Dag Slettemeås

DelingsøkonomienBegreper, status, utfordringer og muligheter

Dag SlettemeåsForsker, SIFO

NITO – 18. februar 2016

Kilde: https://mi621.files.wordpress.com/2015/10/share-1.jpg

Dag Slettemeås

2010 2011 2012 2013 2014 2015 28.01.2016Delingsøkonomi 3 11 10 12 80 647 737Uber 2 621 1406 733Nabobil 120 71Gomore 4 32 101 7Airbnb 7 22 132 157 495 1351 534Couchsurfing 17 44 115 45 152 99 10

Dag Slettemeås

• Pressedekning:• Kort og intens – mange debattartikler• Teknologioptimister og skeptikere• Begrepet «delingsøkonomi» har «bitt seg fast»• Alternativer - plattformøkonomi, formidlingsøkonomi…• Trenger et felles utgangspunkt for diskusjon

• Survey med forbrukerfokus:• Landsdekkende undersøkelse om delingsøkonomi• Utført av Norstat• 1500 respondenter• November/desember 2015• Utviklet av SIFO, i samarbeid med BLD, FO, FR• Tema: deling, gjenbruk, kunnskpa, erfaringer og holdninger til

delingstjenester

Dag Slettemeås

UTVIKLING & BEGREPER

Dag Slettemeås

Drivere bak delingsøkonomien• Samfunnsmessige faktorer:

• Nedgangstider – økt arbeidsløshet, redusert kjøpekraft, kreative løsninger• Bærekraft – miljø, press på ressurser, overforbruk• Urbanisering – presset kapasitet i store byer, miljø, sosial fragmentering

• Teknologiutvikling:• Internett - «delingskultur» fra 90-/2000-tallet• Smartmobil (med apper/gps) – lokasjon• Ebay/Amazon – ratinger• Paypal – transaksjoner• Facebook – fjernet anonymiteten, større nettverk

• Deling/C2C:• 1995 – eBay/Craigslist (gjenbruk og rubrikkannonser)• 1999 – Zipcar/Couchsurfing (bilkollektiv og gratis overnatting)• 2008/2009 – Airbnb og Uber• 2010 – ‘sharing economy’ og ‘collaborative consumption’

– Begrepet popularisert av toneangivende forfattere (eks Botsman/Rogers)

Dag Slettemeås

Dag Slettemeås

Paraplybegrep for (u)like systemer• Circular Economy:

• Effektiv bruk av ressurser - utnytte kapasiteten og verdien i eksisterende produkter

• Collaborative Consumption: • Internett gjenskaper tradisjonell markedsatferd – leie, låne, bytte, dele, gave

• Collaborative Economy: • Matche ‘needs’ med ‘haves’ basert på uutnyttede ting/kapasitet - unngå

mellomledd• Gig Economy:

• Faste jobber byttes ut med med småjobber utført av uavhengige arbeidere • Access Economy:

• Systemer der man kjøper tilgang heller enn å eie• On-Demand Economy:

• Kjøpere og selgere av en tjeneste matches umiddelbart etter behov • Peer Economy:

• Kobler sammen kjøpere og selgere der byttet skjer direkte mellom personene• Sharing Economy:

• Systemer for deling av underutnyttede eiendeler/tjenester, gratis eller mot betaling – direkte mellom individer eller organisasjoner/kollektiver

• Mesh economy, weconomy, reputation economy, trust economy, hybrid economy….

Dag Slettemeås

Men hvor mange økonomier kan vi ha?• Ulike perspektiver på sammenfalllende fenomener

• Fokus:• På fordelen (f.eks tilgang)• På atferden (f.eks deling)• På forretningsmodellen (f.eks leie)• På markedsstrukturen (f.eks peer-to-peer).

• Relasjon mellom aktører: hierarkisk, distribuert• Aktører: forbrukere, tilbydere, skapere, entreprenører• Ressurser: nye ting, brukte ting, tjenester, rom, tid• Transaksjonsform: betaling, byttehandel, gave• Ideologi: kapitalisme/egennytte – altruisme/kollektiv tanke• Verdiskaping: basert på ny produksjon (dele prod.midler),

gjenbruk, eksisterende forbruk

Dag Slettemeås

Noe å samles om?• Noen kjerneelementer i delingsøkonomi…

• P2P-bytte av ledige ressurser/overskuddskapasitet• Bruk av digitale platformer for formidling• Gir mulighet for:

– Lav terskel for deltakelse (synliggjøre/aktivere tilbud)– God matching av tilbud og behov– Reduserer (fordyrende) mellomledd– Reduserer transaksjonskostnader generelt– Gir skala – lokale og globale markedsmuligheter– Tillitsmekanismer – fremmede samhandler (ID, evaluering)– Åpent, gjennomsiktig, sporbart

• Relativt likestilte aktører (minus evt. plattformen)• Flere omsetningsmåter - leie, bytte, låne, gi bort, selge

• Sharing economy – samlebegrep for entreprenører?• Collaborative consumption – samlebegrep for aktivister?

