di! --'~; : i ::::

16
.~~fj~~j~._~..rg. ",-' .~ -di! ~ --'~; . " ' ~ "r;:;>~, ~ 0S . ~ .. D .'" " g ' - ' g -- D. .tl',' "<J' , : i ::::<J! ,I '\ I Cc. '..::'::S \ "'S ~ ~~ ~~ . i~~..~D ~~.rg !}T~ '. .- . Li R1I£iB1tI1Ilt D DD._... f~ Vit IV. 1900. ]Rum. 5D [9~.~...~,Dg.... -- Sulhtani ka ii' a 2000 kuaj ne ka- '''je te Tija, nga ghithe rhandzat e dheut. Sulhtani shte kalores i mire, e ka1in qe e do me shume . shte fie kal i kuq i Harabistanit. 3ulhtani, thote iie e perkoheshme inglize, shtie shume bukur me revolver. Duke lene mi fie kal qi vrapon me te katera, ne t' ikur e siper Sulhtani munt te thyej me revolver 12 i<llpate qelqta. 1 \ j Kryetari i Transvaalit, Krueger, me Ie par en te shoqen e tija pati fie djal, i cHi vdi- . ri. Me te dyten, ka 15 djelm. Nipat e tij jam 04. 1. C.- shkak te luftes ne Transvaal, e cila shtyri ~ijera iierez ne dherat inglize, .- sot per sot ne Kape-Town fie kamare (ode) me i'e shtrat kushton 100 gher 150 lira inglize ne 1l1uaj. Aty qenka per te rhojtur !... N' /\ merike, me 1899, u-bene 6000 vrasJ( , d. m. tho 1 600 me pake se me 1898 j I I j I I Dihd se uja e detit ka ar. Ne ma- t;.(;m::-t,kan i Ghermanies numeroj se, sikur te .,d:dr j ari i ghithe deteve, do te behej fie shkemp Horin 718 metra i ghate nga te tera anet, e me vlere ~90,000,000,000,000 lirash sterlinge. Ghithe ditet e javes jane a kane qene te shenteruara. E djela eshte dita e te krish- ter.:ve, e hen a ish dita e Grekve te motshem, e marta e Persianve t' ahershem, e merkura e Asyrianve, e eiitia e Eghyptianve, e premtia e muhamedaneve edhe e sh.etuna e b:raeliteve. Letra me e vjeter e dheut ndodhet ne British Museum, qi eshte libretoria e madhe e Londonit. Kio letre, e shkruar ii' a tredhjet shekuj (qintvjete) me pare, lighi- rohet me udob gher me sot, e rhefen menyren e jetimit ne Misir ne kohe te mbretit Ramses II. Flamurt e Fuqive te medha t' Eu- ropes s' jane me te motuara se fie qint e ca vjet. Vertet, me te shumat Fuqi kishin flamur qe ne kohet e vjetera, po me tutje i ndruan, e perandaj i tanishmi flamur i Spades u-kriua me 1785 i i Frances, me 1795 ; i lnglies (Union Jack) me 1801 ; i Italjes me 1848 ; i Austr-Hungaries me 1867 ; e flamuri i Ghermanies me 1871. . Sa kushton vit per vit iie ushtetar per te mbajtur,' veshur, ushqyer e paguar? N' Amerike ii' a 375 £ster. N' lnglie, 93 £. N' Austrie, 45 £. Ne Ghermanie e ne France, 43 £. N" Italj~, 38 £. Ne Rusie, 37 £. Pelhazi m' i bukur i dheut quhOt Taj-Mahal e ndodhet te Agra, ne Hindustan. Eshte i tetecipte (octogonal), ghithe mermer i bardhe me gure te cnimueshm ne disa vise. Punuan 22 000 veta 20 vjet qe t' a mbarojne kete pel has, qi kushtoj 3200 000 Lira ingli- ze. A betari tartar ka eshte m' i ghati i dbeut. . 202 letra, e ---.-

Transcript of di! --'~; : i ::::

Page 1: di! --'~; : i ::::

.~~fj~~j~._~..rg.",-'

.~-di!~--'~; ."

'~"r;:;>~, ~0S .

~..

D.'"

"g' - 'g -- D..tl',' "<J',: i ::::<J! , I

'\ ICc. '..::'::S \ "'S ~ ~~ ~~

.

i~~..~D ~~.rg!}T~ '. .- .Li R1I£iB1tI1Ilt DDD._...f~ VitIV. 1900. ]Rum.5 D[9~.~...~,Dg.... --

Sulhtani ka ii' a 2000 kuaj ne ka-'''je te Tija, nga ghithe rhandzat e dheut. Sulhtanishte kalores i mire, e ka1in qe e do me shume

. shte fie kal i kuq i Harabistanit.

3ulhtani, thote iie e perkoheshmeinglize, shtie shume bukur me revolver. Dukelene mi fie kal qi vrapon me te katera, ne t' ikur

e siper Sulhtani munt te thyej me revolver 12i<llpate qelqta.

1

\

j

Kryetari i Transvaalit, Krueger,me Ie par en te shoqen e tija pati fie djal, i cHivdi- . ri. Me te dyten, ka 15 djelm. Nipat e tijjam 04.

1. C.- shkak te luftes ne Transvaal,e cila shtyri ~ijera iierez ne dherat inglize, .-sot per sot ne Kape-Town fie kamare (ode) mei'e shtrat kushton 100 gher 150 lira inglize ne1l1uaj. Aty qenka per te rhojtur !...

N' /\ merike, me 1899, u-bene 6000vrasJ( , d. m. tho 1 600 me pake se me 1898

jI I

jI

I

Dihd se uja e detit ka ar. Ne ma-t;.(;m::-t,kan i Ghermanies numeroj se, sikur te.,d:dr j ari i ghithe deteve, do te behej fie shkempHorin 718 metra i ghate nga te tera anet, e mevlere ~90,000,000,000,000 lirash sterlinge.

Ghithe ditet e javes jane a kaneqene te shenteruara. E djela eshte dita e te krish-ter.:ve, e hen a ish dita e Grekve te motshem,

e marta e Persianve t' ahershem, e merkura eAsyrianve, e eiitia e Eghyptianve, e premtiae muhamedaneve edhe e sh.etuna e b:raeliteve.

Letra me e vjeter e dheut ndodhetne British Museum, qi eshte libretoria e madhee Londonit. Kio letre, e shkruar ii' atredhjet shekuj (qintvjete) me pare, lighi-rohet me udob gher me sot, e rhefen menyrene jetimit ne Misir ne kohe te mbretit Ramses II.

Flamurt e Fuqive te medha t' Eu-ropes s' jane me te motuara se fie qint e ca vjet.Vertet, me te shumat Fuqi kishin flamur qe nekohet e vjetera, po me tutje i ndruan, e perandaji tanishmi flamur i Spades u-kriua me 1785 ii Frances, me 1795 ; i lnglies (Union Jack) me1801 ; i Italjes me 1848 ; i Austr-Hungaries me1867 ; e flamuri i Ghermanies me 1871. .

Sa kushton vit per vit iie ushtetarper te mbajtur,' veshur, ushqyer e paguar? N'Amerike ii' a 375 £ster. N' lnglie, 93 £. N' Austrie,45 £. Ne Ghermanie e ne France, 43 £. N"Italj~, 38 £. Ne Rusie, 37 £.

Pelhazi m' i bukur i dheut quhOtTaj-Mahal e ndodhet te Agra, ne Hindustan.Eshte i tetecipte (octogonal), ghithe mermer ibardhe me gure te cnimueshm ne disa vise.Punuan 22 000 veta 20 vjet qe t' a mbarojnekete pel has, qi kushtoj 3200 000 Lira ingli-ze.

A betari tartar kaeshte m' i ghati i dbeut.

. 202 letra, e

---.-

Page 2: di! --'~; : i ::::

-- -~ - -- --- -- --- ~

98 '~"': ALBANIA D--- -.- -

ne arke ndihmend~r Shqi-petaret ,e Stambothit. '

,EMER te disa atdh~tarev~, shokev~ ~1U, dua, Zoti dr~jtor

i ALBANIES, te te kerkofil~jen te craq fie mendim t' oninne shtylha te se Perkoneshmes kombetar~.

