Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012)

PDF generert ved hjelp av mwlib-verktyet (pen kildekode). Se http://code.pediapress.com/ for mer informasjon.PDF generated at: Thu, 22 Mar 2012 21:28:03 UTC

Digitale fortellinger i skolen(versjon 2012)Rolf K. Baltzersen

InnholdArtikler

Innledning om digitale fortellinger 1

Del I - Bakgrunn og pedagogiske perspektiver 6Digitale fortellinger 6Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnrminger 18Den digitale fortellingens didaktikk 23Digitale fortellinger og grunnleggende ferdigheter 33

Del II - Tips og eksempler 42Hvordan lage en digital fortelling 42Vurdering av digitale fortellinger p studiet IKT for lrere 49Digitale fortellinger i skolefag 52Digitale fortellinger om egen familiehistorie 57Digitale fortellinger om geografi i Norge 59Digitale fortellinger om lokalhistorie fra nrmiljet 61Digitale fortellinger med to versjoner av samme historiske hendelse 64Digitale fortellinger om norske diktere 65Digitale fortellinger om utviklingen av norsk skriftsprk 66Digitale fortellinger som sammensatte tekster 68Digitale fortellinger om buddhismen 69Digitale fortellinger om dyr 70Digitale fortellinger om kropp og helse 71Digitale fortellinger om verdensrommet 72Digitale fortellinger i fremmedsprksopplringen 74Digitale fortellinger om komponister 75Digitale fortellinger i matematikk 76

Del III - Avslutning 78Avsluttende refleksjoner om digitale fortellinger 78Om forfatteren 78

ReferanserArtikkelkilder og Bidragsytere 79Bildekilder, Lisenser og Bidragsytere 80

ArtikkellisenserLisens 81


Innledning om digitale fortellinger

Hvorfor skrive om temaet Digitale fortellinger i skolen Det er flere grunner til at jeg har valgt skrive en bok om digitale fortellinger i skolen som retter seg mot lrere oglrerstudenter. En viktig grunn er at lreplanen i norsk skole stiller kte krav til bruk av digitale verkty ogsammensatte tekster i skolen. Det samme gjelder den nye lrerutdanningen. Mye kan tyde p at det la elever lagedigitale fortellinger kan vre en god mte innfri disse kravene.En annen grunn er at digitale fortellinger av mange blir regnet for vre en ny moderne fortellingsform med storappell. Med unntak av boken Digital storytelling in the classroom av Jason Ohler (2008) er det f bkerinternasjonalt som retter seg spesifikt inn mot skolen som kontekst. Det er imidlertid kende interesse for temaetbde i forhold til praktisk undervisning og forskning. Vren 2011 ble det avholdt en stor internasjonal konferanse [1]

om temaet p Lillehammer. Til tross for kende interesse er det allikevel enn ikke publisert en bok om temaet pnorsk. Det er derfor behov for formidle kunnskap om denne nye sjangeren i en norsk kontekst.En tredje grunn er at det er behov for en bok som kan sammenfatte en del av det praktiske arbeidet som er gjort meddigtiale fortellinger i norsk skole. Selv om enkelte fagdidaktikere har skrevet artikler innenfor omrdet, har det ennikke vrt laget en helhetlig sammenfatning. Formlet med denne boken er derfor beskrive den faglige bredden ogalle de anvendelsesmuligheter som digitale fortellinger kan gi lrerutdannere og lrere. De siste rene har jeg selvogs gjennomfrt et vidtspennende forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til bruk av digitale fortellinger. I tillegghar jeg holdt kurs for lrere og lrerstudenter om dette temaet. N flte jeg det var p tide sette alle erfaringene ogtankene mine ned p trykk!

Bokens oppbygningDette er frst og fremst en bok spekket med praktiske tips om hvordan man kan jobbe med digitale fortellinger iundervisningen. I tillegg har jeg nsket plassere digitale fortellinger som sjanger inn i en historisk ogsamfunnsmessig kontekst. I det frste kapitlet i del I som heter Digitale fortellinger, skriver jeg en del om dette. [2]

Alle de andre kapitlene tar opp bruk av digitale fortellinger i skolen p ulike mter. I andre kapittel blir digitalefortellinger vurdert i forhold til tre pedagogiske perspektiver som kan sies ha noen likhetstrekk med denne nyesjangeren. I tredje kapittel blir den didaktiske relasjonsmodellen brukt til drfte de utfordringer lreren str overforved bruk av digitale fortellinger i undervisningen. Her redegjr jeg ogs for noen av de erfaringene jeg og minestudenter har gjort i arbeidet med digitale fortellinger. I fjerde kapittel drfter jeg hvordan digitale fortellinger kansttte opp under utviklingen av grunnleggende ferdigheter hos eleven.Hele del II av boken inneholder praktiske tips og eksempler p digitale fortellinger. I det femte kapitlet skriver jegderfor om hvordan man kan lage en digital fortelling. I de neste kapitlene blir det vist til en rekke eksempler pdigitale fortellinger i ulike skolefag. Mange av eksemplene er laget av studenter p studiet IKT for lrere vedHgskolen i stfold. I dette studiet som jeg har hatt ansvaret for i en rrekke, har studentene jobbet med lagedigitale fortellinger helt siden 2007. Mange av fortellingene er publisert p YouTube og utgjr et interessantkildemateriale som dekker en bredde av temaer og bruksomrder i grunnskolen. For en del av fortellingene er detogs lagt ut vurderinger av de digitale fortellingene som er gjort i forbindelse med sensorarbeid p studiet. Mlet erat eksemplene skal gi inspirasjon, ideer og veiledning til komme i gang med begynne lage digitale fortellinger.


Om samspillet mellom nettressurs og papirbokDenne boken om digitale fortellinger er ogs publisert som et gratis og pent digitalt lremiddel p nettstedetWikibker. Det er mange grunner til at du br vurdere studere nettboken. Du vil for det frste kunne se de digitalefortellinger som er beskrevet her i boken. Den nettbaserte boken har i tillegg et velutviklet internlenkesystem somtillater smidig navigering mellom ulike deler i boka. Denne fleksible lenkingen gjelder ikke bare for ulike sideropprettet p Wikibker, men det gjelder ogs lenking til artikler p Wikipedia og bildedatabasen WikimediaCommons. Her har man tilgang til millioner av rettighetsklarerte bilder. Bilder som er brukt i boken er hentet fradette nettstedet.En annen grunn til at jeg har valgt satse p en nettboklsning er fordi digitale fortellinger som et fagfelt er i raskendring, og dette stiller store krav til oppdatering av ressurser og eksempler. Det arbeidet blir lettere hvis det blirgjort gjennom en nettbok. Det vil for eksempel bli publisert en bok til om digitale fortellinger i lpet av april 2012 iNorge. Det vil vre naturlig at elementer derfra kan brukes i forhold til oppdatering av denne wikiboken. En annenfordel med den nettbaserte boken er at den fint kan leses p smarttelefon, nettbrett, Smart TV eller PC.At boken primrt skal fungere en nettbok, kommer tydeligst frem ved at del II av boken er av ganske begrenset verdihvis man ikke har muligheten til se den digitale fortellingen. Noen steder er ogs teksten mer oppramsende medbruk av flere bombepunkter og ulike bakgrunnsfarger enn det som ville vrt naturlig i en papirbok. Dette er gjort for lette den digitale lesningen av teksten. De ulike kapitlene henger kanskje heller ikke like godt sammen som i entradisjonell bok som kun er beregnet for papir. Denne forskjellen mellom tekst p nett og tekst p papir, er noe jeghar blitt mer bevisst under arbeidet med denne boken. Hovedintensjonen med nettboken har da heller ikke vrt atman skal lese den fra A til , eller at den skal vre en tydelig helhet og gode overganger mellom kapitlene. Jegoppfordrer heller nettledere til benytte seg av den veldig gode skemotoren oppe i hyre hjrne p nettsiden.Samtidig er det slik at folk fortsatt nsker seg bker i papir. Det er derfor du n (kanskje) holder denne boken ihnden. Boken er allikevel ikke utgitt p et tradisjonelt forlag, men den er trykt opp av forfatteren selv. Dette gjrselvflgelig at prisen p en bok blir langt lavere, men kvaliteten i forhold til sprklig korrekturlesning og layout ernok ikke fullt s god. Og hvis det gr greit for deg lese boken som en papirutskrift av en PDF-fil, s er den faktiskhelt gratis.

Hvorfor skrive en bok om digitale fortellinger som en wikibok?Se for deg en fremtid der tusenvis av lrere, lrerstudenter og elever samarbeider om lage sine egnelringsressurser. Forlagene hjelper til bde med rekruttere forfattere og kvalitetssikre materiale. Er dette bare enutopi? Vil man ikke ogs med slike lsninger delegge den naturlige og sunne arbeidsfordelingen som i dageksisterer mellom lrere og forlag? Vel, det skal mye til for endre et system som har fungert bra i lang tid, men vivet at Wikipedia har snudd opp ned p leksikonfeltet, og det er heller ikke usannsynlig at lremiddelbransjen vil stoverfor lignende endringer.


100 000 ansatte i CIA deleretterretningsinformasjon i en wikilsning

Wikipedia fremstr i dag som et lysende eksempel p hva et enormtkollektiv av mennesker kan utrette i global skala over internett.Leksikonet representerer p flere mter en ny skriveform med sitttydelig brudd med den elitistiske produksjonsmodellen der noen futvalgte skal skrive for de mange. Vi ser at denne mten dele ogutvikle kunnskap, sprer seg til stadig nye omrder. For eksempel delerden amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA sin interneinformasjon etter lignende prinsipper i wikien Intellipedia.

I skolen har det forelpig ikke skjedd s mye. Her dominerer delukkede lringsplattformene, og forlagene har fortsatt full kontroll plremiddelproduksjonen. Vi ser imidlertid at det skjer endringer iutlandet. Studenter ved Universitetet i Toronto skriver for eksempelartikler om forskningsmetode p Wikipedia (se for eksempel denneartikkelen om etnografi. En rekke prosjekt er igangsatt ved amerikanske universitet for skrive opp statsvitenskap(political science) som fagomrde p Wikipedia. Her bidrar bde vitenskapelig ansatte og studenter.

Forelpig har vi imidlertid sett f vellykkede forsk p lage lringsressurser etter en kollektiv Wikipediamodell.Selv om stiftelsen Wikipedia har et eget lremiddelomrde som heter Wikibker der hvem som helst kan legge utmateriale, s er det lite brukt. [3] Jeg tror allikevel det bare er et sprsml om tid fr nye kollektiveproduksjonsmodeller vil vokse frem som viktige supplementer til den tradisjonelle produksjonsmodellen forlremidler. Det er mer usikkert om wikibasert lremidler vil fungere som fullverdige erstatninger, men jeg troruansett det vil bli et strre samvirke mellom det praksisfeltet produserer og det forlagene lager.Denne boken om digitale fortellinger utgjr i denne sammenheng et lite skudd p den stadig voksende wikistammen.Boken er i all hovedsak skrevet av meg som enkeltforfatter. Bokprosjektet fremstr derfor p overflaten som ganskelikt en hvilken som helst annen nettbok. Den store forskjellen ligger i publiseringslisensen som tillater fleksibelgjenbruk av den teksten:I forhold til copyright [4] str det p netttstedet Wikibooks at man kan kopiere, modifisere eller redistribuere altinnhold p wikibker, s lenge man gjr den nye tekstversjonen man lager tilgjengelig p de samme lisensvilkrenesom den opprinnelige lisensen. Man m ogs huske kreditere forfatterne. Her kan man referere til en liste med enoversikt over alle forfatterne som har bidratt, men det er ogs mulig gjre dette ved lenke til den tidligere bokeneller artikkelen som man har bearbeidet. Denne lisensen sikrer at tekstmaterialet blir fritt og tilgjengelig for andre ifremtiden.

