Din bedrift 3 2013

DIN BEDRIFT

20 år1992 – 2012

03/13

Møt vår nye forbundsleder

Enklere å etablere AS

Låneforhold mellom aksjonær og selskap

ET MAGASIN FOR MEDLEMMER AV BEDRIFTSFORBUNDET

WWW.BEDRIFTSFORBUNDET.NO

Bedriftsforbundets kongress i Bergen

2 DIN BEDRIFT 2|2013

Bedriftsforbundet

Akersgt. 41

0158 Oslo

Telefon: 23 35 70 10

Telefaks: 23 35 70 11

[email protected]

http://bedriftsforbundet.no

Avdelingskontor:

Nordre gate 7

7011 Trondheim

Telefon: 23 35 70 10

Bedriftsforbundet Forsikring

Postboks 1344 Vika

0113 Oslo

Telefon: 23 35 70 20

Telefaks: 22 83 22 85

[email protected]

www.bedriftsforbundet.no/forsikring

Utgitt: Oktober 2013

Redaksjonen avsluttet: 23. sept.

Opplag: 3000

Redaktør: Catrine Bakkan Sættem

Forsidefoto: Alexander Enoksen

Grafisk produksjon: DecoSign AS

www.decosign.no

Trykk: Reklamehuset Wera

Kongress ............................................................................. 4

Ny forbundsleder .............................................................. 9

Næringspolitisk undersøkelse .......................................10

Miljøfyrtårnsbedrift ......................................................... 12

Nytt fra regionene ...........................................................14

Ansvarsforsikring ............................................................. 17

Enklere og etablere aksjeselskap .................................18

Kontroll av avtalt leveranse og pris ............................20

Låneforhold mellom aksjonær og selskap ................ 22

Annonsering i Din Bedrift

Format Mål i mm* Pris eks mva

Rubrikk 54 x 54 Gratis for medlemmer, 750 kr for andre

1/1 side 210 x 280 8 000 kr

1/2 side 200 x 132 5 000 kr

1/2 side 97x 270 5 000 kr

1/4 side 97x 132 3 000 kr

Bakside 210 x 250 10 000 kr

Annonsene leveres som PDF-fil i minimum 300 dpi.

* Mål er angitt netto (b x h), legg til 3 mm utfall på helside og bakside.

Bedriftsforbundet har flere brosjyrer

som retter seg mot deg som driver

en mindre bedrift. Du får dem

tilsendt ved å sende en e-post til

[email protected]

2

innholdOM BEDRIFTSFORBUNDET

Bedriftsforbundet er en interesseorganisasjon for små og mellomstore

bedrifter. Vårt mål er at det skal bli enklere å drive egen virksomhet i

Norge. Det gjør vi ved å spre kunnskap om småbedrifters betydning

og jobbe for en næringspolitikk som gir gode rammevilkår. Vi er en

partipolitisk uavhengig organisasjon, som samarbeider med alle som

ønsker en god næringspolitikk for små og mellomstore bedrifter.

God næringspolitikk for oss er enklere regler, fl eksibelt arbeidsliv og

bedriftsvennlige skatter.

Bedriftsforbundet er styrt av 3000 medlemmer over hele landet.

Medlemsbedriftene er fra mange forskjellige bransjer, noe som gjør at vi

representerer et bredt mangfold av norsk næringsliv. Derfor vet vi også

hva som opptar bedrifter mest i hverdagen.

Endringer Bedriftsforbundet har medvirket til

• Satt små og mellomstore bedrifter på agendaen

• Regel- og skjemaforenklinger

• Redusert aksjekapitalkravet

• Foreldre- og fødselspenger for selvstendig næringsdrivende

• Fjerning av investeringsavgiften

• Fjerning av delingsmodellen for aksjeselskaper

Bed

rifts

forb

und

et

Ake

rsg

t. 4

1

0158

OSL

OFe

rdig

utf

ylt

bla

nket

t ka

n og

så s

end

es t

il:

Bed

rift

sfo

rbun

det

Faks

: 233

5701

1

eller

e-p

ost

: Pos

t@b

edrif

tsfo

rbun

det

.no

Visste du at:

• 99,5 prosent av alle bedrifter i

Norge har færre enn 100 ansatte

• Små og mellomstore bedrifter

sysselsetter 1.1 millioner

mennesker i Norge

• 61,3 % av alle ansatte i privat

sektor jobber små eller mellom-

store bedrifter

• Hvert tredje enkeltpersonforetak

er etablert av kvinner

• De fl este nyetablerte bedrifter

skjer innen faglig, vitenskapelig

og teknisk tjenesteyting

• 70 % av alle nyetableringer er

borte etter 5 år

BLI MED I DAG. VI GIR OSS ALDRI!

I 20 år har vi jobbet for å bedre forholdene

for deg som driver en mindre bedrift.

I denne utgaven av Din Bedrift er Bedriftsforbundets kongress i fokus. Kongressen fant sted i vakre Bergen 20.-22. sept-ember, og næringspolitisk råd-giver Andreas Strandskog gir på side 4-8 en oppsummering av aktiviteter og temaer som ble diskutert på kongressen.

Bedriftsforbundet valgte også ny forbundsleder, Anders Folk-man, som du møter på side 9.

I forkant av Stortingsvalget gjennomførte vi en spørre-undersøkelse blant alle parti-ene, og spurte hva de mente om næringspolitiske saker som våre medlemmer er opptatt av. Et utdrag av svarene ble sendt ut i nyhetsbrevet i august, og er også presentert her på side 10-11.

Bedriftsforbundet er som mange av våre medlems-bedrifter Miljøfyrtårn, og vår administrerende direktør Lars-Erik Sletner sitter i styret i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Du kan lese om hvordan din bedrift kan bli Miljøfyrtårn, og eksem-pel på hvordan en mellomstor bedrift jobber med miljø på side 12 og 13.

Få også med deg saken om hvorfor ansvarsforsikring trolig er den viktigste forsikringen du bør ha og at flere driver virksomhet uten denne viktige forsikringen. Dette kan du lese mer om på side 17.

Av andre ting vi vil trekke frem i dette nummeret er artikkelen om endringer i Aksjeloven på side 18-19. Enklere å etablere

aksjeselskap er skrevet av advokatene Per A. Dagslet og Hanne Skaarberg Holen i Arntzen de Besche.

Eva I. E. Jarbekk og Kjell Steffner fra Lynx Advokatfirma tar for seg temaet kontrakts-revisjon, kontroll av avtalt leve-ranse og pris, på sidene 20-21.

På side 22-23 skriver Eivin Aleksander Redbo i BDO om låneforhold mellom aksjonær og selskap, både når aksjonær låner av selskapet og når aksjonærer låner til selskapet.

Sammen med Din Bedrift finner du veileder for leie av næringseiendom.

God lesing!

Catrine Bakkan SættemRedaktør [email protected]

20 år1992 – 2012

Svanemerket trykksak fra Wera as, lisensnr. 241 711

17

4

18

12

Enklere å etablere

aksjeselskap

Årets Stortingsvalg ga flertall til de borgerlige partiene. Etter to uker med sonderinger er det klart at Høyre og FrP går videre i regjeringsforhandlingene, mens Venstre og KrF annonserte at de ikke ønsker å delta videre. De fire partiene har klart å bli enige om en samarbeidsavtale hvor flere vanskelige politikkområder ble glattet ut med kompromisser og nye forslag ble lagt inn. Avtalen inneholdt blant annet en kraftig reduksjon i arveavgiften og formuesskatten, noe vi skal være godt fornøyd med. Alt i alt synes jeg at avtalen var et steg i riktig retning for næringslivet, selv om det gjenstår en del punkter og avklaringer.

Bedriftsforbundet ønsker den nye regjeringen velkommen, men vi varsler allerede nå at vi vil kjøre en offensiv linje for våre medlemmers viktigste saker. Vi vil kreve endringer innenfor arbeidsliv og utdanning, skatt, forenkling og vi vil jobbe for at rettsikkerheten for de selvstendige næringsdrivende styrkes.

Her er våre viktigste krav til den nye regjeringen

Skattepolitikk• Fjerning av formuesskatten og

arveavgiften• Redusere selskapsskatten• ROT-fradrag realiseres

Arbeidsliv og utdanning• Fjerning av arbeidsgiveravgiften for

lærlinger• Økt satsning på yrkesfag og

lærlinger• Øke lærlingtilskuddet• Innføring av en karensdag

• Lempe på kravene for midlertidig ansettelser

• Mer fleksible arbeidstidsordninger

Samtidig ser vi også vilje hos partiene i den nye regjeringen til å fortsette forenklingsarbeidet, slik at de administrative kostnadene til små og mellomstore bedrifter vil reduseres ytterligere. Før sommeren sendte Bedriftsforbundet ut en spørre under-søkelse til alle de politiske partiene på Stortinget. Undersøkelsen vises i sin helhet i magasinet. Der kom det også frem at de vil jobbe for et forenklingsregnskap, noe Bedriftsforbundet har hatt som mål-setning lenge. Dette er saker hvor vi forventer at en ny regjering setter handling bak ord og gjennomfører det de har gått til valg på.

Næringslivet trenger reformer som gjør det mer lønnsomt å starte, drive, eller omstille egen bedrift. Samtidig trenger vi også reformer som gjør at det alltid skal lønne seg å jobbe. Selv om regjeringspartiene har gått til valg på å frede sykelønnsordningen, vil Bedriftsforbundet fortsatt være en pådriver for å minne partiene om at vi trenger endringer også her. Bedriftsforbundet er den eneste interesseorganisasjonen som aktivt går inn for dette.

Forbundet har nylig lagt bak seg en meget vellykket kongress på Vestlandets hovedstad – Bergen. Jeg benytter anledningen til å rette en stor takk til styret i region Vest med regionleder Kristine Wallevik i spissen – takk for begivenhetsrike dager!

Videre ble det valgt ny forbundsleder med styre på kongressen. Jeg vil gratulere Anders Folkman fra region Sør med vervet og ser frem til å samarbeide med han i tiden fremover. En stor takk til avtroppende forbundsleder Bjørn Larsen og styremedlemmene i Forbundsstyret for arbeidet de har nedlagt for forbundet i perioden som har vært.

Jeg viser for øvrig til bred omtale av kongressen inne i bladet.

Med ovenstående som bakteppe tør jeg spå en spennende høst fremover. Det er viktigere enn noen gang å jobbe sammen for bedre betingelser for de mindre bedriftene! God lesing.

Stortingsvalget 2013 – vi krever løft for mindre bedrifter

Lars Erik Sletner, er adm. dir og profilert tals mann for mindre bedrifter i norge.

