Din lokalbank, SNN Leknes

CM

YK

01

din lokalbank

SpareBank 1 Nord-Norge Fondet:

Leknes skiklubb jubler for ny løypemaskin

CM

YK

02

2 NYHETER FRA D IN RÅDGIVERBANK

HARSTAD

BORKENESHAMNVIK

EVENSKJER

SVOLVÆRKABELVÅG

ANDENES

MYRE

SORTLANDBØ STOKMARKNES

MELBU

LEKNES

REINE

RAMBERG

LØDINGENNARVIK

CM

YK

03

3NYHETER FRA D IN RÅDGIVERBANK

Din lokalbank: Et kundemagasin fra Sparebank1 Nord-Norge. Produsert av: Fritt Format, Mediehuset Hålogaland, tlf 901 22 291 E-post: [email protected] i: Hålogaland (Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Sør-Troms) Tekst/prosjektansvarlig: Jørn Indresand Grafisk design/produksjon: Nina Johansen Postadresse: Fritt Format, Harstad Tidende, Postboks 85, 9481 Harstad Trykk: Polaris Trykk Harstad AS

Våre undersøkelser viser at mange av vårekunder ønsker mer informasjon om Spare-Bank 1 Nord-Norges produkter, tjenester ogsamfunnsengasjement. Det ønsker vi å gjørenoe med, og i vår startet vi med å sende utdigitale nyhetsbrev. I magasinet du nå leserønsker vi å vise hvordan vi kan gjøre dinbankhverdag enklere. Samtidig ønsker vi åsynliggjøre vårt samfunnsengasjement i dittlokalmiljø. Vi er stolt av å kunne vise framnoen av de flotte prosjektene som har mot-tatt støtte fra SpareBank 1 Nord-Norge.

I løpet av de fire siste årene har over 300millioner kroner av bankens overskudd gåtttilbake til lokalsamfunnene der hvor vi drivervår virksomhet. I region Hålogaland har Spa-reBank 1 Nord-Norge støttet over 190 ulikeprosjekter til en samlet verdi av over 35 mil-lioner kroner. Over 70% av gavetildelingenegikk til prosjekter rettet mot barn og unge. Iløpet av 2010 planlegger vi å dele ut gaverfor 6 millioner kroner, i tillegg til våre sponso-rengasjement både på bredde- og toppnivå.I magasinet har vi prøvd å gjøre våre pro-dukter og tjenester mer tilgjengelig gjennom

opplysende reportasjer. Vi har lagt vekt på åta opp temaer som er aktuelle, og prøvd åforklare hvilken innvirkning for eksempel dennye pensjonsordningen vil ha på din økono-mi.

For kanskje er det på tide å tenke på pen-sjonsparing? Hva vet du egentlig om hvormye du vil få i alderspensjon? Eller visste duat et barn som blir ufør må klare seg med eninntekt tilnærmet minstepensjon resten av li-vet? Med vår barne- og ungdomsforsikringgjør du fremtiden tryggere for dine barn. I til-legg gir vi deg noen gode råd om hvordanSMS-spørring og mobilbank app på iPhonekan gjøre din bankhverdag enklere.

Vi håper at dette kundemagasinet vil værenyttig lesning for våre gode samarbeidspart-nere, eksisterende kunder, men også for po-tensielle nye kunder. Om du skulle ha spørs-mål eller ønsker å ta kontakt med oss må dugjerne ta en tur innom et av våre kontorer,ringe oss på telefon 02244 eller besøke osspå www.snn.no. Enten det gjelder, lån, spa-ring, forsikring, betalingsformidling eller nye

teknologiske løsninger, så vil våre dyktigerådgivere hjelpe deg med å finne den besteløsningen for dine behov. Vi setter stor prispå alle de gode kundene vi har, og ønskeross noen flere i tillegg.

Med vennlig hilsenfor SpareBank 1 Nord-Norge

Kåre A. MarkussenRegiondirektør

Kundemagasin – for nye og gamle kunder!

LEDER

HÅLOGALAND

CM

YK

04


Gjennom sin virksomhet skaper Spare-Bank 1 Nord-Norge store verdier. Bankenhar en klar målsetning om at deler av det-te skal tilbakeføres til lokalsamfunneneder verdiene skapes.

– Vi setter av en betydelig del av over-skuddet til samfunnsnyttige formål innenkompetanse og forskning, kultur og tiltakrettet mot barn og unge, sier regiondirek-tør Kåre A. Markussen.

– Hvilke tiltak gir dere støtte til?– Vi gir like gjerne gaver til det lille og

lokale som til større prosjekter i landsde-len. Vi støtter prosjekter som skaper ver-dier over tid, som engasjerer mange i lo-kalmiljøet, som skaper aktivitet, og ikkeminst bidrar til økt trivsel og lyst til å boi landsdelen, sier han.

De siste fire årene har SpareBank 1Nord-Norge støttet over 190 ulike pro-sjekter i Hålogaland. Over 70 prosent avgavetildelingene gikk til prosjekter rettetmot barn og unge. Tre av disse gavetilde-lingene tilsvarende 13.669 mill kroner erbevilget fra bankens hovedstyre, dette ertil store kunnskaps- og forskningsprosjek-ter ved Høgskolene i Narvik og Harstad.Regionstyret i Hålogaland har tildelt ga-ver fra SpareBank 1 Nord-Norge Fondetfor til sammen 35,1 millioner i perioden2006-2009.

– Hvem kan søke på midler fra dettefondet?

– Alle som har et prosjekt de ønsker ågjennomføre i Nord-Norge kan søke. Vikan ikke gi ordinær driftsstøtte eller støt-te til reiser, ut over det er det få begrens-ninger, sier Kåre A. Markussen, som hen-viser til bankens nettsider for mer infor-masjon. www.snn.no.

