Dorkas fristrikking

DorkasfristrikkingJeg klarer ikke å”tyde” en strikkeoppskrift med masse rare forkortelser,derfor strikker jeg fritt. Det blir en del prøving og feiling. Jeg samler på all salgs restegarn både ull-, lin-, bomull-, og syntetisk og effektgarn. Jeg kan godt finne på å blande disse garnsortene når jeg strikker et plagg.Jeg bruker gjerne sølv -gulltråder og perler når jeg strikker.Fargevalget og mønsteret blir til etter hvert som jeg strikker.

Jeg jobbet som assistent i Sjømannskirken i Gran Canaria sommeren 2006.Jeg fant masse restegarn på loftet i Sjømannskirken.Mest syntetisk garn. Jeg la garnet foran meg slik at jeg lett kunne bestemme hvilket farge jeg skulle velge etter hvert som jeg strikket.

Sjalet jeg holder på å stikke fikk navnat ”Himmelgløtt”.

Sjalet heter ”Himmelgløtt”Jeg la opp 3 masker og økte med en maske i begynnelsen og på slutten i hver rad. Jeg har strikket med lin-, bomulls ogeffektgarn.

Sjalet ble gitt til sjømannskirkens julebasar.

Jeg fant navnet ”Dorkas”i Apostlenes gjerninger kap.9 vers 36 i bibelen.

”I Jaffa bodde en kvinnelig disippel som hetTabita, på gresk DORKAS.

hun gjorde mye godt og tokseg av de fattige.

Jeg heterMarieKemi og bor

i Karasjok.

Lua heter ”Blåtind”.Jeg har bare brukt ullgarn.

Lua ble gitt til SjømannsKirkens julebasar i Gran Canaria.

Dorkas fristrikki

ng

Jan Pedersen fra Trondhjem sa at lua skal hete ”Mattis”.

Lua ble gitttil sjømannskirkens julebasar (2006)i Gran Canaria,

Lua heter ” Norge”. Du kanse fargene i det norske flagget i lua og litt av mønsteret i norske lusekofter.

Dorkas

fri-strikki

ng

Lua heter ”Marte”.-Her har jeg strikket alt for mangerunder med den kjedelige grønne fargen, tenktejeg. Men jeg orket ikke å rekke opp.Derfor prøvde jeg å friske opp med flere farger og samtidig prøve å få til en ”balanse” i fargevalget.

Lua ble gitt til sjømannskirkens julebasar.

Lua heter”Marte”.Jeg strikker aldri en prøvelapp forå renge ut hvormange masker jeg skal legge opp.Derfor hender det at jeg må rekke opp hvislua blir for vid eller for trang.

Dorkas fristrikkin

g

Jeg begynte å strikke øverst med huller til snor i vrangborden. Tenkte å strikke mønster på hele skjørtet derfor ble det svarte og hvite ruter,men så ombestemte jeg meg og fortsatte å strikke striper.

Har bruk lingarn,bomullsgarn og effektgarn.

Dette store sjalet har jeg strikket med lin-,bomulls- og effekt garn.Jeg har også tredd i sølvkuler. Bildet er tatt på Sørøya i Finnmark sommeren 2009.

Jeg er glad for fargevalget for fargene matchertil så mange forksjellige antrekk.

Dorkasfristrikking

Jeg pleier å finne ideer på museer.

Jeg var på reise og hadde tatt med megganske mye svart farget garn og noen garnrester i forskjellige farger som jegetter hvert ble fri for,derfor måtte jeg bare strikke med svart farge tilslutt.

Her har jeg blandetull-bomulls og effektgarn.

Dorkas fristrikking

Jeg strikket sjalet med tykke strikkepinner og har bare brukt effekt garn og syntetisk garn.

Jeg la opp 3 masker og øktei begynnelsen og slutten på hveromgang.

En periode likte jeg bare jordfarger. Jeg tredde i noen perler av tre i garnet. Litt gult frisker opp lua.

Dorkasfristrikking

Denne maskin-strikka overdelen kjøptejeg i Oslo på Vestkant-torget formange år siden.

Jeg har brukt den i allede år og dener like fin.

Jeg strikker gensere,luer, votter og sjerf til seks jenter og en gutt.Barna er i aldren O til 7 år. Jentene liker rosa og lilla farge.

Denne luen passer til en to-åring.

De misnte jentene velger gjerne luer med masse farger.

Samiske farger og mønstere .

Dorkasfristrikki

ng

Jeg samlet alle de små garn-nøstene på etserveringsbrett og la det godt synligforan meg og valgte fargene etter hvertsom jeg strikket.

Jeg tror strikketeknikken kalles patentstrikking eller ????

Dorkas fristrikkin

g

Jeg og mannen min Lars jobbet i sjømannskirken i Pattaya,Thailand fra høsten 2006 til sommeren 2009.

Jeg ble påvirket av mine thai-venninner og begynte å like gull,sølv og glitter,derfor strikket jeg med sølv oggull tråd og tredde i perler og paljetter.

Jeg strikket en ”hale”på sjalet. Ideen fantjeg på internet.

Jeg strikket dette sjalet dajeg bodde i Thailand og ble fri for restegarn. Da jegomsider flyttet til Norgekjøpte jeg garn påloppemarket og strikket sjalet ferdig.