3DIN BEDRIFT 3|2013

Kongress i BergenBedriftsforbundet avholdt årets Kongress i Bergen, på Grand Terminus hotell. På Kongressen var delegater fra hele landet representert for å diskutere viktige næringspolitiske saker og bestemme den videre retningen for organisasjonen. i løpet av helgen ble det valgt et nytt forbundsstyre og vi fikk vedtatt ett offensivt næringspolitisk program.

Tekst: Andreas Strandskog Alle fotoer: Alexander Enoksen.


Kongress i Bergen

5DIN BEDRIFT 3|2013

Fredag 20. september ble møtet konstituert og varaordføreren i Bergen, Tor A. Woldseth ønsket oss velkommen til byen. Woldseth understreket viktigheten av små og mellomstore bedrifter og den verdiskapingen som våre medlemmer bidrar med. Han var også klar på at rammevilkårene til små og mellomstore bedrifter måtte bli bedre og han ønsket oss lykke til videre på Kongressen.

På kvelden dro vi på utflukt og besøkte en av Bergens mest kjente turistattraksjoner, Fløyen. Værgudene var med oss og vi fikk oppleve en fantastisk utsikt over hele Bergen fra Fløyen i måneskinn. På vei opp til Fløyen hadde vi med oss Jo Gjerstad, som er lokalhistoriker i Bergen. Gjerstad gjenfortalte historien til mange av de fine bygningene som vi passerte på veien. For alle som våget seg opp på Fløyen ble det en tur med flott utsikt, bra vær og interessante historier fra Gjerstad.

næringspolitikk på agendaenLørdag startet debatten rundt det kommende næringspolitiske programmet. Det ble rikelig med gode meningsutvekslinger, men Kongressen samlet seg tilslutt om ett næringspolitisk program. Utenom våre mangeårige fanesaker som å jobbe for forenkling, fjerning av formuesskatten og en mer fleksibel arbeidsmiljølov, ble Kongressen enige om tre hovedsaker som Bedriftsforbundet skal legge spesielt vekt på de neste årene:

1. Fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger

2. Jobbe for å innføre en karensdag

3. Styrke rettssikkerheten for selvstendig næringsdrivende

Bedre og flere lærlingerDet er ingen tvil om vi trenger ett løft for yrkesfagelevene. Nær halvparten av alle som velger yrkesfag faller fra og vi forventer et skikkelig løft for

lærlinger med den nye regjeringen! Å fjerne arbeidsgiveravgiften er god start. Det sikrer at flere elever får lærlingplasser og kommer ut i bedriftene. Dette er en sak hvor mange av de borgerlige partiene er enig. Venstre og FrP ønsker å fjerne den helt, mens Krf ønsker å redusere den. Høyre vil øke lærlingtilskuddet, noe Bedriftsforbundet også støtter.

En karensdagBedriftsforbundet kommer også til å jobbe for at det blir innført en karensdag, noe som innebærer at den ansatte ikke får sykelønn for den første dagen av fraværet. Her er det ikke mye vilje å hente hos de potensielle regjeringspartiene, som har gått til valg på en uendret sykelønnsordning. Hvis man derimot spør ledere av norske bedrifter er de ikke tvil. I en undersøkelse fra Norstat, sier 49% av de 600 spurte lederne i norske bedrifter at de tror en karensdag vil ha størst effekt for å få ned sykefraværet. Her må vi

Varaordfører i Bergen, Tor A. Woldseth.

På vei til Hansa Bryggerier med Bergensekspressen.


brette opp armene og overbevise politikerne om at noe må gjøres, slik at de høye kostandene i forbindelse med korttidsfraværet i bedriftene reduseres.

Styrke rettssikkerheten for selvstendig næringsdrivende Vi er avhengig av verdiskapere og de som ønsker å starte sin egen bedrift i Norge. Derfor kommer Bedriftsforbundet til å sette rettssikkerheten til selvstendig næringsdrivende på agendaen. Det er problematisk når det fremsettes krav fra staten mot enkeltbedrifter som ikke har ressurser til å kjempe mot. Bedriftsforbundet vil jobbe for at bedrifter ikke blir unødvendig straffet ved saksbehandlingsfeil og at krav fra skatteetaten ikke kan innkreves før klagesaker er endelig avgjort.

Vaktbikkje for småbedriftene Bedriftsforbundet skal være en vaktbikkje på vegne av små og mellomstore bedrifter. De

borgerlige partiene gikk til valg på en oppmykning i arbeidsmiljøloven, redusert formuesskatt og fjerning av arveavgiften. Dette forventer vi at den nye regjeringen gjennomfører. Vi forventer også at den nye regjeringen vil jobbe aktivt for å bedre dagens rammevilkår og at småbedriftene skal få oppleve at de er en ressurs som bli satset på. Med vårt nye næringspolitiske program vil vi stå sterkere og bli enda tydeligere i arbeidet mot den nye regjeringens næringspolitikk.

Sosial hyggeEtter en lang dag med næringspolitiske debatter var det duket for fest. Region Vest hadde virkelig lagt seg i selene for å gjøre kongressen i Bergen til en minnerik opplevelse. Utenfor hotellet ble vi hentet av Bergens ekspressen, som kjørte deltakerne til Hansa Bryggerier. Her fikk vi historien til bryggeriet av lokalhistoriker Jo Gjerstad og en smaksprøve av forskjellige ølsorter.

Fra Hansa bryggerier gikk turen videre til Nøsteboden, en gammel og ærverdig sjøbod som mest sannsynlig ble bygget helt tilbake til 1645. Utenfor Nøsteboden stod det oppstilt et Buekorps og ønsket alle deltagerne velkommen. Buekorpset var ikke det eneste musikalske innslaget den kvelden. Vi var så heldige at artisten Ove Thue, også kjent fra rockegruppen Saft og forfatter av sanger tilegnet Brann, underholdt gjestene under middagen. Gjerstad var toastmaster og ledet oss gjennom middagen og alle talene på en god måte. Valg av ForbundsstyretPå søndag avsluttet vi kongressen og gikk over til valg av nytt forbundsstyre. Etter opptil flere tette avstemninger ble den nye sammensettingen av styret som følger:

Lokalhistoriker Jo Gjerstad.

På tur med Fløybanen. Velkomst fra Buerkorpset ved Nøsteboden.

7DIN BEDRIFT 3|2013

Vi overvåker offentlig sektor for deg

Hvilke muligheter finnes i din bransje i offentlig sektor?

Med en skreddersydd overvåking er du alltid oppdatert på anbud.

Prøv Visma Opic Anbudsvarsel gratis i 14 dager!

Gå inn på www.visma.no/anbudsvarsel

Leder: Anders Folkman, Region Sør

Nestleder: Morten Berge, Region Oslo og Akershus

Det øvrige styret som ble valgt består av:Roger Ingebrigtsen, Region NordLinda C. Rønningen, Region SørKnut Wold, Region MidtStåle Angel, Region Oslo og AkershusTordis Krokeide, Region Vest

Bedriftsforbundet ønsker å takke hele styret i Region Vest for et fantastisk arrangement i Bergen. Vi retter en spesiell takk til Kristine Wallevik, leder av Region Vest og Erling Birkeland for den innsatsen de har lagt ned i forkant av denne Kongressen. Forbundsstyret bestemte at Region Oslo og Akershus er de som skal avholde Kongressen i 2015. Middag på Nøsteboden.

Bakgrunn i næringslivetVår nye forbundsleder er advokat, eier og starter av en rekke bedrifter og har jobbet bredt med bedrifts-etablering for egen og andres del. Han har omfattende praksis gjennom 25 år, blant annet fra Forbruker tvist-utvalget. Folkman har vært styre-medlem/ styreleder i flere små og mellomstore bedrifter og også i et par store.

Hva er Bedriftsforbundet for deg?- Bedriftsforbundet skal være vakt-bikkje og et viktig supplement til Virke, NHO og Abelia. I Bedrifts-forbundet skal vi være tydelige, direkte og ha kontakt med medlem-mene, sier Folkman.- Jeg ønsker å bidra med og korte ned beslutningsprosesser og utløse energi og kreativitet i en ung og positiv organisasjon med stort potensiale. I rollen som forbundsleder ser jeg for meg at jeg skal være motivator og kultivator for den daglige ledelse med fokus på strategiske valg og mindre fokus på detaljer, utdyper han.

Hvilke næringspolitiske saker er du mest opptatt av?- Jeg er opptatt av å plassere deler av ansvaret for sykefraværet der det hører hjemme – hos den ansatte. Fjerne IA og å ansvarliggjøre legene.

Få vekk arbeidsgiveravgiften for våre medlemmer. Man skal ikke straffes for å skape arbeidsplasser.Redusere alle former for byråkrati.

Hvor mener du Bedriftsforbundet har de største mulighetene i fremtiden?- Vi må vokse på de som trenger hjelp og bli tydeligere. Med det program-met som nå er vedtatt bør det være fullt ut mulig.Noen mål for arbeidet som forbunds-leder er allerede på plass – jeg ønsker at medlemstallet skal økes radikalt til neste kongress. Bedriftsforbundet skal bli tydeligere og få på plass strate giske samarbeid.

Hva tenker du om resultatet av årets stortingsvalg?- Resultatet er uoversiktlig, men bedre enn det vi hadde, sier han. Hvordan tror du den nye regjeringen vil påvirke hverdagen for små og mellomstore bedrifter?- De kan hvis de vil,men de har et byråkrati som er ett av de viktigste hindre for utvikling her i landet. Klarer de å ta tak i det, og gjerne redusere det kraftig, kan de få til noe, avslutter Bedriftsforbundets nye forbundsleder.

Anders Folkman er Bedriftsforbundets nye forbundslederAnders Folkman fra Sørlandet er vår nye forbundsleder. han er opprinnelig fra Kragerø, og bor nå i Grimstad etter 20 år i Førde. Folkman har vært med i Bedriftsforbundet siden oppstarten og vært leder i BF Sogn og Fjordane i en årrekke.