Dag Slettemeås

Plattformer og aktiviteter

Dele/bytteaktivitet Antall plattformerUtleie (tilgang) 131

Utlån (tilgang) 60

Bytte 59

Donasjon 59

Bruktkjøp 51

• Mapping av 254 tjenester for deling/ felles forbruk

• 76 hadde overlappende kategorier• Base: collaborative-consumption.org• Kilde: Hamari et al. 2015

Dag Slettemeås

Delingsaktører – ny forbrukerrolle?

• Prosumeren – den aktive/produktive forbrukeren?• Delingsøkonomi sterkt knyttet til tanken om økt verdiskaping rundt

«forbruk» heller enn rundt «ny produksjon». • Tofflers (1980-tallet) «prosumeren» - en «produserende» eller

«profesjonell» forbruker som deltar aktivt verdiskapningen, nå med egne eiendeler/kunnskap.

• Både produserer og konsumerer «delte» ressurser.

• Peers/deltakere – utvidet rolle?• Peers-rollen går utover tilbyder/forbruker • Peers forholder seg til begge sider av relasjonen. Mange tilbydere er også

forbrukere – på samme plattform• Utvikler sosiale normer, føler delt ansvar, bygger tillit gjennom ulike

mekanismer

Dag Slettemeås

HAR VI HØRT OM DELINGSØKONOMI?

Dag Slettemeås

Har vi hørt om «delingsøkonomi»?

Info:• De siste årene har begrepet «delingsøkonomi» blitt brukt om produkter og tjenester som

formidles via internett der forbrukere kan komme i kontakt med hverandre og dele ting, tid, kunnskap eller arbeidskraft. Forbrukere kan utnytte hverandres ressurser på en bedre måte ved å dele, låne/låne bort, eller å leie av/leie bort istedenfor å kjøpe nytt og eie ting selv. Før dette, har du hørt om begrepet «delingsøkonomi»?

TOTALT Mann Kvinne 18-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år 70-79 år0

20

40

60

80

100

45

53

38

29

37

45

5358

65

Hørt om «delingsøkonomi»

Pro

sent

Dag Slettemeås

Har vi hørt om delingstjenester?

NB! Prosentandelene i kolonnene skal ikke summeres

Dag Slettemeås

TOTA

LTMan

n

Kvinne

18-2

9 år

30-3

9 år

40-49

år

50-59

år

60-69

år

70-79

år0

20

40

60

80

100

76 76 7789

80 8273

63 61

Finn småjobber

Har vi hørt om delingstjenester?

TOTA

LTMan

n

Kvinne

18-29

år

30-3

9 år

40-49

år

50-5

9 år

60-69

år

70-79

år0

20

40

60

80

100

42 4439

58 57

4432

23 24

Airbnb

TOTA

LTMan

n

Kvinne

18-2

9 år

30-39

år

40-49

år

50-5

9 år

60-6

9 år

70-79

år0

20

40

60

80

100

4152

31

5449

4033 32 29

Uber/Uber Pop

TOTA

LTMan

n

Kvinne

18-29

år

30-39

år

40-49

år

50-59

år

60-6

9 år

70-7

9 år0

20

40

60

80

100

31 32 31

1622

3037

46 44

Nabobil

Dag Slettemeås

BRUK AV DELINGS-TJENESTER

Dag Slettemeås

Nordmenn aktive i delingstjenester?

88% Hørt om konkrete delingstjeneste(r)

45% Hørt om begrepet «delingsøkonomi»

16% Registrert som medlem i delingstjeneste(r)

10,5%

5,5 %

«Passive» medlemmer

«Aktive» brukere

Revidert 17.02.16

Dag Slettemeås

Dag Slettemeås

Få problemer, men noen har opplevd:

- Dårlig tjeneste- Betalingsproblemer- Ubehag med andre personer

Dag Slettemeås

PASSIVE OG IKKE-BRUKERE

Dag Slettemeås

«Passive» medlemmer av delingstjenester

Dag Slettemeås

Ikke-medlemmer av delingstjenester

Dag Slettemeås

Ikke-medlemmer av delingstjenester

Dag Slettemeås

HOLDNINGER TIL DELINGSØKONOMIEN

Dag Slettemeås

vil komme i tillegg til annen produksjon og kjøp/salg av nye produkter, og dermed ikke være ressursbesparende.

