Industrialisering

Hva har hendt?• Mellom 1750 og 1830 var det en rekke politiske revolusjoner på

begge sider av Atlanterhavet• Også revolusjoner på det økonomiske området; fjerning av

restriksjoner på handel• Slaveriet kom under angrep; umoralsk, forhindret fritt arbeid• Opplysningstida: fremme rasjonelle lover isteden for aristokratiske og

monarkiske privilegier• Frihandel og fritt arbeid førte til drastiske endringer i den globale

økonomien

Befolkningsvekst

Den industrielle revolusjon begynner, ca. 1750-1830

• Først i Storbritannia og Vest-europa; førte til at maktbalansen tippet i Vestens favør

• Mekaniseringen førte til økt produktivitet• Den industrielle revolusjon hadde sine røtter i den globale

økonomien• Selv om Storbritannia var viktigst når det gjaldt industri

var fremdeles Qing-Kinas økonomi større frem til ca. 1900; da produserte Storbritannia enda mer

Globale røtter

• Nye oppfinnelser• Qing-Kina: befolkningen økte fra 160 millioner ca. 1700 til

350 i 1800• Økonomien forandret mange menneskers levemåter og

forventing til levetid; Kina fra 34 til 39 år; i levetid i Frankrike i 1800: 30 år og 35 i Storbritannia.

Global handel• De nye globale forbindelsene skapt av europeerne i Amerika og Aisa fremmet både økonomisk

dynamikk og befolkningsvekst• Korn fra den vestlige hemisfære økte levestandarden • Kjennskap til kinesiske varer som bomull, porselen osv.. ble spredt gjennom handelen. Sølv kom

inn i kina når europeerne kjøpte høyt verdsatte varer• 1800-tallet: Kina var det rikeste landet i verden• I Europa var det lite som fremmede kunne kjøpe. 1600-tallet: krig, sykdom og hungersnød-

befolkningsnedgang fra 85 millioner til 80 millioner. • Etter 1700: befolkningen i Europa sprang i været; var doblet innen 1800. Global handel:

næringsrik mat og andre nyttige varer• Press på britiske energiressurser. Både Kina og Storbritannia møtte grensene for hva

håndverkere kunne produsere og hva de naturlige ressursene kunne gi.

Storbritannia: en eksperimentkultur?

• Hvorfor skjedde den industrielle revolusjon i Storbritannia?• Mange regioner har kull, jern og andre ressurser• Ikke bare ressurser; men direkte observasjoner og nysgjerrighet• Før industrien reiste briter og andre europeere rundt og lærte teknologi

fra andre samfunn• Fra kina lærte de om effektive måter å produsere korn på• Encyklopedien, Frankrike, hadde design fra hele verden.• Handel og vareutveksling, vitenskapsrevolusjonen og opplysningstiden

dannet bakteppe for den industrielle revolusjonen

• Samuel Johnson: ”The age is running mad after innovation.”• Befolkningen vokste; finne alternative produkter• Luftpumper, klokker og teleskop• Kopiere varene fra Kina, India og andre land• Hundretusenvis av porselenstykker; produsenter i Nederlandene,

Frankrike og Tyskland.• Josiah Wedgwood (1730-1985): Nye prosesser, farger og design. Utvidet

businessen; storskalaproduksjon• Reiste rundt i verden for å finne riktig materiale

Verdenshandel og framveksten av industrien

• Shipping ble viktigere i løpet av 1700- og 1800-tallet• Befolkningen vokste, Frankrike og England kjempet kriger i andre

verdensdeler. Behov for flere ressurser til folk hjemme og for hærene og flåtene andre steder

• Innkjøp av korn fra Nord-Amerika, treverk fra Canada og Russland; bomull fra Egypt og USA, sener kjøtt fra Australia

• Importvarer og egen produksjon fødde folk hjemme• Varer som te, kaffe, sjokolade og opium lot folk overleve problemene

industrialiseringen førte med seg

Slaveri• Slaver produserte mange av de tingene som var nødvendige for

framveksten av industrien• 11 millioner afrikanske slaver ble solgt i Amerika; kapital for å investere i

handle og industri• Slavene produserte billige jordbruksprodukter som sukker og ris; globale

handelsmenn tjente og ble viktige deler i den atlantiske trekanthandelen• For å kle slavene kjøpte eierne billige tekstiler laget av britiske maskiner• I nordstatene arbeidet slaver med å bygge metallurgibedrifter• Slaver produserte bomull