9DIN BEDRIFT 3|2013

SV Ap SP V KrF H Frp

Vil endre sykelønnsordningen Nei Nei NeiJa. Vurderer å endre finansierings-perioden samt kostnadsfordeling

mellom korttid og langtid.Nei Nei Nei

Vil innføre karensdager Nei Nei Nei Nei Nei Nei NeiVil redusere sykelønnen til arbeidstakere

Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei

Er tilhenger av snudd sykelønn Nei Nei NeiJa. Åpen for endringer generelt

og utelukker ikke dette.Nei Nei Ikke tatt stilling til dette

Vil ikke øke arbeidsgivers kostnader hvis endring i sykelønnsordningen

Ja Ikke tatt stilling til dette Ikke tatt stilling til dette Ja Ja Ja Ja

Vil forenkle midlertidige ansettelser

Nei Nei Nei JaJa. Men hovedregel skal

fremdeles være fast ansatte.Ja Ja

Vil ha mer fleksible arbeidstidsordninger

Nei. Fleksibelt nok i dag. Nei. Ønsker ikke lenger eller

mer ugunstig arbeidstid.Nei. Ser ikke behovet, mange

nok jobber ugunstig i dag.Ja

Ja. Ønsker moderat oppmykning av aml.

Ja Ja

Vil ha individuelle arbeidstids-avtaler mellom arbeidsgiver/taker

NeiNei. Dagens system

er fleksibelt nok. Nei Ja

Ja. Ønsker moderat oppmykning av aml

Ja. Feks endring av gjennomsnittsbreregning.

Ja

Ønsker styrking av arbeidstilsynet

Ja Ja. Har økt i alle budsjetter. Ja Ja Ja JaJa. Tøffere kamp mot

ugunstige arbeidsvilkår.Vil utvide fagforeningens søksmålsadgang til ikke-organiserte arbeidstakere

Ja Ja. For kollektiv søksmålsrett. Ja. Er åpne for dette Nei Nei Nei Nei

Vil gjøre det enklere å allmenngjøre tariffavtaler

Ja. Viktig tiltak mot sosial dumping. JaJa. Viktig tiltak mot sosial

dumping.Ja Nei. Beholde dagens ordning. Nei

Nei. Ønsker først å utrede en nasjonal minstelønn.

Vil fjerne formueskatten Nei. Har til gjengjeld øket

bunnfradragetNei

Nei. Øke bunnfradraget og fjerne formueskatt på

arbeidende kapital.Nei. Fjerne i løpet av 6-8 år.

Ja, men på på arbeidende kapital i aktiv næringsvirksomhet.

Ja. Heve bunnfradrag til 20-25 mill, skattesats 0,5%.

Ja

Vil fjerne arveavgiften Nei NeiNei. Vil imidlertid

øke fribeløpet.Ja

Vil fjerne arveavgift ved gene ra-sjonsskifte i bedrifter dersom neste

generasjon driver videre i 10 år. Ja Ja

Vil redusere arbeidsgiveravgiften

Nei Nei Ikke tatt stilling til detteJa. Vil redusere for nystartede

bedrifter under 3 år og 5 ansatte.Nei Nei Nei

Vil redusere selskapsskatten Ja. Allerede redusert i år. Ja. Allerede redusert i år.Ja. Allerede redusert i år.

JaJa. Foreløpig ikke bestemt om de de

ønsker ytterligere nedsettelser.Ja. Støtter årets nedsettelse

og vil gå lenger.

Ja. Må sees i lys av utviklingen internasjonalt, prioritert lavere enn

redusert formueskatt/arveavgift.Vil fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger

Nei Nei Ja JaNei. Vil redusere, men ikke fjerne

helt.Nei Ja

Vil videreføre kommunal eiendomsskatt

JaJa. Åpen for å se på eventuelt skjeve utslag etter endringer

1.1.2013.Ja Ja

Ja. Vil utvide kommunens mulighet til å ta sosiale hensyn ved

utskriving av eiendomsskatt.

Ja. Vil imidlertid fjerne muligheten for eiendomsskatt

på flyttbare maskiner.Nei

Vil opprettholde adgangen til å kun beskatte næringseiendom

Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei

Vil redusere arbeidsgivers administrative kostnader ifbm rapportering

Ja Ja Ja Ja Ja Ja. Skal reduseres med 25%. Ja

Vil lage forenklingsregnskap for adminitstrative kostnader

Ikke tatt stilling til dette Nei Ikke tatt stilling til dette Ja Ikke tatt stilling til dette Ja Ja

Vil tilrettelegge for såkornfond i regi av private og offentlige aktører

Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja

Vil endre Innovasjon Norges mandat til å fokusere på kvalitet fremfor geografi

Nei. Skal fortsatt være en viktig aktør i distriktspolitikken

NeiNei. Skal fortsatt være en viktig

aktør i distriktspolitikken.Ja

Nei. Ønsker fremdeles distriktsprofil.

Ja. Vil flytte den distriktspolitiske delen til annen forvaltning

Ja

Vil reversere de særnorske kapitalkravene overfor norske banker?

Nei. Uenig i at dette er særnorske krav.

Nei Nei Ja Nei Nei. Vil forskyve kravene et halvt år. Ja

Sy

keløn

nA

rbeid

slivS

katt

Foren

kling

Inn

ovasjo

n o

g

fin

an

siering

hva mener partiene om næringspolitikk?

SV Ap SP V KrF H Frp

Vil endre sykelønnsordningen Nei Nei NeiJa. Vurderer å endre finansierings-perioden samt kostnadsfordeling

mellom korttid og langtid.Nei Nei Nei

Vil innføre karensdager Nei Nei Nei Nei Nei Nei NeiVil redusere sykelønnen til arbeidstakere

Nei Nei Nei Nei Nei Nei Nei

Er tilhenger av snudd sykelønn Nei Nei NeiJa. Åpen for endringer generelt

og utelukker ikke dette.Nei Nei Ikke tatt stilling til dette

Vil ikke øke arbeidsgivers kostnader hvis endring i sykelønnsordningen

Ja Ikke tatt stilling til dette Ikke tatt stilling til dette Ja Ja Ja Ja

Vil forenkle midlertidige ansettelser

Nei Nei Nei JaJa. Men hovedregel skal

fremdeles være fast ansatte.Ja Ja

Vil ha mer fleksible arbeidstidsordninger

Nei. Fleksibelt nok i dag. Nei. Ønsker ikke lenger eller

mer ugunstig arbeidstid.Nei. Ser ikke behovet, mange

nok jobber ugunstig i dag.Ja

Ja. Ønsker moderat oppmykning av aml.

Ja Ja

Vil ha individuelle arbeidstids-avtaler mellom arbeidsgiver/taker

NeiNei. Dagens system

er fleksibelt nok. Nei Ja

Ja. Ønsker moderat oppmykning av aml

Ja. Feks endring av gjennomsnittsbreregning.

Ja

Ønsker styrking av arbeidstilsynet

Ja Ja. Har økt i alle budsjetter. Ja Ja Ja JaJa. Tøffere kamp mot

ugunstige arbeidsvilkår.Vil utvide fagforeningens søksmålsadgang til ikke-organiserte arbeidstakere

Ja Ja. For kollektiv søksmålsrett. Ja. Er åpne for dette Nei Nei Nei Nei

Vil gjøre det enklere å allmenngjøre tariffavtaler

Ja. Viktig tiltak mot sosial dumping. JaJa. Viktig tiltak mot sosial

dumping.Ja Nei. Beholde dagens ordning. Nei

Nei. Ønsker først å utrede en nasjonal minstelønn.

Vil fjerne formueskatten Nei. Har til gjengjeld øket

bunnfradragetNei

Nei. Øke bunnfradraget og fjerne formueskatt på

arbeidende kapital.Nei. Fjerne i løpet av 6-8 år.

Ja, men på på arbeidende kapital i aktiv næringsvirksomhet.

Ja. Heve bunnfradrag til 20-25 mill, skattesats 0,5%.

Ja

Vil fjerne arveavgiften Nei NeiNei. Vil imidlertid

øke fribeløpet.Ja

Vil fjerne arveavgift ved gene ra-sjonsskifte i bedrifter dersom neste

generasjon driver videre i 10 år. Ja Ja

Vil redusere arbeidsgiveravgiften

Nei Nei Ikke tatt stilling til detteJa. Vil redusere for nystartede

bedrifter under 3 år og 5 ansatte.Nei Nei Nei

Vil redusere selskapsskatten Ja. Allerede redusert i år. Ja. Allerede redusert i år.Ja. Allerede redusert i år.

JaJa. Foreløpig ikke bestemt om de de

ønsker ytterligere nedsettelser.Ja. Støtter årets nedsettelse

og vil gå lenger.

Ja. Må sees i lys av utviklingen internasjonalt, prioritert lavere enn

redusert formueskatt/arveavgift.Vil fjerne arbeidsgiveravgift for lærlinger

Nei Nei Ja JaNei. Vil redusere, men ikke fjerne

helt.Nei Ja

Vil videreføre kommunal eiendomsskatt

JaJa. Åpen for å se på eventuelt skjeve utslag etter endringer

1.1.2013.Ja Ja

Ja. Vil utvide kommunens mulighet til å ta sosiale hensyn ved

utskriving av eiendomsskatt.

Ja. Vil imidlertid fjerne muligheten for eiendomsskatt

på flyttbare maskiner.Nei

Vil opprettholde adgangen til å kun beskatte næringseiendom

Ja Ja Ja Ja Ja Nei Nei

Vil redusere arbeidsgivers administrative kostnader ifbm rapportering

Ja Ja Ja Ja Ja Ja. Skal reduseres med 25%. Ja

Vil lage forenklingsregnskap for adminitstrative kostnader

Ikke tatt stilling til dette Nei Ikke tatt stilling til dette Ja Ikke tatt stilling til dette Ja Ja

Vil tilrettelegge for såkornfond i regi av private og offentlige aktører

Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja

Vil endre Innovasjon Norges mandat til å fokusere på kvalitet fremfor geografi

Nei. Skal fortsatt være en viktig aktør i distriktspolitikken

NeiNei. Skal fortsatt være en viktig

aktør i distriktspolitikken.Ja

Nei. Ønsker fremdeles distriktsprofil.

Ja. Vil flytte den distriktspolitiske delen til annen forvaltning

Ja

Vil reversere de særnorske kapitalkravene overfor norske banker?

Nei. Uenig i at dette er særnorske krav.

Nei Nei Ja Nei Nei. Vil forskyve kravene et halvt år. Ja

Bedriftsforbundet har sendt ut en spørreundersøkelse til alle partiene som sitter på Stortinget og stilt dem en rekke spørsmål som opptar våre medlemmer. Spørsmålene er basert på en medlemsundersøkelse som vi sendte ut tidligere i vår.

Tekst: Andreas Strandskog

Et lysende miljøfyrtårn

- Som en ansvarlig bedrift må en ta miljøledelse på alvor, og vise at også bedrifter vil ta vare på ressursene på best mulig måte, sier Vidar Moløkken i Multilux.