vil være ressursbesparende og bidra til bedre miljø

vil bidra til økt sosial omgang og tillit i samfunnet fordi fremmede kommer i kontakt med hverandre

vil være økonomisk lønnsomt for forbrukere

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

13

67

54

68

Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)

Prosent

Økonomi, tillit og miljø

Dag Slettemeås

Makt og personvern

vil utfordre forbrukernes personvern fordi brukerdata i større grad samles inn og spres på internett

vil gjøre internasjonale teknologiselskaper mektigere fordi de kontrollerer delingstjenestene

vil gi mer makt og innflytelse til forbrukere i markedet

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

39

21

35

Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)

Prosent

Dag Slettemeås

vil endre markeder på en grunnleggende måte

vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom

vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

32

41

50

Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)

Prosent

Marked og regulering

Dag Slettemeås

Marked og regulering

vil føre til et løsarbeidersamfunn fordi disse tjenestene ikke reguleres på samme måte som andre bedrifter

vil føre til at vanlige bedrifter utkonkurreres fordi delingstjenestene i liten grad reguleres eller skattlegges

vil endre markeder på en grunnleggende måte

vil utfordre myndigheters muligheter til å regulere markeder fordi forbrukere samhandler seg imellom

vil endre hvordan vi som forbrukere forholder oss til kjøp og salg

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

31

31

32

41

50

Jeg tror delingstjenester...(enig/helt enig)

Prosent

Dag Slettemeås

UTFORDRINGER &MULIGHETER

Dag Slettemeås

Utfordringer• Kritikk av begrepet:

• Lansert av teknologibransjen for å gi inntrykk av noe nytt og endrende• Samling av vidt forskjellige/selskaper modeller – begrepet utvannes• Idealistisk fundament utnyttes til markedsføring og politisk «goodwill»• Mange kaller tjenestene sine delingstjenester for å «ri på bølgen»

• Kritikk av fenomenet:• Folk bryr seg ikke nok – vil eie heller enn å leie • Mange registrerte medlemmer – de fleste bruker det ikke• Opptatt av pris og egennytte – mindre sosialt/miljø?

• De fleste tidlige start-ups borte – oppkjøp gir business as ususal (zipcar kjøpt av Avis)

• Utfordring fra netthandelen – Amazon, eBay – billige varer, enkel distribusjon.

Dag Slettemeås

Plattformer

• Profittbaserte plattformer – kooptert idé om bærekraftig sosial endring?• Utnytting og utbytting – race to the bottom? • «sharewashing» - risiko overføres til brukere?• Nettverkseffekter som gir monopolisering heller enn distribuert makt og

fordeling?• Uklar regulering, misbruk av konkurransefortrinn?

• Plattformers rolle:• Arbeidsgivere?

– (Uber og Finn Småjobber likere enn Uber og Nabobil)• Markedsplass?

– (Overordnet ansvar – plattform lager kjøreregler for samhandling)• Matchmakers?

– (Smører relasjoner – plattform kun effektivt bindeledd i markedet)• Forretningsmodell?

– (En ny måte å selge tjenester på)

Dag Slettemeås

Lover og regulering i takt med utviklingen?• Nye utfordringer når privatpersoner samhandler?

• Små entreprenører og brukere av tjenester mangler relevant kompetanse ift. lovverk og reguleringer

• Grenser og roller viskes ut (tilbyder, selger, kjøper, leietaker, forbruker, formidler, etc.) – utfordrer sektorbasert regulering

• Likestilte aktører vanskeligere å regulere?• Arbeidsliv

• Plattformer fraskriver seg ansvar – overfører admin. og risiko til brukere• Deltid, midlertidig, freelancere, «crowdworkers/Mech.Turks», multiple

arbeidsplasser, mobilitet• Sikkerhetsnett og rettigheter – reorganisering av velferdssystemet?• Automatisering og robotisering større utfordring enn delingsøkonomi?

• Marked- og forbruk• Hvordan sikre forbrukervern ved P2P?• Kun kjøp med penger som er regulert? (bytte og bitcoin)• Moms på varer og tjenester basert på forbruk, overskudd, gjenbruk?• Hvor viktig blir «selv-regulering» i markedet vs. sentralisert regulering?

• Konkurranse• Økt konkurranse mellom tradisjonell økonomi og delingsøkonomi – «fair»?• Redusert konkurranse innad i delingsøkonomien – eller rom for nisjer?• Nettverkseffekter gir monopol – winner takes it all?

Dag Slettemeås

Lover og regulering i takt med utviklingen?

• Myndigheter• Av-byråkratisering og forenklende løsninger/fortolkninger heller enn

omfattende omregulering/lovendring?• Implementering av reguleringsinfo/-løsninger «in-app», som kan tilbys

norske delings-entreprenører?

