DLD

TEKNISK UKEBLAD 0711 24

Bjørn Erik Thon, direktør DatatilsynetPROFILEN

TU_07_024.indd 24 22.02.2011 14:26:04

36

EUs datalagringsdirektiv er nå såpass hett at direktivet har fått en catchy forkortelse – DLD – for å spare debat-tantenes verdifulle tid.

Nettopp det siste forsøker også TU å gjøre over disse to sidene.

Er du først en del av vår lesergruppe, er det en viss fare for at familie, venner og bekjente ser mot akkurat deg for innsiktsfulle betrakninger, eller enda vanskeligere – fakta – om direktivet.

Høringsfristen gikk ut 12. april, og lokket mange meninger fram i lyset.

At temperaturen samtidig gikk i taket, kan fagforbundene Tekna og NITO skrive under på.

Idet hissig prat nå sprer seg fra bloggsfæren til kafé- og middagsbor-det, stilles dermed nye krav til dem av oss som vil være samfunnsengasjerte – uten å ødelegge matfreden.

I dette minefeltet kan et lemfeldig be-grunnet ja/nei-standpunkt føre til at du beskyldes for alt fra snillisme overfor pedofi le til å være Store Brors nyttige idiot. Så, hva skal en stakkar gjøre?

Les og lær, klipp ut og stapp i inner-lomma – til høyre guider vi deg mot en klassisk utvei:

Presentér enkle fakta om hva 1. direktivet faktisk gjør. Ha kontroll på de største aktørene.2. Riv ned dårlig argumentasjon fra 3. begge sider. Imponér deretter med å vise hvor 4. lett det er å omgå datalagringen. Har du fl aks, oppnår du dermed punkt 5: Middagsgjestene glemmer å spørre hva DU egentlig mener.

Hvem kan vi så stole på for uhildet og nøktern informasjon om DLD? Svaret er: Ingen, ikke engang oss.

Teknisk Ukeblad Media AS er riktignok eid i like stor grad av Tekna og NITO, som landet på hvert sitt stand-punkt. Men journalister er gjerne med-lemmer av NJ, som frykter at DLD skal ødelegge vernet av anonyme kilder.

Deler av faktagrunnlaget er til over-mål innhentet fra Telenor – som ønsker direktivet dit peppern gror. •

Bråket om datalagrings-direktivet kommer snart til et kafébord nær deg. Vi hjelper deg å unngå neveslagsmål om barne-porno og personvern.

PÅSTAND: Direktivet betyr ikke fl ere typer lagrede data, men en syste-matisering og forlengelse av eksisterende faktureringslagring. Feil. Det lagres i dag for eksempel ingen data om e-postforsendelser, in-gen lokasjonsdata ut over takstsoner – og heller ingen data om IP-telefoni.

PÅSTAND: DLD gir politiet muligheten til å lese e-postene du sender og mottar i 6 til 24 måneder, alt etter hva Norge vedtar. Feil. Innholdet i e-postene kan ikke lagres av andre enn deg selv. Politiet står dessuten ikke selv for lagringen, men må ha rettskjennelse og skjellig grunn til mistanke for å kreve utlevering.

VERDT Å VITE: Bedrifter eller privatpersoner som drifter egen e-posttje-neste, men som ikke er ekomtilbydere, har ikke lagringsplikt.

TUS SKURKETIPS: E-post sendt fra privat mailserver (se over) eller en hvilken som helst webmail-tjeneste (Hotmail, Gmail, Yahoo! Mail) forblir uoppdaget dersom mottakeren også benytter tilsvarende tjeneste.

PÅSTAND: Dersom direktivet blir vedtatt, vil politiet kunne bruke det til å overvåke hvilke nettsteder du pleier å besøke.Feil. Nettleverandører vil gjennom direktivet kun måtte lagre IP-data om brukeren (fra-informasjon) og ikke til-informasjon (IP-adresse til besøkte nettsteder).

VERDT Å VITE: I Danmark går man lenger enn direktivet krever, og lagrer både IP-informasjon om til-adresser og identifi serer pc-utstyret gjennom det unike Maca-nummeret. Man kan tenke seg et marked for stjålne pc-er på lik linje med fl uktbiler. Danmark vurderer også URL-lagring. Telenor tror Norge på sikt også vil bli tvunget lenger enn direktivets minstekrav.

TUS SKURKETIPS: Surfer du på åpne bynett, som for eksempel i Trond-heim sentrum, kan du ikke spores gjennom direktivet. Det gjelder også hoteller, fl yplasser eller naboens trådløse nett. Proxy-servere eller browseren Torpark, som anvender såkalt «Onion Routing», er noen av de talløse anonymiseringslternativene for teknisk kyndige.

E-POST

NETTSURFING

FOR

Norge løper en terrorrisiko om vi ikke harmoniserer lagringstid- og om-fang med resten av Europa. Kriminelle vil se på Norge som en fristat hvor elektroniske spor slettes raskere enn ellers. Kravet om skjellig grunn til mistanke mot konkrete personer bør dessuten strykes.

DLD gir mulighet for generell skjer-ping av kontrol-len med lagring av data. Dette oppveier de personvernmessige ulempene. PT og Datatilsynet må sikres gode vilkår, og det må opp-rettes en kommisjon eller ombud som jevnlig rapporterer til Stor-tinget.

Trafi kkdata har skaffet fellende dom i en rekke høyprofi lerte sa-ker. Datatilsynets 3-ukersregel om IP-adresser set-ter Norge i forlegenhet i interna-sjonale barnepornoaksjoner. Nye faktureringsmetoder i telesektoren betyr at trafi kkdata på sikt vil for-svinne uten en lagringsplikt.

Avsender av e-post.• Mottaker av e-post.• Tidspunkt og metadata for • forsendelse av e-post.

Lagres i dag:Ingenting

Mulige utvidelser:Metadata om innkommende bortfi ltrert e-post (herunder spam) samt mislykkedee-postsendinger som aldri når fram grunnet manglende eller feil adresse.

DETTE SKAL LAGRES:

IP-adresse (fra-adresse).• For xDSL-brukere: • Trådparnummer.Identitet bak dynamiske • IP-numre.Tidspunkt for oppkoblingen• og varighet.

Lagres i dag:IP-adresse (fra-adresse) og xDSL-trådparnummer, begge i maks tre uker.

Mulige utvidelser:IP-adressen fra nedlastings-stedet (til-adresse).

DETTE SKAL LAGRES:

Diskusjonsguide om datalagring

PSTKripos Tekna

TEKNISK UKEBLAD 1310

LEIF [email protected]

tekstINNSIKT

TU_13_036.indd 36 13.04.2010 11:33:21

BRÅK I SIKTE: Arbeiderpartiet mot røkla, med et splittet Høyre på både gjerdet og vippen. Det

er kort fortalt den parlamentariske situasjo-nen idet krangelen om datalagringsdirektivet

og et mulig EØS-veto når Stortinget.ILL.: SIMEN HÅKONSEN

Barneombu-det

37

IMOT

PÅSTAND: DLD kan føre til at du må bevise din uskyld overfor politiet fordi lokalise-ringsdata fra mobiltelefon har plassert deg i nærheten av et åsted for en forbytelse.Feil, om justisministeren er til å stole på. Konkret mistanke mot en person skal være et absolutt krav for å få utlevert trafi kkdata. «Skanning» av et geografi sk område etter mulige mistenkte skal ikke kunne skje.

VERDT Å VITE: Telenor og NetComs politi-svarsentre kan bistå politiet når det forelig-ger rettskjennelse. Virkemidlene de rår over, er uendelig mer potente enn DLD. Politiet eier også mobilt utstyr som kan slå ut hele basestasjoner og totalovervåke all trafi kk - uten teleselskapenes viten. Dette kalles «mobilregulert sone».

