DEnnE tEmaaviSEn Er En annonSE fra mEDiaplanEt DIGITALE ...doc.mediaplanet.com › all_projects ›...

DEnnE tEmaaviSEn Er En annonSE fra mEDiaplanEt

DIGITALE JULEGAVER

4.UTGAVE DESEMBER 2008

foTo: sjlockE/IsTock

La barna spille TV-spill - men ikke hva som helst

Steinar Lem: Tenk miljø mens du nyter julen

Få orden på julefrokosten med kaffemaskin

Fagbladet Elektro-nikkbransjen kårer årets julegaver

les mer side 16 - 17 les mer side 10 - 11 les mer side 8 - 9 les mer side 6

Følg Fabian Fiktivs digitale hverdag

gjennom hele avisen

6ANNONSE6ANNONSE

Monsters nye hodetelefoner:

beats™ by dr. dre™“Hear what you’ve been missing”

DESEmbEr 2008 2

www.noborder.no


administrerende direktør i stiftelsen Elektronikkbransjen

Synnøve Bjørke

Første adventssøndag er her! Vi samles hos hverandre til førjulsfester. Gløgg, hjemmelagde pepperkaker, stearinlys og julepyntede hus skaper stemning og forventning. Vi gleder oss til høytiden sammen med familie og deler vår omsorg for de som ikke er like heldig som oss.

Digitale Julegaver 4. utgave

Adm. dir: Ståle HusbyRedaksjonssjef:

Petter T. Stocke-Nicolaisen

Salgssjef: Thomas BergeProduksjonssjef: Bjarne s. BrokkeDesign: Erlend lans Pedersen

Prosjektleder for utgivelsen: kent gasmannTelefon: 22 59 30 12e-post [email protected]

Distribuert med Dagens Næringsliv, desember 2008Trykk: Dagblad-Trykk

Mediaplanet er Europas fremsteleverandør av temaaviseri dags- og næringspresse.Vi produserer bådeforbruker- og forretningsaviser.

Telefon:22 59 30 00faks: 22 59 30 01e-post: [email protected]

Vil du vise hva du er god for?

Sjekk karriéremulighetene i Norgesmest innovative mediehus.www.mediaplanet.no/karriere

”Utfordringer Trender viser at hvert familiemedlem, liten eller stor, øker sine personlige private elektroniske samling.

Vi hjelper våre lesere til å lykkesEndelig jul!

I mange år har vi funnet mange og dyre gaver under treet. Viktigere enn hva gaven koster er at den er personlig og gjennomtenkt. Hvert familiemedlem har sine spesielle øn-sker og det er ikke alltid enkelt å tenke seg hva som passer for ung og gammel.

Trender viser at hvert familiemedlem, liten eller stor, øker sine personlige private elektroniske samling. Ungdommer i dag har egen PC, gjerne en TV på soverommet, spillkonsoller, spill, CDer, mobiltelefon, kamera og MP3 spiller. Legger vi til resten av famili-ens behov inngår de samme produktene som ungdommen, men i tillegg alle frys- og kokeprodukter, vask-, oppvask og kjøkkenmas-kiner. Når du har lest denne avisen håper vi du har fått noen ideer som passer din lommebok og kan hjelpe deg på veg.

For å hjelpe deg til å velge, kårer Elektronikkbransjen hvert år det vi tror blir årets julegave!

I år ble Blu-Ray spilleren hovedvinner. Spilleren gjør at du en-delig kan spille HD fi lm og utnytte ditt HD-ready TV apparat. Prisen er også på et slikt nivå at bransjen tror at spilleren kjørers opp som en av favorittene under juletreet. Legger du ved årets fi lm Mamma Mia har du sjanse til å se fi lmen mange ganger i topp kva-litet og ikke minst arrangere egne allsang-kvelder. En klar vinner mente juryen. Det er også årets spill som denne gang ble Little Big Planet fra Sony og som spilles på PlayStation3. Little Big Planet er også et typisk familie spill som garantert skaper intern konkurranse i familien.

Mange spennende muligheter Utbygging av digitale bakke-nettet er snart gjennomført, men ikke alle har skaffet seg en digital-boks. Spesielt er det mange som vil oppdage at de mangler digital-boks når de møter sorte TV skjermer på hytta til jul. Digitalboksen til Grundig DTR 8860 med opptaksfunksjon er valgt til årets digi-talboks og er spesiallaget for bakkenettoperatøren RiksTV. Filmer og TV underholdning kan lastes ned via denne digitalboksen.

Årets dataprodukt er en mini-PC på drøye kiloen fra Acer. Den

er enkel å ha med seg, fungerer som en surfedatamaskin og notat-blokk. En morsom nummer to maskin til svært god pris.

Apple IPhone 3G vant kategorien årets mobiltelefon som bran-sjen mener er kanskje den viktigste nyheten i mobilmarkedet i år. Telefonen er enkel og svært logisk å bruke. Lover du den heldige mottaker å overføre alle kontaktdata fra den gamle blir dette en rik-tig personlig gave.

Minnekort er en super julegave som alle har bruk for. Minnekor-tet fra SanDisk ble kåret til årets tilbehør og kan leveres helt opp til 32 GB.

Er du ekstragevant kan et kamera fra Panasonic G1 følge min-nekortet. Kameraet som vant kategorien for årets fotoprodukt er et svært avansert kamera med så enkle brukerfunksjoner at det passer for enhver nybegynner.

Alle er ikke begeistret for å få en tørketrommel til jul, men som gave til seg selv eller neste generasjon har vi et godt tips. Årets hvite-vare er en tørketrommel med varmepumpeteknologi. Strømforbru-ket halveres i forhold til vanlige tørketromler og er en velkommen gave til de som skal skifte ut den gamle eller stifter nytt hjem.

Små støvsugere er populære. Et praktisk og hendig produkt i fl otte farger og genialt til å bruke når man skal gjøre en liten støvsu-gejobb på kjøkkengulvet eller hybelen. Electrolux sin Ergo-rapido var vinner i denne kategorien.

Tenk miljø! Dersom budsjettet er stramt skal du få et enkelt gave tips til slutt som garantert gir suksess for dine kjære. Gi en miljøga-ve! Tilby deg å rydde skuffer og skap for gamle elektroniske produk-ter. Lever inn de utbrukte produkter til nærmeste faghandel. Butik-ken sørger for at produktene dine blir levert til resirkulering. Du får gitt gaven, mottakeren blir glad og vi får resirkulert produktet til nye spennende julegavetips til neste år.

Gledelig jul!

DESEmbEr 2008 3

9 495,-9 495,-*

www.soundgarden.no

Dyrk lydenskapen

Soundgarden er en landsdekkende kjede bestående av 16 butikker spredt over hele

Norge. Med høy kompetanse- og løsningsgrad kan vi tilby alt fra enkeltprodukter innen lyd- og

bildeverdenen til komplekse, skreddersydde multiromsløsninger for hele boligen.

MAJORSTUEN Kirkeveien 43

OSLO CENTRUM Hammersborggata 2

OSLO VIKACort Adelersgt 2 Finn din nærmeste avdeling på

Komplett stereoanleggGeneva Model L

• CD-spiller• FM-radio• iPod-docking

* Stativ og iPod ikke inkludert i prisen.

DEnnE tEmaaviSEn Er En annonSE fra mEDiaplanEt6ANNONSE6ANNONSE

DESEmbEr 2008 4 DEnnE tEmaaviSEn Er En annonSE fra mEDiaplanEt

Nå er det på tide å oppgradere lyden rund flatskjermen!

Jamo®S 606 HCS 6 er en komplett høyttalerpakke for hjemme-kino. Dette ser bra ut, spiller utrolig bra, og har en samlet pris under kr. 10.000,- . Ta en tur innom en av landets Soundgarden forretninger for en demonstrasjon. For mer informasjon kan du ringe Interconnect AS.

Telefon: 67 16 64 00

www.interconnect.com

Det demrer for kroppen

Det er sikkert mange av oss som sliter seg ut av sengen om morgenen etter å ha drept den hersens bråkeklokken, trøtt i trynet og med dårlig navigerings-evne. Å slå på lyset blir fort et sjokk for øyne og sjel. Ikke akkurat den per-fekte start på dagen.

Likevel må alle som skal på jobb gjennom denne prosedyren. Det er ikke sikkert man blir en god arbeids-kollega av det. Men det fi ns andre må-ter å våkne på. Flere leverandører kan tilby såkalte demringslamper, som gradvis skrur opp lysstyrken i rommet slik at kroppen får en mer ”naturlig” oppvåkning – gjerne kombinert med en klokkeradio.

Lys får i gang kroppen – Det er viktig å få lys om morgenen, og noen vil også ha nytte av gradvis opplysning av rommet, sier søvnfor-

Morsomt og behagelig morgenstell

Hva med en tannbørste som spiller musikk når du pusser? Lyden over-føres via kjeven til det indre øret. Man får altså bokstavelig talt ”mu-sikk i hodet”.

Med en privat liten soloppgang på soverommet, kan dagen bli så meget be-dre.

sker Eldbjørg Fiske ved Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdom-mer i Bergen. – Det er viktig å få lys for å få i gang aktiviteten i kroppen og for å regulere døgnrytmen, sier hun. At opplysningen skjer på en behage-lig måte, vil sikkert mange også sette pris på.