Tekst: Petter N. Toldnæs

Multilux i Bø i Telemark er medlem av Bedriftsforbundet og er et sertifisert miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er Norges mest brukte sertifikat for virksomheter som vil dokumentere sin miljøinnsats og vise samfunnsansvar. Å være Miljøfyrtårn innebærer systematisk arbeid med miljøtiltak i hverdagen. Virksomhetene oppfyller krav og gjennomfører tiltak for en mer miljøvennlig drift og godt arbeidsmiljø.

- Vi ønsker å være miljøbevisste og gi vårt bidrag til returordningen i vår bransje. I tillegg til å utnytte ressursene er det også positivt å vise omverdenen at vi tar miljøet på alvor, forteller Vidar Moløkken. Hverdagen som sertifisert

miljøfyrtårn krever forholdsvis lite arbeid, men bedriftene må levere inn årlige miljørapporter. - Selv for en mindre bedrift er rapporteringen overkommelig. Vi ville gjort jobben med retur og miljøarbeid uansett, men gjennom miljøfyrtårnordningen får vi både et bevis på arbeidet vi gjør og vi har faktiske og konkrete mål å forholde oss til. Multilux leverer i dag utendørs belysning til kommunale og statlige etater, e-verk, el-entreprenører, industri og idrettslag over hele landet. Vidar Moløkken forteller at bedriften stadig oftere møter krav om miljøledelse i anbudskonkurranser.

- Det er stadig flere som krever at tilbydere må være sertifisert på en eller annen måte, og med denne

ordningen kan vi enkelt bare levere med dokumentasjon på at vi er miljøfyrtårn. Jeg vil anbefale alle bedrifter som ønsker å ta ansvar om å gjennomføre sertifisering. Det nyter både bedriften og den ansatte godt av! Miljøfyrtårn har tilpassede krav for ulike bransjer og sertifikatet tildeles etter en uavhengig vurdering. Det leveres årlige miljørapporter og hvert tredje år blir virksomheten resertifisert. Mer enn 4500 virksomheter over hele landet er sertifiserte Miljøfyrtårn. Dette er alt fra dagligvarebutikker og byggvare til håndverkere og hoteller. Sertifikatet er anerkjent av myndig-hetene ved offentlige innkjøp.

Belysningsprosjekt ved Notodden Energis lokaler på Notodden

Belysning utført av Multilux på E18 mellom Sky og Langangen


10+15+6+6+12+15+6+yLivet som Miljøfyrtårn

• et bedre arbeidsmiljø

• en mer miljøvennlig drift

• stolte og mer miljøbevisste ansatte

• bedre omdømme

• større mulighet til å vinne fram i anbudskonkurranser

Som Miljøfyrtårn vil mange virksomheter få

• Lage en kommunikasjonsplan

• Internopplæring

• Sende inn årlig miljørapport i Miljøfyrtårnportalen

• Stille miljøkrav til underleverandører

• Sette nye og høyere mål for egne miljøprestasjoner. Et

Miljøfyrtårn strekker seg mot kontinuerlige forbedringer

• Mulighet for å delta i nettverk med andre

miljøfyrtårn

• Følge opp nye miljørutiner i hverdagen

30+

TA INITIATIV

Kontakt en Miljøfyrtårn-konsulent. For medlemmer i Norges bilbransjeforbund, se www.miljofokusbil.no

MILJØANALYSE

Etabler en intern miljøgruppe som sammen med konsulenten lager en miljøanalyse ut fra nåsituasjonen.

HANDLINGSPLAN

Miljøgruppe og konsulent lager en handlingsplan

for å nå målet om å bli et Miljøfyrtårn.

RAPPORT

Konsulenten ferdigstiller miljøanalyse.

IMPLEMENTERING

Tiltak iverksettes, virksomheten oppfyller

bransjekravene.

GODKJENNING

Virksomheten godkjennes og sertifiseres av en uavhengig sertifisør.

GRATULERER!

Stiftelsen Miljøfyrtårn kontrollerer godkjennings-

brevet og Miljøtårn sertifikatet blir utstedt.

ARBEIDSMILJØ

ENERGIBRUK

INNKJØP

AVFALL TRANSPORT

ARBEIDSMILJØ

ENERGIBRUK

INNKJØP

AVFALL TRANSPORT

ARBEIDSMILJØ

ENERGIBRUK

INNKJØP

FALL TRANSPORT

7

Veien til å bli Miljøfyrtårn

45

ARBEIDSMILJØ

ENERGIBRUK

INNKJØP

AVFALL TRANSPORT

ARBEIDSMILJØ

ENERGIBRUK

ARBEIDSMILJØ

ENERGIBRUK

INNKJØP

AVFALL TRANSPORT

ARBEIDSMILJØ

ENERGIBRUK

RANSPORT

231

6

Les mer om hvordan bli miljøfyrtårnsbedrift på: www.miljofyrtarn.no

13DIN BEDRIFT 3|2013

Region MidtKnut Wold, regionleder Knut Wold har bakgrunn som senior rådgiver i Orkladal Bedrifts utvikling (OBU), og har tidligere vært næringsrådgiver/næringsansvarlig i Orkdal kommune i nesten 20 år, samt 15 års erfaring fra norsk industri (papir, fisk og offshore). Wold har også undervist ved Bedrifts lederskolen og skrevet boka “Orkdalsindustrien i 150 år - et glimt fra perioden 1850 - 2000”.Knut Wold er opptatt av gode vilkår for de mindre bedriftene. -Velferdssamfunnet er avhengig av et nyskapende næringsliv, sier Wold. Derfor trenger vi en politikk som støtter småbedriftene.

Toril Værnes Trøen, styremedlem i region midt: Toril Værnes Trøen har vært selv stendig næringsdrivende siden 1995, innen alternativ behandling. Trøen jobbet først som naturterapeut gjenn-om et enkeltpersonforetak, og

som lærer i naturmedisinske fag. Hun var også tillitsvalgt i NNH (Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon) i mange år. Etterhvert utvidet hun virksomheten til også å omfatte VibroAkustisk Terapi og bruk av Multivib behandl ings utstyr. I dag jobber hun som produsent og forhandler av dette utstyret gjennom et AS.-Vi har stort sett våre kunder i de nordiske landene, men har planer om å utvide til Europa og andre land, forteller Trøen. Kundene er fra mange grupper som alternative behandlere, helsevesen, institusjoner, private og bedrifter, og også innen behandling av smådyr og hest.Hvilke næringspolitiske saker brenner du for?-Jeg kjenner godt til de utfordringene man møter som liten aktør i nærings livet, og alle regler man må forholde seg til. Jeg tror jeg kan bidra i arbeidet med å belyse utfordringene, og gjennom nettverk i Bedriftsforbundet dele mine erfaringer med andre.-Jeg mener også at formuesskatten

må fjernes, forteller hun. Jeg kjenner på dette i eget firma: Jeg vil investere overskudd i bedriften, men slik reglene er i dag, føler jeg meg nødt til å ta ut overskuddet.Trøen har ambisjoner om å vokse, og har allerede en inkubator og kommunen med på laget.

nytt fra regionenelurer du på hva de tillitsvalgte i Bedriftsforbundet jobber med, og hvem de er? her får du møte noen av de, og et lite innblikk i hva de jobber med.

Tekst: Monica Henriksen-Toset, [email protected]

Knut Wold Toril Værnes Trøen

Region nordI Region nord har prioriterte saker blant annet vært: Nord område sats-ningen, rammeavtaler og offentlige anbud, infrastruktur og samferdsel.

Det lønner seg å stå på!

Regionleder i nord, Sigfred Steien, var i vinter i møte med FD og Fornyings administrasjon- og kirke-departe mentet der han fremla infor-ma sjon omkring situasjonen for små og mellomstore bedrifter i regionen når det kommer til forsvarets ramme-avtaler.Steien forklarer bakgrunnen for møtet slik:-Store, ofte landsdekkende ramme avtaler har vært et direkte hinder for at mange små og mellom store bedrifter når opp i anbudskonkurransen. Når ramme-avtalene svikter, så forventer For-svaret kort responstid og ikke minst tilgjengelig lagerkapasitet. Men slik fungerer det ikke hos små og mellomstore bedrifter, som vanskelig kan leve med en slik uforutsigbarhet, sier Steien.Som et resultat av møtet med Forsvars departementet, skal departe-mentet nå revidere anskaffelses-reglementet for forsvarssektoren. -Det kan gi rom for at lokalt næringsliv i større grad kan delta i konkurranse om forsvarsavtaler, sier Steien.I den reviderte utgaven, som skal tre i kraft innen utgangen av 2013, står det blant annet i bestemmelsen om bruk av rammeavtaler «Anskaffelses myndigheten skal


ikke inngå rammeavtaler som hindrer, begrenser eller skaper mindre konkurranse i det aktuelle markedet. Anskaffelsesmyndigheten skal kartlegge den markedsmessige effekten før rammeavtale inngås».

Bakgrunn• Lokalt næringsliv i Midt-Troms

har i lengre tid kritisert Forsvaret for at de blir ekskludert fra konkurransen når Forsvaret skal inngå rammeavtaler.

• Kritikken går blant annet på at Forsvaret lyser ut kontrakter i en slik størrelsesorden at små og mellomstore ikke har økonomisk grunnlag nok for å levere inn anbud.

• Næringslivet mener også at Lov om offentlige anskaffelser gir rom for at Forsvarskontrakter kan deles opp i mindre enheter og regioner, som gjør det mulig for lokalt næringsliv å konkurrere på like vilkår som store, nasjonale aktører.

• Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) hevder på sin side at de må forholde seg til det norske lovverket om offentlige anskaffelser, og derigjennom er forpliktet til å inngå avtaler som Forsvaret i sin helhet er best tjent med økonomisk.

• Forsvarsdepartement ser nå på muligheten for å revidere det interne anskaffelsesreglementet i forsvarssektoren, som i større grad skal ta høyde for konkurranseprinsipp, forretningsmessighet og likebehandling

Kristine Wallevik Alexander EnoksenSigfred Steien

Region VestRegion vest har jobbet med nærings politiske saker som ferdsel, forenklet regelverk/ skattepolitikk, og juridisk beskyttelse av estetisk yrkestittel.

Kristine Wallevik,leder forRegion VestKristine Wallevik satt tidligere i valg kommiteen i Bedriftsforbundet, og er nå leder i region vest for perioden 2013-2015.Hun har vært regionleder i Vest siden vi startet med regioner i 2012.Wallevik etablerte konsulent-bedriften TeKon AS i 1998 og er daglig leder og eier. Hun har utdannelse innen tekstil/konfeksjon og har 22 års erfaring i bransjen.

