Det samfunnsvitenskapelige fakultet Notat

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Notat Universitetet i Oslo

Fakultetsadministrasjonen Kontoradr.: Eilert Sundts hus 3. et., Moltke Moes vei 31, 0851 Oslo

Telefon: 22 85 62 64 Telefaks: 22 85 48 25 [email protected] www.sv.uio.no

Til: Fakultetsstyret

Fra: Dekan Nils-Henrik M. von der Fehr

Sakstype: Organisasjon

Saksnr: D-SAK 3

Møtedato: 17. mars 2016

Notatdato: 14. mars 2016

Saksbehandler: Cecilie W. Lilleheil

Fakultets samarbeid med eksterne institusjoner

I juni 2015 opprettet Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved dekan Fanny Duckert et

arbeidsutvalg med følgende sammensetning:

Nils-Henrik von der Fehr, professor, Økonomisk institutt (leder)

Grete Brochmann, professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

Tor Endestad, førsteamanuensis, Psykologisk institutt

Olav Schram Stokke, professor, Institutt for statsvitenskap

Cecilie W. Lilleheil, rådgiver (sekretær)

Arbeidsutvalget fikk følgende mandat:

Fakultetet ønsker at arbeidsutvalget skal se på om og eventuelt hvordan

samarbeidspotensialet med instituttsektoren kan utnyttes bedre, til beste for

forskning og undervisning.

Hvilke premisser bør ligge til grunn for eventuelt tettere samarbeid?

Arbeidsutvalget skal kartlegge aktuelle samarbeidspartnere og vurdere ulike

modeller for samarbeid, eventuelt organisatorisk tilknytning. Hvilke faglige,

juridiske og økonomiske implikasjoner har de ulike modellene?

Arbeidsutvalget skal foreslå tiltak og prioritering av tiltak.

Vedlagt følger rapport fra det dekanoppnevnte utvalget.

Nils-Henrik von der Fehr

Dekan

Vedlegg: Rapport fra dekanoppnevnt utvalg

Rapport 14. mars 2016

1

Det samfunnsvitenskapelige fakultet og samarbeid med instituttsektoren

Sammensetning, mandat og arbeid I juni 2015 opprettet Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved dekan Fanny Duckert et arbeidsutvalg med følgende sammensetning:

Nils-Henrik von der Fehr, professor, Økonomisk institutt (leder) Grete Brochmann, professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Tor Endestad, førsteamanuensis, Psykologisk institutt Olav Schram Stokke, professor, Institutt for statsvitenskap Cecilie W. Lilleheil, rådgiver (sekretær)

Arbeidsutvalget fikk følgende mandat:

Fakultetet ønsker at arbeidsutvalget skal se på om og eventuelt hvordan samarbeidspotensialet med instituttsektoren kan utnyttes bedre, til beste for forskning og undervisning.

Hvilke premisser bør ligge til grunn for eventuelt tettere samarbeid?

Arbeidsutvalget skal kartlegge aktuelle samarbeidspartnere og vurdere ulike modeller for samarbeid, eventuelt organisatorisk tilknytning. Hvilke faglige, juridiske og økonomiske implikasjoner har de ulike modellene?

Arbeidsutvalget skal foreslå tiltak og prioritering av tiltak.

Utvalget fikk oversendt et notat fra dekan Fanny Duckert 5. juni 2015 med en utdypelse av mandatet (se vedlegg 1).

Utvalget har hatt fire møter i perioden 4. juni til 15. desember. Representanter for utvalget har hatt møter med representanter for Folkehelseinstituttet, Institutt for samfunnsforskning, The Peace Research Institute Oslo (PRIO) og Oslo universitetssykehus.

Rapporten starter med et sammendrag av resultater og konklusjoner. Dernest følger en analyse av dagens samarbeidsrelasjoner, med en oversikt over omfang, typer og institusjoner, organisering og institusjonelle relasjoner og de implikasjoner dette gir. Til slutt diskuteres behovet for tiltak som kan lette etablering, gjennomføring og videreutvikling av samarbeidet.

Sammendrag og konklusjon Det samfunnsvitenskapelige fakultet er involvert i et omfattende forskningssamarbeid, både nasjonalt og internasjonalt. Dette gjelder både prosjektsamarbeid, forvaltning av eksterne midler, sampublisering, bruk av deltidsstillinger og forskeropplæring.


2

I all hovedsak fremstår samarbeidet som tett, forskerinitiert, fleksibelt og uformelt. Det ser ut til at det innenfor de eksisterende rammene er rikelig anledning til forskningssamarbeid, samtidig som det er høy grad av fleksibilitet, tillit, god ressursutnyttelse, stor bredde og liten grad av ekskludering av aktuelle samarbeidspartnere. Utvalget har ikke registrert noen egentlig misnøye med hvordan forskningssamarbeidet fungerer.

Det synes ikke å være behov for ytterligere institusjonalisering av samarbeidet, spesielt ikke i den forstand at institutter eller samarbeidene enheter innfusjoneres eller etableres som underenheter ved UiO. Det er heller ikke behov for å konsentrere samarbeidet til utvalgte institusjoner eller miljøer.

Det kan imidlertid i visse tilfeller være behov for å forankre samarbeidet i overordnede avtaler på institusjonsnivå, for eksempel om databaser, bibliotekressurser eller større fellessatsinger. Slike eventuelle avtaler må ta utgangspunkt i det konkrete samarbeidsområdet.

Eksisterende samarbeid I denne delen gis en oversikt over eksisterende samarbeidsrelasjoner. I lys av mandatet har utvalget konsentrert oppmerksomheten om forskningssamarbeid med samfunnsvitenskapelige forskningsinstitusjoner, herunder helseforetak, i universitetets nærområder. Der data har vært lett tilgjengelige, er det i tillegg inkludert informasjon om samarbeid også med andre institusjoner.

Utvalget har undersøkt det eksisterende forskningssamarbeidet i følgende dimensjoner:

1. Samarbeid om forskningsprosjekter, målt i prosjektmidler 2. Hyppighet av sampublisering 3. Bruk av II-stillinger 4. Samarbeid om forskerutdanningen Karleggingen er oppsummert i tabellen nedenfor, der de enkelte dimensjoner er kategorisert i høy, middels og lav.1

1 Grenseverdiene for kategoriene er i utgangspunktet valgt slik at relativt få institusjoner klassifiseres i kategoriene høy og lav (4-6 i hver), mens et flertall klassifiseres i kategorien middels. For å få meningsfulle grenseverdier, har det for noen dimensjoner vært nødvendig å avvike fra hovedregelen. Høy Middels Lav Forskningsprosjekt ≥ 4,5 mill. kr. 0,3-4,4 mill. kr. 0-0,29 mill. kr. Sampublisering ≥ 10 publikasjoner 2–9 publikasjoner 0–1 publikasjon II-stillinger ≥ 1 årsverk 0,3–0,99 årsverk 0-0,2 årsverk Ph.d.-kandidater ≥ 5 kandidater 2–4 kandidater 0–1 kandidat


3

Grad av samarbeid mellom fakultetet og eksterne samarbeidsinstitusjoner Institusjon Prosjekter Publisering II-stillinger Ph.d. Adferdssenteret Middels Middels Lav Middels AHUS Middels Høy Lav Middels CICERO Høy Middels Middels Middels Diakonhjemmet Middels Middels Lav Middels Fafo Middels Lav Lav Middels FFI Lav Lav Lav Middels FNI Middels Middels Lav Middels Folkehelseinstituttet Middels Høy Høy Høy Frischsenteret Høy Lav Middels Høy

IFS Lav Lav Lav Høy ISF Høy Høy Høy Lav Modum Bad Middels Middels Lav Lav NIBR Middels Middels Lav Middels NIFU Lav Middels Middels Lav NKVTS Lav Høy Lav Lav NOVA Middels Lav Middels Middels NUPI Middels Middels Middels Lav OUS Middels Høy Middels Høy PRIO Høy Middels Høy Høy RBUP Øst og Sør Middels Høy Lav Lav SIFO Middels Middels Lav Lav Simula Research Lab.

Middels Middels Lav Lav

SIRUS Middels Middels Lav Middels SSB Middels Høy Lav Høy Sunnaas sykehus Middels Middels Middels Høy Sykehuset i Vestfold Middels Middels Lav Lav Vestre Viken Lav Høy Lav Middels

Kartleggingen viser at det er samarbeid med en rekke institusjoner, men at omfanget og karakteren av samarbeidet varierer betydelig mellom institusjonene. Samarbeidet med den enkelte institusjon varierer også i de ulike dimensjonene; det kan være høy grad av samarbeid i noen dimensjoner og middels eller lav grad i andre. Ikke for noen av institusjonene er samarbeidet blant de høyeste i alle dimensjoner.

