Din lokalbank, SNN Narvik

CM

YK

01

din lokalbank

SpareBank 1 Nord-Norge Fondet:

Narvik ILjubler forpengegave

CM

YK

02

2 NYHETER FRA D IN RÅDGIVERBANK

HARSTAD

BORKENESHAMNVIK

EVENSKJER

SVOLVÆRKABELVÅG

ANDENES

MYRE

SORTLANDBØ STOKMARKNES

MELBU

LEKNES

REINE

RAMBERG

LØDINGENNARVIK

CM

YK

03

3NYHETER FRA D IN RÅDGIVERBANK

Din lokalbank: Et kundemagasin fra Sparebank1 Nord-Norge. Produsert av: Fritt Format, Mediehuset Hålogaland, tlf 901 22 291 E-post: [email protected] i: Hålogaland (Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Sør-Troms) Tekst/prosjektansvarlig: Jørn Indresand Grafisk design/produksjon: Nina Johansen Postadresse: Fritt Format, Harstad Tidende, Postboks 85, 9481 Harstad Trykk: Polaris Trykk Harstad AS

Våre undersøkelser viser at mange av vårekunder ønsker mer informasjon om Spare-Bank 1 Nord-Norges produkter, tjenester ogsamfunnsengasjement. Det ønsker vi å gjørenoe med, og i vår startet vi med å sende utdigitale nyhetsbrev. I magasinet du nå leserønsker vi å vise hvordan vi kan gjøre dinbankhverdag enklere. Samtidig ønsker vi åsynliggjøre vårt samfunnsengasjement i dittlokalmiljø. Vi er stolt av å kunne vise framnoen av de flotte prosjektene som har mot-tatt støtte fra SpareBank 1 Nord-Norge.

I løpet av de fire siste årene har over 300millioner kroner av bankens overskudd gåtttilbake til lokalsamfunnene der hvor vi drivervår virksomhet. I region Hålogaland har Spa-reBank 1 Nord-Norge støttet over 190 ulikeprosjekter til en samlet verdi av over 35 mil-lioner kroner. Over 70% av gavetildelingenegikk til prosjekter rettet mot barn og unge. Iløpet av 2010 planlegger vi å dele ut gaverfor 6 millioner kroner, i tillegg til våre sponso-rengasjement både på bredde- og toppnivå.I magasinet har vi prøvd å gjøre våre pro-dukter og tjenester mer tilgjengelig gjennom

opplysende reportasjer. Vi har lagt vekt på åta opp temaer som er aktuelle, og prøvd åforklare hvilken innvirkning for eksempel dennye pensjonsordningen vil ha på din økono-mi.

For kanskje er det på tide å tenke på pen-sjonsparing? Hva vet du egentlig om hvormye du vil få i alderspensjon? Eller visste duat et barn som blir ufør må klare seg med eninntekt tilnærmet minstepensjon resten av li-vet? Med vår barne- og ungdomsforsikringgjør du fremtiden tryggere for dine barn. I til-legg gir vi deg noen gode råd om hvordanSMS-spørring og mobilbank app på iPhonekan gjøre din bankhverdag enklere.

Vi håper at dette kundemagasinet vil værenyttig lesning for våre gode samarbeidspart-nere, eksisterende kunder, men også for po-tensielle nye kunder. Om du skulle ha spørs-mål eller ønsker å ta kontakt med oss må dugjerne ta en tur innom et av våre kontorer,ringe oss på telefon 02244 eller besøke osspå www.snn.no. Enten det gjelder, lån, spa-ring, forsikring, betalingsformidling eller nye

teknologiske løsninger, så vil våre dyktigerådgivere hjelpe deg med å finne den besteløsningen for dine behov. Vi setter stor prispå alle de gode kundene vi har, og ønskeross noen flere i tillegg.

Med vennlig hilsenfor SpareBank 1 Nord-Norge

Kåre A. MarkussenRegiondirektør

Kundemagasin – for nye og gamle kunder!

LEDER

HÅLOGALAND

CM

YK

04 N

Y


FONDET

Gjennom sin virksomhet skaper Spare-Bank 1 Nord-Norge store verdier. Bankenhar en klar målsetning om at deler av det-te skal tilbakeføres til lokalsamfunneneder verdiene skapes.

– Vi setter av en betydelig del av over-skuddet til samfunnsnyttige formål innenkompetanse og forskning, kultur og tiltakrettet mot barn og unge, sier regiondirek-tør Kåre A. Markussen.

– Hvilke tiltak gir dere støtte til?– Vi gir like gjerne gaver til det lille og

lokale som til større prosjekter i landsde-len. Vi støtter prosjekter som skaper ver-dier over tid, som engasjerer mange i lo-kalmiljøet, som skaper aktivitet, og ikkeminst bidrar til økt trivsel og lyst til å boi landsdelen, sier han.

De siste fire årene har SpareBank 1Nord-Norge støttet over 190 ulike pro-sjekter i Hålogaland. Over 70 prosent avgavetildelingene gikk til prosjekter rettetmot barn og unge. Tre av disse gavetilde-lingene tilsvarende 13.669 mill kroner erbevilget fra bankens hovedstyre, dette ertil store kunnskaps- og forskningsprosjek-ter ved Høgskolene i Narvik og Harstad.Regionstyret i Hålogaland har tildelt ga-ver fra SpareBank 1 Nord-Norge Fondetfor til sammen 35,1 millioner i perioden2006-2009.

– Hvem kan søke på midler fra dettefondet?