TUS SKURKETIPS: IP-telefoni er et smutt-hull, særlig gjennom EØS-uavhengige Telio (base i Sveits). Om regelhullet blir tettet, er gratisalternativet Skype umulig å overvåke. Det presses også på for å slippe til Skype over mobiltelefon, men telebransjen stritter naturlig nok mot.

PÅSTAND: Datalagringsdirektivet gir politiet nye muligheter til å skaffe oversikt over hvem du kommuniserer med på nettet.Feil. I den grad politiet kan (og vil!) sjekke din aktivitet på Facebook, Twitter og andre sosiale medier, forteller DLDs verktøy i så tilfelle kun at det eksisterte datatrafi kk fra din IP-adresse på et gitt tidspunkt.

VERDT Å VITE: DLD kunne like gjerne fått navnet ekomdirektivet. For å unngå enorme datasett fra eksempelvis fi nansnæringen, gjelder DLD kun ekomtrafi kk, ikke datatrafi kk. Dette gir store gråsoner innen IP-telefoni (se «Telefoni»), hvor Telios bredbåndstelefoni regnes som datatrafi kk. Om Facebook hadde hovedkvarter i Norge, ville de uansett ikke vært å regne som ekomtilbyder, og heller ikke hatt lagringsplikt.

TUS SKURKETIPS: Skype (se «Telefoni»), chattetjenester som eksem-pelvis IRC, MSN og andre instant messaging-tjenester er alle kom-munikasjonskanaler i kategorien sosiale medier som det er umulig å oppdage, eller hente ut informasjon fra trafi kkdata.

TELEFONI

SOSIALE MEDIER

FOR

DLD institusjonali-serer en statlig pa-ternalisme som vil kunne oppfattes som mistillit og frihetsbe-grensning for hele befolkningen. Til-synet mener DLD bryter med EMKs artikkel 8, og at det ikke er påvist pro-porsjonal kriminalitetsbekjempende effekt til å rettferdiggjøre et så sterkt inngrep i personvernet.

Lagret informasjon om kundenes elek-troniske kommunika-sjon blir svært omfat-tende og kostbart for operatørene, og til sist kundene selv. Smarttelefoner med tjenester som oppdaterer seg online, fører til at vi om kort tid vil få registrert og lagret lokasjonsdata om oss selv nærmest kontinuerlig.

De mange lett tilgjen-gelige teknologiske hullene i direktivet gjør DLD lite treff-sikkert for å spore opp kriminelle. De lagrede dataene vil dessuten være attraktive mål for mis-bruk, både for privatpersoner og virk-somheter. Det er naivt å ha blind tillit til at lagrings-og uthentingssystem-ene vil kunne være helt sikre.

Basert på henvendel-ser til Barnemobudet, er det andre grunner enn fravær av data-lagringsdirektivet som gjør at politi og påtalemyndighet har utfordringer med barns rettsik-kerhet. Ensidig fokus på at datalag-ringsdirektivet alene skal trygge barn mot seksuelle overgrep synes derfor noe søkt.

Mobilsamtaler:• Telefonnummer og IMEI-nummer (unik utstyrs-ID) for både avsender og mottaker.Varighet, tid og lokasjonsdata.• SMS:• Samme som overIP-telefoni:• Stor usikkerhet i direktivteksten. Telios bredbånds-telefoni omfattes trolig ikke.

Lagres i dag:Mobil:• Oppringers og mottakers nummer, tid og takstsone.SMS: • Senders og mottakers nummer, tid og antall. IP-telefoni:• Fra 3 uker til 5 måneder, avhengig av leverandør.

Ingen innholdsdata eller • trafi kkdata utover IP-adresse og oppkoblingstidspunkt (se «Nettsurfi ng»), eventuelt lokaliseringsdata ved data-overføring på mobiltelefon (se «Telefoni»). Hvilke sosiale medier som • er benyttet, kan ikke spores før Norge eventuelt følger Danmarks eksempel og lagrer IP/URL-informasjon om til-adressen.

Lagres i dag:Ingenting.

DETTE SKAL LAGRES:

DETTE SKAL LAGRES:

Kilder: European telecommunications operators’ network (Etno.be), Teknologirådet, Erlend Bjørtvedt (VP Telenor), Regjeringen.no, PTs høringsuttalelse.

Diskusjonsguide om datalagring

Datatilsynet BarneombudetNITOTelenor

TEKNISK UKEBLAD 1310

Les mer på:www.tu.no

TU_13_036.indd 37 13.04.2010 11:33:35


Bjørn Erik Thon, direktør DatatilsynetPROFILEN

TU_07_024.indd 24 22.02.2011 14:26:04

TEKST LEIF [email protected]

FOTO: JÖRGEN SKJELSBÆ[email protected]


– APPLE STILTE OPP med 13 toppadvokater fra tre forskjellige land allerede på det første møtet – et skikkelig kobbel med folk. Det betød gan-ske enkelt at vi måtte være jævla gode, sier Bjørn Erik � on.

TU har benket seg på den relativt ferske Data-tilsynet-direktørens kontor i Oslo sentrum for å snakke om personvern, datalagring, Facebook og arven fra Georg Apenes.

I stedet har vi lurt ham til å mimre om sin for-rige jobb – og saken som en stund gjorde

«Consumer Ombudsman � on» fra lille Norge til en slags Robin Hood-skik-kelse i internasjonal it-presse.

David mot Goliat 6. januar 2009, etter tre års kamp, gjorde selveste Steve Jobs retrett: Den forhatte kopisperringen på iTunes-nedlastede musikk� ler var historie. Norsk seier – og et ballespark mot makta.

– Nja. At det skjedde når det skjedde, kan vi vel ta en del ære for. Men det spilte nok inn at

markedet hadde hentet inn utviklingen, og ikke minst at store land som Frankrike

og Tyskland støttet opp. Samtidig ville de jo at nettopp Norge skulle fronte det, og det var litt morsomt, sier � on og beskriver saken som «et lite eventyr»

– Vi hadde alt å vinne. Om vi hadde tapt, ville jeg ha tenkt «jaja – vi gjorde et forsøk.» Dette var et stort selskap med ubegrenset økonomisk bæ-rekra� , og har vel ikke akkurat svekket seg senere heller. Men jeg tror det var smart av dem å heve kopisperren, sier � on i dag.

– Men App Store står vel strengt tatt for mye av det samme i dag?

– Hehe ... Ja, de har klart å skape et marked rundt en plattform som er så sterk at de kan dik-tere vilkårene. Men det er ikke min sak lenger!

Skyr ikke konfl ikt Bjørn Erik � ons sak er personvern og Datatil-synet.

– Drømmer du om en ny internasjonal presti-sjeseier?

– Neineinei, jeg har prioritert alt annet enn å farte rundt i verden i denne første tiden.

– Men er det mulig å oppnå i Datatilsynet? – Ja, helt sikkert, enten via OECD, det såkalte

Working Party 29 – eller gjennom enkeltsaker som vi kjører sammen med andre land. Jeg hel-ler nok litt mot det siste. Om det dukker

Varsler kursendring fra Apenes

Lærte av striden mot Apple

– Vi må kunne si iblant

Bjørn Erik Thon, direktør Datatilsynet

ja

TU_07_024.indd 25 22.02.2011 14:26:08


opp saker som er så alvorlige at vi er nødt til å ta det opp formelt med et stort internasjonalt selskap, skal vi ikke skygge unna det. Men det er ikke noe mål i seg selv, sier � on.

– Du har fortsatt internasjonale kontakter? – Ja, i OECD-systemet og EU-systemet. Men det er

ikke slik at det står et kontaktnett og venter på meg – folk � ytter seg og byttes ut hele tiden. Men det � n-nes også dem som har � yttet seg parallelt med meg. Personvernrådgiver for Facebook, Mozelle � ompson, hadde en noe tilsvarende jobb som meg i forbruker-verdenen tidligere, og han har jeg tru� et � ere ganger, senest nå rett før jul.