Motvirker depresjon Lys er viktig for oss. I mørke skiller kroppen nemlig ut et ”mørkehormon”, kalt melatonin. For lite lys kan gjøre noen av oss slappe og deprimerte, for eksempel om vinte-ren. – Å få nok lys på riktig tidspunkt, er viktig for trivsel, sier Fiske.

Produsentene av demringslampene viser til forskningsresultater som tyder på at lampene har effekt på såkalt vin-terdepresjon. Dermed kan dette være en perfekt gave til noen som sliter litt om vinteren.

Bli lys! – Lys vil ha størst påvirk-ning nær ”bunnen” av døgnrytmen, gjerne like før vi våkner (naturlig, journ. anm.). Derfor har lys om mor-genen stor betydning for hvordan vi fungerer utover dagen, sier Fiske, som også anbefaler å få mest mulig lys gjennom dagen. – Sørg for god belysning, både på arbeid og hjemme. En spesial-lampe for lysbehandling (altså ikke ar-beidslys) bør ha lysintensitet på minst 10 000 lux, anbefaler hun.

Og ikke minst: Kom deg ut mens det er lyst!

Pussehjelp En tannbørste kan du få akkurat så avansert som du ønsker. Én modell kommer med et interaktivt, trådløst display som overvåker pussin-gen og hjelper deg å pusse riktig. Man-ge modeller har innebygd føler som gir

Forskjellige duppeditter som kan brukes til mor-genstellet er takknemlige gaver – og kan gi mot-takeren bedre helse!

Einar Karlsen [email protected]

Fabian Fiktiv gløttet på øynene – er det lyst alt? Den nye ”solen” – demrings-lampen han var blitt overtalt til å anskaffe – hadde langsomt, men sikkert gjort det lyst og trivelig i rommet. Fabian sank tilbake i puten og nøt øyeblik-ket. Fjern musikk begynte å sive inn fra den digitale klokkeradioen. Musikken økte i styrke i takt med at Fabian ble mer og mer våken. Gryntet fra den bedre halvdel av sengen tydet på at fl ere var i samme fase. Fabian var i godt humør. I dag også. En halvtime foran lysbehandlingsapparatet hver kveld hadde gjort underverker i et dunkelt vintersinn, tenkte han, mens han tuslet ut på badet.

08:00 - Oppvåkning

DESEmbEr 2008 5DEnnE tEmaaviSEn Er En annonSE fra mEDiaplanEt

søvnforsker Eldbjørg fiske.

Helautomatiske og manuelle kaffemaskiner Vi leverer espressomaskiner av høy kvalitet og tilbyr fri frakt på alle maskiner frem til jul.

Ta kontakt for gode pakketilbud!Tlf: 46 944 955

Tekniske hjelpemi-dler som elektrisk tannbørste er kjempebra! Ikke bare for voksne, men også for barn, bevegelseshemmede, eldre, periodontittpasienter osv.

joN krIsTIaN g. sØNjuTaNNlEgE

Morsomt og behagelig morgenstell

signal hvis du presser for hardt. Du kan få med hvitpoleringshode, tungerenser og så videre. Men, tenker du kanskje, gjør den elektriske tannbørsten virke-lig en bedre jobb?

Behagelig – Tekniske hjelpemidler som elektrisk tannbørste er kjempe-bra! Ikke bare for voksne, men også for barn, bevegelseshemmede, eldre, peri-odontittpasienter osv., sier tannlege Jon Kristian G. Sønju.

– Foruten å gjøre en bedre og mer skånsom jobb, stimulerer den til at bru-keren holder på lenger, sier den erfarne tannlegen. Det er rett og slett mer be-hagelig å pusse tenner, og man merker selv at resultatet blir bedre. – Vi ser en merkbar, individuell forbedring i tann-helsen hos pasienter som begynner med elektrisk tannbørste, påpeker Sønju.

Vær bevisst! Han mener det norske folk generelt er mer bevisst på å ta

vare på tennene i dag, og bruker fl u-ortannkrem og fl uortabletter. Men samtidig har sukkerforbruket økt kraftig. I tillegg har mange en tendens til å småspise hele dagen, frem-for å holde seg til faste mål-tider. Brusfl asker med skrukork har ført til at man ”nipper” sukker hele dagen. Det gir fort kariesproblemer. Så pass på tennene – og stikk innom tannlegen jevnlig!

Barbermaskin i dusjen For morgen-stellet fi ns det ellers plenty med alter-nativer. Hva med en ny barbermaskin som kan tas med inn i dusjen uten at du blir grillet? Bedre batteriteknologi gjør at den kan brukes lenge. Og den har gjerne innebygd doseringssystem for barberingslotion. En variant er også tilgjengelig for damer. Ja, for damene har jo også behov for hårfjerning, har vi hørt.

Blant annet har de dette med å legge voks på bena for deretter å rive den av med, om ikke hud, så i hvert fall hår. Nå fi ns det selvsagt teknologiske hjel-pemidler som alternativ til denne bar-bariske prosessen. Såkalte epilatorer har gjerne innebygd massasjesystem som både pleier huden og lindrer smerte – for helt smertefritt blir det uansett ikke å nappe hårene. Enkelte modeller har også barberfunksjon – ladyshave – for mer følsomme områder, som under ar-mene.

Lysterapi Har man litt tid om morge-nen, er det ikke dumt å kjøre på med litt lysbehandling. Ifølge ekspertene gir regelmessig eksponering for dagslys oss mer aktive og foretaksomme, og gir forbedret livskvalitet. Derfor kan lam-per utviklet for å gi kunstig lysbehand-ling ha en positiv effekt i vintermørket. Flere bedrifter har anskaffet dette for å få ned sykefraværet, opplyser en av le-verandørene.

– Lysbehandling kan være nyttig både for de som har forskjøvet døgnryt-me og de som kanskje sliter med vin-terdepresjoner, uttaler vår søvnekspert Eldbjørg Fiske ved Universitetet i Ber-gen. Så, kanskje lys blir årets julegave?

foTo: EPIcurEaN/IsTock

08:30 - Morgenstell

Før Fabian Fiktiv går inn på badet, slår han på det digitale multimediasys-temet med en av de veggmonterte fjernkontrollene. Systemet sørger for at fa-vorittkanalen med de gode, gamle hitene følger mannen i alle rom. Fabian tar med seg den vanntette barbermaskinen i dusjen, før han gir tennene en omgang med den elektriske tannbørsten, som selv sier fra når det er nok tannpuss. Han betrakter datterens tannbørste. – Ville jeg ønsket lyden av Kelly Clarkson i hodet mitt, undrer han, idet han registrerer et dempet ”au” fra naborommet. – Det var verre da epileringen foregikk med voks, humrer han for seg selv.

DESEmbEr 20086

tlf. 6716 6400 www.interconnect.no


Hver år tipper fagbladet Elektronikkbransjen på hva som blir årets harde pakke.

For å ha en møteplass for bran-sjen og skape oppmerksomhet, samler fagbladet Elektronikk-bransjen leverandører, forhandlere og verksteder i Norge til en årlig event på Oslo Plaza.

– Vi er veldig glade for at det er så mange i bransjen som synes det er verdt å være med på dette, sier ansvarlig re-daktør Stian Sønsteng i fagbladet Elek-tronikkbransjen. I år var det over 230 deltakere, noe som er ny rekord.

Før utdelingen av priser, presen-terte Forbrukerrådet en undersøkelse om hvordan mobilbransjen behandler

Nissen kommer med Blu-ray-spillere

forbrukere som får problemer med mo-biltelefonen sin. Undersøkelsen viste at butikkene og verkstedene behandlet eierne slik de skulle.

– Det var hyggelig at Forbrukerrå-det kom, sier Sønsteng, som er usikker på om de ville dukket opp dersom un-dersøkelsen hadde gitt et mindre hyg-gelig resultat.

I forkant av prisoverrekkelsene var det også paneldebatt mellom represen-tanter fra Komplett, Elkjøp, Elprice, Euronics og Expert om hvorvidt bran-sjen er flink nok til fokusere på annet enn pris. Etter utdelingen av priser un-derholdt Erlend Bratland.

– Arrangementet begynner å finne sin form, men vi ser stadig på en mu-

lighet til å videreutvikle konseptet, sier Sønsteng.

Evenementet arrangeres for fjerde år på rad. Tidligere vinnere av prisen Årets julegave har vært et vaffeljern fra Wilfa, spillkonsollen Nintendo Wii og dem-ringslampen fra Philips. Kriteriene for å bli Årets julegave er at det skal være et produkt som den bredt sammensatte juryen tror mange kommer til å få til jul eller kjøpe til jul. – Det er noe vi tror kommer til å dominere under juletreet, sier Sønsteng. – Men det kan også være at produktet representerer noe nytt.

Blue-ray-pakker I år var det altså Blue-ray-spilleren som stakk av med årets gjeve pris. Begrunnelsen fra juryen er at det snart finnes 1,8 millioner HD-klare TV-er i de norske hjem, og disse TV-ene trenger høyoppløst innhold.

Det raste lenge en formatkrig mel-lom HD DVD og Blue-ray, men HD DVD-formatet ble nedlagt i januar i år. Blue-ray Disk (BD) er en naturlig vide-reføring av DVD-systemet. Sønsteng forteller at mange tror at de har HD-bilde på TV-en sin.

– Men det har de ikke med mindre de har en HD-mottaker fra kabel- eller satellittleverandør. Den letteste måten å få tilgang til å få HD på TV, er ved å kjøpe seg en BD-spiller, sier han.