– Alle som har et prosjekt de ønsker ågjennomføre i Nord-Norge kan søke. Vikan ikke gi ordinær driftsstøtte eller støt-te til reiser, ut over det er det få begrens-ninger, sier Kåre A. Markussen, som hen-viser til bankens nettsider for mer infor-masjon. www.snn.no.

Betydelig samfunns-engasjementI perioden 2006 til 2009har ulike kultur-, sport-og andre prosjekter mot-tatt mer enn 35 millionerkroner fra SpareBank 1Nord-Norge Fondet.

CM

YK

05


På lik linje med mange andre korps iNorge, sliter Ankenes Skolekorps og-så med økonomien. Det koster myepenger å kjøpe instrumenter og utstyr.

– Da vi fikk beskjed om at vi fikktildelt 85.000 kroner fra SpareBank 1Nord-Norge ble vi kjempeglad. Foross er dette utrolig mye penger, sierleder for korpset, Kirstin Leiros.

Pengene ble brukt til sårt tiltrengteinstrumenter og nye flotte klær.

– Vi kjøpte trommesett, parade-tromme og fløyter. I tillegg kjøpte vihvite piqueskjorter med trykk, drill-kjoler til de minste og flotte røde het-tejakker til hele korpset. Jakkene erforøvrig blitt kjempepopulær blantmusikantene våre. De fungerer utmer-

ket til både dongeri og uniformsbuk-ser og vi bruker jakkene både på korp-sturer og konserter, sier hun og smi-ler.

REKRUTTERINGSKONSERTER– Det virker som dere har fått gjortmye med pengene dere fikk?

– Ja, absolutt. Vi føler vi har fåttgjort kjempemasse, sier Kirstin Lei-ros, som nå forbereder korpset på toskolekonserter på Ankenes og i Håk-vik.

– Vi kjører en ny vri på rekrutte-ringen. Vi har invitert fjerdeklassenetil å synge sammen med oss i sluttenav september. På denne konserter job-ber vi også med rekruttering, og det

håper vi skal gi gode resultater.– Får dere tak i nye musikanter?– Ja, det gror bra hos oss. I høst har

vi tatt opp ni nye korpsmedlemmerfra aspirantene som begynte i fjor, for-teller hun.

VIKTIG BIDRAGSYTERKirstin Leiros forteller om en korps-hverdag som er preget av mye entusi-asme, men også store utfordringer,spesielt på økonomisiden.

– Det koster utrolig mye å holdeinstrumentparken i orden, og vi erkjempeglad for at det finnes mulighe-ter for oss å søke på slike fond somSpareBank 1 Nord-Norge Fondet. Detat banken gir så mye tilbake til lokal-samfunnet setter vi stor pris på.

– Dere gir vel litt tilbake til bankendere også?

– Ja, vi ønsker selvsagt å gi litt til-bake, så vi har blant annet vært ogspilt julesanger i banken. Da ble vikjempegodt mottatt med både gløgg,pepperkaker og twist, sier en strå-lende fornøyd korpsleder, Kirstin Lei-ros.

Stor salutt for kjempegaveAnkenes Skolekorps fikk 85.000 kroner fra SpareBank 1 Nord-Norge Fondet. Slikt blir det jubel av!

CM

YK

06


FONDET

Jubler for pengegaUtøverne i Narvik IL jubler for pengegaven fra SpareBank 1 Nord-Norge Fondet.Det gjorde innkjøp av nytt tidtakeranlegg mulig for klubben.

Det var helt avgjørenoss at vi fikk disse peBrigt Samuelsen, leder i Narvik IL

”

Like før jul i fjor fikk leder i Narvik IL, Brigt Sam-uelsen, en gedigen julegave. Da kom nemlig mel-dingen fra SpareBank 1 om at klubben var tildelt100.000 kroner fra gavefondet.

– Da stod jubelen i taket, det kan jeg love deg,sier en meget fornøyd Brigt Samuelsen.

Pengene ble brukt til elektronisk tidtakeranleggsom klubben faktisk ikke hadde.

– Vi har alltid vært nødt til å låne tidtakeran-legg fra våre naboklubber. Det har vært veldig van-skelig å skulle være avhengig av andres velvilje,og vi har på mange måter følt oss som en belast-ning for de andre klubbene. De har vært utrolighjelpsom og grei, men det er veldig deilig å væreselvforsynt med tidtakeranlegg. Nå kan vi søke påstørre arrangementsoppgaver, som for eksempelBarentskampen, smiler Brigt Samuelsen.

VINDMÅLERDet nye utstyret kostet 200.000 kroner, Brigt inn-rømmer gjerne at de ikke ville kommet i mål medfinansieringen uten hjelp fra Sparebank 1.

– Det var helt avgjørende for oss at vi fikk dissepengene. Vi har ønsket oss dette i ”alle år”, sierhan og forteller om en ny hverdag når det kommertil konkurranser.

– Vi er kjempeglad for at det finnes mulighet tilå få slike midler, og det er fint at SpareBank 1Nord-Norge også er oppmerksom på de litt mindreklubbene. I tillegg til å måle tid, måler vi ogsåvindstyrken under løpene. Dette er helt avgjø-rende for at tidene skal godkjennes.

Et av våre stortalenter, Randi Kjærstad fikk til-delt 50.000 fra samme fondet, og det synes vi varstor stas. Vi føler oss veldig heldig, sier Brigt Sam-uelsen mens han instruerer nye, unge friidrettsta-lenter i høydehopp.

CM

YK

07


ave

nde forengene.

De unge talentenei Narvik IL jublerfor pengegavenfra SpareBank 1Nord-Norge Fondet.

CM

YK

08


Bjørn Wulff Tyldum er over middels interesserti teknodingser og iPhoneapplikasjoner. Det varhelt naturlig for ham å skaffe seg både iPhoneog iPad og ikke minst den nye iPhoneapplika-sjonen til SpareBank 1.