– Du har en personlig relasjon til han som styrer per-sonvernet i Facebook?

– Ja. Jeg vet ikke om man skal si «styre», men han representerer dem i mange sammenhenger når dette blir diskutert, og er en nyttig person å kjenne, sier � on.

Fra Apple til Facebook Bytte av jobb til tross – én ting er helt likt: � on er nå, som før, sjef for en liten norsk o� entlig enhet som i stor grad må forholde seg til en utvikling de� nert av globale it-giganter.

– Det ville vært veldig rart om jeg som Datatilsynet-direktør ikke var på Facebook og Twitter, ja. Det synes jeg man bør være i en sånn jobb, sier han.

– Føler du at personverninnstillingene dine må være et slags forbilde?

– Til en viss grad, ja. Men Datatilsynet kan samtidig ikke være mot Facebook. Dette er noe nordmenn vil ha, og da må strategien vår avspeile det, sier � on.

Han forteller at Datatilsynet er i sluttfasen på et større prosjekt rundt sosiale medier. Hva blir du bedt om av opplysninger, må du legge ut alle personalia for å få en fullverdig pro� l? Endrer annonsene seg etter interessene du oppgir?

Facebook-brukerens liv skal kartlegges «fra øyeblik-ket idet du bestemmer deg for å bli kunde», som � on sier.

– Kunder er jo det vi i realiteten er på Facebook, sier han.

Foretrekker myke våpen – Er det ekstra utfordrende å lede et norsk tilsyn, når de største personverntruslene er internasjonale?

– Ja, og veldig mye ligger dessuten utenfor Europa, en bekymring vi deler med andre land. Samtidig ser vi det bygges opp operasjoner i Europa – Google, for eksempel. Vi besøkte nylig Facebooks avdeling i Ir-land, og ble veldig godt mottatt, sier han.

De sosiale mediene får altså juridiske enheter i Eu-ropa. Men juristen � on liker dårlig å måtte trekke opp lovboka.

– For å ta helt konkret det vi har gjort nå: Vår nett-krenkelsestjeneste slettmeg.no � kk 3236 henvendel-ser på ti måneder i � or. Klart � est var knyttet mot Facebook. Da er det viktig for oss å formidle det, og våre erfaringer om hvorfor, til Facebook slik at de kan

forbedre sitt produkt. Dette føler vi har vært vellykket. Heller ikke i iTunes-saken ble vi presset på jurisdik-sjonsspørsmål – og vi bør ikke lage problemer som ikke er der, før de er der, sier han.

– Men om Mark Zuckerberg skulle sende 13 advo-kater etter deg?

– Jeg er ikke lettskremt sånn sett. Men iTunes-saken lærte meg også at stor uenighet kan håndteres åpent, liketilt og greit – alle var profesjonelle, sier � on.

Ingen dommedagsprofet Unge Bjørn Erik � on stilet aldri mot forbrukerspørs-mål, juss eller personvern. Han ville bli kiropraktor.

Grunnen: Ryggproblemene som har hjemsøkt ham med jevne mellomrom siden tenårene. «Helt � n i lange perioder», lyder � ons positivt vinklede diagnose i dag.

– Jeg måtte tidlig til kiropraktor, og så ganske enkelt nytten og hjelpen som lå i det. Og jeg er fortsatt avhen-gig av å bo i nærheten av en god kiropraktor, sier � on, som på grunn av nettopp ryggen har erstattet løping med sykling og vekttrening for å holde seg i form.

– Du har tidligere klekket ut plottet til tre krimro-maner. Er en viss fantasi nødvendig for å kunne se tre skritt fram når ny teknologi presser grensene for per-sonvernet?

– Vi må i hvert fall se inn i krystallkula mye mer enn det vi gjør. Vi drar faktisk i gang et prosjekt nå som heter «Datatilsynets krystallkule» og som nettopp er et forsøk på å se inn i framtida.

– Et dommedagsscenario? – Hehe, vi er ikke slik at vi ser dommedag komme,

altså. Mange ting truer, og datalagringsdirektivet er bare én av disse, men vi må bli � inkere til å tolke tek-nologitrender. Mange har brent seg spektakulært på det tidligere, men det må nok gjøres, sier � on.

Datalagringens dilemma Én spesiell hjemlig sak setter nemlig både Facebook, Google og Apple i skyggen for Bjørn Erik � on og resten av Datatilsynet denne våren.

– Hvor står datalagringsdirektivet nå, slik du ser det etter høringsrundene?

– Helt umulig å si. Frontene er klare, med ett unn-tak: at ingen vet hvor Høyre faller ned. Det er nøk-kelen til utfallet her. På argumentasjonssiden er også frontene ganske klare: Politiet mot røkla, oppsum-merer � on.

– DLD-debatten faller o� e tilbake på en ufruktbar diskusjon om frihet opp mot barneporno. Spesielt Da-tatilsynets vedtak om kun tre ukers lagringstid på IP-adresser, som du nylig har åpnet for å se på, har vært i sentrum for polariseringen. Kan datatilsynet ende opp med å ha skutt seg selv i foten?

– Ved å åpne for lengre lagring? – Nei, ved ikke å gjøre det tidligere? – Nei, treukersregelen er jo ikke vår opp� nnelse. Et

tilsyn viste at teleoperatørene lagret lenger enn loven tillot, og da var det vår plikt som tilsynsmyndighet å gjøre endringer. Ekomloven har jo eksistert siden

Overtok i august stillingen som • direktør i Datatilsynet etter Georg Apenes. Forbrukerombud fra 2000 til • sommeren 2010. Utdannet cand.jur. i 1989 og • har jobbet som seksjonssjef i Forbrukerrådet, advokat- og dommerfullmektig, og som politisk rådgiver for Odd Einar Dørum i Justisdepartementet (1999–2000). Fikk i tiden som forbrukerom-• bud internasjonal oppmerk-somhet da han frontet en sak mot Apple for Markedsrådet på grunn av selskapets produkt-låsing av digital musikk kjøpt i iTunes Store til sine egne iPod-spillere. Saken endte med at Apple i 2009 • bestemte å fjerne kopibeskyt-telsen på musikkfi ler kjøpt gjen-nom iTunes. Thon har skrevet og fått utgitt tre kriminalromaner med advokaten Petter Balke i hovedrollen, den siste utgitt i 2004. I tillegg har han signert fl ere bøker om forbrukerspørs-mål. • Familie: Gift, to barn • Bor: Grefsen i Oslo • Kjører: Subaru Forester • Mobil: Nokia • Operativsystem: Symbian • PC eller Mac: PC, men bruker også iPad

BJØRN ERIK THON:

AVHENGIG: Bjørn Erik Thon kan aldri fl ytte til et sted uten en dyktig kiropraktor.

TU_07_024.indd 26 22.02.2011 14:26:16


2001. Den kunnet vært endret ti ganger på den tiden, om politiet hadde ønsket å gjøre noe med problemet med IP-adresser. Heller ikke vi lager lover, sier � on.

En uspiselig pakke Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas (Sp) forsøk på å skape enighet om et alternativt og mindre inngripende særnorsk regelsett, er heller ikke noe Datatilsynet har involvert seg i. Det vil de heller ikke gjøre.

– Burde ikke Datatilsynet støtte opp rundt dette eller andre kompromissforslag, for å gjøre DLD-debatten mer løsningsorientert?

– Det handler om vår rolle som fagmyndighet, og hva vi blir invitert til å uttale oss om. Om DLD ble lagt fram som proposisjon som en sjekkliste av enkelttiltak, kunne vi ha gitt vår mening om hvert enkelt tiltak – men slik ble det ikke. DLD presenteres som en totalpakke – og det er denne totalpakken vi er imot, sier � on.