Teknologi • Den endelige ingrediensen som møtte behovet til en økende befolkning• 1700-tallet: den flyvende skyttelen (1733). Raskere produksjon i hjemmene• Flere forbedringer i hvordan spinning foregikk• Spinning Jenny (1765); James Hargreaves; bruke en hand til å spinne opptil 120 tråder

samtidig• Richard Arkwright og partnere: water frame; en spinnemaskin som brukte vannkraft• Når hånddrevne spinnemaskiner kunne kuttes til en sentral kraftkilde som vann,

kunne mange maskiner plasseres i ett og samme bygg• De første fabrikker oppstod under presset for å øke produksjonen av engelske klær til

det internasjonale markedet

Spinning Jenny

Dampmaskinen • Dampmaskiner kunne drive flere maskiner; flere mennesker kunne jobbe i fabrikkene og ikke i

hjemmene• Richard Arkwright hadde 2000 ansatte i England og Skottland• Spioner• Dampmaskinen var grunnleggende teknologi ikke bare for produksjonen av tekstiler men også i

forhold den industrielle revolusjon• Brukt i gull- og sølvgruver, så i tekstil og senere i tog og dampskip• Oppfunnet i kina; brukt til å pumpe opp vann fra gruver• 1765. James Watt fant ut hvordan man kunne gjøre dem mer praktisk, energibesparende og kraftig• 1814: George Stephenson satte en slik maskin i en vogn; lokomotivet• Det første dampskip som krysset Atlanterhavet kom i 1819

Industrialisering etter 1830

Industrien spres• Viktig trekk ved industrialisering; spredte seg innen land, på kryss av

regioner og rundt om i verden• Umulig å stoppe• Møter behovene til en voksende global befolkning• Oppfinnere, spes i USA• Japan ble ikke industrialisert før etter 1870; da entusiastisk• I mange andre land startet enkeltindivider opp fabrikker, men

fullskalaindustrialisering kom senere• Utenfor Europa og USA kom industrialiseringen før i det 20. århundre

Biler og lys

• 1885: Karl Benz bensinmotor. Første bil 1893.• 1891: Armand Peugeot, den første bilen• Etter 1880: strøm inn i private hjem. Eiffeltårnet, reist til

verdensutstillingen 1889.

Maskiner og kjemi

• For å opprettholde veksten, trengtes kull, jern og stål• Produksjonen av jern gikk opp fra 11 millioner til 23

millioner i 1870- og 1880-årene• Stål: fra en halv million til 11 millioner tonn• 100.000 lokomotiver som transporterte 2 milliarder

mennesker hvert år

To perioder

• 1700-tallet og tidlig 1800-tallet: oppfinnelser innenfor tekstilindustrien; damp

• Siste halvdel av 1800-tallet: tungindustri, elektrisitet og oljekraft

Storbritannia utfordres

BASF-fabrikk, Ludwigshafen 1881

USA

• Etter borgerkrigen begynte USA å utnytte sine enorme naturlige ressurser: kull, gruver, gull og olje

• Enorm økning i utbytte fra industrivarer, fra $5 milliarder i 1880 til $13 milliarder 1900

• Tyskland; myndighetene støttet opp under industrialiseringen; USA: individer, eks. Andrew Carnegie (jern og stål) og John D. Rockefeller (olje9).

Økonomiske kriser og løsninger

Resesjon • Oppganger og nedganger på slutten av 1900-tallet• Global handel bandt Vest-Europa til internasjonale markeder• En resesjon: en periode med negativ økonomisk vekst som varte i

seks måneder eller lengre. Gikk utover økonomiene Tyskland, Australia, Sør-Afrika, California, Argentina, Newfoundland og Vestindia.