– Jeg lastet ned applikasjonen i vår, og varegentlig veldig spent på sikkerheten og hvordanalt fungerte, men allerede da jeg logget meg påførste gang, skjønte jeg at dette var genialt en-kelt og ikke minst trygt, sier han entusiastisk.

Bjørn fremhever spesielt brukervennlighetenog mulighetene til å utføre banktjenester, uan-sett hvor han er.

– Med iPhone-applikasjonen kan man virke-lig si at man har banken i lomma. Jeg får full til-gang til alle kontoer, kan betale regninger, over-føre penger mellom kontoer og jeg har full kon-troll og full styring på hva jeg har på alle konto-ene, sier han.

GRATIS FOR ALLE KUNDER– Vi i SpareBank 1 er opptatt av å tilpasse osskundenes bruk av ny teknologi og levere løs-ninger som er tilpasset de plattformene bruker-ne benytter, sier regiondirektør Kåre A. Mar-kussen i SpareBank 1 Nord-Norge.

Alle bankens kunder kan laste ned den nyeapplikasjonen helt gratis fra iPhones appstore.Et lite klikk på programikonet gir deg tilgang tilsaldo, siste transaksjoner og innlogging til mo-bilbanken. Forsikringskunder kan også meldeinn skader og kontakte kundeservice direktegjennom applikasjonen.

BANKEN MED OVER ALT– Jeg bruker applikasjonen mest til å sjekke sal-do og holde oversikt. Det kan jeg strengt tattgjøre med telefonbanken også, men her får jegse alle kontoene samlet, og jeg kan foreta beta-linger direkte hvis jeg ønsker det. Jeg kan ogsåta et skjermbilde av betalingene og sende direk-te til mottakeren for å bekrefte en innbetaling,så for meg er det helt perfekt å ha hele bankenmed meg over alt hvor jeg går, smiler BjørnWulff Tyldum.

– Perfekt å ha banken med over alt

MOBILBANK PÅ IPHONE

SpareBank 1 var den første banken som tok i bruk egen applikasjon for iPhone.Det er låtskriver og artist Bjørn Wulff Tyldum i Harstad veldig glad for.

NYHET!– Den nye iPhone-applikasjonen gjør at jeg harmed meg alle banktjenstene uansett hvor jeg er iverden, sier Bjørn Wulff Tyldum.

CM

YK

09


CM

YK

10


KORTBRUK

SpareBank 1 Gold-kortet får du både som Visaeller Mastercard etter eget ønske. Kortet har enkredittramme på mellom 35.000 og 75.000 kro-ner. Dette betyr imidlertid ikke at du er blitt riknår kortet er innvilget?

– Det stemmer. I realiteten gir ikke kreditt-kortet deg mer penger, men økt fleksibilitet,valgfrihet og mulighet til å jevne ut utgiftstop-pene i hverdagsøkonomien, men husk at altskal betales tilbake sier Terje Labugt ved hoved-kontoret til SpareBank 1 Nord-Norge.

RENTEFRI BETALINGNår du bruker kreditkortet til å betale med, fårdu automatisk inntil 45 dager rentefri betaling.

– Hvor lang den rentefrie perioden blir, av-henger av når kjøpet gjøres. Skjer kjøpet rett et-ter at siste faktura er sendt, får du 45 dager ren-tefri betaling. Den rentefrie perioden blir kor-tere jo nærmere du kommer fakturautsending,sier han.

– Hva lønner det seg å bruke kredittkortettil?

– Kredittkortet er gratis å bruke til alle vare-kjøp både i inn- og utland. Kun kontantutta-kene du gjør er gebyrlagt fra Visa og Master-card. Det betyr at du kan bruke kortet helt utenkostnad hvis du er litt bevisst på bruken, fortel-ler Labugt.

REISEFORSIKRINGEt annet moment med kredittkortet som erverdt å få med seg, er det faktum at du har gra-tis reise- og avbestillingsforsikring hvis du beta-ler mer enn halvparten av flybilletten eller rei-sen med kortet.

– Dette gjør at du kan spare mye penger på åslippe å kjøpe kostbare enkeltstående reisefor-sikringer, sier han.

Veldig mange bruker kredittkortet i forbin-delse med reise. Det fungerer som en sikkerhetfor at du ikke blir stående uten penger.

BEDRE OVERSIKT PÅ REISE– Det er alltid lurt å ha med to kort når man erute og reiser, men hvis du bruker ditt vanligeminibankkort til å betale hotellrom eller leiebilmed, så vil det bli reservert et beløp fra kontoendin som gjerne er litt større enn det du skal be-tale. Det betyr at dette beløpet ikke er tilgjenge-lig for bruk på kortet. Når du bruker minibank-kortet i utlandet, reserveres altså beløpet med

en gang på kontoen. Det kan gjøre det litt van-skelig å holde full oversikt over disponibel sal-do. Med et kredittkort får du regningen i etter-tid. Da får du automatisk inntil 45 dagers rente-fri betalingsutsettelse på det du belaster kortetmed. På denne måten har du fleksibilitet ogpenger i bakhånd hvis noe uforutsett skulle skjemens du er på reise, sier Terje Labugt.

Bruk kreditkortet fornuftigDe aller fleste har både vanlig minibankkort og et kredittkort, enten Visa ellerMastercard. Ved smart og riktig bruk, utfyller disse kortene hverandre perfekt.