Bråkebøttene I en tid der it-revolusjonene kommer tett i o� ent-lig sektor og på forbrukersiden, er det ikke til å komme forbi at personvernet utfordres o� e. Få virksomheter med bare 40 ansatte tar opp like mye plass i o� entligheten som Datatilsynet.

Nøkkelområdene spenner da også bredt for 2011: ikt/internett/sosiale medier, arbeidsliv, sam-ferdsel, økonomi/� nans, justis og helse, forteller � on, og nevner konkrete satsinger innen både kredittopplysninger, bompenger, kollektivtra� kk og helseopplysninger.

– Er det en fare for at uttrykk som «Datatilsynet er bekymret», «Datatilsynet advarer» eller «Data-tilsynet er betenkt» mister sin gyldighet? At dere oppfattes som bakstreverske, men uten makt bak ordene?

– Vi har fått større sanksjonsmuligheter de siste årene, Men ja, jeg ser at det kan ligge en fare i det. Vi kan ikke komme i en situasjon der vi får spørsmålet «hva skal vi mene om det?» og første innskytelse er «Vi er sikkert mot». Vi er med andre ord ikke sikre på hva vi mener, men vi er sikkert mot. Det er vår jobb å komme med motforestil-linger, men ikke kun dét. Vi må kunne si ja iblant, sier � on.

Varsler kursendring I deler av o� entlig sektor føles det ikke alltid slik. Da personvernmessige hensyn ved den såkalte «Tilgang på tvers»-lovendringen i Helse-Norge skulle utredes, ble ikke engang Datatilsynet in-vitert.

– Er det en del av din agenda som del av et nytt regime, å gi Datatilsynet et annet rykte?

– Uten å si noe om hvordan det har vært før, har i hvert fall jeg en klar målsetting om at Datatilsynet skal være en konstruktiv samarbeidspartner på � ere områder. Vi vil selvfølgelig i en del saker være en litt kjip samarbeidspartner, siden det er vår jobb å påpeke at personvernet må ivaretas. Men Data-tilsynet skal ikke være et organ som bare henger i halen på oksen for å få den til å gå saktere. Det er viktig for meg å få frem. Jeg har ikke lyst å sitte i denne jobben og oppfatte enhver utfordring mot personvernet som et tap. Sånn kan vi ikke tenke, sier � on.

– Din forgjenger Georg Apenes var frittalende og i tillegg en drepende retoriker. Har hans kompromiss-løshet gjort din jobb vanskeligere?

– Georg Apenes har gjort veldig mye bra for personvernet, blant annet er Datatilsynet en av de mest kjente institusjonene i Norge blant folk � est. Men når en person har sittet i en stilling i så mange år, og det kommer inn en med en helt annen bakgrunn som nok er mer opptatt av tek-nologi, vil det naturligvis bli kursjusteringer. Og det vil det bli, sier � on.

Det handler om å se pragmatisk på det, sier han.

– Det å bygge opp et organ fra bunnen av, som ingen visste om fra før, ville være mye, mye van-skeligere. Folk vet hva personvernspørsmål er og forbinder det også med Datatilsynet, og det er en utrolig gunstig situasjon for meg å overta i, sier � on. •

«Datatilsynet skal ikke være et organ som bare henger i halen på oksen for å få den til å gå saktere»

TU_07_024.indd 27 22.02.2011 14:26:24

Trysil

IT


De � este av oss ville trolig tenke i � re trinn: Hva?!? Latterlig. Vi dropper hele turen. 1. Vi kan ikke sku� e bestemor på Trysil. Det vi 2. trenger, er jo ei stasjonsvogn. Kan det være så fordømt vanskelig å få tak i ei stasjonsvogn? Tandemsykkelen er i hvert fall helt ubrukelig. 3. Selv uten bagasje, må vi ofre to av ungene. Stridsvogna er håpløst gammeldags og lukter 4. vondt. Den ser brutal ut, er altfor bred og gir dårlig stemning overalt hvor vi kjører. På den annen side: Det er god bagasjeplass, motoren går tross alt, og ... hei, nøkkelen står i!

Familieoverhodets logiske konklusjon: «Av mangel på gode alternativer, må det nes-

ten bli stridsvogna. Den er dessuten kjøreklar. Hopp inn, unger – vi må rekke fram til påske!»

Hvordan kan så noen være overrasket over at Norge går mot et ja til EUs datalagringsdirek-tiv?

Nyansene som forsvant Jepp, du gjettet riktig – dette handler verken om militært forfall eller lengsel etter påskeferie.

Det handler om hvordan et teknologipolitisk

veivalg i Norge helt unødvendig degenererte til meningsløs kjekling, der selv nøkterne tvilere må kjøpslå med seg selv om to helt uforsonlige absolutter: Personlig frihet og barneovergrep.

Er du for én, er du visst nå også for den an-dre.

Ifølge politiet og Arbeiderpartiet er bekjempel-sen av pedo� le delingsnettverk uten lagringsplikt på tra� kkdata omtrent som å frakte en familie på fem med tandemsykkel fra Oslo til Trysil (det kan saktens gå ei stund, men så blir det verre – og vær forberedt på å måtte ofre barna langs veien).

Ifølge Datatilsynet, Tysklands forfatningsdom-stol og svenske parlamentarikere, er EUs datalag-ringsdirektiv omtrent som ei gammel stridsvogn på motorveien (brutal, utdatert, altfor bred og til unødig forkleinelse for det store � ertallet).

Alternativ 1: Dropp hele turenMidt i smørøyet sitter v ippepartiet Høyre, med makt til å si ja eller nei til Trysil-påsken 2011.

Partiet får i dag mye tyn fordi man tviler, i mot-setning til å strupe all videre tankeprosess rundt DLD allerede på punkt 1 («Latterlig – dropp hele

greia») som alle andre. Vi ser her bort fra Aps helt særegne variant («Stridsvogn? Kult, kjør på!»).

Et blankt avslag til all lagringsplikt i telekomsek-toren er for Høyre som å si høyt at de tror PST-sjef Janne Kristiansen, Kripos-sjef Arne Huuse og po-litidirektør Ingelin Killengreen har løyet systema-tisk om tra� kkdatas betydning overfor regjering, storting og alle andre i årevis. Som en eller annen skruppelløs tobakkslobbyist på 50-tallet.

Eller sett fra Erna Solbergs side: Hvis vi skal mistro hele det øverste embetsverket i justissekto-ren – hvem i all verden skal vi da tro på?

Alternativ 2: Vi trenger ei stasjonsvogn Høyre liker lov og orden, og ikke minst å holde seg inne med bestemor på Trysil (EU, om noen var i tvil). Neste reelle mulighet er dermed alternativ 2: Stasjonsvogn, fornu� sløsning – kompromiss.

Problemet oppstår når det ikke � nnes ei kjø-redyktig stasjonsvogn å oppdrive i hele konge-riket.

DLD-motstanderne har nemlig fra EUs vedtak i 2006 rettet all energi mot å sabotere hele Trysil-turen, og glemte den opplyste debattens ABC:

Her er TUs datalag ringsdirektiv

Dagens nøtt: Du er overhode for en norsk familie på fem. Du skal frakte hylende unger og 65 kilo påske-pikkpakk fra Oslo til Trysil. Du får valget mellom en tandemsykkel eller ei utrangert stridsvogn. Hva gjør du?TEKST LEIF [email protected]

ILLUSTRASJON ENDRE BARSTADwww.altkanendres.no

TU_11_018.indd 18 22.03.2011 13:30:33

Trysil


Ethvert alvorlig samfunnsproblem med kun ett forslag til løsning, må ha et reellt alternativ.