CC-lisenser tillater fri gjenbruk av publisertmateriale under visse betingelser.

Som vi skjnner av tekstlisensen, er et sentralt kjennetegn ved enwikibok at den egentlig aldri blir helt ferdig. Man vil alltid hamuligheten til endre teksten og tilpasse den til egne behov. Enwikibok m derfor tidfestes p en mye tydeligere mte enn tekst ppapir fordi man risikerer at wikiteksten har endret seg uka etterpublisering. For f frem at boken vil vre i kontinuerlig endring, harjeg derfor valgt publisere boken med tittelen Digitale fortellinger iskolen - versjon 2012. Nr jeg n har skrevet hele teksten, s er dettefor 2012-versjonen av boken. Digitale fortellinger i skolen - versjon2013 vil kunne ha nye forfattere som bygger p videre p denneteksten. Det er for eksempel mulig tenke seg at en bok utvikler seg iflere ulike retninger: For eksempel Digitale fortellinger i historie -versjon 2013a og Digitale fortellinger i norsk - versjon 2013b. Er det noen i Sverige som nsker gi ut en bok om


digitale fortellinger p svenske Wikibker, str de ogs fritt til gjenbruke teksten. Denne fleksibiliteten i forhold tilgjenbruk av tekst er i Wikipediamiljet egentlig langt strre enn i det tradisjonelle tekstreferansesystemet. Det er foreksempel tillatt kopiere hele tekstdeler mellom Wikipediaartikler uten at man trenger omskrive teksten. Snn settbygger den interne utvekslingen av artikkelinformasjon p Wikipedia p frie copy-paste-prinsipper s lenge manlenker tilbake til den opprinnelige teksten. Disse lisensbetingelsene er formulert under en Creative Commons lisens[5] som sikrer fri gjenbruk av tekst ogs p lremiddelnettstedet Wikibker.Det frste som faller en inn nr man hrer dette, er kanskje at dette ikke hres bra ut. Men dette prinsippet utgjrfaktisk noe av bakgrunnen for suksessen til Wikipedialeksikonet. Hvis bidragsyterne p Wikipedia som oversatteWikipediaartikler internt mellom ulike sprk, skulle gtt rundt med en konstant angst for ikke ha referert til etkorrekt antall personer, s ville hele tekstutviklingsdynamikken ha forsvunnet. Det internetekstproduksjonsfellesskapet p Wikipedia og Wikibker bryter p denne mten med tradisjonelle referansenormerved at man kan kopiere og lime fra en tekst til en annen tekst uten at dette blir opplevd som juks. Du kan ogsbeholde store deler av teksten akkurat slik den var i den frste versjonen.Man br allikevel flge noen kjreregler. For det frste m man som sagt referere til artikler p Wikibker som manhar brukt som grunnlag for den reviderte bok man utvikler. Selv om det er vanskeligere f oversikt over forfatterne,blir det desto viktigere at man refererer til de aktuelle artiklene man har brukt. nsker du gjre strre endringer,anbefaler vi at du kopierer den opprinnelige teksten over i en ny wikibokside, og s kan du jobbe videre der.Husk ogs at den nye teksten du utvikler, m frigis under den samme lisens som den opprinnelige teksten. Boken erskrevet med et stort nske om at andre skal videreutvikle den og ta ansvaret for en kollektiv utvikling av en bokinnenfor dette feltet. Teksten du skriver, m derfor legges ut igjen pent, det vil si at man m legge ut en revidertversjon p samme nettsted. Slik sikrer man at andre igjen kan videreutvikle din reviderte versjon av teksten. Pdenne mten skaper man en sterkere tekstutviklingsdynamikk, egentlig etter de samme prinsipper som vi har settinnenfor miljer knyttet til utvikling av programvare med pen kildekode.

PediaPress trykker opp bker p basis av artiklerp Wikibker og Wikipedia

2012-versjonen av boken er i sin helhet skrevet av meg (Rolf K.Baltzersen), men jeg har allikevel valgt bruke vi-form noen steder iboken. Med dette vi signaliserer jeg en nsket delaktighet frafremtidige forfattere i den videre kollektive tekstutvikling. Wikibokener etter min mening et eksempel p neste generasjons lrebker.Gjennom dette bokprosjektet nsker jeg vise at man kan skrive entekst under en kollektiv gjenbrukslisens, og allikevel beholde denpersonlige kreditering og re som mange motiveres av i akademia. Jeghar da valgt en produksjonsmodell der jeg skriver opp nettressurseneller boken som eneforfatter, pberober meg forfatterskap for2012-versjonen av boken, for deretter frigi den under en kollektivtekstlisens. Slik sikrer jeg meg at institusjon og andre blir oppmerksomme p mitt bidrag og forfatterskap. Samtidigpner jeg opp for at hvem som helst i fremtiden kan skrive videre og gjenbruke den teksten p Wikibker slik som deselv mtte nske.

Papirversjonen av boken blir trykt opp p nettstedet PediaPress. Overraskende nok er det omtrent ingen som harbenyttet seg av denne muligheten til trykke opp papirbker fra Wikibker og Wikipedia. Det blir nok helt sikkertflere i fremtiden.God lesning og gjenbruk av denne boken!


Noter[1] http:/ / konferanser. hil. no/ konferanser/ create_share_listen[2][2] Deler av denne teksten vil ogs kunne egne seg som leksikonartikkel i Wikipedia og vil etterhvert bli overfrt dit. P Wikipedia vil det

kanskje ogs vre lettere f med andre i jobbe videre med utviklingen av en felles definisjon av digitale fortellinger.[3] Mitt prosjekt om IKT i utdanning er et unntak.[4] http:/ / en. wikibooks. org/ wiki/ Wikibooks:Copyrights[5] http:/ / creativecommons. org/ licenses/ by-sa/ 3. 0/

6Del I - Bakgrunn og pedagogiskeperspektiver

Digitale fortellinger

Historien om digitale fortellinger

The Center for Digital Storytelling var deninstitusjonen som etablerte digitale fortellingersom en ny sjanger. Senteret ligger i Berkeley,

California

Digitale fortellinger oppsto som en motkultur tilstorsamfunnet

Opprinnelsen til de digitale fortellingene starter i San Francisco p90-tallet. Her utforsket en gruppe bestende av mediekunstnere,designere og praktikere hvordan de nye digitale verktyene kunne blibrukt til lage nye formidlingsformer. Digitale fortellinger (p engelskDigital storytelling) ble opprinnelig definert som en ny sjanger avDana Atchley p American Film Institute i 1993. Fra 1991 til 2000produserer og framfrer Dana Atchley, medieprodusent og kunstner,den multimodale autobiografien NEXT EXIT [1], og det var dettekonkrete prosjektet som dannet bakgrunnen for utviklingen av digitalefortellinger som et nytt konsept.

Spesielt samarbeidet Atchley tett med teaterprodusent Joe Lambertfram til Atchley dde i 2000. I begynnelsen eksperimenterte de med lage korte videoer som de kalte video postcards eller electronicfamily album, men allerede i 1993 holdt de sin frste workshop ombruk av digitale fortellinger. I 1994 etablerte de sammen med NinaMullen the San Francisco Digital Media Center (som senere skiftetnavn til Center for Digital Storytelling [2] i 1998). Her utviklet de enspesiell workshopmetodikk som etter hvert skulle utgjre selve kjerneni det nye konseptet. I begynnelsen handlet det om gi vanligemennesker muligheten til fortelle om sine liv ved hjelp av nyedigitale verkty. Ved bruke kraften i musikk, bilder og egen stemmensket de forevige disse historiene. Ideen var f frem de mangesm historiene. Med nye digital produksjonsteknologi kunne mandessuten n et langt strre publikum enn med tradisjonell muntlighistoriefortelling.

Det var bevegelser innenfor kulturelt demokrati og samfunnskunst sominspirerte utviklingen av digitale fortellinger som konsept. P1990-tallet forskte mange kunstnere endre tradisjonelle definisjonerav kreativitet og estetikk. Med dette ble tradisjonelle distinksjonermellom hvem som er talentfull og middelmdig, profesjonell eller amatr utfordret. Man erkjente at tradisjonelledefinisjoner av kvalitet bidro til passivisere mennesker som ellers kunne vrt kreative. Kjernen i senteretsworkshoparbeid ble veilede mennesker med liten digital produksjonserfaring i fortelle personlige historier som enny form for multimediememoar (History 2012, Lambert 2010b). Denne opplringen ble sett p som en del av enutvidet sivil rettighet. Mlet var at alle deler av befolkningen skulle lre seg benytte kreative arbeidsformer,arbeidsformer som gruppen mente var blitt forsmt av det tradisjonelle utdanningssystemet. Prosjektet handlet om

Digitale fortellinger 7

slippe til flere fortellerstemmer i offentligheten i en tid der man mente og fortsatt mener at at massemedienekontrollerer og ensretter folkeopinionen. Det ble viktig utvikle alternative stemmer og nye former for offentligeuttrykk som kunne st i kontrast til fortellingene til Disney og andre store serieprodusenter (Lambert 2010b).Workshopene hadde derfor et tosidig ml. P den ene siden kunne man utvikle deltakerens personlige stemme iforhold til egen identitet og selvflelse, men man kunne ogs lage fortellinger som berrte strre sosiale ellerpolitiske tema. Center for Digital Storytelling har derfor etablert seg som et ressurssenter for andre som nsker arbeide med slike fortellinger. Samarbeidspartnerne har vrt voksenopplringssentre, eldresentre, skoler, sykehusog liknende. Siden 90-tallet har de samarbeidet med nrmere 1000 organisasjoner rundt omkring i verden og gittopplring til mer enn 15 000 mennesker gjennom hundrevis av workshops (History 2012, Lambert 2010b).

Kjennetegn ved digitale fortellingerHva er s en digital fortelling? I digitale fortellinger, slik Centre for Digital Storytelling definerer dem, er det kortfortalt en personlig historie, fortalt med hjertet av et "jeg" som blant annet bruker private bilder og sin egen stemmetil formidle historien, gjennom kombinasjonen av bildene, stemmen og eventuell musikk skape mening ogautentisitet. Formlet med fortellingen er eksitensielt, og derfor velges den personlige jeg-formen for styrkefortellerens egenidentitet gjennom fortelle sin historie.

Syv kjennetegnLambert bruker syv kjennetegn for definere en digital fortelling, og i tabellen under ser man de syv kjennetegneneskjematisk framstilt, samt en mer utfrlig beskrivelse av hvert trekk. (Lambert 2010a):

Kjennetegn Innholdsbeskrivelse Dimensjon

Tydelig hensikt Fortellingen skal ha et poeng eller en hensikt. Det m vre et budskap man vil formidle gjennomhistorien. Det br derfor vre noen rammer rundt historien som gjr at alle delene bidrar til atpoenget kommer frem. Selv i en kort fortelling kan det vre lett miste trden. En fortelling ersom en reise der man br bevege seg stadig nrmere sluttdestinasjonen. Still deg stadigsprsmlet Hva handler fortellingen min om?

Tydelig vs utydelig hensikt.

Personligperspektiv

Digitale fortellinger blir vanligvis fortalt i frste-person for gi fortellingen et personlig preg.Ohler (2008) mener bruk av frsteperson og tredjeperson mer er et sprsml om grad enn et"enten-eller". Formlet med fortellingen avgjr dette sprsmlet. I dokumentariske fortellinger vilfor eksempel bruk av tredjeperson vre mer aktuelt.

Frsteperson vstredjeperson.

Skape dramatikk I digitale fortellinger nsker man fange seerens interesse ved skape dramatikk. En god historiebygger tidlig opp en spenning som gjr at vi fr lyst til se hele historien. Et typisk grep er stille et dramatisk sprsml i pningen som man besvarer i avslutningen. Dramatikk blir i tilleggskapte ved at det skjer uventede hendelser underveis i fortellingen.