CM

YK

11


PP

T/G

etty Images

Det er hos oss du raskest opparbeider ny bonusMange opplever å være uheldige med bilen. Må du benytte forsikringenfor å utbedre skaden, betyr det ofte et bonustap det tar lang tid å erstatte. Da skal du vite en ting: Forsikrer du bilen hos oss sørgervi for at du tjener opp bonusen raskere enn noe annet sted. Og en ting til; du slipper også bonustap ved første skade etter 3 skadefrie år med 75 % bonus. Interessert? Kjør innom en av våre lokalbanker, eller se www.snn.no for mer informasjon.

Bank. Forsikring. Og deg.

CM

YK

12


Høgskolen i Narvik har fått hele 10 millionerkroner til å finansiere av opprettelsen av dok-torgradsstudium innenfor teknologi. Dette erbeløp som virkelig monner.

– Nordområdesatsningen krever et sterkt tek-nologimiljø i Nord-Norge og ved høgskolen iNarvik har man i flere år hatt som målsetting åoppnå akkreditering som vitenskapelig høgsko-le. I den forbindelse valgte SpareBank 1 Nord-Norge å gi høgskolen i Narvik 10 millioner kro-ner fra vårt fond til å opprette doktorgradsstudi-et i ”Teknologi for kaldt klima”, forteller regi-ondirektør Kåre A. Markussen.

TEKNOLOGISK FYRTÅRNBakgrunnen for bankens bidrag er at Spare-Bank 1 Nord-Norge anser at en styrking av dettefagmiljøet ved høgskolen vil kunne gi Nord-Norge det teknologiske fyrtårnet som Nordom-rådesatsningen trenger.

– Et sterkt teknologisk kompetansesenter

med et bredt nettverk og desentraliserte studiervil gi landsdelen et varig grunnlag for fremtidigverdiskapning, også etter olje- og gasseventyret,forteller en engasjert Markussen. Prosjektet haren varighet på fire år.

3 MILLIONER TIL PRODUSENTSTUDIET– I følge konjunkturbarometeret som SpareBank1 presenterte i 2005 er den raskeste voksendeindustrien i den vestlige verden den kreativeindustrien med blant annet skapende kunst, de-sign, underholdning, film, TV og Internett.Kjernen i denne industriutviklingen er talentet,forteller Kåre A. Markussen.

Med utgangspunkt i dette har Høgskolen iHarstad utarbeidet et produsentstudium i pro-sjektledelse med fokus på kultur som næring.SpareBank 1 Nord-Norge gikk inn med tre mil-lioner kroner til opprettelsen av dette studietsom er et heltidsstudium over ett år og som fo-kuserer på å videreutvikle kulturliv, opplevel-

sesindustri og øvrig næringsliv gjennom å økeden kreative, prosessbaserte kunnskapen.

VIKTIG SATSING– Vi vil være med å bidra på flere fronter, ogsom sagt, den kreative underholdningsindustri-en er viktig, både sosialt og ikke minst økono-misk, påpeker Markussen.

Formålet med studiet er at studenten etterfullført og bestått studium skal kreativt igang-sette, fullføre og markedsføre en selvstendigkulturproduksjon. Begrepet ”kulturproduksjon”omfatter alle former for kunstneriske arrange-ment, herunder konserter, teater, konferanser,events og lignende. Dette har man sette en rek-ke eksempler på, blant annet gjennom festiva-len BakGården i Harstad som er et direkte re-sultat av jobben til kreative studenter fra produ-sentstudiet i Harstad.

Kultur og teknologi

I løpet av de siste fire årene har SpareBank 1 Nord-Norgedelt ut over 35 millioner kronertil kultur, idrett, kunnskaps- ogforskningsformål i Hålogaland.Høgskolene i Narvik og Harstadhar fått 13 millioner av dette beløpet.

REGIONALT GAVEFOND

CM

YK

13


FRA BUNN TIL BEGEISTRING

Fra bunn til begeistring

Sparebank 1 Nord-Norge har bestemt seg for å bidra til at Hålogaland skal komme på fotballkartet igjen. Derfor er det bevilget 1,5 millioner til første år av prosjektet “Fra bunn til begeistring”. Målet er tippeligaspill for en Hålogalandsklubb.

LES MER >>>

Ingen tvil om hvem som var favoritten på Liverpool fotballskole. Foto;HT-sporten. Øivind Askevold Kaarbø

Mange unge i Hålogaland vil lære mer om fotball. (Foto: Harald Berg) Glade barn

CM

YK

14


SpareBank 1 Nord-Norge har tradisjoner for åstøtte både bredde- og toppidrett og et variertutvalg av idrettsgrener. Dessverre er situasjonenpå fotballfronten på et historisk bunnivå. Derforhar SpareBank 1 Nord-Norge nå stilt 1,5 millio-ner kroner fra SNN-fondet til rådighet i 2010 forå få i gang prosjektet ”Fra bunn til begeistring”.En prosjektgruppe bestående av idrettsledere ogSpareBank 1 er allerede satt ned, og gruppen le-des av Rolf Olsen i Rolf Olsen Consulting.

ALLE KAN VÆRE MED– Vi ser på dette som et samfunnsutviklingspro-sjekt, der vi setter fokus på å få fortballen i regi-onen opp på et nivå der den begeistrer og girringvirkninger, sier en engasjert Rolf Olsen.

– Hva mener du med det?– Vi har et klart å tydelig mål om å øke antall

arbeidsplasser i fotballen. Vi skal øke talentpro-duksjonen og verdiskapningen rundt fotballen.Det handler om å plassere fotballen i opplevel-sesøkonomien, samtidig som de sportslige re-sultatene og opprykk i divisjonene helt klart

har et hovedfokus. Alt dette oppnår vi med åsette fokus på både trener-, talent- og anleggsi-tuasjonen, samtidig som man har en klar og ty-delig styring på økonomibiten, sier han.