,

K-etu ne Stambolh ka Shqipetare me t~per s~ 20 000,nga ghith' anet e nga ghithe f~t' ~ vendit t' one. Nis t~Jakova c dil ne D~lvine, sa k.atunde e qyt~tica ka neJer

I

mfst, te ghitha po thua kane ne Stambolh ndofie djale te

,..- tyre. Shqipetaret e Stambolhit Jane te dhene ne pune tendryshina, pas vcmiit; me te shumet Jane mishetare (kasape), ujesjahes(hendekci), shitetare geshtefiash, halhv~, saLDi e c' do menyre t' emblash.Disa Jane tr~getare te lidhur ; te tj:re Jane ne shkalhe te larta te Guv:rnes.Po me te shumet Jane te papuneshm. Te rene nga puna a t' ardhur ne

'Stambolh per te ghetur pune, shkojne kohen e tyr: duk: pritur fie cope,bllke. '

\ Duhet te,){fje fieriu nga anet e Sulhtan<\hm~tit per te pare vob:kesine;me te' meshireshl11~. Atjemblidhen e rhine Shqipetarct e pabukeshm. Asfieri 5' u jep fi<:jndihme velhazerishte, s' perpiq:t t' u gheje fie pune a t'

.

ktheje- ne Shqiperi ngaha mc te shumcty:ndohen qe ikne.

-Ne tjater pone eshte me per t' ardhur keq. Shume Shqipetan:, -.:dh~

'nder ata qi, kane zene'pune, kur bien te semure, mbeten si mcs me k:q, teve.tem e te papesesh, ne kete qytet te malhekuar, ne m~s bashk-atdhetaresh teftohe~ e te'bere te liq, te cilet s' kujdes:n per tjater s: per vet:n.

Ndodhja e ketyr~ Shqipctareve i ben te mendojnc ghith' atdhetaret qikuptbjne se atdhesia s' eshte vetem dashuria e Shqiperise, po dashuria ~ghithe djelmve te Shqiperise, velhezer tane.

'A s' duhet, ketu ne Stambolh, lark atdh~ut, te rhefejme velhazerin' eghakut tone edhe me teper s: ne Shqiperi mbrenda? N:v: na duket s: s'esht<; vishtire, sikur te duan disa Shqipetare ne shkalhe te larta, te marim lejenga Guverna per te bere fie arke ndihm: ne m:s tone. Besojme, per nd I 'E'

Shqipetareve te ketushme, se te ghithe do ,te shkruh:n si shoke ndihmetan..,e me atc menyre do te mblidheshin per vit disa qindera lira me te cilat t' u jipeti'ie"'krah i shendoshe vclhezerv~ tane pa pune a te semurc.

Kia shoqe-ri ndihmetare munt te j:t' e nevojshme edhe per' te drejtuarne Stambolh Shqipetaret qi vijne per te paren here, c, me mos fiohur fieri,s' dine ku t' i bien kokes.

....,(t

\.-

~-\>.~>

,~,¥~~~.;,f--~

~',~1).

I~~~.

~:,;

.

Page 3: di! --'~; : i ::::

-.Ii'-

--- - '-~--- <-' ,--~-----

D. A L BAN I A «~99~~-- -- - .----

Si do qe ne qofte, kemi shpr~se s~ ky mendim do te merhet e po te'vihet per para prej ghithe Shqjpet~'ev~ te ndershem e te melltshem. Erdhikoha te hapim pake syte e te silhemi edh~ ne si nerez. Ne kete qytct ku janenlblcJhur fi~rez prcj ghithe kombeve te mbreterise turkC, Shqipctaret jane mevobeke, me lal,danike e me te qdbur. Nuk eshte cudi pastaj qe zevendesit

, e gazetave t' Evropes, e te tjere te huaj qi ndodben ketu, t' i ghukojne ghitheShqipetaret pas aty.reve qi shohin ne Stambolh, e te kujtojne se Shqiperias' eshte tjater perv~c fie e madhe Mahalhe e Sulhtan t\hmedit. '

J).

tl?~~

Ni Lul~s ardhun ne leter prej Iii mikut nga Shqypnia.

1IlU~-hUkur c-da,htl;i",N~" pr~j ~: largut me In ~

gaZJJHlt\

Ardh prej ghytc.tit ( Sh<jypnis,Zcmll1ren n' vaj m' a-ke trazue

'LuJia e-bukur e-Sh'lyplm

Ps" jt vc'hk c i-' te ka gh.d !...Ah 1k.,;!HUn' zjann t' atdhe,da,htlli",Hje, kll.h dd ghytetit \'et '...

Po!'... lulia e-mjer e-Sh<JYP"is

Un 1.1'ddebha ne dh" te huj,

M'vorh him ba.hk, Julia e-dashtni,

Mo, t' flhighe,..b m' dor t' tjet"r kuj t

Gf:G POSTRIPPA,

fi)~~Lulia e-hllkur c-da,htni"

Si ti edh' un atje kall1lee,

N' Shkoder t' bukur te 5!Hlypnis

~:-kam ~hkll kohen e-ree I

SE C' THONE GAZETAT EGREKEVE.

Lulia e-bllkur e-Sh<jypni,

)ii Ii edh' un dh~n t';111 tui <jaa,

ZclI1l11ra djeg ziannit da,h!nis

Sikur ti jam vc,hk e thaa !...

AZETAT e Grekeve <jitin dite per dit~arliknj ne te ('ilet thon~

s" Sh<jipe.

tareI' Kane nevoje te bashJcohen me

Greqin", e te tjera. Keto geneshtrajane fart pa kri I'e, e i bejne ghith'. atdhetaret

,h,!il'etace te <j",l1il1. Po Gr"ket vene edhe m~larg : Ne nllm~r te 27 prilhit, gazera 0; Kairoi

(Kohet) thote se, l1e Sh<Jip~i, Sh1l1l1ira jane

J

Lulia c-bukur c dashtn;>,

N' palb prap fat l' mil' mt ,hkll~~am mt t' marhun n' dhi: 1" Sh'lypms

l\1( u-nalh pral' e me lulzu" '..I

Page 4: di! --'~; : i ::::

.'~''t~roo D.ALBANIA

Grtker, e 'Ie me Shkodre e gher ne Dclvine jade'Vi/em +00000 (kate-qint mij) Shqipetare. Greku

kudzoj t' a thote kete iJa]e !...

Ne te tilha kudzime, s' di se c' te pergl.ighet

fiCriu, e vet em cudittt duke pare sa na marin

ndeper kembet armiqte. Kur kudzon iie_birbo i

Athines e te thote se Shqipetaresia eshte +00000

vetash, c' t' i perghighbh, perv~c te jtsh i zoti

t' i heqesh fie,dr.u te i a besh q\l]h kurhizin !

Lumtisht, ghithe Grcket s' jane si gazetari i

Kohe.vi.' Do me thene, jane di", birbofi te GreqiesIe ci]et,dukekl1ptuarses'eshtepun'e urtc [' i shaj-

ne Shqipetaret, perpi'Jen t" i marin me te mire. Per tre-

gim, Le Messager d'Athii'les, gazCte frenghi,.hteqe

disa Greker cpalhin ne kryeqytet te birbov~. Ne

J 6 Ie mait J 900, kio gazete ndzori fie al tiknlh nene

titlhin «(Greqi e Shqipe,'i i), ku thote, bashke me

te tjera, euhe keto:(( Zoti Fr. Krispi shkruan se Greqia do te

» muntte Ie gelhtitje (assimilarsi) Sh'liperine, sikur

» te kish pl1nuar me me teper holhim. Po (shton

» Greku)" "

munuim te kemi shprese se ajo pUde

» qi s' u-be He kohe te slikuar do te behit J1e kO/le

» per t' ardhur ?»

Po Grektt, si i trembur qe .: rhefeu "qe sheshitmendimin e tij, kthehet gharpemht e shton keto

fJa]e : ( Bashkimi i Greqies me Shqiperine mm;t.) te behet ne fie menyre si Sveui me Norveghin, a

JI ,I .t"-ustria Inc Hungarien ).