Dramatisk sprsml vssaklig problemstilling.

Flelsesladetinnhold

Flelsesladet innhold bidrar til holde seerenes oppmerksomhet. Om vi blir emosjonelt berrtetar vi lettere til oss budskapet og lever oss mer inn i historien. Bildene, effektene, musikken ogstemmen kan alle vekke flelser. Ofte vil det vre en utfordring f bilde, fortelling, stemme ogmusikk til virke sammen slik at de vekker den samme flelsesmessige stemningen.

Flelsesladet innhold vsnytralt fremstilt innhold.

Egen stemme Enhver persons stemme er unik og br verdsettes som nettopp det. Ved hjelp av ens egen stemmekan man formidle et personlig og autentisk budskap som kan skape en unik nrhet til seeren.Hvis man bare leser opp et manus uten innlevelse, vil seeren kunne tenke at fortelleren er liteinteressert i historien. si noe med innlevelse krever gjerne at man ver seg p lese eller si detsamme flere ganger.

Personlig innlevelse vsopplesning av manus uteninnlevelse.

Bakgrunnslydeller musikk

Musikk og lydeffekter kan bli brukt p mange ulike mter i en fortelling. Musikk kan foreksempel skape en spesiell stemning eller pvirke vr synsinntrykk ved steds- og tidfestehistorien. Den kan forsterke flelser eller skape spenning og engasjement rundt fortellingen. Manskal imidlertid vre forsiktig med bruke musikk fordi den kan fort bli opplevd somforstyrrende. Det samme gjelder lydeffekter. Ofte vil fortellerstemmen vre tilstrekkelig som detlydbrende element.

Musikk som er ment vekke spesifikke flelser vsbakgrunnsmusikk utenkonkret forml.


Stram disposisjon En digital fortelling er vanligvis bare noen minutter lang. Fortelling kan derfor bare inneholde demest ndvendige elementer for bringe seeren fra begynnelse til slutt. Det er ikke ndvendig klargjre hva som skjer i minste detalj. Seeren klarer selv fylle ut noen blanke omrder ifortellingen. Tenk heller gjennom hvor f ord eller bilder du trenger for fortalt din historie ennhvor mange du trenger. Det er aldri ndvendig fortelle det bildene viser. Husk at du m la detvre igjen rom for sette i gang seerens fantasi.

Knapphet p ord og bildervs overfldig p ord ogbilder.

Tempovariasjon Vr oppmerksom p at mange historier blir bedre av pauser eller stille perioder der bildene i segselv kan bre historien. Det kan ogs vre en fordel variere tempoet i fortellingen mellomlangsomme og raske partier. forandre tempoet i en fortelling kan ogs vre et virkemiddel for bevege publikum over fra en flelsesmessig tilstand til en annen. Man kan for eksempel endremusikktempoet, talehastigheten, bildevarigheten, panorerings- og zoomhastigheten i fortellingen

Statisk vs dynamisk tempo ihistorien.

Det gr an sprre seg om man kan f tilstrekkelig dybdeinnsikt i et tema hvis man kun skal se p en fortelling somvarer noen f minutter. Jo mindre som blir sagt desto mer m seeren tolke innholdet selv. Kanskje er digitalefortellinger primrt ment skulle vekke undring og nske om diskutere temaet videre.

Betydningen av stillbilder

Et eksempel hvordan Ken Burns effekten kan brukes

Et av de mest spesielle kjennetegneneved digitale fortellinger eroppfordringen om bruke stillbilderenten det er fotografier eller tegninger.Det var Ken Burns som meddokumentarserien "Civil War" p PBSi 1990, revolusjonerte bruken avstillbilder i produksjonen avdokumentarer for fjernsyn og film. Idenne serien satte man sammen brev, dagboksnotater, skjnnlitterre tekster, offentlige dokumenter og andreskrevne memorabilia med bilder fra datiden. P denne mten fortalte han den lille mann og kvinnes historie fra denamerikanske borgerkrigen. Det tok over fem r sette sammen alle de autentiske bildene og tekstene og resulterte ien dokumentarfilm p over ti timer. Serien ble sendt som ni episoder og ble voldsomt populr. Med 40 millionerseere er det den mest sette serien p TV-kanalen PBS noen sinne.

Bildematerialet i The Civil War bestr alts i hovedsak av autentiske stillbilder fra perioden. Men det er i hvordanhan velger ut utsnitt eller lar seerens blikk gli over bildet at Burns revolusjonerer historiefortellingen. For det frsteviste han at man kan studere stillbildet p en helt annen mte enn man kan med bevegelige bilder. Stillbildet blir settp som den nrmeste representasjonen av virkeligheten fordi det fanger opp langt flere detaljer enn video [3].Stillbilder gir TV-seere muligheten til tenke og reflektere over hva som blir sagt p en helt annen mte en detbevegelige bilder i form av video kan klare. I tillegg bruker Ken Burns zoom, panorering eller tilting for giinntrykk av fokus, bevegelse og liv i stillbildene. Og det er p denne mten han gir inspirasjon til digitalefortellinger.Teknikken som Ken Burns introduserer i The Civil War blir i dag mye brukt i historiske TV-dokumentarer der filmog videomateriale ellers ikke er tilgjengelig. I dag omtales da ogs teknikken bare som "Ken Burns Effekten etteropphavsmannen. I 2003 la Apple inn en egen Ken Burns effekt som en del av funksjonaliteten i programvareniMovie 3. Her fr brukeren muligheten til bruke ulike multimodale virkemidler viser til at man ved zoome ogpanorere p et stillbilde kan plassere seeren i scenen i sterkere grad. Burns brukte denne teknikken for levendegjrede gamle fotografiene i TV-serien.Hva er s konkret The Ken Burns effekt? I korte trekk er det legge inn bevegelse i stillbilder. Dette kan man gjrep svrt mange ulike mter. Det vanlige er at man zoomer inn p noen elementer i et bilde man synes er spesielt


interessante. Alternativt kan man starte med det interessante punktet i bildet for s utvide motivet slik atsammenhengen kommer til syne. Hvis man har et bilde av mange mennesker kan man panorere over ansiktene for s stoppe bevegelsen ved den personen man snakker om. Det er ogs mulig hoppe frem og tilbake mellom ulikepersoner i et bilde.

Den opprinnelige workshopmodellenCenter for digital storytelling [2] har utviklet en standard workshopmodell for hvordan man skal lage en digitalfortelling. Tidsrammen er 3 dagers arbeid fra klokken 0900-1700. For Lambert (2010a) er det sentrale de personligeutviklingsprosessene som pgr i den enkelte deltaker gjennom denne tre dager lange workshopen. Han vektleggerbetydningen av det fysiske mtet mellom mennesker der man deler historier med hverandre som man selv oppleversom viktige. Formlet er styrke deltakerens bevissthet rundt sin egen livshistorie og sin rolle som endringsagent isamfunnet. For Lambert er det ikke viktig hvor mange fortellinger du lager, men du skal lage en fortelling somvirkelig betyr noe for deg. Dette er en tanke man ogs finner igjen i tysk dannselsesfilosofi som for eksempel hosBollnow som vektla at mennesket utviklet seg gjennom diskontinuerlige sprang. I henhold til Lamberts tanker skalarbeidet med fortellingen i workshopen bidra til et slikt kvalitativt sprang i deltakerens personlige utvikling.Fordi det personlige dannelsesaspektet er s sentralt i Lamberts tilnrming til digitale fortellinger, har Center forDigital Storytelling utformet en workshopmetodikk. Alle workshops ledet av organisasjonen er utformet p dennemten nettopp for ivareta deltakernes personlige utvikling. Innenfor en relativt kort tidsramme p tre dager blirdeltakerne veiledet gjennom en fullstendig medieproduksjonsprosess, fra man setter de frste ordene p sin historie,til det finne bilder og helt frem til man produserer en kort digital fortelling (3-5 minutter). Deltakerne fr jobbe isitt eget tempo, og de fr veiledning i manusarbeid, design og redigering av fortellingen. Et sentralt kjennetegn er atselve historien skal virke styrende for deltakernes arbeid. Workshopmodellen skiller seg p denne mten klart fratradisjonell programvareopplring.

Fire faserLa oss se nrmere p de ulike stadiene i metodikken. Center for Digital Storytelling deler arbeidet inn i fire faser(Workshop Process & Agenda 2012, Core methods 2012):Fase 1

Presentasjon og introduksjon (dag 1): Workshopen begynner med at deltakerne presenterer seg selv. Deretter blirdet sagt noe om rammene for arbeidet. I den frste forelesningen presenteres de syv kjennetegn ved digitalefortellinger. Slik fr deltakerne et frste inntrykk av sjangeren. Noen eksempler blir ogs vurdert og analysert av helegruppen. Denne gjennomgangen bidrar til bevisstgjre deltakerne over kriterier som de senere kan reflektere rundtnr de skal lage sin egen fortelling. Eksemplene er ogs ment inspirere til ettertenksomhet og senere kreativeksperimentering (Workshop Process & Agenda 2012, Core methods 2012).Fase 2

Fortellingssirkelen (dag 1): Den andre fasen begynner med at deltakerne utveksler ideer til manus i en fortellingssirkel (The story Circle). Dette blir gjort ved at deltakerne lytter til hverandres personlige historier. Hensikten er f alle i gang med refleksjonsprosessene. Tidlig i prosessen vil det variere hvor langt deltakerne har kommet. Det kan vre alt fra uferdige muntlige ideer til pbegynte skriftlige manusutkast. Av og til kan deltakere g inn i en krise nr de forteller historiene sine. Prosessen krever derfor aktiv lytting der man viser genuin respekt overfor hverandre. Som i en kreativ skriveklasse, s leder veilederne den pflgende diskusjonen rundt ideer til manus. De er opptatt av fokusere p de sterke sidene rundt hver enkelt deltakers id. I tillegg forsker de styre det slik at ikke noen deltakere blir overveldet av f for mange tilbakemeldinger. Deltakerne fr derfor selv bestemme nr de har ftt nok tilbakemeldinger. Denne pne delingen av ideer er ment virke inspirerende p det videre arbeidet. Deltakerne blir dessuten oppmuntret til hjelpe hverandre om skriving av manus og designsprsml.