Det er høy grad av samarbeid i en eller flere dimensjoner med følgende institusjoner: Akershus universitetssykehus, CICERO, Folkehelseinstituttet, Frischsenteret, Institutt for forsvarsstudier, Institutt for samfunnsforskning (ISF), Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKTVS), Oslo universitetssykehus, PRIO, Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Statistisk sentralbyrå, Sunnaas sykehus og Vestre Viken helseforetak.

Nedenfor gjennomgår vi resultatene av kartlegging i hver av de ulike dimensjonene i mer detalj.

Samarbeid om forskningsprosjekter Omfanget av samarbeid om forskningsprosjekter er målt ved tildelinger det vil si midler mottatt fra samarbeidspartnere (inntekter) og beløp videreført til samarbeidspartner (kostnader) i eksternt finansierte prosjektet ved fakultetet i perioden 1. januar 2014 til


4

1. juni 2015. Som et mål på totalomfanget av slikt prosjektsamarbeid bruker vi for enkelhets skyld summen av inntekter og kostnader.

Som det fremgår av tabell 1, foregår samarbeid om eksternt finansierte forskningsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt, selv om hovedtyngden foregår nasjonalt.

Prosjektsamarbeid (2014-15) Inntekt Kostnad Totalt

Norge 118 046 40 194 158 240

Skandinavia 3 344 2 234 5 578

Øvrig utland 35 920 13 508 49 428

Sum 157 310 55 936 213 246 Tabell 1: Totalt omfang av SV-fakultetets prosjektsamarbeid i 2014-2015, målt i tildelinger (inntekter) og beløp videreført til samarbeidspartner (kostnader) (vist i hele 1 000 kroner). Tabell 2 viser fordelingen av prosjektmidler mellom fakultetet og andre nasjonale aktører. Bortsett fra stat, kommune, fylke og næringsliv (som i stor grad bare finansierer prosjekter), er instituttsektoren den største samarbeidspartneren målt i omfanget av eksternt finansierte prosjekter. Samarbeidet med helse-/sykehussektoren og universitets- og høyskolesektoren forøvrig er imidlertid også betydelig.


Norge Institutt 16 839 26 928 43 767

UH 8 843 8 466 17 309

Helse/sykehus 8 136 4 106 12 242

Organisasjon 3 901 497 4 397

Næringsliv 18 148 197 18 345

Stat, kommune, fylke 62 180

62 180

Sum 118 046 40 194 158 240 Tabell 2: Totalt omfang av SV-fakultetets nasjonale prosjektsamarbeid i 2014-2015, målt i tildelinger (inntekter) og beløp videreført til samarbeidspartner (kostnader) (vist i hele 1 000 kroner). Det mest omfattende prosjektsamarbeidet har fakultet med CICERO, Frischsenteret, Institutt for samfunnsforskning og PRIO, der summen av prosjektinntekter og -kostnader mellom fakultetet og den respektive institusjonen er mer enn 4,5 millioner kroner.

Sampublikasjoner Omfanget av sampublisering er målt ved antallet vitenskapelige publikasjoner i 2014.2 Det er registrert totalt 664 slike publikasjoner. Av disse er 399 sampublikasjoner med forskere utenfor Universitetet i Oslo.

Antallet sampublikasjoner med forskere innenfor og utenfor universitets- og høgskolesektoren er omtrent likt, med 199 publikasjoner med forskere innenfor sektoren (inkl. utenlandske institusjoner) og 200 publikasjoner utenfor.

2 Vitenskapelig publikasjoner omfatter artikler, bøker og bokkapitler registrert i Cristin.


5

Forskere ved Psykologisk institutt har det største antallet sampubliserte arbeider (184), mens det er særlig lavt ved Institutt for statsvitenskap (33) og Sosialantropologisk institutt (3). Dette reflekterer delvis instituttenes ulike størrelse, men også de forskjellige publiseringstradisjonene innenfor fagene.

De eksterne institusjonene fakultetet har høyest antall sampubliseringer med, er Oslo universitetssykehus (71), Folkehelseinstituttet (37), Regionsenter for barn og unges psykiske helse (17), Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (16), Statistisk sentralbyrå (13), St. Olavs hospital (12), Institutt for samfunnsforskning (12), Akershus universitetssykehus og (10) og Vestre Viken helseforetak (10).

Bruk av II-stillinger Ved fakultetet utgjør andelen II-stillinger totalt 10 årsverk. II-stillinger ved eksterne institusjoner som innehas av fakultetets ansatte, utgjør 15 årsverk. Tabellen nedenfor gir en oversikt over fordelingen av disse stillingene.

Eksterne forskere ved SV SV-forskere ved eksterne Sum

Arbeidssted eksternt PSI SAI ØI TIK ISV ISS PSI SAI ØI TIK ISV ISS ARENA

Institutt 1,0 0,8 0,6 1,2 0,4 0,9 0,4 2,9 1,5 9,6

UH 0,4 0,6 0,3 0,2 0,2 1,8 0,2 1,4 0,4 0,8 6,3

Internasjonalt 1,0 0,3 1,4 0,1 0,4 0,2 0,2 0,3 0,4 0,2 4,5

Sykehus/Helse 2,1 1,2 3,3

Annet 0,2 0,2 0,7 0,2 0,2 1,5

Sum 4,7 0,5 2,8 0,4 1,2 0,4 4,1 0,8 1,9 0,8 4,5 2,3 0,8 25,1

Tabell 3: Oversikt over bruk av II-stillinger ved fakultetet og ved eksterne institusjoner. Data fra SAP (eksterne forskere ved fakultetet) og innrapportering av bierverv for eksterne II-stillinger, for SV-forskere (fra 2009 til i dag). Resultatene er vist i hele årsverk.

Det er særlig Psykologisk institutt, Økonomisk institutt og Institutt for statsvitenskap som har mange eksterne II’ere; disse instituttene har også mange ansatte med II-stilling eksternt.

Blant samarbeidsinstitusjonene i nærområdet er det særlig med PRIO, Institutt for samfunnsforskning og Folkehelseinstituttet at samarbeidet om II-stillinger er stort.

Samarbeid om forskerutdanning Pr. 18. august 2015 hadde 112 av de 230 kandidatene i fakultetets doktorgradsprogram ansettelse utenfor UiO.

Arbeidsplass fordelt etter sektor Kandidater

Institutt 66 Sykehus/Helse 22 UH 16 Annet 7 Internasjonalt 1 Sum 112 Tabell 4: Oversikt over eksterne ph.d-kandidater i programmet fordelt på sektor.


6

Omkring halvparten av doktorgradskandidatene har arbeidsplass i instituttsektoren. Det er også en god del som er ansatt i helsesektoren og i den øvrige universitets- og høyskolesektoren.

De fleste institusjonene i institutt- og helsesektoren har kun 1-2 doktorgradskandidater. De institusjonene som har flest doktorgradskandidater, er Folkehelseinstituttet (8), Frischsenteret (8), Institutt for forsvarsstudier (6), Oslo universitetssykehus (5), PRIO (5), Statistisk sentralbyrå (5) og Sunnaas sykehus (5).

Fakultetet samarbeider med PRIO og NTNU om forskerskolen «Research School on Peace and Conflict».

Organisering av samarbeidet Den altoverveiende delen av samarbeidet mellom fakultetet og eksterne institusjoner er initiert og gjennomført av enkeltforskere eller forskergrupper, basert på uformelle eller ad hoc-avtaler. Eksempler på slike avtaler er:

Kontraktsinngåelse knyttet til eksternt finansierte forskningsprosjekter Arbeidskontrakter for enkeltforskere ansatt i II-stillinger Avtale for gjennomføring av doktorgradsutdanning i samarbeid med ekstern part

I tillegg er det inngått enkelte strategiske avtaler om forsknings- og undervisningssamarbeid, først og fremst mellom Psykologisk institutt og lokale helseforetak (for en fullstendig oversikt, se vedlegg).

I oktober-november 2015 har representanter fra utvalget har hatt samtaler med representanter for Folkehelseinstituttet, Institutt for samfunnsforskning, PRIO og Oslo universitetssykehus. Blant temaene for samtalene var samarbeidsform, bruk av stillinger (inkludert bruk av kombinerte stillinger og II-stillinger), eventuelle strategiske allianser som ramme rundt eksisterende samarbeid, fremtidig forskerrekruttering, grad av institusjonell forpliktelse i samarbeidet, arenaer for informasjonsutveksling og karriereveier for helsepersonell.

Utvalgets hovedinntrykk, både fra fakultetets egne forskere og fra samarbeidspartnerne, er at samarbeid i stor grad er hensiktsmessig organisert. Utvalget har ikke registrert vesentlig misnøye med organiseringen eller ønsker om større endringer i samarbeidsformene.