Med alle ess på hånda fra før, og et dårlig skjult forhandlingsmål om å bli kvitt Skattelistene, har Høyre selv vist liten vilje til DLD-pragmatisme.

Dermed kan Erna Solberg i dag ganske trygt la stortingsgruppen vurdere de konkrete alternati-vene som faktisk ligger på bordet: Nummer 3 – tandemsykkelen – og nummer 4 – stridsvogna.

Leseren kan dedusere seg til svaret selv.

Hva skjedde? Her i TU har vi etterspurt «stasjonsvogna» – altså et fornu� ig alternativ til DLD som i det minste kan heve sakligheten på debatten – i snart ett år.

Ansvarlig redaktør Tormod Haugstad avrundet slik på lederplass 16. april i � or, under tittelen «Nei til EU-direktivet, ja til datalagring»:

«Etter vårt syn går det an å si nei til EU-direk-tivet, men ja til å møte politiets behov. I stedet for å kjøpe EUs unødvendig omfattende ferdigpakke, bør vi være modige nok til å lage vår egen lov-givning på et område som griper så direkte inn i våre liv. Hvis vi ikke klarer å gjøre denne jobben

selv – på en måte som samler nasjonen – skyldes det juridisk og politisk latskap.»

Tre måneder senere kom svaret. – Jeg vil ta initiativ til å lage et norsk kompro-

miss utenfor direktivet, basert på norske behov. (Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa, A� enposten, 9. juni 2010)

– Vi ønsker å få til et kompromiss der politiets behov ivaretas, men der hensyn til personvern er langt bedre enn innenfor EUs datalagringsdirektiv. (Sps parlamentariske leder Trygve Slagsvold Vedum, Nationen, 16. juni)

Det ble selvfølgelig med ønsket. «Det nasjonale kompromisset» forsvant gradvis

ut i glemselen, atter en gang til fordel for en polari-sert retorisk støytåke av barneporno og terrorfrykt mot Stasi-sammenligninger og endeløse Twitter-referanser til George Orwells «1984». I tolvte time Etter ni måneders svangerskap, bare timer før Høy-res avgjørende gruppemøte, kom framstøtet:

«Tre opposisjonspartier og to regjeringspartier ber innstendig Høyre samarbeide om et nasjonalt

regelverk for datalagring til erstatning for EU-direktivet. Partileder Erna Solberg bekre� er en invitasjon til samarbeid i tolvte time, men vil ikke kommentere innholdet.» (NTB, 9. mars 2011)

Skulle vi endelig bli presentert for ei kjøredyktig stasjonsvogn? H e r i TU kastet vi oss på tråden:

«Inneholder forslaget en lagringsplikt? Hvilke data er det snakk om? Er det et fullverdig lovfor-slag? Kan vi få presentere det bredt i TU? Vi lover å gi det god plass. Er det omfattende?»

– Vi jobber med å få det på plass akkurat nå. Ring XXX, han sitter i gruppen som utformer det, sa en pro� lert DLD-motstander fra den nye og svært spesielle koalisjonen Sp, SV, KrF, V og FrP.

– Det er et forhandlingsutspill, og jeg kan ikke gå inn på innholdet her og nå, sa nevnte XXX, også han fra den nye koalisjonen.

Ett døgn senere: – Det var ikke særlig omfattende, nei – og heller

ikke særlig konkret, sukket en kjent DLD-mot-stander fra Høyre, etter at hans side nettopp hadde tapt maktkampen i stortingsgruppen.

Ingen stasjonsvogn denne gangen heller, altså. Og hvor etterlater det oss?

Her er TUs datalag ringsdirektiv

TU_11_018.indd 19 22.03.2011 13:30:42

Forslaget til DLD i Norge

A-nummer og B-nummer.• Navn og adresse til abonnent/• registrert bruker for både A- og B-nummer.Tidspunkt for samtalens start • og slutt.

Lagringstid: 12 mnd.

Samtaler:A-nummer og B-nummer.• Tidspunkt for samtalens start • og slutt.Navn og adresse til registrert • bruker for A- og B-nummer.IMEI/IMSI-nummer for både • A- og B-nummer.

SMS:A-nummer og B-nummer.• Navn, adresse og registrert • bruker for A- og B-nummer.IMEI/IMSI-nummer for • A- og B-nummer.Dato og klokkeslett for meldingen.•

Lagringstid: 12 mnd.MOB

ILTE

LEFO

NI

MIN

US

LOK

ASJO

NSD

ATA

INTE

RNET

TBRU

KLO

KAS

JON

SDAT

A SE

MO

BIL

TELE

FON

IIP

-TEL

EFON

IE-

POST

IP-adresse (fra-adresse).• For xDSL-brukere: • Trådparnummer.Identitet bak dynamiske • IP-numre.Identitet= brukeridentitet, evt. • telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker.Tidspunkt for oppkoblingen og • varighet.


Alle mobiltelefoners (og andre • SIM-kortenheters) anrop mot te-lenettet knyttes opp mot celle-ID (se boks til høyre), og gir en geo-grafi sk oppføring. Dette omfatter: SMS, samtaler og nettanrop som knytter seg til datatrafi kk.


Internettelefoni (VoIP):A-nummer og B-nummer, samt • tilhørende identitet bak IP-nummer/xDSL-trådparnummer.Internettjenesten som er benyttet.• Overlapper i stor grad med «In-• ternettbruk».

Bredbåndstelefoni:Sannsynligvis ingen lagring av • verken identitets- eller trafi kkdata utover IP-adresse/xDSL-trådpar-nummer (se «Internettbruk»).


Avsenders e-postadresse.• Mottakers e-postadresse.• Tidspunkt og metadata for • forsendelse av e-post


Dagens regelverk

A-nummer og takstsone.• Tidspunkt for samtalens start • og slutt.

Lagringstid: 3-5 mnd.

Samtaler:A- og B-nummer .• Start- og sluttid.•

SMS:A-nummer og B-nummer.• Antall meldinger.• Dato og klokkeslett for mel-• dingen.

Lagringstid: 3-5 mnd.

IP-adresse (fra-adresse) • For xDSL-brukere: • Trådparnummer.

Lagringstid: 3 uker

Det lagres ingen lokasjonsdata • til faktureringsformål ut over takstsoner.Slike data lagres imidlertid en • viss periode i dag, med to hoved-formål: Bestemme takstsoner, og som framtidig referanse ved eventuelle feilmeldinger i nettet.

Lagringstid: Varierende

Internettelefoni (VoIP) og Bred-båndstelefoni:

Ingen lagring av verken identi-• tets- eller trafi kkdata utover IP/xDSL-trådparnummer-registrering (se «Internett-bruk»).

Lagringstid: 3 uker.

Ingenting.•

Lagringstid: 0

A-nummer og B-nummer.• Navn og adresse til abonnent/• registrert bruker for både A- og B-nummer.Tidspunkt for samtalens start • og slutt.

Lagringstid: 6 mnd.

Samtaler:A- og B-nummer.• Start- og sluttid.• Navn og adresse til registrert • bruker for både A- og B-nummer.IMEI/IMSI-nummer for både • A- og B-nummer.

SMS:A-nummer og B-nummer.• Navn, adresse og registrert • bruker for A- og B-nummer.IMEI/IMSI-nummer for A- og • B-nummer.Dato og klokkeslett for meldingen.•

Lagringstid: 6 mnd.

IP-adresse (fra-adresse).• For xDSL-brukere: • Trådparnummer.Identitet bak dynamiske • IP-numre.Identitet = brukeridentitet, evt. • telefonnummer, navn og adresse på registrert bruker .Tidspunkt for oppkoblingen og • varighet.

Lagringstid: 6 mnd.

Ingen lagringsplikt.• Det er ikke fare for at dagens • lagring vil bortfalle med evt. neste generasjons faktureringspraksis.