Individuell veiledning blir gitt ved behov underveis i prosessen.Det blir lagt vekt p at man skal ta utgangspunkt i de syv kjennetegn som en ramme rundt det lage fortellingen. For utvikle sin personlige stemme m deltakerne jobbe med selvopplevde erfaringer. Deltakerne opplever heller ikkeskrivingen som like inspirerende hvis den skal vre som et essay eller en distansert upersonlig presentasjon av ettema. Siden fortellingen m bygge p et flelsesmessig engasjement for noe s ligner den mer en form for kreativdagbokskriving. Mlet med lage historien kan allikevel vre at man nsker belyse et generelt tema, men dette mgjres gjennom den personlige fortellingen. Det lre mennesker finne sin egen stemme blir sett p som vre avuvurderlig verdi (Workshop Process & Agenda 2012, Core methods 2012).Fase 3

Produksjon (dag 1-3): I den tredje fasen begynner deltakerne jobbe med lage fortellingene. Spesifikke sprsmlom digital redigering og bildebehandling blir n tatt opp. En opplringsmanual knyttet til bruk av bilder blirgjennomgtt, og bruk av storyboard blir presentert. Etter dette kan deltakerne jobbe individuelt med manus og egetbildeutvalg (med skanning, redigering og organisering av bilder, storyboarding). Gjennom hele workshopen frdeltakerne lov til jobbe i sitt eget tempo, men veilederne retter en del oppmerksomhet mot tidsstyring ogprioritering av de viktigste arbeidsoppgavene. Dette blir gjort for sikre at deltakerne klarer bli ferdig den digitalefortellingen.Nr det gjelder valg av bilder, bruker de fleste bilder de allerede har tatt (for eksempel fra familiealbum). Man antarat mesteparten av de kritiske visuelle elementene i en deltakers digital historie allerede eksisterer. fordype seg isine egne fotoarkiv gir deltakerne mulighet til komme i kontakt med seg selv p en grunnleggende meningsfyltmte. Arbeidsprosessen med aktiv bruk av gamle bilder setter gjerne i gang refleksjonsprosesser rundt eget liv. Pdenne mten kan slike bilder vre gode i forhold til stimulere til egen kreativ skriving.En annen fordel med bruke bilder er at redigeringsarbeidet er langt enklere enn med video. Begrenset bruk avvideomateriale blir derfor anbefalt. Programvaren som blir brukt er mer avansert enn tilgjengelig gratis programvarefordi den tilbyr en del interessante tilleggsfunksjoner. Deltakerne fr utdelt relevant opplringsmateriale. [4] De frogs opplring i den aktuelle programvaren for sikre at alle har et visst minimum av ferdigheter de trenger for lage en digital fortelling. Deltakerne m selv utforske mer avanserte effekter ved lese det utdelteopplringsmateriale (workshop tutorials).Lambert mener gruppedynamikken mellom menneskene i workshopen er det aller viktigste. Sluttproduktet er ikke plangt nr s viktig som det som skjer mellom menneskene disse tre dagene. Dette er en av grunnene til at man ikkeintroduserer de tekniske sidene ved arbeidet altfor tidlig i prosessen (Workshop Process & Agenda 2012, Coremethods 2012).Fase 4

Feiring (dag 3): Siste dag leser man inn manuset i programmet og setter sammen den endelige fortellingen. Da erdet mulig utforske ulike multimodale virkemidler som for eksempel bruk av overganger, bevegelseseffekter,musikk osv. En viktig del av workshopen handler ogs om avslutte den p en god mte. Dette gjres ved atdeltakerne viser frem de ferdige fortellingene for hverandre, og man feirer sluttproduktene. Deltakerne fr lov til sehva andre har ftt til, og de fr si noe om hva dette arbeidet vil bety for fremtiden. En slik avslutning styrker densosiale dimensjonen ved arbeidet. Deltakerne blir ofte mer bevisst p hvor ulikt mennesker opplever livet. Meddenne avslutningsformen blir det ekstra viktig at alle klarer ferdigstille sin historie. Veilederne gjr derfor det somer ndvendig for at hver deltaker skal klare dette. Setter man i gang en slik prosess uten fullfre den, kan dettevekke frustrasjon og flelse av utilstrekkelighet.


Om veilederrollenSom vi har sett i gjennomgangen av de fire fasene, er veilederne viktig for sttte deltakernes reise gjennomarbeidet med skape historien. Det er veilederne som styrer gruppen, som initierer aktivitetene, og sist men ikkeminst, det er veilederne som flger opp tidsfristen slik at alle deltakere fr et ferdig produkt. Deltakerne har gjerneulike styrker og svakheter i ulike deler av arbeidsprosessen. Veilederne m srge for at hver deltaker setter segrealistiske forventninger til arbeidet. Det blir viktig at alle klarer bli ferdig i tide. Veilederne bistr med hjelp til gjre ndvendige prioriteringer og avgrensninger i arbeidet. Hvis noen str fast i prosessen, blir det viktig bist pen forsiktig mte slik at ikke frustrasjonen ker (Workshop Process & Agenda 2012, Core methods 2012).

Den personlige utviklingsprosessenLambert (2010a) hevder personer gr gjennom flere endringsprosesser nr de lager sin digitale fortelling iworkshopen. Han har deler disse prosessene inn i syv faser eller steg: Steg 1: f innsikt. Det blir viktig finne historien som er meningsfylt for deg. Steg 2: omfavne flelser. Ved bli mer oppmerksom p de flelser man selv har til fortellingen s kan man

ogs selv bestemme hvilke flelser man vil f frem i selve fortellingen. Steg 3: finne yeblikket. Man m bestemme seg for en konkret historie eller episode som den digitale

fortellingen skal bygge p. Formatet er kort s det det blir viktig konsentrere seg om den mest betydningsfullehendelsen.

Steg 4: se historien din. Her blir man oppfordret til prve finne bilder i hukommelsen som man menerpasser til fortellingen.

Steg 5: hre historien din. I denne fasen blir deltakeren oppmerksom p at ens egen stemme ikke bare brerinnholdet i historien, men stemmen fanger ogs opp fortellerens unike karakter.

Steg 6: sette sammen fortellingen din. Her jobber man med sette bilder og manus sammen i et storyboard.Man forsker skape en god helhet rundt det man vil formidle.

Steg 7: Presentasjon av fortellingen. Fortellingen vises frem for de andre kursdeltakerne. I tillegg reflekterer manover om man vil bare ha fortellingen for seg selv eller om man vil dele den med verden.

Som vi ser her fokusere Lambert p at man skal aktivere hele sansesystemet nr man lager fortellingen. P dennemten kan deltakerne bli oppmerksom p nye sider ved seg selv og den historie som skal bli fortalt.


Utbredelse og anvendelseDigitale fortellinger har opp gjennom rene ftt et bredt nedslagsfelt. Den sterkt voksende bruken ser ut til ha vrtstimulert av bde institusjonelle satsninger og teknologiske endringer. Det er utviklet enkel og gratis programvare forbruk av digitale fortellinger.[5] Dette har frt til at man trenger minimalt med teknisk kompetanse for lage en digitalfortelling (Ohler 2008: 132).

De store prosjektene

BBC-prosjektet Capture Wales

Det siste tiret har det blitt gjennomfrt flere strre prosjekt med brukav digitale fortellinger. I 2001 ble digitale fortellinger integrert i vanligoffentlig kringkasting gjennom BBC-prosjektet Capture Wales [6].BBC satte da i gang med mnedlige workshops for lokalbefolkningenrundt omkring i Wales. Da prosjektet ble avsluttet februar 2008 var detblitt laget totalt 600 fortellinger (Meadows 2012). I 2002 lanserte BBCogs et lignende prosjekt som ble kalt Telling Lives og som vartefrem til 2005. Mange av fortellingene ble delt via BBC sine nettsider.De beste ble dessuten kringkastet p tradisjonell TV. IBBC-prosjektene ble det lagt vekt p at fortellingen bare skulle vrerundt 250 ord lang. Fortellingen skulle vre personlig, men samtidigvre personlig stram i komposisjonen. Som norm burde man kunnebruke et dusin bilder, og fortellingen burde vare i omtrent to minutter.Med en slik streng form kunne fortellingen bli opplevd som en elegantmultimodal sonette.

Iflge Meadows (2012) mente de som jobbet i disse prosjektene at de lagde en ny form for TV. Gjennom digitalefortellinger skulle alle, som frem til n, bare hadde sett p seg selv om tilhrere, f utvikle sin egen stemme. [7]

Workshopene skulle ikke minst gi deltakerne mot til fortelle sin egen historie. klare lage en slik fortelling kunnebli opplevd som veldig meningsfylt og hadde i seg selv et potensiale for forandre mten folk engasjerte seg ilokalsamfunnet.

Digitale fortellinger blir sett p som en videreutvikling av den tradisjonelle historiefortellingen. Alle av oss har enhistorie fortelle, og de fleste liker lytte til historier. N har fortellingen ftt et nytt ansikt gjennom digitalteknologi. Det korte formatet gjr at digitale fortellinger egner seg godt p pne videopubliseringskanaler p nettetsom f.eks. Youtube. Velger man en slik publiseringsform, blir fortellingen ogs materialisert som noe mer enn enflyktig muntlig fortelling siden den bde kan sees av nye tilhrere og den kan sees flere ganger.

Utdanning og skoleDigitale fortellinger har ogs blitt tatt i bruk i skole og undervisningssammenheng. Allerede i 2004 lagde lrere vedUniversity of Houston en egen nettside med eksempler p digitale fortellinger i ulike fag [8]. Nettsiden blir fortsattoppdatert og har til hensikt inspirere andre lrere til prve ut digitale fortellinger i videregende skole og hyereutdanning. Jason Ohler [9] har ogs skapt kt oppmerksomhet rundt bruk av digitale fortellinger i klasserommet medboken Digital Storytelling in the Classroom [9] fra 2008.


Demokratiseringsbevegelser

Digitale fortellinger om vold i familien

I lpet av sin relativt korte historie har digitale fortellinger ofte blittknyttet til ulike demokratiseringsbevegelser der man har forskt styrke mangfoldet av stemmer i offentligheten. BBC-prosjektet"Capture Wales" er et slikt eksempel.Silence speaks-prosjektet [10] eret annet prosjekt innenfor samme omrdet. Det har pgtt siden 2000og er stttet av Center for Digital Storytelling [2]. Prosjektet handlerom la ulike marginaliserte eller undertrykte grupper f fortelle sinehistorier. Man nsker bidra til at mennesker fr fortelle de historienesom vanligvis ikke blir fortalt enten det dreier seg om familievold ellerovergrep i krig. Mlet er at fortellingene skal styrke den politiske aktivismen i lokalsamfunnet, likestillingsdebatterog menneskerettighetsdiskusjoner.

P prosjektets nettside finner man flere sterke historier, blant annet en om familievold. [11] Et av prosjektene fraSr-Afrika [12] resulterte i at fortellingene ble vist for parlamentsmedlemmer i landet. En srlig styrke ved dedigitale fortellingene er at det ikke kreves noen reell skrivekompetanse for kunne lage en historie. Det er ikkendvendig ha et manus for lage en god historie. Dette gjr at svrt marginaliserte grupper, som enten ikkebehersker majoritetssprket eller som ikke kan lese eller skrive, likevel kan fortelle sin historie i form av en endigital fortelling.Prosjektet "Silence speaks" bygger p flgende grunnideeer [13]: Deling av fortellinger i slike mindre grupper kan vekke sterke iboende utviklingskrefter hos mennesker. Man er i

prosjektet srlig opptatt av at deltakere blir stimulert til ville bidra i samfunnsoppbyggende aktiviteter. Det er viktig gi underpriviligerte grupper tilgang til digitale verkty som kan styrke deres muligheter til f

fortelle sine historier (jmf. digitale skiller). Man skal ha en klar hensikt med bruke de digitale verktyene hellerenn dyrke teknologien i seg selv (jmf. teknologideterminisme).

Man er opptatt av at deltakerne gjennom workshoparbeidet lrer seg verdsette ulikhet og mangfold. Den som har laget fortellingen selv, bestemmer hvordan den skal distribueres. se personlige digitale fortellinger berrer tilhreren p en helt annen mte enn tradisjonell tekst. Tradisjonell

tekst forutsetter ogs gode leseferdigheter som ikke alle har. Ser man bare den digitale fortellingen over nettetuten at den er satt inn i en sammenheng, er det ikke sikkert at man blir berrt p samme mte. Prosjektetvektlegger derfor at fortellingene blir vist frem via fysiske treff der mennesker kan diskutere temaene etterp.

Et annet stort prosjekt,Patient Voices [14], ble satt i gang av Pip Hardy og Tony Summer i England i 2003. Prosjektethar som ml synliggjre pasienthistorier som tidligere ikke er blitt fortalt gjennom la pasienter f lage digitalefortellinger. Hvis helsepersonell fr se flere autentiske pasienthistorier, hper man de vil utfre sitt arbeid p enbedre og mer empatisk mte. Det er blitt produsert en stor mengde slike historer,og mange av dem er ogs lagt ut heltpent [15] p nettet for sikre maksimal spredning. I 2006 ble det ogs etablert et digitalt sosialt nettverk,Stories forChange [16]. Her er meningen at alle som har interesse for digitale fortellinger skal kunne kommunisere medhverandre og dele fortellinger.