Enkelte av samarbeidspartnerne ga imidlertid uttrykk for ønske om et utvidet samarbeid på enkelte områder - slik som databaser, infrastruktur, bibliotekressurser og større satsninger – noe som eventuelt krever et mer formalisert samarbeid på institusjonsnivå. Slike avtaler må eventuelt avtales med utgangspunkt i det bestemte samarbeidsområdet.

Konklusjon Gjennomgangen av fakultetets forskningssamarbeid viser at det er omfattende og mangslungent. Organiseringen av samarbeidet varierer, men det typiske er at det er basert på ad hoc-avtaler, tilpasset det konkrete samarbeidsprosjekt. Dette synes alt i alt å fungere godt, og utvalget har ikke registrert noe uttalt ønske om eller behov for vesentlige endringer i måten samarbeidet initieres, organiseres eller gjennomføres på. Tvertimot oppfattes selve fleksibiliteten i samarbeidsformen som en vesentlig styrke; det er mulig å velge den form som passer det aktuelle samarbeidet. I visse tilfeller er det


7

behov for å forankre samarbeidet i overordnede avtaler på institusjonsnivå, for eksempel om databaser, bibliotekressurser eller større fellessatsinger, men det ser ikke ut til å være særlig vanskelig å etablere slik avtaler når behovet foreligger.

Slik sett er det vanskelig å se at en nærmere tilknytning mellom fakultetet og aktuelle samarbeidspartnere i instituttsektoren vil bidra til å styrke fakultetets forskning og undervisning; tilknytningen er allerede nær, og samarbeidet bidrar positivt både til forskningen og utdanningen generelt og forskerutdanningen spesielt.

Det er heller ikke behov for å konsentrere samarbeidet til utvalgte institusjoner eller miljøer. Tvertimot må bredden i samarbeidet oppfattes som en vesentlig styrke. En slik bredde er nødvendig for å gi fleksibilitet, dels for å utnytte den tillit som ligger i eksisterende relasjoner, og dels for å gripe nye samarbeidsmuligheter som måtte oppstå mellom fakultets forskere og kolleger i andre fagmiljøer.

Dette forhindrer ikke at det i særskilte tilfeller eller med bestemte samarbeidspartnere kan være hensiktsmessig med en nærmere tilknytning. Utvalget har ikke registrert konkrete planer om slike tilknytninger, men fakultetet må naturligvis være åpen for eventuelle muligheter fremover. Som påpekt i utdypelsen av utvalgets mandat, må et premiss for en eventuell nærmere tilknytning være at det vil bidra til å gi fakultetet en sterkere og tydeligere forskningsprofil, undervisningskapasitet og bedre evne til å etablere større forskningsprosjekter eller sentre. Det er også nødvendig at begge parter kan utvikles både ut fra faglige fellesområder, og at de kan utfylle hverandre hvis et nærmere samarbeid skal inngås.

Det må forventes – og er ønskelig i tråd med fakultets strategi mot 2020 – at en økende del av fakultetets samarbeid skjer over landegrensene, med universiteter og forskningsinstitusjoner i andre land. Denne utviklingen er tilskyndet av ønsket om større grad av internasjonal finansiering, særlig fra EU. En slik internasjonalisering er ikke nødvendigvis i konflikt med samarbeid med nærliggende institusjoner; tvertimot kan lokalt samarbeid styrke mulighetene for å lykkes med en internasjonaliseringsstrategi, herunder å bygge opp flere eksternt finansierte forskningssentre. Samtidig er det grunn til å tro at ønsket om mer robuste fagmiljøer, økt ekstern inntjening, fleksibilitet, konkurranseevne og attraktivitet fordrer økt oppmerksomhet om internasjonalt, snarere enn lokalt samarbeid.

1

Vedlegg:

VEDLEGG:

1. NOTAT. SAMARBEID MED INSTITUTTSEKTOREN. ...................................................................................... 3

2. GRAD AV SAMARBEID MELLOM SV-FAKULTETET OG EKSTERNE SAMARBEIDSINSTITUSJONER ................. 6

3. OMTALE AV SAMARBEIDSPARTNERE ........................................................................................................ 7

SENTRE VED DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTET ................................................................................ 7

ARENA SENTER FOR EUROPAFORSKNING ..................................................................................................................... 7 TIK SENTER FOR TEKNOLOGI, INNOVASJON OG KULTUR ................................................................................................... 7

SENTRE VED UIO .............................................................................................................................................. 7

ATFERDSSENTERET ................................................................................................................................................... 7 CICERO - SENTER FOR KLIMAFORSKNING ..................................................................................................................... 7 FRISCHSENTERET - STIFTELSEN FRISCHSENTERET FOR SAMFUNNSØKONOMISK FORSKNING ...................................................... 8 NKVTS - NASJONALT KUNNSKAPSSENTER OM VOLD OG TRAUMATISK STRESS....................................................................... 8 SUM SENTER FOR UTVIKLING OG MILJØ ....................................................................................................................... 9

EKSTERNE INSTITUSJONER ............................................................................................................................... 9

AHUS - AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF (SE OGSÅ HELSEFORETAK) ............................................................................ 9 DIAKONHJEMMET SYKEHUS AS (SE OGSÅ HELSEFORETAK) ................................................................................................ 9 FAFO - FORSKNINGSSTIFTELSEN FAFO ......................................................................................................................... 9 FNI - FRIDTJOF NANSENS INSTITUTT ............................................................................................................................ 9 FOLKEHELSA - NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT ......................................................................................................... 10 HELSEFORETAK (GENERELT) ..................................................................................................................................... 10 IFS – INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER ..................................................................................................................... 11 ISF - INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING ................................................................................................................ 11 MODUM BAD ....................................................................................................................................................... 11 NIBR – NORSK INSTITUTT FOR BY- OG REGIONSFORSKNING ........................................................................................... 12 NOVA - VELFERDSFORSKNINGSINSTITUTTET HIOA ...................................................................................................... 12 NUPI – NORSK UTENRIKSPOLITISK INSTITUTT .............................................................................................................. 13 OUS - OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF (SE OGSÅ HELSEFORETAK) .................................................................................. 13 PRIO – INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING ................................................................................................................... 13 SIFO - STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING .................................................................................................. 14 SIMULA RESEARCH LABORATORY AS ......................................................................................................................... 14 SIRUS - STATENS INSTITUTT FOR RUSMIDDELFORSKNING ............................................................................................... 15 SSB - STATISTISK SENTRALBYRÅ ................................................................................................................................ 15 SUNNAAS SYKEHUS (SE OGSÅ HELSEFORETAK) .............................................................................................................. 15 SYKEHUSET I VESTFOLD (SE OGSÅ HELSEFORETAK) ........................................................................................................ 16 VESTRE VIKEN (SE OGSÅ HELSEFORETAK) .................................................................................................................... 16

4. OVERSIKT OVER SAMARBEIDSAVTALER MED INSTITUTT – OG HELSESEKTOREN VED PSYKOLOGISK

INSTITUTT ...................................................................................................................................................... 17

5. DATAGRUNNLAG .................................................................................................................................... 18

SAMARBEID OM FORSKNINGSPROSJEKT ...................................................................................................................... 18

2

Tabell 1: Totalt omfang av SV-fakultetets prosjektsamarbeid i 2014-2015, målt i inntekter og kostnader (vist i hele

1 000 kroner). ............................................................................................................................................................ 18 Tabell 2: Totalt omfang av SV-fakultetets nasjonale prosjektsamarbeid i 2014-2015, målt i inntekter og kostnader

(vist i hele 1 000 kroner). ........................................................................................................................................... 18 Tabell 3: Prosjektsamarbeid med institutt- og helse/sykehussektoren i 2014, sortert etter totale prosjektinntekter

og prosjektkostnader mellom SV-fakultetet og samarbeidsinstitusjon (vist i hele 1 000 kroner). (vis ...................... 19 Figur 1: Prosjektsamarbeid mellom SV-fakultetet og samarbeidsinstitusjon i institutt- og helse/sykehussektoren i

2014, sortert etter totale prosjektinntekter og prosjektkostnader, topp 5 (vist i hele 1 000 kroner). ..................... 19 SAMPUBLISERING ................................................................................................................................................... 20

Tabell 4: Vitenskapelig publisering i 2014. Data hentet fra Cristin – Current Research Information System in Norway.