Kio dhi'lperi fare e pakripur, e gatuar nue mts

te birbove t' Athines, k~rkon fie perghighje fren-

ghishte. qe t' a marin vfsh tuhe Palikaret, e te

shohin se ne gazetaret greker jane UhtipeTa, gaze-

taret shqipetare s' jane prej a,ish qi hane barh.

Pra, qe te mos e nghatim dy htre, ju ]uttm te

lighironi me poshte c' u perghighem frenghi.ht

birbove.TR.SP.

~~~

...""-

FORCA E GHAKUT.

-- PRALHE E Pl:R-KTHYER NGA SPA-

NISHTIA.-- COPE 6'

........ ~

~;;

~

t' ,E DITE, goditi qe djaJi, duk~vajtur per te shpene te fieprindeshe fie s:nd qe i. kishporositur e ghyshia, shkoj

nga fie ruge ku rentnin kalores. Qen-droj e shikojti, c, per te zene fie vent

. me te mire, kaperdzeu rugen kur s'munt te mos rhezohej mbe dhc prejfie blit te rhebt te cilit hipesi s' i ambajti dot shp~jtimin. Kali shkojndeper djale, edh~ e la si te -vdekur,te shtrihur mbe dhe e po duke hum-bur ghak nga fie piage ne koke. M~te nghare ky plagim,. fie hidalgo (*)plak, qi ish duke shikuar te ren-durit, u-hodh nga bli. me fie shpej-tim te cuditcshm edhe i u-qas mevrap djalit. E hoqi nga krahet e fie'fieriut qi e kish ngrijtur, e mori nekrahet e tija, e, duke mos pasur kuj-des as per lesherat e veta te bardha,as per shkalhen e vete, qi ish shum elarte, u-kthye me ndzitim ne shtepite tija, e u dha urdher sherbetorevet' alene e te vene te kerkojne fie pla-getar (tq. dierah) per te lidhur plagete djalit. Shume odiake te tjere i vanepas, u erdhi keq per mjerlmin e fiedjalit aqe te hieshm, se shpejt u-hapfjala qe djali i shkelur ishte Luisitoi,i nipi i akesh odiakut (per te ghyshin).

~"

".:.

.'~

~:.:I}.,~.

t.

~'q

""I~\;

'&

!.11

5r:',

Jt;

IiJ,..~~

;':i.,I

(") Hidalgo,jja!e spanishti qi eshte si jjala tur-qishti i bere shqip odiak. Fja!e per jjale, hi-,\, algod. m. tli. i biri i ndokujt ; mi ate me;l)re idhi 'I'arq'i?thone'lishi-zade.

.

j.:

f,:.'.

Page 5: di! --'~; : i ::::

D--~ ~

- - - -- -- --

AI.BANIA

Kio fjale, nga goje ne g')je, vat: gh.:rne v~she te prudery: tija e t' asaj qis' e diiltC bota s: is'; e ema, te ci]ct,rosa ndeghu,ln mire~hit sc C' kish- nghJre, si te lene nga mentte, Jualhneper te kerkuar djalin e das~1t:r. OJia-ku 'Ii e k1S" mare ish aq 1 i10hLir enga d~re age te brte, sa shul11e v~taqe pognc mb' udhe i a u rhefy~n shte-pin' e tija ; arbijtin kur djali ish jam-jam ne duar te plagetarit. Te 'loterit '::shter\se, llu me thc:ne od;.aku edh~ ~shoq'a, i u u-lutne atyr~v~ q' i kup-:u"n s. is!'in prin.Jerit e cunit te mos] ngoj l~, m: q.ene qe vajtimct s' muntt' i s:l.ljin as i1e dobi. Phgdari, i (iliish m~ fame, si i a Iidhi plaget mekujJ.:s s~ul11e : 111~mj~shteri, tha s:plaga s' ish aq e n:nde sa i ish dukurpik se pari. Kur i Idhjin plaget, Luisihapi syte, se kish ndet1ur gh.:r atje pamare yeten; u-gezua duke paret' .unghin, t~ton :dhf kush~rir~n,te (ilet e py:tne 111.: I()t ne sys: 5i shkont.:. ,( Shume mire, u-perghlgh ; v~c s: koka :dh:: kur-mi rne Jhemhin fort.») Mj.~ku ur-<literoj tc m()s i f,isjin far:: e t' a lcjinte (Jodh.:j Te ghlth' u-hintne, edheI gi:)shi zwi t' a b;'oje 1- zotin e

[eplse pc shplrtlar:eslIIc qe kishddtuar 11'.. ket: njodhi~. "S' duhet~ 121': C me kthesh h;'T ~ ), u-per-

g:,;gh (I ? lku s: k;i1l1 lie'ure te te

----('j J-I/;'()jl, kt~h.l1 11TTt ;

J1,"" rt"/'1J >.cin., /"t'ntl,-egra

. .; ',,!! P?,{.~f/J ilg. rt. a rl-j./en';

I" rlllgraZJflre;! h'Sllt~lur ~ meq; gr. e'V-/I!lr,s.o.

- HIre FSJI:', ri~'.n;:Jh!'a i 'vj/ cr h:lri~,.

101

thorn qe, duk: pare kete \ijale- mbedh:: e nene kembe te kuajyc, m' u-duks~ pashe fytyren c djalit t' im, te cilinc dua m:: ghith z.::mre. Perandaj, de-sha l' -a marh ne krahet e mija e t' asj J 11 nc ketc shtepi, ku do te rhijegh-:r sa Ie sherohet, duke u-yeshtuarm: ghith sa kujde's te mundet.)) Eshoqia e 0diakut, qi ish fie zofie 'le-merbardhe, foli edhc ajo ashtu, epr~mtoj cdhe me teper.

1 ghyshi edhe e shoqia mbetnefort te habitur nga aqe shrirtlartesi ;po nenua e re u-cudit cdhe me teper :s~ps~, si qetoj pake trubulhimin e'lemres saja nga fjalet e mira te piage-tarit, shikoj me kujdcs kamaren kuish i biri i saj, edhe e t10hu mire, mefie mij shena, se ish ajo ku i kish hum-bur nderi edhe filhuar mjeresia. Meghithe se kamaria s' qc e zbukuruarmt vel~ndzat e Shamit qi ishin aherc,Leokadia c fiohu nga ghith anet edhepa dritoren me kavaze te hekurta qihap~j ne kopsht. Me qe kio dritoreish e mbylhur per shkak te te plagosu-rit, py~ti ne shikonte ne ndofie kopsht~cdhe i thane s~ po, Po C' c cuditi met..:per, qe shtrati ku f1ente i plagosuriish ay vete ql qe yarhi i nd~rit te saj.M rastaj. ~ljOshkrimtare mbi te cilenish i vene ahen:: kryqi _qe kish mare,

J '1' ' t t N hnuo, '1 J m a e Yen, e g e me nefunt i a ktheu ghithe ndyshimet neshegurim, dua te thom shkalhct qiIshin nga kio kamare gher n' udhe,te cilat, me fie urtesi te hoIhe, i kishnemeruar kur e zbritne nga kamari-a

Page 6: di! --'~; : i ::::

ALBANIA102-~

me syte te Jidhura. Kete here, kur.

u-kthye ne'shtepi te saja, duke leneatj~ djalin, i nemeroj rishtas, cdhe ia u gheti numerin ghith' aqe. Teperqasurit e ketyre shei'iave s' e lame te kete ndyshim per ate pune qemendoritc e per te eiJen i foli ghere ghate s' eme5. Kia, si grua memellt, pycti ne od7.aku te i eili she-rohej niposhi i saja, kish pasur a kishende ndohe dj"le. Mesoj s: djali -

