DON´T TRY THIS AT HOME – ERFARINGER FRA ANDRE LAND

download DON´T TRY THIS AT HOME – ERFARINGER FRA ANDRE LAND

of 26

  • date post

    02-Jan-2016
  • Category

    Documents

  • view

    18
  • download

    0

Embed Size (px)

description

DON´T TRY THIS AT HOME – ERFARINGER FRA ANDRE LAND. Rolf Kr Solvoll har laget et sammendrag av forskningsraporter fra Magnus Marsdals bok ”Kunnskapsbløffen” og Erling Lars Dales bok ”Kunnskapsløftet” – med noen korte innledende kommentarer. - PowerPoint PPT Presentation

Transcript of DON´T TRY THIS AT HOME – ERFARINGER FRA ANDRE LAND

  • DONT TRY THIS AT HOME ERFARINGER FRA ANDRE LAND.Rolf Kr Solvoll har laget et sammendrag av forskningsraporter fra Magnus Marsdals bok Kunnskapsblffen og Erling Lars Dales bok Kunnskapslftet med noen korte innledende kommentarer.

  • DONT TRY THIS AT HOME ERFARINGER FRA ANDRE LAND.Hsten 2003 fikk Kristin Clemet gjennom statsbudsjettet bevilget og vedtatt innfring av nasjonale prver etter at kvalitetsutvalget som ble ledet av Astrid Sgnen hadde ftt tre mneder til utrede samt foresl et helt nytt system for kvalitetsvurdering i skolen. Utvalget skrev at det med den korte tidsfristen ikke hadde vrt mulig foreta alle de analyser som hadde vrt nskelig.

  • Professor Gustav Karlsen - NTNUProfessor Gustav Karlsen skriver at det hadde tatt NHO 20 r fra de bestemte seg for endre skolen til de fikk en av sine direktrer inn i statsrdposisjon med ansvar for skolen.

  • Den nye tenkningenDen nye tenkningen var inspirert av ledelse i private bedrifter. Man betraktet det offentlige skolesystemet som foreldet, fordi det er styrt av myndighetene og tynget av byrkrati. Den nye retningens menn argumenterte for at skolen mtte forbedres gjennom fritt skolevalg, resultatmling, resultatlnn og private leverandrer.

  • Belnning og straffI et slikt system ville lrerne og skolene bedmmes etter sine prestasjoner, p samme mte som i forretningslivet. En skole som ikke presterte, ville miste inntjening og risikere nedleggelse. Dermed ville alle mtte skjerpe seg. Belnning ved resultatframgang og straff ved mangel p sdan.

  • LOKALE FYRTRNSkolestrategene satset p lokale fyrtrn. Derfor satset de alt p f skolemodellen sin til fungere i en by om gangen. Det ville skape en ny orden nasjonalt. Til disse vellykkede fyrtrn kunne skolepolitikere fra hele landet valfarte for beundre resultatene. Mlet var gjennomslag for skolepolitikken p nasjonalt niv.

  • NO CHILD LEFT BEHINDDet var en stor seier da George W Bush i 2002 innfrte den store skolereformen No child left behind I likhet med Kunnskapslftet setter No child left Behind skolens krefter inn p grunnleggende ferdigheter lesing og regning. Alle delstatene plegges tallfeste resultatml for disse ferdighetene. S mles elever og skoler gjennom rlige, standardiserte prestasjonstester, obligatorisk fra tredje til ttende klasse.

  • Loven plegger lokale skolemyndigheter offentliggjre detaljert resultatinformasjon. Alle har rett til vite om den enkelte skole hvert r oppnr tilfredsstillende framgang. Kravet er at femteklassingene hvert r scorer bedre enn femteklassingene ret fr. I verste fall vil en failing school bli nedlagt som offentlig skole.

  • FEIRING I MEDIADette fikk gjennomslag fordi ingen kunne motsette seg at barn skulle mestre basisferdighetene lesing og matematikk. Ingen kunne heller motsette seg at disse ferdighetene skulle testes en gang i ret? Borgermesteren i New York fikk skikkelig sving p konsernmodellen for skoledrift. New York ble et skolepolitisk fyrtrn. Skolene fikk utmerkelser for sterke testresultater. Suksessen ble feiret med artikler i The Economist, Newsweek, USA Today, Forbes og Time

  • MEDALJENS BAKSIDEEtter hvert skulle bde elever, foreldre og lrere f lre mer om medaljens bakside.

  • ENGLAND.

    Camebridge Primary Review, professor Robin Alexander 2009:

  • Lrerne:

    Legger utlelig press p barn og lrereEr veldig stressendeInnsnevrer pensumUndergraver barns selvflelseStr i strid til skolens uttalte mlsetting om gi helhetlig og allsidig utdanningOmformer siste trinn i grunskolen til et r med pugging og testingGr ut over barn til foreldre som ikke har rd til privat veiledning fr testene.