................................................................................................................................................................................... 21 Tabell 5: Vitenskapelig publisering i 2014 sortert på antall forekomster av sampublisering med forskere i institutt-

og helsesektoren. Data hentet fra Cristin – Current Research Information System in Norway. ................................ 22 II-STILLINGER ........................................................................................................................................................ 22

Tabell 6: Oversikt over bruk av II-stillinger ved SV-fakultetet og ved eksterne institusjoner. Data fra SAP (eksterne

forskere ved SV-fakultetet) og innrapportering av bierverv for eksterne II-stillinger, for SV-forskere (fra 2009 til i

dag). Resultatene er vist i hele årsverk. ..................................................................................................................... 22 Tabell 7: Oversikt over bruk av II-stillinger ved SV-fakultetet og ved forskningsinstitutt og helse-/sykehussektoren.

Data fra SAP (eksterne forskere ved SV-fakultetet) og innrapportering av bierverv for eksterne II-stillinger, for SV-

forskere (fra 2009 til i dag). Resultatene er vist i hele årsverk. .................................................................................. 23 PH.D.-KANDIDATER ................................................................................................................................................ 24

Tabell 8: Oversikt over eksterne ph.d.-kandidaters tilknytning til sektor. Kandidater med aktiv studierett per 18.

august 2015. Data fra FS – Felles Studentsystem. ..................................................................................................... 24 Tabell 9: Oversikt over eksternt arbeidssted for ph.d.-kandidater med aktiv studierett per 18. august 2015. Data

fra FS – Felles Studentsystem. ................................................................................................................................... 25

3

1. Notat. Samarbeid med instituttsektoren.

Til arbeidsgruppen. (Fra dekan Fanny Duckert, 5. juni 2015)

Bakgrunn: Det samfunnsvitenskapelige fakultets strategi

SV-fakultetet har som ambisjon å være blant de fremste samfunnsvitenskapelige miljøene i Norden

og hevde seg sterkt i internasjonal sammenheng. Ambisjonene omfatter forskningsbasert

undervisning, høy kvalitet i forskning, mer og bedre publisering, og økt ekstern finansiering. Sterke

fagmiljøer er drivkraften i disse ambisjonene.

I fakultetets strategiske langtidsplan SV2020 står også: «En sterk samfunnsvitenskapelig

instituttsektor er et kjennetegn ved Oslo, og utgjør dermed fakultetets nære omgivelser. Her finnes

også ledende samfunnsfaglige forskningsmiljø, og instituttsektoren byr både på konkurranse og

samarbeidsmuligheter. Fakultetet har som mål å utnytte dette samarbeidspotensialet bedre når det

kan styrke forskning og utdanning».

Hele det norske forskningssystemet, der både SV-fakultetet og de samfunnsvitenskapelige

forskningsinstituttene inngår, står overfor utfordringer som krever økt samarbeid, styrket

arbeidsdeling og hensiktsmessig konsentrasjon. Flere meldinger har satt konsolidering og

konsentrasjon i den samfunnsvitenskapelige instituttsektoren på dagsorden. Dette aktualiserer

tilknytning til UiO/SV gjennom ulike varianter av samarbeid (eller sammenslåing) som en aktuell

strategi for samfunnsvitenskapelige institutter i regionen. Man kan si at både fakultetet og

instituttsektoren er presset, instituttsektoren om mer publikasjonspoeng og sikrere inntjening,

fakultetet om mer ekstern finansiering (særlig i forhold til EU). Instituttsektoren søker allianser og

betydelige omstruktureringer er på gang.

EUs Horizon2020 innebærer en opptrapping av norsk finansiering til EUs rammeprogram. Dette har

gitt enda mer fokus på EU-finansiering. SV-fakultetet har til i dag bare vært koordinator for to EU-

prosjekter (ARENA, ISS). Mange institutter i instituttsektoren har mer erfaring.

Hittil har SV vært i en privilegert situasjon som foretrukken samarbeidspartner for relevante

institutter. Landskapet er imidlertid i rask endring og vi kan risikere å miste ønskede

samarbeidspartnere til andre aktører som f.eks. NTNTU, UiB og HOA. Det vil derfor være viktig å

kunne gjøre noen strategiske valg for å sikre oss bærekraftige allianser med institutter som er

relevante og viktige for oss i å nå våre strategiske mål.

Med en organisering som er tilpasset permanente undervisningsoppgaver, et stort antall studenter,

og forskningsoppgaver må SV-fakultetet balansere mange hensyn og mål innenfor undervisning og

forskning. Vil en nærmere tilknytning mellom SV-fakultetet og aktuelle samfunnsvitenskapelige

institutter i instituttsektoren bidra til å styrke fakultetets forskning og undervisning? Vil det gi mer

robuste fagmiljøer, økt ekstern inntjening, fleksibilitet, konkurranseevne og attraktivitet?

En nærmere tilknytning til instituttsektoren?

4

Det er mange samfunnsvitenskapelig institutter i Oslo-regionen. SV-fakultetet er i kontakt med de

fleste av disse først og fremst gjennom det faktum at omtrent 60 % av de som følger fakultetets phd

program, er ansatt ved et av disse instituttene. Dette gjelder Institutt for samfunnsforskning – ISF,

Norsk institutt for by- og regionsforskning – NIBR, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd

og aldring – NOVA, Norsk utenrikspolitisk institutt – NUPI, Institutt for fredsforskning – PRIO, Statens

institutt for forbruksforskning - SIFO, Fafo, Folkehelseinstituttet – FHI, Frischsenteret, Statens

institutt for rusmiddelforskning – SIRUS, CICERO Senter for klimaforskning, Institutt for

Forsvarstudier – IFS, og Fridtjof Nansens Institutt – FNI, samt Statistisk Sentralbyrå – SSB.

Om eksternt finansierte prosjekter har det vært relativt lite samarbeid, med flere og viktige unntak.

De tre FME’ene som SV-fakultetet deltar i (CICEP, CREE og CenSES ) er eksempler på at samarbeid har

vært helt avgjørende. Deltakelsen i disse har gitt SV-fakultetet en bedre og tyngre posisjon i forhold

til energi og miljø feltet, enn hva tilfellet ville vært uten samarbeid med CICERO, Frischsenteret (og

SSB). Slike sentre er plattformer for ytterligere nasjonal og internasjonal finansiering på felt der det

forventes en del forskningsmidler i årene framover. Deltakelsen i FMEene er også del av grunnlaget

for SV-fakultetets deltakelse i UiO:Energi.

Nærmere samarbeid mellom SV-fakultetet og institutter i instituttsektoren bør drøftes med

utgangspunkt i spesifikke institutter, heller enn på et generelt grunnlag. For SV-fakultetet bør et

premiss for en nærmere tilknytning til et institutt være at det vil bidra til en sterkere og tydeligere

forskningsprofil, undervisningskapasitet og større evne til å etablere større forskningsprosjekter eller

sentre. Det blir viktig hvordan konkurransemomenter håndteres, og komplementære fortrinn

utnyttes.

Det bør være grunn til å tro at begge parter kan utvikles både ut fra faglige fellesområder og ved at

de kan utfylle hverandre hvis et nærmere samarbeid skal inngås. I det følgende vil vi skissere mulige

samarbeidsformer.

Organisering av samarbeid

Vi ønsker at arbeidsgruppen skal se nærmere på hvilke alternative modeller vi kan ha for mer

forpliktende samarbeid med aktuelle institutter. Det mest nærliggende er å tenke enten en variant av

en samarbeidsavtale, eller sammenslåing. Finnes det andre alternativer?

- Samarbeidsavtale

SV-fakultetet og instituttet inngår et faglig og administrativt samarbeid. Samarbeidet forutsetter ikke

samlokalisering.

Samarbeidsavtalen kan inneholde ulike elementer:

Samarbeid om søknader om og gjennomføring av eksternt finansierte forskningsprosjekter

Muligheter for ansatte til å flytte med eksternt finansierte prosjekter mellom institusjonene

Muligheter for forskere ved til å delta i veiledning og undervisning ved begge institusjoner

Muligheter for stipendiater til å utføre arbeidsplikt ved den andre institusjonen og bruke

deres datasamlinger

5

Muligheter for masterstudenter ved SV til å knytte seg til forskningsprosjekter ved

instituttene

Muligheter for forskere å tilsettes som professor II knyttet til den andre institusjonen

Partene kan kjøpe administrative tjenester fra hverandre

Samarbeid om eksternt finansierte forskningsprosjekter

- Sammenslåing

Instituttet går inn i SV som et senter eller institutt. Sammenslåingen forutsetter samlokalisering. De

tilsatte får UiO som arbeidsgiver.

Alternative forpliktende former for samarbeid?

6

2. Grad av samarbeid mellom SV-fakultetet og eksterne

samarbeidsinstitusjoner Navn Prosjekt Publisering II-stillinger Ph.d.