Betydelig samfunns-engasjementI perioden 2006 til 2009har ulike kultur-, sport-og andre prosjekter mot-tatt mer enn 35 millionerkroner fra SpareBank 1Nord-Norge Fondet.

FONDET

Fra venstre Ingunn Rottem Nilsen, Anne HeleneKristoffersen, Linda Lillevik, Mari Gjertsen, RuthHansen, Ellinor Oftedal, Eirin Ulvåg og Hege Torger-sen. (Foto: Kjell Ove Storvik)

CM

YK

05


– Vi fikk tildelt 100.000 kroner fraSpareBank 1 i 2008 . For oss var det enutrolig flott gave å få, og vi bruktepengene på noe vi hadde ønsket osslenge, nemlig nytt mikrofonutstyr. Nårvi er ute og spiller revy, er det ikke allesteder det finnes såkalte trådløsemygg-mikrofoner. Frem til vi fikk an-skaffet eget var vi nødt til å leie detteutstyret, og det var veldig kostbart. Nåhar vi vårt eget, og da vet vi at det vir-ker og vi kan spille nær sagt hvor somhelst, sier en svært fornøyd talskvinnefor kvinnfolkan, Ruth Hansen.

Hælsikes Kvinnfolk kunne i fjor fei-re sitt 10-års jubileum. Det hele startetmed at et gjeng damer som var aktiv irevymiljøet i Svolvær, og som fant utat de skulle gjøre noe i lag.

– Navnet ga seg egentlig helt selv,sier Ruth og slår latterdøra på vidt gap,før hun fortsetter.

– ... det henspeiler både på oss sompersoner og på det nordnorske vi re-presenterer, smiler hun.

UT I VERDENEtter tre år med lokalrevy i Svolvær,kom det en forespørsel fra Bodø om vikunne sette opp en revy der. Det ble enknallsuksess. Det var fullt hus og stor-mende jubel og mottakelsen fra Bodøkulturhus og de som var tilknyttet dervar enorm. Vi følte det som om vi komhjem, forteller Ruth.

Dette ble starten på det som skullebli et lite revyeventyr i Lofoten. EtterBodø kom det forespørsel fra Harstad,deretter ble det hele Nord-Norge. Dehar også markert seg sterkt ved Revy-festivalen på Høylandet.

– Dere endte jo opp med å kjøre re-vy på selveste Chat Noir i Oslo i fjor,hvordan gikk det til?

– Vi, som de fleste andre, så jo på”Alt for Rognan” som kom seg til ChatNoir og spilte for fulle hus der. I for-kant av 10-årsjubileet vårt i fjor fant viut at vi ville prøve det samme. Vi ring-te og fikk leid Chat Noir for tre forestil-linger der vi plukket frem det beste avdet beste. Vi kjørte med tre nestensmekkfulle hus i Oslo. Det var helt fan-tastisk, og mottakelsen i hovedstadenvar overveldende, sier Ruth og smilerbredt.

GAVE GIR FLEKSIBILITETNår Hælsikes Kvinnfolk står på scenener det utelukkende selvskrevet materi-ale som blir fremført, og de stiller opppå alt fra svære kulturhus til julebordog selskaper.

– Vi får mange forespørsler om åopptre, enten på julebord, selskap elleri store kulturhus. Fordelen vår nå er atvi kan opptre over alt når vi har egetlydutstyr, noe som gir både inntekts-muligheter og besparelser for oss, så vier veldig takknemlig for pengene vifikk fra Sparebank 1, avslutter RuthHansen.

Storsuksess for Hælsikes KvinnfolkRevygruppa Hælsikes Kvinnfolk i Svolvær har gjort stor suksess i hele Nord-Norge ogOslo. Etter at de fikk 100.000 kroner fra Sparebank 1 Nord-Norge Fondet har de mulig-het til å spre latterbrøl på den minste lille plass.

CM

YK

06


FONDET

Leknes skiklubb ble stiftet i 2004, og har i dag350 medlemmer. Frem til da hadde det ikkevært noe organisert skimiljø. I starten ble løy-pene kjørt opp med snøscooter.

– Når vi fikk tråkkemaskinen i 2007 var deten revolusjon. Da fikk vi fantastiske spor. Vikunne til og med lage egne skøytetraseer, så detvar storveis, sier Inge-Harald Olsen, som er enav de som står på og lager skiløyper på Leknes.

Maskinen begynner nå å bli slitt. Det er myearbeid med vedlikehold, og tiden er nå modenfor å bytte ut den gamle.

KOSTBAR MASKIN– Jeg fikk tilfeldigvis høre om SpareBank 1Nord-Norge Fondet, og vi sendte inn en søknadom støtte til kjøp av tråkkemaskin. I april fikkvi svaret, og da kan jeg love deg jubelen stod itaket, sier en meget takknemlig Inge-Harald Ol-sen.

– Hvor mye fikk dere?

– Vi fikk 100.000 kroner, og det var startka-pitalen vi trengte. Nå er vi i gang med innsam-lingsaksjon, og hvis vi regner med innbyttepri-sen på den maskinen vi har, så er vi langt overhalvveis til ny maskin som koster ca 1,2 millio-ner kroner. Hadde det ikke vært for gavefondet,ville det ikke blitt noe av dette, sier han.

NY LYSLØYPETil høsten står en helt ny lysløype ferdig påLeknes. Den koster ganske mye penger den og-så, så ny tråkkemaskin vil ikke være på plassfor vinteren 2011/2012.

– Vi må ta det i etapper, men vi er som sagtgodt i gang med finansieringsplanene på dennye maskinen, sier han.

– Hva betyr det for et sted som Leknes å haen skikkelig lysløype?

– Det betyr utrolig mye. Folk bruker løypeneaktivt gjennom hele vinteren, og etter at vi fikkbegynt å kjøre skikkelige løyper i 2007 kom det

en skikkelig oppsving, noe ikke minst sportsfor-retningene merket. Det er solgt mye skiutstyr desiste årene, sier Inge-Harald Olsen, som ogsåberømmer verdien av å ha en bank som støtteropp om ulike tiltak i små lokalsamfunn.