te cilit emerin i a thame Rodolf - ishme te vertet i hiri i odhkut edh~ seghendej n' Italje; po, duke ;matur~ohcn qc i thane se kish dale ngaEspana, gheti plot tc shtate vjett qekish i nipi i saj. I a tha te ghitha ketote shoqit, e, qc te dy, si edhe e bijae tyre, mentvenduan (*) te presin meparese C' do t' a bente Perendia teplagosnrin. Ne pese-mbe-dhjet dit' esiper,djali i shpetoj rhezikut, e u-ngrit ne-funt te fie mojit. Ghith' atekohe, c ema eclhe e ghyshia e veshto-jin dite per dite, edhe te zott' c shte-pisc e mirjin me te mire sikur ish mete vertet djali i tyre. Here-here, du-ke kuvenduar me Leokadine, dofial~stCfania (ashtu quhej e s;10qia C 0-dhkut) i thosh se ky djale i shembe-Ihente aqe te birit vet, i eilhi ish n'Italje, sa s' e shikonte dot fie herepa be:>LUr se kish ate bir perparasysh.

Me te nJeghu:lr S11pesh keto fjale,Leokadia gheti shkak, fie dite qe ish

C) i\J,'n:V,'IHI"ii : 7'1. karar '<r,ne'1'

D.

vetem me kete zoiie, t' i Base si ishmare yesh me prinderit e saja. I foliafro me kete menyre : (( Zofie,ditenkur prinderit e n2ij mesuan me fiehere se i nipi i tyre ish plagosur renee,bcsuan se qelhi ish i mbylhur pe~ 'taC,se dheu i tere u kish rene mbi kurhis;kujtuan

~

se kishin humbur dri(en ~.syve edhe shkopin e pleqerise tyre,duke humbur kete nip q' c duan .aqefort sa kaperdzcn teper dashurine qe> ,kane per bijt e tyre me te shumet eaterve. Po, si' kundre thone qe kurPerendia jcp plagen jep edhe barhin,ashtu djali ghcti barhin e sherimit nekete shtepi, e une gheta ketu disaghera qi me suaJhne nder mentt eakujtime qe kurhe s' i kam per te ha-rhuar, gher sa te kem jete. Jamnga dere l1snike, 0 zone, scprinderit c mij jane odiake e ghithesterprinderit c mij kane qene, te eilet,me ghith 5C te pabegateshm, e kaneghithmotin mbajtur mire nderin cty,re, ne C' do vent qe ne kane rhoj~ur.)E cuditur nga keto tjale, dona Este-

fania ndeghonte Leokadine e s' munt-te te besoje - me ghith qe shihte -5e aqe urtesi te ndodhej ne fie cupeaqe te re, e cila i dukej se nuk ishsiper ne-zet vjCtsh. Pa i u-perghighur,pa i a prere fjalen, p;'iti zofien e re sa-te mbaroje c' kish per te thene, e s'tha tjat~r pervec !igesin' e te birit tedona EstCfanies e cnderimin e vet,si e rhembeu, si i a mbuloj syte, si csolhi ne kctc kamare, c si e nPjlU ajokamar:n. Per prove te funtme, ndzori

Page 7: di! --'~; : i ::::

D.- - - - ------

.A L B I\ N I.'A---

nga gnm lsaja kryqin qe kish mare:« 0 ti, Zot, i tha, qi kc (!cne desh-mues (shahid) i turpit qc me bene,ji ghukates i detures qc kalle te m'a lajt~c nd~rin. Te mora mbi keteshkrimtan::, qe te kujton ghithmotillturpin t' im, nuke per te te kcrkuar tem' .a lash, s' tc kerkon te mar~-ghak,po per te t' u-Iutur te me dergoshndofic ngllshelhim qe te mllnt t' aduroi1 mj~rimin. Ky djale, Zooe, te

. cilin e deshe me aqe shpirtmadhesie,eshte m..: tc vertet nipi yt. Kali eshkeli m~ L:je tc P~ren-dise, qe t' asjdhin ne shtcpi tende e qe te ghejune -~,i kam shprese - ne mos barhinqi i perket me mire plages 5' ime, tel<lke fie mj~t per t' a duruar mje-.rimin.), Duke mbaruar keto fjale, enie kryqin te shtrenguar te ~raherori,'ra e zalisur ne krahe t' E5tefanies.Kio,si zofie nga ghak fisniku, qi eka zemren age te bute sa burhi t'ashpre, posa e pa te mjuren te zalisur,e mbajti ne ghi e derdhi age lot sau-be e teper te hithte uje nefytyre te I.eokadise qe t' a nghalh-t~.

Ndodheshin ashtu fiera mi tjateren,kl r hidalgua, i shoqi i Estefanies,h :ri, me Luisiton per dare. Kur pal~tt e 's~ shoqes cd he zalin" e Leo-ka(lise, kcrkoj me ndzitim t' i thoneshkakun. Djali rutht/:. t' emen sikusherirc, cdhe tq~hyshen si bemiresc,edhe i pyett~ edhf ay. s~ tkishin per te gare. ( Kam punete medha per tc te thene, Z{)t, i lI-

1°3- - - - ---

perghigh l~sterania tc shoqit, te c~-lat munt t' i shkurtoj ne i>e fjalcduke te mesuar s: kio grua e zali-sur eshte me te vertet jot bijc e kydjale yt nip. Tc vertcten qe tethom, m' a tha kio cupe, e provacshte fytyra e kctij djali qi na u-duk qe te dyve si fytyra e djalit t'on. - Ne mas folsh me sheshit,. zo-ne, u-perghigh fisniku, 5' te kuptondot.),

Ahere Lcokadia mblodhi mentte,e duke mbajtur ghithefie kryqin nekrahe te saja, me-zi mbante lotte.OdZaku ish ne malhenghim te madh,c i u-qetua zemra vetem kur e sho-qia mbaroj se rhefyeri C' i kishthene LeokaJia. Ay, me leje te qc-lhit, besoi at hop te verteten, sikurdeshmim~ te shuma ikishin dhenefie qint prova te mira. E ngushe-lhoj e e perqafoj Leokadine, c puthie c perputhi te nipin, e, q'ate ditec shoqia edhe ay vetc cuan ne Na-pulh fie fieri t' j thot~ te birit 'tyrcte kthehet me te shpejt, ~e h:bi:-lmentvenduar martesen e tija m~ fiegrua shume te bukur, e eila kishghithe te mirat. Nuk e lane Leoka-dine as te birin te kthehen mee teprinderit c vete, te eilet, te gezuarper mbare-vajtjen e qelhimit tyn~,e hirojin Perendine me ghith zemre.

MIGUEL DE CER~ANTES SAAVEDRA

(ka me)

tt!Ytt!Y~

Page 8: di! --'~; : i ::::

1°4 DALBANIA

T ' PERFOLUNA T' HER-SHME SHQYP. Prej N.B.D.

VI. KUR s' KE PYDH N' MAL, MOS BAN DAVAME DfAKAj,

Kur nuk Ite pun en tanne as t' pevet kmh per

nnoili pun, mOl u-perzi kot e shtin vedin ner

faha.

VII. KUR s' KE PULA MOS BAN ISH.

tv1;ts-,i I' asht nnol\i pun' e jotia, mos hin me

l1-perzi n' pun t' jeter-kuj, mos e lodh vedin kot

se t' a ftehin per mari.

VIII. MA MIR VOR SE HOR.MA MIR SHU SE HORU.

Ni djal 'Ii t' ritet ner udh te keqia et' mraplhta, 'Ii i bie nnofti te lig e

Ihpis vet e vetvedit, ma mir moo me

KeR.

me zakone

kastighime

ken se me

IX, MA MIR SAICOL NI VjET SE HUT NI QINN.

Ma mir me ken trim e i fort e i koi. e i kuven-nit, e mos me t' u-tremm synit, Ie me ken dfydfe

e me pal frike me fol e me dralht nnofti pun.

X. ODfAKU BOCAKS' BAHET.

Ni niri 'Ii t' jet prej /isit e prej rodit mir e t' jet

10j, Jt.Utr.uk cartet, sado 'Ii n' e lasht ghaja e bu-gatija at zotnilhek e ka Ie ka.

(ka idt/Ji tf tjira) N. B. D.