Hva er viktig for deg i din rolle som regionleder i Bedriftsforbundet?- Eg ynskjer å jobbe for at små og mellomstore bedrifter skal få ein lettare kvardag i forhold til skattar, avgifter og pålegg, noko som igjen vil gi trygge arbeidsplassar. Distrikta treng stadig nyetablering og utvikling av eksisterande bedrifter. -Ein viktig sak for meg er skule-politikk, seier Wallevik. Det er viktig å endre holdninga til yrkesfag for å få stolthet til fagutdanninga.

Alexander Enoksen, nestleder i Region VestFotografmester Alexander Enoksen er daglig leder og eier av Ålgård Fotostudio as. Han har svennebrev og mesterbrev innen fotografi.

Er det noe spesielt du ønsker å jobbe med?-Jeg ønsker å jobbe for et bedre samarbeid mellom bedrift, lærling og kommune, sier Alexander. Jeg mener det også er viktig å legge til rette for å ta vare på og beskytte bedriftskulturen og yrkesstoltheten til små og mellom store bedrifter.

Møte med Trude Brosvik fra KrfBedriftsforbundet har i valgåret 2013 invitert listekandidater til møter for å snakke om næringspolitikk og saker som er viktig for våre medlemmer. Alle partiene fikk invitasjon til et møte og i vest var det Krf, Venstre og Sosialistisk venstreparti som takket ja. Kristine Wallevik, leder i region vest, møtte Trude Brosvik fra Krf i juli. Wallevik oppfattet møte som givende for begge parter. Formuesskatt var et tema som kom opp i møtet. KrF vil ta vekk formuesskatten på arbeidende kapital. Trude Brosvik, gruppeleder for krf på fylkestinget i Sogn og Fjordane og tidligere ordfører for Gulen kommune, vet at lokale eiere er bra for arbeidsplasser og nyskapning. -Dei pløyer overskot tilbake i eigne bedrifter eller er med og skaper nye i lag med naboen. Derfor bør dei sleppe formueskatt på “arbeidande kapital”. Dei pengane kjem sam-f unnet betre til gode som lokale investeringar og risikokapital”, sier Brosvik.


Fra 1. september 2013 øker vi rabatten på drivstoff med 5 ø/l på bådebensin og diesel. Nye betingelser blir:

Bensin: 55 øre pr. liter på pumpeprisDiesel: 60 øre pr. liter på pumpepris

Ikke glem den gode rabatten du får på bilvask. Med stempelkort (utdelt på stasjon) får du i tillegg hver 6 vask gratis!

Bilvask: 20% på stasjonens utsalgspriser

Om du allerede er kunde vil du automatisk få den nye rabatten som vilvære synlig på neste faktura.

Ønsker du å bli kunde? Fyll ut skjema på Bedriftsforbundets medlemssider

Har du spørsmål til avtalen? Ta kontakt med Lars Løken på tlf 22663009eller epost: [email protected]

Esso CardDrivstoffkortet for ditt firma

Nye og bedre betingelser for deg medEsso Card via Bedriftsforbundet!

EssoCard_flyer 21x28_3mUTF_Bedriftsforbundet_Sept2013_ok:Layout 1 12.09.13 14.15 Side 1

Ansvarsforsikring dekker skade på person eller ting som følge av den virksomhet som utføres i foretaket eller de produkter som produseres. Forsikringen skal dekke det rettslige erstatningsansvaret man kan komme ut for ved skadevoldelse.

-Bedriftsforbundet Forsikring er stadig i kontakt med medlemmer som har drevet virksomhet over kortere og lengere tid uten ansvarsforsikring, sier leder av Bedriftsforbundet Forsikring Terje Kristoffersen. Det kan føre til unødvendig store belastninger når uhellet først er ute.

Det finnes flere typer ansvarsforhold som må vurderes:• Bedriftsansvar• Produktansvar• Formueskade

hva dekkes?• Det rettslige ansvaret bedriften kan

pådra seg i henhold til norsk rett• Erstatning for fysisk skade på

person eller ting• Bistand med rettslig behandling av

krav som er reist mot sikrede og som omfattes av forsikringen

BedriftsansvarBedriftsansvar er det rettslige erstatningsansvaret bedriften kan komme i som følge av at person eller ting skades. Vanligvis er forsikringssummen inntil kr 10 millioner per skadetilfelle. Bransjer som følger Norsk Standard kan ha krav til at forsikringssummen skal være inntil 150 G, vel 12 millioner kroner.

ProduktansvarProduktansvar dekker den skade som produkter kan påføre personer og ting som følge av feil og egenskaper ved selve produktet. Vanligvis er forsikringssummen inntil kr 10 millioner ved hvert skadetilfelle.

FormueskadeFormueskade dekker økonomiske tap som påføres andre og som ikke skyldes skade på person eller ting. Årsak til slikt økonomisk tap er feil eller forsømmelser av ansatte. Denne type forsikring er særlig aktuell for rådgivnings- og konsulentselskap, og spesielt her påpeker Kristoffersen at en del medlemmer ikke har rett forsikring eller er etablert med kun bedriftsansvar siden virksomheten er utvidet i ettertid med rådgivningstjenester.

StyreansvarsforsikringVisste du at styremedlemmer har et ubegrenset personlig ansvar for de feil eller unnlatelser et styre begår?

Styreansvar er også et produkt som Bedriftsforbundet Forsikring tilbyr som er en meget aktuell forsikring for styremedlemmer, daglig leder og medlemmer av ledelsen eller tilsvarende styreorgan.

Kristoffersen anbefaler å ta kontakt med Forsikringskontoret for nærmere detaljer om Styreansvarforsikringen.

Prisen for ansvarsforsikringer beregnes ut fra flere faktorer som virksomhetstype, omsetning og forsikringssummer. Det er viktig å kontakte Bedriftsforbundet Forsikring om du endrer virksomhet eller etablerer virksomhet i tillegg til den eksisterende virksomheten som var utgangspunktet for ansvarsforsikringen.

Ansvarsforsikring er trolig den viktigste forsikringen ditt firma har

Terje Kristoffersen


Lovforslagene har til formål å stimulere til at flere velger å etablere virksomheter i AS form. Særlig har lovgiver vært opptatt av å legge til rette for nyskapning og forbedre rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter. De skal også gjøre det enklere for bedriftseiere som i dag driver sin virksomhet gjennom et enkeltmannsforetak å endre selskapsform til et AS.

Forenklingene er i hovedsak knyttet til følgende forhold:1. Billigere og enklere å stifte et AS2. Enklere kapitalregler3. Enklere og mer liberale

organisasjons- og saksbehandlingsregler

1. Billigere og enklere å stifte et ASEtt av de viktigste tiltakene er at kravet til aksjekapital er redusert fra minimum NOK 100 000 til NOK 30 000. Således har kostnadene ved å stifte et AS blitt vesentlig redusert. At selskapet nå også kan belastes diverse stiftelsesomkostninger, slik som gebyr til Foretaksregisteret, kostnader til advokat og revisor, har vært med på å gjøre det billigere å stifte et aksjeselskap. Etter dagens regelverk kan det totale kontantutlegg ved stiftelse av et

aksjeselskap dermed komme ned i NOK 30 000.

Etter gjeldende regler kan enkelte AS`er velge bort revisjon av årsregnskapet på visse vilkår:– driftsinntekten er under 5

millioner kroner– balansesummen er under 20

millioner kroner– gjennomsnittlig ansatte overstiger

ikke 10 årsverk

Kostnader til revisor har utgjort en betydelig utgift for en rekke mindre aksjeselskaper. Slike kostnader kan man nå slippe dersom selskapet oppfyller vilkårene for fravalg, og også melder fra om fravalg av revisor. Det er styret i et eksisterende AS som etter fullmakt fra generalforsamlingen kan beslutte at årsregnskapet ikke skal revideres. I nystiftede selskaper kan stifterne i stiftelsesdokumentet gi styret slik fullmakt til å unnlate revisjon. Viser selskapets årsregnskap at driftsinntekter, balansesum eller årsverk overstiger de ovennevnte terskelverdiene, inntrer alltid revisjonsplikt for det påfølgende regnskapsåret.

Videre er det som hovedregel ikke lenger nødvendig å engasjere en

revisor for å bekrefte innbetalingen av aksjekapitalen så lenge dette innskuddet skjer ved kontanter. Slik bekreftelse kan gis av banker med videre.

Selve stiftelsesprosessen endres slik at aksjeselskaper kan stiftes på en raskere og billigere måte enn tidligere. Kravene til dokumentasjon reduseres, blant annet ved at kravet til åpningsbalanse bortfaller når aksjeinnskuddet kun består av kontanter. Dette betyr en forenkling for ca 90 % av alle AS-etableringer i Norge. Videre er dokumentasjonsprosessen forenklet ved at flere forhold nå kan unnlates fra regulering i vedtektene og at aksjeselskapene nå i sin helhet kan stiftes elektronisk i Altinn.

2. Enklere kapitalreglerSommeren 2013 trådte flere regler i kraft som skal bidra til ytterligere liberalisering av kapitalreglene for aksjeselskaper. Lovendringen innebærer at reglene for utdeling av utbytte til bedriftseierne har blitt mer fleksible, og at det i større grad legges vekt på skjønnsmessige kriterier når det skal fastsettes hva som kan utbetales som utbytte. Konkret forenkles utbyttereglene ved at:

Enklere å etablere aksjeselskap

det har i de senere år blitt gjennomført en rekke lovendringer for å gjøre det både billigere og enklere å stifte og drifte et aksje selskap (AS). den siste lovendring trådte i kraft 1. juli 2013.

Tekst: Per Andre Dagslet og Hanne Skaarberg Holen, Arntzen de Besche Advokatfirma AS


• overkursfondet er avskaffet. Overkurs regnes heretter som fri egenkapital og kan danne grunnlag for utbytte utbetaling allerede for inneværende år

• kravet om 10 % gjenværende egenkapital er avskaffet

• utbyttegrunnlaget skal heretter ikke fratrekkes balanseførte forsknings- og utviklingskostnader, utsatt skattefordel og goodwill

Disse endringene innebærer isolert sett at utbyttebeløpet som kan utbetales til bedriftseierne øker. Likevel vil den faktiske utdelingsadgangen være begrenset ved at det ikke kan utdeles mer enn at selskapet til enhver tid har en «egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet». Styret kan derfor ikke kun basere seg på tekniske beregninger, men må foreta selvstendige vurderinger om hvorvidt selskapet til enhver tid har en forsvarlig egenkapital og tilstrekkelig likviditet til å dekke sine forpliktelser ved forfall.