– Det er utrolig viktig å ha slike støttespilleresom SparerBank 1 Nord-Norge. Det gir flotteringvirkninger for lokalsamfunn som er avheng-ig av at lag og foreninger er i stand til å skapeaktiviteter lokalt, og her bidrar banken veldigsterkt avslutter en jublende glad Inge-HaraldOlsen i Leknes Skiklubb.

Hallelujastemning for ny løypemaskinLeknes skiklubb kjøpte en brukt tråkkemaskin i 2007. Den er ganske utslitt, men takket være SpareBank 1 Nord-Norge Fondet blir det nå ny maskin på den driftige klubben.

CM

YK

07


CM

YK

08


Merethe Dybwad kjøpte sin første iPhone i juniDet var helt naturlig for henne å skaffe seg den nyeiPhoneapplikasjonen til SpareBank 1.

– Jeg lastet ned applikasjonen i sommer, og varegentlig veldig spent på hvordan alt fungerte, menallerede da jeg logget meg på første gang, skjøntejeg at dette var veldig enkelt og ikke minst trygt,sier hun entusiastisk.

Merethe fremhever spesielt brukervennlighetenog mulighetene til å utføre banktjenester, uansetthvor hun er.

– Med iPhone-applikasjonen kan man virkeligsi at man har banken i lomma. Jeg får full tilgangtil alle kontoer, kan betale regninger, overførepenger mellom kontoer og jeg har full kontroll ogfull styring på hva jeg har på alle kontoene. Jeg harbarn med egne minibankkort, og med telefonenemin kan jeg overføre penger til dem, uansett hvorjeg er, hvis det skulle bli nødvendig. Det er veldignyttig for meg sier hun.

GRATIS FOR ALLE KUNDER– Vi i SpareBank 1 er opptatt av å tilpasse oss kun-denes bruk av ny teknologi og levere løsningersom er tilpasset de plattformene brukerne benyt-ter, sier Kåre A. Markussen i SpareBank 1 Nord-Norge.

Alle bankens kunder kan laste ned den nye ap-plikasjonen helt gratis fra iPhones appstore. Et liteklikk på programikonet gir deg tilgang til saldo,siste transaksjoner og innlogging til mobilbanken.Forsikringskunder kan også melde inn skader ogkontakte kundeservice direkte gjennom applika-sjonen.

BANKEN MED OVER ALTBåde Merethe, mannen hennes og datteren brukerSparebank 1 applikasjonen på iPhone.

– Jeg bruker applikasjonen mest til å sjekke sal-do og holde oversikt. Det kan jeg strengt tatt gjøremed telefonbanken også, men her får jeg se allekontoene samlet, og jeg kan foreta betalinger di-rekte hvis jeg ønsker det. Jeg har også opprettetnye kontoer direkte på telefonen, så det er utroliglettvint og enkelt å bruke applikasjonen. Etter atjeg fikk iPhonen min, har jeg nesten ikke brukt da-tamaskinen hjemme. Jeg ordner det meste medtelefonen, sier hun og smiler.

– Perfekt å ha banken med over alt

MOBILBANK PÅ IPHONE

SpareBank 1 var den første banken som tok i bruk egen applikasjon for iPhone.Det er Merethe Dybwad på Leknes veldig glad for.

NYHET!– Den nye iPhone-applikasjonen gjør at jeg harmed meg alle banktjenstene uansett hvor jeger i verden, sier Merethe Dybwad på Leknes.

CM

YK

09


CM

YK

10


KORTBRUK

SpareBank 1 Gold-kortet får du både som Visaeller Mastercard etter eget ønske. Kortet har enkredittramme på mellom 35.000 og 75.000 kro-ner. Dette betyr imidlertid ikke at du er blitt riknår kortet er innvilget?

– Det stemmer. I realiteten gir ikke kreditt-kortet deg mer penger, men økt fleksibilitet,valgfrihet og mulighet til å jevne ut utgiftstop-pene i hverdagsøkonomien, men husk at altskal betales tilbake sier Terje Labugt ved hoved-kontoret til SpareBank 1 Nord-Norge.

RENTEFRI BETALINGNår du bruker kreditkortet til å betale med, fårdu automatisk inntil 45 dager rentefri betaling.

– Hvor lang den rentefrie perioden blir, av-henger av når kjøpet gjøres. Skjer kjøpet rett et-ter at siste faktura er sendt, får du 45 dager ren-tefri betaling. Den rentefrie perioden blir kor-tere jo nærmere du kommer fakturautsending,sier han.

– Hva lønner det seg å bruke kredittkortettil?

– Kredittkortet er gratis å bruke til alle vare-kjøp både i inn- og utland. Kun kontantutta-kene du gjør er gebyrlagt fra Visa og Master-card. Det betyr at du kan bruke kortet helt utenkostnad hvis du er litt bevisst på bruken, fortel-ler Labugt.

REISEFORSIKRINGEt annet moment med kredittkortet som erverdt å få med seg, er det faktum at du har gra-tis reise- og avbestillingsforsikring hvis du beta-ler mer enn halvparten av flybilletten eller rei-sen med kortet.

– Dette gjør at du kan spare mye penger på åslippe å kjøpe kostbare enkeltstående reisefor-sikringer, sier han.

Veldig mange bruker kredittkortet i forbin-delse med reise. Det fungerer som en sikkerhetfor at du ikke blir stående uten penger.