~~~Shqypetaret edhe Mali i Zi.

[Te 4: ALBANIA It VOGEL :t, shtim i perdyjave"hmi ALBANIES, cpalhme disa letra permi Ie ngharatne mes te Kilazit te Malit-Zi i: te Shqipetareve.Permi ate celhtje, fte atdhetar na con kete artikel:J

."'

.

' ,"" ,''':

A.

SIIU~I 1110t'

-

si~urse,

dihet, fterzet-:, ,", :-,:

e propagandes t Malat 2, munno-

:::' "

",' hen me ghith far mennyr.h me,'. '.: mujt me ngr':h kah v.:dja Shqypet'art

por "hum koh boren kot, pa mujt me temelue as

fti pr"j atyne mc:nnimevc: qi paten. Talh ne mram,

tu' u-.jedh rc:th e rotudh kufine veta i pogh ora

n' male t' Hotit ner disa Shqypetar - duhd methan - t' verpt, i muren me vc:di t i cune n' Cetin.

Kl\azi, tuj pal fii dishir t' posacme per me ba me ,

Ie n' zemer t' ketyne Shqypetarve Iii da"hni per

Malazez e per vchten e vet, i ,,!tirry per ti si mi,,-

toshi", u-fali disa /lorita e ju bani shum tjera prem-time t' mira per mo!, sodit, ne 'loft se k~to i rin

n' be. e nul. e darin da.hnin per te.

Para syve t' ghith Shqypetarve kio pun 'Iipunl1ne Hoti'iant u-ileh fti trathli e forI u-zemrune

kunura tynej, "a do 'Ii i ftofne per di.a zuzare t' pa

kurh shok. It parija ketushme, per me mmajt

besen e Julhit 'Ii i pale lidh mledhimi Shqypelar

n' Pej n' muj t' Froril 1899 abolha me rujl ghithato drejtime e lirime qi ghithmonn i ka pasShqypenija, e per me i prit rhc:zighet memdheo, t'

cilhen me Ihum nner ja lane e ja porositRe t' part,

ma.i klo e patene la me ghak t e vel, cune disa

kren n' Tuz me thir klo Shqypelar mehma e meju than fii ghortim edhe me ju diftue 'Ii mas lodit

bane e u-rhejten ma prej nnerzeve t' propagandes t'

Malit Zi, kan me ken t' ghikum n' mennyr t' lighs e

t' Julhh!i t' Shqypenil, pa kur fti far melhirit.

t"

':.i'\[~\.

,~

':.

'._.1

~

-.

:

"-'

t -.-~.i:~~,t":.,~

"-~

",t\'¥

I",

fJKorculha i Malil Zi bani fti ankim t' fort par...

s\mnmll t' vennil (gouverneur local) per mi ghith

at parin e Shqypetarve e cilha keqyri l'I1e ksllllhl1e

vlhaznil e vel qer mOl me i Ian me ra ma nerlegh t' Malazeze'fe, e Iypi 'Ii t' ghilh Shqypelartper pos nnjerzeve t' guvernes, mOl t' perzihen as

pak n' kCt pun, e mos t' trazojn ato Shqypetar te

nnerum, dashamiroit e Kfiazit.

N' Shko;ler, z %rsl/1Jr 1900.

1

Page 9: di! --'~; : i ::::

D 1°5ALBANIA

\ , .

M ESIME PERMISHQYP.

GHUHE

I,

Sikurse fii koker far, qi bje mrenna dheut, prej

t' ndzetit e prej langevet qi e ultojn ,hperrhen emuglhon, e mannej me .herbimc e kujdese t' fii,

kop.htarit veshtrak e t' cemhem "li e !)Iehnon, c'<Iiroll e e shartoll, vjen tuj u-rhit e hijhhue per. me dhan n' mmarim fii pem l' gratshme e l' shish-

me, ashtu edhe ghuha tuj u-punue e tuj u-shkrue

vjen fii mas ,fii, shkalh shkalh tuj u.zbukurue e

tuj u-,smadhue sa me mrit dikur me i sherbye

nirit per me zblue mennime ghithfarsh e c' far

do kfelhijet. Ket pun.na e shoEm net'le e mbalha-fage n' ghuh t' on. .It perfiimenn t' prapoloena

me kujtim disa vjet mas e kemi me pa be askush

n' at koh nuk kishte mujt me besue se shqypeja,ghith e vobeg e gadi krejt e harhume, kibhte

m' u-knnelh e m' u-nghalh, Por sod po shofim

:" sa hove perparim t' math lea mach, e jo pertjerer, por pse vetum kena tiJhue me e punue, e tuj

nghat ksi doret per pak mot kemi me e hijeshue

-"btoli, sa mos me ja pas lakmi ghuhvct ma

t' perparume e t' ghytetnume, Por edhe shum jemimas e veturn mos l' lodhena, pse t' tana punt, mennim t' Zotit, kan m' u-kry si a ma mmar emir. Ni

ankim l' madh jam tuj e bi, Ie ner l' tan shkrimetqi m' bin n' dor, pa u-ma,htrue aspale munnemme than se jan, ku ma teper, leu mapak, mmush me gabime. .It leta prej !cah vin I Prej

ngulhmit t' zi gi asleush ner ne nuk ka mwe

shkrojetoren e ghuhes shqype. Gabimet ma t'

~humta gi bahen jan n' perdorim l' shkrojzeveti, e, t, gi sikurse pjes l' hisedes e te leuvennit kisheme i thirh 11ije, pse ju vnnohen para tmnavtt,

miemnavet, peremna\'et e foljevet. Par me marh

me fol mi rhegulha t' perdorimit t' tyne n' venn gi

me vjeft e me argtue kishe me merz;t e me dr~

edht' gi mos me m' marh v6sht, pse kishe me hndetyrue me nervli, tJal t, re.;a.

~\

'I

./

,~

::i

1"

t:r:i

r-

Begatija e pasja e ghuhes diftohct prej fii shnmic

foljcsh, pse me nnim c mjet t' tyne niri rnunnet me

zblue mennime ma t' kthClhta. Ghuht tjcra prej

se kan pas shkrimtar t' <iishem e plot me cen per

me begatlle ghuhen e tyne prej fii foljes kanndzjerh shum tjera tuj ju shtue perpara disa fjalzc,

gi fii foljes i kan dhan shum ve,htrime t' nl1l'yshme.

Po n' ghuh t' on a nuk ghinnen hi far fjalzcsh per

me i u-shtue foljevet e me ata me ufiis tjera ?

Tash per tash kemi pak, por munnen m' u-shtue,pse duhet me dit se ghuha e jon masi a gadi krejt

fierhokeze a per ket arsye e kajt e munnet n' dor

t' fii shkrimtarit t" mentshem e t' fdervjelht m'U-Zbrtle e kshtu me Iitue begati e hijeshi t'

madhe.

Ner fj~lze gi ma fort nervlisim per me ju nnrue

veshtnmin foljevet jan :ptr, e cilha, i nep foljevet

ma t' shumen fii veshtrim ma t' hapt e t' math,

sikur mi p£rhap, mL ptrmlidh, ,me p£rjjhi, eL,gi don me than shum ma teper 6e vetum mi hap,

mi mlidh, me fihi j kap£r, para tort pak

toljevet, si me kap£rcye, me kaptrdi j Ihptr, si tIli

Ihp£rla, Ihp£rblyi, . Ihp£rda. Perpara diu foljevet,

t' eilhavet ju nep fii ve"htrim fort t' hishem,nervJiset fJalzeja Ii, ,ikur mi likuJIn, lipi, /i.vrit,

limue, liJIllue, ligal, li<vyr. Per me ju dhan foljevet

veshtrim t' kundrelh,hem nervlisil1l shkrojzen

Ih a I, sikur mi Ihkip, mi Ihbi, me Ihgul, eLj

per me ju shtu fugi perdorohet ner sa folje shkrojza

t; Slme t'hi/h, lfolhue, tftlhui j fjalzen tel', gi ~ ghej

vetum ner dy folje, mE terthur, me t£r'lith (*), e

vetum m' fii folje fjalzen ma gi i'perghegh fjalzes

co para toljever francezisht, sikur cooper£r, a mit

tedeshk, sikur mitkommen. Kujtoj se kjo fjalze

ma asht persisht, por munnet me ken edhe shgyp,

pse na kemi fjalzen me, qi asht krejt fii j folja ne t'

v

(*) Dukit Ie edhi fjala terbojr ter-bohem mentsh,ka Ie me ate menlre, ndome munnit me kin idliiIrij latinilh/is tu~hare. ALB..NIA.