Dette er den største enkeltsatsingen på idretti Hålogaland, og alle aktivitetene i prosjektet eråpen for alle som vil og kan være med.

LIVERPOOL OG BARCELONA– Hvilke tiltak og aktiviteter gjør dere?

– Først og fremst vil vi opprette fotballakade-mier i hele Hålogalandsregionen. Det blir en

>>>

Forbrødring mellom barn fra Barcelona og Hålogaland på Barcelonas fotballskole i Harstad. (Foto: Harald Berg)

på fotballskole. (Foto HT-sporten/Øyvind Askevold Kaarbø)

CM

YK

15


FRA BUNN TIL BEGEISTRING

stor talentkonferanse i Svolvær i oktober. Vikommer til å bruke både nasjonale og interna-sjonale krefter på dette, og vi har skaffet oss av-tale med FC Barcelona der vi kjører en turne-ring og akademi i Harstad som et samarbeids-prosjekt, sier han.

Internasjonale impulser ble det også da Liv-erpool Soccer School var i Harstad i sommer.

– Vi jobber også med å tilføre ytterligereinternasjonale impulser via Mark Dempsey-pro-sjektet for Nord-Norge. Vi ser også på løsningerder lokale talenter kan hospitere i de beste

klubbene i landsdelen, samtidig som vi etable-rer prosjekter og bylag i alle regioner av Håloga-land.

REISEN TIL TIPPELIGAENSpareBank 1 Nord-Norge har altså gått inn med1,5 millioner i 2010. Planene er at prosjektetskal kjøres i tre år. Videre støtte avhenger av er-faringene som gjøres i år.

– Vi startet det hele like før sommeren. oghar kun hatt tre sommermåneder å evaluere utfra, men vår konklusjon er at dette er et prosjekt

som absolutt har livets rett og som vil bærefrukter, derfor anbefaler vi i prosjektgruppa åfortsette i frem til 2012.

– Hva med det øvrige næringslivet?– Vi har klare planer for hvordan vi skal få

hele næringslivet i Hålogaland med på ”Reisentil Tippeligaen”, avslutter en engasjert og megetoptimistisk Rolf Olsen.

Dette er den største enkeltsatsingen påidrett i Hålogaland.

”

CM

YK

16


Etter en del uheldige episoder i banknæringender kunder har følt seg lurt, ble det oppretteten nasjonal autorisasjonsordning som skalfremme og sikrer nødvendig kunnskap, hold-ninger og ferdigheter hos finansielle rådgivere.Målet er å styrke kvaliteten på finansiell rådgiv-ning overfor kunder. SpareBank 1 Nord-Norgehar 400 rådgivere fra Brønnøysund i sør til Kir-kenes i nord. Absolutt alle av disse får grundigog jevnlig utdanning innenfor bankfaget.

– Vi har etablert en helt egen skole for våreansatte. Tre ganger i året starter vi opp et kom-plett læringsløp for våre rådgivere. Da gir vi vå-re ansatte god tid til å gjennomføre den omfat-tende opplæringen, sier Hans Olav Gjøvik, somer rektor for SNN-skolen.

DYKTIG MED EN GANGDen grundige opplæringen som gjøres her erspesielt viktig for nyansatte. Skolen er praktiskbygd opp, og alle systemer og læringsprosesserforegår som om det var i en vanlig bank.

– Dette gjør at våre nyansatte etter tre måne-der kan gå rett ut i en hvilken som helst avde-ling av banken og være godt forberedt og klarfor å ta fatt på jobben umiddelbart. Det ermange fordeler med det. Vi slipper å ha folk påopplæring i banken, med de ulemper det med-fører av tidheft for kolleger som må hjelpe til ogusikkerhet overfor kunder. Våre kunder skaloppleve at vi har folk som kan jobben sin, selvom de er ny, sier Hans Olav Gjøvik.

IKKE KAMPANJESTYRTFor SpareBank 1 Nord-Norge er det viktig atkundene opplever at de får de rådene som erbest for dem, og ikke best for banken eller kun-derådgiveren.

– Vi ønsker selvsagt at våre kunder skal habåde spare-, låne- og forsikringsprodukter fraoss. Vi ser hva som tjener kunden best og anbe-faler produkter ut fra det. Det handler om å væ-

re god på å kartlegge kundens behov og tenkelangsiktig sammen med kunden, sier han.

TRENE FOR Å BLI BESTSom alle andre som ønsker å prestere på topp-nivå, så må også kunderådgiverne trene og øveseg i det de skal bli god på.

– Vi vil at kundene skal merke at vi er blittbedre i kundemøter. Det er en kontinuerlig ut-danning som skal fortsette inn i fremtiden. Vier nødt til å trene hele tiden for å bli bedre, der-for legger vi så store ressurser i dette, sier HansOlav Gjøvik i SNN-skolen.

Rådgiverne våre trener for å bli bestFor å kunne gi den aller beste rådgivningen er det opprettet en helt egen skole (SNN-skolen) for alle ansatte i SpareBank 1 Nord-Norge.

SNN-SKOLEN

CM

YK

17


Et godt kundeforhold er avgjørendeGøran Lorentzen fra Harstad har værtkunde i SpareBank 1 Nord Norge helt siden han som liten gutt fikk sin førstekonto for sparepengene sine. I dag erhan totalkunde i banken med både spareavtale, hus- og billån.

Gøran Lorentzen er gift med Jeanette og de har firebarn i alderen ett til åtte år.