BEDRE OVERSIKT PÅ REISE– Det er alltid lurt å ha med to kort når man erute og reiser, men hvis du bruker ditt vanligeminibankkort til å betale hotellrom eller leiebilmed, så vil det bli reservert et beløp fra kontoendin som gjerne er litt større enn det du skal be-tale. Det betyr at dette beløpet ikke er tilgjenge-lig for bruk på kortet. Når du bruker minibank-kortet i utlandet, reserveres altså beløpet med

en gang på kontoen. Det kan gjøre det litt van-skelig å holde full oversikt over disponibel sal-do. Med et kredittkort får du regningen i etter-tid. Da får du automatisk inntil 45 dagers rente-fri betalingsutsettelse på det du belaster kortetmed. På denne måten har du fleksibilitet ogpenger i bakhånd hvis noe uforutsett skulle skjemens du er på reise, sier Terje Labugt.

Bruk kreditkortet fornuftigDe aller fleste har både vanlig minibankkort og et kredittkort, enten Visa ellerMastercard. Ved smart og riktig bruk, utfyller disse kortene hverandre perfekt.

CM

YK

11


PP

T/G

etty Images

Det er hos oss du raskest opparbeider ny bonusMange opplever å være uheldige med bilen. Må du benytte forsikringenfor å utbedre skaden, betyr det ofte et bonustap det tar lang tid å erstatte. Da skal du vite en ting: Forsikrer du bilen hos oss sørgervi for at du tjener opp bonusen raskere enn noe annet sted. Og en ting til; du slipper også bonustap ved første skade etter 3 skadefrie år med 75 % bonus. Interessert? Kjør innom en av våre lokalbanker, eller se www.snn.no for mer informasjon.

Bank. Forsikring. Og deg.

CM

YK

12


Høgskolen i Narvik har fått hele 10 millionerkroner til å finansiere av opprettelsen av dok-torgradsstudium innenfor teknologi. Dette erbeløp som virkelig monner.

– Nordområdesatsningen krever et sterkt tek-nologimiljø i Nord-Norge og ved høgskolen iNarvik har man i flere år hatt som målsetting åoppnå akkreditering som vitenskapelig høgsko-le. I den forbindelse valgte SpareBank 1 Nord-Norge å gi høgskolen i Narvik 10 millioner kro-ner fra vårt fond til å opprette doktorgradsstudi-et i ”Teknologi for kaldt klima”, forteller regi-ondirektør Kåre A. Markussen.

TEKNOLOGISK FYRTÅRNBakgrunnen for bankens bidrag er at Spare-Bank 1 Nord-Norge anser at en styrking av dettefagmiljøet ved høgskolen vil kunne gi Nord-Norge det teknologiske fyrtårnet som Nordom-rådesatsningen trenger.

– Et sterkt teknologisk kompetansesenter

med et bredt nettverk og desentraliserte studiervil gi landsdelen et varig grunnlag for fremtidigverdiskapning, også etter olje- og gasseventyret,forteller en engasjert Markussen. Prosjektet haren varighet på fire år.

3 MILLIONER TIL PRODUSENTSTUDIET– I følge konjunkturbarometeret som SpareBank1 presenterte i 2005 er den raskeste voksendeindustrien i den vestlige verden den kreativeindustrien med blant annet skapende kunst, de-sign, underholdning, film, TV og Internett.Kjernen i denne industriutviklingen er talentet,forteller Kåre A. Markussen.

Med utgangspunkt i dette har Høgskolen iHarstad utarbeidet et produsentstudium i pro-sjektledelse med fokus på kultur som næring.SpareBank 1 Nord-Norge gikk inn med tre mil-lioner kroner til opprettelsen av dette studietsom er et heltidsstudium over ett år og som fo-kuserer på å videreutvikle kulturliv, opplevel-

sesindustri og øvrig næringsliv gjennom å økeden kreative, prosessbaserte kunnskapen.

VIKTIG SATSING– Vi vil være med å bidra på flere fronter, ogsom sagt, den kreative underholdningsindustri-en er viktig, både sosialt og ikke minst økono-misk, påpeker Markussen.

Formålet med studiet er at studenten etterfullført og bestått studium skal kreativt igang-sette, fullføre og markedsføre en selvstendigkulturproduksjon. Begrepet ”kulturproduksjon”omfatter alle former for kunstneriske arrange-ment, herunder konserter, teater, konferanser,events og lignende. Dette har man sette en rek-ke eksempler på, blant annet gjennom festiva-len BakGården i Harstad som er et direkte re-sultat av jobben til kreative studenter fra produ-sentstudiet i Harstad.

Kultur og teknologi

I løpet av de siste fire årene har SpareBank 1 Nord-Norgedelt ut over 35 millioner kronertil kultur, idrett, kunnskaps- ogforskningsformål i Hålogaland.Høgskolene i Narvik og Harstadhar fått 13 millioner av dette beløpet.

REGIONALT GAVEFOND

CM

YK

13


FRA BUNN TIL BEGEISTRING

Fra bunn til begeistring

Sparebank 1 Nord-Norge har bestemt seg for å bidra til at Hålogaland skal komme på fotballkartet igjen. Derfor er det bevilget 1,5 millioner til første år av prosjektet “Fra bunn til begeistring”. Målet er tippeligaspill for en Hålogalandsklubb.

LES MER >>>

Ingen tvil om hvem som var favoritten på Liverpool fotballskole. Foto;HT-sporten. Øivind Askevold Kaarbø

Mange unge i Hålogaland vil lære mer om fotball. (Foto: Harald Berg) Glade barn

CM

YK

14


SpareBank 1 Nord-Norge har tradisjoner for åstøtte både bredde- og toppidrett og et variertutvalg av idrettsgrener. Dessverre er situasjonenpå fotballfronten på et historisk bunnivå. Derforhar SpareBank 1 Nord-Norge nå stilt 1,5 millio-ner kroner fra SNN-fondet til rådighet i 2010 forå få i gang prosjektet ”Fra bunn til begeistring”.En prosjektgruppe bestående av idrettsledere ogSpareBank 1 er allerede satt ned, og gruppen le-des av Rolf Olsen i Rolf Olsen Consulting.