Page 10: di! --'~; : i ::::

106~

-

--ALBANIA D

cilhen ghinnet mi mat'hinnu! 'Ii ki,hte me ardh

france7.i.ht coordonner. Ner .hkrime (tasheme ghej

foljen mt net/shkrui, fort e hi,hme, 1'01' jo cmnin

pFrNamsi, pse a kUI1'~ra vetinavet t' lennis t'

ghuhe. t' on, en' ""m\ t'ti kemi llCllkamsill. Shum

her ner numra t' A Ihanis m' ka ra me knllue

a1lJujeepare, e me i fol t' drcjten kta t}al nuk

IlHlun,'n me ken shqyp; per t' parcn ka dcsht Zoti

kcmi uj.lhau.

Nt .\TDHE'L\R j Kosovu.

~~~

Kangat e vjetera te Populhit.

M.e ~henime.

KANGAE Rf.:OZEP AGS SHKO-ORAN NE LUFT TE MISIRIT,

PARA MEHMEO ALIS.

NI te marte 01' dy jacijNe misir u-zu nizaja,Kush te jen trim daijU: te shkojn te ReMep Aja.

Rediep Aga tha fii fjal :

- Le t' a mmani shoqi-shojn,Edhe nnieku !1:l-vjen mmarAsht fii ndm qi t' a-fitojm !-

Afferim more Rediep AgaMa-i-pari i-Shqype!\is,

U-hafsh l-'a£h me trij lugaMe dt/va te vorfenis.

Tek e-kemi 1'urkus!ltlkun,

T' dalim jasht e te luftojrn,

Te nnezena flak per flakE t' a-fiot1m shoqi-shojn.

Edhc ky Ali Bajrami (*)Sa me ~hpejt e-zu D'l.:lmijnE rheh topi edhe Ita'vanzSC per soj c ka trimnin.

PRkJ POI'ULHIT

(}: pe.rmmlulhull prej G. P,,,trippes).

C') .IIi Bail'am, SUod,'al'.

Page 11: di! --'~; : i ::::

~

"

1°7

~

D. ALBANIA

Emna Lulesh.

'~itii.,...,i

.

i.,.

~

!Ji~.:x

~r

ALIKONI-- Maleihi i eger -- l'v!alethii but -- TrillTIn -- Li'n -- Batrac--I. Dele,h -- I. Ghakll -- Sterhel --I. :::atra'lind, -- Rushkulh -- l\!ojcOl

-- ~hen Ghcrghi -- t\:esheho] -- ':::orhthokel, Pras-boihe -- Lalczoj -- Lllle-Iejthii -- Lule-Pashksh.

L. I H.

Emna Drush..'..,,:: ..',":: L~E -- ::r,psh -- Than -' Lis -- Du-',">: :':::,.> Ihi -- A hi -- PaIne -- Bungll --<...

'. ":"...': Qiark -- E.-hllta -- ;:b'l£mz -- BusbII h,b -- Sbk", -- V,d.'; -- bb"fi,h Flepi -~ Ho,bterb -- -Ja.enimi i eger -- Thllnke

-- Lejthii -. l'virct -- Gbine,ter -- Kartbpul -- Rhap

h Qinar -- Qipriz .. l::a\'ak -- Krrgz .. Fojlc:t -.

Unh -- Carac h !TIz -- Rhliu -- Vidbi -- l\!lez --BUll -- V trhi -- 1\!lbak -. Uliz -- Ti. -- Molhvi'le.- Shpardh. -- Hal -- Sb'lop -- Vodha -- Moree.

L. I H.

'Emna Ferhash.

~

l\!arhiz -. Kulmria -- Frrbmana -- Frrhlack -.'Fi:rbmllel -- Ferbku'le -- FcrbnhLnlhi,

LK~:NJr H.\SJL

~ ~~~

SH~IPTAIUMIRESHT.

NE BUKU-

S~[{)\!I ::1.\ ( Drite . r Bukllreshtit, kryelari i ,~,

cik:, esbt. 20ti N. N. i'\a~ua e nenehyetari 20ti

Fk ];:ollica, vet" dite 1"1' dite m~ mbare. Mbledbjet

be:len rbjesht po thlla dy here ne IIIlla]; e, me 27

te >mit 1')00, u-be c madhia mbl"dbje e pervitesh.

mE r Sb°'lerise, ni qendrim te saja, 'Ii ndodhet nenumer I, Strada Llimina. Sbume veta bejtin per-fjalime, c me teper Z. Butkult"kll, zevende8 i

pnpulhit ne Kuvent te Rumanise, i ciJi levdoj

atdbcsine c bolhimin e Sb'lipetarevet, €dhe

!Coloneli (miralbaji) Ob.denall, i cili levdoj trime-

rin' e S.,!ipetarcv,t e tba se eshte gOlti r do te jeti ndcruar te vdese per te dre'ltat e kombit shqi-pe tar.

Te tjera pertJalimc u-thane, perpara me trper

s" 200 shoke".: te Drites.Mbledhja me n.e hUH themrloj programmin

e saja me nenle artikela 'Ii mllnt te shkllrtohrnkesh tu :

a) Kisha orthodhokse e Sb'lil'erise te ndahet nga

urdherimi i Patrikut grck te Stambolhit, te kete

iie Patrik orthodhok. e Shl]ipetar, e vrtem ghuba

bbqipe tt perdorohet ne lIIeshe e ne te le'litur t~

pritterve orthodhokse ne Sh'liperi.b) Te jete vetem ne Vali per te kater vilajrtet

e Sh'liperise, € ghllha sh'lipe te perdorohet ~ighuh~ e gll\'ernes bashke me turqi.htrn.

c) Te bapen ne i" do 'lytrt e ne c' do p.hatsbkolha sh'lipo me te holhat 'Ie gl"",rna u mrrSh'lipetareve.

d) N e pa""e-pnrt-et te mo~ vihen rhetimet 0:f2

greke, f2 slh<lve ), e te tjera, 1'0 vetem <ri krishtersh<Jipetar ».

~~~

N E GAZETE E'RE.

Leu ne Mi~ir iie gazcte ere, ghpme skqip,ghysme tur<Ji,;ht. Emeri : Bashkim' i Shqipetare'Vit.

Dr"'ltori : Ismail Haki bej. Del dy here ne muaj.Klishton, ne mot, 8 frenga per ne Misir, 10 frengajashte. Lighirllam pjesen sh'lipe, e i urojme jete.Per pjesen anadoJhakc~, do te bejme tJale kur teshohim cdhe <,a nllmera.

Page 12: di! --'~; : i ::::

ALBANIA----

- --~- -10,8

- - -- - --

L'Arbre aux feuilles d'or.

[Noli' tr,ului,on, dune reVlle allemande Cetentretien :J

'. ':PRES la tres interessan te COI1-.

ference du Docteur P.Traeger sur son voyageen Albanie, a la Societe

anthropologique de Berlin, je lui de-mandai, sa causerie tinie, s'il ne s'etaitpas renseigne au pres des Albanais surdes legendes ct coutumes se ratta-chant a certaines plantes indig2nes.

II me conta qu'a 1'est de Scutari ilavait rencontre un chllle qui portedes feuilles jaune-d'or, d'o2i les po-pulations locales ont condu que Iechcne tient enserres dans ses racinesdes tresors caches.

Sur ma priere il me ftt voir des ra-meaux de cet arbre,et tr['s gracieusemen tme fit cette relation que je me permets devous transcrire mot a mot: « Dansla direction Est de Scutari, L\ o~ IeDrin dess1l1e une grande courbe etprend son cours vers l'Ouest, estsitue Ie village albanais Komana. Aenviron trois heures du presbytere,dans les montagnes qui s'el:ventdans Ie Sud-Est, se trouvent les restesd'une fortification.

Cette colline s'appeJ1e encore au-jourd'hui Kalaja (fortae.rse) de Da!-matie. On peu plus bas, et un peuplus loin au SuJ, se trouve U:1 cime-ticre 0.1 des fouilles amen:rent desbronzes et du fer qui font crOlrea une occupation romaine.

"-- -, -

- -,_..~D

Mais tanJis que ]a memoire deces deux etats historiques semble tout-a-fait perdue dans Ie pcuple et qu'au-cune lE~gende, qu'aucune tradition nes'y rattachent, un arbrequi se troU\;eseul pres du cimeti'~je s'enorgueillitd'une cClebrite a travers toute laI-hute-.\lbanie, c'est 1'arbreaux feuil1esd'o:.