Det har blitt innført mer fleksible regler for når det kan utbetales utbytte ved at utbytte kan utdeles også i tiden etter årsskiftet, men før det er fastsatt årsregnskap for forrige regnskapsår. Det tidligere kravet om at det måtte foreligge et godkjent årsregnskap medførte en sperreperiode for å utdele utbytte fra 1. januar til ordinær generalforsamling avholdes. Endringen innebærer at dersom kravene forøvrig er oppfylt, vil et selskap kunne utbetale utbytte i januar basert på det foregående årsregnskapet, slik at man i januar 2014, kan utbetale utbytte basert på årsregnskapet for 2012.

Videre kan utbytteutdelinger foretas på grunnlag av mellombalanser, og ikke kun årsregnskap. Ved bruk av mellombalanse kan inntekter som er opptjent i inneværende regnskapsår utdeles som utbytte samme år. Dette kan illustreres ved at dersom et AS selger en eiendom i januar 2013 med gevinst, kan det lages en

mellombalanse pr 31.1.2013 som gir anledning til å dele ut gevinsten allerede i februar 2013. Man trenger ikke lenger å vente over et år til årsregnskapet for 2013 blir godkjent i 2014. Generalforsamlingen kan også, etter at den har godkjent årsregnskapet for siste regnskapsår, gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte på grunnlag av selskapets årsregnskap.

Reglene om når et selskap kan gi finansiell bistand i forbindelse med en tredjepersons kjøp av selskapets aksjer er gjort mer liberale, og også reglene for selskapets adgang til å kjøpe sine egne aksjer. Dette innebærer f. eks at en kjøper kan låne penger av aksjeselskapet for å finansiere aksjekjøpet. Slik finansiell bistand kan ytes dersom • bistanden ligger innenfor rammen

av hva selskapet kan utdele som utbytte,

• bistand ytes på vanlige forretningsmessige vilkår, samt

• at det stilles betryggende sikkerhet for kravet på tilbakebetaling.

Det at et AS nå i større grad enn tidligere kan kjøpe egne aksjer kan også bidra til å gjøre det enklere å gjennomføre eier- og generasjonsskifter. Ovennevnte tiltak kan dessuten kombineres. Dersom bedriftseier A sin sønn skal overta familiebedriften, men må kjøpe ut A da søster B skal motta kontanter (i stedet for aksjer i familiebedriften), kan sønnens erverv av aksjer delvis finansieres ved lån fra selskapet og ved at selskapet kjøper aksjer av A. A kan således benytte de mottatte kontanter som gis til søster.

Økningen av utbyttegrunnlaget som nevnt over gir en tilsvarende økt fleksibilitet til å yte finansiell bistand og for selskapet til å kjøpe egne aksjer.

3. Enklere saksbehandlingEtter de nye reglene er det blant annet blitt enklere å avholde generalforsamling uten å måtte gjennomføre møtet fysisk. I stedet

kan generalforsamlingen, for eksempel gjennomføres over telefon eller pr e-post dersom samtlige aksjonærer samtykker til en slik behandlingsmåte. Aksjonærene i selskapet skal også selv kunne bestemme antall styremedlemmer og om selskapet skal ha en daglig leder. Et selskap kan således velge kun å ha ett styremedlem uten at det også må velges et varamedlem.

Regelendringene har blitt gjenn-omført etappevis i de senere år, sist ved lovendring som trådte i kraft 1. juli 2013. Forhåpentligvis vil de bidra til at små og mellomstore bedrifter lettere kan velge å drive sin næringsvirksomhet i aksjeselskaps form. At et selskap drives i aksje selskaps form, i motsetning til et enkeltmannsforetak, har en rekke fordeler, blant annet at eierne i kraft av sin eierposisjon ikke har et personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Stifternes og eiernes risiko for tap er begrenset til det innskudd de gjør i selskapet. Denne ansvarsbegrensningen er nok den viktigste grunnen til at aksjeselskapsformen er den vanligste måten å drive næringsvirksomhet på i dag.


hvorfor er dette viktig?Når vi arbeider med gransking, uansett om det er for oppdragsgiver eller for leverandør, så ser vi at det er store forskjeller i hvilket materiale en kontraktsrevisjon kan ta utgangspunkt i og hva en leverandør må legge frem. Årsaken er at det varierer hva avtalen pålegger leverandøren å gi fra seg. Både leverandører og innkjøpere bør ha et bevisst forhold til hvilke avtalemessige grep de bør ta for å minimere mulighetene for at det oppstår uenighet eller misligheter. hva er overfakturering?Kontraktsrevisjon settes ofte i gang på bakgrunn av mistanke om at det foreligger overfakturering. Det finnes ingen juridisk definisjon av hva som er overfakturering og hva som er mislighold. Det må tolkes i forhold til

den enkelte avtale som er inngått. Det er viktig å huske på at uenighet som bunner i redelig uenighet om hva en avtale omfatter, ikke er mislighold i den forstand at det kan knyttes straffemessige sanksjoner til forholdet. Oppdragsgivers sank-sjonsapparat er ganske anner ledes om man står overfor en kontrakts-tvist enn om man står overfor illojal overfakturering eller til og med dobbeltfakturering. Det er for eksempel vanskelig å bruke anskaff-elses reglenes mulighet til å avvise leve randører dersom man har en redelig tolkningsuenighet. For alle som selger til offentlig sektor, er dette viktig. Samtidig er det en selvfølge at selv om en avtale er mindre heldig utformet, så skal ikke en leverandør overfakturere sin kunde. Men – begge parter bør sørge for et godt avtalegrunnlag for en leveranse.

Vanlige situasjonerI forhold til ren overfakturering, vil det som nevnt være et tolk nings-spørsmål om fakturaene er et illojalt avvik fra det som er avtalt eller om det rett og slett er kontrakten mellom partene som er for uklar og ulike tolkninger er rettmessige. Dersom kontrakten ikke er klar på hva som skal leveres, er det en av de vanskeligste situasjonene å gjøre noe med i ettertid. Dersom partene finner at det er en redelig tolk nings uenighet og at det må gjøres presiseringer i ettertid som medfører at leverandøren får mer betalt, kommer anskaffelsesreglene inn i bildet hvis kunden er i offentlig sektor. Hva som er akseptable endringer i forhold til anskaffelsesregelverket er et komplisert rettslig spørsmål, men når vi i noen tilfeller ser at leverandøren mener at det er nødvendig med

det blir stadig vanligere å kontrollere at leverandører leverer det de skal til avtalt pris. noen kaller det gransking, noen kaller det kontraktsrevisjon. Både leverandør og kunde trenger klare spilleregler for hvordan man skal gå frem. Artikkelen gir eksempler på hva slags bestemmelser en avtale bør inneholde.

Tekst: Advokatene Eva I E Jarbekk og Kjell Steffner, partnere i Lynx Advokatfirma DA

Kontroll av avtalt leveranse og pris?


dobbelt så mye i total honorar som hva som er utlyst i en konkurranse, så er begge parter i en vanskelig situasjon uansett. Mellom to private parter, er refor hand ling ofte lettere å få til.

Omfattende fakturering for til-leggs arbeid er ikke helt uvanlig. I noen kontraktstyper er det nesten mer regelen enn unntaket at det vil bli fakturert for arbeid som ikke ligger i den opprinnelige kontrakten. I mange tilfeller er slikt arbeid bestilt av leverandøren og representerer over hodet intet kritikkverdig forhold. I andre tilfeller vil det være et tolkningsspørsmål i forhold til hva som er kontraktens «scope».

Med «scope» mener vi det kontrakten definerer, som det som skal leveres.

Det hender at leverandøren oppfatter avtalens «scope» snevrere enn oppdragsgiver. Hvorvidt dette er lojalt mot avtalen, må naturligvis vurderes konkret i hvert enkelt til-felle. Her kan ikke stikkes under en stol at noen oppdragsgivere forteller oss at de hører at leverandørens ansatte i uformelle sammenhenger sier at «denne kontrakten er så lavt priset at vi må ta det igjen på til leggsbestillinger». For å vinne offentlige anbud er lav pris ofte avgjørende. Tung vekting av pris i offentlige anbud, kan åpne for en mekanikk der tilleggsarbeider blir viktige for leverandørene. For å ha kontroll på dette må oppdragsgiver ha en svært tett kontraktsoppfølging og klar definisjon av «scope». Verken i privat og offentlig sektor, er det garantert at en tilbudt lav pris blir en endelig lav pris.

Dersom oppdragsgiver bruker flere leverandører som skal sam-arbeide om en tjeneste, typisk en IKT-tjeneste, er det spesielt viktig at det er klare grenseflater mellom hvilken leverandør som skal gjøre hva slik at det ikke oppstår «gap» i helhetsleveransen. Når man anskaffer tjenester der flere leverandører skal samarbeide må man være særlig oppmerksom på dette. En mulig løsning på en slik situasjon er at en leverandør utpekes som totalansvarlig. Det kan gi en mer oversiktlig situasjon for kunden som

unngår at det kreves betaling for leveranser utenfor «scope», mens den totalansvarlige leverandøren må sikre seg oversikt.

Avtaler med offentlig sektorOffentlig sektor er den største innkjøperen i Norge og de som selger til det offentlige må kjenne rammene det offentlige opererer innenfor. Det offentlige plikter å bruke standardkontrakter der slike finnes. Igjen er IKT-avtaler et praktisk eksempel – etter hvert er det blitt slik at de aller fleste IKT-avtaler baseres på statens standardavtaler, selv om PS2000 av og til brukes. Blant noen representanter for offent lig sektor, kan man få inntrykk av at mange kontraktsrettslige problemer er løst ved at man bruker standardavtalene. Dette er svært langt fra sannheten og det er viktig for både innkjøper og leverandør å være klar over. Standardavtalene har godt gjennomarbeidede stan d ard-bestemmelser om mange ting, men de er på ingen måte fullstendige og enkelte standardavtaler som brukes mye innen IT-tjenester har noen store mangler.

To fallgruver i statens standardavtalerDen første fallgruven er at i praksis er ikke avtaleteksten avgjørende for hva som skal leveres. Det er teksten i bilagene som er avgjørende fordi det er der man angir hva som skal leveres og hvordan. Særlig gjelder dette i store og komplekse kontrakter. Når bilagene blir omfattende er det fort gjort å miste oversikten over helheten i leveransen. Forbausende mange er overrasket over at det er uklart hva som skal leveres, for man har jo brukt standardavtalene og så viser det seg at det likevel er store huller i det avtalerettslige. Dette burde være unødvendig.