En BD-spiller kan spille av alle DVD- og CD-plater folk har fra før, og det er flere typer spillere å velge blant. De rimeligste er nede i 2000 kroner.

– Funksjonene er ganske like. Pris-forskjellene skyldes kvalitetsforskjel-ler på gjengivelse av lyd og bilde, sier Sønsteng. For at vi skal få full glede av HD-kvaliteten, må det være riktig ka-bel mellom spilleren og TV-en.

Prisen ble delt ut av skuespiller Jen-ny Skavlan og produsent Terje Strøm-stad. De benyttet anledningen til å re-klamere for sin nye film, Død snø, som kommer på kino i januar.

Mette Ryen [email protected]

Kjøp riktig kameraStadig flere får foto som hobby. Da kan et kamera bli en vellykket julegave.

Årets julegave: Blu-ray-spiller! Det sier i alle fall fagbladet Elektronikkbransjen. Begrunnelsen fra juryen er at det snart finnes 1,8 millioner HD-klare TV-er i de norske hjem, og disse TV-ene trenger høyoppløst innhold.

foTo: EDIN/IsTock

Årets julegaver 2008Årets julegave: Blu-ray-spillere Å

Årets mobiltelefon: iPhone 3G Å

Årets digitalboks: Grundig DTR Å8860

Årets tilbehør: Sandisk minne- Åkort

Årets småelektriske: Electrolux ÅErgorapido

Årets film: Mamma Mia! Å

Årets fotoprodukt: Panasonic G1 Å

Årets dataprodukt: Acer Aspire ÅOne

Årets spill: Little Big Planet Å

Årets klassiker: Kenwood Major Å

Årets hvitevare: Tørketromler Åmed varmepumpeteknologi

kÅrET aV fagBlaDET ElEkTroNIkkBraNsjEN

Levende bilderOgså videosnutter legges stadig of-tere ut på Internett. Kommer motta-keren til å bruke videokameraet til å legge ut bilder på YouTube og Face-book, kan det passe med et lite vide-okamera som er lett å ha med seg og som ligger godt og stødig i hånden. Det finnes videokameraer som gjør opptak i HD-kvalitet. For å ha glede av en slik funksjon, må mottakeren ha et TV-apparat med HD-kvalitet.

–Bilder er blitt et kom-munikasjonsverktøy som lever med oss, sier direktør i Canon Norge, Trond Langeland. Tidligere tok vi frem kameraet når det var noe spesielt vi skulle dokumentere. Nå er kameraet med oss i hverdagen på en helt an-nen måte, blant annet på Internett der vi deler visuelle inntrykk fra hverdagen vår med andre.

Speilrefleks for kontrollfriker Speil-reflekskameraer er for alle som vil litt mer med fotograferingen. Tidligere var det mest profesjonelle og ihuga hob-byfotografer som hadde slike kameraer, men nå er det den kameratypen som øker mest i omsetning.

Et speilreflekskamera gir full kon-troll når vi tar bilder. Mulighetene til å ta bra bilder er bedre enn med kom-paktkamera. Ved å bruke zoom med stort spenn eller skifte objektiver, kom-mer vi tettere på motivet når vi vil ta nærbilder og lenger unna motivet når vi vil ta oversiktsbilder. Speilreflekska-mera er nyttig i spesielle anledninger der det er ønskelig å ta ekstra gode bil-der.

Ansiktsgjenkjenning Hvis mottake-ren ønsker et kamera til å ta med seg på fest og rundt omkring, så er et kom-paktkamera lettere å dra med seg enn et speilreflekskamera. Kompaktkameraer utstyres stadig med finesser som gir be-dre bilder. Et eksempel er at kameraene kan ha anti-røde-øyne-funksjoner. De kan også ha ansiktsgjenkjenning. Når kameraet oppfatter et ansikt som mo-tiv, stiller den automatisk fokus slik at ansiktet blir skarpt og lyset slik at an-siktet får en mest mulig naturtro farge.

I butikken bør vi spørre om funksjo-naliteten til de ulike kameraene.

– Ikke heng deg opp i piksler, sier Langeland. – For å få best mulig bil-dekvalitet, er toppkvalitet på optikken og kameraets bildeprosessor også av be-tydning.

DESEmbEr 2008 7

GRATIS FLOTT KJØKKENKATALOG!Velkommen til en av våre butikker i hele landet og få vår � otte inspirasjonskatalog på hele 124 sider - helt gratis. Du kan også gå inn på www.elkjop.no og bla i den elektroniske versjonen. Her � nner du mange gode ideer og løsninger innenfor alt

fra kjøkkeninnredning til alle de små produktene som � nnes i skuffer og skap. La deg inspirere og velkommen til komplett kjøkkenhandel hos Elkjøp!

Vi ta

r fo

rbe

ho

ld o

m t

rykkfe

il.


Levende bilder


TRE PÅ TOPPEN!

Red Hot Porta Pro

SB45

KEB24

Kjøper du hos:

Daglig leder i opplysnings-kontoret for brød og korn, Torunn Nordbø.

Hør hva du har gått

glipp av.

Må prøves!

www.interconnect.no tlf. 6716 6400

Og om litt er kaffen klar Frokosten er det viktigste måltidet, sies det. Nå fi nnes det hjelpemidler som også kan overbevise oss B-mennesker om at dette stemmer.


frokost er ikke kaffe, melk og juice alene. Brødbakemaskinen kan gjøre en viktig jobb for deg. – Nybakt brød vil bidra til å gjøre frokosten mer attraktiv. Det er viktig å spise om morgenen for å fylle kroppens energilagre. grove og ekstra grove brød vil gi en god metthetsfølelse og overskudd til resten av dagen, sier ernæringsfysiolog og daglig leder i opplysningskontoret for brød og korn (www.brodogkorn.no), Torunn Nordbø.

Det skal ikke mye til for å gjøre en frokost mer inn-bydende og interessant. Skikkelig god kaffe, ferskpresset, stenfri juice og ferske bakervarer er saker som gjør det verdt stå opp om morgenen.

Kaffemaskinen Spørsmålet er bare hvordan du vil ha kaffen din. Svart, med melk, kjapt eller nitidig tilbe-redt? På markedet fi nner du et stort utvalg kaffemaskiner, fra ”vanlige” kaffetraktere til espressomaskiner med varierende grad av automatikk, med og uten innebygd kvern, helt

Test Hvis du skal ha en espressom-askin, må du ta stilling til om den skal kverne kaffen eller om du for enkelhets skyld skal bruke kapsler (”pods”). Sjekk også hvor enkelt/vanskelig det er å rengjøre maski-nen. Lynes anbefaler å teste maski-nen på utsalgsstedet.

Nybakt Men frokost er ikke kaffe, melk og juice alene. Brødbakemas-kinen kan gjøre en viktig jobb for deg.

– Nybakt brød vil bidra til å gjøre frokosten mer attraktiv. Det er vik-tig å spise om morgenen for å fylle kroppens energilagre. Grove og ek-

opp til maskiner som gjerne kunne stått i en baristabar. Men det spørs om du trenger dét.

– Hvis man drikker lite kaffe hjemme, så er nok ikke en helauto-matisk maskin det du bør investere i, sier informasjonssjef Marit Lynes i Norsk Kaffe Informasjon (www.kaffe.no).

Nå er det mange godkjente kaf-fetraktere på markedet, og det er en vel så bra investering for mange.

– Men det aller viktigste er selve kaffen, røper Lynes, og minner om at kaffe er en ferskvare.

Smaksfl ora Forskjeller på kaffe regnes ikke i svart, cappuccino, latte eller mocca, men i for eksempel co-lombiansk, kenyansk eller indisk.

– Kaffe inneholder faktisk fl ere smaks- og aromastoffer og har mye større innbyrdes smaksforskjeller enn vin, forteller Lynes.

Så neste gang du har venner på kaffe, kan du for eksempel imponere med at du foretrekker en indisk ma-labar eller en kaffe fra Costa Rica.

– Smak deg frem, oppfordrer Ly-nes.

stra grove brød vil gi en god mett-hetsfølelse og overskudd til resten av dagen, sier ernæringsfysiolog og daglig leder i Opplysningskontoret for brød og korn (www.brodogkorn.no), Torunn Nordbø.

Når man baker selv, kan man put-te mye godt i deigen.

– Vi anbefaler at man velger brød med mer enn 50 prosent sammalt mel eller hele korn. Det er en fordel om man bruker både bygg, havre og rug i tillegg til hvete, fordi de ulike kornartene har forskjellig type fi bre som er gunstige for kroppen, sier Nordbø.

Det er tross alt hverdagsmaten

09:30 - Frokost

– Ah, duften av nystekt. Fabian Fiktiv følger en usynlig duftsti til kjøkkenet, der husets lille bakeri har tryllet frem et magisk godt valnøttbrød. Han slenger et assortert utvalg frukt og bær i saftsentrifugen og dekker frokostbordet. – God eller dårlig tid; frokosten er viktig, tenker han. Konemor kjører i gang kaf-femaskinen, og nesten før de hører lyden, kjenner de aromaen av nykvernede kaffebønner. Kan man ha det bedre? – Grillet smørbrød, forlanger ynglingen. – Jammen, brødet er jo ferskt, innvender den voksne. – Grillet. Og milkshake. – Til frokost? – Og isbiter i juicen, takk. Isbitmaskin er fi nt.


foTo: ErIcHooD/IsTock

Med GPS og pulsklokke er treningen under kontroll.