• Vanskelig å forstå den moderne økonomien• En resesjon som begynte i 1870-årene og varte noen steder til slutten

av århundret

Harrod’s

Bon Marché, Paris

Industri og samfunn

• Hvor industrien vant fotfeste dukket det opp nye samfunnsklasser• Folk ble mindre og mindre selvforsynte• Fabrikkeiere og arbeidere produserte varer som kom inn på de

forskjellige markedene• I begynnelsen bodde arbeidere og eiere side ved siden siden de første

fabrikkeiere var håndverkere som personlig brukte sine oppfinnelser i sine nye fabrikker

• Når industrien vant frem ble begge klassene viktige politisk; men de ble delt

Carl d’Unker: Andra Klassens

väntsal

Trädje Klassen

s väntsal,

Carl d’Unker

• Middelklassen inkluderte senere de som hadde empirisk og vitenskapelig forståelse som tjente industrisamfunnet. Profesjonalisering inntraff i andre områder: leger, advokater, professorer og journalister fikk større prestisje i samfunnet

• Grunnla en rekke samfunn og klubber; solidaritet og utveksle kunnskap. Kunstmuseum, historiske og vitenskapelige museer.

Arbeiderklassen • Livene ble styrt av maskinene, fabrikkfløyten og stemplingsuret• Mange industriarbeidere var unge, ugifte kvinner i begynnelsen• Kvinner og barn ble betalt dårligere enn menn; mindre kostnader. • Mange kvinner foretrakk å arbeide i fabrikkene i stedet for i

hushold; 24-timers vakt• Den meksikanske enken Marcela Bernal del Viuda de Torres

forlot sine to sønner for å leve med slektninger og tok med døtrer til Ciudad Mexico for å finn arbeid i fabrikkene. Finne muligheter.

• Lange og farlige arbeidsdager. • 1844: kvinners arbeidsdag skulle ikke vare mer enn 12 timer. I Japan kunne

kvinner arbeide 14-17 timer hver dag. Spiste ved maskinene; halv dag fir hver uke• Maskinene manglet sikkerhet; amputasjoner, punkterte øyer, osv.• Arbeidernes helse gikk ne i mange byer:• De lavere klassene levde ”crowded in offensive, dark, damp and incommodious

habitations, a too fertile source of disease.”• Byene ble presset. Ikke nok boliger. Middelaldermurer begrenset utvidelsen.

Fuktige fabrikker ga næring til sykdommer.• Kolera, tuberkulose og lungebetennelse

Carl Wilhelm Hübner:

Die Schleische

r Weber (1846)

Motkrefter • Mange stod imot innføringen av maskiner i byene og landsbyene• De som vevde for hånd så levebrødet forsvinne. Jordbruksarbeiderne foraktet maskinene• Noen håndverkere, Ludittene (oppkalt etter Ned Ludd), gikk til angrep på fabrikker i Nord-England i 1812;

ødela maskiner.• Regjeringen mobiliserte• Mange ble sendt til Australia og New Zealand• Tidligere hadde arbeiderne støttet hverandre; nå ble de fremmede for hverandre• 1820-1840: de russiske myndighetene i Polen bestemte at Lódz skulle bli sentrum for tekstilproduksjon. Mange

tusen migranter dro fra mange forskjellige deler av Europa for å finne arbeid der. • Kinesere til Karibieren for å arbeide med sukker; Sør-asiater tok med sine ferdigheter til Øst-Afrika• Enslige unge mennesker levde utenfor familiene og gamle nettverk• Økt prostitusjon; kjønnssykdommer og barn utenfor ekteskap• Nedbryting av sosiale nettverk

• Menneskenes liv ble kraftigere regulert; endret rytmene• Soloppgang og –nedgang bestemte ikke når arbeidsdagen var• Klokken bestemte hvor mange timer man skulle arbeide• Fabrikkfløyten markerte staten på dagen; stoppeklokker bestemte

takten• Maskinen, ikke årstidene, bestemte folks bevegelser og hvordan

arbeidet skulle organiseres. Bøter for å være sene• Alkohol underminerte disiplinen

Den seksuelle arbeidsdelingen • Ikke alltid kjønnsdeling• I noen fabrikkbyer var alle vevere menn og kvinner fullførte arbeidet• Andre steder hadde kvinnene hovedansvaret for å spinne• Kvinners arbeid i fabrikker ble betraktet som mindre verdt; mindre betalt• Menn fryktet kvinner i fabrikker; signaliserte at eierne ønsket å kutte

lønningene• De fleste kvinner arbeidet for å kunne understøtte familiene eller seg

selv. Noen ganger krevdes seksuelle gjenytelser. Adelheid Popp, fabrikkarbeider; sjefen krevde kyss.

