spesielt syke eldre utsatt, fordi unge friske hjerter tåler slike arytmier bedre enn eldre.

• Lungesykdom– Lungesykdommer (f.eks. kronisk bronkitt eller emfysem) øker arbeidsbelastningen på høyre

hjertekammer på grunn av økt motstand i lungekretsløpet)– En lunge blodpropp kan gi en akutt belastning på høyre hjertekammer som fører til hjertesvikt.

Page 8: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

To typer hjertesvikt• Høyresidig hjertesvikt

– Blodet danner kø bakover i det store kretsløpet.– Fører til utbuling på venesiden (økt trykk best synlig i halsvenene)– Førstørret lever pga utbulingen (hepatomegali)– Forstørret milt pga utbulingen (splenomegali)– Økt blodtrykk i kapillærene som igjen fører til væske ansamling (ødem).– Videre kan utsiving av væske fra kapillærene føre til væske i mellomrommet

mellom brystveggen og lungens overflate (pleurahulen, pleuravæske).– Samme prinsipp får væske ut i magen (peritonealhulen, ascites).

• Venstresidig hjertesvikt (sjelden alene, føre til kombinert hjertesvikt).– Blodet stuves bakover i lungekretsløpet og gir økt trykk i lungekapillærene.– Væske siver inn i skilleveggen mellom kapillærene og alveolene. – Tungpust oppstår,– I verste fall kan det oppstå lungeødem

Page 9: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Hjertesvikt er en tilstand der rundkjøringen (hjertet) ikke

greier å få gjennom trafikken (bilene, blodet) slik at det

tyter ut kø (hevelse og bobling fra lungene)

Page 10: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Hjertesvikt - behandling• Medisinsk behandling:

– Vanndrivende. – ACE-hemmere. – Betablokker.– Langtidsvirkende nitrater (nitroglycerinlignende). – Hjerteglykosider.

• Alvorlig hjertesvikt kan pasienten få lungeødem (væske hoper seg opp i lungene på bakgrunn av redusert funksjon i hjertets venstre ventrikkel).

• I slike tilfelle blir akutt behandling:– CPAP (continuous positive airway pressure), – Nitroglycerin infusjon,– Vanndrivende – Morfin.

Page 11: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak
Page 12: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak
Page 13: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Hjertesvikt - klassifisering• New York Heart Associations (NYHA) inndelingen av

hjertesvikt:• Klasse I: Hjertesykdom foreligger, uten nedsatt funksjon, ingen

symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet.• Klasse II: Pasienten opplever tungpust og noe begrensninger

ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.• Klasse III: Pasienten opplever tungpust og betydelige

begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile.

• Klasse IV: Pasienten opplever pusteproblemer i hvile.NYHA - klasse Funksjonsnivå Ett års dødelighet (med behandling)

I Ingen symptomer på hjertesvikt ved vandlig fysisk aktivitet  ca 5 %

II Symptomer på hjertesvikt ved moderat fysisk aktivitet  ca 10 – 15 %

III Symptomer på hjertesvikt ved lett fysisk aktivitet  ca 20 – 30 %

IV Symptomer på hjertesvikt i hvile og økende symptomer ved all fysisk aktivitet.  ca 35 – 50 %

Page 14: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Konklusjon

• Hjertesvikt sniker seg på.• Krever god og profesjonell oppfølging.• I akuttfasen kan den være livstruende.• Krever umiddelbar behandling.

Page 15: Dramatikk i ambulanse og akuttmottak