– I fjor fikk vi tvillinger, og det snudde på mangemåter opp ned på tilværelsen. Vi måtte ha nytt hus ogny bil, noe som i seg selv kan være en utfordring. Hel-digvis har vi et veldig godt forhold til vår kunderådgi-ver Åge Eriksen. Han har gitt oss veldig god veiled-ning i prosessen med å kjøpe nytt hus og ny bil.Man blir jo usikker i forhold til hvor mye man kanlåne og hvor høy rente man tåler. Vi kjøpte det før-ste huset vårt da renten var 8,5 prosent, så vi vethvor mye det koster, sier Gøran Lorentzen.

FORNUFTSALIBINår man skal investere i nytt hus og bil og an-dre ting, er det lett å bli litt ivrig. Da kan detvære godt å ha en rådgiver i banken som kjen-ner deg godt som kan gi gode råd.

– For vår del har Åge Eriksen vært en veldiggod samtalepartner. Han er en dyktig rådgiversom både ser etter gode løsninger og samtidig kanveilede oss i forhold til å ikke ta helt av. Han blirpå en måte et fornuftsalibi som tenker på vårt veog vel, smiler Gøran. I fjor ble familien altså nødttil å bytte hus, o g i år var det bilen sin tur.

– Når man blir en familie på seks, trenger menganske mye mer plass, humrer han.

TILLITGøran er en meget prisbevisst mann, og i dissedager er han i full gang med å forhandle seg fremtil gode forsikringsavtaler med SpareBank 1.

– Fordelen er at jeg kan ordne absolutt alt detsom har med økonomi å gjøre hos Åge Eriksen. Jeghar begge lånene, og en spareavtale på Odinfondene,og nå kan det også bli forsikring, sier han.

– Hvor viktig er rådgiveren din for deg?– God veiledning og en dyktig rådgiver har stor verdi for

oss. Det handler om å gjøre fornuftige valg i forhold til frem-tiden, samtidig som det er godt å vite at man har en solidbank og en dyktig rådgiver som kan bli god å ha hvis noeuforutsett hender. Det er også veldig viktig for oss å vite at vårrådgiver gir råd som er til det beste for oss, ikke nødvendigvisdet som er best for banken. Det å ha et stabilt og tillitsfullt for-hold til banken er veldig viktig for oss, avslutter Gøran Lorentzen.

Gøran Lorentzen ermeget fornøyd medsitt kundeforhold iSpareBank 1 Harstad.– Min rådgiver er engod samtalepartnersom både hjelper oss åse muligheter og finnede beste løsningenefor vår familie, sierhan.

Eirik Nikolaisen er banksjef ved SpareBank 1sin avdeling på Sortland. Han er en ung og mo-derne type banksjef som klart og tydelig ser hvasom er fremtidens bank.

– Det handler om at vi som jobber i bankenskal være her for kundene våre, gi dem goderåd og veiledning om de viktige tingene i enstadig mer kompleks økonomisk verden, sierhan.

På side 20 i dette magasinet kan du lese merom hvordan fremtidens lokalkontor i Spare-Bank 1 Nord-Norge kommer til å være. Nøkke-len for bedre kunderådgivning kommer til å bligode og enkle tekniske løsninger som kundenebruker selv.

– De tekniske løsningene gjør at du som kun-de kan ordne alle praktiske bankgjøremål selv.Det frigir mye tid og ressurser for våre rådgi-vere, sier han.

– Alle kjenner selvsagt til vanlig nettbank ogkanskje litt til mobilbank, men de elektronisketjenestene er etter hvert blitt mye mer omfat-tende, stemmer ikke det?

SØK LÅN PÅ NETT– Jo, det har skjedd veldig mye på kort tid.Blant annet var vi første bank som lanserte egeniPhone-applikasjon for mobilbank. Nylig lan-serte vi en tjeneste der kundene kan søke lån pånett. Det har allerede blitt en stor suksess. Per idag starter faktisk 20 prosent av alle lånesøkna-dene via Internett. I løpet av året tror jeg vikommer til å passere 50 prosent.

– Hva er fordelen med å søke lån på nett?– Du kan ordne alt det praktiske hjemme i

din egen stue. Du behøver ikke ta fri i arbeidsti-den for å møte din rådgiver, og mange synesnok det er bekvemt å kunne ordne lånesøkna-den selv. Mange starter sin lånesøknad på nett,så gjør de avslutningen sammen med kunderåd-giveren. Målet er å gjøre det enklere for kun-dene våre, samtidig som vi frigjør tid hos vårerådgivere til ting som ikke kan løses på nett,sier han.

OPPRETT KUNDEFORHOLD SELVNå kan du også opprette kundeforhold eller nyekontoer i SpareBank 1 Nord-Norge på hjemme-siden til banken, snn.no.

– Har du en såkalt Bank-ID, så kan du eta-blere et komplett kundeforhold i løpet av femtil ti minutter. Du oppretter konto, nettbank, be-stiller minibankkort og kreditkort selv. Det erenkelt og effektivt, sier Eirik Nikolaisen.

VERDIØKENDENår rådgiver møter en kunde, er de som oftest ien viktig fase i livet. Det kan handle om alt frakonfirmasjon, utdanning, bolig og barn til litttristere ting som samlivsbrudd og dødsfall.

– Vi tar alle våre kundemøter veldig på al-vor. Vi har et klart ønske om å hjelpe kundenevåre til å sikre verdiene sine og ikke minst sikre

fremtiden. Det handler om tillit, og tillit skapesgjennomgode råd og oppfølging. Et møte medrådgiver skal være verdiøkende for kundene. Vihjelper deg med å nå dine fremtidsmål og vi girdeg veiledning om hvordan du best kan sikredeg hvis noe uforutsett skulle skje med helsendin. Vi er der for deg når det skjer viktige ting ilivet ditt, avslutter Eirik Nikolaisen.