Industrikulturen• Forfattere, kunstnere og vanlige folk responderte til den nye verden• Jernbanen og handelen spredte lokale skikker, skapte større variasjon i hverdagslivet

og bidro til utvikling av regionale og nasjonale kulturer• I Japan ble sashimi og sushi populært i hele landet.• Bedre kommunikasjoner spredte kunnskap; teknologiske forbedringer hjalp

kunnskapen blomstre. Gasslys ga folk muligheten til å lese om natten; jernbanen gav menneskene innblikk i ideer langt hjemmefra

• Økt produktivitet førte til mer fritid: arbeidere dro til kafeer, dansehaller og parker.• Disse endringene førte til en strøm av kunstneriske refleksjoner om den moderne

industrielle verdens drama

Optimister • Den rasjonelle kalkulasjonen og teknologiske fremgangen kunne skape et perfekt

samfunn• En gruppe franske og britiske tenkere, utopiske sosialister, spredte disse tankene

rundt verden• Forbedre hele samfunnet; sosialisme• Rasjonell planlegging kunne føre til sosial og politisk perfekthet; Utopia. Levde i

kommuner hvor dagliglivet kunne bli så perfekt organisert som det var i fabrikkene• Ineffektive kjernefamiliene ble unødvendige. På et tidspunkt hvor mange mennesker

hadde stor respekt for konger og aristokrater; utopiske sosialister verdsatte teknikere og ingeniører; potensielle styrere i fremtiden

Karl Marx og Friedrich Engels• Marx (1818-1883)• Engels (1820-1895)• De delte de utopiske sosialistenes begeistring for vitenskapen• Industrisamfunnet var urettferdig og undertrykkende. 1840-årene: analysere livene til arbeiderne• 1848: det kommunistiske manifest. Vitenskapelig sosialisme. Kapitalen (1867-1894)• Den grunnleggende organiseringen av et samfunn stammer fra hvordan arbeidet er organisert.

Materialisme: samfunnets struktur er bygget på forholdet mellom slave og herre, arbeider og fabrikkeier• De tre systemer; føydalisme, slaveri og kapitalisme• Proletariatet: arbeiderne. Eierne: kapitalistene. Kapitalistene eier produksjonsmidlene; jorda, maskinene,

fabrikkene og andre former for rikdom• Årsakene til urettferdigheten er kapitalistenes eierskap til maskinene• Når kapitalistenes kontroll forsvant, ville det fremvokse et klasseløst samfunn

Adam Smith, 1723-1790

Smith og Marx

• Det frie marked ville produsere balanse og en harmoni mellom interessene

• Marx: undertrykkelsen fører til konflikt. Spådde at når arbeiderne ble klar over at de ble undertrykket ville de forene seg mot kapitalistene

• Ikke reform: redskap for historisk forandring• Proletariatet ville komme til å overkaste kapitalismen;

sosialisme ville styre• Øyeblikket var nært

Det klasseløse samfunn

• Marx beskriver det ikke; mente det ville involvere arbeidernes kontroll over produksjon

• Privat eierskap ville ta slutt; ikke behov for en stat. Staten beskyttet borgerskapet

• Lite analyse av rase og kjønn• Kvinners liv ville automatisk bli bedre under sosialismen

Industri og kunst• Industrien inspirere kunstnere og intellektuelle• Mange hyllet industrien; påvirkning fra andre kulturer• Claude Monet, impresjonismen: fange et enkelt øyeblikk ved å fokusere på lyset som forandrer seg

og fargene• Andre kunstnere tolket den industrielle revolusjon annerledes: fokusere på de harde levekårene for

arbeiderne• Käthe Kollwitz (tresnitt)• Charles Dickens, Oliver Twist (1837-39(• Harriet Beecher Stowe: Uncle Tom’s Cabin• Musikk: komponerte musikk som hyller jernbaner og industriens lyder• Konserthaller ble større for å huse en voksende bybefolkning; orkestrene ble større og flere

instrumenter og mer massiv lyd.