Digitale fortellinger i NorgeBakgrunn

Filmproduksjonsselskapet Flimmer Film i Bergen har gjennomfrt flere prosjekt med digitale fortellinger. De har arrangert kurs i flere r og oppgir selv at de var de frste i Norge som arrangerte en workshop i Digital historiefortelling i 2004. Den frste workshopen ble arrangert for tte ungdommer i samarbeid med Bergen Internasjonale Kultursenter. Lisa Heledd Jones fra Capture Wales-prosjektet var med som ekstern veileder (se over). De ansatte i Flimmer film har alle deltatt p workshoper i regi av BBC-prosjektet, og de var inspirert av denne


tilnrmingen da de satte i gang. [17]

Flimmer Film har gjennomfrt et spesielt interessant prosjekt som heter "Mine dager [18]". Beboere ved trealdershjem i Bergen fikk i 2008 og 2009 tilbud om lage digitale fortellinger om livene sine. Ideen var ta vare peldre menneskers historier som et kulturtiltak. Beboerne deltok p workshoper som varte fra 3-5 dager. Blant annetvar det en 101 r gammel dame som lagde en digital fortelling om livet sitt [19]. I 2008 mottok prosjektet EMCsinternasjonale kulturpris i konkurranse med 325 prosjekter fra hele verden. Disse digitale fortellingene er ogs senereblitt oversatt til engelsk [20]. Ellers i Norge er ogs Jazzmontrene i Oslo en sentral aktr. Se for eksempel et prosjektde har kjrt her [21].I tillegg har flere biblioteker og museer initiert prosjekt knyttet til produksjon av digitale fortellinger. Digitalt fortalt[22] ble lansert i 2009 og var en del av bibliotekets satsning i Kulturminneret. I prosjektet oppfordrer man personertil lage personlige fortellinger knyttet til kulturminner fra hele landet. Andre eksempler er stfoldmuseene som harsin egen kanal [23] p YouTube der de viser frem dokumentariske digitale fortellinger som folk har laget. KulturnettVestfold TV har ogs samarbeidet med Vestfold fylkesbibliotek om lage en tilsvarende kanal p YouTube [24].Digitale fortellinger i norsk hyere utdanning

I Norge er digitale fortellinger blitt forskt tatt i bruk i flere ulike studier i hyere utdanning. Studenter ved Instituttfor medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har for eksempel laget digitale fortellinger i tilknytning tilUniversitetets 200-rs jubileum. Bde fortellinger fra 2010 og 2011 [25] er lagt ut p pne nettsider og detteprosjektet er blitt fremhevet som et godt eksempel [26] p undervisning i hyere utdanning. Ved Hgskolen i stfoldhar studenter laget digitale fortellinger p studiet IKT for lrere [27] helt siden 2007. Studentene lager da fagligelringsressurser som en form for digital fortelling. Ved Hgskolen i Oslo og Akershus har blant annet GreteJamissen [28] jobbet mye med dette. Helsefagsstudenter har for eksempel produsert digitale fortellinger [29] i sinestudier. Ved Hgskolen i Telemark har srlig Bjarne Nrum [30] tatt i bruk digitale fortellinger i en rekke studier ogsamarbeidsprosjekter [31]. I samarbeid med Porsgrunn kommune o.a. har kursdeltakere produsert digitale fortellingerom kystkulturen i Telemark [32] [33], mer enn 50 av disse [34] er publisert p Digitalt Fortalt. Hjrdis Hjukse [35] vedsamme institusjon har ogs jobbet med digitale fortellinger i forhold til kunst og hndverk som fag. Tor JarleWergeland og Birgitte Wergeland [36] har vrt aktive i jobbe med digitale fortellinger ved Universitetet i Agder.Tor Jarle har blant annet gjennomfrt prosjektet Spor av fortid [37]. I 2011 arrangerte dessuten Hgskolen iLillehammer og Telemark en stor internasjonal konferanse om Digital storytelling [38]. I tillegg publiserer det norsketidsskriftet seminar.net en del stoff om digitale fortellinger.Digitale fortellinger i norsk grunnskole

Digitale fortellinger blir i kende grad tatt i bruk i en rekke ulike fag i grunnskolen. Vi ser imidlertid at det varierer ihvilken grad lrere faktisk forholder seg til de opprinnelige syv kjennetegnene ved digitale fortellinger. I mangetilfeller kan det se ut som om kravet om stillbilder og stram disposisjon er igjen av den opprinnelige definisjonen. Islike tilfeller kan man selvflgelig diskutere om man skal betegne sluttproduktet som en digital fortelling eller helleren avansert sammenhengende lysbildepresentasjon (Baltzersen og Bliksrud 2012).


Fremveksten av en ny sjanger og et nytt begrep?

Mobilkamera kan vre kjekt ha

Er digitale fortellinger (p engelsk "digital storytelling" den nye storeformidlingssjangeren i dette rhundret? Joe Lambert (2010b) menermemoarer i dette rhundre i mye strre grad kommer til bli formidletgjennom bilder og video. Digitale fortellinger vil derfor bli en viktigkommunikasjonsform. Sammenlignet med en tradisjonell muntligfortelling kan man hevde at denne type fortelling har en del sregnekaraktertrekk. Fordi den skal vre s kort i omfang, men dekker denikke over like mye innhold som en muntlig fortelling. De digitalefortellingene presenterer derfor ikke ndvendigvis hele historien, menkan like gjerne danne et utgangspunkt for den videre samtale.

Opprinnelig var digitale fortellinger et konsept sterkt forankret i workshopmodellen til Center for DigitalStorytelling. i dag er digitale fortellinger blitt et buzzord for mange ulike typer multimodale fortellinger. [39] Etenkelt Googlesk viser at bruken av begrepet digitale fortellinger har vokst sterkt de siste to rene. [40]

Den digitale bilderevolusjonen

Hva er s bakgrunnen for den sterkt voksende interessen for digitalefortellinger? For det frste har det skjedd en vanvittig kning i dendigitale bildeproduksjonen globalt det siste tiret. Billige digitalekameraer har bidratt til at alle kan ta s mange bilder de selv nsker.De siste rene har ogs mobiltelefonene ftt gode kamerafunksjoner.For 2011 er det blitt estimert at to og en halv milliard mennesker har etdigitalt kamera. Strre harddisker har ogs gjort det mulig lagretusenvis av bilder p egen PC og det er i tillegg blitt veldig enkelt laste opp og spre bilder gratis over nettet. Publiseringskanaler p nettetsom Picasa og Flickr har gjort det enkelt for folk dele digitale bildermed hverandre. Dette er en av grunnene til at bruken av sosiale medier har kt sterkt de siste rene. Det er foreksempel ansltt at nettstedet Facebook alene har omtrent 140 milliarder bilder per 2011. [41] Det er dag blitt enkeltbde dokumentere det man gjr visuelt og synliggjre dette for andre via nettet.

For det andre er det blitt enkelt spille av video over nettet. P 90-tallet og et godt stykke ut p 2000-tallet var detteofte svrt tidkrevende. N legger NRK ut mye av sitt TV-innhold p nettet [42]. Videopubliseringskanalen Youtube[43] tilbyr alle gratis opplastning av egne videoer. Og det er derfor blitt enkelt publisere digitale fortellinger viadenne typen nettkanaler.Bildefortellinger egentlig er heller ikke nytt. Vi leser bde tegneserier og billedbker i dag, men det nye er velkanskje frst og fremst at man kan legge digital lyd (bde egen fortellerstemme og bakgrunnsmusikk) sammen meden bildesekvens p en veldig enkel mte. Det er ogs frst de siste ti til tjue rene at teknologien har blitt s billig atenhver person med PC kan lage slike fortellinger. Snn sett kan man hevde at det alltid har vrt interessen for dennetypen fortelling, men n tilbyr digital teknologi en ny mte lage slike fortellinger.


Det narrative menneske

fortelle historier rundt leirblet har vi gjort tilalle tider

Man m ikke la seg villede av betegnelsen "digital". Detgrunnleggende ved digitale fortellinger er ikke den digitaleteknologien, men menneskets urgamle trang til fortelle en historie.Fortellinger inngr som en del av alle menneskelige kulturer enten deter som myter, sagn eller legender. Digitale fortellinger tilbyr heller detnarrative mennesket en ny mte fortelle de samme historiene.

Ordet narrativ er avledet av det latinske ordet narrare som betyr gjre kjent eller fortelle. Et narrativ er en logisk struktur for formidle en historie enten det er en tradisjonell tekst eller en film. Hverhendelse i et narrativ str i et direkte pvirkningsforhold til den forrigehendelsen gjennom handlingssekvenser. Historisk sett har narrativ teori primrt fokusert p ulike strukturelle ogformelle sider ved en fortelling. I dag blir denne teorien brukt innenfor stadig nye fagomrder som historie,sosiologi, psykologi og sosialantropologi.

Jerome Bruner (1991) mener mennesket konstruerer verden gjennom to hovedformer: den logisk-paradigmatisketenkemten og den narrative tenkemten. Disse tankeformene pvirker hvordan vi forstr virkeligheten ogorganiserer erfaringene vre. Den narrative tenkemte tar utgangspunkt i at mennesker tenker p samme mte somfortellingen er bygd opp. Bruner mener det i mennesket finnes en slags grunnleggende beredskap for fortellingen. Viorganiserer for eksempel vre hendelser kronologisk etter hverandre med en start, et hydepunkt og en slutt i etlinert narrativt mnster. Nr vi forteller en egenopplevd historie til andre blir den verifisert frst og fremst ut fraom den er sannsynlig eller troverdig i den forstand at de ligner livet. Denne narrative tenkemten stiller derfor ikkekrav til sannhet eller logisk forestillingsevne, men krav om poetisk fantasi. Det er fantasien vr som gjr at vi kanlage gode og troverdige historier. Det er ogs denne narrative tenkemten som bidrar til at vi opplever livet sommeningsfylt (Bruner 1991).Med fremveksten av sosiale medier kan man diskutere om mennesker i dag har et strre behov for eksponere seggjennom fortellinger. I denne sammenheng kan man se p digitale fortellinger som et virkningsfulltkommunikasjonsredskap for den enorme mengden mennesker som n deltar i den offentlige debatten p internett.