Det andre man må være klar over er at statens standardavtaler innen IKT ikke har noen bestem-melse om såkalt «åpen bok» eller at leverandøren skal stille regn-skaps materiale og annet materiale til rådighet for oppdrags givers kontraktsrevisjon. Vi har inntrykk av at mange ikke har vært klar

over denne svikten i de mye brukte standardavtalene. Og når det en sjelden gang er tatt inn en bestemmelse om innsynsrett i et bilag, så er enda sjeldnere sagt noe om hvem som skal bære kostanden.

Utforming av bestemmelse om kontraktsrevisjonUavhengig av om innkjøper er i offentlig eller privat sektor, er det enkelte forhold det er viktig å få med. For det første bør man angi hvordan en revisjon er tenkt å skulle kunne gjennomføres, for eksempel ved hjelp av intern og/eller eksterne råd givere. Dette kan variere etter-som hvilke tjenester man anskaffer, men mange innkjøpere vil kreve å kunne bruke ekstern hjelp. Det er vanlig at oppdragsgiver betinger seg innsyn i leverandørens regn-skaper, og eventuelt får man ta en diskusjon på om det skal foretas relevante avgrensninger i deler av regnskapet. Det bør også angis at det kan kreves innsyn i eventuelle underleverandørers regnskap. Man bør også skrive noe om hvor langt tilbake revisjonsretten går i tid.

Avhengig av hvor komplisert en anskaffelse er, kan det være tidkrevende og dyrt å gjennomføre en revisjon. Dessuten er erfaringen at jo flere feil man finner, jo mer tid går med og jo dyrere blir selve revisjonsprosessen. Vi anbefaler at en bestemmelse om revisjon angir at kostnaden skal dekkes av leverandøren dersom man konklu derer med overfakturering. I noen kontrakter setter vi også inn trappeløsninger i forhold til ulike mislighetsnivåer, slik at jo større prosentsats en konstatert kritikkverdig overfakturering utgjør av årlig standardvederlag, jo større del av revisjonen skal leverandøren dekke. På dette området er det mange ulike muligheter og det er viktig at man legger opp til en mekanisme som passer den enkelte anskaffelse.

Noen eksempler er lagt ut på vår hjemmeside www.lynxlaw.no


Tekst: Eivin Aleksander Redbo, BDO

Aksjonær låner kapital av selskapetDet er ikke uvanlig for et aksjeselskap å yte lån eller garanti til en eller flere aksjonærer. Det maksimale beløpet som kan lånes ut eller stilles som garanti må til sammen ikke overstige de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte på beslutnings-tidspunktet. I aksjeloven betegnes dette som fri egenkapital, som blir nærmere beskrevet nedenfor. Lån eller garantistillelser utover fri egen-kapital anses å være ulovlig utdeling. Ved bokettersyn vil ligningsmyndig-hetene omgjøre ulovlig lån til utbytte. Dette vil gjelde hele beløpet, og ikke bare det som overstiger fri egen-kapital.

Fri egenkapital - Endringer i aksjeloven fra 1. juli 2013

Den 1. juli 2013 trådte endringer i aksje loven angående regler for ut-

deling og klassifisering av selskapets bundne og frie kapital. Beregning av fri kapital kan ses på som en todelt bestemmelse. Den formelle bereg-ningen blir etter de nye bestemmel-sene slik:

Netto eiendeler- Fradrag (For kreditt og

sikkerhetsstillelse, andre disposisjoner, pålydende verdi av egne aksjer)

- Bundet egenkapital på bestemmelses tidspunktet

= Maksimalt beregnet utbytte

Den andre delen av beregning av den frie kapitalen er den reelle vurder-i ngen. Den reelle vurdering er blitt skjerpet, og det vil være påkrevd at styret (og revisor) i det enkelte sel-skap foretar en skjønnsmessig vurde-ring av selskapets likviditet og egen-kapitalsituasjon. De endrede vilkårene for beregning av fri egenkapital vil stille større krav til styrets vurderin-

ger og aktsomhet i forbindelse med utlån til aksjonærer.

I 2006 ble det innført nye regler for beskatning av utbytte til personlige aksjonærer. Utbytte ble skattepliktig med 28 %, men den personlige skatte yteren fikk mulighet til å trekke fra en skattefri avkastning, skjerm ingsfradraget. Aksjonærer som får omgjort ulovlige lån ut bytte av ligningsmyndighetene, mister muligheten til å benytte skjerm ings - fradraget. En skal derfor være opp-merksom på kapitaldekningen i selskapet ved utlån.

Det er også andre forhold som kan medføre at lån til aksjonær blir om-klassifisert til utbytte. Ved et bok-ettersyn kan ligningsmyndighetene realitets vurdere alle mellomværende med aksjonær. Typiske momenter som kan medføre at et lån omgjøres, er mangel på låneavtale mellom selskap og aksjonær, ikke belastede

låneforhold mellom aksjonær og selskap

i denne artikkelen tar vi for oss enkelte problemstillinger knyttet til låneforhold mellom aksjeselskap og en eller flere av dets aksjonærer. Lovgiver har i aksjeloven begrenset eiernes mulighet til å ta ut midler fra selskapet foruten gjennom de formelle kapitalreglene som utbytte og kapitalnedsettelse. Brudd på de selskapsrettslige reglene kan få skattemessige konsekvenser. Skatterettslig er intensjonen at alle transaksjoner mellom eier og selskap skal foregå på armlengdes avstand, og i tilfeller hvor en eier oppnår bedre vilkår enn hva man kan forvente i markedet, skal dette vurderes som en utdeling fra selskapet.


renter på låneforholdet, manglende behandling i styret / generalforsam-lingen (behandling av lånet), lånet bærer preg av å være forskudd på utbytte, lånet bærer preg av å være mellomregningskonto. Listen er ikke uttømmende.

Det som ligger bak denne tilsyne-latende strenge praktiseringen fra ligningsmyndighetene side, er prinsippet om at aksjonærer ikke skal kunne omgå utbyttereglene ved å ta ut midler på andre måter enn gjennom et gyldig vedtak om utdeling.

I tilfeller hvor det foreligger ulovlige lån, kan aksjonærene ordne opp i forholdet ved å innbetale lånet så lenge dette skjer i samme inntektsår som utbetalingen.

Aksjonær låner til selskapetAksjonærer låner ofte inn kapital som en del av finansieringen av

virksomheten (i kombinasjon med innskutt egenkapital). Det er i mange tilfeller praktisk å formalisere deler av kapitalen som lån, da det er mer tilgjengelig likviditet enn egenkapital. For å unngå at en aksjonær belaster selskapet med en urimelig høy rente, vil aksjonæren bli beskattet ekstra for renteinntekter utover den til enhver tid gjeldende skjermingsrente.

lån til ansatteI noen tilfeller er en aksjonær også ansatt i selskapet. En kan da oppleve at det er en problemstilling om lånet skal klassifiseres som lån til ansatt eller lån til aksjonær. Grunnen til at dette er en problemstilling er at det er forskjellig skattemessig behandling ved gunstige rentebetingelser. Lån til ansatte er regulert av finansdeparte-mentets skatteforskrift, hvor det heter at den ansatte skal innberettes for den positive differansen mellom faktisk rente og en normrente fastsatt av Finansdepartementet annenhver

måned. Til forskjell skal en aksjonær beskattes for den positive rente-differansen som om det var et ut-bytte. Er utbyttet å anse for å være lovlig, oppnår aksjonæren skjermings-fradrag. Det er opp til aksjonæren selv å påvise at lånet er gitt ham i egenskap av å være aksjonær.

Avslutningsvis – og for ordens skyld; ja, dette er del av regeljungelen hvor man for mindre virksomheter bør vurdere forenklinger.


ToRGET

Skisser - Fargesetting

Mønster - Konstruksjon

Gradering - Målskjema

blanke ark skal hjelpe bedrifter til å bli synlige og attraktive!

osCarsgate 92, 0256 oslo. tlf 23 08 67 30

Tlf. 33 33 91 00

Spar penger og miljø

Beddingen 14, N-7014 Trondheim, NorwayTel.: +47 922 97 153 [email protected]

www.nidarosprofil.no

Alt innen reklameartikler!- strøartikler - gaver - kickoffprodukter - tekstiler, caps, bags etc.

Det starter med å kontakte oss:

www.connecto.no

Spesialisert på salg av mellomstore bedrifter

Telefon 22 83 04 00 - [email protected]

Markiser

Persienner Plaza

Screen

Profesjonell solskjerming

Tel: 63 89 32 89- [email protected]

Inn

ve

nd

ig o

g u

tve

nd

ig

det du trives med- der du trives

Størst og best på treartikler for tur !

Årets julebord på Island?

Pakk ko�erten - resten ordner vi!Kontakt oss for tilbud.

Landsyn.noIslandspesialist

Hagen 39, 2150 ÅrnesTlf.: +4763918674 - [email protected]


25

ToRGET

DIN BEDRIFT 1|2013

Annonsering i Din Bedrift

Format Mål i mm* Pris eks mva

Rubrikk 54 x 54 Gratis for medlemmer, 750 kr for andre

1/1 side 210 x 280 8 000 kr

1/2 side 200 x 132 5 000 kr

1/2 side 97x 270 5 000 kr

1/4 side 97x 132 3 000 kr

Bakside 210 x 250 10 000 kr

Miniforetak.noHjelp og inspirasjon til de minste foretakeneGod og enkel informasjon om drift og økonomi i små foretak

Pål Stavrum Gründer og redaktør

GRATIS

MARKEDSplassenProfiler deg gjennom oss. Gjør forretninger med andre medlemmer. Gi og motta gode tilbud. Tjen penger !

Markedsplassen er en tjeneste der du som medlem kan gjøre forretning med andre medlemmer. du kan markedsføre deg selv, din bedrift og dine tjenester/produkter. og du kan gi og motta spesielle tilbud fra andre medlemmer.

Slik gjør du Hvis du skal opprette en profil på deg slik at du kan markedsføre dine tjenester/produkter, må du gjøre dette:

1. Logg deg inn på Medlemsnett

2. Gå til Markedsplassen

3. Lag annonse med bilder/logo og opplysninger om din bedrift og de produktene eller tjenestene du vil profilere.

20 år1992 – 2012

www.bedriftsforbundet.no/markedsplassen

Din Bedrift blir laget av oss!

T: 35 95 36 50 E: [email protected] www.decosign.no

DECOsign og Reklamehuset Wera har et nært samarbeid og tilbyr alt av reklamebyrå tjenester og profileringsartikler.