Digital følgesvenn i løypaOg om litt er kaffen klar

Ta pulsen! – Dette er et nyttig verktøy for alle som vil måle egen trening, sier årets verdensmester og vinner av verdenscupen i orientering, anne Margrethe Hausken.

Før du kjøper kaffemaskin:Hvor ofte bruker jeg den? Å

Ren espresso eller melkebasert kaffe? Å

Kapasitet – 2 espresso eller 6 caffè latte? Å

Helautomatisk eller manuell? Å

Kreves det trening, eller ”trykk på knappen”? Å

frokost er ikke kaffe, melk og juice alene. Brødbakemaskinen kan gjøre en viktig jobb for deg. – Nybakt brød vil bidra til å gjøre frokosten mer attraktiv. Det er viktig å spise om morgenen for å fylle kroppens energilagre. grove og ekstra grove brød vil gi en god metthetsfølelse og overskudd til resten av dagen, sier ernæringsfysiolog og daglig leder i opplysningskontoret for brød og korn (www.brodogkorn.no), Torunn Nordbø.

Valnøttbrød - beregnet på brødbakemaskin:

3½ dl vann Å2 ss olje Å1 ts salt Å1 ts sukker Å250 g hvetemel Å250 g sammalt hvete Ågrov50 g valnøtter Å2 ts tørrgjær Å

Bland alt sammen i brød-bakemaskinen. Etter noen timer kan du nyte ferskt, velduftende brød.

Server med litt god sennep og juleskinken som ble til overs fra julemiddagen du hadde dagen før.

God julelunsj!

som betyr mest for folks helse. Det settes også stadig større fokus på de positive helsegevinstene ved et dag-lig kaffekonsum. Få er klar over det

høye innholdet av antioksidanter, og at kaffe representerer 60 prosent av antioksidantene i det norske kost-holdet!

En av dem som har funnet de nye pulsklokkene nyttig, er årets verdensmester og vinner av verdenscupen i orientering, Anne Mar-grethe Hausken. – Dette er et ekstremt nyttig analyseverktøy for o-løperne, forteller hun.

– At alle funksjonene, som klokke/stoppeklokke, pulsmåler, høydemåler og GPS er bygget inn i armbåndet, gjør det også enklere å benytte, fremholder Hausken.

Får oversikt Av naturlige grunner har jo treneren vanskelig for å følge med lø-perne når de er ute i terrenget.

– Nå kan vi laste ned data som er logget i pulsklokken til et kartprogram på PC. Dermed kan både trenere og ut-øvere se hvordan løpet har utviklet seg og hvor vi har løpt, forklarer Hausken.

”Spiller” løp Fart- og pulsmålinger kan brukes til å se fartsforskjeller i stigninger og på fl ater osv. Under VM-samlingen i Ungarn for en tid siden, tok løperne også i bruk en annen funk-sjon:

– Vi hadde harde økter i løypa, én og én. Deretter la vi inn løpene på PC, og kunne late som om alle startet samtidig og kjøre ”konkurranse” mellom alle lø-perne, forteller Hausken. Dermed var det enkelt å se hvem som løp fortest – eller hvem som løp riktigst.

For alle Vi andre kan også ha nytte av pulsklokker med GPS.

– Du får en grei oversikt over avstand, tid og puls underveis, sier Hausken. – En morsom funksjon er at du kan legge inn en idealtid, eller for den saks skyld tiden fra forrige gang du løp samme strekning, og konkurrere

mot deg selv, fortsetter Hausken, som selv syntes det var morsomt å følge med på høydemåleren mens hun oppholdt seg i Alpene. – Dette er uansett et nyt-tig verktøy for alle som vil måle egen trening, understreker hun.

– Målgruppen for slike pulsklok-ker er ganske vid – fra de som bare vil ned i vekt og til aktive idrettsutøvere, kommenterer markedssjef Marius Bor-gersen hos Garmin-representanten Be-lanor AS.

– De nyeste produktene har dessu-ten lettforståelige menyer som gjør det enkelt å ta dem i bruk, fremholder han. Så da er det bare å si: God tur!

10:30 - Sport

Dunk-dunk-dunk. Fabian Fiktiv blir usikker på om det er musikken fra ho-desettet eller pulsen som banker i ørene. Pusten går tungt. Han stopper opp og kikker på pulstelleren på armen. Lekker sak – ser ut som en klokke, men inne-holder elektronikk som et middels laboratorium. – Oi, 180, leser Fabian. Lett hoderegning: 220 minus alder er lik maksimalpuls. OK. Da er det littegrann å gå på. Fabian slår over i lett jogg. Fotsensorene i skoene teller hvert skritt. Når han kommer hjem, skal han sjekke antall skritt, løpt avstand og hvor fort han har løpt i den bratte bakken. Vil GPS-kartet avsløre at han tok en snarvei, tro?

DESEmbEr 200810 DEnnE tEmaaviSEn Er En annonSE fra mEDiaplanEt

www.stthom

as.de

CATENA-ad_2008_NO_246_107.indd 1 12.11.2008 11:21:32 Uhr

Jul, jul, strålande jul

–Jula er jo virkelig en be-synderlig idé, starter Steinar Lem. – Ser vi på Jesu’ budskap, sier vel ikke det noe om et behov for stadig økende handel? Det dreier seg om medmen-neskelighet og medfølelse med de fattigste. Og det finnes heller ingen humanistisk idé om å danse rundt gullkalven. Det mennesket søker, er en dypere mening; vi har i oss en lengsel etter å forstå, oppleve!

Vi har i naiv uskyldighet bedt informasjonsrådgiveren i organisa-sjonen Fremtiden i våre hender om å bidra med noen tanker rundt jule-feiring, og begynner så smått å ane konturene av hva vi har satt i gang.

– Man ligger vel ikke på dødsleiet og nyter av at man i det minste had-de den flotteste garasjen i nabolaget, fortsetter han ufortrødent.

– Jeg har snakket med folk som har vært nær ved å dø, og det de ten-ker på er om de har vært gode mot sine nærmeste og om det var noe de kunne gjort annerledes. Barn i dag

– Jo da, sier Lem, – klart jeg ser det. Men i tider som disse er det vi har sjansen til å stoppe opp og tenke over hva vi kan gjøre nå. Tiden er jo inne for å bruke penger og ressurser på nye og bedre valg. Se hvor lett milliardene flyter nå som verden får øynene opp for en felles utfordring. Dette kunne vi gjøre med klima-spørsmålet også! De fattigste dør jo av klimaendringene allerede. Og det flere som allerede tar til orde for å kutte i sine klimamål. Men i virkeligheten er det jo nå vi skulle benytte sjansen til å jobbe med noe kloden virkelig trenger!

Musikkelskeren Så spiller vi mu-sikk. Steinar Lem er muligens ”roc-ka” i sine holdninger, men musikalsk

Nå, mens juleshoppingen herjer normalforbrukeren, bruker Steinar Lem mes-teparten av sin tid på å fortelle verden at den er sprø. Vi har invitert ham med på lytting på dyr, langlivet hi-fi. Er han fortsatt like kompromissløs?

får ikke noe forhold til noen av sine ting; de blir bare lei av dem. De husker ikke hva de fikk av bestemor eller hva de fikk av onkel og tante. Når jula ringes inn klokka 17 på julaften, er vi allerede slitne av hele greia. Jula nå for tiden varer jo tre måneder!

Fråtseren Men Lem er ikke bare en samfunnsrefser og en gledesdreper. Neida, også han kan fråtse! – Jeg sy-nes ikke jula har vært vellykket om jeg ikke har lagt på meg et par kilo, sier han tilfreds.

– Jeg er for utskeielser i jula, jeg også. Du vet, god mat har ikke den samme effekten som kjøpehyste-riet. Vi kommer ikke så lett inn i den onde spiralen, der vi stadig må ha mer og mer. Hver gang du drar kjøpekortet blir kloden varmere, vet du. Om vi ikke kjøper varmepumpe, altså!

Vi mistenker vel i bunn og grunn Steinar Lem for å føle en viss skade-fryd nå som verdensøkonomien er i fritt fall, men ser ikke også han det paradoksale i at det igjen er de fat-tigste som må bære de største byr-dene?

Håkon Rognlien [email protected]

sett er han like kompromissløs som i klimaspørsmål. Det er kun klassisk som gjelder. Vi har funnet frem et anlegg med gode, gamle radiorør, hornhøyttalere konstruert på 50-tal-let og en fin platespiller. Vi vekker ham med den eksplosive starten av Stravinskijs Ildfuglen – virkningen er formidabel. Lett rystet må han fastslå at gode stereoanlegg rår over en del urkraft. Vi røper for ham at forsterkeren alene koster over 200 000 kroner.

– Det synes jeg er vel anvendte penger!

Våre hevede øyenbryn avkrever en viss underbygging av dette.

– Når folk legger så mye ressurser og engasjement i musikkformidling, innebærer det som oftest at man for-

Musikknyter i egne tanker: steinar lem er muligens ”rocka” i sine holdninger, men musikalsk sett er han like kompromissløs som i klimaspørsmål. Det er kun klassisk som gjelder. Vi har funnet frem et anlegg med gode, gamle radiorør, hornhøyttalere konstruert på 50-tallet og en fin platespiller. Vi røper for ham at forsterkeren alene koster over 200 000 kroner. – Det synes jeg er vel anvendte penger, smiler han. – jeg tror faktisk at man blir et bedre menneske av å lytte til god musikk, fremholder han.