Lagringstid: Varierende.

Internettelefoni (VoIP):Som ved DLD, altså identitet bak • IP-nummer/xDSL-trådparnum-mer, den benyttede internettje-nesten. Se «Internettbruk».

Bredbåndstelefoni:Jfr. tilsvarende punkt til venstre: • Større mulighet ved nasjonalt regelverk kontra DLD til å tette smutthull (se til høyre) i dialog med bransje og politi.

Lagringstid: 6 mnd.

Ingenting.•

Lagringstid: 0

FAST

-TE

LEFO

NI

TUs datalagrings-direktivIT

20 TEKNISK UKEBLAD 1111

Vel – siden våre folkevalgte tydeligvis aldri kommer til å gjøre det, skal pinadø TU skru sammen stasjonsvogna selv.

TUs datalagringsdirektivN oen kan jo like gjerne gjøre et forsøk, siden DLD uunngåelig bankes gjennom på tinget likevel (vi hadde riktignok hå-pet å servere leserne noe bedre enn vårt eget sammenraskede forslag, og tidli-gere, men sånn må det visst bare bli ).

Det du ser til høyre, baserer seg på formelle intervjuer og uformelt ka� e-snakk med politikere, telekomeksperter, tilsynsmyndigheter, europajurister, PST og Kripos over en periode på to år.

Resultatet er en knusktørr pakke for spesielt interesserte, strippet for vakre setninger om individets integritet og andre ting man skriver ballader om.

Vi har zoomet inn på det mest kon-krete og kjedelige: Hvilke tra� kkdata-typer bør vi lagre, og hvor lenge? By-råkratsto� , normalt sett mat for dem som lager senere forskri� er, men som i denne helt spesielle saken har alt å si.

Vi driter i lovprosessen, nye krav til Datatilsynet, domstoler, innsynskrav og ymse personverntiltak her og nå. Sånt kan ekte politikere vinne velgere på, og da ordner ting seg o� e helt av seg selv.

TUs datalagringsdirektiv er slett ikke noen A6 Avant. Det er mye nærmere en rusten Volvo 245 når det gjelder sta-sjonsvogner (les: Ikke EU-godkjent).

Men vår stasjonsvogn kan i det min-ste rulle. Den er noe konkret.

Stortinget har gitt oss ingenting. •3 gode spørsmål:

Hvorfor terge på seg EU med et • EØS-veto, når såpass mye er likt?

– Med TUs DLD blir Telenor/Netcoms kostnader til datalagring langt mer på linje med telebransjen i EU. Da kan vi slippe veto, med juridisk dekning for å hevde at DLD ikke er EØS-relevant.

Jeg må myse for å se forskjell. Hva • vinner vi egentlig på TUs DLD?

– Lokasjonsdata og e-post går ut, hvorav det første etter vår mening er DLDs aller «verste» tiltak (søk etter frasen «Iphone-direktivet» på Google for mer). Lagringstiden halveres, og Norge sikrer nasjonal kontroll og debatt rundt sannsynlige utvidelser og såkalt «formålsutgliding» i framtida.

Hva taper politiet med TUs DLD?• – Ingenting, de får alt de ber om: «Evig» tilgang (lagringsplikt) til alle dagens trafi kkdata, og en EU-harmonisering.

TU_11_018.indd 20 22.03.2011 13:30:47

PRIMERGY RX300 S6LA DET GÅ LITT BRENNKVIKT

INTEL® XEON® PROSESSOR E5620 4 GB DDR3 MINNE RAID-KONTROLLER MED

512 MB CACHE DVD-RW 2 STK 800W REDUNDANTE

HOT-PLUG STRØM-FORSYNINGER

Med PRIMERGY RX300 S6 får du ren effektivisering for pengene. Og til den prisen skulle du få mer effekt ut av budsjettet også. Rett og slett en kraftpakke til ”puslingpris”. Les mer på www.fujitsu.no/primergy

Leie Kr 447 eks. mva* Varenummer: VFY:R3006SX060NC

Kjøp Kr 14 990 eks. mva

Celeron, Celeron Inside, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Atom, Intel Atom Inside, Intel Core, Intel Inside, Intel Inside Logo, Intel vPro, Itanium, Itanium Inside, Pentium, Pentium Inside, vPro Inside, Xeon, og Xeon Inside er varemerker eller registrerte varemerker av Intel Corporation eller dets datterselskaper i USA og andre land.

Fujitsu tilrettelegger for at alle som kjøper et produkt, gratis kan levere utrangerte produkter tilbake og forsikre seg om at produktene blir miljømessig gjenvunnet på best mulig måte av El-retur. Fujitsu tar forbehold om feil og endringer i pris, tilgjengelighet og tekniske spesi� kasjoner. *Tilbudet er basert på 36 mnd leieavtale gjennom Fujitsu Financial Services. Det tas forbehold om kredittgodkjenning. Kontaktinfo: [email protected]

Hvorfor så likt/ulikt?

A-nummer = nummeret til den som ringer. B-nummer = nummeret til den oppringte. Fasttelefoni vil med stor sannsynlighet være faset ut totalt innen relativt få år. Det er lite effektiv bruk av energi i å krangle med politiet og EU om dette DLD-punktet når tjenesten uansett snart forsvinner.

Politiet kommer med TUs DLD noe styrket ut ift. dagens situasjon.

IMEI-nummer: Unik utstyrs-ID for mobilt brukerutstyr, som serienummeret på et håndvåpen.IMSI-nummer: Tilsvarende unik utstyrs-ID for SIM-kort.

En lagringsplikt på 6 måneder tilfredsstiller DLDs minstekrav og harmoniserer Norge og EU med tanke på internasjonalt politisamarbeid.

Virkemidlene på dette DLD-punktet er særdeles viktige for politiet, og er dessuten i sin hovedsak allerede på plass. Hovedforskjellen fra i dag – altså lagringen av IMEI/IMSI-nummer (se over) – er relativt lite personsensitiv for uvedkommendes misbruk og samtidig svært nyttig i etterforskning av organisert kriminalitet, der mobilbytte og SIM-kortrullering er en bevisst villedingsstrategi fra de kriminelle.

Med andre ord: Et fornuftig og såkalt «proporsjonalt» tillegg.

Politiet kommer med TUs DLD vesentlig styrket ut.

Danmark går lenger enn DLD krever, og lagrer både IP-informasjon om til-adresser og Maca-nummeret (tilsvarende funksjon for PC som IMEI for mobiltelefoner).

Norge kan kanskje på sikt komme politiet i møte når det gjelder Maca, men se opp for å skape et skurkemarked for stjålne pc-er på linje med «heite» ransbiler. Norges gjeldende 3-ukersregel har Datatilsynet-direktør Thon allerede åpnet for dialog om.

Danmark vurderer også regelrett URL-lagring. Slike, eller andre, framtidige utvidel-ser fra EU sentralt er sannsynlig. Nasjonal kontroll og debatt rundt disse kan fra en personvernforkjempers ståsted være en avgjørende trygghetsfaktor i seg selv.


Det på sikt klart mest inngripende DLD-tiltaket. Hver basestasjon har en såkalt celle-ID. Innenfor dekningsområdet til denne lokaliseres brukere via telefonens IMEI-nummer. Lagringen blir svært inngripende når et mangfold av nye tjenester i nær fremtid genere-rer lokasjonsdata i kraft av SIM-kortet som ligger til grunn for selve tjenesten (les: The internet of things). Moderne smarttelefoner av typen Iphone /Android (og ikke minst Windows Phone) har i dag en rekke applikasjoner som løpende oppdaterer seg på web, noe som gir en de facto tilnærmet døgnkonkontinuerlig geografi sk sporing av brukeren.

Politiet vil med TUs DLD komme uendret ut, også på langt sikt.