Med fem designere, to tekstforfattere, tre prosjektledere og et helt trykkeri med i bandet, er vi sikre på at vi skal

kunne løse ethvert profileringsønske.



Visma Anbudsvarsel hjelper deg til å finne muligheter i din bransje.Kontakt oss på 4000 6814 eller [email protected] for mer info.

Proff Forvalt tilbyr bl.a. basistall, regnskapstall og annet for norske bedrifter til rabattert pris.Mer informasjon/kontakt: www.forvalt.no/bf

Europay Norge as tilbyr kredittkort til 150 kroner iåret, mot normalt 645 kroner. Kortet er gebyrfritt ved bruk, har 50 dagers rentefri kreditt, heldekkende reiseforsikring for kortholder med familie m.m.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 21 01 53 20, e-post: [email protected]

NetCom gir 10–25% rabatt på mobiltelefoni.Mer informasjon/kontakt: [email protected]

Avis gir faste rabatterte priser på leie av personbiler, varebil, minibuss og flyttebil i Norge.Mer informasjon/kontakt: www.bedriftsforbundet.no/ medlemsnett eller www.avis.no

Ventelo tilbyr gunstige medlemspriser, hvor du kan spare inntil 2.880,- per mobilt abonnement per år, eller få inntil 50 % rabatt på ditt mobil abonnement.Ventelo har suveren dekning og markedets beste mobile bedriftsnett løsning.Ta kontakt med [email protected] for å få et godt tilbud.

Esso tilbyr 55 øre/l i avslag på bensin og 60 øre/l i diesel på pumpepris for firmabiler, og 35 øre/l til ansatte privat og 20 prosent på bilvask. Du kan også få firmakort og ansattkort.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 35 43, e-post: [email protected]

Esso Energi as gir 155 øre/l eks. mva i rabatt på fyrings-olje og avgiftsfri diesel til medlemsbedrifter.Ansatte får 150 øre/l inkl. mva i rabatt på villa fyrings-olje og 115 øre/l inkl. mva på parafin. 15 øre/l inkl. mva i ekstra rabatt med ESSO- eller COOP-kort.Mer informasjon/kontakt: ESSO Energi, tlf. 22 66 38 50 (villa) og 22 66 30 03 (bedrift), e-post: [email protected]

Norengros tilbyr gunstige betingelser og et bredt sortiment innen kontor og datamateriell, emballasje og storhusholdningsartikler. Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 66 62 20 www.norengros.no

Solvent egeninkasso gir rabatt på et enkelt system for egeninkasso.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 26 19 84, www.solvent.no

Østfold Internet gir 25 prosent rabatt på publiseringsverktøyet Mekke.no, med bl.a. enkel webshop-løsning. Kun kr 1200,- pr år for hele pakken, inkl. webhotell.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 69 33 33 21, www.ostfold.net eller e-post: [email protected]

Swedbank reduserer dine kostnader på kortinnløsning og har oppgjørstid på én dag.Mer informasjon/kontakt: Velg kontaktskjema på bedriftssidene til Swedbank om Card Services. Husk å skrive at du er medlem i Bedriftsforbundet for spesial-tilbud. www.swedbank.no

Nordic Choice Hotels finner du overalt i Norge og du får gode rabatter på overnatting.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 22 33 42 00 https://www.nordicchoicehotels.no/

25% rabatt på årsabonnement på Dine Penger.Mer informasjon/kontakt: Tlf. 23 27 66 68/69, e-post: [email protected], [email protected]

Easyfact er et verktøy for nettbaserte spørreunder-søkelser. Medlemspris Kr 2450,- + mva pr år.Se mer info på http://bf.easyfact.no eller ta kontakt på [email protected] eller telefon 928 04 172.

MedlemsfordelerVi har forhandlet frem gunstige avtaler med relevante leverandører som vil gi medlemsbedriftene gode rabatter.

Mer informasjon: bedriftsforbundet.no/medlemsgoder

nye medlemmer i perioden 24. mai til og med 23. september 2013:

savner du noe fra oss?Hender det du ikke får tilsendt nyhetsbrev på e-post, eller at du savner annen informasjon fra Bedrifts forbundet ? Da kan det hende vi sender post til feil adresse. Vi oppdaterer stadig medlemsregisteret vårt og ønsker at alle medlemmene står oppført med riktig navn, adresse, e-post og telefonnummer. Hvis du har mistanke om at dine opplysninger ikke er korrekte, kan du sende oss en e-post til [email protected]

Gratis annonser i din BedriftØnsker du å få din bedrift gratis profilert mot alle Bedriftsforbundets medlemmer? På Torget kan du annonsere gratis. Annonsen må leveres etter målene spesifisert på side 2. Vi gir plass til så mange om mulig. Kontakt [email protected]

Bruk fordelene!Som medlem av Bedriftsforbundet får du gratis juridisk rådgivning, tilgang til maler og rutineguider som er relevante i forhold til styrearbeid, drift og personalarbeid, i tillegg til gode forsikringsordninger og rabattavtaler. Logg deg inn på medlemssidene eller send en e-post til [email protected] du ha en uforpliktende gjennomgang av dine forsikringer, ta kontakt med Bedriftsforbundet Forsikring på [email protected] eller på telefon 23 35 70 20.

!

ELESCO MIDT-NORGE AS NORD TRØNDELAG Region Midt

LINJEPARTNER AS NORD TRØNDELAG Region Midt

NORDVEST TAK AS MØRE OG ROMSDAL Region Midt

GUNNVALD NILSEN FINNMARK Region Nord

IDRETT OG NÆRINGSSERVICE FINNMARK Region Nord

LOFOTEN SJOKOLADE AS NORDLAND Region Nord

NORDVÅGEN SLIPP AS FINNMARK Region Nord

ROGER INGEBRIGTSEN TROMS Region Nord

ACCESS STILLAS AS OSLO Region Oslo/Akershus

ALI LAMIA RENHOLD OSLO Region Oslo/Akershus

BIRHANE RENHOLD OSLO Region Oslo/Akershus

CEMKA AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

CORE SUBSEA AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

DC NORGE AS OSLO Region Oslo/Akershus

E.B. BYGG & MALERSERVICE AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

EMSO ENGINEERING OSLO Region Oslo/Akershus

FUEL REKLAMEBYRÅ AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

HENRIKSEN WRITING OSLO Region Oslo/Akershus

J & L GRUPPEN AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

JDK BYGG AS OSLO Region Oslo/Akershus

LANGHOLM CONSULTING LTD OSLO Region Oslo/Akershus

LITA BYGG & VEDLIKEHOLD AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

MANGLERUD STAR ISHOCKEY OSLO Region Oslo/Akershus

MUR OG PUSSTEKNIKK AS OSLO Region Oslo/Akershus

NORWEGIAN CLAIM ADJUSTERS AS OSLO Region Oslo/Akershus

OSLO TRANSPORT & SPEDISJON AS OSLO Region Oslo/Akershus

SIKKERHETSLEDELSE AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

SJØFLYHAVNA KRO AS AKERSHUS Region Oslo/Akershus

SOUNDS MEDIA AS OSLO Region Oslo/Akershus

STÅLE ANGEL AKERSHUS Region Oslo/Akershus

TOTAL BYGG OSLO AS OSLO Region Oslo/Akershus

VAN AMEYDE NORWAY AS OSLO Region Oslo/Akershus

VETERINÆR ELIN MYHRE BREDESEN AKERSHUS Region Oslo/Akershus

ANLEGGS-SERVICE AS VESTFOLD Region Sør

ATHOR CONSULTING Atle Torstensen VEST AGDER Region Sør

DR. K. OLSEN GLOBAL TAX CONSULTANTS TELEMARK Region Sør

KLINIKK MATIS AS VEST AGDER Region Sør

L-M REGNSKAP AS TELEMARK Region Sør

ST. VINCENT Maria Ana Patolot Leeber VESTFOLD Region Sør

BYGGMESTER DAREK LUBEK HORDALAND Region Vest

BYSHEIM TRAKTOR SERVICE HORDALAND Region Vest

NORWEGIAN TELEINSTALLATION AS HORDALAND Region Vest

QENERGI AS ROGALAND Region Vest

SMELTEHUSET AS HORDALAND Region Vest

SØR BYGG ROGALAND Region Vest

TELEVIKAR AS SOGN OG FJORDANE Region Vest

123LEVERT AS BUSKERUD Region Øst

BYGG OG VILLAMONTERING NORGE AS OPPLAND Region Øst

HANSELLINGSEN.NO ØSTFOLD Region Øst

HEALTHCARE CONSULTING AS HEDMARK Region Øst

JIM HÅRE BYGGTJENESTER AS BUSKERUD Region Øst

LITAUISK NORSK DOKUMENTSENTER AS BUSKERUD Region Øst

MØBELTAPETSERER KENNETH H. MAGNUSSEN OPPLAND Region Øst

NENOR OPPLAND Region Øst

REKRON AS ØSTFOLD Region Øst

TRANBY MALERSERVICE AS BUSKERUD Region Øst

TREFIBER AS ØSTFOLD Region Øst

Sør: Aust- og Vest-Agder, Telemark og Vestfold Øst: Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland Nord: Nordland, Troms og Finnmark Midt: Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag Vest: Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Osloområdet: Oslo og Akershus


Tilbyr riktige løsninger for ditt firma!

Protector startet tegning av forsikring for bedriftsmarkedet 1.januar 2004, og har siden vokst seg stor i små og mellomstore bedrifter.

Når en bedrift skal kjøpe bedriftsforsikringer, er det viktig at alle forsikringsbehov blir dekket med riktige dekninger til riktig pris og til gode vilkår. Like viktig er det at et eventuelt skadeoppgjør skjer raskt og korrekt.

I fellesskap lager vi gode løsninger med forutsigbarhet, langsiktighet og stabilitet for både sluttkunde, gruppering og forsikringsselskap.

Bedriftsforsikring i Protector Forsikring ASA bestiller du gjennom:Bedriftsforbundet Forsikring,Telefon: 23 35 70 20 eller e-post: [email protected]

Protector Forsikring ASA tilbyr forsikringsprogrammer til organisasjoner, forbund, og andre grupperinger i bedriftsmarkedet. Gjennom langsiktig arbeid og dyktige medarbeidere har vi svært god erfaring med denne type forskringsprogrammer.

Annonse.indd 1 10.09.2012 09:31:51

B-BLAD Returadresse: Bedriftsforbundet, Akersgt. 41, 0158 Oslo

20 år1992 – 2012

Din bedrift 3 2013

Documents

Transcript of Din bedrift 3 2013