Deja ~\ Scutari, mon loueur dechevaux et d'autres Albanais du pcu-pIe, en apprena:1t que je me dirigeaisvers 1a coMree de l' Arbre mi:tveil-leux, m'en avaient parle, vantantson feuillage tout jaune, et etincelantcomme Ie precieux metal, surtout auprintemps.

Quand j'atrivai a Komana pou'rvisiter la necropo1e, Ie pr~ tre crutnecessaire de me faire accompagnerpar tous les not;tb1es des villages cn-vironnants, non pas p~:mr me faireescorte, ni pour j'importance que1'on attache en Turquie a l'ouverruredes tombeaux, mais bien plutot pourque taus vissent que je n'aurais misni b,cne ni pioche aux racines del'arbre famcux. Et ce n'est pas sansmotif que ses feuilles ont 1a couleurde I'or : ses racines cnlacent et do-minent d'inestimables tresors. Je mebissai guder et trouvai ancrc it unecote rade un che ne de 6 it 7 metres(~~ Inut dont la couronne, d't~ne

ptlis~;ante envergure, fai..ait en ef:etit distance line impression jaunc-,l'or.One granJe p;l.rtie, la plus grandemCl11e, Lt' ses feuilles rdativemcnt

Page 13: di! --'~; : i ::::

109ALBANIAD.

retites etaient j;mnes ; les autres nel' etaien t q u' a demi, et q uelq ues-unesetaient toutes vertes.

L'arbre re~oit tout Ie soleil du ma-tin et du plein midi. Le sol est, sije me souviens bien, de 1'effriten~entd'ardoise brun-jaune. Les raC1l1esetaient a demi denudees, il apparais-sait que des deterreurs de tresorsavaient passe par L\.

Je n'ai pas rencontre ailleurs d'ar-bres qui eussent cette particularite.))

D'apr~s ce qui precede, et l'aspectdu ramau que Ie Docteur Traeger mefit voir, il faut conclure que no usnous trouvons devant Ie «(quercussessiliflora sm. )) denomme chu1e d'hi-ver, chene des pierres, qui s'est de-veloppe dans une panachure sponta-nee, panachure que 1'on provoque etcultivc dans nos ecoles d'arboricul-ture. Il faut croire que cette pana-chure est provoquee par la naturedu sol, trop pauvre en fer, qui deter-mina une anemie de la plante. MaisIe Dr Traeger me fit part qu'auxenvirons se trouvaient des chLnespuissants, verts, cc qui corrolore sonaffirmation: «( Je n'ai pas rencontreailkurs d' arbres qui eussent cetteparticularite.») Nous nous trouvonsdevant un cas unique de panachurespontanee, qui p;ovoqua cette croyan-ce populairc.

Leimb.ldl, Deu/sJle Bot. .MontsdlS.

J::. 19°0 Nr. I.

LA REUNION AN-NUELLE DE LADRITA A BUCA-REST.

..

E comite albanais ( Drita ))

dont Ie president est Nico-las N. Nacio et Ie vice-pre-sident Fk bey Konitza,

tient regulierement deux seances parmois. Le 27 mai dernier, Ie comiteavait convoque tous ses membres a sagrande reunion annuelle. Les membrespresents a Bucarest s'empresserentde repondre a 1'appel et se rendirent,au nombre de plus de deux cents, aulocal du co mite, I, Strada Lumina.

Monsieur Boutcoulescou, membredu Parlement roumain, presidentd'honneur du Comite, a, dans undiscours fort applaudi, fait l' eloge dupatriotisme albanais et des effortslouables de notre colonie de Bucarestpour contribuer au mouvement derenaissance nationale. Madame SmaraGheorghiu, publiciste, a parle de lajustesse de la cause albanaise, et de lacommunaute des interets roumainsavec les natres en face des aut resnationalites balkaniques. M.le colonelObcdeanu a fait un eloge enthousiaste .."des qualit~s militaires et de la bravouredes Albanais et a bien voulu declarerun devouement absolu et hoble a no-tre cause. D'autres orateurs ont encorepris la parole.

Monsieur Boutcoulescou a ensuited~velopp~ Ie programme du Comiteque nos lecteurs connaissent deja, ct

Page 14: di! --'~; : i ::::

- ~ -~ ~- ------

'-->--+ -~

- -- - -- - --- ~ - -- - - -

~ ------ALBA N I A[ [0

,qui peut St" resumermots:

en q uelq l1es

Separation de f'~~r;lise ortilOdore al-banaise d'avee Ie Patriarcat gree deConstantinople ,.:introduction de la lan-gue alb:maise, {l,fa place du Kreo' et dusZa-ve, dans 1'1'-~r;lise. - Riunion desquatre -vila)'ets albomo/is en un seuZ,a-vec un seul -vali; introduction deI'albanais iOfllme langue administrati-veparallClementa-ve,- la lanxue turque. -Creation de nombreuses de oles aibanaisesaux frais dl( TrCsor. - Suppression,dans les p_!SSt(ports et papien de f'dt:it-ci-viI dc!ivres aux Albanais sujetJ duSultail, de la. mention de 1/ religion t!!tv/ue/le appariient Llzaque individu.

Finalement, notre ami M. N. N.Nacio a pI'is ]a parole pour remercierles personnalit.:s politiques roumainesqui avaient bien voulu se rendr~ it]a s.:ance annuelle du Comit~, et ila exprim.: it l'adresse du gouverne-ment roumain Ia reconnaissance de]a colonie albanaise pour l'acceu~ bien-veillant qu'elle a tOlljours troll v': enROllmanie.

tffi'ww,I ,I I

U' NE oENQUl~~TE SUR LA SI-TUATION EN ALBANIE.

Le colonel Posonby et Ie com-mandant Morgen, atU~ches militai--esaux arnhassades d' A ngleterre et -ofAlle-magne, viennent de rentrer :l Constan-tinople d'un voyage d'etudes en /\1-

D

banie. Ces officiers avaient, dit-on,pour mission, de se rendre compteet de faire a leurs gouverncments unrapport sur ]a situation de l'Albanie,rapport qui, d'accord avec Ie Sultan,servirait de base a un projet der~formes administratives.

Qgelque soient Ie bon vouloir, Iacap;"cite, l'esrrit d'observation desattaches militaires d'Angleterre etd'Allemagne, il est permis de douterde ]a valeur de leur rapide et ofh-cielle enq ude.

Un brillant rubliciste francxais, M.Victo.r J.:rard, qui a ecrit plusieurslivres sur l'Orient, parle de I'Albanieavec cle si belles allures d'hommerenseign..: sur notre pays, qu'il nousa paru int.:ressant un jour c!e recher-cherla source de cette profonde eru-dition. Or, des livres memes de M.Victor B~ranl, nous avons pu extraireet dres:>er cette suggestive pelite sta-tistique : M. B.:rard a passe en idba-nie quatre joms, soit 96 heures, dontjl convient de supprimer 4° heuresheUl'es de s8mmeil et de repos, et unedizaine d'heures pass~es soit it tablesoit s;;ul; notre erudit a donc vecuen Albanie environ 46 heurcs. Dansce laps de temp}, il a visit~ cinq villeset trois villages, et il a cause avecdeux gendarmes al~anais, un muletierV.llaque, un negociant grec, un es-pion bulgare, un cure de ]a I1lLl1lerace et un vice-consul serbe. Deplus, il a lu un ouvrage de GQPcevicSUI"l' !\lhanie. Le voila done bien do-

..

Page 15: di! --'~; : i ::::

ALBANIA- --~ -- -~._- ~ .-..---.-

- - --~

-- ~---

cumentc, connaissant itfona l':\lbanie,

'mtorise a prendre de grands airs ctA dcme'1tir des auteurs qui, com me.Hahn, ayant passe trente ,lns dans no-tre pays et connaissan t it fond notrelangue, en parlent en connaissancede cause. Telle est pourtant la bas~de la plupart des cruJitions.