Stor usikkerhet også blant bransjeaktører om den originale direktivteksten fra EU.

Datalagringsdirektivet kunne like gjerne fått navnet ekomdirektivet eller kommuni-kasjonsdirektivet. For å unngå enorme datasett fra eksempelvis fi nansnæringen og forskningsinstitusjoner, gjelder DLD kun såkalt ekomtrafi kk, ikke datatrafi kk.

Dette gir mange tilsynelatende ulogiske utslag - blant annet gjennom store gråsoner innen IP-telefoni, hvor eksempelvis Telio og deres bredbåndstelefoni er defi nert som datatrafi kk. Selv om dette smutthullet på sikt skulle tettes, er Telio (hovedkvarter i EØS-uavhengige Sveits) fortsatt et tvilstilfelle.


Bedrifter/privatpersoner som drifter egen e-post, men som ikke er ekomtilbydere, har ikke lagringsplikt i DLD. E-post sendt fra en slik privat mailserver (stortinget.no)eller en hvilken som helst webmail-tjeneste (gmail.com) forblir dermed utenfor DLDs virkeområde så lenge også mottakeren benytter en slik tjeneste. Dette DLD-tiltaket er dermed det minst attraktive, og minst viktige, for politiet.Politiet kommer med TUs DLD uendret ut, også på langt sikt.

21 TEKNISK UKEBLAD 1111

TU_11_018.indd 21 22.03.2011 13:30:48

Last Mile Communication - Tlf: 66 90 79 80 - [email protected] - www.lastmile.no

RipEX - Verdens raskeste smalbåndsradio 83 kbps/25 kHz?

- Følsomhet ved BER 10e-6: 98 dBm/83 kbps/25 kHz og -115 dBm/10 kbps/25 kHz- Ethernet (støtter SNMP) og RS232 - Webbasert konfigurasjonsgrensesnitt - Full ruting støtte og ubgrenset antall hopp - Sleepmode og ”oppvåkning” ved radiosignaler- 256 AES kryptering og brannmur

SCADA-Telemetri radio for kritiske anvendelser:

Vi leverer 2 modeller:- Enkel: 42 kbps, 1 eth, 1 RS232 sw oppgraderbar- Avansert: 83 kbps 1 eth, 2 RS232

98 dBm/83 kbps/25 kHz og -115 dBm/10 kbps/25 kHz 98 dBm/83 kbps/25 kHz og -115 dBm/10 kbps/25 kHz

MED ERFARING FRA 1968 - ISO 9001 SERTIFISERT

Tlf.: 33 16 50 20 - Fax: 33 16 50 45 - e-post: [email protected] - www.tormatic.no

• Resepthåndtering og datalogging, SD-minnekort• Opptil 171 I/O – analoge og digitale• 20 uavhengige PID sløyfer, autotune• 256 fargers TFT LCD touchscreen• IP 65 montert i panel• Remote monitorering• Innebygd webserver / e-post sender• GSM / SMS / GPRS kommunikasjon• Ethernet kommunikasjon via TCP/IP• MODBUS, CANopen og UniCAN komm.protokoller • Inkludert programmeringssoftware og overføringskabel

PLS med operatørpanel i fargerVision 570

Vision 350

Svært

prisgunstig

Flere og � ere kjenner til Symbian, Android, iOS og Windows Phone – begreper fra smarttelefonens raskt voksende verden.

Mobilkunder over hele landet har også lært seg et nytt begrep den siste tiden: «Signaleringstra� kk» (se faktaboks).

Telenor har tildelt den eksplo-sive framveksten av smarttelefoner deler av skylda for at telenettet må takle et nærest uhåndterlig nivå av nettopp signaleringstra� kk.

Det ga seg utslag i fredagens tele-kollaps i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms, og kom bare en uke etter at rundt ti ganger � ere – 3 millioner kunder – ble rammet av kollapsen 10. juni.

Ingen «bedring» å spore Over halve Norge eier i dag en smarttelefon, og � ere er under-

veis. Ifølge det som kryper og går av markedsanalytikere, er utviklin-gen entydig og eksplosiv: Smart-telefoner spås innen kort tid å ha skjøvet «tradisjonelle» telefoner ut i periferien på verdensbasis.

– I � or utgjorde smarttelefoner ca. 50 prosent av det totale mobil-salget, opp fra 25 prosent på bare to–tre år. Prognosene for 2011 tilsier 75 prosent. Nordmenn har telefonen sin to og et kvart år i snitt. Vi anslår 3 millioner smart-telefoner i Norge om et halvt år, sier Eirik Andersen i foreningen Elektronikkbransjen.

Hos Netcom får TU enda mer ekstreme tall.

– 90 prosent av nysalget er smartphones, sier kommunika-sjonsdirektør Øyvind Vederhus.

Feil blir skjebnesvangre Spørsmålet er: Om Telenor kan bli tatt på senga av den eksplosive øk-

ningen, hva så med Netcom? – Det er mange kilder til økt

signaleringstra� kk, smarttelefo-ner er bare én. Bedri� sløsninger som uni� ed communication og autentisering av terminaler er an-dre. Dette er noe vi monitorerer løpende, med terskelnivåer vi skal ligge innenfor. Disse tar høyde for forventet utvikling på smarttele-fonmarkedet, sier teknisk direktør Jon Christian Hillestad.

Han vil ikke uttale seg om Te-lenors problemer, men mener risi-koen ikke er den organiske øknin-gen i signaleringstra� kken - men at eventuelle feil i nettet blir mer skjebnesvangre.

– Det trenger ikke være årsaken til feilen. Men andre feil gir økt signaleringsmengde – som igjen kan gi sperr i nettet, sier Hillestad.

Takler ikke det uventede Telenor kritiseres på � ere fronter,

TEKST OG FOTO LEIF HAMNES [email protected]

IT: Den er den nye melkekua for telebransjen. Men smart-telefon-eksplosjonen tok også Telenor på sengen.Kleppa vil kartlegge

tele-sårbarheteneIT: – Endringer i teknologi, økende trafi kk og endringer i brukermønster må følges særskilt opp av Post- og teletiltilsynet, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp, bildet.

Hun vil nå be PT om å kartlegge sårbarhetene i norske mobilnett «sett i

lys av disse end-ringene, i tillegg til hendelsene den siste tiden», som det heter i statsrådens ut-talelse tirsdag.

Hun mottok da rapportene fra PT rundt

Telenors mobilnettproblemer 23. mai og 10. juni.

– Analysen skal være et supplement til kartleggingen Post- og teletilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal i gang med, der de skal se på hvor avhengig samfun-net er av ekomnett, samt foreslå tiltak. Arbeidet skal etter planen være ferdig innen årsskiftet, uttaler Kleppa. LH

Trenger mer ukonvensjonell olje OLJE: Klodens forbruk av olje stiger til 95,3 millioner fat per dag i 2016, spår en rapport fra Det internasjonale energiby-rået (IEA). Bare 40 prosent av forbruks-veksten er konvensjonell råolje, resten er gass i væskeform (NGL), biodrivstoff og ukonvensjonell olje. Asia står for 95 prosent av det økte forbruket. Skal etterspørselen møtes, må oljeprisene ytterligere opp, og oljeprodusentene må unngå intern uro som rammer produksjonen. IEA har også et scenario med lavere vekst der etterspørselen er 92,9 millioner fat per dag. KMH

FOTO

: SCA

NPI

X

AKTUELT

veis. Ifølge det som kryper og går av markedsanalytikere, er utviklin-

ningen, hva så med Netcom? – Det er mange kilder til økt

Den er den nye melkekua for telebransjen. Men smart-telefon-eksplosjonen tok også

Her er synderen

Mobilsammenbruddet

TU_23_006_AKTUELT A.indd 6 21.06.2011 16:10:29

Last Mile Communication - Tlf: 66 90 79 80 - [email protected] - www.lastmile.no

RipEX - Verdens raskeste smalbåndsradio 83 kbps/25 kHz?