CM

YK

18


KUNDESERVICE

Vi er der når du trenger ossDagens bank er ganske så annerledes enn det banken var for få år siden. I SpareBank 1 Nord-Norge gjøres over 99% av transaksjonene av kunden selv.Om kort tid vil dette øke til 100 prosent.

Vi tar alle våre kundemøter veldig på alvor. Vi har et ønske om å hjelpekundene våre til å sikre verdiene sine og ikke minst sikre fremtiden.Eirik Nikolaisen, banksjef SpareBank 1 Nord-Norge på Sortland

”

CM

YK

19


CM

YK

20


Den nye lokalbankenSpareBank 1 Nord-Norge har tradisjoner for å være fremtidsrettet og innovativ.Det kan man også si om det nye betjeningskonseptet for fremtidens lokalkontorer.

KUNDESERVICE

SpareBank 1 Nord-Norge har utarbeidet et heltnytt konsept for lokalbankene, der man sørgerfor at de fleste manuelle tjenester som kontant-uttak over kasse og andre tjenester over skrankeblir borte. Disse tradisjonelle tjenester ordnerdu som kunde selv ved hjelp av nettbank, mo-bilbank, iPhone, samt innskudd- og uttak fraautomater.

– I dag er mindre enn 1 prosent av bankenskunder som er brukere av disse manuelle tje-nester. Vi tilbyr også opplæring i bruk av vårenye tjenester for de av kundene som ønsker det,sier regiondirektør Kåre A. Markussen.

ELEKTRONIKKEN OVERTAR– I dag kan man opprette ny konto, ordne brev-giro, bestille nye kort, søke lån, etablere kunde-

forhold og alle øvrige nettbanktjenester på PCeller telefon. Det gjør at vi nå kan ta skrittetmed å ta bort kasse- og skranketjenesten i ban-ken. Målet er at vi i løpet av 2012 er kontantfriover kasse i banken ved alle våre lokalkontorer,forteller han.

STYRKER RÅDGIVNINGSTJENESTENFremtidens bank kommer til å handle om elek-troniske tjenester og menneskelig kompetanse,noe kundene vil nyte godt av.

– Vi styrker det menneskelige i banken, ogrendyrker vårt rådgiverkorps.

– Er dette til beste for banken eller kundene?– Det er et relevant spørsmål, men det er

ubetinget kunden som er i fokus. Vi har jobbetlenge med det nye konseptet, og vi har hele ti-den hatt kundene våre i tankene under planleg-gingen. Vi vet at de elektroniske tjenestene blirstadig mer innarbeidet og kommer til å frigjørekapasitet hos våre rådgivere slik at rådgivning-en og tilbudet til kundene blir enda bedre.Sammen med kunden kan vi finne de beste løs-ninger for den enkelte, sier Markussen, sompresiserer at alle kunder beholder sin rådgiver.

EGNE MØTEROM– Det skjer jo store endringer i selve bankloka-let, hvordan vil kundene merke dette?

– Først og fremst vil den tradisjonelle kassa-løsningen bli borte. For de aller fleste lokalkon-torene vil banken deles inn i to deler. Et kunde-areale hvor vi har egne små tilpassede møteromder rådgiver og kunde møtes i ro og fred. I til-legg blir det et avskjermet område der våre råd-givere sitter i landskap og jobber. Vi har hatt etprøveprosjekter på det nye konseptet, og vi harbrukt erfaringene fra dette når det nye konsep-tet ble tatt i bruk i Narvik i mai, forteller han.

POSITIVT MOTTATT– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått på ”ny-banken” i Narvik?

– Det har vært utelukkende positivt, både frakunder og ansatte, så vi er veldig fornøyd meddet nye konseptet. Nå ser vi bare frem til å tafatt på Harstad og Leknes. Det blir våre to nesteprosjekt. Deretter vil vi gjøre endringer ved allelokalkontorer. Ikke alle vil få et komplett nyttbankkontor, men alle bankene i Hålogaland vilinnen 2012 fremstå som rådgivningskontorerhvor manuelle tjenester tilbys gjennom fullgodeløsninger i automater, mobil, PC og kundesen-ter, avslutter Kåre A. Markussen.

CM

YK

21


Alle bankene i Hålogaland vil innen2012 fremstå som rådgivningskontorerhvor manuelle tjenester tilbys gjennomfullgode løsninger i automater, mobil, PC og kundesenter.

”

CM

YK

22


PENSJONSSPARING

Vi har tatt en prat med Magne Gundersen somer forbrukerøkonom i SpareBank 1 om detteviktige spørsmålet. Magne er blant annet kjentfra TV-serien Luksusfellen på TV3.

– Magne, hvordan fungerer egentlig den nyepensjonsordningen?

– Tidligere har det vært en ganske rettferdigordning der de som var i jobb betalte for de somvar gammel, og de som tjente mye fikk litt mer ipensjon enn de som tjente mindre. På grunn avat vi får færre barn, studerer mer og lever leng-er, vil det i fremtiden være færre folk i jobb til åopprettholde denne ordningen. I tillegg har viøkt forbruket så mye at vi kommer til å trengemer penger som pensjonister. Den gamle ord-ningen ville gitt så høye pensjonsutgifter til desom var i jobb at de rett og slett ikke kunne be-tale for det, forteller Magne Gundersen.

ALLE BLIR PÅVIRKETDet som er helt klart er at absolutt alle blir på-virket av den nye pensjonsordningen. Hvormye, avhenger av når du er født.