L'enquete des attaches militai:-esaura ete, a coup sur, plus scrieuse,et de beau coup. Mais, enco:-e unefois, il estpermis de douter de savaleur. Ces brillants o:ticiers, dansleur voyage trop rapide. n'ont visitec;ue des vilJes, centre d'intrigues in-ternationales o:lles besoins reels du paysfont place aux desirs multiformes etcontradictoires de quelques groupesd'individus. Le colon~l Ponsonby et Iecommandant Morgen ont sans douteere re:;us par les fonctionnaires turcsavec ceUe aimable obs~quiositc, faitede pem et de haine, qui voile, auxyeux de I' etranger, leur froide cruautect leur rapacitc insatiable. Qgelq ueGrec tortueux n'aura pas manque nonplus, assurcinent, de circonvenir lesattaches militaires, lan<,;ant, entre deuxs0upirs, une insinuation mielleuse, ge-missant de la tyrannie et de la brutalitealbanaises qui blessent son esprit d:licatd'homme civilise.Ailleurs, mains habile,quelqtlc Bulgare aura recite, sans gr:tce,llne le<;on apprise par c~ur sur lesdroits bulgaresdans I'Est de I'Albanie.I\.illeu rs encore, les Serbes auron t chan-te leur air COnl1L1sur la « Stara Serbia ),qui n'est autre que Prizren, Ipek et'

-----] I I

- -- - - -.---~_.~- --

Djakove. Si bien, que les attachesmilitaires d'AHemagne et d'Angle-teri-e, dont Ie voyage avait peut-~trecomme on Ie dit pour but des'enquerir des besoins du pays, au-ron t - sue des bases aussi fragiles etaussi specieuses - cdifie une solideconviction en faveur de quelques cen;-taines d'intrigants et pour Ie plusgi-ar:d dommage de la population al-banaise. Ils doivent penseI' peut-Ltreque l'element albanais est en mino-rit~, parce qu'ils n'auront visite quequelques centres; que la langue al-banaise n'a pas les ardentes sympa-thies di la population, parce q u'ilsn'aurOlft ecoute que les doleances dequelques intrigants greco-bulgares quiauraient dil Jeja depuis longtemps,si Ie gouvernemcnt du Sultan avaitde la dignite ct de la force, drearrL tes et passes par les armes autout au moins renvoycs en Grece eten Bulgarie.

Ainsi se forment les convictions.Mais nous sommes certains que ,desconvictions ainsi formees ne peuventLtrc de5.nitives.. .

~~~ALBANIE ET GRECE.

litrX'"""",I. '-"I',n """ "",no'm

:-

..

_

..

_

:.

..-

:_

."

:...

:_:

.

~.

_

'

,""

;, remanier ~t} resumer. i'article qui

.. :.."':: devalt para:tre wus ('C t.tre... .d.:d.:. ..::: Le Mesjager d'Atilen"." journal

('dite en fran~ais dans la ('apitale g-re(''lul', a public

Page 16: di! --'~; : i ::::

112

r--------.--

ALBANIA D

dans son numero du 16 mai un article sur lesrelations mtre AJbanais et Grecs, Oil certains para-graphes ont attire notre attention.

«M. Crispi,dit l"auteur, a bien voulu etablir]) lei a'finites existantes entre Grecs et Albanais,]) dellx rameaux a peine separes de la souche pe-» lasgique» M. Crispi peut etre un homme d'Etatde grande valeur, mais il n 'a aucune autoritcscientitique pour parler d'a.tinites entre deuxpeuples qu'il ignore egalement et qu'il ne reutdonc pas comparer. M;tintes fois des philol0511esautorises ont con teste toute a'finite entre Ie, Alba-nai. et l"amalgame de races IJui habitent aujourd'hllila terre d\m peuple eteint, Ie, Grecs. ~lnt auxl( deux rameaux de la souche peIa ,gijue ii, c 'est

une erreur tres grossiere; tous les mon umen tshistoriques de l"antiquite representent lei Pelasgeset les Grees com me deux races distinctes, enne-mies et en lutte continulle.

Le Messager continue: (( .La Grece seule au-]) rait pu, selon M. Grispi, sassimiler l"Albanie:IIsi elle avait eu une politique exterieure plus)0 intelligente. Cela est vrai etant donnees Jes

:t acfinites de race. Mais n 'est-il pas permis d es-» perer que ce qui n 'a pas ete fait dans Ie passe]) se fera dans l'avenir ?»

Puis, craignant d'ctre aile trop loin et d'avoirtrop devoile Ie but poursuivi par les Grecs, Ietortueu~ Athen~en ajoute une proposition quicontredlt de la ta<;on la plus grossiere la pen Seeprecedente : «Entre la Gr::ce et l'Albanie exis-]I tmt des liens etroits qu'il ne sera pas facile

» aux influences hostiles de briser. L'union peut»donc se faire sous une forme a determiner,]) comme en Suede-Norvege ou en Autriche-Hon-J) grie ]),- Encore uue fois, ces (( liens etroits »entre nous et Ie peuple des tilom n 'existent quedans l'imagination des patriotes grecs. Les Alba-nais meprisent avant tout ce petit peuple davo-caillons et de charlatans qui « a tous les defautsdes Turcs sans leurs qualites (*) ». Puis, con<;oit-on bien une Grece-Albanie, sur Ie modele de Ia

(*) Cette difiniti,gn du Grns est de L rd Byron.

Su~(l.:-N()nv.:ge, av.=c an p lr,e;Llir~ a:l"si clfron-tement accapareClr et or ~lIeillellx que les Gre~, ?Et sur que I fait hi.,torique, sur 'luelle tradition, 'ur'Iuelle communautc d'inter,;[s ba.er une au..,i .troi eunion ? ~Ol.IS comp:enons. dll reste la pensee

d"Grecs: I unIon de I Albanle, sou, q lelque formeque ce ~~)it, avec. )a ~r...;ce, ~igni .e d.lllS Jeur.pen~cetraca'-.senes, eln)gratlon~, vente des terres au ra-bais, coloni''Itiol1 grecque, accaparement du COIIJ-merce et de l"industrie, monopolis'ltion de '"An-seignement, cr.ation d'une ca'te diriU"eanted origine exclusivement grecque. C'est tr..:: biende ponrsllivr~ ce but, ~nais Ie, Alb~mais mcprisentles Grec, '�UI les crment a"s~z "mples pOllr I:laisser atteindre.

...

Les Albanais d~sirent une am"lior:llion de leur('ondition actuelle, et n"ont que faire <1\111chan-gement de forme qui ne feralt au fond qu'accen.tuer leur rni"...:re ll} Irale et Ina~crielle.

On dCl1Ia:ldait en 1880, allx deux chefs dnmouvement albanais Abdul bey Frasheri et Mehm~d-Ali bey (depuis pacha) Vrioni, sils prefe.r'lI~nt une anneXiO!l de I Albanie a une grandepmssance ou I unIOn avec 1'1 GreCt. lis decl.i-rerent qu'ils aimaient miiie tois mieux I'annexiona une grande puissance (*).

Aujourd'hui, comme alors, les Albanais desirentun remaniement administtatif SO:ISla souverainetedu Sultan, et, si un jO:lr les circolL tances histo-riques Ie permettent, ils aspirent a lellr indepen-d:,-nce absolue. Mais s'ils devaient, de par lesClrconssances, :-ie re:.igner a lIne annexion ilspret"treraient mille tois developper-Ieur biel;-ctremateriel et Jeur mentalite sO,IS 1'1 direction d'ungrand ttat, que sous l"autorite meprisable d\mpetit peuple meprise qui, SOllSun vernis de civi-lisation, cache un fonds d intoler'ln'~e, de fanatismereligieux et patriotique, de haine ,I'autrui et debarlnrie dont seuls les Albauais sorlt a m:mede mesurer toate J'etendue.

C") Voir: DfmitrioJ Ck:wioteS, Dia.I'ibai kaiJzypomnemata peri Epeirou, - AthedeJ, 1887.

~ ~J ~~~~

EDITEUR RESPONS.,BLE : TRHANK SPIROBEG, 23, RUE l)'ALllANIE.

TYPOGRAPHIE SPEChl.E DE L'ALB,.\NI.\, - D. MENDES DA COSTA, imprimcur,a\'enue Ducpetiaux.