ALLE KAN VÆRE MED– Vi ser på dette som et samfunnsutviklingspro-sjekt, der vi setter fokus på å få fortballen i regi-onen opp på et nivå der den begeistrer og girringvirkninger, sier en engasjert Rolf Olsen.

– Hva mener du med det?– Vi har et klart å tydelig mål om å øke antall

arbeidsplasser i fotballen. Vi skal øke talentpro-duksjonen og verdiskapningen rundt fotballen.Det handler om å plassere fotballen i opplevel-sesøkonomien, samtidig som de sportslige re-sultatene og opprykk i divisjonene helt klart

har et hovedfokus. Alt dette oppnår vi med åsette fokus på både trener-, talent- og anleggsi-tuasjonen, samtidig som man har en klar og ty-delig styring på økonomibiten, sier han.

Dette er den største enkeltsatsingen på idretti Hålogaland, og alle aktivitetene i prosjektet eråpen for alle som vil og kan være med.

LIVERPOOL OG BARCELONA– Hvilke tiltak og aktiviteter gjør dere?

– Først og fremst vil vi opprette fotballakade-mier i hele Hålogalandsregionen. Det blir en

>>>

Forbrødring mellom barn fra Barcelona og Hålogaland på Barcelonas fotballskole i Harstad. (Foto: Harald Berg)

på fotballskole. (Foto HT-sporten/Øyvind Askevold Kaarbø)

CM

YK

15


FRA BUNN TIL BEGEISTRING

stor talentkonferanse i Svolvær i oktober. Vikommer til å bruke både nasjonale og interna-sjonale krefter på dette, og vi har skaffet oss av-tale med FC Barcelona der vi kjører en turne-ring og akademi i Harstad som et samarbeids-prosjekt, sier han.

Internasjonale impulser ble det også da Liv-erpool Soccer School var i Harstad i sommer.

– Vi jobber også med å tilføre ytterligereinternasjonale impulser via Mark Dempsey-pro-sjektet for Nord-Norge. Vi ser også på løsningerder lokale talenter kan hospitere i de beste

klubbene i landsdelen, samtidig som vi etable-rer prosjekter og bylag i alle regioner av Håloga-land.

REISEN TIL TIPPELIGAENSpareBank 1 Nord-Norge har altså gått inn med1,5 millioner i 2010. Planene er at prosjektetskal kjøres i tre år. Videre støtte avhenger av er-faringene som gjøres i år.

– Vi startet det hele like før sommeren. oghar kun hatt tre sommermåneder å evaluere utfra, men vår konklusjon er at dette er et prosjekt

som absolutt har livets rett og som vil bærefrukter, derfor anbefaler vi i prosjektgruppa åfortsette i frem til 2012.

– Hva med det øvrige næringslivet?– Vi har klare planer for hvordan vi skal få

hele næringslivet i Hålogaland med på ”Reisentil Tippeligaen”, avslutter en engasjert og megetoptimistisk Rolf Olsen.

Dette er den største enkeltsatsingen påidrett i Hålogaland.

”

CM

YK

16


Etter en del uheldige episoder i banknæringender kunder har følt seg lurt, ble det oppretteten nasjonal autorisasjonsordning som skalfremme og sikrer nødvendig kunnskap, hold-ninger og ferdigheter hos finansielle rådgivere.Målet er å styrke kvaliteten på finansiell rådgiv-ning overfor kunder. SpareBank 1 Nord-Norgehar 400 rådgivere fra Brønnøysund i sør til Kir-kenes i nord. Absolutt alle av disse får grundigog jevnlig utdanning innenfor bankfaget.

– Vi har etablert en helt egen skole for våreansatte. Tre ganger i året starter vi opp et kom-plett læringsløp for våre rådgivere. Da gir vi vå-re ansatte god tid til å gjennomføre den omfat-tende opplæringen, sier Hans Olav Gjøvik, somer rektor for SNN-skolen.

DYKTIG MED EN GANGDen grundige opplæringen som gjøres her erspesielt viktig for nyansatte. Skolen er praktiskbygd opp, og alle systemer og læringsprosesserforegår som om det var i en vanlig bank.

– Dette gjør at våre nyansatte etter tre måne-der kan gå rett ut i en hvilken som helst avde-ling av banken og være godt forberedt og klarfor å ta fatt på jobben umiddelbart. Det ermange fordeler med det. Vi slipper å ha folk påopplæring i banken, med de ulemper det med-fører av tidheft for kolleger som må hjelpe til ogusikkerhet overfor kunder. Våre kunder skaloppleve at vi har folk som kan jobben sin, selvom de er ny, sier Hans Olav Gjøvik.

IKKE KAMPANJESTYRTFor SpareBank 1 Nord-Norge er det viktig atkundene opplever at de får de rådene som erbest for dem, og ikke best for banken eller kun-derådgiveren.

– Vi ønsker selvsagt at våre kunder skal habåde spare-, låne- og forsikringsprodukter fraoss. Vi ser hva som tjener kunden best og anbe-faler produkter ut fra det. Det handler om å væ-

re god på å kartlegge kundens behov og tenkelangsiktig sammen med kunden, sier han.

TRENE FOR Å BLI BESTSom alle andre som ønsker å prestere på topp-nivå, så må også kunderådgiverne trene og øveseg i det de skal bli god på.

– Vi vil at kundene skal merke at vi er blittbedre i kundemøter. Det er en kontinuerlig ut-danning som skal fortsette inn i fremtiden. Vier nødt til å trene hele tiden for å bli bedre, der-for legger vi så store ressurser i dette, sier HansOlav Gjøvik i SNN-skolen.

Rådgiverne våre trener for å bli bestFor å kunne gi den aller beste rådgivningen er det opprettet en helt egen skole (SNN-skolen) for alle ansatte i SpareBank 1 Nord-Norge.