- Følsomhet ved BER 10e-6: 98 dBm/83 kbps/25 kHz og -115 dBm/10 kbps/25 kHz- Ethernet (støtter SNMP) og RS232 - Webbasert konfigurasjonsgrensesnitt - Full ruting støtte og ubgrenset antall hopp - Sleepmode og ”oppvåkning” ved radiosignaler- 256 AES kryptering og brannmur

SCADA-Telemetri radio for kritiske anvendelser:

Vi leverer 2 modeller:- Enkel: 42 kbps, 1 eth, 1 RS232 sw oppgraderbar- Avansert: 83 kbps 1 eth, 2 RS232

MED ERFARING FRA 1968 - ISO 9001 SERTIFISERT

Tlf.: 33 16 50 20 - Fax: 33 16 50 45 - e-post: [email protected] - www.tormatic.no

• Resepthåndtering og datalogging, SD-minnekort• Opptil 171 I/O – analoge og digitale• 20 uavhengige PID sløyfer, autotune• 256 fargers TFT LCD touchscreen• IP 65 montert i panel• Remote monitorering• Innebygd webserver / e-post sender• GSM / SMS / GPRS kommunikasjon• Ethernet kommunikasjon via TCP/IP• MODBUS, CANopen og UniCAN komm.protokoller • Inkludert programmeringssoftware og overføringskabel

PLS med operatørpanel i fargerVision 570

Vision 350

Svært

prisgunstig

blant an-net for å ha

latt pendelen svinge for langt i retning av en pro� tt- og

ikke teknologidrevet organisasjon.

– Vi mener vi har nok og riktig kompetanse – også på teknologiske side. Det jobbes veldig bevisst med

å utvikle oss i takt med tekno-logisk utvikling og rådende markedssituasjon, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Ragnar

Kårhus til Teknisk Ukeblad. – Kritikerne mener det er et

sykdomstegn at Telenor ikke har sett disse problemene komme, når man allerede har sett tilsvarende kapasitetsproblemer � ere år tilbake hos sammenlignbare teleselskaper i andre land?

– Vi har vært klar over, og plan-lagt for, økningen smarttelefoner fører med seg. Kundenes økte bruk er en ønsket utvikling for oss. Men også det at vi nå moderniserer, oppgraderer og gir ny funksjona-litet, gir økt signaleringstra� kk. Det vi har erfart, og som vi må er-kjenne, er at vi er tettere på kapasi-tetstaket enn vi har vært klar over, spesielt når vi får uventet hendelser i mobilnettet, sier Kårhus. •

FOR DEN som måtte tro det: Det er ikke et plutselig oppsving i omfanget av SMS-er, samtaler eller nettsur� ng som har presset Telenor til � ere o� entlige unnskyldninger de siste ukene.

Med smarttelefonen, og de økonomiske inntektsmodellene som følger i kjølvannet, er vi i stedet kommet hit:

Dataproduksjonen rundt hvem vi er, hvor vi er, hva vi gjør, hvem vi gjør det sammen med og hva vi liker, har nådd et et omfang som bidrar til at landets største mobilnett knaker i sammenføyningene.

Kule mobilapplikasjoner kan lastes ned i hopetall gratis. Hvordan kan det ha seg? Fordi hvem du er, representerer en økonomisk størrelse. Arbeidsgi-verens ønske om å ha deg tilgjengelig i alle kanaler likeså.

Når e-posten, Twitter, nettsur� ngen, Angry Birds, Yr.no-appen, Google Maps og ørten andre aktører stues sammen i én dings, blir resultatet en hy-peraktiv produksjon av metadata og opprop mot telenettet.

Aktiviteten har nådd et nivå der en i utgangspunktet beskjeden feil i nettet på kort tid skaper en uhåndterbar tsunami av såkalt «signaleringstra� kk» – noe Telenor nå har smertelig erfart.

Når sendte du siste 600 sms i løpet av en dag, eller ringte 400 samtaler i løpet av en kveld på byen?

For Telenors nett er det nemlig det samme om du aktivt ringer moren din, eller om det er Angry Birds i gratisversjon som på dine vegne rapporterer brukerdata i det skjulte tilbake til moderskipet:

Et opprop mot telenettet er et opprop uansett, og metadata skal registreres: Hvem er du, hvilken telefon har du, hvilken basestasjon bruker du, hvor mye laster du ned eller opp?

Telenor, som burde være i spiss på å tolke både teknologien og utviklings-trekkene hos forbrukerne, greide tydeligvis ikke å ta høyde for økningen i omfang.

Det er spilt melk, ja vel - men vi klarer ikke å dy oss: Skal vi så tro at Arbeiderpartiet og Høyre (for ikke å snakke om EU i

2006) hadde full kontroll, da de beordret at lokasjonsdataene fra denne da-ta� odbølgen – enkelte anslår at antallet på sikt kan komme opp i nær tusen geogra� ske oppføringer per døgn – ikke bare skal registreres systematisk om alle enkeltpersoner, men også lagres i et halvt år? •

Noen som husker?

• Telenor omtaler det slik: «Strømmen av signaler som går mellom mobiltele-foner, basestasjoner, ser-vere og andre komponenter i nettet for å lokalisere mobiltelefonene og koble sammen samtalen fra den som ringer til den som blir ringt opp.»

• Post og teletilsynet omtaler det slik: «Meldingene nettet trenger for å håndtere mo-bilsamtalene og datatrafi k-ken som går i nettet.»

SIGNALERINGS-TRAFIKK

Foreningen Elektronikk-bransjen opererer med følgende defi nisjon: • «Smarttelefon eller smart-

phone er mobiltelefon som drives av et operativsystem som lar brukeren installere og kjøre avansert programvare.

• I tillegg til å kunne ringe og motta samtaler og sende og motta meldinger, har slike telefoner en kombinasjon av en eller fl ere funksjoner som avspilling av musikk, foto, video, internettleser, kart og GPS.»

SMARTTELEFON

Dataene som forteller hvem vi er, hva vi gjør og hvor vi er, produseres nå i et omfang som får Norges største telenett til å knele. Snart skal det også lagres i seks måneder.

UNDER-VURDERTE TRAFIKKEN: Ragnar Kårhus og Telenor ser kapasitetstaket i mobilnettet nærme seg.

FOTO

: SCA

NPI

X

LEIF HAMNESer journalist i Teknisk Ukeblad med it som spesialfelt

kommentar

blant an-net for å ha

latt pendelen svinge for langt i retning av en pro� tt- og

ikke teknologidrevet organisasjon.

å utvikle oss i takt med tekno-logisk utvikling og rådende markedssituasjon, sier administrerende direktør i Telenor Norge, Ragnar

Kårhus til Teknisk Ukeblad. – Kritikerne mener det er et

sykdomstegn at Telenor ikke har sett disse problemene komme, når man allerede har sett tilsvarende kapasitetsproblemer � ere år tilbake hos sammenlignbare teleselskaper i andre land?

– Vi har vært klar over, og plan-lagt for, økningen smarttelefoner fører med seg. Kundenes økte bruk er en ønsket utvikling for oss. Men også det at vi nå moderniserer, oppgraderer og gir ny funksjona-litet, gir økt signaleringstra� kk.

UNDER-VURDERTE TRAFIKKEN:Ragnar Kårhus og Telenor ser kapasitetstaket i mobilnettet nærme seg.

FOTO

: SCA

NPI

X

TAR OVER: I løpet av 2011 har tre millioner nordmenn smart-telefoner.

TU_23_006_AKTUELT A.indd 7 21.06.2011 16:10:44

DLD

Documents

Transcript of DLD