Se hvor lett milliar-dene flyter nå som verden får øynene opp for en felles utfordring. Dette kunne vi gjøre med klimaspørsmålet også! De fattigste dør jo av klimaendringene allerede. Og det flere som allerede tar til orde for å kutte i sine kli-mamål.

sTEINar lEM, INforMasjoNsrÅDgIVEr I frEMTIDEN I VÅrE HENDEr


saker for eksempel et par turer til Sy-den hvert år, og det er jo miljømes-sig en god idé, forklarer han.

– Kvalitetsprodukter er ikke mer ressurskrevende å bygge, mens mye av betalingen ligger i timebetaling til de som gjør jobben – og det er faktisk ikke så dårlig anvendelse av kronene, er hans budskap. – Jeg tror faktisk at man blir et bedre mennes-ke av å lytte til god musikk, frem-holder han.

– Men det forhindrer ikke at sta-dig utskifting av komponenter ikke er noen god idé innen lydbransjen heller.

Miljøforkjemperen – Nedlasting av musikk er bra! sier Lem. – Det er jo sånn at dette ikke skaper særlig

mye klimapådriv. I en verden der det å fly er så billig at folk kan reise til London for å spise lunsj og ta med kvoten hjem og dermed tjene på det, vil jeg jo si at det er mye bedre å sitte hjemme og lytte på musikk på sitt fabelaktige stereoanlegg.

Etter flere sterke musikkopple-velser på nettopp et slikt anlegg, spør vi Lem om en siste oppfordring til våre hektiske hverdager, der også flyet inngår som en nødvendighet både for miljøforkjempere og rik-folk. – Vi bør i det minste sørge for å kjøpe klimabilletter, sier han.

– Over tid kan dette faktisk være et godt bidrag til å dempe virknin-gen av vårt ekstreme ressursbruk. Og med det forsvinner han ut i jule-trafikken …

1.Vindmølle For deg som ikke kan legge igjen teknologien på tur i fjellet, finnes det nå en ultralett lader som finner energien i luf-ta utenfor teltet. Fest den lille vindmøl-la på taket, og du rår over ditt eget lille kraftverk! Så er det bare å håpe, da, at Staten ikke har konsesjonsbelagt dette! Les mer på http://www.gotwind.org/diy/Orange_Wind_Generator.htm.

2. Singlekino Med denne vi-deobrillen kan du se hva du vil av film og Internett så å si ”i løse lufta”, uansett hvor du er. Den unike teknologien gir opplevelsen av et kjempebilde foran dine øyne, og med en oppløsning på 640x480 er også kva-liteten på et høyt nivå. Hele tiden kan du velge å se virkeligheten også, om den skulle være mer spennende! Mer info: http://www.lumus-optical.com/.

3. Sporhund For ivrige Syden-turister med en viss hang til det sterke, kan det jo komme godt med å finne ut hvor man har vært, kanskje? Denne lille dataloggeren be-nytter GPS til å erindre reiseruter og steder du har vært, riktig logget til rik-tig tid. Den kan kombineres med Go-ogle Maps for en fullstendig reiserute på din datamaskin. I tillegg til hukom-melse for de trengende, kan denne for eksempel benyttes i forbindelse med

reiseregninger eller fakturering. Les mer: http://www.gpstrackstick.com/

4. Turistfjerneren! Fjern uøn-skede elementer fra gata med enkle tastetrykk! I vår digita-le tidsalder er det meste mulig. Skulle du ønske du var alene på Den himmel-ske freds plass, har du nok en jobb foran deg, men med ”Tourist remover” er grunnlaget lagt. Klikk deg inn og fjern hvem du vil. Du kan jo begynne med kona! Lær mer på http://www.snapma-nia.com/info/en/trm/.

For deg som ferdes langs gater og streder, stier og vann, fylles verden av stadig mor-sommere leker. Lette og transportable – vi har verden med oss overalt!

Ut på tur, aldri sur!

Musikknyter i egne tanker: steinar lem er muligens ”rocka” i sine holdninger, men musikalsk sett er han like kompromissløs som i klimaspørsmål. Det er kun klassisk som gjelder. Vi har funnet frem et anlegg med gode, gamle radiorør, hornhøyttalere konstruert på 50-tallet og en fin platespiller. Vi røper for ham at forsterkeren alene koster over 200 000 kroner. – Det synes jeg er vel anvendte penger, smiler han. – jeg tror faktisk at man blir et bedre menneske av å lytte til god musikk, fremholder han.

1

3 2

4


Se & hør! Vi begynner med litt en-kel matematikk: Lett hoderegning vil raskt

satt. I korte trekk kan det fastslås at en god stereoforsterker ikke koster mer enn en mangekanals receiver, men den har større reser-ver til drift av høyttalerne. Dette kommer ut som mer drama, mer innlevelse, mer lekenhet – ja, mer liv rett og slett.

Strømforsyning er hjemmekino-receiverens akilleshæl. I en verden der konkurransen er formidabel, ofres dessverre en del viktige as-pekter på økonomiens alter. På den annen side kan det innvendes at et stereoanlegg ikke alltid gjengir lyden likt for alle i rommet, og at det kan mangle en del illusjoner av rom og lydkulisser.

Hva er ”god lyd”? Det hersker en rekke teorier om hva som kjen-netegner ”god lyd”, mens dette burde være relativt enkelt å be-svare. Hører du en vokalist og en akustisk gitarist spille i levende live, er det virkeligheten du hører direkte. Hører du et levende band

I hjemmet ser vi stadig mer på stadig større bilder, mens det ser ut til at kravet som stilles til lydsiden kun er ett: Mindre plass! Beklager å måtte si det, men størrelsen betyr noe!

kunne fastslå at to kanaler enten er bedre eller billigere enn fem, for ikke å si sju. Musikk leveres som oftest i to kanaler, og gode stereoanlegg med to høyttalere har en del fordeler fremfor masse høyttalere i hjemmet. Det hører med til historien at et normalt godt stereoanlegg også kan levere filmlyd med stor overbevisning. Derimot er ikke et normalt hjem-mekinoanlegg like overbevisende ved gjengivelse av rene musikk-stykker, dessverre.

Spesielt for den seriøse musik-kelsker, bør det så absolutt over-veies nøye om man skal gå for et godt stereoanlegg i stedet for pakkeløsningen.

Alle mot to Det er en beklagelig kjensgjerning at så å si alle pro-dusenter av hjemmekino skryter på seg til dels betydelig mer ef-fekt enn de rår over i virkelighe-ten, mens innenfor seriøs stereo er situasjonen nær diametralt mot-


på puben, opplever du rett nok en forsterket og elektronisk behand-let variant av virkeligheten, men fortsatt er det en ekte opplevelse. Kan ditt anlegg gjengi noe som ligner på disse eksemplene?

Den første oppgaven for en vor-dende eier av et nytt anlegg er å ta en tur på byen og høre levende mu-sikk! Opera, blåsere, rock og blues – opplev med alle nerver i krop-pen, for deretter kan man bestem-me seg for hva man ønsker å høre hjemme. For nå begynner letingen etter det som best kan gjengi ”din virkelighet”. Men husk at du ikke må se deg blind på data og effekt – det er ofte helt andre kriterier som virkelig tryller frem den musikal-ske nerven.

Musikk, film og magi Vi kon-takter nestoren i norsk lydmiljø, Knut Vadseth. Han er mannen som bygget opp suksessen ”Lyd og Bilde”. Nå finner vi ham som redaktør og eier av magasinet ”Fi-delity”, Skandinavias ledende ma-gasin for finsmakere på lyd. Han er som alltid strålende entusiastisk når vi spør ham hva man bør tenke på ved innkjøp av nytt lydanlegg til hjemmet.

– Man må finne frem til et an-legg som har evnen til å begeistre deg hver dag hele året! er hans kla-re budskap. – Dette kan man fak-tisk få til, også uten å betale altfor mye. Det er som med god vin; de beste oppleves bare å bli bedre. Og det er ikke bare gærningene som merker denne forskjellen på bra og mindre bra, også vanlige folk hører det med én gang, for det er større forskjeller enn du tror!

Men hva om vi skal kombinere lydanlegget med bildet i hjem-met? Lar dette seg gjøre uten for mye utlegg og høyttalere over hele stua? Vadseth er klokkeklar:

– To kanaler! sier han uten be-tenkningstid. Et godt stereoan-legg har nemlig evnen til å trekke deg med inn i et magisk og tredi-mensjonalt lydrom med illusjoner av dybde og høyde; det gode ste-reoanlegget er faktisk den beste måten å kombinere filmlyd og mu-sikk på, er hans klare holdning.

Ikke alle er venner Det er ikke gitt at alle komponenter spiller godt sammen; ei heller er det gitt at alle gode komponenter harmo-nerer med den enkeltes smak og behag. Lytting til favorittmusik-ken, helst i eget hjem, er nødven-dig før man handler. Det er heller ikke gitt at et anlegg som spiller klassisk eller akustisk musikk bra, er like bra på heftig rock. Og skal du investere i noe som er like vid-underlig til alt, har det en tendens til å koste.

Og en meget viktig ting til slutt: Det du ikke har med fra kil-den, vil aldri kunne oppstå noe an-net sted i anlegget – ergo må man velge avspiller med omhu.