SNN-SKOLEN

CM

YK

17


– Rådgiveren ble god sparringspartnerDa Lars Pleym Ludvigsen skulle bygge seg nytt hus på Leknes valgte han Sparebank 1 Nord-Norge som bankforbindelse. Det er han glad for i dag.

Lars Pleym Ludvigsen er veldig fornøyd med hjelpenhan fikk fra sin rådgiver i SpareBank 1 Nord-Norgepå Leknes da han skulle bygge nytt hus i fjor.

Lars Pleym Ludvigsen er enhetsleder for hjem-metjenesten i Vestvågøy kommune. Han harbodd i store deler av Nord-Norge, men for åtteår siden flyttet han ”hjem” til Leknes. I fjor be-gynte planene om bygging av nytt hus å taform. Da ble Sparebank 1 Nord-Norge på Lek-nes hans nye bankforbindelse.

– Jeg har vært kunde i banken i mange år,men jeg hadde en liten gjesteopptreden i en an-nen bank frem til i fjor, sier han

– Hvorfor valgte du SpareBank 1?– Det var flere grunner. Blant annet var det

gunstige lånevilkår gjennom fagforeningen min,og et annet viktig moment var nærheten til kun-derådgiverne. Jeg ville ha en bank som er derjeg er, forteller Lars.

GRUNDIG GJENNOMGANGLars er enslig forsørger for sin sønn på 16 år, oghan følte sterkt behov for å snakke med en råd-

giver om det i det hele tatt var mulig for ham årealisere drømmen om nytt hus med hans eneinntekt.

– Vi gikk veldig nøye gjennom alt som haddemed min økonomi å gjøre. Jeg fikk også hjelp tilå regne på om det lønte seg å bygge med elleruten utleie. Jeg fikk en grundig gjennomgangsammen med Elin Åsved i banken her på Lek-nes, og hun ble en viktig sparringspartner oggod rådgiver for meg, sier Lars.

GOD LØSNINGEtter at finansieringen var ordnet, fant han ut athan kanskje ville øke standarden på huset. Davar det godt å ha en å diskutere med.

– I og med at jeg er alene, så må jeg som regelta alle avgjørelser selv. I banken fikk vi gåttgjennom hva jeg så for meg å gjøre, og hva somville lønne seg å gjøre nå i stedet for å begynneå rive ned og pusse opp igjen om fem-seks år.

Vi diskuterte litt frem og tilbake hvor mye jegkunne bruke på dette nå, og sammen kom vifrem til en løsning som ble meget bra, smilerhan fornøyd.

Nå er huset ferdig, og Lars og sønnen erflyttet inn, og han er storfornøyd med huset.

– Vi trives kjempegodt, og jeg har faktiskpenger til både mat og klær, og har beholdt bå-de bilen og campingvogna, spøker han.

– He-he, spøk til side... Det handler om atman skal leve også, selv om man har bygd nytthus, og jeg er veldig glad for at jeg fikk så godhjelp slik at jeg har full kontroll på økonomien.I dag er jeg totalkunde i SpareBank 1, med bådeforsikringsavtale og fondssparing.

– Så du er fornøyd?– Ja, storfornøyd. jeg fikk mye mer hjelp og

bedre kunderådgivning enn det jeg forventet,smiler den lykkelige huseieren på Leknes.

KUNDE

Eirik Nikolaisen er banksjef ved SpareBank 1sin avdeling på Sortland. Han er en ung og mo-derne type banksjef som klart og tydelig ser hvasom er fremtidens bank.

– Det handler om at vi som jobber i bankenskal være her for kundene våre, gi dem goderåd og veiledning om de viktige tingene i enstadig mer kompleks økonomisk verden, sierhan.

På side 20 i dette magasinet kan du lese merom hvordan fremtidens lokalkontor i Spare-Bank 1 Nord-Norge kommer til å være. Nøkke-len for bedre kunderådgivning kommer til å bligode og enkle tekniske løsninger som kundenebruker selv.

– De tekniske løsningene gjør at du som kun-de kan ordne alle praktiske bankgjøremål selv.Det frigir mye tid og ressurser for våre rådgi-vere, sier han.

– Alle kjenner selvsagt til vanlig nettbank ogkanskje litt til mobilbank, men de elektronisketjenestene er etter hvert blitt mye mer omfat-tende, stemmer ikke det?

SØK LÅN PÅ NETT– Jo, det har skjedd veldig mye på kort tid.Blant annet var vi første bank som lanserte egeniPhone-applikasjon for mobilbank. Nylig lan-serte vi en tjeneste der kundene kan søke lån pånett. Det har allerede blitt en stor suksess. Per idag starter faktisk 20 prosent av alle lånesøkna-dene via Internett. I løpet av året tror jeg vikommer til å passere 50 prosent.

– Hva er fordelen med å søke lån på nett?– Du kan ordne alt det praktiske hjemme i

din egen stue. Du behøver ikke ta fri i arbeidsti-den for å møte din rådgiver, og mange synesnok det er bekvemt å kunne ordne lånesøkna-den selv. Mange starter sin lånesøknad på nett,så gjør de avslutningen sammen med kunderåd-giveren. Målet er å gjøre det enklere for kun-dene våre, samtidig som vi frigjør tid hos vårerådgivere til ting som ikke kan løses på nett,sier han.

OPPRETT KUNDEFORHOLD SELVNå kan du også opprette kundeforhold eller nyekontoer i SpareBank 1 Nord-Norge på hjemme-siden til banken, snn.no.

– Har du en såkalt Bank-ID, så kan du eta-blere et komplett kundeforhold i løpet av femtil ti minutter. Du oppretter konto, nettbank, be-stiller minibankkort og kreditkort selv. Det erenkelt og effektivt, sier Eirik Nikolaisen.

VERDIØKENDENår rådgiver møter en kunde, er de som oftest ien viktig fase i livet. Det kan handle om alt frakonfirmasjon, utdanning, bolig og barn til litttristere ting som samlivsbrudd og dødsfall.