Noter[1] http:/ / www. nextexit. com/ nextexit/ nextframeset. html[2] http:/ / www. storycenter. org/[3] http:/ / www. youtube. com/ watch?v=lbpB8KiQ0KU[4][4] For eksempel programvaren Final Cut[5][5] Et program som for eksempel photostory er veldig brukervennlig og krever kort opplringstid.[6] http:/ / www. bbc. co. uk/ wales/ arts/ yourvideo/ about. shtml[7] Se mer om dette fenomenet under participatory media.[8] http:/ / digitalstorytelling. coe. uh. edu/[9] http:/ / www. jasonohler. com/ storytelling/ index. cfm[10] http:/ / www. silencespeaks. org/[11] http:/ / www. silencespeaks. org/ christina/ 44. html[12] http:/ / www. silencespeaks. org/ case-studies. html[13] http:/ / www. silencespeaks. org/ about-us/ our-rationale. html[14] http:/ / www. patientvoices. org. uk/[15] http:/ / www. patientvoices. org. uk/ find. htm[16] http:/ / storiesforchange. net/[17] http:/ / www. digitalefortellinger. com/ omoss. html[18] http:/ / www. minedager. no/[19] http:/ / www. minedager. no/ signe. html[20] http:/ / vimeo. com/ channels/ mydays


[21] http:/ / www. youtube. com/ oyahistorier[22] http:/ / www. digitaltfortalt. no/[23] http:/ / www. youtube. com/ user/ Ostfoldmuseene[24] http:/ / www. youtube. com/ user/ kulturnettvestfold[25] http:/ / www. uio. no/ om/ aktuelt/ uio200/ digitale-fortellinger/[26] http:/ / www. uio. no/ studier/ om/ kvalitet/ undervisning/ eksempler/ digitale-fortellinger. html[27] http:/ / iktforlaerere. blogspot. com/[28] http:/ / gjamissen. wordpress. com/[29] http:/ / gjamissen. wordpress. com/ projects/ international-public-health/[30] http:/ / www. hit. no/ ansatte/ vis/ bjarne. narum[31] http:/ / www. hit. no/ nor/ HiT/ Naeringsliv-og-offentlig-sektor/ Samarbeid-med-oss/ Samarbeidsprosjekter/ Prosjekter-helse-og-sosialfag/

Digitale-fortellinger[32] https:/ / www. porsgrunn. kommune. no/ kystled[33] Ansvarlig: Bjarne Nrum (http:/ / www. hit. no/ ansatte/ vis/ bjarne. narum)[34] http:/ / www. digitaltfortalt. no/ show_list. aspx?sql=LOWER%28institusjon%29+ LIKE+ %27%25kystkultur+ i+ telemark%25%27&

sokpaa=Kystkultur%20i%20Telemark%27[35] http:/ / www. hit. no/ ansatte/ vis/ hjordis. hjukse[36] http:/ / birgittewergeland. blogspot. com/[37] http:/ / home. uia. no/ torjw/ spor/[38] http:/ / lillehammer2011. wordpress. com/[39] Hvordan skal man oversette "Digitale storytelling" til norsk? Et sk etter litt ulike norske ord p Google ga flgende antall treff per

25.01.12: Digitale fortellinger = 66700 treff, Digitale historier = 6510 treff, Digitale historiefortellinger = 646 treff, Digitalebildefortellinger = 430 treff. Digitale fortellinger er den betegnelsen som blir bruk klart mest og det er ogs den vi velger p bruke i dennewikiboken. Man vil allikevel kunne hevde at "digitale bildefortellinger" er en mer presis betegnelse i forhold til den opprinnelige definisjonenfordi man vektla bruke av stillbilder fremfor video.

[40] Dette kan vi se av flgende oversikt over antall sider med treff p digitale fortellinger de siste 7 rene: Perioden 2011: 22200 treff, 2010:12000 treff, 2009: 871 treff, 2008: 520 treff, 2007: 202 treff, 2006: 98 treff, 2005: 36 treff (Underskelse gjennomfrt 29.01.2012 i Google)

[41] http:/ / 1000memories. com/ blog/ 94-number-of-photos-ever-taken-digital-and-analog-in-shoebox Bring your past into the present[42] http:/ / www. nrk. no/ nett-tv/[43] http:/ / www. youtube. com/

Kilder Baltzersen, Rolf K. og Magnus Bliksrud (2012). Digitale fortellinger i skolen. (I arbeid) Bruner, Jerome (1991). The Narrative Construction of Reality. Critical Inquiry, 18:1, 1-21. Artikkel (http:/ /

www. semiootika. ee/ sygiskool/ tekstid/ bruner. pdf) Core methods (2012). Center for Digital Storytelling. (http:/ / www. storycenter. org/ coremethod. html) (lesedato

030212) Elements of Digital Storytelling (2012). Center for Digital Storytelling. (lesedato 030212) The Seven Elements of

Digital Storytelling (http:/ / www. storycenter. org/ ) History (2012). Center for Digital Storytelling. (http:/ / www. storycenter. org/ history. html) (lesedato 300112) Lambert, Joe (2010a). Digital Storytelling Cookbook (http:/ / www. storycenter. org/ cookbook. pdf). Berkeley:

Digital Diner Press Lambert, Joe (2010b). Forelesning om digitale fortellinger. P Hgskolen i Oslo i februar. Meadows Daniel (2012). Adventures of a documentarist. Photobus. (http:/ / www. photobus. co. uk/ ?id=534)

(lesedato 300112) Ohler, Jason (2008). Digital storytelling in the classroom: new media pathways to literacy, learning, and

creativity. Thousand Oaks, California: Corwin Press. Workshop Process & Agenda (2012). Center for Digital Storytelling. (http:/ / www. storycenter. org/ process.

html) (lesedato 030212)

Digitale fortellinger og ulike pedagogiske tilnrminger 18

Digitale fortellinger og ulike pedagogisketilnrminger

InnledningVi ser at digitale fortellinger tas mer i bruk i undervisningen i norsk skole. Intensjonen er si noe om hvordan digitalefortellinger slik den opprinnelig ble definert av Center for Digital Storytelling, kan forsts i forhold til andrepedagogiske tilnrminger som har likhetstrekk med denne nye sjangeren. Ved gjre slike analyser kan vi kanskjeutvikle en bedre forstelse av hvordan vi kan bruke digitale fortellinger i undervisningen. Vi har her valgt vurderedigitale fortellinger i forhold til tre ulike pedagogiske perspektiver: a) Digitale fortellinger som eneventyrpedagogikk?, b) Digitale fortellinger som en selvrealiseringspedagogikk?, c) Digitale fortellinger som enkonstruktivistisk/sosialkonstruktivistisk pedagogikk. Gjennom analysene tar vi opp sprsml om digitale fortellingerknyttet til bde metodikk, lringsml og lrer- og elevroller.

Digitale fortellinger som en eventyrpedagogikk?

Eventyr har alltid vrt spennende for barn

Askeladdens mte med et troll er et eksempel pden binre motsetningen frykt/mot

Ved jevne mellomrom har metodikk og sjangre som setter fortellingeni fokus vrt introdusert og reintrodusert i skolen. Et eksempel p dettefinner vi hos Kieran Egan (1996). Han beskriver i boken Undervisningsom fortelling en alternativ modell for undervisningsplanlegging. Denstr i klar kontrast til den dominerende ml-middel modellen som bleutviklet av amerikanske Ralph Tyler i 1949. I ml-middel modellen erdet lringsmlene som definerer de lringsaktivitetene man setter igang. Ml-middel modellen blir kritisert for overse barns fantasi somer deres kraftigste lringsredskap. Egan mener man heller br brukefortellingen, og da srlig eventyret, til gjre undervisningen merengasjerende og meningsfull. Eventyrformen er kulturelt universell oggjenspeiler en grunnleggende menneskelig mte tolke verden.[1]

Eventyret bygger ogs p emosjonelt meningsfylte mnstre, og barnliker godt den knappe fremstillingsformen. I eventyret blir bare dehendelsene som sttter opp under den grunnleggende rytmen ifortellingen tatt med, og et av de viktigste virkemidlene er bruken avbinre motsetninger. Eventyr om drager og trolldomskunst tar opp destore temaene i livet gjennom presentere ulike motsetningsforholdsom kjrlighet/hat, glede/smerte, frykt/mot, styrke/svakhet oghp/skuffelse. Fortellingens oppbygning gir nring til dissegrunnleggende iboende flelsene som barn har selv om de ikkendvendigvis klarer sette ord p dem (Egan 1996).

P bakgrunn av dette mener Egan (1996) at det finnes et stortlringspotensial i det fortelle gode historier og legge oppundervisningen etter en eventyrstruktur. En mte gjre dette p erved at lreren for eksempel begynner timen med presentere enkonflikt eller skape en dramatisk spenning. Valg av pningskonflikter,mener Egan, er meget viktig for hele undervisningsopplegget. I forkant av undervisningen m lreren vurdere det


viktigste ved et tema, og dessuten hvordan dette best kan presenteres gjennom binre motsetningsforhold (som foreksempel overlevelse/undergang, mot/feighet). Disse binre motsetningene styrer dermed valg av innhold.Underveis kan lreren forske forenkle og klargjre stoffet i samsvar med den rytmen og de motsetningene somble etablert i innledningen. Til slutt blir forventningene innfridd ved at en lsning blir brakt frem. Gjennom eventyrkan undervisningen bde f et kunnskapsmessig og flelsesmessig innhold.Med dette perspektivet kritiserer Egan ml-middel modellen som ensidig ser p undervisningen som en rasjonellaktivitet. Eventyrformen derimot handler om flelser og gir elevene lettere tilgang til kunnskap ved at de blir merinteressert. Det betyr ikke at man skal bare skal fortelle tradisjonelle eventyr i undervisningen, men lreren br stilleseg flgende sprsml ved planlegging av undervisningen: Hva slags historie kan jeg lage ut av dette fagstoffet? Itillegg blir det viktig ppeke overfor elevene at virkeligheten gjerne er mer nyansert enn slik man beskriver dengjennom binre motsetningsforhold. Selv om lreren forenkler fagstoffet gjennom presentasjonen av slikemotsetningsforhold, betyr ikke dette ndvendigvis at man forfalsker noe. I en vellaget historie er det rom fordetaljerte kunnskaper, slutninger og oppdagelser. Gjr man dette p en god mte trenger man iflge Egan ikkefokusere s mye p kunnskapsmlene. Et eksempel p hvordan studenter forsker kombinere eventyrformen medfaglig innhold finner vi i denne (se for eksempel digitale fortellingen om de fire regneartene.Hos Egan som hos Lambert (2010) finner man at fortellingens komposisjon og effekt er viktige for n fram med etbudskap. Likhetene mellom deres tilnrming til fortellingen stopper likevel der. Egan legger klart mest vekt plrerens formidlerrolle. I flge ham er det lrerens oppgave bruke fortellingen til formidle lrestoff. Fortellingener dermed et instrument for ke elevenes lring, og elevens rolle er lytte til fortellingen og p den mten lre segstoffet. For Egan er ogs innholdet i fortellingen viktig, og dette innholdet har lreren eneansvaret for velge ut.I den opprinnelige workshopmetodikken til Center for Digital Storytelling er lrerens fortelling uvesentlig. Her erlreren utelukkende en veileder som skal bist med rammer og praktisk hjelp. Det er elevens historie som skalfortelles, og kvaliteten p innholdet som formidles gjennom historien, er underordnet elevens personlige utviklingunder prosessen. Workshopmetodikken har heller aldri hatt som intensjon bli brukt i forhold til tradisjoneltskolefaglig innhold slik Egan forsker si noe om. P denne mten er Egan ganske annerledes. Samtidig lignerLambert (2010) p Egan ved at han ogs er opptatt av narrative virkemidler i den digital fortellingen. Dette blirvektlagt i definisjonen av digitale fortellinger og er noe man bruker tid p i workshopen. Det kan allikevel virke somom Lambert i strre grad mener at alle kan fortelle fortellinger fordi vi har det i oss. Man trenger derfor ikke s myeopplring i bruk av dramatiske virkemidler slik man kanskje kan f inntrykk av at Egan nsker.

Digitale fortellinger som en selvrealiseringspedagogikk?

Digitale fortellinger blir brukt i prosjekt der manretter skelyset mot sosial urettferdighet i

samfunnet

En del prosjekt med bruk av digitale fortellinger ser ut til bygge p enkritisk pedagogisk tilnrming. Joe Lambert mener at at digitalefortellinger kan brukes som et kraftfullt virkemiddel til rette fokusmot sosial og politisk urettferdighet. Ved fortelle sterke historier omenkeltskjebner kunne man ogs integrere viktige politiske tema i depersonlige fortellingene (Se for eksempel prosjektet Silence Speaks).Her kan man se historiske likhetstrekk med den kritiske pedagogikkenog pedagogen Paulo Freire. Han var opptatt av utvikle befolkningenskritiske bevissthet slik at de kunne f en bedre forstelse for densosiale urettferdigheten i samfunnet. Freire brukte ogs bilder sombevisstgjrende virkemiddel i sin opplringsmodell. Innenfor rammenav en slik tenkning kan digitale fortellinger ogs bli brukt som etredskap for forandre liv og tenkesett.