• Selv-regulering?• Tillitsmekanismer

– Medlemsbasering, ID, brukerevalueringer, etc.– Gir økt tillit og vilje til fordelaktig/jevnbyrdig samhandling?

• Gjennomsiktige plattformer med gode evalueringssystemer– Bør kunne forbedre arbeidstakerrettigheter– Forbrukere opptatt av «corporate social responsibility»

• Hvor viktig blir selvregulering?– Vil det erstatte mye av eksisterende regulering?– Vil det være en buffer i en overgangs-/prøve-feile fase?– Vil det gi falsk trygghet for brukere?

Dag Slettemeås

Muligheter• Norge har fortrinn ift. delingsutviklingen:

• Vanlige folk teknologikompetente – kan konverteres både til bruk og innovasjon

• Lav arbeidsledighet (foreløpig) – mindre desperasjon og press på forhastet reguleringsendring

• Høy utdannelse – kunnskapskapital nyttig både for utvikling og kompetent bruk av delingstjenester

• Høy tillit – til hverandre + myndigheter – «smører» delingsrelasjoner• Må være deling over hele linja:

• Risikodeling, inntektsdeling• Deling av kontroll og eierskap over plattformer• Sam-arbeid / dele lokaler, dele produktive midler• Sam-eie / kooperativer, inntekts- og risikofordeling, lokal reinvestering• Delingsplattformer for fagorganisering –

– Airbnb «head of comunity» dannet peers.org– Sosial bevegelse for «delere»– «Portable benefits for independent workers

• Hva endres fra tidligere «delingskulturer» (tradisjonelle og digitale)?• Alle ressurser i samfunnet «synliggjøres» og «markedsgjøres»• Tjener penger på «deling» heller enn på gratis dugnad (digitalt og lokalt)• Enkeltpersoners omdømme/«sosiale innflytelse» får betydelig vekt/verdi

Dag Slettemeås

Muligheter• Tradisjonell virksomhet – utfordres eller komplementeres?

• Delingstjenester som alternativ/utvidelse av tradisjonelle tjenester?• Delingsøkonomi som en «buffer-økonomi» i dårlige tider? (jevner ut kurver)• Delingsøkonomi gjør at markedet utvides? (flere tilbydere, flere etterspørrere)• Delingstjenester kan tilby støttetjenester til trad.næring – og vice versa• Utsatte næringer – kan lære av delingsselskaper – innovasjon (kopiere Uber)• «Alle» (offentlige, private, personlige) kan nyttiggjøre seg «delingskulturen» -

ikke nødvendigvis hovedtjeneste – men «delingsprinsippet» del av tjenester/praksiser

• Delingsprinsippet:• Utfordrer bedrifter innenfra:

» Kan dele (etterspurt) kompetanse on-demand med andre selskaper» Men arbeidstakere kan konkurrere med egen bedrift…» Større grad av differensiering av roller/ansvar for arbeidstakere –

bortfall av det «kollektive»?• Organiserte krefter samordnes om delingsprinsippet for best mulig utvikling:

– Delingsselskaper (både hierarkiske/distribuerte og for-profit/non-profit)– Nasjonale satsinger (f.eks England)– Delingsbyer (f.eks Seoul og Amsterdam)– Grasrotorganisasjoner (f.eks Shareable, QuiShare)– Forbrukeres/forretningers «livsstil» (delingsprinsippet del av

hverdagspraksiser og forretningstankegang)

Dag Slettemeås

OPPSUMMERT

Dag Slettemeås

Oppsummering• I Norge:

• Mange har hørt om deling, men marginalt fenomen• Alternativ/komplementær til tradisjonell økonomi – ikke erstatning – men

noen sektorer sterkere utfordret• «Delingsøkonomi»

• Relativt kort liv – plattformer fra ca 2007 – begrep fra ca 2010• I Norge – ofte likestilt med Uber/Airbnb• Bør se «deling» i relasjon til større samfunnsmessige endringer

• Verdiskaping • I større grad rundt «kollektivt forbruk» og «delte ressurser»• Hushold og forbrukere får kjernerolle; husholdet blir et «ressurskammer» som

kan konverteres til tjenester – blir en sentral «forbruks- og produksjonsenhet»• Hovedutfordring?

• Fra bigeskjeft til hovedgeskjeft• Fra dugnad til penger

• Andre utfordringer: automatisering og robotisering• Utraderer arbeidsplasser• Delingstjenester kan skape nye fleksible/responsive nisjer som svar på dette

• Kulturskifte – eller tilbake til business-as-usual? • Delingsøkonomi – barn av finanskrisen, men delingskulturen stikker dypere• Delingsprinsippet – en måte å tenke på, en livsstil, kjerneelement i økosystem