– Vi tar alle våre kundemøter veldig på al-vor. Vi har et klart ønske om å hjelpe kundenevåre til å sikre verdiene sine og ikke minst sikre

fremtiden. Det handler om tillit, og tillit skapesgjennomgode råd og oppfølging. Et møte medrådgiver skal være verdiøkende for kundene. Vihjelper deg med å nå dine fremtidsmål og vi girdeg veiledning om hvordan du best kan sikredeg hvis noe uforutsett skulle skje med helsendin. Vi er der for deg når det skjer viktige ting ilivet ditt, avslutter Eirik Nikolaisen.

CM

YK

18


KUNDESERVICE

Vi er der når du trenger ossDagens bank er ganske så annerledes enn det banken var for få år siden. I SpareBank 1 Nord-Norge gjøres over 99% av transaksjonene av kunden selv.Om kort tid vil dette øke til 100 prosent.

Vi tar alle våre kundemøter veldig på alvor. Vi har et ønske om å hjelpekundene våre til å sikre verdiene sine og ikke minst sikre fremtiden.Eirik Nikolaisen, banksjef SpareBank 1 Nord-Norge på Sortland

”

CM

YK

19


CM

YK

20


Den nye lokalbankenSpareBank 1 Nord-Norge har tradisjoner for å være fremtidsrettet og innovativ.Det kan man også si om det nye betjeningskonseptet for fremtidens lokalkontorer.

KUNDESERVICE

SpareBank 1 Nord-Norge har utarbeidet et heltnytt konsept for lokalbankene, der man sørgerfor at de fleste manuelle tjenester som kontant-uttak over kasse og andre tjenester over skrankeblir borte. Disse tradisjonelle tjenester ordnerdu som kunde selv ved hjelp av nettbank, mo-bilbank, iPhone, samt innskudd- og uttak fraautomater.

– I dag er mindre enn 1 prosent av bankenskunder som er brukere av disse manuelle tje-nester. Vi tilbyr også opplæring i bruk av vårenye tjenester for de av kundene som ønsker det,sier regiondirektør Kåre A. Markussen.

ELEKTRONIKKEN OVERTAR– I dag kan man opprette ny konto, ordne brev-giro, bestille nye kort, søke lån, etablere kunde-

forhold og alle øvrige nettbanktjenester på PCeller telefon. Det gjør at vi nå kan ta skrittetmed å ta bort kasse- og skranketjenesten i ban-ken. Målet er at vi i løpet av 2012 er kontantfriover kasse i banken ved alle våre lokalkontorer,forteller han.

STYRKER RÅDGIVNINGSTJENESTENFremtidens bank kommer til å handle om elek-troniske tjenester og menneskelig kompetanse,noe kundene vil nyte godt av.

– Vi styrker det menneskelige i banken, ogrendyrker vårt rådgiverkorps.

– Er dette til beste for banken eller kundene?– Det er et relevant spørsmål, men det er

ubetinget kunden som er i fokus. Vi har jobbetlenge med det nye konseptet, og vi har hele ti-den hatt kundene våre i tankene under planleg-gingen. Vi vet at de elektroniske tjenestene blirstadig mer innarbeidet og kommer til å frigjørekapasitet hos våre rådgivere slik at rådgivning-en og tilbudet til kundene blir enda bedre.Sammen med kunden kan vi finne de beste løs-ninger for den enkelte, sier Markussen, sompresiserer at alle kunder beholder sin rådgiver.

EGNE MØTEROM– Det skjer jo store endringer i selve bankloka-let, hvordan vil kundene merke dette?

– Først og fremst vil den tradisjonelle kassa-løsningen bli borte. For de aller fleste lokalkon-torene vil banken deles inn i to deler. Et kunde-areale hvor vi har egne små tilpassede møteromder rådgiver og kunde møtes i ro og fred. I til-legg blir det et avskjermet område der våre råd-givere sitter i landskap og jobber. Vi har hatt etprøveprosjekter på det nye konseptet, og vi harbrukt erfaringene fra dette når det nye konsep-tet ble tatt i bruk i Narvik i mai, forteller han.

POSITIVT MOTTATT– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått på ”ny-banken” i Narvik?

– Det har vært utelukkende positivt, både frakunder og ansatte, så vi er veldig fornøyd meddet nye konseptet. Nå ser vi bare frem til å tafatt på Harstad og Leknes. Det blir våre to nesteprosjekt. Deretter vil vi gjøre endringer ved allelokalkontorer. Ikke alle vil få et komplett nyttbankkontor, men alle bankene i Hålogaland vilinnen 2012 fremstå som rådgivningskontorerhvor manuelle tjenester tilbys gjennom fullgodeløsninger i automater, mobil, PC og kundesen-ter, avslutter Kåre A. Markussen.

CM

YK

21


Alle bankene i Hålogaland vil innen2012 fremstå som rådgivningskontorerhvor manuelle tjenester tilbys gjennomfullgode løsninger i automater, mobil, PC og kundesenter.

”

CM

YK

22


PENSJONSSPARING

Vi har tatt en prat med Magne Gundersen somer forbrukerøkonom i SpareBank 1 om detteviktige spørsmålet. Magne er blant annet kjentfra TV-serien Luksusfellen på TV3.

– Magne, hvordan fungerer egentlig den nyepensjonsordningen?

– Tidligere har det vært en ganske rettferdigordning der de som var i jobb betalte for de somvar gammel, og de som tjente mye fikk litt mer ipensjon enn de som tjente mindre. På grunn avat vi får færre barn, studerer mer og lever leng-er, vil det i fremtiden være færre folk i jobb til åopprettholde denne ordningen. I tillegg har viøkt forbruket så mye at vi kommer til å trengemer penger som pensjonister. Den gamle ord-ningen ville gitt så høye pensjonsutgifter til desom var i jobb at de rett og slett ikke kunne be-tale for det, forteller Magne Gundersen.