Adferdssenteret Middels Middels Lav Middels

AHUS Middels Høy Lav Middels

CICERO Høy Middels Middels Middels

Diakonhjemmet Middels Middels Lav Middels

Fafo Middels Lav Lav Middels

FFI Lav Lav Lav Middels

FNI Middels Middels Lav Middels

Folkehelseinstituttet Middels Høy Høy Høy

Frischsenteret Høy Lav Middels Høy

IFS Lav Lav Lav Høy

ISF Høy Høy Høy Lav

Modum Bad Middels Middels Lav Lav

NIBR Middels Middels Lav Middels

NIFU Lav Middels Middels Lav

NKVTS Lav Høy Lav Lav

NOVA Middels Lav Middels Middels

NUPI Middels Middels Middels Lav

OUS Middels Høy Middels Høy

PRIO Høy Middels Høy Høy

RBUP Øst og Sør Middels Høy Lav Lav

SIFO Middels Middels Lav Lav

Simula Research Lab. Middels Middels Lav Lav

SIRUS Middels Middels Lav Middels

SSB Middels Høy Lav Høy

Sunnaas sykehus Middels Middels Middels Høy

Sykehuset i Vestfold Middels Middels Lav Lav

Vestre Viken Lav Høy Lav Middels

Definisjon av klassifikasjoner: Grenseverdiene for kategoriene er i utgangspunktet valgt slik at relativt få institusjoner klassifiseres i kategorien høy og lav (4-6 i hver), mens et flertall klassifiseres i kategorien middels. For å få meningsfulle grenseverdier, har det for noen dimensjoner vært nødvendig å avvike fra hovedregelen.

Høy Middels Lav

Forskningsprosjekt ≥ 4,5 mill. kr 0,3 - 4,4 mill. kr. 0 - 0,29 mill. kr.

Sampublisering ≥10 publikasjoner 2 – 9 publikasjoner 0 – 1 publikasjon

II-stillinger ≥ 1 årsverk 0,3 – 0,99 årsverk 0 - 0,2 årsverk

Ph.d.-kandidater ≥ 5 kandidater 2 – 4 kandidater 0 – 1 kandidat

7

3. Omtale av samarbeidspartnere

Sentre ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet

ARENA Senter for europaforskning ARENA er et forskningssenter ved Universitetet i Oslo under Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Forskningen ved senteret tar for seg de politiske integrasjonsprosessene i Europa. I 2014 var nær 70 %

av budsjettet eksternt finansiert.

TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur driver forskning og tilbyr utdanning på master- og

doktorgradsnivå. I 2012 var 51 % av forskningen eksternt finansiert. Styret oppnevnes av fakultetet.

Sentre ved UiO Under denne overskriften er samlet sentre som har en tett kobling til UiO gjennom å være underlagt

universitetsstyret, eiet av UiO eller hvor UiO har stor innflytelse i sammensetningen av styrende

organer.

Atferdssenteret Atferdssenteret – Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS er et

datterselskap av Unirand AS, som igjen er heleid av UiO. Senteret finansieres av Barne-, likestillings-

og inkluderingsdepartementet/Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helse- og

omsorgsdepartmentett/Helsedirektoratet og Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet.

Senteret driver forskning, implementering, opplæring og videreutvikling av metoder knyttet til

forebygging og behandling av alvorlige atferdsvansker.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med Atferdssenteret:

Prosjektsamarbeid: Middels grad av samarbeid– totalt 0,8 millioner kroner

Felles publikasjoner: Middels grad av samarbeid – 1 bok, 1 kapittel og 2 artikler i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Lav grad av samarbeid – 0,2 årsverk (ISS)

Samarbeid om forskerutdanning: Ingen

Samarbeidet er basert på uformelt samarbeid, aktivitetsspesifikke avtaler og strategiske avtaler:

Kontraktsinngåelse knyttet til eksternt finansierte forskningsprosjekter

Arbeidskontrakter for enkeltforskere tilsatt i II-stillinger

PSI og Atferdssenteret har avtaler om forsknings- og undervisningssamarbeid

CICERO - Senter for klimaforskning CICERO Senter for klimaforskning ble opprettet i 1990 som en uavhengig forskningsstiftelse med

tilknytning til Universitetet i Oslo.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med CICERO:

Prosjektsamarbeid: Høy grad av samarbeid – totalt ca. 6 millioner kroner

8

Felles publikasjoner: Middels grad av samarbeid – 3 artikler og 3 kapitler i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Middels grad av samarbeid – 0,6 årsverk ved CICERO

Samarbeid om forskerutdanning: Lav grad av samarbeid – 2 kandidater (statsvitenskap)




Avtale for gjennomføring av doktorgradsutdanning i samarbeid med ekstern part

CICEROS styre er oppnevnt av UiO

Frischsenteret - Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, etablert i 1999, er en uavhengig stiftelse

opprettet av Universitetet i Oslo. Frischsenteret har som målsetting å knytte sammen teoretisk og

anvendt forskning.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med Frischsenteret:

Prosjektsamarbeid: Høy grad av samarbeid – totalt 8,9 millioner kroner

Felles publikasjoner: Lav grad av samarbeid – 1 artikkel i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Middels grad av samarbeid - 0,35 årsverk ved Frisch, 0,2 årsverk

ved ØI

Samarbeid om forskerutdanningen: Høy grad av samarbeid - 7 kandidater (økonomi)





Samarbeidsutvalg for Frischsenteret – Økonomisk institutt

Frischsenterets råd (8 medlemmer): ØI oppnevner 3 medlemmer med ett varamedlem

Frischsenterets styre (6 medlemmer): ØI foreslår 3 medlemmer (minst 2 ansatt ved ØI)

NKVTS - Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert 1. januar 2004 og er et

datterselskap av UNIRAND AS, som igjen er heleid av Universitetet i Oslo.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med NKVTS:

Prosjektsamarbeid: Lav grad av samarbeid – totalt 200 000 millioner kroner

Felles publikasjoner: Høy grad av samarbeid– 16 artikler i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Lav grad av samarbeid – 0,4 årsverk ved NKVTS

Samarbeid om forskerutdanning: Lav grad av samarbeid - 1 kandidat (psykologi)

Samarbeidet er hovedsakelig basert på uformelt samarbeid og aktivitetsspesifikke avtaler:



9


SUM Senter for utvikling og miljø SUM er et tverrfaglig senter direkte under Universitetsstyret, etablert i 1990. SUM driver egen

forskning og undervisning om utvikling og miljøspørsmål, og er pådriver for slik forskning innad på

universitetet og utad mot eksterne samarbeidspartnere. SV-fakultetet foreslår ett medlem til SUMs

styre, som har totalt 11 medlemmer.

***

Eksterne institusjoner

AHUS - Akershus universitetssykehus HF (se også helseforetak) Prosjektsamarbeid: Middels grad av samarbeid- totalt 2,7 millioner kroner

Felles publikasjoner: Høy grad av samarbeid– 10 artikler i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Lav grad av samarbeid – 0,2 årsverk ved PSI

Samarbeid om forskerutdanning: Middels grad av samarbeid -3 kandidater (psykologi)

Diakonhjemmet sykehus AS (se også helseforetak) Prosjektsamarbeid: Middels grad av samarbeid – totalt 0,5 millioner kroner

Felles publikasjoner: Middels grad av samarbeid – 9 artikler i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Lav grad av samarbeid – 0,2 årsverk fra PSI

Samarbeid om forskerutdanning: Middels grad av samarbeid – 2 kandidater (psykologi)

FAFO - Forskningsstiftelsen Fafo Forskningsstiftelsen Fafo har utspring i fagbevegelsen og ble i 1993 omdannet til stiftelse.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med Fafo:

Prosjektsamarbeid: Middels grad av samarbeid – totalt 2,4 mill.

Felles publikasjoner: Lav grad av samarbeid – 2 artikler i 2014.

Samarbeid om II-stillinger: Ingen

Samarbeid om forskerutdanning: Middels grad av samarbeid – 4 kandidater (sosiologi)




FNI - Fridtjof Nansens institutt Fridtjof Nansens Institutt (FNI) er en uavhengig forskningsinstitusjon som forsker på internasjonal

politikk og folkerett innen områdene miljø, energi og ressursforvaltning. Den ble etablert i 1958.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med FNI:

10

Prosjektsamarbeid: Middels grad av samarbeid – totalt 2 millioner kroner

Felles publikasjoner: Middels grad av samarbeid – 6 artikler i 2014.

Samarbeid om II-stillinger: Lav grad av samarbeid – 0,2 årsverk ved FNI.