Legg en plan!Sett av en dag til besøk hos entusiastbutikkene – det ligger flere i de Åstørste byene

Ta med egen musikk – velg forskjellige innspillinger som du kjenner godt Å

Ha planen klar for hvor mye du kan bruke og hva du egentlig behøver Å

Tenk minimalistisk – mange muligheter koster penger som kunne vært Åbrukt til lyd

Stol på egne ører – det er DU som skal leve med resultatet! Å

foTo: MaTEjaY/IsTock

Ikke kjøp det første og beste! – Man må finne frem til et musikkanlegg som har evnen til å begeistre deg hver dag hele året! sier knut Vadseth, redaktør og eier av magasi-net ”fidelity”. – Dette kan man faktisk få til, også uten å betale altfor mye. Det er som med god vin; de beste oppleves bare å bli bedre.


Elektriske og elektroniske produkter innehold-er miljøgifter som kan være skadelige for kom-mende generasjoner. Disse miljøgiftene kan føre til misdannelser hos mennesker og dyr. De kan føre til nedsatt læringsevne, skader på nervesys-temet, skader på leveren vår samt svekke immu-nforsvaret vårt. Miljøgifter påvirker hormonene våre og kan føre til kreft.

Returselskapet for EE-avfall, Elretur, samler i gjennomsnitt inn ca 17 kilo elektrisk og elek-tronisk avfall per person i 2008. Jenta på bil-det sitter kun med elektriske leker rundt seg. Blinkeskoene synes ikke.

Husk å levere elektrisk og elektronisk avfall inn til en forhandler eller et kommunalt mottak.

EE-avfall skal ikke kastes sammen med restav-fallet. Julegavene som trenger strøm eller bat-terier blir også avfall en dag – men til forskjell fra andre gaver inneholder de miljøgifter det er viktig å miljøsanere.

Noen gaver må behandles annerledes

Elretur er Norges største returselskap for EE-avfall. For mer informasjon, se www.elretur.no


Med en Yes!Box innspillbar digitalmottaker fra Sagem kan du sette på pause og spole tilbake i direkte-sendinger kun med ett tastetrykk. Du kan enkelt gjøre opptak av pågående og kommende programmer med den innebygde harddisken, og deretter se programmene akkurat når det passer deg.

Sagem er størst i Norge og Europa innen digitalmottakere. Kjøper du en Sagem-mottaker får du et pålitelig og brukervennlig produkt med massevis av muligheter.

Maten er ferdig!

DTR 94250 RiksTV

www.sagem.com

Ok, da får Dagsrevyen vente.

Massasje for kropp og sjelEn travel hverdag med kroppslige og mentale utfordringer krever at vi slapper av litt innimellom. Og hvorfor ikke med litt elektronisk hjelp?


Det er sikkert mange av oss som har funnet en liten oase for avslapning når vi er ute og traver i møbel- eller elektroforret-ningen: Kroken der de elektriske mas-sasjestolene står!

Mange valg Nå er begrepet ”massa-sjestol” relativt vidt: De store elektro-kjedene opplyser at de kan tilby rime-

lige løsninger fra et par tusenlapper og oppover, til mer avanserte stoler til fl ere titalls tusen. Massasjen kan bestå i vibrering, varme eller elektroniske ”hender” som masserer i rullende eller sirkulære bevegelser (Shiatsu) opp og ned langs ryggraden.

Forvalgt program Velger du en stol i mellomklassen, det vil si rundt ti tusen kroner, kan du legge inn egne forvalgte program som styrer meka-nismene som knar, punktmasserer og pressmasserer. Disse stolene har nem-lig fl ere ulike massasjemotorer som kan massere nakke, rygg – ja, til og med lår og legger. Det er nemlig ikke bare ryggen som trenger elting. Og det er ikke til å stikke under stol (sic.) at en del av disse møblene tar seg used vanlig godt ut i stuen.

Avslappende – En god massasjestol kan gi en avslappende effekt, men har du plager noen steder, må du selvsagt få dette undersøkt først og eventuelt behand-let, sier fysioterapeut Dag Ove Sæle i Klinikk Pluss i Sandvika. – Husk at en massasjestol er et velværeprodukt,

og ikke noe du bruker for å behandle et problem, understreker han.

Se etter kvalitet Sæle vil også opp-fordre til å velge et kvalitetsprodukt fremfor et billig.

– Mange mennesker sliter i dag med stressrelaterte plager. Det vik-

tigste er å tilrettelegge arbeid og fri-tid slik at man unngår slike plager. Regelmessig mosjon er den beste forebyggende medisin. Har man li-kevel anledning til å benytte seg av en massasjestol, kan det oppleves som avslappende og behagelig, av-slutter Sæle.

Fabian Fiktiv snubler inn gjennom døren, og enser nesten ikke at lyset slår seg på automatisk. – Gud, for en dag! Nærmest i vanvare fomler han til seg fjernkontrollen til multimediasenteret, og snart fl yter åpningsstrofene fra Ro-ger Waters’ album ”The Pros and Cons of Hitch Hiking” gjennom huset. Han skrur opp temperaturen på klimaanlegget en smule, og konstaterer at han har en halvtime før huset fylles av familie. Oppmuntret av tanken på en smule velvære, plasserer han bena i et deilig fotbad med boblemassasje, mens resten av kroppen dumper ned i den elegante, kremhvite massasjestolen. Tusen års kunn-skap programmert inn i mikrochips og elektroniske motorer. Oh, fred …

Fabian Fiktiv møter sine bedre halvdeler (?) på kjøkkenet. Datteren klasker hånden i komfyren: – Jeg vil lage middag. Fabian merker seg fornøyd at det spesialbelagte stålet er fritt for fi ngermerker. – Jo da, greit det. Bare spør kom-fyren først, bemerker han. Jublende velger jenta meny på komfyren, som gir henne instruksjoner for en perfekt stek. Fabian lar oppmerksomheten vandre til fl atskjermen, der såpeserien er startet. Perfekt. Med et halvt øye på skjer-men og et halvt på kokken, lar han det andre hele øyet gli over kjøkkensjef Sebastian Almes kokeboktips: Bent Stiansen Til hverdags.

foTo: a-DIgIT/IsTock

15:00 - Velvære


Ingen kjøkkenskrekkEt moderne kjøkken trenger slett ikke gi angstfor-nemmelser selv om man er en kløne i matveien.


Tvert imot kan det ”digitale kjøkken” langt på vei bistå både erfarne og mer uerfarne hobbykokker i matlagingens edle kunst, gjennom enklere og mer effekti-ve prosesser – ja, og man kan til og med få veiledning mens man holder på!

Styrer fuktighet – En god mellom-klasseovn kan påvirke resultatet ved å tilføre fuktighet under steking av ting som kjøtt og grønnsaker, eller tvert imot trekke ut fuktighet under steking av pommes frites, pizza og lignende for å oppnå sprøere resultat, forteller pro-duktansvarlig Tommy Kristoffersen hos Miele Norge som en appetittvek-ker.

Ovnen forteller Noen komfyrer kommer med et display som gir deg instruksjoner om hva slags steketem-peratur, steketid og lignende du skal

bruke for eksempelvis å steke roastbiff. Selv far kan få et perfekt resultat med en ovn som sier ifra når steken er klar! Gjerne ved hjelp av et trådløst steketer-mometer.

– Det er ikke noe i veien for at dår-lige kokker kan lage god mat med da-gens muligheter, kommenterer Kris-toffersen.

Enklere Han får støtte av en ekspert, nemlig kjøkkensjef Sebastian Alme ved Restaurant Fossekallen, som forøv-rig ligger innerst i Granfos Nærings-park ved Lysakerelven, rett under Oslo-områdets mest imponerende fossefall. – Spesielt komfyrene er blitt smartere, med integrerte funksjoner som gjør matlagingen enklere, sier Alme.

– Når det gjelder koketopper, er f.eks. induksjonstoppene blitt mye be-dre. Blant annet kan kokeflaten tilpas-ses gryten, slik at du slipper å tenke på hvilken plate som passer best, fremhol-der Alme.

– Det er også blitt mulig å kombine-re to gassbluss og to induksjonsplater,

alt etter eget behov, forteller han.

Siste skrik Siste skrik innen matla-ging er forresten såkalte dampovner, som dampkoker maten i motsetning til tradisjonell koking.

– Kombinasjonen stek/damp kan gi et mye saftigere resultat, og kanskje øke bruken av sunne matvarer som fisk og grønnsaker, sier Alme.

Det er Tommy Kristoffersen enig i, og viser til at mange nå bruker denne metoden mer enn de bruker tradisjo-nell koking.

– Dette er den mest moderne måten å tilberede mat i dag, sier han.

Integrert Det er en tydelig trend at kjøkkenapparatene skal bygges inn. Det er våre eksperter skjønt enige om.

– Nye produktserier er også tilpasset dette, og du får alt fra kaffemaskiner til dampkokere integrert i kjøkkenskape-ne, sier Kristoffersen, som ser stor vekst i innbyggingsmarkedet.

– Det gir også et mer oversiktlig og renslig kjøkken, og du kan plassere ap-paratene i god arbeidshøyde, kommen-terer Alme.

Hva er behovet? – Men det er lurt

å tenke gjennom hva slags behov du har før du handler kjøkkenapparater, understreker han. Kvalitet går aldri av moten.