– Med den nye ordningen vil hver nord-mann får si egen pensjonskonto når de begyn-ner å jobbe. Det er rett og slett en slags pen-sjonssparegris. For hvert år du jobber, vil Statenputte penger på pensjonssparegrisen din. Sum-

men avhenger av hvor mye du tjener. Den da-gen du slutter å jobbe, smadrer du sparegrisenog bruker disse pengene til å betale for pensjo-nisttilværelsen. Jo lenger du jobber, desto flerekroner kan du stappe i lomma. Vil du ha en for-nøyd sparegris, så jobber du noen år ekstra, for-klarer Magne Gundersen med et smil.

DU FÅR OMTRENT HALV LØNN– Jo, men Magne, alle vil gjerne vite hva de fårnår de blir pensjonist. Er det noen tommelfing-erregle på dette?

– Ja, du kan si som så at hvis du er offentligansatt, kommer du til å få ca 66 prosent av detdu tjener i pensjon. Jobber du i det private fårde aller fleste dessverre ikke mer enn halvpar-ten av den lønna de hadde da de var i jobb. Detbetyr at hvis du er pensjonist i ti år, så vil du iløpet av den perioden ha to millioner mindre årutte med enn da du var i jobb.

– Det betyr at jeg enten må klare meg meddet jeg får, eller ordne resten selv da?

– Det er riktig. Pensjonssparing er nøkkelor-det her. Jo tidligere du kommer i gang, jo bedreer det. Er du 25 år, så holder det å spare 500kroner måneden for å dekke gapet. Er du 45 år,må du sette av 4000 korner måneden for å kom-me i mål. Jeg anbefaler alle å ta kontakt med sin

rådgiver i SpareBank 1 for å se nærmere på det-te. Du kan også gå inn på www.pensjon-spare-bank1.no. Der er det en enkel og meget godtkalkulator som viser hva du får i pensjon, oghvor mye du må spare for å dekke opp differan-sen, sier Magne Gundersen.

Alle blir påvirket av den nye pensjonsordningenPensjon er noe DU, og alle andre er nødt til å vite mer om. Fra 1. januar i år bleden nye pensjonsordningen tatt i bruk. Det kommer til å påvirke din pensjonist-tilværelse, så det er like greit å skaffe seg innsikt i nyordningen med en gang.

Jobber du i det private får de aller fleste dessverre ikkemer enn halvparten av den lønna de hadde da de var i jobb.Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1”

CM

YK

23


Det å ha et bevisst forhold til pensjon og pen-sjonsparing er helt nødvendig for bedriftslederei dag. Selv for erfarne advokater er det ikke likeenkelt å orientere seg i jungelen av lover, reglerog muligheter.

– Da de nye reglene kom, ble vi overstrøm-met med tilbud på e-post om løsninger og pro-dukter. Dette er vanskelige tema og jeg haddeen rekke spørsmål som jeg ønsket svar på. Enav tilbyderne var SpareBank 1 Nord-Norge, ogEivind Larsen kom opp på kontoret vårt og gaoss en grundig innføring i pensjonsparingensmuligheter, sier daglig leder Finn Håkon Jør-stad.

UTROLIG GOD HJELPAdvokatfirmaet FINN består av fem partnere(eiere), en sekretær og en advokatfullmektig. Et-ter på ha tenkt seg nøye om, valgte de å gå for

en maksimumsløsning på pensjonsordningen.– Det innebærer at vi har en såkalt fempro-

sent-løsning, som er det maksimale vi kan hafor vår bedrift. Vi har også en privat spareord-ning, samt uføredekning og livsforsikring forvåre ansatte i SpareBank 1 Nord-Norge, sierFinn Håkon Jørstad.

– Det høres ut som en god løsning for dere?– Ja, vi føler det. Vi er veldig glad for at Ei-

vind Larsen tok tak i dette for oss, og fikk lagettil en løsning som passet vårt firma. Vi er i enlitt spesiell situasjon, ettersom vi er fem eiereog kun to ansatte, men vi fikk utrolig god hjelp,og nå har vi flyttet hele forsikringspakken, i til-legg til pensjonen over til SpareBank 1 Nord-Norge, og jeg føler vi er veldig godt dekket, sierhan.

FULL KONTROLLPengene som settes av til pensjon går direkteinn i fond. Hver enkelt kan velge hvilken risi-koprofil i de ulike fondene man ønsker å sparei.

– Vi har valgt en ganske safe løsning. derforhar vi gått inn på et fond med moderat risiko-profil, sier han

– Det virker som om dere har god oversikt pådette med pensjon og forsikring nå, stemmerdet?

– Ja, vi har fått et veldig bevisst forhold tildette nå, mye takket være god informasjon fravår representant i banken. Vi har også opplevdveldig god oppfølging fra bankens sentrale kun-desenter som svarer på alt vi lurer på. De harhøy kompetanse og gir rask tilbakemelding. Deter akkurat slik vi liker det, smiler Finn HåkonJørstad.

– Perfekt løsning for ossDa Advokatfirmaet FINN i Harstad skulle får orden på obligatorisk tjenestepensjonog forsikringsordninger for seg selv og de øvrige ansatte fikk de heldigvis hjelp fraEivind Larsen SpareBank 1 Nord-Norge i Harstad.

Tove Julin Pettersen, daglig leder Finn Håkon Jørstad, og advokatMorten Dragvil Elvevoll er veldig fornøyd med både forsikrings- ogpensjonsordningene bedriften har fått gjennom SpareBank 1 Nord-Norge.

CM

YK

24

Din lokalbank, SNN Narvik

Documents

Transcript of Din lokalbank, SNN Narvik