Det er lettere finne igjen flere elementer fra Lamberts tankegang innenfor en selvrealiseringspedagogikk enn i dennarrative pedagogikken. To som er opptatt av denne selvrealiseringen er Hull og Avila (2008). Iflge dem handlerdigitale fortellinger bde om barns utvikling og ogs om hva vi mener med grunnleggende ferdigheter (literacy) ogkommunikasjon i vr nye verden. Vi lrer oss tidlig lytte til og fortelle historier tidlig og fortsetter med detgjennom hele livet. Samtidig viser forskning at fortellinger er viktige i forhold til selvutvikling og identitetsutvikling.Ved lage fortellinger om vr egen fortid eller nsket fremtid, s kan dette pvirke hvordan vi tenker om oss selv oghvordan vi nsker at andre skal oppfatte oss. Hull og Avila (2008) mener en historiefortelling ikke frst og fremst eren beskrivelse av hva som skjedde, men det er like mye en konstruksjon av fortiden og det vi innbiller oss ha vrt.Ut fra et slikt perspektiv vil man kunne si at fortellinger i like stor grad er identitetstekster.I denne tilnrmingen tilfortellingens funksjon er de p mange mter p linje med Lambert.

Digitale fortellinger kan blitt brukt i prosjekt medvanskeligstilt ungdom

Hull og Avila (2008) mener videre at digitale fortellinger ogs kanspille en rolle i forhold til identitetsutvikling hos barn og unge. I etprosjekt de gjennomfrte lagde sosialt vanskeligstilt ungdom sterkedigitale fortellinger om seg selv og samfunnet. Mlet var giungdommen en mulighet til se seg selv og sitt eget potensiale p nyemter. Grunnleggende ferdigheter i dette rhundret, mener de, vil ilangt strre grad handle om skape mening gjennom lyd og bilde.Bde elever og lrere m lre seg jobbe med flere modaliteter ogutvide sin forstelse av literacy til inkludere andre semiotiskesystemer. Her kommer den digitale fortellingen inn som en viktigsjanger. Interessant nok mener de at den multimodalefremstillingsformen representerer en mer menneskelig kommunikasjonsform enn den tradisjonelle teksten, som demener det kreves mer langt mer kompetanse for beherske. Den digitale fortellingen innehar for eksempel tydeligeelementer av muntlighet og visuelle virkemidler som man trenger mindre opplring for kunne ta i bruk. Gjennomarbeidet med fortellingen legger Hull og Avila (2008) et fokus p mer enn erkjennelsesprosessen hos den enkelte. Itillegg til denne prosessen tilegner jo deltakeren seg ogs konkrete multimodale ferdigheter. Den digitale fortellingenfr dermed bde et eksistensielt resultat og et praktisk, og begge er med p styrke deltakerens selvtillit.I Norge er det gjennomfrt flere prosjekt som retter seg inn mot ulike sider ved identitetsbegrepet. Ved Hgskolen iOslo har studenter reflektert over sin egen yrkesidentitet ved lage sine egne digitale fortellinger.[2] Skolefagligeprosjekt om egen familie ser ut til ha srlig stort potensiale innenfor historiefaget. Selv om elever p denne mtenkan utvikle en sterkere bevissthet og forstelse rundt egen familiehistorie behver ikke dette ndvendigvis betyr atman gjr samfunnskritiske analyser. P den annen side kan familiehistorier som bringer inn flerkulturelle fortellingeri klassen vre viktig for at elevene utvikler en strre forstelse for hverandres ulike bakgrunn. Blant grupper somikke er like vant med skriftkultur vil det ogs vre lettere lage digitale fortellinger som gjerne oppfattes som mermuntlige historier. Formidlingspotensiale vil ogs kunne vre strre fordi formatet er kortere og ikke kreverlesekompetanse.


Digitale fortellinger som en konstruktivistisk/sosialkonstruktivistiskpedagogikk?

Egenaktivitet er viktig i denkonstruktivistiske

undervisningspraksisen

Her drfter vi i hvilken grad bruk av digitale fortellinger i undervisningen erforenelig med en konstruktivistisk eller sosialkonstruktivistiskundervisningspraksis (Baltzersen 2007). Begge disse tilnrmingene kan sies bygge p elevaktive arbeidsformer.Iflge Baltzersen (2007) vil man innenfor en konstruktivistiskundervisningspraksis vektlegge at elevenes lring skal vre en selvstyrt ogpersonlig prosess. Lring inntreffer frst nr eleven er dypt engasjert i et temaog anstrenger seg for forst et problem. Elevenes ulike interesser m derforutgjre utgangspunktet for valg av undervisningsinnhold. Man er opptatt av atelevene skal "lre lre". Derfor br de f vre med bestemme egnearbeidsformer. Dette gjelder bde planlegging, gjennomfring og vurdering avegne lringsaktiviteter. Lreren oppgave er i hovedsak veilede elevene i detanstrengende arbeidet. Lreren br ogs selv fremst som en lrende person ved sette sprsmlstegn ved egne kunnskaper.

Undervisningsopplegg med bruk av digitale fortellinger ser ut til passe fint iopplegg der eleven jobber p denne mten. Det kan dreie seg om at elevenarbeider som en forsker (For eksempel en digital fortelling om en ekskursjon i naturfag). I slike prosjekt kaneleven gjre et selvstendig feltarbeid med samle inn noe datamateriale enten dette er i gruppe eller individuelt. Etannet eksempel er at elevene lager digitale fortellinger om nrmiljet med bruk av denne digitale fortellingen fraHvaler egne tegninger [3].

Diskusjon er viktig i den sosialkonstruktivistiskeundervisningspraksisen

I en sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis vil man tilretteleggefor at elever lrer gjennom ulike former for sosiale strukturer. Lringskjer nr man involverer seg med andre for presentere eget arbeid,motta tilbakemeldinger og diskutere ulike synspunkter. Nyttigearbeidsformer er for eksempel gruppearbeid, prosjektarbeid og debattermellom studenter. Mlet er utlse ider hos elevene og f dem til begrunne verdien av dem. Lreren vil tilrettelegge slike faglige-sosialeprosesser og forske stimulere dem slik at de blir holdt i gang. Dettekan gjres ved stille provoserende sprsml eller sprsml derlreren selv ikke vet svaret (Baltzersen 2007).

I den opprinnelige workshopmodellen knyttet til digitale fortellingerble det lagt stor vekt p at alle skulle dele fortellingene med hverandre til slutt. Nr det gjelder pedagogisk bruk viseren underskelse at lrere ogs vektlegger at de ferdige fortellingene blir vist frem og kommentert av andre(Baltzersen og Bliksrud 2012). Det kan vre i klassen, skolesamlinger eller p foreldremter, men ogs via pnekanaler som skolens hjemmesider, museumsnettsider eller YouTube.[4] I mange undervisningsopplegg blir dessutenelevene oppfordret til samarbeide med hverandre om lage fortellingene. Denne type undervisningsopplegg lignermer p en prosjektpedagogikk som vektlegger utvikling av kommunikasjonsferdigheter og evne til samarbeide medandre om problemlsning.

I denne konstruktivistiske tilnrmingen til undervisning ser vi fokuset p eleven ligner den vekt som Lamberts(2010) legger p at dette skal vre deltakerens prosess. Likevel er formlet med den digitale fortellingen innenfor enkonstruktivistisk/sosialkonstruktivistisk pedagogikk i skolen ganske fjernt fra den opprinneligeworkshopmetodikken. De sosiale sidene av arbeidsprosessen og det personlige utgangspunktet kjenner vi igjen, meni skolen er den digitale fortellingen snarere et lringsprodukt kombinert av lyd, bilde og stemme enn et


selvrealiseringsprodukt.

OppsummeringSelv om man i trd med den generelle lreplanen utmerket godt kan arbeide med digitale fortellinger som en del avet kreativt arbeid eller et selvrealiseringsprosjekt, oppleves det kanskje som vanskeligere forsvare dette faglig forden enkelte lrer. Underskelser (Baltzersen og Bliksrud 2012) viser da ogs at digitale fortellinger ser ut til blibrukt mest innenfor rammen av en konstruktivistisk eller sosialkonstruktivistisk undervisningspraksis derfortellingene har et faglig preg.

Kilder Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper

innenfor skolefeltet Halden: Hgskolen i stfold (Hi. Rapport. 2007:9). Rapport [5] (lesedato 270807) Baltzersen, Rolf K. og Magnus Bliksrud (2012) Digitale fortellinger i skolen. (I arbeid) Bruner, J.(1990). Acts of Meaning. Cambridge, Mass.: Harvard University Press. Egan, Kieran (1996) Undervisning som fortelling. Oslo: Gyldendal. Gee, J.P. (2003). Social Linguistics and Literacies. Ideology in Discourse. London: Routhledge. Hull, G. and Avila, J. (2008). Narrative and digital storytelling. New Literacies: A Professional Development

Wiki for Educators. Developed under the aegis of the Improving Teacher Quality Project (ITQP), a federallyfunded partnership between Montclair State University and East Orange School District, New Jersey. http:/ /newlits. wikispaces. com/ Narrative+ and+ digital+ storytelling

Lambert, Joe (2010). Digital Storytelling Cookbook [6]. Berkeley: Digital Diner Press

Referanser

Den digitale fortellingens didaktikk 23

Den digitale fortellingens didaktikk

Innledning Digitale fortellinger mter skolehverdagen

Den didaktiske relasjonsmodellen

Hva skjer egentlig med den digitale fortellingens egenart nr detopprinnelige konseptet blir forskt tilpasset skolebruk? Lager eleverpersonlige historier som er flelsemessig engasjerende? Eller blirdigitale fortellinger i strre grad brukt som en sammenhengendelysbildepresentasjon? Og hvilke didaktiske utfordringer str lrereoverfor hvis de nsker bruke digitale fortellinger i undervisningen?

I dette kapittelet vil vi vise at det har utviklet seg en rekke interessantevarianter av digitale fortellinger i ulike skolefag. Det ser ut som omelevarbeid med digitale fortellinger foregr p en noe annerledes mteenn arbeid med film eller lysbildepresentasjoner. Det er tradisjonelledidaktiske kategorier fra den didaktiske relasjonsmodellen som blirbrukt som utgangspunkt for drfting av bruk av digitale fortellinger i undervisningen. De didaktiske kategoriene imodellen fanger inn:

Innhold: Det har med lrestoff og temaer i undervisningen gjre. Arbeidsmter: Arbeidsmter viser til hvordan lrere tilrettelegger for elevenes lring. Dette omfatter bde

lrerens undervisning og elevens arbeid. Ml: Det er viktig at undervisningen er mlrettet. Vi kan sette oss ml bde p kort og lang sikt. Deltakerforutsetninger: Elevene har ulike forventninger, kunnskaper, erfaringer, evner og hjemmebakgrunn. For

kunne tilpasse opplringen til den enkelte, m lreren kjenne til elevene, deres interesser og evner. Vurdering: Vi kan vurdere p mange forskjellige mter. Det kan dreie seg om vurdering av bde ferdige

elevarbeid og hvordan elevene arbeider underveis. Det kan ogs vre at man nsker evaluere heleundervisningsopplegget p ulike mter.

Rammefaktorer: Rammefaktorer har med omgivelsene rundt undervisningen gjre.Modellens utforming illustrerer et dynamisk syn p undervisningsprosessen, og det er et hovedpoeng at ingen avkategoriene kommer frst. De seks faktorene er likeverdige og pvirker hverandre gjensidig. Modellen viser hvorsammensatt og mangfoldig didaktisk virksomhet er, fordi s mange forhold griper inn i hverandre. Jeg vil medutgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen vise flere ulike eksempler p konkret bruk av digitale fortellinger iundervisningen, men samtidig nsker jeg beskrive noen generelle trekk ved bruken. Allikevel vil jeg gjerneunderstreke at dette er et helt nytt felt og det har derfor i liten grad satt seg noen generelle normer for bruk i ulikefag. Selv om jeg har laget en skolefaglig oversikt over eksempler p ulike fortellinger, er det fortsatt veldig myearbeid som gjenstr med videreutvikling av omrdet.