  • Skolelederne:

    Testene fordreier pensum kraftig, og dermed ogs elevenes utdanningTestene er uten validitet, demoraliserende og deleggendeSamtidig gjr lederne sitt ytterste for maksimere elevenes prestasjoner p prveneLederne nsker heller en nasjonal oppgavebank de kan trekke veksler p ved tilpasse egne behov

  • Foreldrene om de nasjonale prvene:

    Mental blokkering hos noen av elevene og mister gleden ved g p skolen

  • Forskerne om de nasjonale prvene:Offentliggjring og rangering underlegger lrerne et press som overfres p elevene og skader deres opplevelse av lringen.De krever for mye av lrernes og elevenes tid og lokale og nasjonale ressurserPresset som flger av tester og rangeringer har frt til kende ensretting i klasserommene landet over (mlet var strre frihet) flge snevre mlestandarder har satt elevenes lovfestede rett til en bred og balansert utdanning i fare.Dagens testregime poduserer resultater som er mindre plitelige og gyldige enn mange tror. De mler en alt for liten del av skolens oppdrag.Det er bredt erkjent - og sterkt mislikt - at nasjonale prver ved slutten av barneskolen er blitt til halen som logrer med hunden skolens pensum.Det fins indikasjonr p en kning av testutlst stress blant barneskoleelever.Testing hever ikke elevenes niv, det er det bare god undervisning som gjr. Omvendt kan testing som forvrenger undervisning og pensum faktisk senke de reelle standardene.Den historisk store klften mellom hytpresterende og lavtpresterende elever innen lesing, matematikk og naturfag har vedvart.

  • Forskernes anbefalinger:

    Hvis elevene har lovfestet rett til et bredt balansert pensum, m resultatmlingens innhold og prosedyrer sttte opp om denne retten, i stedet for, som n, undergrave den.Nvrende oppfatninger om ml og kvalitet br erstattes av et mer fullstendig rammeverk som forholder seg til helheten i hva alt en skole gjr og hvordan den fungerer.Det trengs et vurderingssystem med prosedyrer for vurdering av den enkelte elev som ikke frer til fordreining av pensum.Vurdering for lring br frikobles fra vurdering for kvalitetssikring/accountability.Praksisen med offentliggjring og rangering av skolens resultat p grunnlag av plagte mlinger i lesing og matematikk br avskaffes.

  • TESTMANIA IN THE USAI USA er testingen i skoleverket mer ekstrem. Noen steder drilles elever ved hjelp av prestasjonstester s ofte som fire ganger i uka.Testresultatene er nyheter. Medienes oppslag om suksess eller nederlag pvirker boligmarkedet. En skemaskin for boligannonser p nettet hjelper boligkjpere til finne ut hvor de ikke br kjpe bolig fordi de ligger i omrder med under middels mht skoleresultater.

  • TESTMANIA IN THE USA

    Nettsider der elevene kan ve p prestasjonstester, med umiddelbar tilbakemelding.vingsoppgaver for mobiltelefon.Walt Disney med egen side, What every parent should know about standardized testing.

  • LRERNE I USA

    Opplevde at det som ble verdsatt av systemet ikke lenger var god lrerkunst, men drilling og pugging, som fr var forbundet med drlig skole. En lrer bemerket at testregimet gir drlige lrere en unnskyldning for fortsette med de de alltid har gjort masse skill and drill. Det er en fullmakt til drive drlig undervisning.

  • Hva skjedde med resten av pensum?

    To tredeler av elevene i New York bys bejublede grunnskoler befant seg p aller laveste niv (below basic) i naturfag. Naturfag var blitt neglisjert fordi det ikke var med i de viktigste testene, i likhet med historie, samfunnsfag, skalt kreative fag og kroppsving.

  • Hva skjedde med resten av pensum?

    Avisen New York rapporte at fag som naturvitenskap og samfunnsfag ble nedlagt i mneder etter at rektor hadde befalt lrerne glemme alt annet enn testforberedelser fram mot standardprven i lesing og matematikk. Faktisk utdanning kommer i andre rekke, ppekte lrerne.

  • Motreaksjonene er i ferd med komme.I 2010 publiserte Diane Ravitch boken The death and life of the great american school system how testing and choice are undermining education.

  • SNUDDE 180 GRADERRavitch mener skolens profesjonelle yrkesutvere er blitt overkjrt av politikere som ikke helt visste hva de holdt p med. Og ppeker farene ved en kultur der skoler driller elever i mnedsvis, eller prver unng ta inn elever som vil score drlig, eller sender dem til spesialundervisning p falsk grunnlag, for f dem fritatt ved prvene:

  • RAVITCH FORTSATTDenne formen for bedrageri ignorerer elevenes interesser, mens den fremmer interessene til voksne som tar ren for ikke-eksisterende framganger.

  • PARADOKSETEn trenger ikke ledere med pedagogisk bakgrunn for styre et snt system. Enhver tallknuser kan klare det.

    Det paradoksale utfallet kan vise seg bli bedre testresultater og drligere utdanning.

  • Hp for framtida?

    Selv om Kristin Clemet aldri tok seg tid til sjekke andre lands erfaringer, er det ikke for sent for Norge lre av England og USA. Etter to tirs eksperimentering med testbasert skoleutvikling er budskapet fra lrere og forskere i begge land klart og tydelig: DONT TRY THIS AT HOME.