Samarbeid om forskerutdanning: Middels grad av samarbeid – 2 kandidater (statsvitenskap

og sosialantropologi)





Folkehelsa - Nasjonalt Folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI), etablert 2002, er et forskningsbasert forvaltningsorgan under

Helse og omsorgsdepartementet.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med Folkehelsa:

Prosjektsamarbeid: Middels grad av samarbeid – totalt 1,3 millioner kroner

Felles publikasjoner: Høy grad av samarbeid – 2 kapittel og 35 artikler i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Høy grad av samarbeid – 0,8 årsverk ved SV, 0,2 årsverk ved

Folkehelsa.

Samarbeid om forskerutdanning: Høy grad av samarbeid – 8 kandidater (psykologi)





PSI og FHI – Divisjon for psykisk helse, har avtaler om forsknings- og undervisningssamarbeid

Helseforetak (generelt) Norge er delt i fire helseregioner der et regionalt helseforetak har ansvar for å sørge for at

befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. I hver region er det et antall lokale helseforetak.

I tillegg til å drive sykehusene, har helseforetakene oppgaver innen forskning, utdanning og

opplæring av pasienter og pårørende. SV-fakultetet har middels til høy grad av samarbeid med

følgende lokale helseforetak:

Akershus universitetssykehus

Oslo universitetssykehus

Sunnaas sykehus

Sykehuset i Vestfold

Vestre Viken

I tillegg har SV-fakultetet middels til høy grad av samarbeid med følgende private sykehus:

11

Diakonhjemmet Sykehus

I tillegg til uformelt samarbeid og aktivitetsspesifikke avtaler har Psykologisk institutt strategiske

avtaler om forsknings- og undervisningssamarbeid med alle disse helseforetakene (se vedlegg).

IFS – Institutt for forsvarsstudier Institutt for forsvarsstudier (IFS), opprettet i 1980, inngår i Forsvarets høgskole. IFS' kjernevirksomhet

er forskning, undervisning og formidling.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med IFS:

Prosjektsamarbeid: Ingen

Felles publikasjoner: Ingen


Samarbeid om forskerutdanning: Høy grad av samarbeid - 6 kandidater (statsvitenskap)



ISF - Institutt for samfunnsforskning Institutt for samfunnsforskning er en uavhengig, ikke-kommersiell stiftelse i Oslo, opprettet i 1950.

ISF søker å skape et bredt fagmiljø uten skarpe grenser mellom grunnforskning og anvendt forskning.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med ISF:

Prosjektsamarbeid: Høy grad av samarbeid - totalt 5,7 millioner kroner

Felles publikasjoner: Høy grad av samarbeid – 5 kapitler og 7 artikler i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Høy grad av samarbeid – 1,2 årsverk ved ISF, 0,2 årsverk ved SV

Samarbeid om forskerutdanningen: Lav grad av samarbeid - 1 kandidat (statsvitenskap)





Modum Bad Modum Bad – Gordon Johnsens stiftelse er en privat institusjon, organisert som en ideell stiftelse

med et styre som øverste organ.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med Modum Bad:



Samarbeid om II-stillinger: Lav grad av samarbeid – 0,2 årsverk ved NIBR (fra ISV)

Samarbeid om forskerutdanning: Lav grad av samarbeid - 1 kandidat (psykologi)


12




Strategisk avtale om forsknings- og undervisningssamarbeid mellom Modum Bad og

Psykologisk institutt

NIBR – Norsk institutt for by- og regionsforskning NIBR er et uavhengig samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt, en privat stiftelse og en del av CIENS

Forskningssenter for miljø og samfunn. Fra 1. januar 2016 vil NIBR bli en del av HiOAs Senter for

velferds- og arbeidslivsforskning, sammen med SIFO, AFI og NOVA.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med NIBR:



Samarbeid om II-stillinger: Middels grad av samarbeid – 0,4 årsverk ved NIBR (fra ISV)

Samarbeid om forskerutdanning: Middels grad av samarbeid - 3 kandidater (1

samfunnsgeografi og 2 statsvitenskap)





NIFU – Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Stiftelsen NIFU er et uavhengig samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt, opprettet i 1969.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med NUPI:

Prosjektsamarbeid: Ingen.

Felles publikasjoner: Middels grad av samarbeid – 2 kapitler og 3 artikler i 2014.

Samarbeid om II-stillinger: Middels grad av samarbeid – 0,4 årsverk ved NUPI (fra TIK)

Samarbeid om forskerutdanning: Ingen.



NOVA - Velferdsforskningsinstituttet HiOA NOVA har vært et statlig forskningsinstitutt, opprettet i 1996, men er fra 2014 en del av HiOA

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med NOVA:


Felles publikasjoner: Ingen

Samarbeid om II-stillinger: Middels grad av samarbeid – 0,5 årsverk ved NOVA (fra PSI)

13

Samarbeid om forskerutdanning: Middels grad av samarbeid - 2 kandidater (sosiologi og

statsvitenskap)





NUPI – Norsk utenrikspolitisk institutt NUPI, opprettet i 1959, er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, underlagt

Kunnskapsdepartementet. NUPIs viktigste finansieringskilder er Norges forskningsråd,

Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med NUPI:


Felles publikasjoner: Middels grad av samarbeid – 1 bok, 2 kapitler og 1 artikkel i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Middels grad av samarbeid – 0,4 årsverk ved NUPI (fra ØI og SAI)

Samarbeid om forskerutdanning: Lav grad av samarbeid - 1 kandidat (statsvitenskap)





OUS - Oslo universitetssykehus HF (se også helseforetak) Prosjektsamarbeid: Middels grad av samarbeid- totalt 2,5 millioner kroner

Felles publikasjoner: Høy grad av samarbeid – 1 kapittel, 70 artikler i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Middels grad av samarbeid – 0,85 årsverk (0,5 ved PSI, 0,35 ved

OUS)

Samarbeid om forskerutdanning: Høy grad av samarbeid – 5 kandidater (psykologi)

PRIO – Institutt for fredsforskning The Peace Research Institute Oslo (PRIO), grunnlagt i 1959, er et uavhengig forskningsinstitutt i Oslo.

Ved PRIO kombineres grunnforskning og anvendt (policy-relevant) forskning.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med PRIO:

Prosjektsamarbeid: Høy grad av samarbeid – totalt 4,8 millioner kroner


Samarbeid om II-stillinger: Høy grad av samarbeid – 1,7 årsverk ved PRIO, 0,8 årsverk ved SV.

Samarbeid om forskerutdanningen: Høy grad av samarbeid – 5 kandidater (2

samfunnsgeografi, 2 sosiologi, 1 statsvitenskap)


14




Fakultetet samarbeider med PRIO og NTNU om forskerskolen «Research School on Peace

and Conflict»

PSI og PRIO har avtaler om forskningssamarbeid

RBUP Øst og Sør – Regionsenter for barn og unges psykiske helse Stiftelsen ble opprettet av Sosial- og Helsedepartementet, nå Helse- og Omsorgsdepartementet

(HOD), i 1998. Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP Øst og Sør) utvikler og driver

utdanning, forskning, fagutvikling og informasjonsvirksomhet om barn og unges psykiske helse. RBUP

Øst og Sør er ett av fire regionsentre i Norge.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med RBUP Øst og Sør:


Felles publikasjoner: Svært høy grad av samarbeid – 1 bok, 1 kapittel og 16 artikler i 2014


Samarbeid om forskerutdanning: Lav grad av samarbeid – 1 kandidat (psykologi)




SIFO - Statens institutt for forbruksforskning SIFO, etablert i 1998, har vært et statlig forvaltningsorgan med særskilde fullmakter underlagt Barne-

og likestillingsdepartementet (BLD), finansiert gjennom en grunnbevilgning og prosjektinntekter. Fra

1. januar 2016 vil SIFO bli en del av HiOAs Senter for velferds- og arbeidslivsforskning.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med SIFO:




Samarbeid om forskerutdanning: Lav grad av samarbeid - 1 kandidat (sosiologi)

Samarbeidet er hovedsakelig basert på uformelt samarbeid og aktivitetsspesifikke avtaler knyttet til:



Simula Research Laboratory AS Simula ble etablert i 2001 og er organisert som et aksjeselskap eid av Kunnskapsdepartementet.

Formålet er å gjennomføre grunnleggende og langsiktig forskning innen kommunikasjonssystemer,

vitenskapelig databehandling og software engineering, fremme bruken av forskning i privat og

offentlig sektor og utdanne studenter på master-, doktorgrads- og postdoktornivå i samarbeid med

norske universiteter.

15

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med Simula:




Samarbeid om forskerutdanning: Ingen



SIRUS - Statens institutt for rusmiddelforskning SIRUS, etablert i 2001, er et selvstendig forskningsinstitutt under Helse- og omsorgsdepartementet.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med SIRUS:




Samarbeid om forskerutdanning: Middels grad av samarbeid - 4 kandidater (sosiologi)




SSB - Statistisk sentralbyrå Statistisk sentralbyrå (SSB), opprettet i 1876, har hovedansvaret for offisiell statistikk i Norge og har

også en omfattende forsknings- og analysevirksomhet. Statistisk sentralbyrå er underlagt

Finansdepartementet og statistikkloven, men er faglig sett en uavhengig organisasjon.