Hvilket innhold kan elevene jobbe med?Hva skal vre innholdet i en skoletilpasset digital fortelling? Det ser ut til at man br gjre noen tilpasninger, mendet store sprsmlet blir hvor mye av den opprinnelige egenarten man skal forske bevare. Her diskuterer visprsml rundt hva som er et godt innhold som elever kan jobbe med hvis de skal lage digitale fortellinger.

Dybde vs bredde

Den digitale fortellingen skal i utgangspunktet vre kort, helst bare noen minutter lang.Dette korte formatet byr imidlertid p utfordringer i forhold til avgrense tema. Iskolesammenheng ser vi at dette kommer til uttrykk ved at fortellingene gjerne gir etkort dybdeblikk p et spesifikt tema. En kvalitativ underskelse gjennomfrt avBaltzersen og Bliksrud (2012) viser at en del lrere velger la elevene lage digitalefortellinger mot slutten av en undervisningsperiode. De nsker da at elevene skalprodusere en digitale fortelling samtidig som de velger g i dybden p et tema.Samtidig er det eksempler p at man lager korte fortellinger om et langt liv, f.eks. omegen familiehistorie eller om en norsk dikter. I slike biografiske fortellinger vil det vrepenbare begrensninger i hvor mye faktainnhold man kan ha med, men da blir det endaviktigere at elevene klarer velge ut det viktigste innholdet. Det gr alts an lage endigital fortelling som primrt skal gi overblikk, men ogs en som skal presentere en enkeltdel. Likevel er det kanskjebest om elever og lrere i samrd vurderer hvilken tilnrming eleven skal velge slik at at fortellingen vurderesderetter.

Er noen fag mer egnet?Er noen fag mer egnet for pedagogisk arbeid med digitale fortellinger? Vi finner faktisk eksempler p bruk i de flestefag, men det kan allikevel se ut om som noen fag passer bedre ut fra sin egenart. I norsk faglitteratur finner vieksempler p at fagdidaktikere innenfor historie, norsk og kunst og hndverk har skrevet om bruk av digitalefortellinger. Under finner du en oversikt over hvordan ulike fagforfattere presenterer dette:Noen eksempler p systematisk arbeid med digitale fortellinger i ulike fag

Erik Lund er opptatt av at elever i historiefaget br jobbe med sette deres egen nre familiehistorie isammenheng med den strre "lrebokhistorien". Han skriver blant annet om det pedagogiske potensiale ved bruke digitale fortellinger i en bok om historiedidaktikk (Lund 2009).

Hildegunn Otnes mener man kan jobbe med digitale fortellinger som et eksempel p en ny type sammensatt tekst.Sammensatte tekster inngr som en sentral del av den norskfaglige lreplanen. En typisk oppgave i norskfaget vilvre gjenfortelle en tradisjonelle historie som en digital fortelling. Elevene lager da for eksempel tegninger til etkonkret eventyr for deretter lese det inn i den digitale fortellingen. En slik digitale fortelling vil vre enadaptasjon, dvs. at innholdet er lnt av andre, men presentasjonformen er original.

I Kunst og hndverk er arbeid med visuell analyse viktig enten det dreier seg om tegninger, malerier ellerfotografier. Hjrdis Hjukse (2007) har skrevet om noen av de muligheter digitale fortellinger gir i dette faget.

I fremmedsprksopplringen har det vrt mest fokus p trening av muntlige ferdigheter og mindre vekt p deopprinnelige syv kjennetegnene. I slike fag kan man diskutere om elevene egentlig jobber med digitalefortellinger eller om de heller bruker denne typen programvare til helt andre forml.

Charlottenlund skole i Trondheim har jobbet tverrfaglig med digitale fortellinger. Musikkfaget bidrar foreksempel med musikk til den digitale fortellingen, mens kunst og hndverk gir opplring i bildeanalyse. [1]


Subjektiv tolkning vs objektiv fremstilling

Digital fortelling om Cubakrisen

Blir den dokumentariske digitale fortellingen viktigere iskolesammenheng? Den kan se ut til vre lettere integrere i flereskolefag. To eksempler kan vre en om Cubakrisen [2] eller en omkroppen vr. Slike fortellinger forsker gjerne gi en objektivdistansert presentasjon av et faglig tema. Det er lagt lite vekt p egnetolkninger. Det er mange slike eksempler som antyder at det er liteigjen av den personlige eller subjektive vinklingen nr man jobber meddigitale fortellinger i skolen.

Det er imidlertid eksempler p lrere som forsker integrere enpersonlige vinkling i ulike fagtema p nye mter. Det kan for eksempelhandle om at elever gjr personlige tolkninger av noveller,skjnnlitterre bker eller dikt. Dette kommer frem i stemmebruk,bildevalg og litterre tolkninger. Gjennom dette personligetolkningsarbeidet kan man utvikle en dypere forstelse av hva disse arbeidene betyr. Selv om elevene her fr strrekreativ frihet, vil noen lrere nok oppleve at slike oppgaver er vanskeligere inkludere i skolefagene.

Biografisk perspektiv vs samfunnsperspektiv

Et sentralt aspekt ved digitale fortellinger er pvirkningskraften i eksempeletsmakt. Eksemplariske mennesker kan utgjre en forskjell og endre samfunnet ipositiv retning. Digitale fortellinger kan bli brukt til illustrere sammenhengenmellom personlige livsfortellinger og strre samfunnssprsml p en unik mte. Viblir lettere berrt av enkeltskjebner enn av statistikk. For eksempel beskriverSkouge og Rao (2011) hvordan spesialpedagogikkstudenter reflekterer rundt fagetskjerneverdier gjennom arbeid med digitale fortellinger.P samme mte som med film vil digitale fortellinger kunne bli opplevd som merautentisk og umiddelbar fordi man benytter seg av bde visuelle virkemidler og enpersonlig stemme. Slik kan man lettere appellere til seerens flelser. En digitalfortellingen om livet til en 101 r gammel dame [19] illustrerer hvordan man kangjre fortellingen personlig og gripende. Damens stemme gir en srlig sterk opplevelse av autensitet (ekthet) ifortellingen. Denne fortellingen ble laget i forbindelse med et kulturprosjekt rettet mot eldre mennesker.

Nr det gjelder elevarbeid med digitale fortellinger, kan man selvflgelig diskutere hvor viktig det er at elevenebruker biografiske perspektiver. Innenfor historiefaget mener Erik Lund (2009) at elever skal lage digitalefortellinger om noen i familien som settes inn i en strre samfunnsramme. Eksempler p slike fortellinger er "Farenmin". Denne fortellingen er kanskje ikke s flelsesladet, men den har et tydelig biografisk preg. Nedenfor blir detogs vist til andre oppgaveeksempler som bygger p et biografisk perspektiv: Lage en digital fortelling som handler om en historisk, vitenskapelig, litterr eller nvrende politisk/sosial som

du nsker ligne. Du m ogs forklare hvorfor du nsker det. Sett sammen bilder til et dokumentdrama, der du bruke din egen stemme og bilder til fortelle en historie om

mennesker og begivenheter som om du faktisk var der. Lat som om du er en historisk person i en bestemt historisk situasjon. Lag en digital fortelling om hva du

opplever.Disse oppgavene kan skape strre forstelse for forholdet mellom egen situasjon og den generellesamfunnsutviklingen eller historien. Ofte krever ogs oppgavene at man m omorganisere fagstoffet i lreboka oggjre det til sitt eget p en annen mte. Dette er ogs oppgavetyper som stimulerer til aktiv bruk av jeg-form i den


digitale fortellingen.

Innhold fra lokalmiljet

Digitale fortellinger om hverdagslivet underandre verdenskrig

Gjennom digitale fortellinger kan man lage historier som fr fremkulturelle, geografiske eller naturfaglige kjennetegn i et lokalmilj.Med denne formidlingsformen er det mulig presentere muntlige ogvisuelle sider ved et milj p nye mter. Skouge og Rao (2011) viserfor eksempel til at dette ble gjort i et prosjekt om ykulturen pHawaii. Resultatet ble mange sterke digitale fortellinger om hvordanmenneskene levde dagliglivene sine. Digitale fortellinger gir ogsskrivesvake og analfabeter en ny mte formidle sine historier. Snnsett kan digitaliseringen faktisk bidra til en styrking av den eldgamlemuntlige fortellertradisjonen.Gjennom den digitale fortellingen kan muntlige historier f varigefotavtrykk og potensielt langt strre spredningskraft. Man kan lage digitale fortellinger om lokalhistorie franrmiljet p mange ulike mter.Fortellingen "Bestefar som forteller fra krigen" er et eksempel p hvordan man kanbruke eldre i lokalmiljet til si noe om lokalhistorien. Gjennom prosjektet Digitalt fortalt [22] inviterer NorskKulturrd befolkningen til lage sine egne personlige fortellinger knyttet til den norske kulturarven. Fortellingen blirlagt ut pent p nettsiden deres. Lokalmuseer som stfoldmuseene [3] inviterer ogs lokalbefolkningen til lagedigitale fortellinger. Her blir fortellingene lagt ut p YouTube [4]. For eksempel er det blitt laget en digital fortellingom B, hardingfele og felemakere [5]. Skoler kan ogs vre med i slike prosjekt.

Digital fortelling om bever

Det er ogs mulig lage digitale fortellinger om det naturfagligelokalmiljet. For eksempel er det laget en fortelling om Bever i Belva[6]. Slike naturfaglige fortellinger er imidlertid ofte langt mindrenarrative i sin form.

Visuelt vakkert innhold?

P samme mte som en film kan en god visuell digital fortelling skapeen sterk opplevelse av tilstedevrelse. Bilder kan gi et handlingsmettetinntrykk av en situasjon eller et naturfenomen. Br man da ogs laelever lage digitale fortellinger om temaer som egner seg spesielt godtfor visuell fremstilling? Dette ser ut til vre vanlig enten det er endigital fortelling om planetene i verdensrommet eller en om husdyra vre. Slik tema gir en penbar visuell merverdi iforhold til den tradisjonelle lreboka.


Hvordan kan elevene jobbe?Slik digitale fortellinger ble utviklet av Center for Digital Storytelling [2] ble det lagt stor vekt p selvearbeidsprosessen og det som skjedde med deltakerne underveis i den tre dager lange workshopen. Dette ble sett psom langt viktigere enn selve sluttproduktet. Ut fra dette perspektivet vil elevenes arbeid med lage de digitalefortellingene vre meget viktige.

Individuelt arbeid eller gruppearbeid?I den opprinnelige workshopmodellen blir det lagt vekt p at alle skal lage hver sin digitale fortelling. Selv omdeltakerne utveksler erfaringer underveis i workshopen, er man opptatt av at det bare er personen selv som kan n nyinnsikt om eget liv. Lambert mener derfor en gruppeproduksjon er av begrenset verdi fordi fortellingene virkelig mbety noe personlig for enkeltindividet.Av mange grunner ser vi at pedagogisk arbeid med digitale fortellinger allikevel blir gjort som gruppearbeid. Vedstudiet IKT for lrere ved Hgskolen i stfold samarbeider gjerne 2-3 studenter om lage en digital fortelling somskal vre en. lringsressurs [7] Fordelen er at studentene kan lre mer av hverandre underveis i

Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012)

Documents

Transcript of Digitale fortellinger i skolen (versjon 2012)