– Tenk praktisk, enkelt og hygi-enisk. Velg materialer som tåler en smell, anbefaler kjøkkensjefen, som blant annet har seks år bak seg hos Bøl-gen & Moi. Av andre tips nevner han kjøleskap med flere soner for ulike mat-typer, et stort skap for tørrvarelager (”ha alltid godt med basisvarer i bakhånd, så du ikke trenger å kjøpe alt når du skal lage mat”), god vifte og ikke minst: et godt sett med kniver.

– Intelligente apparater kan lære oss å lage mat, avslutter Alme. – Men det er likevel lurt å kjøpe en kokebok.

kjøkkensjef sebastian alme ved restaurant fossekallen i granfos Næringspark.

18:30 - Middag


Tilbudene gjelder f.o.m. 3.12.08 t.o.m. 6.12.08, eller så langt lageret rekker. Maks 1 pr kunde. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Finn din nærmeste butikk på www.spaceworld.no

Vi er størst og best på spill!Xbox 360 Pro inkludert LEGO Indiana Jones og Kung Fu Panda!

1998pr stk.49990

Spill med vett Dataspill er en julegave de fleste barn og unge vil sette pris på – og passer du på å følge noen kjøreregler, kan spill faktisk være utviklende for barnet!

spillsjef odd arild olsen i nettstedet Barnevakten.no.

Mange undersøkelser peker på at dataspill kan være utviklende og gjøre barn smartere, tryggere og språkmektige. En studie utført av det svenske Fol-kehelseinstituttet konkluderer for eksempel med at barn og unge som spiller elektroniske spill, får bedre reaksjonsevne, romforståelse og evne til å håndtere abstrakte former.

Kvalitet – Du skal ikke være så be-kymret for om de spiller som hva de spiller, sier spillsjef Odd Arild Olsen i nettstedet Barnevakten.no. At data-spill skulle være fordummende, tror han lite på.

Merking Sjekk hvordan spillene er merket.

– Alle spill har såkalt PEGI-mer-king, som bl.a. angir hvilken alders-gruppe spillet er godkjent for, for eksempel ”3+”, opplyser Alf Henrik Nordby i Norsk spill- og multimedia-leverandørforening (NSM).

– Vær oppmerksom på at merkin-gen ikke nødvendigvis betyr at barnet mestrer innholdet – bare at det ikke er skadelig, fremholder han. På baksiden finner du symboler som beskriver inn-holdet, f.eks. en edderkopp for skrekk, knyttneve for vold osv.

– I verste fall lærer de ingenting, kommenterer han. Men det er viktig å finne kvalitetsspill. Mange spill kan være fine for skolelæring, andre kan være aktiviserende, som med synging eller dansematter, og man kan spille mot andre barn på nettet.

Deltakelse Olsen er opptatt av at voksne setter seg inn i hva barna spil-ler.

– Det er viktig å være til stede og ikke ”melde seg ut”, understreker han. Deltakelse er viktig, også når barnet er på nett. Spillsjefen fraråder sterkt å ha PC med internettilkop-ling på barnerommet.

– Plasser heller PC-en i et felles-rom, som stue eller kjøkken, sier han. Det trengs kjøreregler og opplæring for spill og nettbruk, og det er viktig å snakke sammen.

– Bli enige om hvilke spill som er OK, hvordan man oppfører seg i chatterom (diskusjonssider på Inter-nett) og få felles forståelse for tidsbe-grensninger, sier Olsen. Barnet kan ikke sitte dagen lang – samtidig må de voksne forstå at en time kan være litt lite for ett spill, oppfordrer spill-sjefen.


Hvilket spill? Hvordan finne et spill som barna liker?

– Prøv å sette deg inn i hva slags spillsjangere som appellerer til barnet. Du lærer mye ved å spille sammen med det. Onkler, tanter og besteforeldre kan f.eks. alliere seg med noen av barnets nære for å finne ut hva de liker. Det kan blant annet være styrt av populære fi-gurer fra film og tegneserier, eller andre interesser og hobbyer, røper Olsen.

Plattform De fleste populære spill kommer i PC-versjon. Vil man ha en egen plattform som kan brukes

Råd om spillwww.barnevakten.no – uavhengig, reklamefritt nettsted med masse tips 1. og råd, samt tester av dataspill, film og internettspill.

www.pegi.info – informasjon om internasjonal merking av dataspill.2.

http://www.saftonline.no – informasjon om trygg bruk av digitale medier.3.

– Du skal ikke være så bekymret for om de spiller som hva de spiller, sier spillsjef odd arild olsen i nettstedet Barnevakten.no. at dataspill skulle være for-dummende, tror han lite på. – I verste fall lærer de ingenting, kommenterer han. Men det er viktig å finne kvalitetsspill, påpeker han. (Illustrasjonsfoto)

20:00 - Spill


Den økende mengden av hjemmeelektronikk, med musikkanlegg, digitale bilder, video og internettløsnin-ger, kan være litt av en utfordring å koordinere. Stadig fl ere går nå til anskaffelse av en stue-PC som kan fungere som en hjerne i det hele, el-ler rettere sagt et multimediasenter. Det bekrefter salgssjef Thomas He-gerlund hos Elkjøp.

– En stue-PC er mindre enn en vanlig PC, den bråker lite og øde-legger ikke designpreget i stuen, forklarer han.

Design Det fi nnes ulike typer stue-PC med til dels elegant design, og den behøver ikke være større enn en videospiller. TV-en må kunne vise bilder fra PC, dvs. at den har en PC-inngang. For å utnytte PC-en fullt ut, bør man også ha internettilgang med et trådløst nettverk, som gjør at du kan kople på andre trådløse enhe-ter som bærbare PC-er, skrivere osv. Nettet bør være raskt nok til å over-føre fi lm til stuemaskinen. Da kan du styre alt fra sofakroken.

Musikk i alle rom Nå kan du også overføre lyd og bilde trådløst i alle rom.

– Med trådløs overføring kan du spille musikk i fl ere rom, enten rett fra stereoanlegget eller fra PC-en din, forklarer Stig Øyvann fra Tek-nofi l.no, et nettsted der man kan fi nne mange tips og veiledninger.

Med en slik løsning trenger heller ikke PC-en være i samme rom som stereoanlegget.

Fra PC-en til deg – For å overføre fi ler fra PC-en slik at du får mu-sikk ut av stereoanlegget, trengs en ”boks” mellom hjemmenettverket og stereoanlegget – en musikkstrea-mer. Produkter som i tillegg kan overføre digitale bilder og video til TV-en kalles vanligvis for medielin-ker, forklarer Øyvann. Noen av disse produktene lager sitt eget nettverk, mens andre benytter seg av det ek-sisterende trådløse nettverket i hu-set. En god fjernkontroll med stor skjerm anbefales. Det gjør det let-tere å orientere seg i musikksamlin-gen, for eksempel.

Med digitalt multimedi-asenter i stuen, får du tilgang til alle bildene, fi lmene og musikken din.

Trådløs musikk

salgssjef Thomas Hegerlund hos Elkjøp.

– Snart kinotid. Hjemmekinotid, tenker Fabian Fiktiv. Men først litt musikk. Han stopper opp ved den gamle platespilleren. – Kjøpe en ny, tro? Kanskje en med digital utgang så han kan legge innholdet på PC-en. Derfra til mp3-spille-ren – med plass til titusenvis av låter, som kan spilles hvor som helst. Inkludert plugges i bilstereoen. Vinyl låter jo best. Men snuing og støvtørk, da? Fabian sukker og demper belysningen litt med fjernkontrollen, og justerer fargetonen til en anelse blålilla. Det passer humøret. Det kraftige multimediasenteret hø-res ikke. Han bare vet at det er der. Her er bare … godlyd.

sammen med en TV/fl atskjerm, har man spillkonsoller som Xbox, PlaySta-tion eller Nintendo. Her er det smak og behag. Ett moment kan være at enkelte plattformer kommer med innebygd

Blu-ray-spiller, som betyr at du kan spille høyoppløselige fi lmer som gir skikkelig utnyttelse av HD-skjermer, i motsetning til tradisjonelle DVD-plater.


– Hjelp, angrep fra det ytre rom, hyles det. En fjern romling blir raskt sterkere og gulvet vibrerer idet det fi endtlige romskipet stryker over hustaket. Fabian Fiktiv skutter seg uvilkårlig. – Kjære vene, utbryter han, og kommer på hvor gøy han selv syntes det var å spille med datteren. – Jammen, vi spiller med en gutt i Japan. På Internett, svarer det borte i spillkroken. – Ja, da så, sier Fabian og tenker at han skal kjøpe noen fl ere læringsspill i stedet. Da kan hun i hvert fall lære å lese og regne. Så kommer han på Blu-ray-versjonen av Klode-nes kamp som han skal se til kvelden. Og grøsser litt.


foTo: THoMas_EYEDEsIgN/IsTock– Du skal ikke være så bekymret for om de spiller som hva de spiller, sier spillsjef odd arild olsen i nettstedet Barnevakten.no. at dataspill skulle være for-dummende, tror han lite på. – I verste fall lærer de ingenting, kommenterer han. Men det er viktig å fi nne kvalitetsspill, påpeker han. (Illustrasjonsfoto)

foTo: EasYBuY4u/IsTock

21:00 - Underholdning


Nå, akkurat da vi trodde det var trygt å velge LCD, slår plasma tilbake. Og i kulissene lurer OLED. Hva skal vi velge?


I Østen har nå flere storprodusenter av skjermer bestemt seg for å satse både på LCD og plasma, mens de i fjor mer eller mindre hadde bestemt seg for å legge plas-maen på hylla.