Fakultetet har følgende pågående samarbeid med SSB:


Felles publikasjoner: Høy grad av samarbeid – 13 artikler i 2014

Samarbeid om II-stillinger: Lav grad av samarbeid – 0,25 årsverk ved SSB, 0,2 årsverk ved SV

Samarbeid om forskerutdanning: Høy grad av samarbeid – 5 kandidater (2 sosiologi, 1

økonomi, 1 demografi)





Sunnaas sykehus (se også helseforetak) Prosjektsamarbeid: Middels grad av samarbeid – totalt 0,7 millioner kroner


Samarbeid om II-stillinger: Middels grad av samarbeid – 0,4 årsverk ved PSI

16

Samarbeid om forskerutdanning: Høy grad av samarbeid– 5 kandidater (psykologi)

Sykehuset i Vestfold (se også helseforetak) Prosjektsamarbeid: Middels grad av samarbeid- totalt 0,8 millioner kroner


Samarbeid om II-stillinger: Lav grad av samarbeid – 0,2 årsverk ved PSI

Samarbeid om forskerutdanning: Lav grad av samarbeid– 1 kandidat (psykologi)

Vestre Viken (se også helseforetak) Prosjektsamarbeid: Ingen

Felles publikasjoner: Høy grad av samarbeid – 10 artikler i 2014


Samarbeid om forskerutdanning: Middels grad av samarbeid– 2 kandidater (psykologi)

17

4. Oversikt over samarbeidsavtaler med institutt – og helsesektoren ved Psykologisk institutt

Hva Nivå Forskningssamarbeid Undervisningssamarbeid

Samarbeidsavtale PSI/AHUS Divisjon for psykisk helse x X

Samarbeidsavtale PSI/AHUS Nevroklinikken x X

Samarbeidsavtale PSI/Sørlandet sykehus x X

Samarbeidsavtale PSI/Lovisenberg sykehus X x

Samarbeidsavtale PSI/OUS Regional avdeling for spiseforstyrrelser (RASP)

X

Samarbeidsavtale PSI/OUS Klinikk for psykisk helse og avhengighet

x X

Samarbeidsavtale PSI/OUS Intervensjonssenteret x

Samarbeidsavtale PSI/Sunnaas HF x X

Samarbeidsavtale PSI/Modum Bad x X

Samarbeidsavtale PSI/Sykehuset Innlandet X

Samarbeidsavtale PSI/Vestre Viken HF Klinikk for psykisk helse og rus x X

Samarbeidsavtale PSI/Diakonhjemmet Vindern DPS X

Samarbeidsavtale PSI/Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold x X

Samarbeidsavtale PSI/PRIO X

Samarbeidsavtale PSI/Nasjonalt folkehelseinstitutt

Divisjon for psykisk helse x X

Samarbeidsavtale PSI/Atferdssenteret x X

Samarbeidsavtaler som er markert grønt er avtaler inngått mellom PSI (ved instituttleder) og samarbeidsinstitusjon på klinikk- og divisjonsnivå. I disse

avtalene er det en gjensidig forpliktelse. Avtalene omhandler samarbeid på flere felt – blant annet felles forskning (både pågående prosjekter og intensjoner

om samarbeid om søknader om forskningsmidler), praksisplasser, II-stillinger og undervisning.

18

5. Datagrunnlag

Samarbeid om forskningsprosjekt


Norge 118 046 40 194 158 240

Skandinavia 3 344 2 234 5 578

Utlandet 35 920 13 508 49 428

Sum 157 310 55 936 213 246

Tabell 1: Totalt omfang av SV-fakultetets prosjektsamarbeid i 2014-2015, målt i tildelinger (inntekter) og

beløp videreført til samarbeidspartner (kostnader) (vist i hele 1 000 kroner).


Norge Institutt 16 839 26 928 43 767

UH 8 843 8 466 17 309

Helse/sykehus 8 136 4 106 12 242

Organisasjon 3 901 497 4 397

Næringsliv 18 148 197 18 345

Stat, kommune, fylke 62 180

62 180

Sum 118 046 40 194 158 240

Tabell 2: Totalt omfang av SV-fakultetets nasjonale prosjektsamarbeid i 2014-2015, målt i tildelinger

(inntekter) og beløp videreført til samarbeidspartner (kostnader) (vist i hele 1 000 kroner).


Norge Institutt 16 839 26 928 43 767

Frischsenteret 5 473 3 476 8 949

CICERO 1 537 4 443 5 980

ISF - INSTITUTT FOR SAMFUNNSFORSKNING 1 384 4 317 5 700

PRIO - INSTITUTT FOR FREDSFORSKNING 525 4 240 4 765

SIFO 511 2 781 3 291

SSB - Statistisk sentralbyrå 1 317 1 325 2 643

FAFO

2 388 2 388

NIBR - Norsk Institutt For By- og Regionforskning 593 745 1 339

FHI - Nasjonalt Folkehelseinstitutt 609 696 1 305

NOVA

1 272 1 272

FRIDTJOF NANSEN STIFTELSEN PÅ POLHØGDA

1 038 1 038

FNI - Fridtjof Nansens Institutt 991

991

Atferdssenteret 841

841

IRIS - International Research Inst. of Stavanger 735

735

Simula Research Laboratory AS 690

690

TØI - Transportøkonomisk institutt 479 105 584

19

NUPI 398

398

SIRUS - Statens institutt for Rusmidde 307

307

NKVTS - Nasjonalt Kunnskapssenter om vold og Traumatisk stress AS 200

200

SINTEF 170

170

METEOROLOGISK INSTITUTT

100 100

Senter for grunnforskning 80

80

Helse/sykehus 8 136 4 106 12 242

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS HF 1 171 1 550 2 721

RBUP 167 2 400 2 567

OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF 2 353 140 2 493

Stiftelsen ICDP 1 108 0 1 108

MODUM BAD - G Johnsens stiftelse 940 0 940

Sykehuset i Vestfold 772 0 772

Sunnaas Sykehus HF 739 0 739

Diakonhjemmet Sykehus AS 477 15 492

Sykehuset Innlandet HF 410 0 410

Sum 24 975 31 033 56 008

Tabell 3: Prosjektsamarbeid med institutt- og helse/sykehussektoren i 2014, sortert etter totale midler tildelt

(inntekter) og midler videreformidlet (kostnader) mellom SV-fakultetet og samarbeidsinstitusjon (vist i hele

1 000 kroner).

Figur 1: Prosjektsamarbeid mellom SV-fakultetet og samarbeidsinstitusjon i institutt- og

helse/sykehussektoren i 2014, topp 5 sortert etter totale midler tildelt (inntekter) og midler videreformidlet

(kostnader) mellom SV-fakultetet og samarbeidsinstitusjon (vist i hele 1 000 kroner).

01 0002 0003 0004 0005 0006 0007 0008 0009 000

10 000

Fris

chse

nte

ret

CIC

ERO

ISF

- IN

STIT

UTT

FO

RSA

MFU

NN

SFO

RSK

NIN

G

PR

IO -

INST

ITU

TT F

OR

FRED

SFO

RSK

NIN

G SIFO

AK

ERSH

US

UN

IVER

SITE

TSSY

KEH

US

HF

RB

UP

OSL

OU

NIV

ERSI

TETS

SYK

EHU

SH

F

Stif

tels

en IC

DP

MO

DU

M B

AD

- G

Joh

nse

ns

stif

tels

e

Institutt Helse/sykehus

Norge

Prosjektsamarbeid med institutt- og helsesektor

Sortert etter total - topp 5

20

Sampublisering

Antall 2014 Prosent 2014

Antall publikasjoner: 664

Antall samarbeid: 399

Av dissse:

Bok

6 2 %

Kapittel

49 12 %

Artikkel 344 86 %

2014 UH* Utenfor

UH Sum

Bok 4 2 6

Kapittel 27 22 49

Artikkel 168 176 344

Sum 199 200 399

Fordeling av samarbeid i Norge på SVs institutter

Psykologisk institutt 184

Institutt for statsvitenskap 33

Økonomisk institutt 21 *inkludert ESOP

Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 24

Senter for teknologi, innovasjon og kultur 11

ARENA Senter for europaforskning 4

Geografisk samarbeid:

Bok

Universitet i Oslo 1 13 %

Norge 3 38 %

Internasjonal sampublisering 4 50 %

Kapittel


Norge 31 57 %


Artikkel


Norge 238 45 %


*Flere av publiseringene har flere samarbeidspartnere og summen blir derfor større en

antall publiseringer

21

Sosialantropologisk institutt 3

Tabell 4: Vitenskapelig publisering i 2014. Data hentet fra Cristin – Current Research Information System in

Norway.