ALLE BLIR PÅVIRKETDet som er helt klart er at absolutt alle blir på-virket av den nye pensjonsordningen. Hvormye, avhenger av når du er født.

– Med den nye ordningen vil hver nord-mann får si egen pensjonskonto når de begyn-ner å jobbe. Det er rett og slett en slags pen-sjonssparegris. For hvert år du jobber, vil Statenputte penger på pensjonssparegrisen din. Sum-

men avhenger av hvor mye du tjener. Den da-gen du slutter å jobbe, smadrer du sparegrisenog bruker disse pengene til å betale for pensjo-nisttilværelsen. Jo lenger du jobber, desto flerekroner kan du stappe i lomma. Vil du ha en for-nøyd sparegris, så jobber du noen år ekstra, for-klarer Magne Gundersen med et smil.

DU FÅR OMTRENT HALV LØNN– Jo, men Magne, alle vil gjerne vite hva de fårnår de blir pensjonist. Er det noen tommelfing-erregle på dette?

– Ja, du kan si som så at hvis du er offentligansatt, kommer du til å få ca 66 prosent av detdu tjener i pensjon. Jobber du i det private fårde aller fleste dessverre ikke mer enn halvpar-ten av den lønna de hadde da de var i jobb. Detbetyr at hvis du er pensjonist i ti år, så vil du iløpet av den perioden ha to millioner mindre årutte med enn da du var i jobb.

– Det betyr at jeg enten må klare meg meddet jeg får, eller ordne resten selv da?

– Det er riktig. Pensjonssparing er nøkkelor-det her. Jo tidligere du kommer i gang, jo bedreer det. Er du 25 år, så holder det å spare 500kroner måneden for å dekke gapet. Er du 45 år,må du sette av 4000 korner måneden for å kom-me i mål. Jeg anbefaler alle å ta kontakt med sin

rådgiver i SpareBank 1 for å se nærmere på det-te. Du kan også gå inn på www.pensjon-spare-bank1.no. Der er det en enkel og meget godtkalkulator som viser hva du får i pensjon, oghvor mye du må spare for å dekke opp differan-sen, sier Magne Gundersen.

Alle blir påvirket av den nye pensjonsordningenPensjon er noe DU, og alle andre er nødt til å vite mer om. Fra 1. januar i år bleden nye pensjonsordningen tatt i bruk. Det kommer til å påvirke din pensjonist-tilværelse, så det er like greit å skaffe seg innsikt i nyordningen med en gang.

Jobber du i det private får de aller fleste dessverre ikkemer enn halvparten av den lønna de hadde da de var i jobb.Magne Gundersen, forbrukerøkonom i SpareBank 1”

CM

YK

23


Det å ha et bevisst forhold til pensjon og pen-sjonsparing er helt nødvendig for bedriftslederei dag. Selv for erfarne advokater er det ikke likeenkelt å orientere seg i jungelen av lover, reglerog muligheter.

– Da de nye reglene kom, ble vi overstrøm-met med tilbud på e-post om løsninger og pro-dukter. Dette er vanskelige tema og jeg haddeen rekke spørsmål som jeg ønsket svar på. Enav tilbyderne var SpareBank 1 Nord-Norge, ogEivind Larsen kom opp på kontoret vårt og gaoss en grundig innføring i pensjonsparingensmuligheter, sier daglig leder Finn Håkon Jør-stad.

UTROLIG GOD HJELPAdvokatfirmaet FINN består av fem partnere(eiere), en sekretær og en advokatfullmektig. Et-ter på ha tenkt seg nøye om, valgte de å gå for

en maksimumsløsning på pensjonsordningen.– Det innebærer at vi har en såkalt fempro-

sent-løsning, som er det maksimale vi kan hafor vår bedrift. Vi har også en privat spareord-ning, samt uføredekning og livsforsikring forvåre ansatte i SpareBank 1 Nord-Norge, sierFinn Håkon Jørstad.

– Det høres ut som en god løsning for dere?– Ja, vi føler det. Vi er veldig glad for at Ei-

vind Larsen tok tak i dette for oss, og fikk lagettil en løsning som passet vårt firma. Vi er i enlitt spesiell situasjon, ettersom vi er fem eiereog kun to ansatte, men vi fikk utrolig god hjelp,og nå har vi flyttet hele forsikringspakken, i til-legg til pensjonen over til SpareBank 1 Nord-Norge, og jeg føler vi er veldig godt dekket, sierhan.

FULL KONTROLLPengene som settes av til pensjon går direkteinn i fond. Hver enkelt kan velge hvilken risi-koprofil i de ulike fondene man ønsker å sparei.

– Vi har valgt en ganske safe løsning. derforhar vi gått inn på et fond med moderat risiko-profil, sier han

– Det virker som om dere har god oversikt pådette med pensjon og forsikring nå, stemmerdet?

– Ja, vi har fått et veldig bevisst forhold tildette nå, mye takket være god informasjon fravår representant i banken. Vi har også opplevdveldig god oppfølging fra bankens sentrale kun-desenter som svarer på alt vi lurer på. De harhøy kompetanse og gir rask tilbakemelding. Deter akkurat slik vi liker det, smiler Finn HåkonJørstad.

– Perfekt løsning for ossDa Advokatfirmaet FINN i Harstad skulle får orden på obligatorisk tjenestepensjonog forsikringsordninger for seg selv og de øvrige ansatte fikk de heldigvis hjelp fraEivind Larsen SpareBank 1 Nord-Norge i Harstad.

Tove Julin Pettersen, daglig leder Finn Håkon Jørstad, og advokatMorten Dragvil Elvevoll er veldig fornøyd med både forsikrings- ogpensjonsordningene bedriften har fått gjennom SpareBank 1 Nord-Norge.

CM

YK

24

Din lokalbank, SNN Leknes

Documents

Transcript of Din lokalbank, SNN Leknes