ErIk aNDErsEN INforMasjoNssjEf I ElEkTroNIkkBraNsjEN

LCD, plasma eller OLED:

Kampen fortsetter

Små ting blir store, bare det blir nok av dem! Hvert år kaster Ola og Kari elektrisk søppel i en mengde som tilsvarer fire ganger Oslo Plaza.

Enda godt at vi er relativt gode på å returnere den kommen-de søpla vi handler inn i sje-nerøse mengder. Men allikevel har vi et stort og så langt stadig voksende problem: våre barn! Eller mer pre-sist: lekene deres. I dagens samfunn flommer vi over av mer eller mindre gratis leker fulle av elektronikk og andre resirkulerbare remedier. Men kortlivede og små som de er, viser erfaringene at de ikke resirkuleres – de kastes. Hver innbygger i Norge leverer gjennomsnittlig over 16 kilo EE-avfall hvert år, i tillegg til det vi slenger i søpla.

Små gleder, store problemer Vi


Leker og annet søppelkontakter markeds- og informasjons-sjef i Elretur, Guro Kjørsvik Husby, for å høre litt om hvilke utfordringer samfunnet sliter med når det gjelder det som lå under juletreet i fjor og årene før.

– Vi er gode på retur i Norge, men små barneleker har en tendens til å hav-ne i søppelbøtta, sammen med alt annet av elektronikk som passer der. Dette er problematisk, for dette kan være leker med plast, batterier og kretskort, blant annet med innhold av miljøgifter som bromerte flammehemmere.

Transport Én ting er at vi har apparat for å ivareta og resirkulere forurensende og farlige stoffer, noe annet er at store deler av søppelet vårt også er energi-kilder. Husby Kjørsvik forklarer: – Vi hører ofte at transport og behandling av avfallet forbruker så store energimeng-der at det nærmest er bortkastet, men dette er slett ikke tilfellet. Visste du at vårt miljøregnskap viser at vi bare be-nytter ca. 0,65 prosent av CO2-en vi sparer miljøet for ved vår virksomhet til innsamling og transport?

Viktig innsamling – Vi har gått fra Brio-leker i treverk drevet av håndkraft til en verden fylt av blinkende sko og syngende post-kort! hevder Kjørsvik Husby, og fortsetter:

– Dagens leker bråker og be-veger seg selv, og når mor så blir lei av dem, havner de lett i søpla. Hadde de i stedet blitt resirkulert, hadde vi kunnet spare samfunnet for enda større CO2-kvoter enn de ca. 120 millionene vi sparer inn i dag, er hennes klare budskap.

Nye skjermer i søpla Etter de senere års eksplosive salg, lurer vi også på om det har begynt å komme inn flatskjer-mer til resirkulering, og Guro Kjørsvik Husby kan fortelle at de nå har begynt å få inn slike i et antall av ca. 100 slike hver måned.

– Disse er svært tidkrevende å re-sirkulere, kan hun fortelle. – De har faktisk mange flere deler enn de gamle fjernsynsapparatene, og er skrudd sammen på en måte som krever mye jobb for resirkulering. Men alt blir trygt ivaretatt, avslutter hun.

Som kjent består LCD-teknolo-gien av flytende krystaller som åpner og lukker for en fast bak-grunnsbelysning, mens plasma er ek-stremt små lysrør, eller kanskje skulle vi kalle dem lysperler, som tenner og slukker etter behov. Siden sist jul har LCD-utviklingen gått i retning av en ny teknologi for bakgrunnsbelysning, mens plasmaperlene er blitt mindre. Dermed har de begge adressert sine problemer: LCD får bedre svartnivå, plasma får bedre oppløsning.

De store viser vei Vi kontakter den allestedsnærværende, stadig like imø-tekommende Erik Andersen, informa-sjonssjef i elektronikkbransjen, for å høre om utviklingen siste år.

– I Østen har nå flere storprodusen-ter av skjermer bestemt seg for å satse både på LCD og plasma, mens de i fjor mer eller mindre hadde bestemt seg for å legge plasmaen på hylla, kan han

fortelle. – Årsaken er altså videreutviklin-

gen av de små lysperlene, slik at man nå også kan lage mindre skjermer med god oppløsning, samtidig som de store skjermene har fått bedre oppløsning. Når man legger til at folk har fått sma-ken på større billedskjermer, gjenåpnes mulighetene for plasmaskjermenes gjenerobring av markedsandeler, for-klarer Andersen.

Utvikling Andresen har besøkt messer over hele verden, og har sett bilder av hittil uant kvalitet.

– Også LCD-skjermene utvikles i hurtig tempo. Ettersom så vel svartnivå og kontrast er bedret uten at fokus på stadig bedret oppløsning er sluppet, ser vi nå en teknologi som er på god vei til en oppløsning på høyde med det menneskelige øyet, kan han fortelle. På den annen side blir da problemet at det foreløpig ikke finnes kildemateriale med denne oppløsningsgraden. Mange undrer seg over når vi får se en ny tek-nologi.

Det som er mest spennende for øy-eblikket, er utvikling av OLED-skjer-men (Organic Light Emitting Diode, en teknologi som ikke behøver bakbe-lysning). Andersen mener vi må se tre

til fem år frem i tid før denne teknologien har fått fotfeste.

Slankehysteri? Andersen er dog litt skeptisk til visse sider av utviklingen:

– Et annet utviklingstrekk som gjør seg gjeldende, er de stadig slankere skjermene, noe som gleder forbrukerne med muligheter for å henge TV-en på veggen som et bilde. Derimot gleder ikke dette lydopptatte; stadig større bilder til mindre lyd er dårlig nytt for mange av oss. Tross alt har fjernsynets

akilleshæl alltid vært lydgjengivelsen. Og nå tar man altså enda et skritt i feil retning, avslutter han. På den an-nen side velger stadig flere uavhengig lydanlegg til skjermen, så kanskje for-svinner lyddelen i fjernsynet i fremti-den?

foTo: BluEsTockINg/IsTock

foTo: PkM1/IsTock

– Vi er gode på retur i Norge, men små barneleker har en tendens til å havne i søp-pelbøtta. Dette er problematisk, for dette kan være leker med plast, batterier og kretskort, sier markeds- og informasjonssjef i Elretur, guro kjørsvik Husby.


www.japanphoto.no

OSLO: Akersgata 43 • Byporten Shopping • Hegdehaugsvn. 36 • Manglerud Senter • BERGEN: Øvre Ole Bulls Plass 7 • DRAMMEN: Nedre Storgt. 10 • FREDRIKSTAD: Farmannsgt. 1 HAUGESUND: Haraldsgt. 94 • KRISTIANSAND: Markensgt. 42, inng. Christian IVs gt. • MOSS: Prinsens gate 6 • PORSGRUNN: Storgt. 101 • SANDNES: Langgaten 40 • SANDVIKA: Claude Monets Allé 24

SKI: Torgveien 4, vis a vis Ski Storsenter• STAVANGER: Søregt. 21 • STRØMMEN STORSENTER: Stasjonsveien 6 • TRONDHEIM: Munkegata 35 • TØNSBERG: Fayes gate 5

Olympus40-150mm

Canon55-250mm IS

Pentax50-200mm

Speilrefl eks for alle til Jul!NYHET!Kun hosJapan Photo

INKLUDERTverdi: 299,-

*INKLUDERTverdi: 299,-

*INKLUDERTverdi: 299,-

*

Olympus E-520 m/14-42mm• 10 megapiksler• Innebygget bildestabilisator for alle objektiver• Kompakt og ergonomisk design• 3,5 bilder pr sek• 2,7” LCD skjerm• Fabelaktig støvreduksjons-

system

Pentax K-m m/18-55mm AL• 10 megapiksler• 2,7” LCD skjerm• Bildestabilisator i kamerahuset• Fukt og støvbestandig

4 års Supersikring: 699,-4 års Supersikring: 549,-4 års Supersikring: 499,-

3499,-Nissepris

2999,-Nissepris

4999,-Nissepris

1499,-Nissepris

2499,-Nissepris

1499,-Nissepris

Canon EOS 450D m/18-55mm IS• 12,2 megapiksler • 3” LCD-skjerm • 3,5 bilder pr sek.• 9 punkts autofokus

Fantastisk pris!Fantastisk pris! Fantastisk pris!

Ny katalog ute - 16 sider med julegaveidéer!

Ikke vent med

julekortene i år!

Bestill dine personlige

julekort i butikk eller på

www.japanphoto.no

Flere stiler

å velge blant!

Over 200Gaveidéerfor hele familien

199,-Bilder på lerret fra

139,-Kalendere - kun

99,-Fargekrus

119,-Kosedyr

249,-Krystallramme

79,-CEWE Fotobok fra

pr stk

Ny GRATIS bestillings-

programvare påjapanphoto.no

Grunnpris fra kr 29 tilkommer pr. fotarbeideordre.

Nå er det tid for å bestille julekort!Konvolutter er inkludert i prisen• Julekortene kommer i pakker på 10 stk.• Grunnpris fra kr 29,- tilkommer pr ordre

2,99Fra

pr stk

DEnnE tEmaaviSEn Er En annonSE fra mEDiaplanEt DIGITALE ...doc.mediaplanet.com › all_projects ›...

Documents

Transcript of DEnnE tEmaaviSEn Er En annonSE fra mEDiaplanEt DIGITALE ...doc.mediaplanet.com › all_projects ›...