Dorkas

fristrikking

Denne kaffeposen kjøptejeg på vestkanttorgeti Oslo.

Ryggsekken ersydd av ”avhåretreinskinn”. Skinneter farget medselje- ogolderbark.

Denne horn-kniven laget jegfor20 år siden.Jeg syntes detvar vanskelig åforme hornmaterialefor deter et hardtmateriale.

Jeg sydde dennevesken av skinn ogtøyrester..

Trekoppen erlaget av bjørk.Den har jeg kjøpt.

Det er farlig åforspise segpå tørketreinkjøtt.Jeg pleier åfå vondt imagen.Jeg skal aldrimer forspisemeg.

Dorkasfristrikking

Min mamma (91 år)har alltid på segsamelue. Det harmed identitet ågjøre.

Min mamma påtur oppe i Karasjokdalen.Hun heter Káre.Samelua har hunselvfølgeligpå seg.

Mamma har på seg samelue når hundeltar i festligheter.

Mamma og jeg synger salmer på kjøkkenethjemme hos henne.Vi pleier å minnes slektninger,venner og kjente med salmer.Hver enkelt har sin salme som de liker.Det var littvemodig ogsynge pappasin salme. Handøde i detHerrrens år 2002.

Dorkasfristrikking

Min bror har hengt opp ullsokkene sine og en fingervante til tørking. .

I august måned skjærte jegsennagress. Det skal bankes,gnis og tørkes. Når det er kaldt i Karasjok om vinterenbruker jeg sennagress i skallene.(Fottøy av reinskinn).Sennagress trekker tilseg fuktighet. Du ser elvaKárášjohka i bakgrunnen.

Sennagresset skal bankesfor å få ut”safta” igresset.

Søstrene Karen Isabell (3år) og Lena (2 år)vil også ha sennagress i skallene sine om vinteren.

Etter at gresset er banketskal det gnis slik at detblir mykt.

Lena (2 år)

Dorkasfristrikking

Jeg syntes det var vanskelig å strikke raglanfelling.Jeg ble ikke helt fornøyd.

Jeg har barebrukt restegarn,bomullsgarn.Jeg huskerikke hvor mange maskerjeg la opp.Jegstrikket etterøyemål og bomullsgenseren passet til 6 åringen.

Dette skjørtetstrikker jegfor 10 årsiden av fin-ullgarn.Den har mamma ogjeg brukt ialle de år.Det blehull i den og jeg harstoppethullet i skjørtet

Dorkasfristrikking

Dette votte-mønsteret fant jeg i Johkamohki i Nord-Sverige

Vottene måtørkes.

Skaller sydd av reinskinn.

Vevde skalleband.

Sjerfet erstrikket avfinull garn,

Luhkka.Kjøre-sjerf.

I riktig gamle dager,dvs. i 1972 gikkjeg på husflidskolei Kautokeino. Dasydde jeg denne”Luhkaen” (Cape)

Her ser du en pesk som er sydd av reinskinn.Sjerfet er veldig langtfordi at det skal kunnelegges rundt halsen flere ganger.

Votter syddav reinskinn.

Dorkasfristrikking

Samedrakter fra Karasjok.

Samedrakerfra Kauto-keino.

Konfirmanterfra Karasjok.

Hvite skallerbrukes somregel bare til finbruk.

Dorkasfristrikking

Lena (2 år) er trøtt.Hun brukte denne lua til det ble huller i den.Lena ville ha den på seg da hun reiste til Oslo i juni måned.

I 1988 gikk jeg fra hus til hus i Kautokeino og samlet på vottemønstere. Jeg fotograferte og tegnet votteneog mønsterene. Disse vottene strikket jeg den gangen.

Denne store kjelken er laget avplast. Det er plass 4 unger i den.

Jentene liker fargerikesjerf og luer.

Jentene sitter opp i den store kjelken av plast

Mellom storesøster Karen Isabell (3 år) vil gjøre alt selv. Hun nekter å tai mot hjelp.

Mørketid i Karasjok.Karen Isabell taren pust i sneskavlenetter alt strevet .

Karen Isabell (3 år) harpå seg skaller.

Karen Isabell(3 år)holder på medå strikke sjerftil dukka si.

Det står faktiskI bibelen

om håndverk ogkunstferdig

arbeid.

Hver kvinne som hadde visdom i hjertet til å spinne kom med det

hun hadde spunnet i purpurblått, purpurrødt

og karmosinrødt garn og fint lin.Og alle kvinner som kjente seg drevet og hadde visdom til

det, spant garn av geitehår.

2.Mosebok kapittel 35, 25. og 26. vers.

2.Mosebok Kapittel 31 vers 3 og 4

Jeg har fylt ham med Guds ånd, med visdom

og innsikt og med kunnskap og dyktighet i alle slags håndverk, så

han kan tenke ut og lage kunstferdige

arbeider….

2. Mosebok kapittel 35 vers 35

Han har fylt dem med visdom i hjertet til å utføre alle slags håndverk og kunstneriske

arbeid, og til å veve i farget garn og fint lin – i purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt.

De skal tenke ut og lage alle slags kunsthåndverk.