Sampublisering i 2014

Hyppigste samarbeidspartnere i Norge Bok Deler Kapittel Artikkel

Oslo universitetssykehus HF - HELSE SØR/ØST 71 1 70

Folkehelseinstituttet 37 2 35

RBUP Øst og Sør 1 22 1 16

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 16 16

Statistisk sentralbyrå 13 13

St. Olavs Hospital HF 12 1 11

Institutt for samfunnsforskning 12 5 7

Akershus universitetssykehus HF 10 10

Vestre Viken HF 10 10

Haukeland universitetssykehus 9 9

Sykehuset Innlandet HF 9 9

Diakonhjemmet sykehus 9 9

Sørlandet sykehus HF 9 1 8

Modum Bad 8 8

Simula Research Laboratory 8 8

Sunnaas sykehus HF 8 8

Sykehuset i Vestfold HF 8 8

Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis, Atferdssenteret

1 8 1 2

Norsk Utenrikspolitisk Institutt 1 8 2 1

Helse Stavanger HF - Stavanger universitetssjukehus 7 7

PRIO - Institutt for fredsforskning 7 7

CICERO Senter for klimaforskning 6 3 3

Fridtjof Nansens institutt 6 3 3

Statens arbeidsmiljøinstitutt 5 5

Sykehuset Østfold HF 5 5

NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning 5 2 3

Haraldsplass Diakonale sykehus 4 4

Politihøgskolen 3 3

Lovisenberg Diakonale Sykehus 3 1 2

Stiftelsen SINTEF 3 2 1

Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2 2

Senter for Krisepsykologi AS 2 2

Statens institutt for rusmiddelforskning 2 2

Norsk institutt for by- og regionforskning 2 2

Helse Helgeland HF 2 1 1

Telemarksforsking 2 1 1

Statens institutt for forbruksforskning 2 2

Forskningsstiftelsen Fafo 1 1

Chr. Michelsen Institute 1 1

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning 1 1

22

Frambu Senter for sjeldne funksjonshemninger 1 1

Forsvarets forskningsinstitutt 1 1

Statped 1 1

Sum 3 361 29 317

Tabell 5: Vitenskapelig publisering i 2014 sortert på antall forekomster av sampublisering med forskere i

institutt- og helsesektoren. Data hentet fra Cristin – Current Research Information System in Norway.

II-stillinger

Oversikt over bruk av II-stillinger ved SV-fakultetet og ved eksterne institusjoner

Eksterne forskere ved SV SV-forskere ved eksterne Sum


Institutt 1,0 0,8 0,6 1,2 0,4 0,9 0,4 2,9 1,5 9,6

UH 0,4 0,6 0,3 0,2 0,2 1,8 0,2 1,4 0,4 0,8 6,3

Internasjonalt 1,0 0,3 1,4 0,1 0,4 0,2 0,2 0,3 0,4 0,2 4,5


Annet 0,2 0,2 0,7 0,2 0,2 1,5

Sum 4,7 0,5 2,8 0,4 1,2 0,4 4,1 0,8 1,9 0,8 4,5 2,3 0,8 25,1

Tabell 6: Oversikt over bruk av II-stillinger ved SV-fakultetet og ved eksterne institusjoner. Data fra SAP

(eksterne forskere ved SV-fakultetet) og innrapportering av bierverv for eksterne II-stillinger, for SV-forskere

(fra 2009 til i dag). Resultatene er vist i hele årsverk.

Eksterne forskere ved SV SV-forskere ved eksterne

Sum


Institutt 1,0 0,8 0,6 1,2 0,4 0,9 0,4 2,9 1,5 9,6

PRIO 0,2 0,6 1,5 0,2 2,5

ISF 0,2 0,4 0,9 1,5

Folkehelsa 0,8 0,2 1,0

CICERO 0,2 0,4 0,6

NOVA 0,5 0,1 0,6

Frischsenteret 0,4 0,2 0,6

SSB 0,2 0,3 0,5

NIFU 0,4 0,4

NUPI 0,2 0,2 0,4

NKVTS 0,4 0,4

NIBR 0,4 0,4

Telemarksforsking 0,2 0,2

Atferdssenteret 0,2 0,2

Østlandsforskning AS 0,2 0,2

Fridtjof Nansens Institutt 0,2 0,2

TØI 0,1 0,1

UH 0,4 0,6 0,3 0,2 0,2 1,8 0,2 1,4 0,4 0,8 6,3

Internasjonalt 1,0 0,3 1,4 0,1 0,4 0,2 0,2 0,3 0,4 0,2 4,5

23


OUS 0,5 0,4 0,9

Sunnaas sykehus 0,4 0,4

Rikshospitalet 0,2 0,2

Diakonhjemmet Sykehus AS 0,2 0,2

Atferdssenteret 0,2 0,2

Nevropsykologisk Poliklinikk 0,2 0,2

Helse Stavanger 0,2 0,2

Psykriatrien i Vestfold 0,2 0,2

Sykehuset Innlandet 0,2 0,2

Akershus universitetssykehus 0,2 0,2

Modum Bad 0,2 0,2

Sørlandet sykehus 0,2 0,2

Annet 0,2 0,2 0,7 0,2 0,2 1,5

Sum 4,7 0,5 2,8 0,4 1,2 0,4 4,1 0,8 1,9 0,8 4,5 2,3 0,8 25,1

Tabell 7: Oversikt over bruk av II-stillinger ved SV-fakultetet og ved forskningsinstitutt og helse-

/sykehussektoren. Data fra SAP (eksterne forskere ved SV-fakultetet) og innrapportering av bierverv for

eksterne II-stillinger, for SV-forskere (fra 2009 til i dag). Resultatene er vist i hele årsverk.

24

Ph.d.-kandidater

Oversikt over eksterne ph.d-kandidater i programmet fordelt på sektor

Arbeidsplass - sektor Kandidater Institutt 66 Sykehus/Helse 22 UH 16 Annet 7 Internasjonalt 1 Sum 112

Tabell 8: Oversikt over eksterne ph.d.-kandidaters tilknytning til sektor.

Kandidater med aktiv studierett per 18. august 2015. Data fra FS – Felles Studentsystem.

Oversikt over eksterne ph.d-kandidater i programmet fordelt på arbeidsgivere

i institutt- og helsesektoren

Arbeidsplass - navn Kandidater

Institutt 66

Folkehelseinstituttet, 8

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning, 8

Institutt for Forsvarsstudier, 6

Statistisk Sentralbyrå, 5

PRIO - Institutt for fredsforskning, 5

Forsvarets forskningsinstitutt, 4

Forskningsstiftelsen Fafo, 4

Statens institutt for rusmiddelforskning, 4

Norsk institutt for by- og regionforskning, 3

Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, 2

Fridtjof Nansens institutt, 2

CICERO Senter for klimaforskning, 2

Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis, Atferdssenteret, 2

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, 2

Institutt for samfunnsforskning, 1

Nic Waals institutt, 1

Norsk Utenrikspolitisk Institutt, 1

Simula Research Laboratory, 1

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 1

Transportøkonomisk institutt, 1

Statens institutt for forbruksforskning, 1

Sykehus/Helse 22

Oslo universitetsSykehus/Helse HF, 5

Sunnaas Sykehus/Helse HF, 5

Akershus universitetsSykehus/Helse HF, 3

25

Diakonhjemmet Sykehus/Helse, 2

Vestre Viken HF, 2

Sykehus/Helseet i Vestfold HF, 1

Lovisenberg Diakonale Sykehus/Helse, 1

Sykehus/Helseet Innlandet HF, 1

Modum Bad, 1

RBUP Øst og Sør, 1

UH 16

Høgskolen i Oslo og Akershus, 4

Senter for utvikling og miljø, 3

Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, 2

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, 2

Høgskolen i Lillehammer, 1

HiT, Avd. for helse- og sosialfag, 1

Politihøgskolen, 1

Høgskolen i Østfold, 1

Krigsskolen, 1

Annet 7

Telenor, 1

Forsvaret, 1

Kunnskapsdepartementet, 1

Statens vegvesen Vegdirektoratet, 1

Norges vassdrags- og energidirektorat, 1

Internasjonalt 1

Sum 112

Tabell 9: Oversikt over eksternt arbeidssted for ph.d.-kandidater med aktiv studierett per 18. august 2015.

Data fra FS – Felles Studentsystem.

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Notat

Documents

Transcript of Det samfunnsvitenskapelige fakultet Notat